Direktiv om effektiv sluttbruk av energi og energitjenester 2006/32/EF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Direktiv om effektiv sluttbruk av energi og energitjenester 2006/32/EF"

Transkript

1 Høring 24. juli 2006 Direktiv om effektiv sluttbruk av energi og energitjenester 2006/32/EF EL & IT Forbundet har mottatt ovennevnte sak på høring fra LO. Høringen er i regi av Olje og Energidepartementet (OED) som ønsker innspill på EU-direktiv 2006/32/EF On energy end-use effiency and energy services and repealing. Dette direktivet har som målsetting å redusere medlemslandenes energiforbruk med 9 prosent fram til 2015 og skal fremme etterspørsel og tilbud om energieffektiviserende tiltak og ordninger spesielt for offentlig sektor og privat forbruk. EL & IT Forbundet vil innledningsvis peke på at en liberalisert energisektor er det dårligste utgangspunktet for å innføre energieffektiviserende tiltak og ordninger. Liberaliseringens natur er å opprettholde (og øke) et høyt forbruk hos sluttbrukeren som grunnlag for å øke etterspørselen og dermed prisen. Det er kun sterkere regulering og offentlige pålegg som på en effektiv måte kan sikre at energieffektiviserende tiltak blir implementert. Vi finner det også noe kunstig å skape et skille mellom offentlig sektor og privat sektor slik dette direktivet er utformet. Privat sektor har et betydelig ansvar for energiforbruket, og bør likestilles med offentlig sektor i den grad man skal innføre forordninger eller tiltak. Sist, men ikke minst, vil vårt høringssvar ta utgangspunkt i at noen må være villig til å ta risiko og ansvar for å for eksempel innføre ny teknologi eller lignende for å fremme energieffektiviserende tiltak. EL & IT Forbundet finner det naturlig at de nasjonale myndighetene tar slik risiko og stiller kapital til rådighet for å dekke merkostnader ved forsøksordninger, utvikling av ny teknologi eller investeringer i ny teknologi. Dette understreker vårt åpningspoeng med at det kun er en regulert sektor som er i stand til å ta et slikt ansvar. Innhold: Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Norsk energisektor kontra den europeiske Energieffektiviseringstiltak Elektrisk energi Vind bioenergi gass Kombinasjoner / annet Myndighetspålegg / støtteordninger Gjennomgang og kommentarer til direktivets artikler Kap. 1 Norsk energisektor kontra den europeiske Det er betydningsfulle forskjeller mellom Norge og øvrige europeiske land hva angår bruken av elektrisk energi. Gjennomsnittsforbruket i en norsk husholdning er på om lag KWh* sammenlignet med for eksempel Danmark som ligger på KWh. Årsaken er at vi bruker store deler elektrisk energi til oppvarming (nær 70 Kontoradresse: Telefon: Bankgiro: E post: Internett: EL & IT Forbundet Youngsgt. 11c Telefaks: Organisasjonsnr.: E post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 0181 Oslo MVA

2 prosent - kilde Norsk Bioenergiforening), mens andre land bruker vannbåren varme basert på termalvarme, fossilt brensel eller biovarme. I dette ligger et miljømessig skisma. Hvilket forbruk er best? Ønsker vi å erstatte oppvarming ved elektrisk energi produsert ved vannkraft med vannbåren varme fyrt opp av for eksempel kull eller gass? Dette tar vi ikke stilling til her. Vi går ut fra at et av målene Norge bør sette seg for å gjøres i stand til å oppfylle en reduksjon i forbruket er å gjøre forbruket mer fleksibelt, dvs. å kunne benytte flere forskjellige energibærere. Som nevnt i innledningen er den norske energibransjen liberalisert dvs. at produksjon og omsetning foregår i et marked. Anførselstegnene er bevisst plassert for å illustrere at dette markedet bare fungerer for leverandør. Kjøper har så langt ikke oppnådd noen positive effekter ut av dette. Markedet er en kunstig form basert på å opprettholde en høy pris, og en høy etterspørsel. Det er naivt å tro at disse aktørene som i dag leverer kraft til markedet skal tilby andre energiformer på en slik måte at kunder har reelle valgmuligheter. Bukken er satt til havresekken, og der blir den stående til den fjernes ved makt. Dette markedet vil ikke; og er ikke; i stand til å tilføre ny energi, eller alternative energibærere for å få til et mer fleksibelt forbruk. Vår påstand er at det er myndighetene som må legge til rette for at det oppstår en industri med sikte på å tilby alternativ energi til priser som er konkurransedyktige slik at forbrukerne har reelle valgmuligheter. Først da kan man planlegge en energiøkonomisering. I dagens liberaliserte tilstand er vår påstand videre at en slik industri ikke nødvendigvis må bygges på den eksisterende strukturen av energiselskap og nettselskap. Denne bransjen har ikke vist seg denne oppgaven voksen. Myndighetene må videre vurdere å deregulere reguleringen. M.a.o. bør myndighetene ta sterkere grep for å redusere skadevirkningene av liberaliseringen. Dette gjelder spesielt prissikring og magasinsikring. Det lar seg ikke gjøre å forstå at selskapene kan eksportere kraft til kontinentet samtidig som kraftmangel gjør prisene ekstremt høye her hjemme. I et globalt perspektiv er det selvfølgelig miljømessige fordeler ved at norsk vannkraft erstatter tysk kullkraft, men regningen betales av norske forbrukere som ikke har andre muligheter. Dette går igjen utover evnen forbrukerne har til å vurdere energiøkonomisering (heretter ENØK). KWh Kilowatt/time = et forbruk på 1000 watt/timen 1000 KWh = 1 GWh (Gigawatt) 1000 GWh = 1 TWh (Terawatt) Norsk gjennomsnittsforbruk er på ca 120 TWh elektrisk energi. Kap. 2 ENØK tiltak A) Vannkraft: Produksjon/distribusjon måling og forbruksmønster produkter B) Alternativ energi: Vindkraft Bioenergi Gass

3 C) Kombinasjoner/annet A) Vannkraft (elektrisk energi) Det er store effektivitetsgevinster i eksisterende produksjons og distribusjonsanlegg. Olje og Energidepartementet (OED) og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at en opprusting av norske vannkraftverk (turbiner/rørgater og magasiner) vil kunne gi en gevinst på 11 TWh. Produksjonsselskapene er lunkne til å gjennomføre en slik oppgradering og det må vurderes statlige finansieringsordninger for å få dette til. Problemet er at slike investeringer er ekstremt langsiktige. For eksempel har magasiner (dammer) en beregnet levetid på langt over 100 år. Ny vannkraft kan være ENØK-tiltak i den grad den erstatter kraft som overføres over lange avstander med tap i nettet, eller der det er manglende nettkapasitet (for eksempel i Midt-Norge). NVE anslår at mulig utbyggbar vannkraft er i størrelsesorden 48 TWh, mens om lag 37 TWh er underlagt varig vern. Nett-tap er også en faktor når det gjelder elektrisk energi. Transport over lange avstander, dårlig dimensjonering og manglende vedlikehold eller investeringsvilje/evne gjør sitt til at NVE har beregnet nett-tap til om lag 9 TWh/årlig. Vi kan til en viss grad påstå at markedsøkonomien og liberaliseringen har skylda også for at dette monopolet ikke klarer å ivareta sin kjernefunksjon; nemlig å ha et kvalitativt godt nett. Tall fra NVE og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser med all tydelighet at investeringer og vedlikehold av nettet er redusert betraktelig siden energiloven ble innført i Måling og forbruksmønster berøres også i direktivet. For å kunne initiere og siden utnytte et endret forbruksmønster kreves det et prissystem som belønner forbruk når lasten (effektforbruket i nettet) er minst. Kundene på sluttbrukernivå vil måtte kunne lese dette direkte når de starter vaskemaskinen klokka framfor klokka Ulempen er at for å få dette til må det innføres toveismåling med kommunikasjon. Dette er en stor investering som myndighetene for det første må pålegge nettselskapene, men som de også må støtte, slik at regningen ikke ender opp hos kunden. Det er en stadig utvikling mot mer ENØK-vennlige produkter. Lys- og varmekilder sammen med ventilasjonssystem, bygningsmaterialer, arkitektoniske løsninger m.v. burde bidratt til å redusere energiforbruket. På tross av dette viser tall fra Enova at forbruket i bygningsmasse (næringsbygg) bare øker. Årsakene kan være at de ovenfor nevnte produktene er dyrere enn standard materiell. Enova viser til at de har støttet 132 ENØK-prosjekt i næringsbygg i 2005 med en gevinst på 0,5 TWh. Forbruket i bygningsmasse antas å være om lag 80 TWh. EL & IT Forbundet ser helt klart at det trengs kraftigere virkemidler/støtteordninger for å oppfylle ENØK-mål.

4 B) Alternativ energi: Vindkraft bioenergi gass Vindkraft De siste årene har vindkraft blitt fremholdt som den nye energiformen. Årsaken er at det er nok av den i dette landet, samtidig som at vind kan fungere greit i balanse med magasinert vannkraft. Ulempene er beliggenheten (som fører til miljøinngrep gjennom både møller og nett), investeringskostnadene, samt det faktum at vind ikke er en konstant faktor. Tar man også med at vindkraft fortsatt er i teknologiutviklingsfasen så ser man fort at prisen for denne typen kraft i forhold til nytteverdien er rimelig høy. På tross av all hype rundt vindkraft er det i dag bare 0.3 TWh i produksjon. Blir alle konsesjonssøkte prosjekt realisert (til enorme kostnader) snakker vi om 1,5 TWh - eller et kvart gasskraftverk med full CO2-rensing. Produsenter og miljøbevegelse mener at vindkraft skal bli så attraktivt at forbruker vil finne seg i å betale mer for denne kraften enn vannkraft og at dette derfor vil bli lønnsomt. Sammen med støtteordninger og et mulig grønt sertifikatmarked ser en derfor for seg at vindkraft skal vokse. EL & IT Forbundet tror ikke noe på at forbrukerne er villig til å betale mer for vindkraft av idealistiske åsaker. Vi tror heller ikke at vindkraft på noen måte vil gi noen særlig tilfang til ny produksjon, eller vil erstatte billigere energiformer. Bioenergi Noe av det mest spennende på energifronten er mulighetene for å utnytte bioenergi (planter, virke og avfall) til en effektiv forbrenning for vannbåren varme. Sammen med søppelforbrenning og spillvarme fra industrien, kloakkanlegg m.v. kan dette erstatte oppvarming fra elektrisk energi på mange områder. Investeringskostnadene er høye og utbyggingstakten tilsvarende lav. Støtteordningene er også får dårlige til at dette har blitt utbygd i noen stor skala. EL & IT Forbundet mener at vi bør satse på å komme på linje med nabolandet Sverige hvor bioenergi nå utgjør 25 prosent av deres totale energiforbruk (kilde Nobio). Vi tror at myndighetene må monopolisere infrastrukturen (rørgater m.v.) og iverksette støtteordninger for en leverandørindustri for produksjon av biomasse egnet til forbrenning samt til forbrenningsanlegg. Utbyggere av bolig og næringsarealer og kommuner må pålegges å planlegge for bruk av fjernvarme/biovarme i sine planer. En hel industri må reises, og ikke minst gjelder dette produksjon og leveranse av pellets og pelletskaminer til den enkelte forbruker. Pelletskaminer vil være en stor ENØK-forbedring fremfor elektriske ovner og vanlige vedovner og peiser. Sluttbruker må i tillegg kunne føle og oppleve at dette er reelle alternativ som også er konkurransedyktige i innkjøpsøyeblikket. I dag må kunden vurdere om han kjøper en vedovn til eller en pelletskamin til kroner. Da er valget for de fleste ganske enkelt. Gass Naturgass og kraftvarmeverk er omstridte faktorer i norsk miljøpolitikk, men i energipolitikken er det et absolutt behov for å utnytte disse mulighetene denne energiformen gir. EL & IT Forbundet mener at kraftvarmeverk bør settes i produksjon

5 med best tilgjengelig renseteknologi. Denne teknologien må videre utvikles på stedet under myndighetskontroll og støtte. Ikke bare finner vi det ulogisk at vi eksporterer naturgass til avbrenning på kontinentet (en avbrenning utenfor vår mulighet til å påvirke de miljømessige konsekvensene) men vi tror også på at det vil gi store positive effekter å ha en slik avtaker av naturgass på land som vil kunne utløse en industri for bruk av naturgass til andre formål. Spillvarmen fra et kraftvarmeverk vil være en betydelig faktor til erstatning for elektrisk energi som varmekilde. C Kombinasjoner/annet I et land med vårt bosettingsmønster vil det ikke være slik at man endrer forbruksmønster fra en dag til en annen. Vi vil sterkt advare mot å tro at prismekanismer skal være det maktmiddelet som får forbrukeren til å se etter andre løsninger. Dette vil slå feil og urettferdig ut. I overskuelig framtid vil det være slik at ENØK vil oppstå som en kombinasjon av flere faktorer: produktforbedringer, alternative energibærere, bolig/arealplanlegging, pris og støtteordninger. Det enkleste vil være å erstatte produkter som allerede er i bruk, som lyskilder, varmeovner og vedovner. I tillegg ligger det fortsatt et potensial i å redusere varmtvannsforbruk gjennom varmestyringer og sparedusjer. Kap. 3 Myndighetspålegg/støtteordningar EL & IT Forbundet er for at myndighetene kan pålegge ENØK-tiltak i hele verdikjeden. Denne omfatter produsenter, leverandører, storskalaforbrukere både i privat og offentlig sektor, og sluttbrukere. Ett grep vi er villig til å vurdere er å lovfeste endringer i bygningsstandarder for nye boliger/boenheter og næringsbygg som pålegger en mulighet til fleksibel utnyttelse av flere energibærere; i første rekke vannbåren varme. I tillegg til at ENØK innarbeides i alle deler av byggets funksjonalitet. I dagligtale betyr dette vannbåren varme/ jernvarme i kombinasjon med ventilasjonsanlegg/varmegjenvinner, lyskilder med spesialoptikk/lavvolt og/eller fyringskjeler med mulighet for flis/pellets. Bygnings isolasjonsmaterialer og andre arkitektoniske løsninger må også kunne vurderes. I private boliger bør de samme kravene gjelde for oppvarming. Kombinert med moderne styringssystemer vil dette redusere energiforbruket. For eksisterende næringsbygg og boliger med videre må myndighetene etablere støtteordninger som gir eiere/brukere reelle muligheter til å vurdere ENØK-tiltak. Myndighetene må videre initiere en storstilt utbygging av fjernvarme og legge grunnlaget for en industri basert på bioenergi og distribusjon.

6 Vi ønsker også en grundig gjennomgang av energiloven og det nordiske markedet for elektrisk energi med sikte på å regulere dereguleringen slik at norsk vannkraft ikke ender opp som en eksportartikkel men forbrukes, foredles og forvaltes innenlands. Enova Enova er faginstansen for ENØK. En faginstans vi mener gjør en utmerket jobb. Enovas utfordring er økonomiske midler til å kunne hjelpe den enkelte sluttbruker. EL & IT Forbundet savner de tidligere ENØK-sentrene som ble oppløst da Enova ble etablert. Vi ser gjerne at disse blir gjenopprettet på en eller annen måte. Vi mener at Enova må styrkes betydelig hva angår økonomiske midler. I dag drives Enova av en avgift som er lagt på forbrukerne av elektrisk energi. Vi mener at produsentene og leverandørene sammen med myndighetene må ta et mye større ansvar for Enovas drift uten å velte kostnadene over på sluttbruker. Andre former for støtte I noen tilfeller har vi registrert at energiselskap har tilbudt sine kunder lån for å investere i for eksempel varmepumper. Lånet betales deretter inn over strømregningen. Ordningen senker terskelen for den enkelte sluttbruker til å investere i ellers kostbart utstyr. Vi ser positivt på slike ordninger, selv om de i dag er stanset av konkurranselovgivningen og nettreguleringsregimet. Ut over dette mener vi at Husbanken kan utstyres til å foreta tilsvarende lån, eller eventuelt andre former for statlige lån med lave kostnader/gunstige vilkår for forbruker, og med innebygde støtteordninger. Kap. 4 Gjennomgang av direktivets artikler EL & IT Forbundet støtter direktivets intensjoner og kommenterer de enkelte artiklene som følger: 1 Purpose Formålet støttes 2 Scope Omfanget støttes med nasjonale tilpasninger 3 Definitions Ingen bemerkninger 4 General target Det generelle målet støttes 5 Energy end-use in the public sector Vi finner det ulogisk å skille mellom offentlig og privat sektor 6 Energy distributors, distribution system operators and retail energy sales companies Intensjonen støttes. Vedr. punkt 2 (ii) så er vi ikke sikre på om det er riktig å satse på at de eksisterende energiprodusentene og leverandørene kan ta/skal ta/bør ta ansvaret for ENØK-mål all den tid de er underlagt et marked. 7 Availibility of information Intensjonen om tilgjengelig (og riktig) informasjon støttes.

7 8 Availability of qualification, accreditation and certification schemes Intensjonen om en godkjennings- / kvalifikasjonsordning / sertifisering av godkjente ENØK-selskaper støttes. 9 Financial instruments for energy savings Intensjonen støttes. 10 Energy efficient tariffs and other regulations for net-bound energy Intensjonen støttes. 11 Funds and funding mechanism Vi støtter opprettelsen av fond og støtteordninger men mener helt åpenbart at dette må styres og utføres av ansvarlige politiske myndigheter underlagt folkevalgt kontroll. Målet må være å stimulere sluttbruker til å foreta en forbruksendring og ikke en straffeordning. 12 Energy audits Intensjonen om kvalitetsmessige rapporteringssystemer for å kvalitetssikre effektiviseringens virkninger støttes. 13 Metering and informative billing of energy consumption Vi støtter et forslag som innebærer toveis måling, men ikke at sluttbruker skal bære kostnadene. Artiklene 14 20: Ingen bemerkninger.

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE 200800683-10 er/mhg Arkiv: 520 Saksbehandler: Deres dato: Mari Hegg Gundersen Deres ref.: 08/00346-5 22 95 91 24

Vår dato: Vår ref.: NVE 200800683-10 er/mhg Arkiv: 520 Saksbehandler: Deres dato: Mari Hegg Gundersen Deres ref.: 08/00346-5 22 95 91 24 t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO - Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO 20. 03. 7009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200800683-10

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium

Nordisk Fjernvarmesymposium Nordisk Fjernvarmesymposium Grønne sertifikater for varme: Trenger vi det? Hvordan kan et system utformes! Av: Mats Rosenberg, Enercon as (2004, 14. juni kl 15:00 16:20) Energi forhold, Norge, 2003 Ikke

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Høringssvar 19. september 2005

Høringssvar 19. september 2005 Høringssvar 19. september 2005 Endringer i forskrift om leveringskvalitet, måling og avregning og teknisk rapportering, inntektsrammer og tariffer. EL & IT Forbundet viser til mottatt høringsbrev fra Norges

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag I forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for neste år la regjeringen frem Prop. 1 LS Skatter, avgifter

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Regulering av parallelle infrastrukturer Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Om prosjektet I Hovedmålet med prosjektet er å analysere hvordan monopol- og konkurranseregulering

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Prosjekttilgang i Norge Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Innhold Status for utbygging i Norge og Sverige Prosjekttilgang i Norge mot 2020 Vindkraft i Norge På vei

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i hele Nord-Trøndelag og Trondheim

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan

Detaljer