Oslo kommune Oslo Havn KF

Transkript

1 Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKLLING Havnestyre Møtested: Møtetid: Havnestyresalen kl.16:00 OBS! Det serveres et enkelt måltid varmmat i kantinen, skur 38, fra kl Forfall meldes til utvalgssekretær nne Kjersti Steffensen tlf E-post: anne.kjersti.steffensen@ohv.oslo.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Sakspapirer følger vedlagt. Innkalling er sendt til havnestyrets medlemmer og varamedlemmer. Med vennlig hilsen nne Kjersti Steffensen utvalgssekretær Side1

2 Havnestyresaker Innhold Lukket I Protokoll fra havnestyrets møte II III IV V VI ST 24/15 Habilitet Rapport vedr. bruk av fullmakter rbeidsutvalgets aktivitet Havnestyresaker til behandling Tjuvholmen - vslutning av prosjektet. Evaluering av offentlige rom. ST 25/15 Statusrapport økonomi 1. kvartal 2015 X ST 26/15 ST 27/15 Budsjett Oslo Havn KF 2016, Økonomiplan Oslo Havn KF Skur 38 - oppgradering ST 28/15 Oslo Havn KF - Investeringsstrategi X ST 29/15 Orientering om krananskaffelser/øvrige krantjenester i Oslo havn ST 30/15 Beredskap i Oslo Havn KF - Sydhavna. Status X ST 31/15 ST 32/15 Sluttrapport Kongshavn Kongshavn nye kaier orientering ST 33/15 Fisketorg Rådhusbrygge 4. Kontrakt og drift. X ST 34/15 Hans Jægers kvartal - strategier for utvikling X ST 35/15 Hans Jægers Kvartal - utvikling X Referatsaker X X VII Eventuelt VIII Informasjon IX vgradering av saker Side2

3 Protokollfrahavnestyretsmøte Habilitet Rapportvedr.brukavfullmakter rbeidsutvalgetsaktivitet Side3

4 Havnestyresakertilbehandling Side4

5 Havnestyresakertilbehandling Side5

6 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 24/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Byutvikling Kathrin Pedersen / Byutviklingsdirektør Dato: Saksnummer: 2014/492 rkivref: 2099/2015 Sak: Tjuvholmen - vslutning av prosjektet. Evaluering av offentlige rom. Saken gjelder: Tjuvholmen ble ferdig utbygget i 2014 som det første delområdet i den nye Fjordbyen, og Havnestyret har underveis i prosessen hatt tett oppfølging i saker som vedrører regulering, utbygging og de kontraktsforpliktelser som følger av «vtale om salg og byutvikling av Tjuvholmen, Oslo havn» mellom partene. Havnestyret tok sist stilling til gjenstående forpliktelser og avslutning av prosjektet i sak 9/15 der det ble konstatert at kjøper, Tjuvholmen KS (TKS), har oppfylt sine kontraktsmessige forpliktelser hva angår gaveelementene «offentlige byrom, områder for offentlig aktivitet». TKS (Selvaag og spelin Ramm) har i etterkant av prosjektet ønsket å gjennomføre en uavhengig evaluering med vekt på uteområder og byrom. I fjor engasjerte de arkitekt Lin Skaufel (tidligere Gehl rchitects, DK), som har arbeidet med så vel utvikling som evaluering av byrom og byområder til å gjøre en vurdering. Målet var å skaffe seg erfaringer med hva som fungerer og hva som ikke fungerer, for å ta med erfaringene videre til pågående og senere prosjekter. TKS påpeker at selv om Tjuvholmen er ferdig utbygget, så er området ikke ferdig. Det er viktig for utbygger å evaluere og vurdere behov for videreutvikling i området; ta vare på det som fungerer bra og eventuelt endre på det som ikke fungerer. Det ble derfor invitert til et seminar der arkitekten presenterte sin rapport (vedlegg 1) med påfølgende diskusjon om «Hvordan ble egentlig Tjuvholmen». Seminaret ble avholdt i Plan- og bygningsetatens lokaler den 4. mai Nedenfor gjengis kort temaer og hovedkonklusjon fra rapporten. vslutning av utbyggingsprosjektet vil markeres i forkant av styremøtet ved at utbyggerne ved spelin Ramm og Selvaag overrekker en installasjon samt boken «Tjuvholmen» om prosess og erfaringer fra et av de største byutviklingsprosjektene i Oslos historie. Side6

7 Oslo Havn KF Side: 2 Kort om rapporten: Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av faglig skjønn, og vurderingene i rapporten er i stor grad subjektive. Objektivitet er søkt løst ved intervjuer med besøkende, beboere og faste brukere av Tjuvholmen. Dette gjør at det kan stilles spørsmål ved den fulle objektivitetsgehalten i undersøkelsen da befolkningsgrupper som ikke oppsøker, eller aktivt unngår besøk av Tjuvholmen ikke er spurt. Rapporten belyser videre kun temaer ved opplevde offentlighet/private byrom, og ikke de faktiske juridiske og eiendomsrettslige problemstillinger knyttet til grad av offentlighet. ) Temaer som er berørt: Konsulenten har stilt følgende spørsmål i evalueringen om Tjuvholmen innfridde som forventet: 1. Prosessen. - Var det en god prosess etter konkurransen? 2. Bydelen. - Er brukerne glade for bydelen og har Tjuvholmen gjort Oslo til en bedre by? - Har Tjuvholmen gode møter med naboområder? - Fremstår Tjuvholmen som for elitært? - Er det bygget for tett? - Fremstår Tjuvholmen som et unikt sted? 3. Mobilitet. - Hvordan er fotgjengerkvaliteten? - Hvordan fremstår Tjuvholmen som sykkel- bydel? - Er det en god kobling til offentlig transport? - Er Tjuvholmen trafikk-logisk? 4. Bylivet. - Gir utbyggingen godt grunnlag for byliv? - Byliv uten «bygaven»? - Er Tjuvholmen et helårs/heldagssted (den såkalte novembertesten) - Er det et bra byliv for beboere og de som arbeider? - Gir Tjuvholmen et godt vann-byliv? - Er det et (over)-styrt eller selvstyrt byliv? 5. Byrommene. - Er det god byromsskala? - Er det tydelige eierskap og bruk? - Eksisterer et godt byroms-nettverk? - Er byrommene varierte nok? - Er det gode nok byromskanter? - Er det gode nok byromsgulv? - Er det gode byromsinstallasjoner? B) Hovedkonklusjoner lt i alt konkluderes det med at Tjuvholmenutbyggingen har vært vellykket med gode og tilgjengelige byrom av høy kvalitet. Beboerne og brukere av bydelen melder at de er svært tilfredse med estetikk og byrom. Det er særlig bademuligheter, arkitektur, uterom og strand som fremheves. Kun 3% av de spurte fremhevet museet i bidraget til å gjøre Oslo til en bedre by. Videre fremheves det at tetthet (300% tetthet) ikke oppleves som for tett, men snarere at dette gir en god, urban og intens skala. Fotgjengerkvaliteten fremheves som særlig god mens sykkelmuligheter neppe er for «lycra-syklistene» (etappesyklistene). Det er god tilgang til kollektiv transport mens biladkomsten oppfattes som privatisert (kjøpesenterlogistikk) og som Side7

8 Oslo Havn KF Side: 3 mindre god. Videre fremheves det at bydelen nok kan oppfattes som «privat» i den forstand at den fremstår som for «striglet» med mange påbud- og forbudsskilt og at flere områder oppfattes som private eller «semi-public» selv om de er offentlig tilgjengelige. Publikum mener det er flott med høy standard, men oppfatter ikke alle plasser/områder som tilgjengelige for allmenheten. Det er særlig to plasser, Olav Selvaagsplass og lbert Nordengens plass, som anbefales at redesignes da disse byrommene fungerer mindre godt (lukkede fasader på bakkeplan og inaktive funksjoner). Videre fremheves det i rapporten at flere av første etasjene i gatebildet fungerer svært godt, mens det for andre områder med fordel kan vurderes nye inviterende fasader og program. Saken behandles i havnestyret iflg.: Byutvikling. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektøren mener at en evaluering av hvordan den nye bydelen ble, er et viktig ledd i prosessen og er svært tilfreds med at utbyggerne har tatt et slikt initiativ. Tjuvholmenutbyggingen har i all hovedsak innfridd forventingene og målsettingene som ble satt av Oslo Havn KF og Oslo kommune i konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget «Utsyn» har stor gjenkjennelighet med dagens bydel og selve utbyggingsprosessen har vært drevet frem i henhold til avtalt tid. Havnedirektøren er av den oppfatning at et av suksesskriteriene har vært en presis og forpliktende kontrakt samt tett oppfølging av denne. Det er mange aktører som har vært involvert i Tjuvholmenutbyggingen og mange som føler eierskap til denne nye bydelen. Havnedirektøren gratulerer Oslo med en ny flott bydel! Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar saken til orientering. nne Sigrid Hamran havnedirektør Kathrin Pedersen Byutviklingsdirektør Vedlegg: Rapport: Hvordan ble det egentlig på Tjuvholmen Side8

9 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 27/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Eiendom / Utbygging Bente Lie Dato: Saksnummer: 2015/177 rkivref: 2078/2015 Sak: Skur 38 - oppgradering Saken gjelder: Skur 38 ble oppført i 1915 og bygget om fra lager/skur til kontor i etter datidens regler og standarder. Forventet levetid for tekniske anlegg er mellom 25 og 30 år. Siden beslutning om ny lokalisering av administrasjon har dratt ut i tid, har nødvendige oppgraderinger av tekniske anlegg slik at kun akutte skader/mangler er blitt utbedret. Lokalisering av Oslo Havn KFs administrasjon har vært oppe til behandling i havnestyret flere ganger, senest i sakene 54/13 og 74/13. De to aktuelle alternativene; Kongshavn/Grønlia og næringseiendom på Ormsund, er ikke er klare for utbygging før tidligst 2022, sannsynligvis ikke før Mye tyder derfor på at Skur 38 vil være administrasjonsbygg for Oslo Havn KF i minst år til. Etter omorganiseringen i 2014 fikk alle Oslo Havn KFs ansatte, unntatt teknisk avdeling og farvannsseksjonen som er lokalisert på Sjursøya, kontorplass i Skur 38. Pga. kontorstørrelser og en alderdommelig romløsning er Skur 38 dårlig utnyttet. Pr. i dag er det 85 kontorplasser noe som gir en brutto arealutnyttelse på ca. 40 m 2 pr. plass. Dagens normer tilsier ca. 26 m2 for arbeidsposisjoner ved cellekontor. Det vil samlet representere et arealbehov på ca m2 om en forutsetter dagens kontorløsning. En ombygging/fortetting vil da kunne gi plass til HV Eiendom S og utleie til andre hvis ønskelig. Det har ikke vært brukt økonomiske midler til oppgraderinger av tekniske anlegg og lokalene siden ombygging i 1987, kun enkelt vedlikehold. Norconsult ble derfor engasjert til å foreta en tilstandsvurdering (rapport datert ) av hele skur 38. Tilstandsrapporten konkluderer med at selve bygget er i god stand noe som betyr at vi kan energiøkonomisere uten at det gjøres noe med tak, yttervegger og i liten grad vinduer. Side9

10 Oslo Havn KF Side: 2 Energimerkingsrapport, utarbeidet av Energima S datert , foreslår derimot utbytting av vinduer. Selv om tekniske installasjoner, i følge tilstandsvurderinger, fungerer som forutsatt, må vi forvente utskiftinger og reparasjoner. Ett eksempel på dette er el-kjele som omtales slik i Norconsults rapport datert : «Oppvarmingen av ventilasjonsluften er vannbåren. En el-kjel på 90kW står plassert i 1.etasje (rom 109) er merket med produksjonsår, En kontroll av kjelen, gjennomført , konkluderte med at kjelen var i orden. ( , Rapport for elektrokjeler, Varmeteknikk S). El-kjelen begynner imidlertid å nærme seg forventet levetid. Og det kan forventes å oppstå behov for utskifting.» Fredag 6. februar 2015 kokte denne el-kjelen. Hele Skur 38 ble evakuert til kjelen og vannrør var nedkjølt. Kjelen må som et strakstiltak byttes. Lignende hendelser må forventes i årene som kommer, selv om anlegg fungerer som de skal i dag. Sammendrag av tilstandsrapport Hovedkonklusjonene i rapporten er at tekniske anlegg nærmer seg forventet levetid og det anbefales oppgraderinger/utskiftinger. Varme, ventilasjon, sanitær VVS-tekniske anlegg fungerer som forutsatt, men det meste av utstyret nærmer seg forventet levetid. Bruken i bygget har endret seg mht. belastning i enkelte rom. Isvannsanlegget bør utbedres. o Ventilasjonsanleggene bør skiftes. o System 04 som betjener 4. etasje prioriteres først. Elektro og IKT-anlegg o Levetid for elkrafttekniske installasjoner er stort sett vurdert i bransjen til maks 30 år o Elkraftanlegget er lite fleksibelt og tilpasningsdyktig mht. større endringer i planløsninger. Side10

11 Oslo Havn KF Side: 3 o Hovedfordelingen i Skur 38 anbefales skiftet. Brannteknikk Brannsikkerheten er relativt godt ivaretatt. Noen tiltak er likevel anbefalt: o Oppdatering dokumentasjon o gjennomgang branntettinger o oppgradering trapperom o sikre trapperom til det fri o utvidet brann-alarmanlegg o utfasing brannslangeskap i trapperom o CO2-slokkere byttes ut Bygningsfysikk o Bygget er generelt i god teknisk stand. o Utskifting av vinduer og etterisolering av fasade er ikke funnet lønnsomt ut ifra et ENØK-perspektiv. I tillegg er interiør og møblering i store deler av bygget gått ut på dato. Fargepalett og design er i hovedsak fra 80-tallet, men enkelte deler er modernisert. Dette har resultert i stor variasjon i gulvbelegg, møbler og gir et broket inntrykk. Enkelte deler av bygget er også slitt f.eks. dører, lister osv. lternative tiltak i Skur 38 med kostnader (vedlagt) Norconsult ble også gitt i oppdrag å se på 3 alternative tiltak til oppussing/ oppgradering av Skur 38, vurdere konsekvenser og kostnadsberegne tiltakene. lternativ 0: Ingen tiltak Kostnad: 0 Konsekvenser alt. 0: Kan oppstå driftsstans i de tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø. Risiko for personskader ved brann dersom brannalarm og slukkesystem ikke utbedres. lternativ 1: Oppussing. Vegger sparkles og males. Gulvbelegg byttes. Farger på dører og innvendig vindussprosser endres. Utbytting av noe møblement og interiør. Viktigste brannsikringstiltak som anbefalt i rapport. Kostnad: ca. 8,5 mill. Konsekvenser alt. 1: Kan oppstå driftsstans i de tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø. Side11

12 Oslo Havn KF Side: 4 lternativ 2: Nytt ventilasjonsaggregat og kjøleanlegg i 4.et., forskriftsmessige brannsikringstiltak, skifte ut tekniske anlegg med middels eller stor risiko. Oppussing som alternativ 1. Kostnad: ca. 15 mill. Konsekvenser alt. 2: Kan oppstå driftsstans i de tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø. lternativ 3: Utskifting og oppgradering av tekniske anlegg som har nådd forventet levetid i tillegg til ombygginger og oppussinger som alt. 1 med hensikt at deler av bygget kan leies ut. Kostnad: ca. 53 mill. (ombygging 3. og 4. et. og utskifting av vinduer er ikke medtatt) Konsekvenser alt. 3: De tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø blir ivaretatt. Kostnader og inntekter ved oppgradering Skur 38 kontra utgifter til leie/nybygg Etter havnedirektørens vurdering er det tre alternativer til lokalisering av administrativt personell: Skur 38, nytt bygg i/ved Sydhavna eller leie av kontorlokaler. Disse tre alternativene må vurderes opp mot hverandre med hensyn til kostnader og funksjonalitet. Dette vil bli gjort i et forprosjekt. HV Eiendom S har i dag en husleie på ca. kr 1,8 mill. på ca. 600 m 2. Dersom vi legger en slik pris til grunn, vil vi kunne få en leieinntekt i Skur 38 på opp mot 3 mill. pr. år ved utleie av 1000 m 2. Energi- og miljøvennlige bygg (jf. Havneplan mål 5) I havneplan er en av strategiene i mål 5 (miljøvennlig havn og sjøtransport) at miljøbelastningen fra havnedriften skal reduseres bl.a. ved å gjennomføre løpende energieffektivisering av egne lokaler og oppfordre leietakere, kunder og rederier til å gjøre det samme. Et forprosjekt vil diskutere alternative energikilder; sol-, sjøvann-, jord eller luft. Det antas store besparelser i energiutgifter ved å satse på ny type energi og vannbåren oppvarming og kjøling. I tillegg er det mulig å få støtte fra Enova til fysiske tiltak som reduserer energibruken og til omlegging til fornybare energikilder. Saken behandles i havnestyret iflg.: Lokalisering av administrasjonen til Oslo Havn KF har vært behandlet flere ganger i havnestyret, jfr. Havnestyresaker nr. 54/2013 og 74/2013. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Oppgradering av Skur 38 vil være en betydelig investering, men framtidige drifts- og vedlikeholdsutgifter vil reduseres og en evt. ombygging vil gi muligheter for inntekter ved utleie. Dersom Oslo Havn KF fraflytter Skur 38 tidligere enn det vi tror nå, vil bygget ha en større restverdi dersom det oppgraderes nå. Budsjettmessige forhold: I budsjett 2016, økonomiplan for , jfr. havnestyresak i samme havnestyremøte Side12

13 Oslo Havn KF Side: «Budsjett Oslo Havn KF...», er det foreslått satt av midler til en oppgradering/ombygging av Skur 38. Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektøren er av den mening at tilstanden på tekniske anlegg i Skur 38 tilsier behov for større utskiftninger av teknisk infrastruktur. I tillegg anses det å være behov for modernisering av interiør og mer fremtidsrettede og moderne løsninger mht. farger, materialvalg osv. De ansatte har tatt godt vare på arbeidsplassen sin og nydt godt av at det ble gjort skikkelig arbeid i Men nå er alt nedslitt, gardiner er morkne, solskjerming virker ikke og gulvbelegget er et lappeteppe. Inneklimaet i bygget er ikke lenger tilfredsstillende og det kan forventes driftsstans i tekniske anlegg noe som gir utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø. Ved å skifte ut ventilasjonsanlegg vil vi kunne få et godt og tilfredsstillende inneklima for de ansatte. På bakgrunn av tilstandsvurderinger av tekniske anlegg et ønske om at HV Eiendom S flytter inn i Skur 38 at lokalene i Skur 38 blir mer effektive og fleksible med mulighet for utleie Oslo Havn KFs egne visjoner om energi- og miljøvennlige bygg (jf. havneplan mål 5) at flytting nærmere Sydhavna ikke lar seg realisere før om år å tilby moderne og attraktive lokaler for ansatte foreslår havnedirektøren en oppgradering og ombygging av Skur 38 for å få et moderne og framtidsretta, energieffektivt bygg med stor fleksibilitet som gir muligheter for utleie. Oppgraderinger/utskiftinger av tekniske anlegg vil medføre store bygningsmessige inngrep. Det anses derfor som hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig at vi samtidig foretar en ombygging for å effektivisere bygget, både med tanke på energi/miljø og areal. Det bør også vurderes å gå over til vannbåren varme iht. vedtatte målsetninger i Oslo kommune. Også Oslo Havn KFs egne mål i havneplan om at miljøbelastningen fra havnedriften skal reduseres bl.a. ved å gjennomføre løpende energieffektivisering av egne lokaler og oppfordre leietakere, kunder og rederier til å gjøre det samme, tilsier at vi bør gjøre tiltak i Skur 38. Havnedirektøren innstiller på at administrasjonen blir værende i Skur 38 frem til , alt ettersom hvilket alternativ som besluttes som nytt administrasjonslokale. Dette forutsetter at lokalene i Skur 38 moderniseres og ombygges. Selv om lokalene skal fraflyttes i anbefaler havnedirektøren at det bevilges midler til oppgradering/modernisering. Siden Oslo Havn KF flyttet inn i bygget i 1987 har det ikke vært gjenstand for større utbedringer, kun vedlikeholdt på et nøkternt nivå. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar saken til orientering. Havnestyret gir sin tilslutning til at det utarbeides et forprosjekt for oppgradering/ombygging av Skur 38 med ambisjon om å få et moderne, energieffektivt bygg med stor fleksibilitet som gir muligheter for utleie. Før igangsetting legges saken frem for havnestyret med løsningsforslag, kostnadsanslag og fremdriftsplan. Side13

14 Oslo Havn KF Side: 6 nne Sigrid Hamran havnedirektør Åsa Nes Eiendomsdirektør Vedlegg: 1 Energimerking, datert Kostnadsberegninger utført av Norconsult, datert HST-sak 54/13 Side14

15 Bygg/adresse: kershusstranda 19 - Skur 38 Driftsansvarlig: Frode Rosenberg Brutto areal: m 2 Sett inn bilde 3744 Sett inn bilde Byggkategori: Byggeår: Energibruk: Kontorbygg 1916/-50/ ,000 kwh/år ENERGIMERKE: Byggteknisk: Det forligger ingen bygningsmessing informasjon. Bygget ble oppført i 1916 og har gjennomgått innvendinge rehabiliteringer både i 1950 og Det er antatt at det på et tidspunkt ble etterisolert min. 50 mm innvendig og dette er lagt til grunn i beregningen. Tak og gulv er anslått basert på byggeår og befaring. Vinduene i bygget er hovedsakelig fra 1986 og det foreslås å skifte ut disse til nye av typen "passivhuskvalitet". Dette tiltaket vil også oppleves som et inneklimatiltak som følge av at trekk reduseres betraktelig. Ventilasjon: Bygget ventileres av 4 stk. balanserte venstilasjonsanlegg fra lle anleggene er ustyrt med roterende varmegjenvinnere, reimdrevne radialvifter og vannbåren varme/kjøl. Spesielt er anleggene 2 og 3, som betjener 1-3 etg. kraftig underdimensjonerte og som hovedsakelig et inneklimatiltak og kun delvis et energitiltak bør disse vurderes oppgraderte. Varme og kjøling: Bygget oppvarmes med panelovner som styres sentralt med nattsenking iflg. driftspersonalet. Det er viktig å kvalitetssikre at denne automatikken fungerer og at pådrag sperres utenom fyringssesongen. Det foreslås å etablere sekvensstyring mellom varme og kjøling mot et evt. nytt SD-anlegg. Varme gjenvinnes fra datarom og benyttes til å forvarme tappevann. Dette systemet krever oppfølging og jevnlig rens av kondensator for å hindre unødvendig forbruk av nettvann. Det anbefales å utarbeide instrukser for dette. Det ikke funnet økonomi å erstatte kjølemskinen (R-22) i 1 etg. med en reversibelt varmepumpe på grunn av temperaturfohold og energibehov - dette foreslås derfor ikke. Kjølemaskinen må like fullt skiftes ut/konverteres som følge av forbud mot R-22 fra Det ble i tillegg observert kjøleenheter tilknyttet nettvann plassert i kontoravdelingen - dette er en svært kostbar måte å fjerne varme på og denne løsningen må byttes ut til fordel for en konvensjonell kjøleløsning. Krav til redundans bør evt. løses av lik løsning i reserve. HX35 er benyttet som frostvæske på isvannsmaskinen se kommentar vedr. driftsproblematikk i energivurdering. nnet: Bygget har timesavlest energimåler som legges inn i et webbasert EOS-system med en ukes forsinkelse. En ytterligere detaljering hvor spesielt ventilasjonsanlegg og kjølemaskiner måles separat vil gjøre systemet langt mer effektivt og enklere å behandle potensielle feil for driftspersonalet. Dette anbefales vurdert. I tillegg foreslås det å knytte anleggene til en web-basert fjernovervåking. Driftspersonalet vil med EOS og fjernovervåking av tekniske anlegg få et meget godt verktøy for kontroll med både energibruk og inneklima. Belysning er moderne type med T5-rør med lysstyring og dette er svært energieffektivt, samtidig som det sender signal om energibevissthet. kershusstranda 15 - Skur 38 Tilt.no.: Tiltak: Tiltakskode Besparelse [kwh/år] Besparelse [kr/år] Investering [kr] Levetid [år] Nåverdi [år] ** Inntjenings-tid [år] ** Internrente [%] ** 1 Energioppfølgingssystem (EOS) - oppgradere 09BRK % 2 Drift- og vedlikeholdsintr. (DV) 09INF % 3 Vindu - utskifting 23VNY > % 4 Sekvensstyring - varme/kjøl 32REG % 5 Vannbehandling - isvannskurser og vent.varme 32REN % 6 SD-anlegg - fjernovervåking tekn.anlegg 56REG % SUM foreslåtte tiltak: 6 stk % Dato: Energimerking er utført av: Energima S, ved energirådgiver Thomas Sjøveian Side15

16 OP P SU M M E RI N G OG N BE F LI N GE R Energirådgiver og kompetanseerklæring I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg Energirådgivers navn: Thomas Sjøveian Telefon: Firma: ENERGIM MERKING S E-post: thomas.sjoveian@energima.no dresse: Hoffsveien 10, Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo Org. nummer B YG NI N GSI N F O RM SJON dresse: kershusstranda 19 - Skur 38 Bygg/anleggseier: Oslo Havn KF Kontaktperson: Frode Rosenberg E-post: frode.rosenberg@ohv.oslo.no Telefon: Bygningstype: Kontorbygg Byggeår: 1916/-50/-87 ntall ventilasjonsanlegg med dx kjølesystem: ntall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem: ntall varmeprod.enheter basert på el.kjel/varmepumpe/olje/gass: ntall engagnsvurderinger av varmeanlegg: ntall kjøleproduksjonsenheter; Isvannsamskin (eller varmepumpe): ntall kjøleproduksjonsenheter; dx-maskin ntall kjøledistribusjonssystem: 0 nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian -1 4 nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian 0 0 nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian nsvarlig energirådgiver: nsvarlig energirådgiver: nsvarlig energirådgiver: nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian vtrekksanlegg USNN F O RSLG TI L F O RB E D RI N GE R O G K OM M E N TRE R Følgende hastetiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: System 2 : Uteføler er veldig ustabil og rapporterer tidvis helt gale verdier. Dette fører til at anleggets temperaturstyring kommer ut av kontroll. Må sjekkes/utbedres. System 4 : Styrekabel til varmegjenvinner er i ferd med å slites i stykker pga friksjon. Kabel må stripses forsvarlig fast i aggregatet. Følgende tiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: System 1 : nlegget er lite og har kort driftstid - dette gjør det mindre lønnsomt å skifte ut. lder og tilstand tilsier imidlertid at det bør vurderes om < 5 år. System 1 : Generelt for tekniske anlegg mangler systemskjema i teknisk rom. Dette gjør systemene unødvendig uoversiktlige og bør utbedres. System 1 : HF x 2 - tilluftsfilter bør skiftes System 1 : HF x 2 - avtrekksfilter bør skiftes System 1 : Utekomp.tilluftsregulering hele året. Bør vurdere kaskadereg. om sommer. Dette gjelder alle anlegg. System 1 : Energioppfølging anbefales for tekniske anlegg System 1 : Pumpelogik kan implementeres i automatikken. System 1 : Det bør vurderes å implementere kaskadereg. om sommeren. System 1 : Trykkslanger er gamle og løsner enkelt fra måleniplene. Disse bør skiftes. System 1 : Både analoge avlesninger og undersentral for temp. Trykkavl. mangler. System 2 : nlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder bør det vurderes utskiftet innen 2-5 år. System 2 : Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett. System 2 : Lite effektive vifter i anlegget/høyt trykkfall i anlegget System 2 : Slitte børster fører til at mye luft kortslutter varmegjenvinner og virkningsgraden reduseres kraftig. I tillegg smuss og støv. System 2 : Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer. System 2 : nlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette. System 2 : Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg. System 2 : System 2 : System 2 : System 3 : System 3 : System 3 : System 3 : System 3 : System 3 : System 3 : System 4 : System 4 : System 4 : System 4 : Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert. Luftlekkasjer i selve aggregatet og kabelgjennomføringer. nalog avlesning av temp. i tillegg til US. Trykkavl. mangler imidlertid. Dette anbefales etablert for enklere oversikt ved daglig oppsyn. nlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder bør det vurderes utskiftet 2-5 år. Lite effektive vifter/høy kanalmotstand Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer. Mye smuss på ren side av aggr. nlegget bør rengjøres. Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert. Trykkslanger er gamle og stive. lle bør skiftes ut. Flere luftlekkasjer. Selve aggregatet bør vurderes utskiftet ohg oppgradert. Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en enkel kontroll for driftspersonalet. Driftstid til 1900 kan vurderes, og evt løses med en overtidsbryter i tilknytning til møterom/fellesomr. Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer. nlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette. Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg. System 4 : Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert. System 4 : Selve aggregatkassen er gammel og det er mange mindre lekkasjer mellom tilluft og avtrekk. Dette er ikke til fordel for inneklimaet. System 4 : Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en enkel kontroll for driftspersonalet. Følgende tiltak for Isvanns-kjøleproduksjonsenhetene anbefales vurdert: : Frostvæske HX35 - Obs! Spritbasert frostvæske som erfaringsmesssig kan føre til skader på rør og pakninger. Luftlekkasjer må ikke forekomme! Væsken bør skiftes ut til tradisjonell frostvæske : Kuldemedium forbys Maskin konverteres (alder må vurderes) eller utskiftes. Si de 1 6

17 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: kershusstranda 19 - Skur 38 Eier: Oslo Havn KF SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_1 System nr.: System 1 Type lokale: Kontorbygg Installasjonsår: 1987 ntall pers.: 43 m 2 / pers. 5 Systemet betjener: Kantine -plassert vent.rom 1etg. real (m 2 ): 215 Volum (m 3 ): 645 Driftstider: Timer pr. uke: 47,5 Årlig driftstid: 2470 timer DOKUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 Merknader: Man-fre: Kommentarer NEI Førstegangskontroll 0 Overordnet EOS FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv J Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget J J J OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor Luftskifte Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. Sjekkliste 2 gjennomgått J J m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 kwh/år Kommentarer Kommentarer Kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Sjekkliste 1 gjennomgått x ,7 4, nlegget er lite og har kort driftstid - dette gjør det mindre lønnsomt å skifte ut. lder og tilstand tilsier imidlertid at det bør vurderes om < 5 år. Generelt for tekniske anlegg mangler systemskjema i teknisk rom. Dette gjør systemene unødvendig uoversiktlige og bør utbedres. Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon x Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Varmepumpe som henter varme fra uteluft nnet x Skifte filter tilluft og avtrekk x Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER nlegget er lite og har kort driftstid - dette gjør det mindre lønnsomt å skifte ut. lder og tilstand tilsier imidlertid at det bør vurderes om < 5 år. Generelt for tekniske anlegg mangler systemskjema i teknisk rom. Dette gjør systemene unødvendig uoversiktlige og bør utbedres. Side17

18 Side18

19 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: vtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: vtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall vtrekk Filter: type/kvalitet vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling 2,2 1,5 / / 3,5 2,0 m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h kw kw Pa Pa =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 _ N N B /M /M M M C N C N 1 C N kw kw/stk 2 Vannbåren: Delta-T vannside 20 K Pumpeffekt varmebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0,27 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status CV - Constant ir Volume ,69 1-hast. F7 _---/145 F7 _---/ ,4 Utekompensert Vannbåren varme 13,4 nalog 0, nalog 5 0,25 0,34 Roterende 60 kw kw kw/stk K kw kw/(l/s) 1 B N B % N KOMMENTRER Bacho BK Norsk kobling SYSTEM NR: Det er lite effektive vifter i anlegget. FDV Påstemplet: 2,2 kw Påstemplet: 1,5 kw HF x 2 - tilluftsfilter bør skiftes Ikke målt ved service HF x 2 - avtrekksfilter bør skiftes Ikke målt ved service Utekomp.tilluftsregulering hele året. Bør vurdere kaskadereg. om sommer. Dette gjelder alle anlegg. nslått. Ser ikke kurve i automatikk. Virker å styres manuelt av/på etter sesong Norsk kobling Virker å styres manuelt Temp.virkn.grad leverandør 74% Pga. alder - vurdert etter befaring. System 1 Ingen gode målepunkter - dim.data legges til grunn. Ingen gode målepunkter - dim.data legges til grunn. ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Det er lite effektive vifter i anlegget. HF x 2 - tilluftsfilter bør skiftes HF x 2 - avtrekksfilter bør skiftes Utekomp.tilluftsregulering hele året. Bør vurdere kaskadereg. om sommer. Dette gjelder alle anlegg. Energioppfølging anbefales for tekniske anlegg Nei J NEI Energioppfølging anbefales for tekniske anlegg Side19

20 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: System 1 Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Verdi/status OK Oppdatert automatikk DX9100 Kontrollert funksjon Mangel/kommentar Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. OK OK Ja OK OK Testet OK OK OK Nei OK Ren side som normalt. Normalt Ingen forsinkelse spjeld ->> viftestart. Ellers ok. Ur kontrollert Mek.frostføler er montert på VB_retur, denne kunne med fordel vært montert direkte i luftstrømmen. Frostvæske på KB og ok montert el.returvannsføler. God dokumentasjon i tavle Pumpelogikk kan implementeres i automatikken. Sekvens testet OK. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Reim-radial Ja 1987 Ja Det bør vurderes å implementere kaskadereg. om sommeren. Bra Feil Trykkslanger er gamle og løsner enkelt fra måleniplene. Disse bør skiftes. Ok Både analoge avlesninger og undersentral for temp. Trykkavl. mangler. Kommentar Mek.frostføler er montert på VB_retur, denne kunne med fordel vært montert direkte i luftstrømmen. Glycol på KB og ok montert el.returvannsføler. Pumpelogikk kan implementeres i automatikken. Det bør vurderes å implementere kaskadereg. om sommeren. Trykkslanger er gamle og løsner enkelt fra måleniplene. Disse bør skiftes. Både analoge avlesninger og undersentral for temp. Trykkavl. mangler. Side20

21 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: kershusstranda 19 - Skur 38 Eier: Oslo Havn KF SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_2 System nr.: System 2 Type lokale: Kontorbygg Installasjonsår: 1987 ntall pers.: 322 m 2 / pers. 5 Systemet betjener: 1-3 etg. sør-øst -. plassert vent.rom 4 etg. real (m 2 ): 1610 Volum (m 3 ): 3864 Driftstider: Timer pr. uke: 55 Årlig driftstid: 2860 timer DOKUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 Merknader: Man-fre: Kommentarer NEI Førstegansgkontroll 0 Overordnet EOS FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv J Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget J J J nlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder bør det vurderes utskiftet innen 2-5 år. OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor Luftskifte Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. Sjekkliste 2 gjennomgått J J m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 kwh/år Kommentarer Kommentarer Kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Sjekkliste 1 gjennomgått x ,6 1, Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett. Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon x Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF nnet x FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER nlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder bør det vurderes utskiftet < 2 år. Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett. Side21

22 Side22

23 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: vtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: vtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall vtrekk Filter: type/kvalitet vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling 5,5 4 / / 6,5 5,5 m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h kw kw Pa Pa =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 _ N N B /M /M /M /M C N C N 1 C kw kw/stk 2 Vannbåren: Delta-T vannside 20 K Pumpeffekt varmebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0,31 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status CV - Constant ir Volume ,62 1-hast. F7 _80/80 F7 _80/ ,4 Utekompensert Vannbåren varme 29,3 nalog 0, nalog 5 0,25 0,16 Roterende 50 kw kw kw/stk K kw kw/(l/s) 1 B % N KOMMENTRER Bacho BK FDV: 5,5 kw FDV: 4,0 kw 3 M-85 x 2 3 M-85 x 2 Norsk kobling Norsk kobling SYSTEM NR: Vurdert. Kurve er ikke tilgjengelig uten PC. SD-anlegg anbefales for jenvlig kontroll og vurdering med innstillinger. Settp.18,6C ved T_ute=23,6C Temp.virkn.grad leverandør 75% System 2 Ingen gode målepunkter - dim.data legges til grunn. Ingen gode målepunkter - dim.data legges til grunn. Lite effektive vifter i anlegget/høyt trykkfall i anlegget Slitte børster fører til at mye luft kortslutter varmegjenvinner og virkningsgraden reduseres kraftig. I tillegg smuss og støv. ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Lite effektive vifter i anlegget/høyt trykkfall i anlegget Slitte børster fører til at mye luft kortslutter varmegjenvinner og virkningsgraden reduseres kraftig. I tillegg smuss og støv. Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer. Nei J NEI Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer. Side23

24 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: System 2 Styring/temperatur-regulering - generelt Verdi/status Mangel/kommentar Feil (X3) Uteføler er veldig ustabil og rapporterer tidvis helt gale verdier. Dette fører til at anleggets temperaturstyring kommer ut av kontroll. Må sjekkes/utbedres. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Ok Kontrollert funksjoner. Oppdatert automatikk DX9100 Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. OK Nei J OK Ok OK Vurderes OK Nei Testet OK nlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette. Inntak i fasade og avkast over tak Normalt Kontrollert Urkontrollert og funnet ok Returvannsføler OK-plassert. Føler i luft i tillegg gir imidlertid alltid økt sikkerthet mot frost. KB-kurs er fylt med frostvæske - HX35 (!) - vurderes Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg. Sekvens kontrollert og funnet korrekt. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Reim-radial J 1987 Vurderes OK Delvis Delvis Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert. Luftlekkasjer i selve aggregatet og kabelgjennomføringer. nalog avlesning av temp. i tillegg til US. Trykkavl. mangler imidlertid. Dette anbefales etablert for enklere oversikt ved daglig oppsyn. Kommentar nlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette. Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg. Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert. Luftlekkasjer i selve aggregatet og kabelgjennomføringer. nalog avlesning av temp. i tillegg til US. Trykkavl. mangler imidlertid. Dette anbefales etablert for enklere oversikt ved daglig oppsyn. Side24

25 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: kershusstranda 19 - Skur 38 Eier: Oslo Havn KF SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_3 System nr.: System 3 Type lokale: Kontorbygg Installasjonsår: 1987 ntall pers.: 222 m 2 / pers. 5 Systemet betjener: 1-3 etg. nord-vest - plassert - tekn.rom 4 etg. real (m 2 ): 1110 Volum (m 3 ): 2664 Driftstider: Timer pr. uke: 55 Årlig driftstid: 2860 timer DOKUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 Merknader: Man-fre: Kommentarer NEI Førstegangskontroll 0 Overordnet energioppfølging, EOS FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv J Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget J J J nlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder bør det vurderes utskiftet innen 2-5 år. OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor Luftskifte Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. Sjekkliste 2 gjennomgått J J m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 kwh/år Kommentarer Kommentarer Kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Sjekkliste 1 gjennomgått x ,4 2, Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett. Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon x Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF nnet x FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER nlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder bør det vurderes utskiftet < 2 år. Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett. Side25

26 Side26

27 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: vtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: vtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall vtrekk Filter: type/kvalitet vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling 4 3 / / 4,6 3,7 m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h kw kw Pa Pa =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 _ N N B /M /M C N C N 1 C N kw kw/stk 2 Vannbåren: Delta-T vannside 20 K Pumpeffekt varmebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0,30 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status CV - Constant ir Volume ,45 1-hast. F7 _50/134 F7 _40/ ,4 Utekompensert Vannbåren varme 24,7 nalog 0, nalog 5 0,37 0,27 Roterende 60 kw kw kw/stk K kw kw/(l/s) 1 B N B % N SYSTEM NR: System 3 KOMMENTRER Bacho BK FDV Ingen gode målepunkt. Legger dim.data til grunn FDV Lite effektive vifter/høy kanalmotstand Påstemplet: 4,0 kw Påstemplet: 3,0 kw 3 M-85 x 2. 3 M-85 x 2 Kan ikke vurdere kurve i undersentral, kun via PC eller SD. Vurdert - ser ikke kurve. Ved befaring settp.= 18,6C ved T_ute=20 3-veis ventil m/kortslutning - norsk kobling Temp.regulert kurs - norsk kobling. Temp.virkn.grad leverandør 72% Vurdert basert på alder/tilstand/smuss ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Lite effektive vifter/høy kanalmotstand Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer. Nei J NEI Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer. Side27

28 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: System 3 Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Verdi/status OK Oppdatert automatikk DX9100 Funksjoner kontrollert Mangel/kommentar Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. OK Nei Ja OK OK OK OK OK Nei Testet OK Mye smuss på ren side av aggr. nlegget bør rengjøres. Inntak i fasade og avkast over tak Normalt Funksjoner kontrollert Uret er kontrollert og starter/stanser anlegget korrekt. Returvannsføler OK-plassert. Føler i luft i tillegg gir imidlertid alltid økt sikkerthet mot frost. KB-kurs er gycolfylt. Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg. Sekvens er gjennomgått og testet. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Reim-radial Ja 1987 Vurderes Delvis OK OK Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert. Teknisk rom benyttes delvis som lager. Trykkslanger er gamle og stive. lle bør skiftes ut. Flere luftlekkasjer. Selve aggregatet bør vurderes utskiftet ohg oppgradert. Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en enkel kontroll for driftspersonalet. Kommentar Mye smuss på ren side av aggr. nlegget bør rengjøres. Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg. Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert. Teknisk rom benyttes delvis som lager. Trykkslanger er gamle og stive. lle bør skiftes ut. Flere luftlekkasjer. Selve aggregatet bør vurderes utskiftet ohg oppgradert. Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en enkel kontroll for driftspersonalet. Side28

29 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: kershusstranda 19 - Skur 38 Eier: Oslo Havn KF SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_4 System nr.: System 4 Type lokale: Kontorbygg Installasjonsår: 1987 ntall pers.: 138 m 2 / pers. 5 Systemet betjener: 4 etg. - plassert tekn.rom 4 etg. real (m 2 ): 691 Volum (m 3 ): 1589 Driftstider: Timer pr. uke: 65 Årlig driftstid: 3380 timer DOKUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 Merknader: Man-fre: Kommentarer NEI Førstegangskontroll 0 Overordnet energioppfølging, EOS i bygget. FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv J Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget J J J OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor Luftskifte Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. Sjekkliste 2 gjennomgått J J m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 kwh/år Kommentarer Kommentarer Kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Sjekkliste 1 gjennomgått x ,1 3, Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett. Styrekabel til varmegjenvinner er i ferd med å slites i stykker pga friksjon. Kabel må stripses forsvarlig fast i aggregatet. Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon x Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget - vurderes x Varmepumpe som henter varme fra uteluft nnet x Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Styrekabel til varmegjenvinner er i ferd med å slites i stykker pga friksjon. Kabel må stripses forsvarlig fast i aggregatet. Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett. Side29

30 Side30

31 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: vtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: vtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall vtrekk Filter: type/kvalitet vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling 4 3 / / 4,6 4,9 m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h kw kw Pa Pa =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 _ M M B /M /M /M /M C N C N 1 C N kw kw/stk 2 Vannbåren: Delta-T vannside 20 K Pumpeffekt varmebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0,26 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. Verdi/Status CV - Constant ir Volume Roterende FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Høy kanalmotstand/lite effektive vifter Vurdert. Kurve er ikke tilgjengelig uten PC. SD-anlegg anbefales for jenvlig kontroll og vurdering med innstillinger. Driftstid til 1900 kan vurderes, og evt løses med en overtidsbryter i tilknytning til møterom/fellesomr. Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer. 6,10 1-hast. F7 _80/80 F7 _50/ ,4 Utekompensert Vannbåren varme 27,5 nalog 0, nalog 5 0,25 0,21 60 Nei J NEI kw kw kw/stk K kw kw/(l/s) 1 B B % N KOMMENTRER Bacho BK FDV _+/-15% FDV' Påstemplet: 4,0 kw Påstemplet: 3,0 kw 3 M-85 x 2 3 M-85 x 2 Norsk kobling SYSTEM NR: Usymmeri skyldes normalt separate avtrekksvifter. Høy kanalmotstand/lite effektive vifter Settp.=18,4C ved T_ute = 21,9C Vurdert. Kurve er ikke tilgjengelig uten PC. SD-anlegg anbefales for jenvlig kontroll og vurdering med innstillinger. Norsk kobling - temperaturregulert. Temp.virkn.grad leverandør 73% Vurdert baser alder/tilstand/smuss på vgj. System 4 Driftstid til 1900 kan vurderes, og evt løses med en overtidsbryter i tilknytning til møterom/fellesomr. Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer. Side31

32 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: System 4 Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Verdi/status OK Oppdatert automatikk DX9100 Mangel/kommentar Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. OK Nei OK OK OK OK OK OK Nei OK nlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette. Inntak i fasade og avkast over tak. Kontrollert funksjoner - starter direkte, deretter spjeld. Ur testet OK Returvannsføler OK-plassert. Føler i luft i tillegg gir imidlertid alltid økt sikkerthet mot frost. KB-kurs er gycolfylt. Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg. Sekvens kontrollert og funnet OK i energiøkonomisk rekkefølge. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Reim-radial Ja 1987 Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Vurderes OK Feil OK Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert. Teknisk rom benyttes delvis som lager. Selve aggregatkassen er gammel og det er mange mindre lekkasjer mellom tilluft og avtrekk. Dette er ikke til fordel for inneklimaet. Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en enkel kontroll for driftspersonalet. Kommentar nlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette. Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg. Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert. Teknisk rom benyttes delvis som lager. Selve aggregatkassen er gammel og det er mange mindre lekkasjer mellom tilluft og avtrekk. Dette er ikke til fordel for inneklimaet. Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en enkel kontroll for driftspersonalet. Side32

33 BYGNINGSINFORMSJON: I henhold til 14 i forskrift til energiloven dresse: kershusstranda 19 - Skur 38 Eier: Oslo Havn KF Systeminformasjon System nr Type lokale: Kontorbygg ntall pers.: 660 Installasjonsår 2009 Byggeår: 1916/1950/1987 real (m 2 ): 3301 Systemet betjener Ventilasjon x 4 Volum (m 3 ): 7922 Driftstider Timer/døgn 8,5 Døgn/uke 7 Uker/år 17 Årlig driftstid 1012 Merknader DOKUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/teknisk underlag osv Områdedekning for anlegget Driftstid estimert på full effekt Vedlikeholdsprotokoll for kjøleanlegget, inklusive protokoll for rensing av varmeveksler, reperasjonsoversikt, lekkasjekontroll og påfyllingsoversikt for kjølemedium Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold timer Nei Ja Ja Ja Ja Ja Verdi Førstegangskontroll Overordnet EOS i bygget Kommentarer Oppsummering av kjøleanleggets tilstand Verdier beregnes av inspektør basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk installert kjøleeffekt 26 Energibruk kjøl Spesifikt kjølebehov (el.) 11 Energibruk isvannspumpe 1346 Spesifikk pumpeenergi(isvann) 0,4 Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått W/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år Ja Kommentarer Kommentarer Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Ja Ja Funksjon & dimensjonering Sjekkliste 4 gjennomgått Ja nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Frikjøling via ventilasjon Frikjøling av isvannssystem Ombygging til mengderegulert kjølesystem Innregulering av kjøleanlegget Gjennomgang av styringsanlegg for kjøleaggregat, slik at dette virker som forutsatt Utbedring / Utskifting av pumper i kjølesystem Solavskjerming Ingen tiltak identifisert for anlegget x Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF ndre forbedringspunkter for anlegget Moderne isvannsmaskin - ingen spesielle tiltak funnet utover at anlegget bør tilknyttes et system for energioppfølging (EOS), HX35 (se kommentar), og generelt bør tekniske anlegg energimåles separat. EOS vil gi god kontroll på anleggets faktiske effektivitet og gjøre det langt enklere å optimalisere driften fremover. Frostvæsken benyttet i systemet (HX35) gir erfaingsvis store problemer i røranlegg og anbefales utskiftet til tradisjonell ethylenglycol. Det anbefales i tillegg å etablere vannrensing på isvannskursen. Kommentarer Side33

34 ENERGIVURDERING V KJØLENLEGG SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjøleanlegget System nr I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis anlegget består av flere anlegg, benyttes et skjema pr. anlegg Verdi/status vlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar Type kjøleanlegg Isvannsanlegg Isvannsanlegg vlest Luftkjølt isv.maskin - 2 x scroll KM1 og KM2 Kjølelementer Isvannsbatterier vlest ntall kjøleelementer 4 vlest Varmepumpe/kjøleanlegg Kjøl Kjølekapasitet 86 kw vlest FDV Motoreffekt 35,2 kw Beregnet Basert på oppgitte data - Maks. KM1 = 26,3 kw og KM2 = 26,3 kw Kuldemedium, type R407c vlest Fordamp. temperatur 6 0 C N Kond. temperatur 0 C N Isvannstemperatur 7 / 12 0 C / 0 C N Effekt isvannspumpe 0,47 kw vlest Fast vannmengde. Frostvæske HX35 - Obs! Spritbasert frostvæske som erfaringsmesssig kan føre til skader på rør og pakninger. Luftlekkasjer må ikke forekomme! Væsken bør skiftes ut til tradisjonell frostvæske. Driftstid isvannspumpe 2864 h/år vlest Styres av manuelt av driftspersonalet. nslått driftstid. SPP kjøleanlegg 0,11 kw/l/s Beregnet 40 Effekt tørrkjølevifter -- kw vlest Luftkjølt kondensator - effekt 2 stk kondensatorvifter = 3,91 kw (tot.) COP-faktor (angi også utetemp.) 2,44 / 20 - / 0 C vlest Temperaturregulering (type og prinsipp) Konst.turtemp N Reguleres i to trinn. ntatt alternerende KM1/ KM2 alt. KM1 + KM2 Kommentar Frostvæske HX35 - Obs! Spritbasert frostvæske som erfaringsmesssig kan føre til skader på rør og pakninger. Luftlekkasjer må ikke forekomme! Væsken bør skiftes ut til tradisjonell frostvæske. Side34

35 ENERGIVURDERING V KJØLENLEGG I henhold til 14 i forskrift til energiloven SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status vlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type Matrix R CRH008 Fabrikat/Serienr. Emerson Liebert HiRoss Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle N/ Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer OK Integrert Er der tilfredsstillende løsninger for frostsikring? J Frostvæske er HX35. Erfaring viser at denne frostvæsken kan gi problemer for røranlegget - det anbefales å skifte denne ut med en glycolbasert frostvæske. Visuell kontroll av kuldemedium, sjekk i se-glass, se etter tegn til kuldemedielekkasje, fuktighet og sjekk av oljenivå til kompressor. OK Kontrollert Visuell kontroll av vannventiler, kuldemedieventiler, transmisjon, pakkboks og kapasitetsregulering til kompressor. OK vlesning av tur/retur-temperaturer på isvannskurs(ene) og kondensatorside, trykkfall over kond./ford. (om mulig) og evt. glykolprosent i kretsen OK T_tur 9,6C - T_retur 13,3C. T_ute = 22C og kun KM2 inne. Visuell kontroll av evt. vifte(r), kondenspumpe, dryppanne, ekspansjonsventil og kapillarrør på fordamper.videre kompressoroppheng, ford. og kond. OK Visuell kontroll av synlig røropplegg og isolasjon på maskiner samt ventiler og komponenter. OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle. Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler og rust. OK Er det behov for endrede driftstider, styring, regulering og automatikk? Nei Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Ja OSO 51S1000 fra 1986 i serie på tur. VURDERES - kan varme fra kondensator utnyttes til oppvarmingsformål? Ja Teknisk mulig,men ikke praktisk/lønnsomt for denne maskinen som kun leverer kjøling til ventilasjonsanlegg. Er innregulering av kjøleanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Ingen info. Kommentarer/meldinger Frostvæske er HX35. Erfaring viser at denne frostvæsken kan gi problemer for røranlegget - det anbefales å skifte denne ut med en glycolbasert frostvæske. ISVN_S3_nlegg_5 Side 21 Side35

36 BYGNINGSINFORMSJON: I henhold til 14 i forskrift til energiloven dresse: kershusstranda 19 - Skur 38 Eier: Oslo Havn KF Systeminformasjon System nr Type lokale: Kontorbygg ntall pers.: 660 Installasjonsår 1997 Byggeår: 1916/1950/1987 real (m 2 ): 3301 Systemet betjener Lokal kjøling - kjølebaffler 1-3 etg randsone og 4 etg. randsone + midtsone Volum (m 3 ): 7922 Driftstider Timer/døgn 10 Døgn/uke 7 Uker/år 17 Årlig driftstid 1190 Merknader DOKUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/teknisk underlag osv Områdedekning for anlegget Driftstid er vurdert Vedlikeholdsprotokoll for kjøleanlegget, inklusive protokoll for rensing av varmeveksler, reperasjonsoversikt, lekkasjekontroll og påfyllingsoversikt for kjølemedium Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold timer Nei Ja Ja Ja Ja Ja Verdi Førstegangsvurdering Overordnet energioppfølging, EOS i bygget Kommentarer Oppsummering av kjøleanleggets tilstand Verdier beregnes av inspektør basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk installert kjøleeffekt 14 Energibruk kjøl Spesifikt kjølebehov (el.) 6,7 Energibruk isvannspumpe 3723 Spesifikk pumpeenergi(isvann) 1,1 Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått W/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år Ja Kommentarer Kommentarer Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Ja Ja Funksjon & dimensjonering Sjekkliste 4 gjennomgått Ja nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Frikjøling via ventilasjon Frikjøling av isvannssystem Ombygging til mengderegulert kjølesystem Innregulering av kjøleanlegget Gjennomgang av styringsanlegg for kjøleaggregat, slik at dette virker som forutsatt x Utbedring / Utskifting av pumper i kjølesystem Solavskjerming Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF ndre forbedringspunkter for anlegget Kuldemedium er R22 og dette forbys totalt per Utskifting bør derfor gjøres før denne dato. Dette er å regne som et vedlikeholdstiltak, men forbedret teknologi vil bidra til å redusere energibruken noe. Nytt system bør kontrolleres i sekvens mot romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft. Det anbefales å etablere vannrensing på isvannskursen. Kommentarer Side36

37 ENERGIVURDERING V KJØLENLEGG SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjøleanlegget System nr I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis anlegget består av flere anlegg, benyttes et skjema pr. anlegg Verdi/status vlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar Type kjøleanlegg Isvannsanlegg Isvannsanlegg vlest Luftkjølt isvannsmaskin Kjølelementer Kjølebaffler vlest I kontordel - 2-veis ventil m/romtermostat (ingen sekvens) ntall kjøleelementer 113 vlest Ca. 100 stk åpen montasje + 13 stk innfelt i himling Varmepumpe/kjøleanlegg Kjøleanlegg vlest Kjølekapasitet 47 kw vlest Maksimal kapsitet 47 kw - normale forhold = 41,3 kw (oppbygning) Motoreffekt 18,6 kw vlest Dok. i tavle. Kuldemedium, type R22 Kuldemedium forbys Maskin konverteres (alder må vurderes) eller utskiftes. Fordamp. temperatur _5-6 0 C vlest Prosjektert Kond. temperatur _ C vlest Prosjektert Isvannstemperatur 7 / 12 0 C / 0 C vlest I sek.krets etter isv.tank 14/17C Effekt isvannspumpe 1,3 kw vlest 2 stk isv.pumper. Primærkrets 0,55 kw (konst.) + sek.krets 0,75 kw(hz) Driftstid isvannspumpe 2864 h/år Beregnet nslått SPP kjøleanlegg 0,57 kw/l/s Beregnet Effekt tørrkjølevifter - kw Beregnet Luftkjølt maskin - Motor påstemplet 3 kw - vifte 2 x reim-radial. COP-faktor (angi også utetemp.) 2,50 / 20 - / 0 C vlest Temperaturregulering (type og prinsipp) Konst.tanktemp. vlest Settp. ca. 14C (tank) - Maskin settp. 7C Kommentar Kuldemedium forbys Maskin konverteres (alder må vurderes) eller utskiftes. Side37

38 ENERGIVURDERING V KJØLENLEGG I henhold til 14 i forskrift til energiloven SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status vlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr N Type 30DY 010 KM1: Maneroup MT80 HP6 KM2: MT80 HP6 Fabrikat/Serienr. Carrier Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK US OK Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer OK Tavle kontrollert Er der tilfredsstillende løsninger for frostsikring? N/ Ikke nødvendig Visuell kontroll av kuldemedium, sjekk i se-glass, se etter tegn til kuldemedielekkasje, fuktighet og sjekk av oljenivå til kompressor. OK Visuell kontroll - Visuell kontroll av vannventiler, kuldemedieventiler, transmisjon, pakkboks og kapasitetsregulering til kompressor. OK vlesning av tur/retur-temperaturer på isvannskurs(ene) og kondensatorside, trykkfall over kond./ford. (om mulig) og evt. glykolprosent i kretsen Visuell kontroll av evt. vifte(r), kondenspumpe, dryppanne, ekspansjonsventil og kapillarrør på fordamper.videre kompressoroppheng, ford. og kond. OK OK Luftkjølt kond. Baffelkurs avlest: 14,9C/16,5C. 1000l akkumulatortank OSO 51S Visuell kontroll av synlig røropplegg og isolasjon på maskiner samt ventiler og komponenter. Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle. Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler og rust. Er det behov for endrede driftstider, styring, regulering og automatikk? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? VURDERES - kan varme fra kondensator utnyttes til oppvarmingsformål? Er innregulering av kjøleanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) OK J OK OK Delvis J 1998 Godt isolert. Systemskjema mangler i teknisk rom. Dette gjøre systemet undøvendig uoversiktlig og dette bør utbedres. Pumpelogikk etablert inkl.mosjon (internt i KM) ref.fdv. Settpunkt OK. Det er en relativt energikrevende avkjøling av kondensatorside - dette vil gi lavere energibruk. Bygget har kun et relativt lite behov for varmt tappevann og det gir lite økonomi i gjenvinning av varme fra kjølemaskin. Kommentarer/meldinger ISVN_S3_nlegg_6 Side 24 Side38

39 Skur 38 - kostnadsestimat - alternativ 0-3 Kilde:Norsk Prisbok 2014, Type 3.1 Kontorbygg, Konto: Kontor- og administrasjonsbygg m2 realer : Plan 1 Plan 2 Plan 3 Plan 4 Sum areal lternativ 0 : Foreløpig , utarbeidet av Norconsult Omfang: Kostnad: Driftskostnader: Konsekvenser: Kommentarer: Ingen tiltak. Tekniske anlegg skiftes bit for bit etter hvert som noe må skiftes. Ingen umiddelbart. Som dagens situasjon. Kan oppstå driftstans i de tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø i bygget. Risiko for personskader ved brann dersom brannalarm og slukkesystem ikke utbedres. Merkostnaden for å ikke utbedre de tekniske anleggene, men heller vente til utstyret ikke lenger virker som forutsatt, er vanskelig å kostnadsestimere. Det vil være enklere og en god investering å planlegge en utskiftning/utbedring ved å innhente pristilbud fra flere leverandører før man står i en situasjon hvor det er prekært at det utbedres. Den dagen for eksempel kjøleanlegget ikke lenger virker vil man ønske å foreta en utbedring umiddelbart og da kan man anta at prisen også blir en helt annen enn dersom man har tid til å planlegge og innhente tilbud fra flere leverandører. RIBR og RIE har påpekt at det er kritisk at brannalam og slukkesystem oppgraderes. Side39

40 Skur 38 - kostnadsestimat - alternativ 0-3 Kilde:Norsk Prisbok 2014, Type 3.1 Kontorbygg, Konto: Kontor- og administrasjonsbygg m2 realer : Plan 1 Plan 2 Plan 3 Plan 4 Sum areal lternativ 1 : Foreløpig , utarbeidet av Norconsult Omfang: Oppussing. Vegger sparkles og males. Gulvbelegg byttes. Farger på dører og innvendig vindussprosser endres. Utbytting av møblement og interiør. Forskriftsmessige brannsikringstiltak som anbefales av Norconsult. Kostnad: Side40 Konto Pris Pris/m2 real 1 Felleskostnader 2 Bygning 2a Invendig maling av innervegger Maling av innervegger 2a Gulvbelegg Vinylbelegg 2a Riving av gulvbelegg a Interiør Kontorstol, skrivebord og skap 3 VVS 3a Brannslukking Brannskap 3a Riving av eksisterende brannskap Elkraft 5 Tele og automatisering 5a Brannalarm Brannvarslingsanlegg SUM 1-6 HUSKOSTND Generelle kostnader 8a Program 8b Prosjektering c dministrasjon d Forsikringer, gebyrer e Bikostnader SUM 1-8 BYGGEKOSTND Spesielle kostnader 9a Merverdiavgift SUM 1-9 PROSJEKTKOSTND Reserverer og marginer 10a Reserverer (forventede tillegg) b Marginer (byggherrenens sikkerhetsmargin) SUM 1-10 KLKYLE Driftskostnader: Konsekvenser: Som dagens situasjon. Kan oppstå driftstans i de tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø i bygget. Kommentarer: Se kommentarer alternativ 0 med unntak av brannalarm og slukkesystem som utbedres i alternativ 1.

41 Skur 38 - kostnadsestimat - alternativ 0-3 Kilde:Norsk Prisbok 2014, Type 3.1 Kontorbygg, Konto: Kontor- og administrasjonsbygg m2 realer : Plan 1 Plan 2 Plan 3 Plan 4 Sum areal lternativ 2 : Foreløpig , utarbeidet av Norconsult Omfang: Utskiftning ventilasjonsaggregat og kjøleanlegg i 4. etasje. Utføre brannsikringstiltak som anbefalt. Skifte ut tekniske anlegg som er vurdert å ha middels eller stor risiko. Mindre ombygginger. Oppussing som alternativ 1. Side41 Kostnad: Konto Pris Pris/m2 real 1 Felleskostnader 2 Bygning 2a Invendig maling av gips innervegger Maling av innervegger 2a Gulvbelegg Vinylbelegg 2a Riving av gulvbelegg a Interiør Kontorstol, skrivebord og skap 2a Himlinger Ny systemhimling, 600x600 mm 2a Riving av eksisterende himlinger a Bygningsmessige hjelpearbeider VVS a Bygningsmessige hjelpearbeider Elkraft VVS 3a Brannslukking Brannskap 3a Riving av eksisterende brannskap a Ventilasjonsanlegg plan 4.etasje Ventilasjonsanlegg system a Kjøleanlegg plan 4. etasje Kjøleanlegg 3a Sanitæranlegg plan 4. etasje Elkraft 4a Basisinstallasjoner for elkraft a Lys Tele og automatisering 5a Brannalarm Brannvarslingsanlegg SUM 1-6 HUSKOSTND Generelle kostnader 8a Program 8b Prosjektering c dministrasjon d Forsikringer, gebyrer e Bikostnader SUM 1-8 BYGGEKOSTND Spesielle kostnader 9a Merverdiavgift SUM 1-9 PROSJEKTKOSTND Reserverer og marginer 10a Reserverer (forventede tillegg) b Marginer (byggherrenens sikkerhetsmargin) SUM 1-10 KLKYLE Driftskostnader: Driftskostnaden ved å utskiftning av ventilasjon- og kjøleanlegget på plan 4. er betydelig. Erfaringstall tilsier at det ved å installere behovstyrt ventilasjon vil man kunne redusere driftskostnaden med inntil ca 40 kwh/m2. Normtall for et kontorbygg, Byggeforskrift 1987 er oppgitt til totalt 174 kwh/m2. Dette tallet vil da reduseres til 134 kwh/m2. Konsekvenser: Kan oppstå driftstans i de tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø i bygget. Kommentarer: Se kommentarer alternativ 0 og 1.

42 Skur 38 - kostnadsestimat - alternativ 0-3 Kilde:Norsk Prisbok 2014, Type 3.1 Kontorbygg, Konto: Kontor- og administrasjonsbygg m2 realer : Plan 1 Plan 2 Plan 3 Plan 4 Sum areal lternativ 3: Foreløpig , utarbeidet av Norconsult Side42 Omfang: Kostnad: Driftskostnader: Konsekvenser: Kommentarer: Utskiftning av tekniske anlegg som har nådd forventet levetid i tillegg til ombygginger og oppussinger med hensikt at deler av bygget kan leies ut. Konto Pris Pris/m2 real 1 Felleskostnader 2 Bygning 2a Invendig maling av gips innervegger Maling av innervegger 2a Nye innvegger Nye innervegger plan 1 og 2. 2a Gulvbelegg Vinylbelegg 2a Riving av gulvbelegg a Interiør Kontorstol, skrivebord og skap 2a Himlinger Ny systemhimling, 600x600 mm 2a Riving av eksisterende himlinger a Bygningsmessige hjelpearbeider VVS a Bygningsmessige hjelpearbeider Elkraft VVS 3a Brannslukking Brannskap 3a Riving av eksisterende brannskap a Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg system 36.01, 36.02, og a Kjøleanlegg Kjøleanlegg 3a Sanitæranlegg Sanitæranlegg 3a Varmeanlegg Varmeanlegg 4 Elkraft 4a Basisinstallasjoner for elkraft a Lys Tele og automatisering 5a Basisinstallasjoner tele og automatisering a utomatisering a Brannalarm Brannvarslingsanlegg SUM 1-6 HUSKOSTND Generelle kostnader 8a Program 8b Prosjektering c dministrasjon d Forsikringer, gebyrer e Bikostnader SUM 1-8 BYGGEKOSTND Spesielle kostnader 9a Merverdiavgift SUM 1-9 PROSJEKTKOSTND Reserverer og marginer 10a Reserverer (forventede tillegg) b Marginer (byggherrenens sikkerhetsmargin) SUM 1-10 KLKYLE Driftskostnaden ved å utskiftning av ventilasjon- og kjøleanlegget i hele bygget er betydelig. Erfaringstall tilsier at det ved å installere behovstyrt ventilasjon vil man kunne redusere driftskostnaden med inntil ca 40 kwh/m2. Normtall for et kontorbygg, Byggeforskrift 1987 er oppgitt til totalt 174 kwh/m2. Dette tallet vil da reduseres til 134 kwh/m2. For hele bygget vil dette utgjøre ca kwh. De tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø i bygget blir ivaretatt. Det er ikke medtatt komplett ombygging i hele bygget. Forutsatt ombygging i plan 1 og 2 med tanke på bedre utnyttelse av arealene. Plan 3 og 4 beholdes som i dag men oppgraderes. Omfattende arbeider. Man får et bygg som er tidsriktig med tanke på utnyttelse av arealene. Man kan vurdere å leie ut deler av arealet. Forutsigbart vedlikehold og kostnad i årene fremover. Ved å ikke skifte de tekniske installasjoner som stort sett har nådd sin tekniske levealder, vil man få et uforutsigbart drifts og investeringsbehov i årene fremover.

43 Oslo Havn KF Havnedirektøren Unntatt offentlighet Offl 23 første ledd Utv. nr. Utvalg Møtedato 54/13 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: dministrasjonsavdelingen/stab Heidi Omberg Dato: Saksnummer: 2012/236 rkivref: 2364/2013 Sak: Fremtidig lokalisering av ansatte i Oslo Havn KF samt «operativt mannskap» (kranførere, containerterminaloperatør samt laste- og lossearbeidere) Saken gjelder: 1. Hensikten med havnestyresaken Lokalisering av administrasjonen i Oslo Havn KF har tidligere vært behandlet i havnestyret, jfr havnestyresak nr 46/2006, hvor vedtaket var som følger: «En endret lokalisering av HVs administrasjon som omfatter hel eller delvis fraflytting fra Skur 38 avventes inntil flere av økonomiske og andre forutsetninger for den framtidige havnedriften er bedre kjent eller realisert, herunder at Sjursøya er ferdig utbygget og stykkgodstrafikken er etablert der.» Hensikten med denne havnestyresaken er å orientere havnestyret om status i arbeidet med fremtidig lokalisering av ansatte i Oslo Havn KF og «operativt mannskap» (kranførere, containerterminaloperatør samt laste- og lossearbeidere), uavhengig av arbeidsgivertilknytning. Videre ønsker havnedirektøren havnestyrets tilslutning til det videre arbeid. 2. Hvorfor vurdere ny, fremtidig lokalisering? Bakgrunnen er gjennomføringen av Fjordbyplanen og vedtatt reguleringsplan for Sydhavna. Oslo Havn KF har over tid og vil fortsatt relokalisere den tunge havnevirksomheten - fra 11 km kaifront til 5,5 km kai i Sydhavna, med unntak av utenlands fergeterminalene på Hjortnes og Vippetangen samt cruiseskipene og charterbåter i Byhavna. Hovedkontoret til Oslo Havn KF (Skur 38 som lokaliserer i all hovedsak administrativt ansatte) ligger i dag i det gamle tyngdepunktet. Havnevirksomheten er ikke lenger hva det var krever mindre tilstedeværelse på kaikant, men fortsatt tett oppfølgning. Forretningsutvikling ved hjelp av ny teknologi har bidratt til og kan bidra til ytterligere effektivisering. Forannevnte må utredes nærmere og faller naturlig innenfor organisasjonsutviklingsprosjektet, jfr orientering i havnestyret (havnestyresak 17/13). Side43

44 Oslo Havn KF Side: 2 Videre er Oslo Havn KF over tid blitt færre ansatte og flere kan ytterligere samlokaliseres. I 2003 var Oslo Havn KF lokalisert på 9 steder, mens i dag er man lokalisert på 3 steder (Ormsundveien 9, verksted- og garasjebygningen på Sjursøya og Skur 38). Det nye hjertet til Oslo Havn KF er i Sydhavna og det er derfor naturlig at ansatte lokaliseres her. Dette gjelder både operativt ansatte og administrasjon. Ny lokalisering skal videre bidra til at 3 i vedtektene (formålsparagrafen), eiers og transportkundenes forventninger til Oslo Havn samt mål og strategier i Havneplan 2030 realiseres. 3. Fremtidig lokalisering av «operativt mannskap», egne ansatte/funksjoner og datterselskap til Oslo Havn 3.1. Samlokalisering av «operativt mannskap» (kranførere, terminaloperatør og lasteog lossearbeidere) Samlokalisering av «operativt mannskap» (kranførere, terminaloperatør og laste- og lossearbeidere) anses å kunne gi en mer effektiv havnedrift ettersom dette er ansatte som jobber tett sammen i det daglige og som har behov for stort de samme fasilitetene (garderober og kantine). I dag er det flere firmaer (OLLK, OCT, SCT og Oslo Havn KF) som har arbeidsgiveransvar for disse medarbeiderne, men dette er ikke til hinder for samlokalisering. Når det gjelder å finne plass i Sydhavna er operativt mannskap prioritert foran de administrative ansatte. Det ses også på ansattparkering samt kafé, kiosk og toalettfasiliteter for lastebilsjåfører. Totalt antall operativt ansatte pr. i dag: Tot antall ansatte Operative Kontorplasser OLLK SCT OCT Kranførere Oslo Havn KF Totalt Tabell 1: ntall medarbeidere hos OLLK, dagens terminaloperatører (OCT og SCT) og Oslo Havn KFs kranførere Det planlegges nye velferdslokaler for alle som skal jobbe på containerterminalen på Sjursøya. I tillegg tas alle laste- og lossearbeiderne med da disse trenger et felles velferdslokale selv om de til tider jobber i andre deler av havna. Garderobefasiliteter må dimensjoneres etter det personellbehov som antas ved full drift av en fullt utbygget containerterminal mens dusj, wc og kantine dimensjoneres etter antatt antall ansatte som er på jobb samtidig. Det dimensjoneres ut fra full drift på alle kraner og maskiner i 3 skift (24/7) med utgangspunkt i dagens operasjonsmønster. I tillegg legges det inn en reserve på ca.8 % for å ivareta garderobebehov for vikarer og ekstrahjelp. Det er videre anslått en framtidig Side44

45 Oslo Havn KF Side: 3 effektiviseringsgevinst for personell i containerterminalen på ca. 30 %. Dette er lagt inn i beregningen av antatt framtidig bemanning og dermed dimensjonering av velferdslokalene. Det må imidlertid presiseres at det hefter stor usikkerhet ved å beregne antall fremtidige ansatte. Blant annet vil fremtidig driftsform, åpningstider i terminalen, organisering operatør, trafikk- og godsutvikling, eventuelle former for automatisering etc i stor grad påvirke fremtidig antall operativt ansatte. Det vil også være behov for en nærmere utredning om det vil være behov for 3 skift på alle kraner. ntall fremtidig administrativt personell hos OLLK og containerterminaloperatøren antas å bli det samme som i dag selv om containerterminalen dobles. Kontorplasser må ikke nødvendigvis plasseres på samme sted som velferdslokale for det operative personellet, men samlokalisering kan gi effektiviseringsgevinst og det søkes å finne løsninger som innebærer samlokalisering. En foreløpig oversikt over totalt antall framtidig ansatte (operative) med behov for velferdslokale fremkommer i tabellen under: ntall maskiner ntall personer ntall skift Tilsammen 5 STS-kraner 2 kranførere pr. kran 3 skift 30 kranførere 1 formann pr. kran 2 skift 10 formenn 3 laste-/lossearbeider 3 skift pr. kran 45 laste-/lossearbeidere 12 RTG-kraner 1,5 kranførere pr. kran 3 skift 54 kranførere 23 maskiner («shuttle carriers», «reach 1,1 fører pr. maskin 3 skift stackere» og terminaltraktorer) 78 maskinførere Til sammen i containerterminalen 217 personer Til sammen, med dagens + 5 laste-/lossearbeider operasjonsmønster 222 personer Reserver ca. 8 % 18 Til sammen med en antatt framtidig effektivisering på ca. 30 % 170 personer Tabell 2: ntatt antall operative medarbeidere hos OLLK, framtidig terminaloperatør og kranførere Total framtidig bemanning i containerterminalen (samtidig): ntall maskiner ntall personer ntall skift Til sammen 5 STS-kraner 2 kranførere pr. kran 1 skift 10 kranførere 1 formann pr. STS-kran 1 skift 5 formenn 3 laste-/lossearbeider pr. 1 skift kran 15 last-/lossearbeidere 12 RTG-kraner 1,5 kranførere pr. kran 1 skift 18 kranførere 23 «shuttle carriers», «reach stackere» 1,1 fører pr. maskin 1 skift og terminaltraktorer 26 maskinførere Til sammen. Dagens operasjonsmønster 74 personer Til sammen. ntatt effektiviseringsgevinst på ca. 30% er lagt inn Ca. 52 personer i terminalen samtidig Tabell 3: ntatt antall operative medarbeidere hos OLLK, framtidig terminaloperatør og kranførere som er på jobb i terminalen samtidig Side45

46 Oslo Havn KF Side: 4 Vurderingene fra prosjektet «Effektive terminaler. Valg av driftsform for Oslo Havns fremtidige containerterminal på Sjursøya» er tatt hensyn til i beregningene av antall ansatte Totalt ansatte i Oslo Havn KF ntall ansatte i Oslo Havn KF (inkl HV Eiendom S) er fordelt på følgende geografiske områder pr og pr (sistnevnte uten endringer i antall ansatte, men kun endring i geografisk plassering): Geografisk område ntall ansatte (kontorplassbehov markert i parantes) Endringer ntall ansatte (kontorplassbehov markert i parantes) Skur 38 antall ansatte med behov for kontorplass oppgitt i parantes 83 (73) (64) Ormsundveien 9 Renhold Sjursøya Sydhavna Kranførere 6 (6) 38 (4) (6) 38 (4) Garasje/Skur 88 (verksted) Fjellhallen Visma-bygget (Hav Eiendom S) 8 (8) 8 (8) Totalt 177 (91) 167 (82) Tabell 4: Totalt antall ansatte i Oslo Havn KF og geografisk plassert pr og prognose pr basert på dagens ansatte og hensyntatt flytting i nevnte periode (endringer) Når det gjelder trafikkledelsens plassering må behovet for «visuelt overblikk» vurderes særskilt, jfr nærmere omtale i kapittel i nærværende sak. Trafikkledelsen består i dag av 14 medarbeidere hvorav 12 er operative. 2 medarbeidere av de nevnte 12 er til enhver tid på vakt (24/7). Det er behov for 4 kontorplasser til nevnte 14 medarbeidere. I tabellen over er det medtatt 4 ansatte med behov for kontorplasser. Ormsundveien 9 må fraflyttes innen 2019 ettersom området er regulert til spesialområde buffersone. I hht inngått avtale mellom EBY og Oslo Havn KF skal området være ferdig opparbeidet senest innen Dette innebærer at Ormsundveien 9 må være fraflyttet innen nsatte på Ormsundveien 9 må derfor flytte og samlokaliseres med øvrig drift (kranførere, OLLK og terminaloperatører) og administrasjon i Oslo Havn KF. Samlokalisering av administrasjonen innebærer at administrativt ansatte i Skur 38 og Sydhavna i Ormsundveien 9 flytter sammen. Inklusiv trafikkledelsens behov for 4 kontorplasser, men uten kranførere og dens ledelse med 4 kontorplasser (forutsetter samlokalisering med OLLK og terminaloperatører, jfr kapittel 3.1), er det behov for totalt 70 kontorplasser. Side46

47 Oslo Havn KF Side: 5 Eventuelt vedtak om innføring av ny driftsform for kranvirksomheten vil kunne påvirke behovet for antall kontorplasser for øvrig virksomhet. nsatte i Oslo Havn KF knyttet til drift og vedlikehold av havneinnretninger (kaier, skur og bygg, arealer, jernbanespor, kraner, rullende og flytende materiell samt farleden med fyr og merker) som i dag er lokalisert i verkstedet og den nye garasjen på Sjursøya, er forutsatt å bli værende der Samlokalisering med datterselskap? Samlokalisering med datterselskapet HV Eiendom S, det fremtidige datterselskapet for utvikling av Filipstad og eventuelt et fremtidig selskap for byutvikling av Vippetangen må utredes nærmere. Felles administrative funksjoner, felles eiendomsforvaltning og samlokalisering er mulige løsninger for å få en mer effektiv organisasjon totalt sett. Samlokalisering vil trolig kunne resultere i bedre samhandling og samarbeid enn i dag, spesielt innenfor grensesnittet mellom byutvikling og ordinær havnevirksomhet. Forannevnte må vurderes og utredes nærmere i arbeidet med å revidere nåværende eierstrategi for datterselskap. Planen er å fremlegge en revidert eierstrategi til beslutning for havnestyret i havnestyremøte 5.desember i år, men i forkant av dette må disse temaene drøftes med administrasjon og styret i HV Eiendom S. Leiekontrakten mellom HV Eiendom S og Visma utgår (5 års kontrakt) med opsjon på ytterligere 5 år. Leiekontrakten er uoppsigelig i leieperioden. Det må derfor tas stilling til om Oslo Havn KF skal samlokaliseres med datterselskap eller ikke. Inkluderes HV Eiendom S i beregningen over kontorplassbehov, jfr kapittel 3.2 foran, er behovet på 78. Videre er det ikke hensyntatt antall ansatte knyttet til datterselskapet som skal forestå byutvikling på Filipstad Behov for areal - administrative ansatte i Oslo Havn KF Kontorplassbehovet er maksimalt beregnet til 78 plasser (inkl HV Eiendom S), jfr kapittel 3.3. For å beregne arealbehovet er det tatt utgangspunkt i 85 kontorplasser a 15 kvm inkludert fellesareal, men uten kantinefasiliteter. Dette gir et arealbehov på 1300 kvm. Med tillegg av kantinefasiliteter er behovet i størrelsesorden kvm. 4. Fremtidig lokalisering «operativt mannskap» (kranførere, containerterminaloperatør og laste- og lossearbeidere) 4.1. Lang sikt («permanent» lokalisering) Ulike lokaliseringer har vært vurdert både innenfor HVs eksisterende bygningsmasse og nybygg på HVs eiendomsareal i Sydhavna. v aktuelle eksisterende bygg er kun skur 89 og «Forenede gårder» (Kongshavnveien 28) blitt vurdert som mulige. Når det gjelder sistnevnte har Oslo Havn KF i dag to kontrakter med S Ekeberganlegget (festekontrakt for leie av tomt Side47

48 Oslo Havn KF Side: 6 for kontor- og administrasjonsbygg samt lager og industrihaller i Ekebergfjellet). Begge kontraktene utløper Oslo Havn KF overtar både bygget og fjellhallene når nevnte kontrakter utløper. Dette er meddelt leietaker. Etter Norconsults anbefaling er imidlertid «Forenede gårder» falt bort som et reelt alternativ da rehabilitering anslås å bli svært kostnadskrevende uten at det gir et framtidsrettet bygg. Norconsult har vært engasjert til å vurdere mulighetene for å rehabilitere «Forenede Gårder» (Kongshavnveien 28), både til «operativt mannskap» (med garderobe- og kantinefasiliteter samt kontorplasser), administrative ansatte (kontorbygg) samt mulighetene for bruk av fjellhallene til parkering. Når det gjelder rehabilitering konkluderer Norconsult med følgende: «Vi anbefaler ikke å benytte Kongshavnveien 28 som et rehabiliteringsobjekt» Mulighetene for å benytte fjellhallene til parkeringsanlegg er tilstede i flg Norconsult, forutsatt enkelte overordnede tiltak. For øvrig vises det til vedlegg 1 som er Norconsults mulighetsstudie av Kongshavnveien 28 samt bruk av fjellhallene til parkering. Skur 89 ligger i et område som kan være en utvidelsesmulighet for containerterminalen i framtida. Lokaliseringer i randsonene både nord og syd anses som lite aktuelle pga. avstanden til containerterminalen. Dette er dessuten tomter som ikke vil være disponible på lang tid. I området ved «Forenede gårder» (Kongshavnveien 28) kan det være flere tilgjengelige tomter som er aktuelle for et nytt bygg, men det avventes med å foreslå nøyaktig plassering til en ny, helhetlig plan for Sydhavna er utarbeidet. Området anses som velegnet da det er lett tilgjengelig for alle i Sydhavna. Det ligger i tillegg nært inntil containerterminalen, fjellhallene for eventuell bilparkering og kollektivtrafikk på Mosseveien. Nybygg, etter samme standard på garderobeanlegg som det nye garasjebygget på Sjursøya (Skur 84), vil utredes. Utfordringen er å finne en aktuell tomt i Sydhavna før en revidert helhetlig plan for Sydhavna foreligger. Ekeberganlegget S (fjellhallene) kan trolig benyttes til bilparkering for ansatte i containerterminalen. I tillegg kan det tilrettelegges for noen gjesteparkeringsplasser inntil et eventuelt nybygg Fremtidig lokalisering kort sikt (frem til «permanent» lokalisering er etablert) Dagens velferdslokaler kan benyttes midlertidig til nytt bygg står ferdig: Ormsundveien 9 Bygget rommer ansatte i Sydhavna, kranførere og laste-/lossearbeidere. Det består av kontorer, velferdsfasiliteter med dusj, garderober og WC samt møterom og hvilerom. lle kranførerne og laste-/lossearbeiderne har pr. i dag sitt hovedtilholdssted i Ormsundveien 9. Skur 92, Kongshavnveien 37 Kontorer og velferdslokaler for OCT i sydenden av skuret. SCTs bygg, Sjursøya 9 Bygget inneholder kontorarbeidsplasser, møterom, arkiv, spiserom, kjøkken og garderober Side48

49 Oslo Havn KF Side: 7 med dusj, wc og skap og benyttes av SCT, kranførere og laste-/lossearbeidere. For kranførere og laste-/lossearbeidere kommer disse lokalene i tillegg til lokalene i Ormsundveien 9. Disse tre lokalene antas å kunne dekke dagens behov for velferdsfasiliteter for operativt personell. 5. Fremtidig lokalisering administrative ansatte 5.1. Lang sikt («permanent» lokalisering) lternative lokaliseringsmuligheter («permanent» basis) er gjennomgått og systematisert som følger: -Innenfor HVs eksisterende bygningsmasse -Nyoppføring bygg innenfor HVs eiendomsareal (inkl arealer som Hav Eiendom S disponerer) -Leie/kjøp utenfor HVs arealer lternativene er markert på vedlagte kart over Oslo Havn, jfr vedlegg 2. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å velge hvilke alternativer man skal gå videre med: Lokalisering er valgt ut fra nærhet til havnearealene, dvs «havnelangs» - definert nær hovedtyngden av driften (godshåndtering, Sydhavna) Behov for samlokalisering av administrasjon, dvs sitte i samme bygning med unntak av teknisk drift og vedlikehold som vil ha tilhold i nytt verksted og garasjeanlegg på Sjursøya Ny lokalisering av administrasjonen skal ikke ha gjennomgang, eller være innenfor ISPS-område Ny lokalisering skal ikke fortrenge eksisterende eller planlagt ny havnedrift Eksisterende bygningsmasse på Vippetangen er ikke aktuell for ny lokalisering, ettersom området skal byutvikles, trolig med publikumsattraksjoner Basert på disse forutsetningene, er de ulike alternativene gradert ut fra følgende fargekoder ktuell, foreslås utredet videre ktuell under bestemte forutsetninger, foreslås utredet videre Ikke aktuell, foreslås ikke utredet videre Innenfor Havs eksisterende bygningsmasse I dette alternativet er alle eksisterende bygg i HVs eiendomsmasse blitt vurdert. Side49

50 Oslo Havn KF Side: 8 Bygg Ref kart Størrelse Kontraktsbindinger Regulerings Plan Innenfor Sydhavna Merknad Videre utredning? Kontor- og adm.bygg, S Ekeberganlegg, «Forende gårder» Kongshavnv. 28. (Typisk kontorbygg i armert betong fra 1950-tallet.) Havnelageret (Opprinnelig et av Europas største betongbygg og et av Norges første betongbygg med prikkhamret betongfasade.) Bekkelagseiendommene 1) Bekkelagstunet (Opprinnelig oppført som forlegning av tyske soldater. Omgjort til skipsfartens internat etter krigen.- 5 soldatkaserner i to etasjer med saltak og vegger kledd i stående panel, samt to en etasjes bygninger anlagt i vinkel forbundet med hverandre med et overbygg og en vaktstue. I tillegg er det oppført en barnehage og en tomannsbolig på tomten.) 1 Ca m2 Grunnflate ca. 307 m2 (7.etasjer og kjeller) 2 Lagerhuset dekker et areal på140*24m, dvs m2. Bygningen har kjeller, 9 fulle etasjer og 2 loftsetasjer med en samlet grunnflate på ca m2. + tilleggskontrakt 1531 m2 grunnflate (ifbm tillatelse til bygging av kontorer under lossebalkongen) 3 Tomts størrelse er m2. Bebyggelsen er spredt utover arealet. Hybelhus (4 i bruk og 1 nedbrent); -1.etg. 180 m2 bta -2.etg. 180 m2 bta Legekontor: -76 m2 dm.bygg (innh: møterom, kontor, oppholdsrom, wc, garderobe, lager.) -kontordel 331 m2 bta -lagerdel 53 m2 bta Inngått kontrakt løper ut den Dagens leietaker har fortrinnsrett til videre leie på ellers like vilkår, dersom bygningen skal leies ut i sin helhet. Festeforhold med Entra. Inngått kontrakt løper ut den Kontrakt inngått med Norsk Folkehjelp. 12 mnd. gjensidig oppsigelsesfrist. Sydhavna 2009 Reg.formål; havn Bjørvika; reg.formål kontor, forretning, bevertning / spesialområde bevaring Reg.plan 1982 reg.formål: off.bygninger Ja Nei Nei Kan ferdigstilles som adm.bygg i Dette bygget kan også være aktuell for kranførere, OLLK og teminaloper atørene(sam lokalisering av disse) Betinger leieavtale fram til Eiendom er oppført på BYs gule liste: BY vurderer ytterligere vern av eiendommen. Dette vil påvirke mulighetene for videre utvikling av eiendommen. Lite hensiktsmes sig å sitte i småbygning er Utgår jmfr. utredning fra Norconsult, jfr vedlegg 1 Utgår jmfr. pkt 3.2: nærhet - Sydhavna Gul liste, ikke samlokalisert i samme bygg og utenfor Sydhavnaplanen. vventer BYs meddelelse av t fredning av bygingsmassen. Bygingsmasse tilsier ikke samlokalisering. Uaktuell - utgår Hovedbygning (innh: oppholdrom, Side50

51 Oslo Havn KF Side: 9 stue, kjøkken, wc, 2 roms leilighet, kontor, lagerrom) -1.etg. 462 m2 bta -2.etg. 250 m2 bta -kaldtloft 192 m2 bra. 2) Ormsundv 4 Villa med stall -hovedbygning 421,6 m2 -stall 158,4 m2 Uaktuell som admbygg. Skur 39 (Vippetangen) m2, derav: ,1 m2 kontor -458 m2 lager Bekk, Snøhetta (6 mnds oppsigelsesfrist), Codfarmers m.flere Reg.plan 1952, reg.formål lagerhus Nei Byutviklings område, detaljplanleg ging ikke startet. Uaktuell - utgår Skur 40 (Vippetangen) ,6 m2 derav: -129,9 m2 kontor m2 lager Toll og båtmann Reg.plan 1942 Reg.formål industri, lager Nei Byutviklings område, detaljplanleg ging ikke startet. Uaktuell - utgår Skur 41 (Vippetangen) ,3 m2 derav: - 819,7 m2 kontor -192,2 m2 lager -JCF: 3-6 mnds oppsigelsesfrist -Oslo losse og lastekontor: -skytehall Reg.plan 1942 Reg.formål industri, lager Nei Byutviklings område, detaljplanleg ging ikke startet. Uaktuell - utgår Skur 42 (Vippetangen) Mohn-gården (Filipstad) ,3 m2 derav: ,3 m2 kontor ,8 m2 lager 8 -Uvisst hvor lenge det blir stående, jfr. byutviklingsplan ene. Byutviklingsplaner, adm.bygg kan kanskje integreres i terminal? Reg.plan 1942 Reg.formål industri, lager DFDS og Stenas terminalbygg. Leiekontraktene med ulik oppsigelsestid. Kontrakten for terminalarealene er uoppsigelige frem til Fra er leieforholdet løpende med 1 års oppsigelsesfrist. Byutvikling reg.plan 1998? Reg.formål off.trafikkområde ; havn Nei Nei Krever stor ombygging av gammelt og dårlig skur. Byutviklings område, detaljplanleg ging startet. Byutvikling medfører riving av bygget. Uaktuell - utgår Uaktuell utgår Coop-bygget (Filipstad)/ 9 -Joh. Johannsson delen av bygget Byutvikling. Uavklart når vi overtar bygget. reg.plan 1998? Reg.formål off.trafikkområde Nei Langt fra Sydhavna Byutviklings område, detaljplanleg Uaktuell utgår Side51

52 Oslo Havn KF Side: 10 blir trolig stående. Fabrikk og kontor. Mulig alternativ? Størrelse? Ny garasje (Sjursøya) 10-1.etg. verksted med mer: 585m2-1.etg. garasjer: 380 m etg. kontorer, garderober med mer 1190m2 Forhandler nå om forlengelse av kontrakter. Tekn. vedlikehold + Maritim ; havn ging startet. Sydhavna 2009 Sydhavna Reg.formål havn Ja Langt fra Sydhavna Gjennomgan g ISPSsone. Uaktuell utgår Gamle verkstedsbygget (Sjursøya) 11-1.etg. verksted mm 1828 m2-1. og 2.etg. kontor, garderobe med mer 1452 m2 Skur 74 (lager Bring) 12 -Ca m2 lager -77,3 m2 kontor (eksisterende skur skal rives og erstattes av plasthall på 3000 m2) Skur 75 (lager Bring) 13 -Ca. 3675,9 m2 lager -ca.171m2 kontor Tekn. Sydhavna 2009 Reg.formål havn Råskur, uisolert. Midlertidig havneskur i drift. Uaktuelt til adm.bygg Havneskur i drift. Uaktuelt til adm.bygg. -kontrakten løper i 5års perioder. Oppsigelsesfrist 1 år før utløpet av den aktuelle 5- årsperiode. (inneværende periode utløper ) Sydhavna 2009 Reg.formål havn Sydhavna 2009 Reg.formål havn Ja Ja Ja Gjennomgan g ISPSsone. Råskur uaktuelt. Fortrenging av havnedrift. Lagerskur forbeholdt stykkgodslei etagere. Krever storstilt ombygging av lagerareal Uaktuell utgår Uaktuell utgår Uaktuelt utgår Skur 90 (Møller) ,8 m2 lager -538,2 m2 kontor Havneskur i drift. Kontrakten utløper Sydhavna 2009 Sydhavna Reg.formål havn Ja Lagerskur forbeholdt stykkgodslei etagere. Uaktuell utgår Krever storstilt ombygging av lagerareal Fortrenging av havnedrift. Skur 91 (Møller) m2 lager -573 m2 kontor Havneskur i drift. Kontrakten utløper Sydhavna 2009 Sydhavna Reg.formål havn Ja Lagerskur forbeholdt stykkgodslei etagere. Uaktuell - utgår Krever storstilt ombygging av lagerareal Fortrenging av havnedrift. Side52

53 Oslo Havn KF Side: 11 Skur 92 (Rieber Salt/OCT) ,3 m2 lager -411,2 m2 kontor Uaktuelt til adm.bygg. ktivt havneskur som skal rives på sikt. Sydhavna 2009 Reg.formål havn Ja Lagerskur forbeholdt stykkgodslei etagere. Uaktuell - utgår Ulike oppsigelsesklausul er i kontraktene: utgpkt. 6 mnds oppsigelsesfrist Krever storstilt ombygging av lagerareal Fortrenging av havnedrift Skur 89 (Stykkgodsskur Kneppeskjær) 17 - ca. 6558,2 m2 lager - ca. 322,4+213,4 +31 m2 kontor Havneskur i drift. Uaktuelt til admbygg, -BMC: 6 mnds. oppsigelsesfrist -Nor- Lines S: Sydhavna 2009 Reg.formål havn Ja Lagerskur forbeholdt stykkgodslei etagere. Krever storstilt ombygging av Uaktuell - utgår Lagerareal. Fortrenging av havnedrift Ormsundveien m2 kontorareal Brakkebygg. Skal fraflyttes iht. eksisterende planer. Sydhavna 2009 Reg.formål; spesalområde buffersone ja Må fraflyttes 2019 Uaktuell - utgår SCT-bygget 19 Bygget har et bta på 330,9 m ,8 m2 utleid til SCT -15,2 m2 disp HV -20,8 m2 disp bryggearb Skur 82 gammelt lagerskur med diverse kontorrom 20 Totalt areal på 3258 m2 -Egen bruk -Kontorer (ca. 190m2) utleid til Oslo losse og lasteforening, oppsigelsesfrist: 6mnd. dm bygg for Sjursøya containerterminal. Utleid til operatør. HV og bryggearbeiderne disponerer kun enkeltrom. Leieforholdets varighet følger «kontrakt vedr leie og drift av Sjursøya containerterminal fase 1» og leieforholdet utløper samtidig med hovedkontrakten for drift av Sjursøya containerterminal den Utleid til Felleslageret kontrakt utløper Sydhavna Sydhavna ja ja Fortrenging av havnedrift Gjennomgan g og innenfor ISPS-sone Uaktuell - utgår Uaktuell utgår Side53

54 Oslo Havn KF Side: 12 Kan være aktuell for kranførere, OLLK og teminaloper atør ( Tabell 5: Bygg innenfor Havs eksisterende eiendomsmasse Øvrige bygg i Sydhavna Det finnes flere øvrige bygg i havneområdet som ikke omtales i tabellen foran, men disse er ikke medtatt da disse ikke er realistiske for alternativ lokalisering av administrasjonen. Dette gjelder bla skur 78 og 79 som er lokalisert på kaikanten på Nordre Sjursøykai. Skurene er leid ut til Norcem. I skurene er det hhv. fabrikk og kontrollrom. Det finnes også div. brakker og gatebygninger som eies av Oslo Havn KF i Sydhavna, men disse er uaktuelle som administrasjonsbygg. Det finnes videre div. bygg på Sjursøya som er oppført på festeareal av fester. Disse byggene betegnes som uaktuelle, da de vil fortrenge eksisterende havnedrift. Dette gjelder: -Skur 85 og 87 som eies av Felleskjøpet. Det ene skuret er en tidligere fabrikk med kontor som nå i hovedsak benyttes til lager og det andre skuret er et lagerbygg. Langvarige festeavtaler som utløper i Skur 83. Skuret er et siloanlegg som eies av Unikorn S. Festforholdet utløper i Skur 86. Skuret eies av Rieber og benyttes til saltlager og kontor. Langvarig avtale. -Shellbygget. Shells kontorbygg på Sjursøya. Oppført på del av en større festetomt. Løpende festeforhold. -Statoilbygget. Statoils kontorbygg på Sjursøya. Oppført på del av en større festetomt. Løpende festeforhold. -Yaras lagertelt. Teltet eies av Yara og benyttes til lagertelt. Løpende festeforhold. Øvrige bygg i Vesthavna Det er også flere bygg i Vesthavna som ikke er omtalt da disse ikke anses som realistiske alternativ. Dette gjelder bla skurene på Rådhusbryggene, Pappabuene og de små skurene langs kershuskaia (skur 28, 29, 30, 32, 33, 34 og 34). Skurene er små og langt unna driften i Sydhavna. Det finnes videre flere bygg på Filipstad, bla. Norsteves bygg (leie og festeforhold) og Color Lines terminal (festeforhold), men disse anses ikke som realistiske alternativ, da de ligger for langt unna driften i Sydhavna. Norsteves bygg anses som uegnet i og med at Filipstad skal byutvikles. Color Lines terminal skal brukes til fergedrift. Side54

55 Oslo Havn KF Side: Nyoppføring bygg innenfor Havs eiendomsareal (inkl Hav Eiendom S) Mulige alternativer Buffersone by-havn Kongshavn/Grønlia Ref kart Reguleringsplaner 21 Sydhavna 2009, nylig innsendt planinitiativ nov.2012 Innenf or Sydha vna? Ja Merknad Byutviklingsplaner. Planinitiativ innsendt. Utbygging ihht HVE planer klar 2021, krever evnt framskyndelse av byggestart. Buffersone Ormsund 22 Sydhavna 2009 Ja Nyoppføring bygg. Ombyggingsplaner av Ormsundterminalen er i oppstartfase. Vil kreve dispensasjon i reg.plan da det ligger i buffersonen. Tidshorisonten for ferdigstillelse avhenger av terminalområdets utbygging. nslått ferdigstillelse er trolig nærmere Buffersone vil trolig bli benyttet til riggområde for næringseiendom Ormsund. Videre utredning? ktuell- foreslås utredet videre Utgår, jmfr. krav i rekkefølgebestem melsene i reg.plan Sydhavna om krav om opparbeidelse av buffersone. Bjørvika eiendom, Felt 4 (bak Havnelageret) 23 Bjørvika Omregulering må påventes Nei Byutviklingsplaner. Inngår i HVEs planer og anslått ferdigstillelse er Uaktuell ligger utenfor Sydhavna Nytt terminalbygg i Revierhavna (Vippetangen) 24 Fra 1942, reg.arbeid pågår for Vippetangen Nei Krever samlokalisering med ferjeselskapene. nslått ferdigstillelse Festningsallmenningen 25 Bjørvika 2003 Nei Byutviklingsplaner, vil kreve disp. ifht allmenningfunksjon. Inngår I HVEs planer og anslått ferdigstillelse er 2018 Bjørvika (9) ved siden 26 Oslo trium Nei Byutviklingsplaner. Inngår i av Deichmanske HVEs planer og anslått ferdigstillelse er 2017 Filipstad 27 Reg.plan 1998? Områderegulering pågår Bjørvika Eiendom Felt D6 Loalmenningen 28 Bjørvika Omregulering må påventes. Nei Nei Byutviklingsområde. For langt unna havnedriften Byutviklings- Planer. Inngår i HVEs planer. Næringseiendom Ormsund 29 VV har signalisert plassbehov for fremtiden til renseanlegg. Dette alternativet betinger at VV ikke trenger areal, men bygger i høyden Uaktuell jmfr. pkt 3.2 Vippetangen skal byutvikles Uaktuell jmfr. pkt 3.2 Vippetangen skal byutvikles Uaktuell jmfr. Pkt 3.2 ligger utenfor Sydhavna Uaktuell utgår. Ligger utenfor Sydhavna Uaktuell utugår. Ligger utenfor Sydhavna ktuell foreslås utredet videre Bekkelagseiendommene (bla Bekkelagstunet, Ormsundveien 4, parkeringsplass, tomter for sigøynerboliger og barnehage, friområde osv) 30 Området er regulert til bolig og sosialt formål. lternativet er dermed usikkert og det vil ta tid for å avklare dette Tabell 6: Nyoppføring bygg innenfor HVs eiendomsareal (inkl HV Eiendom S) nslått ferdigstillelse er ja Nyoppføre bygg i Havs regi Utgår Når det gjelder Vippetangen pågår det reguleringsarbeid for dette området byutviklingsplaner. Det er trolig ikke aktuelt med flere kontorbygg, men området vil trolig reguleres for publikumsattraksjoner. Side55

56 Oslo Havn KF Side: Leie/kjøp utenfor HVs arealer Kjøp av eiendom utenfor HVs arealer foreslås ikke utredet nærmere før de fremlagte alternativene innenfor eksisterende bygningsmasse, er vurdert. Mulige alternativer Barcode/ Operakvartalet Markering Kart Innenfor Sydhavna? 31 Nei Leie (HVE 2500 kr/m2) Størrelse Leiepris Merknad Videre utredning HVE er i dag lokalisert i Visma-bygget Uaktuell utgår ligger utenfor Sydhavna Sørenga 32 Nei D1a, Leie Veidekke kjøpt eiendom Tjuvholmen 33 Nei Leie For langt unna havnedriften Tabell 7: Leie/kjøp utenfor HVs arealer Uaktuell utgår ligger utenfor Sydhavna Uaktuelt utgår Ligger utenfor Sydhavna ker brygge er heller ikke vurdert som et alternativ da det ligger for langt unna havnedriften Visuell overvåkning (VTS) Basert på utredninger fra en arbeidsgruppe internt i Oslo Havn KF har man konkludert med at visuell overvåkning skal legges til grunn i det videre arbeidet for ny permanent lokalisering. Samlokalisering er ikke nødvendig for VTS, men ønskelig. Den statlige delen av VTS er uavklart, men Oslo Havn KF vil uansett ha 24/7 overvåkning. Høsten 2013 skal det gjennomføres en virksomhetsros (sårbarhetsanalyse) for å avklare den mest optimale lokaliseringen til VTS knyttet til de 2 alternativene som skal konsekvensutredes, jfr kapittel En samlokalisering med politi, brann og ambulanse («blålysetatene») må vurderes og utredes nærmere. Interne utredninger følger som vedlegg 3 og Konsekvensutredning av 2 gjenstående alternativer Basert på utredningene som har vært gjennomført, gjenstår 2 alternativer som skal konsekvensutredes mht lokalisering av administrasjonen: 1. Lokale i kontorbygg Kongshavn/Grønlia med anslått ferdigstillelse 2021 i hht utbyggingsplanene til Hav Eiendom S og 2. Nyoppføring bygg på næringseiendom Ormsund med anslått ferdigstillelse 2025 Når disse konsekvensutredningene foreligger kan det tas stilling til hvor administrativt ansatte i Oslo Havn KF skal «permanent» lokaliseres i fremtiden. Konsekvensutredningene vil bla vurdere fordeler og ulemper knyttet til lokalenes Side56

57 Oslo Havn KF Side: 15 beskaffenhet (nybygg eller innflytting i eget leielokale), når lokalene kan innflyttes, optimal plassering av VTS (visuell overvåkning 24/7), kollektivtrafikk- og parkeringsmuligheter, attraktivitet (rekruttere og beholde ansatte), synlighet, omdømme, representasjon og betydning av å komme nær driften. I tillegg vil det foretas økonomiske analyser knyttet til hvert av alternativene Fremtidig lokalisering kort sikt (frem til «permanent» lokalisering er etablert) Basert på forannevnte utredninger vil fremtidig lokalisering av administrative funksjoner være enten Kongshavn/Grønlia, eller næringseiendom på Ormsund (Bækkelagseiendommene). Som det fremgår av kapittel 5.1.5, må disse to alternativene konsekvensutredes. nslått ferdigstillelse av nevnte alternativer er hhv 2021 og Sistnevnte innebærer at det vil ta flere år før man kan flytte administrasjonen inn i et «permanent» lokale. Havnedirektøren foreslår derfor at Skur 38 fortsatt benyttes som administrasjonslokale frem til forutsatt at det foretas en radikal endring av kontorlokalene slik at de blir mer fremtidsrettet, mer moderne og sikrer bedre samhandling/samarbeid enn i dag. En intern arbeidsgruppe har utredet 2 ulike alternativer hvor begge alternativene er tegnet ut av sivilarkitekt Sindre Hakstad, jfr vedlegg 5. Utredningene har hensyntatt at datterselskap er samlokalisert med øvrige ansatte i Oslo Havn KF og det er inntegnet 20 arbeidsplasser til to datterselskap hvor datterselskapene kan sitte atskilt, jfr kapittel 3.3 «Samlokalisering med datterselskap?». 6. lternativ bruk av Skur 38 Malling & co har gjennomført prisvurderinger knyttet til utleie og salg basert på ulike alternativer knyttet til bruk av arealene i Skur 38 (næringsvirksomhet, boligformål, publikumsattraksjoner og/eller annet). Hva er alternativ bruk av Skur 38 og hva er inntektspotensialet? Ulike reguleringsutfall avgjør fremtidig bruk av Skur 38. Scenarioene er vern (bevaring av alle bygg), moderat (noen bygg rives + utfylling) og radikal (alle bygg rives og nye bygges). I tillegg har de vurdert dagens bygg slik det fremstår nå. Konklusjonene er ulike basert på de ulike alternativene. Rapporten fra Malling følger som vedlegg 6. Prisvurderinger knyttet til utleie- og salg er nødvendig i forhold til de økonomiske analysene som inngår i konsekvensutredningene vedr de to gjenstående alternativene for «permanent» lokalisering av administrasjonen. Rapporten gir også et godt grunnlag for de ulike reguleringsutfall på Vippetangen utfall som trolig vil foreligge høsten Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: I økonomiplan for , jfr havnestyresak 31/13 «Budsjett Oslo Havn KF», er det satt av midler til en eventuell oppgradering av Skur 38. Kostnadsrammen for ombygging/bedre Side57

58 Oslo Havn KF Side: 16 utnyttelse av Skur 38 er anslått til kr 30,0 mill. Det er planlagt at forarbeidet med prosjektet starter i 2014 innenfor en kostnadsramme på kr 2,0 mill. Videre vil det være behov for anslagsvis kr 13,0 mill i 2015 og kr 15,0 mill. i Det må utredes nærmere hva som skal gjennomføres av modernisering og ombygging samt tilhørende kostnadsoverslag. Havnedirektørens vurderinger: Gjennomføringen av Fjordbyplanen innebærer at all den tunge havnevirksomheten relokaliseres - fra 11 km kaifront til 5,5 km kai i Sydhavna med unntak av utenlands fergeterminalene på Hjortnes og Vippetangen samt cruiseskipene og charterbåtene i Byhavna. Hovedkontoret til Oslo Havn KF (hovedsakelig administrativt ansatte i Skur 38) ligger i dag i det gamle tyngdepunktet på Vippetangen, som er et område som i fremtiden trolig vil byutvikles, slik som i Bjørvika og Filipstad. Havnevirksomheten er ikke lenger hva det var. Den krever mindre tilstedeværelse på kaikant, men fortsatt tett oppfølgning og havnedriften vil primært foregå i Sydhavna. Det er derfor naturlig at «operativt mannskap», uavhengig av arbeidsgivertilknytning, lokaliseres i Sydhavna, men også det administrative apparatet til Oslo Havn KF. Sydhavna vil være hjertet i Oslo havn og det er naturlig at man lokaliseres der havnevirksomheten hovedsakelig foregår. Utredningene så langt viser at det er 2 alternativer (Kongshavn/Grønlia og næringseiendom på Ormsund) for lokalisering av administrativt personale. Disse må konsekvensutredes slik at man har nødvendig beslutningsunderlag når man tar stilling til hvor administrasjonen skal flytte. Nevnte alternativer vil etter planen først være innflyttingsklare i 2021 og Sistnevnte innebærer at havnedirektøren innstiller på at administrasjonen blir værende i Skur 38 frem til , alt ettersom hvilket alternativ som besluttes som nytt administrasjonslokale. Dette forutsetter at lokalene i Skur 38 moderniseres og ombygges. I dag fremstår lokalene som umoderne og upraktiske. Selv om lokalene skal fraflyttes i anbefaler havnedirektøren at det bevilges midler til oppgradering/modernisering. For ordens skyld presiseres det at det ikke har vært brukt økonomiske midler til oppgradering/oppussing av lokalene siden Det må også utredes hvorvidt datterselskap skal samlokaliseres med Oslo Havn KF. Eierstrategien for datterselskap skal revideres og det er derfor naturlig at også samlokalisering vurderes, i tillegg til at man vurderer felles administrative funksjoner og felles eiendomsforvaltning. Dette må gjøres i tett samarbeid med HV Eiendom S, både styre og administrasjon. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar saken til orientering og gir sin tilslutning til følgende: 1. Det «operative mannskapet» (kranførere, containerterminaloperatør samt laste- og lossearbeidere) lokaliseres i Sydhavna på forskjellige steder i de ulike fasene. 2. nsatte i Oslo Havn KF knyttet til drift og vedlikehold av havneinnretninger, som i dag er lokalisert i verkstedet og den nye garasjen på Sjursøya, forutsettes lokalisert her 3. Lokale i kontorbygg Kongshavn/Grønlia og nyoppføring bygg på næringseiendom Ormsund konsekvensutredes før det tas stilling til hvor administrativt ansatte i Oslo Havn KF skal «permanent» lokaliseres (ferdigstillelse hhv 2021 og 2025). Side58

59 Oslo Havn KF Side: Skur 38 benyttes som administrasjonslokale frem til «permanent» løsning er etablert i nærheten av Sydhavna ( ) og lokalene moderniseres og ombygges 5. Eierstrategien for datterselskap skal revideres og det utredes der om man skal ha felles administrative funksjoner, felles eiendomsforvaltning og samlokalisering for å få en mer effektiv organisasjon totalt sett. nne Sigrid Hamran havnedirektør Judit Østrem fung. administrasjonsdirektør Vedlegg: 1 Mulighetsstudie Kongshavnveien 28 («Forende gårder») gjennomført av Norconsult 2 lternative lokaliseringsmuligheter vist på kart over Oslo Havn 3 Visuell overvåkning VTS utredninger fra en intern arbeidsgruppe 4 Funksjoner innenfor visuell overvåkning VTS utredninger fra en intern arbeidsgruppe 5 Radikal endring av skur 38. Utredninger fra intern arbeidsgruppe 6 Leiepris og verdivurdering av Skur 38 gjennomført av Malling & co Side59

60 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 31/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Eiendom / Utbygging Riyad Zen l-den Dato: Saksnummer: 2015/180 rkivref: 2085/2015 Sak: Sluttrapport Kongshavn - Forprosjekt Saken gjelder: Forprosjekt nye kaier Kongshavn, inkl buffersone Kongshavn, med forberedende arbeider, grunn- og miljøundersøkelser samt instrumentering for måling av deformasjoner på dagens fylling, er ferdig gjennomført. Siste del av prosjektet sto ferdig desember I henhold til rundskriv 22/2006 skal det lages sluttrapport for bygg- og anleggsprosjekter. For de kommunale foretakene godkjenner styrene sluttrapporter, og denne skal sammen med styrets vedtak oversendes overordnet byrådsavdeling. Saken behandles i havnestyret iflg.: Rundskriv 22/2006 Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Se vedlegg Budsjettmessige forhold: Se vedlegg Havnedirektørens vurderinger: Med utgangspunkt i reguleringsplan for Sydhavna vedtatt , ønsket Oslo Havn KF å utrede muligheter og løsninger for bygging av nye kaier på Kongshavn. Hele området på Kongshavn er fylt ut av masser på bløt leire av stor dybde til fjell som varierer fra meter. Gjennomført grunn- og miljøundersøkelser samt instrumentering for måling av deformasjoner er nødvendig grunnlag for utarbeidelse av et forprosjekt som omfatter vurdering av tekniske løsninger på området. I tillegg skal resultater fra grunnundersøkelsene danne basis for fremtidige planer og utvikling av området på Kongshavn og Sjursøya Nord. Side60

61 Oslo Havn KF Side: 2 Havnedirektørens forslag til vedtak: Sluttrapporten forprosjekt Kongshavn godkjennes. nne Sigrid Hamran havnedirektør Åsa Nes Eiendomsdirektør Vedlegg: 1 Nye kaier Kongshavn- Forprosjekt. Sluttrapport april 2015 Side61

62 Oslo kommune Oslo Havn KF Skur 38, Vippetangen Sluttrapport Nye kaier Kongshavn Forprosjekt Sluttrapport april 2015 Oslo, 5. mai 2015 Side62

63 SLUTTRPPORT FORPROSJEKT KONGSHVN Innholdsfortegnelse KPITLER 1. Om prosjektet ktuelle politiske vedtak og styrende dokumenter Prosjektets art og omfang Prosjektets gjennomføring Resultater Kvalitet Økonomi Tid Læring... 9 Sluttrapport Side 2 Side63

64 SLUTTRPPORT FORPROSJEKT KONGSHVN 1. Om prosjektet 1.1. ktuelle politiske vedtak og styrende dokumenter Reguleringsplan for Sydhavna ( S-4463) ble vedtatt av Bystyret , byrådssak 148/09. Etter flere 10-års diskusjon ble det vedtatt at Sydhavna skulle være Oslos permanente havn, og hvordan denne skulle avgrenses til byen og Bjørvika i nord. I reguleringsplanen er buffersonen på Kongshavn (felt K3) avgrenset til området rundt lnas utløp, og det gitt mulighet for buffersone (grøntareal), byggeområde for allmennyttig formål (kultur, undervisning, idrett, serviceanlegg småbåthavn) /friområde i sjø. Dette betyr området har blandet bruk, og et av endepunktene for Oslos havnepromenade. Reguleringsplanen krever også at før det gis brukstillatelse til Kongshavn nye kaier skal buffersonen være opparbeidet. På tidspunktet for utarbeidelsen og den politiske behandlingen av reguleringsplanen var Hafslund tiltenkt leverandør av energi til Bjørvika, og det ble avsatt et areal like syd for buffersonen i Kongshavn til «spesialområde - anlegg for ny energi». Oslo havn KF er godt kjent med området og visste fra før at grunnforholdene for planlagt utbygging var utfordrende. Hele området utenfor Østfoldbanen består av utfylte masser, hovedsakelig utfylt gjennom de siste 45 år. Massene er fylt ut på bløt leire av stor dybde. Dybdene til fjell varierer fra meter ift. dagens nivå (ca. kote +2 m). Når reguleringsplanen var vedtatt hadde Oslo Havn KF som ambisjon å så raskt som mulig bygge ut containerterminalen på Sjursøya, buffersone Kongshavn samt Kongshavn nye kaier for å befeste havna og utvikle viktige funksjoner for å erstatte arealer som skulle avvikles i Bjørvika og på sikt Filipstad. I HST 31/08, altså før reguleringsplanen var vedtatt, ble det bevilget kr 2,000 mill i 2009 til oppstart av forprosjekt Kongshavn, med oppfølgende bevilginger i de øvrige årene i økonomiplanperioden kr 5,000 mill pr år. Det er fattet budsjettmessige vedtak og gitt løpende rapportering om status i prosjektet i følgende styresaker: HST 31/08, HST 21/09, HST 12/10, HST 27/09, HST 45/10, HST 67/10, HST 11/11, HST 31/10, HST 21/11, HST 36/11, HST 46/11, HST 2/12, HST 3/12, HST 76/12, HST 18/13, HST 19/13 samt HST 14/14. Havnestyret har bevilget tilsammen kr 31,7 mill, hvorav kr 28, 2 mill er bevilget i budsjett og 3,5 mill i årsoppgjør disposisjoner Prosjektets art og omfang Med utgangspunkt i reguleringsplan for Sydhavna vedtatt , ønsket Oslo Havn KF å utrede muligheter og løsninger for bygging av nye kaier på Kongshavn samt Kongshavn buffersone. En viktig del av dette er å finne mer kunnskap om grunnforholdene som er avgjørende for valg av utbyggingsmetode og kostnadsberegninger. Det ble anskaffet byggetekniske og geotekniske konsulenter innenfor havneanlegg for å utføre følgende hovedaktiviteter: Sluttrapport Side 3 Side64

65 SLUTTRPPORT FORPROSJEKT KONGSHVN - Utarbeidelse av forprosjekt som omfatter byggetekniske og geotekniske vurderinger, samt plan for masseforflytning (mudring mm for hele området). Forprosjektet skulle i tillegg avklare prinsipper for tekniske løsninger og fundamentering i forhold til viktige usikkerhetsfaktorer knyttet til grunnforhold, samt vurdere løsninger for bygging av kaiene på området og spesielt rundt den tidligere planlagte Fjernvarmeanlegget til Hafslund (Energitomta). - Utarbeidelse av plan for grunnboringer/totalsonderinger for gjennomføring av nødvendige grunnundersøkelser, for hele Kongshavnområdet og buffersone i nord. - Gjennomføring av nødvendige forberedende arbeider som skulle danne grunnlaget for forprosjektet og bestod av delprosjektene: Grunnundersøkelser på land og i sjø. Miljøundersøkelser i sediment og på land. Instrumentering for måling av deformasjoner av dagens fylling på Kongshavnområdet. - Bistand til konsulenter ved utredning av grunnforhold og havneanlegg ifm detaljreguleringsplan for buffersonen. I løpet av perioden ble prosjektet utvidet med midlertidig opparbeidelse av fyllingsområdet Myggbukta på Kongshavn (fremtidig buffersone). Dette hadde som hensikt å fremskaffe og forbedre lagringsarealer Prosjektets gjennomføring Forprosjektet er utarbeidet over en relativt lang periode, og igangsatt før reguleringsplanen var vedtatt. Optimismen knyttet til faktisk bygging ble undervegs i prosjektet dempet, både av mer kjennskap og ikke minst byggekostnader men også av at Hafslund trakk seg som energileverandør i Bjørvika samt at byutviklingen i Bjørvika og Filipstad, og dermed behovet for nye kaier, gikk langsommere enn først antatt. Oslo havn KF er grunneier og byggherre. For gjennomføring av prosjektet er det gjennomført følgende to hoved anskaffelser: - 43HV09 - Konsulenter for forprosjekt Nye kaier Kongshavn: nskaffelsen er basert på konkurranse med forhandling under EØS-terskelverdi og omfatter utarbeidelse av forprosjekt, prosjektering av bærende konstruksjoner, vurdering av tekniske løsninger med mer. Til gjennomføring ble Dr. tech. Olav Olsen a.s valgt som hovedkonsulent. Hovedkonsulenten hadde med seg to underkonsulenter for gjennomføring av oppdraget, Norges Geotekniske Institutt og Det Norske Veritas. - 26HV10 Grunn- og miljøundersøkelser samt instrumentering for måling av deformasjon Kongshavn. nskaffelsen er basert på konkurranse med forhandling under EØS-terskelverdi og omfatter gjennomføring av følgende tre delprosjekter: Delprosjekt 1: Grunnundersøkelser på land og i sjø Delprosjekt 2: Miljøundersøkelser i sediment og på land Delprosjekt 3: Instrumentering for måling av deformasjoner av dagens fylling Sluttrapport Side 4 Side65

66 SLUTTRPPORT FORPROSJEKT KONGSHVN Kun ett tilbud for delprosjekt 2, miljøundersøkelser ble mottatt. Rambøll Norge S ble valgt til å utføre miljøundersøkelser i sediment og på land. I og med at Oslo Havn KF i denne anskaffelsessaken ikke har mottatt tilbud for delprosjekt 1, grunnundersøkelser og delprosjekt 3, instrumentering, ble det foretatt direkte anskaffelse for delprosjekt 1 fra leverandør Entreprenørservice S, og delprosjekt 3 fra leverandør F Gruppen Norge S, for gjennomføring av de to delprosjektene. Sluttrapport Side 5 Side66

67 SLUTTRPPORT FORPROSJEKT KONGSHVN 2. Resultater 2.1. Kvalitet Gjennomført grunn- og miljøundersøkelser samt instrumentering for måling av deformasjoner er nødvendig grunnlag for utarbeidelse av forprosjektet. I tillegg skal resultater fra grunnundersøkelsene danne basis for fremtidige planer og utvikling av området på Kongshavn og Sjursøya Nord. Forprosjektet omfatter havneområdet i reguleringsplanen n og buffersonen nord for reguleringsområdet. Området planlegges bygget ut i fire faser og utbyggingsfasene vil i store trekk inkludere aktivitetene i fire soner: - Bufferområdet nord for reguleringsplanområdet, planlagt som ei øy avgrenset av utgravde kanaler med liggekaier for mindre fartøyer. - Nordlige kaiområde på Kongshavn der lna-elva renner ut kan bygges opp med pelefundamentert kaiplate eller alternativt kan bygges ut med frittstående dykdalber. I dette området har det vært vurdert å etablere et anlegg for Ny energi til Hafslund. - På midtre keiområdet er det ikke nødvendig med større oppfylling eller andre inngrep for å etablere kai med bakareal. - Søndre delen av planlagte kaiområdet ligger nå på opptil 10 m dypt vann og det er nødvendig med mektig oppfylling og jordforsterkning for å unngå utglidning og store setninger i baklandet. Forprosjektet presenterer en basisløsning som forutsetter at mudringsmassene transporteres ut av området. Et alternativ (B) forutsetter at mudringsmassene brukes til oppfylling i sone lengst sør på Kongshavn, og et annet alternativ () forutsetter en enklere utbygging av nordlige kaiområdet der kaifront og kaiplate faller bort og erstattes av to dykdalber for fendring og fortøyning. Det vises til egen HST sak fra møte hvor det er gitt en egen utdypende redegjørelse for funn fra forprosjektet. Sluttrapport Side67 Side 6

68 SLUTTRPPORT FORPROSJEKT KONGSHVN 2.2. Økonomi Kontrakten for anskaffelse 43HV09, forprosjekt er rådgivningsoppdrag etter medgått tid. Kontrakten er basert på estimert forbruk på kr 1,5 mill. På grunn av endringer i forutsetninger og justering av planer under veis i prosjektet, ble det betydelig økning i forbruk av timer til konsulentarbeidet, som medførte større kostnader enn opprinnelig antatt. Totalt forbruk ble til slutt på kr 4,1 mill. Kontraktene for anskaffelse 26HV10, grunn- og miljøundersøkelser samt instrumentering er for utførelse av bygg- og anleggsarbeider, som baseres på enhetspriser, som avregnes etter faktisk dokumentert medgått mengder/forbruk. Delprosjekt 1, grunnundersøkelser utgjør ca. 80% av utgifter for anskaffelse 26HV10. Dette er i hovedsak pga. prosjektets omfang og de store dybder til fjell. Delprosjekt 2, miljøundersøkelser og delprosjekt 3, instrumentering utgjør de resterende 20% av utgiftene. Tabell 2 nedenfor viser investeringsutgifter og sluttregnskap for prosjektet. Sluttregnskap for prosjektet Utgifter: Kostnadsrammer Opprinnelig Justert Regnskap vvik Sum investeringsutgifter Kr Kr ,32 Kr ,68 Prosjektspesifikk finansiering: 43HV09- Forprosjekt: Prosjekt nr.: Kr ,36 26HV10 Grunn- og miljøundersøkelser, samt instrumentering: Prosjekt nr.: Kr ,06 Midlertidig opparbeidelse av Myggbukta Prosjekt nr.: Kr ,90 Sum finansiering Kr ,32 Tabell 1 Sammenligning mellom sluttregnskap og godkjente kostnadsrammer 2.3. Tid Prosjektet startet med et miniseminar, Kongshavn geoteknikk og byggeteknikk desember Hensikten med seminaret var å diskutere utfordringer ifm fundamentering av kaianlegg og planlagte Fjernvarmeanlegg til Hafslund, mudring/nedgraving av rør til fjernvarme i området og eksisterende fylling på Kongshavn. rbeidet med forprosjektet nye kaier Kongshavn ble igangsatt etter signering av kontrakten med konsulent mai rbeidet med forprosjektet ble ferdigstilt april Delprosjekt 2, miljøundersøkelser ble igangsatt august 2010 og ferdigstilt med avslutning på lagring av sediment-prøver desember Sluttrapport Side 7 Side68

69 SLUTTRPPORT FORPROSJEKT KONGSHVN Delprosjekt 3, instrumentering ble igangsatt august 2010 med planlagt oppmåling av deformasjoner og rapportering frem til august Instrumenterings arbeid ble etter anbefaling fra konsulenter avsluttet og siste oppmåling foretatt oktober Delprosjekt 1, grunnundersøkelser ble igangsatt oktober 2010 og ferdigstilt med sluttoppgjør desember Sluttrapport Side 8 Side69

70 SLUTTRPPORT FORPROSJEKT KONGSHVN 3. Læring Samarbeidet mellom konsulenter, utførende entreprenører og byggherre fungerte utmerket. Det skyldes at kravspesifikasjon med teknisk beskrivelse for grunnundersøkelsene var tydelig. Når det dukket opp behov for nødvendige justeringer og endringer strakk konsulenten seg langt for å finne alternative løsninger. Videre kan det konstateres at det ligger mye læring og kunnskapsoppbygging i forprosjektet. Grunnundersøkelser er nærmest å betrakte som verdidokumenter for utbyggingsområder. Når tekniske løsninger for kaibygging og mudring, og et kostnadsbilde ble avklart har utbyggingen blitt skjøvet på i tid. Prosjektet ble igangsatt på et tidspunkt hvor mange parter hadde travelt for å få avklaringer på sine utbyggingsbehov. Dette gjaldt blant annet Hafslund, Hav E, Statens vegvesen og Oslo havn selv. Dette gjorde at programmeringen av forprosjektet ble forsert og ikke alle momenter og innhold var klarlagt før oppstart. Selv om reguleringsplanen var vedtatt var det en rekke forhold som fortsatt trengte prosess mot andre aktører, f eks nærmere utforming av buffersonen. Det er en gjentagende erfaring at behov for tid og penger til prosess undervurderes. Sluttrapport Side 9 Side70

71 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 32/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Eiendom / Utbygging Jarle Berger Dato: Saksnummer: 2015/180 rkivref: 2084/2015 Sak: Kongshavn nye kaier orientering Saken gjelder: Denne saken er en orientering om forprosjekt Kongshavn nye kaier. For tiltaket er det også utarbeidet en sluttrapport i henhold til vedtatt rutine i Oslo kommune. Sluttrapporten fremmes for havnestyret som egen sak i samme møte som denne orienteringssaken. Historikk realinnvinning på Kongshavnterminalen skjedde i hovedsak i 2 utfyllingstiltak i 2. halvdel av forrige århundre. Fylling av masser foregikk fra tipp på landsiden, en metode som da var vanlig. Sjøbunnen i området var bløt leire, og fyllmassene bestod av masser fritt levert fra bygg- og anleggsprosjekter i nærområdet, i hovedsak stein og byfyll (friksjonsmasser). Utfyllingen førte til at leirmassene ble fortrengt ut i fjorden, noe som førte til redusert seilingsdybde. I sjøen utenfor Kongshavn har seilingsdybden blitt redusert fra 20 meter til mellom 4 og 10 meter. En må her mudre for å tillate anløp av skip til den fremtidige Kongshavnterminalen. Noe av leirmassene ligger fortsatt som et tykt lag av mellom steinfylling og fjell, noe som har medført store setninger over tid. Fyllinga i det siste utfyllingstiltaket ble avsluttet med en overhøyde på ca. 5 meter, som virket som en forbelastning av underliggende fyllmasser (sørget for å komprimere/stabilisere underliggende fylling). Overhøyden ble avgravet i Massene i overhøyden ble da benyttet til gjenfylling av Sjursøybukta for å etablere et depot for Sjursøya containerterminal, mens det planerte området på Kongshavn ble opparbeidet til containerdepot for Bring Side71

72 Oslo Havn KF Side: 2 Reguleringsplan og tilliggende områder Kongshavn omfattes av gjeldende reguleringsplan for Sydhavna vedtatt av Bystyret (S-4463 «Endret reguleringsplan med konsekvensutredning og med reguleringsbestemmelser alternativ 3 for Sydhavna»). realene som omfattes av planen er i hovedsak regulert til offentlig trafikkområde havn, og Kongshavn utgjør den nordre delen av dette reguleringsformålet. Mot øst grenser reguleringsområdet til ny atkomst til Sydhavna (egen reguleringsplan) og Østfoldbanen/Mosseveien. Ny atkomst er under gjennomføring i regi av Statens vegvesen og forventes ferdigstilt i løpet av høsten Mot vest grenser Kongshavn mot sjøen, og mot nord grenser arealene mot et areal avsatt til Ny energi og til buffersonen mot Grønlia. Spesialområde for ny energi var tiltenkt varme- og kjølesentral for Hafslund. Hafslund startet utredninger med tanke på bygging av ny sentral i 2011, og dette var årsaken til at Oslo Havn KF startet forprosjektet for Kongshavn nye kaier (behov for samtidig fundamentering av bygg for varmesentral og tilstøtende kaier). Hafslund har siden skrinlagt sine planer for varmesentral her, og frasagt seg området. Hva dette området nå skal benyttes til er ikke avklart, men kravet til framdrift av kaibygging pga. etablering av Hafslunds fjernvarmeanlegg eksisterer ikke lenger. Etablering av buffersonen mot Grønlia er et samarbeid mellom Oslo Havn KF og HV Eiendom S og er tidligere forelagt havnestyret. Etablering av en ny småbåthavn for beredskapsbåter syd for lnaelvas utløp inngår i buffersonen, og må gjennomføres Utsnitt av reguleringsplan før Kongshavn kaier kan tas i bruk, jf. reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser ( 17.1): Før det gis midlertidig brukstillatelse for Kongshavnkaier innenfor den del av planområdet nord for Søndre Kongshavnkai som er regulert til offentlig trafikkområde havn, skal spesialområde buffersone felt K3 syd for lnaelvas utløp være opparbeidet i henhold ti1 gjeldende regulering. Hva forprosjektet omhandler Forprosjektet omfatter havneområdet i reguleringsplanen samt anleggstekniske tiltak i buffersonen nord for terminalen. Havnestyret er tidligere orientert om buffersonen i egen sak. Denne orienteringen omhandler derfor kun bygging av nye kaier på Kongshavn og tilhørende tiltak (utdypning i sjø og landinnvinning). Side72

73 Oslo Havn KF Side: 3 Kostnadsestimatene inneholder ikke tiltak for bygninger på Kongshavnterminalen (riving av eksisterende bygg eller nybygg). Kaiene er beregnet for belastninger fra kraner (containerkraner: 1000 tonn twin-lift og mobilkraner: 400 tonn) og øvrig utrustning/bestykning tilsvarende den standarden Oslo Havn KF har for containerkaier. Kostnadsestimatene inneholder ikke utrustning eller teknisk infrastruktur for kranene (framføring av høyspent, trafo, skinner mm). realet innenfor kaiene (terminalområdet) opparbeides med et enkelt system for overvann med et dekke av belegningsstein. Kostnads-estimatene inneholder ikke annen teknisk infrastruktur. Det er ikke endelig fastsatt når en skal gjennomføre prosjektene. Utbygging Bygging av kaier på Kongshavn innebærer geotekniske og byggetekniske utfordringer. Området kan naturlig deles inn i 4 soner fra nord til syd, og i hovedalternativet for utbygging vil utbyggingsrekkefølgen (i fire faser) følge soneinndelingen, jf. fig. til venstre: Sone 0: Bufferområdet nord for reguleringsplanområdet. Området er planlagt som ei øy avgrensa av ca. 25 m brede utgravde kanaler (Øy-grepet). Langs bredden av kanalene er det liggekaier for mindre fartøyer. Mot syd, grensende til Kongshavnterminalen, bygges en ny småbåthavn for beredskapsbåter. Utbygging av småbåthavnen før utbygging av Kongshavn kaier følger av rekkefølgebestemmelsene i reguleringsbestemmelsene. Utbygging av bufferområdet er tidligere forelagt havnestyret og omtales derfor ikke videre i denne saken. Sone 1: De nordligste 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn. I denne sonen ligger fjellet dypt (ned mot ca. kote i nordvest) og det er et tykt lag leire mellom fjell og fyllmasser. I denne sonen er det ikke foreslått å innvinne land med utfyllingsmasser, men å etablere dekke med bæring til fjell. I og med at vi må forvente noe Side73

74 Oslo Havn KF Side: 4 setninger i fyllmassene og at fjell her ligger svært dypt, må det benyttes «kombinasjonspeler» (stålkjernepeler til fjell forsterket/avstivet med tradisjonelle stålrørspeler mellom kai og sjøbunn). Det er sett på et alternativ hvor kaiene sone 1 erstattes med 2 frittstående dykdalber for å redusere kostnadene. Det er for tiden uklart hva området som i reguleringsplanen er avsatt til Ny energi skal benyttes til, men det er i forprosjektet antatt (tatt høyde for) at området blir brukt til havneformål. Kostnaden for å etablere en kaiplate i dette området er derfor tatt med i overslaget. Sone 2: De midtre 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det ikke er nødvendig med større oppfylling eller andre inngrep for å etablere kai med bakland. Fjellet ligger her høyere enn i sone 1. Fundamenteringen kan derfor utføres med tradisjonelle stålrørspeler til fjell, som armeres og støpes ut med betong. Skur 74 må fjernes før mudringsarbeidene starter. Sone 3: Den søndre delen av planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det planlagt alt 340 m kaier i øst-vest og nord-sør retning. Området ligger nå på opptil 10 m dypt vann. I dette området planlegges det å legge massene som blir mudret i forkant av fremtidig kai. Dette strandkantdeponiet for mudringsmasser krever store investeringer i jordforsterkning for å unngå utgliding og store setninger i bakområdet. Disse arbeidene må utføres før mudringsmassene legges inn i strandkantdeponiet, og inngår i i i Side74

75 Oslo Havn KF Side: 5 fase 1. Hovedpunkter fra forprosjektet Basert på geotekniske vurderinger av fyllinga etter kartlegging av fjell (grunnboringer), fyllingas sammensetning og utførte helningsmålinger gir forprosjektet følgende konklusjoner/anbefalinger: Gjennomførbarhet: Fyllinga er i dag såpass stabil at det kan bygges en konvensjonell kai (betongkai fundamentert på spissbærende peler eller stålkjernepeler til fjell) uten å få problemer med framtidige vertikale eller horisontale setninger. Fyllinga vil også være stabil etter mudring av masser i forkant av framtidig kai for å oppnå nødvendig seilingsdybde. Fundamentering: Forventede setninger der fyllinga er på sitt dypeste gjør at fundamentering mot fjell må utføres med stålkjernepeler gjennom konvensjonelle utstøpte stålrørspeler i nord, pga. påhengskrefter fra fyllmassene. Dette fører til store kostnader for fundamenteringsarbeidene. Mudring/stranddeponi: Før bygging av kaier igangsettes, må det utdypes til HV kote -12 (sjøkart ca. kote -11) for å oppnå nødvendig seilingsdyp inn mot kai. Det må mudres i alt ca m3 sedimenter, hvorav ca m3 er antatt å være forurenset (opp til tilstandsklasse 5 for tungmetaller, PH og TBT) og må behandles spesielt. Før oppfylling i sone 3 (for landdeponi for mudringsmassene eller steinfylling), må grunnen først stabiliseres (f. eks med kalksementpeler i grunnen og sjete i front) og dreneres for å få ut porevannet for å forhindre utglidning og stabilisere grunnen raskest mulig, jf. fig. under. Ved innfylling av masser i deponiet må dette skje lagvis, med et drenerende sandlag for hver 2. meter av deponihøyden. I front av fyllmassene må det etableres en steinsjete som holder de inntransporterte mudringsmassene på plass. Hvert lag må få tid til å konsolidere før neste lag med mudringsmasser kan legges inn. Konsolideringen må overvåkes løpende med poretrykksmålere, og resultatene fra overvåkningen gir tidligste tidspunkt for innfylling av neste lag med mudringsmasser. Hvor lang tid det vil gå mellom hvert lag er vanskelig å anslå, men det antas at dette vil være styrende for framdriften av mudringsarbeidene. En skisse som viser prinsippet for oppbygging av fyllingen er utarbeidet av NGI: Selv med disse tiltakene antas etablering av strandkantdeponi å være en klart billigere løsning enn deponering av massene i landdeponi (Langøya/NOH), men tidspunkt for kaibygging i sone 3 må tilpasses arbeidene med strandkantdeponi. I hovedalternativet vil det være behov for å disponere de rene mudringsmassene og halvparten av de forurensede mudringsmassene andre steder enn strandkantdeponiet pga. krav til Side75

76 Oslo Havn KF Side: 6 tilgjengelighet til Nordre Kongshavnkai i anleggsperioden (krav om tilgang til denne kaifronten). Dersom dette kravet til tilgjengelighet frafalles kan alle de forurensede mudringsmassene ( m3) og ca m3 rene mudringsmasser legges i strandkantdeponiet. Dette gir lavest kostnader for mudring, deponering og landinnvinning. Fyllingsarbeidene i sone 3 vil gi store setninger og må gå trinnvis med konsolideringstid mellom hvert trinn. Det blir betydelig graving og mudring i sone 1 og 2. Forprosjektet presenterer et hovedalternativ som forutsetter at halvparten av de forurensede mudringsmassene fra Kongshavn blir lagt i første del av et strandkantdeponi i sone 3. Dette deponiet er planlagt fylt opp til kainivå og danner fundament for kaia i sone 3 lengst sør i Kongshavn. Øvrige forurensede og rene mudringsmasser, må håndteres på annen måte (hhv NOH og dumping eller tildekking av sjøbunn). Det er også vurdert et alternativ I som skiller seg fra hovedalternativet ved at alle mudringsmassene blir transportert ut av området. I alternativ II forutsettes at deler av mudringsmassene blir brukt i sone 3 som for hovedalternativet, men med en enklere utbygging av område 1. Kaifronten og kaiplata erstattes av to dykdalber for fendring og fortøying. Sammendrag I forprosjektet er det utredet et hovedalternativ og to alternativer I og II. Hovedalternativet og alternativ II forutsetter at en fyller i sone 3 med leira som mudres bort foran kaiene. lternativ I forutsetter at en fyller med tilkjørte masser. Prøvetaking av sedimenter i sjøen utafor planleggingsområdet (sone 1 og 2) viser variasjoner mellom reine masser og lag på minst 2,5 meter forurensa sedimenter. Tungmetaller, PH, TBT og PCB er registrert opptil tilstandsklasse 5. Disse forurensa sedimentene kan deponeres i et strandkantdeponi i sone 3 som foreslått i hovedalternativet og alternativ II. Det vil være vesentlig dyrere å legge mudringsmassene i et godkjent landdeponi (f. eks. NOH) som foreslått i alternativ I. Hovedalternativet vil imidlertid medføre behov for å disponere de rene mudringsmassene og halvparten av de forurensede mudringsmassene andre steder enn strandkantdeponiet pga. krav til tilgjengelighet til Nordre Kongshavnkai i anleggsperioden. ll mudring foran områdene i sone 1 til 3 vil bli utført i fase 1. Dersom en vil bruke mudringsmassene til oppfylling i sone 3 (hovedalternativet og alternativ II) vil disse fyllingsarbeidene med grunnforsterkning og andre nødvendige tiltak også bli utført i fase 1. For å ivareta stabiliteten og unngå omfattende grunnbrudd under utfyllingsarbeidet i sone 3, og for å begrense setninger i ferdig tilstand, er det foreslått en løsning basert på trinnvis oppfylling etter at det først er installert prefabrikkerte vertikaldren (PVD) i leira ned til kote Dessuten er det lagt til grunn at det utføres stabilisering med kalk/sementpeler (KS-peler) under og noe utenfor ytre del av fyllingen. Utstyret for setting av PVD kan ikke forsere stein eller andre faste materialer. I overgangssonen mellom ny og gammel fylling må det derfor bores gruspeler for å ivareta stabiliteten og for å unngå brå og ujevne overganger i setninger mellom ny og gammel fylling, noe som er en vesentlig dyrere måte å drenere på. Det er lagt til grunn at KS-stabiliseringen må gå ned til kote -30. Beregninger viser at fyllingen av hensyn til stabilitet i permanentfasen må legges opp med overhøyde. Overhøyden må ligge i minimum ca. 6 mnd. før arealene tas i bruk. Side76

77 Oslo Havn KF Side: 7 Etter oppfylling i sone 3 vil det oppstå terrengsetninger som kan variere mellom 0,4 og 1,5 meter avhengig av vekt av fyllmassene og mektighet av leirlaget under. Pelefundamentering som foreslått er ikke særlig sårbar overfor slike horisontale bevegelser. I sone 2 faller fyllingsfronten sammen med den planlagte kaifronten. Her er det ikke nødvendig med grunnforsterkning for å opprettholde akseptabel stabilitet. I sone 1 ved utløpet av lna er grunnforhold omtrent som i sone 3. Da grunnforsterkning med gruspeler er tids- og kostnadskrevende, foreslås det at sone 1 blir bygget ut med ei betongplate på peler som står fritt i vannet uten noen form for jordforsterking eller oppfylling. På ei slik plate kan en da også bygge anlegg for Ny energi. lle kaiene i Kongshavn er planlagt utformet som åpen pelekai. Kaifront og tverrsnitt er forutsatt å være ens i hele lengden. Kaia er utforma med bærende betongelementer som ligger på tverrgående bjelker. I bakkant av kaidekket ligger en setningssplate som er utformet med ledd i begge ender slik at terrenget bak kan sette seg over en meter uten å skade konstruksjonene. Setningsplata går over i en forankringsplate som tar opp horisontalkreftene på kaia. For sørligste delen av kaia (sone 3), der en skal legge ny fylling og det er moderate fjelldybder, kan en fundamentere på spissbærende utstøpte 711 mm stålrørspeler til fjell. Foruten egenvekt og nyttelast av kaia må disse pelene også bære kreftene som oppstår når jorda omkring setter seg og henger seg opp på pelene. Disse påhengskreftene kan en redusere ved å smøre pelene med bitumen. For å unngå at bitumenet blir skrapt av må en bore et foringsrør gjennom steinfyllinga før en setter pelen. Der det er større fjelldybder og der det er gammel fylling uten jordforsterkning er det forutsatt brukt spissbærende stålkjernepeler til fjell. Stålkjernen er påført bitumen så påhengskreftene på foringsrøret i svært liten grad blir overført til stålkjernen. Der pelene står fritt i vannet er de forsterka med pilarer i form av et armert og utstøpt stålrør med diameter 800 mm. Disse pilarene tar opp horisontalkrefter og gir innspenning i kaikonstruksjonen over. Den aktuelle tidsplanen for utbyggingen er ennå ikke avklart. Foruten HVs egne prioriteringer vil geotekniske forhold legge føringer på rekkefølgen og tidsplanen for arbeidene. Det vil gå minimum et år fra vedtak om bygging til igangsetting av arbeidene til prosjektering og anskaffelse av entreprenør. Deler av fyllingsarbeidet i sone 3 må utstå så lenge det er nødvendig med anløp av skip til Nordre Kongshavnkai. Fyllingsarbeidene i sone 3 vil gi store setninger og må gå trinnvis med konsolideringstid mellom hvert trinn. Det anbefales å utsette byggingen av selve kaikonstruksjonene i sone 3 til det meste av setningene er avsluttet, ca. 5 år. Kostnader og netto byggetid, uten prosjektering og setningstid, blir da som vist i tabellen på neste side. Kostnader pr. juni Byggetid, måneder Byggekostnad MNOK Hovedalternativ lternativ I lternativ II Hovedalternativ lternativ I lternativ II Fase Fase Fase Sum Byggetiden i tabellen over beskriver kun periodene med anleggsaktivitet i området. Før utbygging i sone 3 (strandkantdeponiet) må det påregnes en konsolideringsperiode (opphold for setninger) som anslås til 60 måneder. Side77

78 Oslo Havn KF Side: 8 En mer detaljert oversikt over de ulike alternativene er vist under: Hovedalternativ: Mudring og etablering av strandkantdeponi i sone 3. Bygging av kaier langs hele terminalen (sone 1, 2 og 3). ktivitet Byggetid måneder: ktivitet / akkumulert Byggekostnad MNOK nskaffelse/kontrahering 12 /12 Fase 1 30 / Fase 2 14 / Konsolidering strandkantdeponi 1) 60 / 116 Fase 3 24 / Fase / ) Start av konsolideringsperioden avhengig av tidspunkt for innfylling av mudringsmasser. lternativ I: Mudring og uttransport til eksternt deponi. Oppfylling med tilførte masser i sone 3. Kailøsningene tilsvarende som for Hovedalternativet, jf. ovenstående figur. ktivitet Byggetid måneder: ktivitet / akkumulert Byggekostnad MNOK nskaffelse/kontrahering 12 /12 Fase 1 24 / Fase 2 14 / Konsolidering strandkantdeponi 2) 60 / 110 Fase 3 24 / Fase / ) Start av konsolideringsperioden avhengig av tidspunkt for innfylling av tilførte masser. lternativ II: Mudring og etablering av strandkantdeponi i sone 3. Bygging av kaier i sone 2 og 3. Etablering av 2 dykdalber i sone 1 (i dette alternativet fjernes all kaibygging i sone 1 og erstattes med 2 stk. dykdalber). Dette alternativet medfører behov for avstivning av småbåthavn for beredskapsbåter syd for lnaelvas utløp med skråpeler ytterst på utstikkeren (gjennomføres i annet prosjekt). Området for Ny Energi bygges ikke ut i dette alternativet. Side78

79 Oslo Havn KF Side: 9 ktivitet Byggetid måneder: ktivitet / akkumulert Byggekostnad MNOK nskaffelse/kontrahering 12 /12 Fase 1 24 / Fase 2 14 / Konsolidering strandkantdeponi 3) 60 / 110 Fase 3 24 / Fase / ) Start av konsolideringsperioden avhengig av tidspunkt for innfylling av mudringsmasser. ndre alternativ: Det kan også tenkes andre alternativ for utbygging. Det billigste alternativet vil være etablering av strandkantdeponi i sone 3 hvor alle forurensede sedimenter legges. Rene masser dumpes i nærområdet (for et tillegg på ca. 8 mill kan de benyttes som tildekking). Bygging av kai kun i sone 2. Etablering av 2 dykdalber i sone 1 og evt. i sone 3 (figur under viser 1) for å ivareta behovet for fortøyning og fendring. Dette alternativet medfører behov for avstivning av småbåthavn, jf. alternativ II. Området for Ny Energi bygges ikke ut i dette alternativet. Dette alternativet er ikke utredet i forprosjektet, men tilsvarende tabell for tid og kost er anslått under. Side79

80 Oslo Havn KF Side: 10 ktivitet Byggetid måneder: ktivitet / akkumulert Byggekostnad MNOK nskaffelse/kontrahering 12 /12 Fase 1 24 / Fase 2 14 / Konsolidering strandkantdeponi 4) 60 / 110 Fase 3 5) 6 / Fase / ) Start av konsolideringsperioden avhengig av tidspunkt for innfylling av mudringsmasser. 5) nslått tid og kostnad til 1 dykdalb i sone 3 samt opparbeidelse av området i bakkant av fyllingsskråning. Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Bygging av kaier på Kongshavn anses som en nødvendig del av utviklingen av Kongshavnterminalen. Kostnadene til bygging av kaier på Kongshavn er store. Økonomiske konsekvenser vil bli tatt opp i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Budsjettmessige forhold: Havnedirektørens vurderinger: Kongshavn er et svært viktig område for Oslo Havn KFs framtidige utvikling av havna. I dag disponeres området i hovedsak av Bring, som har signalisert at de ønsker mer langsiktige leiekontrakter. Områdets utnyttelse på kort/mellomlang sikt synes således avklart. Hafslund sine planer om et varme- og kjøleanlegg på området regulert til ny energi på Kongshavn var årsaken til at forprosjekt for nye kaier på Kongshavn ble igangsatt. Siden har Hafslund skrinlagt sine planer om energianlegg på Kongshavn, og Oslo Havn KFs behov for snarlig igangsetting av fundamentering/bygging av kai i dette området (i buffersonen og rundt Hafslunds tomt) er bortfalt. v reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser følger at småbåthavn for beredskapsbåter syd for lnaelvens utløp må etableres før det gis brukstillatelse for nye kaier på Kongshavn. Ut over dette er det Oslo Havn KFs egne behov for utvikling av terminalen som styrer framdrift for bygging av kaier. Uansett valg av utbyggingsalternativ vil kostnadene til bygging av kaier på Kongshavn bli store. Utbyggingskostnadene for forprosjektets hovedalternativ er inntatt i Oslo Havn KFs investeringsstrategi fram mot 2030 og lagt mot slutten av denne perioden. I tiden framover planlegges optimal utnyttelse av terminalarealene når de får tilgang til kai (kan tilrettelegge for kranbaserte terminaloperasjoner). Dette vil kunne ha betydning for valg av utbyggingsalternativ før beslutning om utbygging treffes. Havnedirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Side80

81 Oslo Havn KF Side: 11 nne Sigrid Hamran havnedirektør Åsa Nes Eiendomsdirektør Vedlegg: 1 Forprosjektrapport Nye kaier Kongshavn. Uarbeidet av Dr.techn.Olav Olsen a.s, datert Side81

82 Kongshavn Forprosjekt Nye kaier Kongshavn Forprosjekt Til kunden TEI/KK/K SF SF Til kunden for kommentar TEI/KK SF FORELØPIG FORPROSJEKT SF KTS SF Revisjon Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Godkjent Oppdragsgiver : Oslo Havn KF Dokument tittel: Forprosjekt Prosjekt navn: Dokument nr.: Nye kaier Kongshavn RE OO Prosjekt nr. Type Løpenummer. Revisjon L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 1 av 74 sf Side82

83 Kongshavn Forprosjekt Sammendrag Med utgangspunkt i reguleringsplanen for Sydhavna vedtatt er det planlagt omfattende utbyggingsprosjekter i Kongshavnområdet: Oslo Havn KF skal bygge ut nye kaier langs hele Kongshavn. Som ledd i dette arbeidet skal de også etablere en buffersone mot planlagt utbygging i Grønlia. Statens Vegvesen skal bygge ny innkjøringsrampe fra Mossevegen til Sydhavna. Hafslund Fjernvarme S har vurdert bygging av et anlegg for Ny Energi lengst nord i Kongshavn. Disse prosjektene innebærer geotekniske og byggetekniske utfordringer. Det er ikke endelig fastsatt når en skal gjennomføre prosjektene. Men på grunn av omfattende og komplekse grensesnitt er det nødvendig å se planlegginga og prosjekteringa av dem i sammenheng. Som et ledd i planlegginga har Oslo Havn KF fått utført dette forprosjektet. Forprosjektet omfatter havneområdet i reguleringsplanen. Forprosjektet omfatter også buffersonen nord for reguleringsområdet.. Planlagt kaifront ligger ca. 250 m vest for Østfoldbanen.. Den er 490 m lang i nord-sør retning. I sørenden er kaiområdet avslutta med ei 150 m lang kai i øst-vest retning. Sammen med to 100 m lange kaier lenger sør danner denne kaia ei vik, om lag 90 m brei og 120 m lang. Området vil bli bygget ut i fire faser og utbyggingsfasene vil i store trekk inkludere aktivitetene i fire soner, se oversiktsplan tegning Bufferområdet nord for reguleringsplanområdet. Området er planlagt som ei øy avgrensa av ca. 25 m breie utgravde kanaler (Øy-grepet). Langs bredden av kanalene er det liggekaier for mindre fartøyer 1. De nordlige 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn der lna-elva renner ut. Området kan bygges opp med ei pelefundamentert kaiplate eller det kan alternativt bygges ut med frittstående dykdalber. I dette området har det vært vurdert å etablere et anlegg for Ny energi. 2. De midtre 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det ikke er nødvendig med større oppfylling eller andre inngrep for å etablere kai med bakland. 3. Den søndre delen av planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det planlagt i alt 340 m kaier i øst-vest og nord-sør retning. Området ligger nå på opptil 10 m djupt vann og det er nødvendig med mektig oppfylling og jordforsterkning for å unngå utgliding og store setninger i baklandet. Det blir betydelig graving og mudring i sone 0 og utafor kaifronten i sone 1 og 2. Forprosjektet presenterer et hovedalternativ som forutsetter at halvparten av de forurensede mudringsmassene fra Kongshavn blir lagt i første del av et strandkantdeponi i sone 3. Dette deponiet er planlagt fylt opp til kainivå og danner fundament for kaia i sone 3 lengst sør i Kongshavn. Øvrige forurensede og rene mudringsmasser, må håndteres på annen måte. Det er også vurdert et alternative I som skiller seg fra hovedalternativet ved at alle mudringsmassene blir transportert ut av området. Enda et alternativ II forutsetter at deler av mudringsmassene blir brukt i sone 3 som for hovedalternativet, men med en enklere utbygging av område 1. Kaifronten og kaiplata erstattes av to dykdalber for fendring og fortøying. ll mudring foran områdene 1 til 3 vil bli utført i fase 1. Dersom en vil bruke mudringsmassene til oppfylling i område 3 (hovedalternativet og alternativ II ) vil disse fyllingsarbeidene med grunnforsterkning og andre nødvendige tiltak bli definert som del av fase 1 Utbyggingsprosjektet vil dermed omfatte et hovedalternativ og to alternativer I og II som vist i tabellen: L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 2 av 74 sf Side83

84 Kongshavn Forprosjekt Fundamentering i sone 1 Deponering av mudringsmasser Ut av området Til sone 3 Plate på peler lternativ I Hovedalternativ Dykdalber lternativ II Pelefundament Ny energi Som det framgår av tabellen behandler ikke forprosjektet i detalj noe alternativ med pelefundament for Ny energi eller med dykdalber og mudringsmassene sendt ut av området. Sjøkart fra 1920 viser at terrenget da falt fra Ekeberg og bratt ned i sjøen. Sjøbotnen utafor, som var bløt leire, lå i ca. kote -20 m. I siste halvdel av forrige århundre er et område som strekker seg opptil 250 m vestover ut fra banen fylt opp, fram til ca mest med med jord, stein og byfyll, seinere for det meste med stein. Ytterkant av fyllinga blei lagt opp med flere meters overhøyde, men er nå redusert til ca. kote +2,5 m. Fyllinga har en mektighet fra 30 opp mot 60 m. Den har medført stor massefortrengning. Mektigheten av leirlaget under er redusert til 5-20 m. Opptil 150 m utafor fyllingskanten har sjøbotnen steget fra kote -20 m til mellom -4 m og 10 m. Massefortrengningen har medført styrkereduksjon i leira. Elva lna renner ut gjennom en åpning i fyllinga. Fjellet under det oppfylte området faller fra ca. kote -20 til -30 m nordvestover til kote -40 til -95 m. Det pågår ennå noe setninger i fyllinga. Lengst sør i området (sone 3) og også ved utløpet av lna (sone1) ligger planlagt kaifront et stykke utafor fyllingskanten. I sone 3 må en fylle opp fra under kote 10 m så baklandet kommer opp i kote + 3,0 m. I sone 1 vil en bringe baklandet opp i kote + 3 m ved å bygge ei pelefundamentert plate. Tegning viser plan for utfylling, mudring og stabiliserende tiltak.hovedalternativet og alternativ II forutsetter at en fyller i sone 3 med leira som mudres bort foran kaiene. lternativ I forutsetter at en fyller med masser fra eksterne kilder. For å ivareta stabiliteten og unngå omfattende grunnbrudd under utfyllingsarbeidet i sone 3, og for å begrense setninger i ferdig tilstand, er det foreslått en løsning basert på trinnvis oppfylling etter at det først er installert prefabrikkerte vertikaldren (PVD) i leira ned til kote -40. Dessuten er det lagt til grunn at det utføres stabilisering med kalk/sementpeler (KS-peler) under og noe utafor ytre del av fyllingen. Utstyret for setting av PVD kan ikke forsere stein eller andre faste materialer. I overgangssonen mellom ny og gammel fylling, markert med rødt i tegning16273 er det antagelig sprengstein som ikke lar seg penetrere med PVD utstyr. I den røde sonen er dren likevel nødvendig for å ivareta stabiliteten og for å unngå brå og ujevne overganger i setninger mellom ny og gammel fylling. Det er lagt til grunn at KS-stabiliseringen må gå ned til kote -30. Beregninger viser at fyllingen av hensyn til stabilitet i permanentfasen må legges opp med overhøyde. Overhøyden må ligge i minimum ca. 6 mnd. før arealene tas i bruk. Etter oppfylling i sone 3 vil det oppstå terrengsetninger som kan variere mellom 40 og 150 cm avhengig av vekt av fyllmassene og mektighet av leirlaget under. Dersom en venter fem år etter oppfylling med å ta arealene i bruk vil setningene bli redusert med om lag 25%. Det kan oppstå horisontale bevegelser i grunnen av størrelse opptil 30% av setningene. Pelefundamentering som foreslått er ikke særlig sårbar overfor slike horisontale bevegelser I sone 2 faller fyllingsfronten sammen med den planlagte kaifronten. Det er ikke her nødvendig med grunnforsterkning for å opprettholde akseptabel stabilitet. I sone 1 ved utløpet av lna er grunnforholda omtrent som i sone 3. Da grunnforsterkning med gruspeler er tids- og kostnadskrevende har vi foreslått at sone 1 blir bygget ut med ei betongplate på L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 3 av 74 sf Side84

85 Kongshavn Forprosjekt peler som står fritt i vannet uten noen form for jordforsterking eller oppfylling. På ei slik plate kan en da også bygge anlegg for Ny energi. Det blir ingen stabilitets- eller setningsproblemer. lle kaiene i Kongshavn er planlagt utforma som åpen pelekai. Kaifront og tverrsnitt er forutsatt å være ens i hele lengden. Kaia er utforma med et plattendekke, plasstøpt på prefabrikkerte bærende betongelementer som ligger på tverrgående bjelker. I forlengelse av kaidekket i bakkant ligger ei 3,6 m brei avlastningsplate. Den er utforma med ledd i begge ender så terrenget bak kan sette seg over en meter uten å overlaste plata. På innsida ligger avlastningsplata på ei 4 m brei forankringsplate som foruten å bære avlastningsplata også tar opp horisontalkreftene på kaia. For sørligste delen av kaia (sone 3), der en skal legge ny fylling og det er moderate fjelldybder, kan en fundamentere på spissbærende utstøpte 711 mm stålrørspeler til fjell. Foruten egenvekt og nyttelast av kaia må disse pelene også bære kreftene som oppstår når jorda omkring setter seg og henger seg opp på pelene. Disse påhengskreftene kan en redusere ved å smøre pelene med bitumen. For å unngå at bitumenet blir skrapt av må en bore et foringsrør gjennom steinfyllinga før en setter pelen. Der det er større fjelldybder og der det er gammel fylling uten jordforsterkning er det forutsatt brukt spissbærende stålkjernepeler til fjell. Stålkjernen er påført bitumen så påhengskreftene på foringsrøret i svært liten grad blir overført til stålkjernen. Der pelene står fritt i vannet er de forsterka med pillarer i form av et armert og utstøpt stålrør med diameter 800 mm. Disse pilarene tar opp horisontalkrefter og gir innspenning i kaikonstruksjonen over. Massene som skal graves ut på land og mudres i sjøen i Øy-grepet (sone 0) er forurensa av tungmetaller, PH, PCB i tilstandsklasse 1-3 og og olje i tilstandsklasse opptil 4-5 som definert av Klif. En må håndtere masser som skal fjernes som forurensa og tilfredsstille aktuelle myndighetskrav. Masser av stein med diameter > 5 cm uten synlig belegg og som ikke er alunskifer kan disponeres fritt på land. Prøvetaking av sedimenter i sjøen utafor planleggingsområdet (sone 1 og 2) viser variasjoner mellom reine masser og lag på minst 2,5 meter forurensa sedimenter. Tungmetaller, PH, TBT og PCB er registrert opptil tilstandsklasse 4-5. Disse forurensa sedimentene kan deponeres i et strandkantdeponi, teks i sone 3 som foreslått i hovedalternativet og alternativ II. Det vil være vesentlig dyrere å legge mudringsmassene i et godkjent landdeponi (NOH) som foreslått i alternativ I. Hovedalternativet vil imidlertid medføre behov for å disponere de rene mudringsmassene og halvparten av de forurensede mudringsmassene andre steder enn strandkantdeponiet pga. krav til tilgjengelighet til Nordre Kongshavnkai i anleggsperioden. Den aktuelle tidsplanen for utbyggingen er ennå ikke avklaret. Foruten byggherrenes prioriteringer vil de geotekniske forholda legge føringer på rekkefølgen og tidsplanen for arbeidene. Et foreløpig forslag til tidsplan for Hovedalternativet er vist i bilag D. Det vil trenge ei prosjekteringstid på om lag et år fra vedtak om bygging til igangsetting av arbeidene. Deler av fyllingsarbeidet i sone 3 må utstå så lenge det er nødvendig med anløp av skip til Nordre Kongshavnkai. Fyllingsarbeidene i sone 3 vil gi store setninger og må gå trinnvis med konsolideringstid mellom hvert trinn. Det er videre tilrådd å utsette byggingen av selve kaikonstruksjonene til det meste av setningene er avsluttet, ca. 5 år. Netto byggetid uten prosjektering og setningstid blir da som vist i tabellen på neste side. Byggekostnadene er også vist i denne tabellen. Det er forutsatt at byggherren kan få tilført fyllingsmasser eksternt til lav pris. Det ligger besparelser i å legge deler av mudringsmassene i sone 3 i stedet for å sende dem til eksternt deponi. Det framgår at hovedalternativet er ca. 32 MNOK billigere enn alternativ I. Men forutsatt at eksisterende kaier i området er i bruk får en ikke plassert all forurenset masse i sone 3. Et prosjekt med dykdalber i stedet for kai i sone 1, alternativ II, reduserer kostnadene med ca. 140 MNOK. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 4 av 74 sf Side85

86 Kongshavn Forprosjekt Priser og kostnader er pr juni 2012 og vil stige i tida fram til start av prosjektet. Prisstigning fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 er etter SSBs byggekostnads indeks for veganlegg 2,4 %. Byggetid, måneder Byggekostnad MNOK Hovedalternativ lternativ I lternativ II Hovedalternativ lternativ I lternativ II Fase Fase Fase Fase Sum, En vil oppnå en vesentlig bedre betalingsplan ved å utføre arbeidene i sone 2 (fase 2) sammen med alle mudringsarbeidene i sone 1 før en utfører de andre arbeidene i sone 1 (fase 1). En kan da for alternativ I få ei kai med 150 m lengde og full dybde for en kostnad av 315 MNOK. En kan så seinere sette i gang arbeidet i fase 1 som da vil koste 289 MNOK. En kan få en tilsvarende forskyvning av kostnader fra sone 1 til sone 2 for hovedalternativet og alternativ II, men endringene vil bli mindre fordi en må gjøre jordforsterkningsarbeider i sone 3 før en legger ut mudringsmasser. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 5 av 74 sf Side86

87 Kongshavn Forprosjekt 1. BKGRUNN 8 2. INNDELING I SONER OG FSER GRUNNLGSMTERILE 9 4. PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER Dimensjoneringsgrunnlag Forhold på stedet Kaiutstyr Kongshavn Buffersonen Bærelag i baklandet Dimensjonerende skip Miljøkrav - miljøgeologi GRUNNFORHOLD STBILITETS OG SETNINGSVURDERINGER KNYTTET TIL EKSISTERENDE OG NY FYLLING Generelt Sone 0- Buffersone og øygrepet i nord Sone 1- Kaianlegg ved nordre del av Kongshavn fyllingen Sone 2 Kaianlegg midtre del av Kongshavn fyllingen Sone 3 Kaianlegg med ny utfylling i sør Oppsummering av målte deformasjoner under dagens fylling KILØSNINGER OG FUNDMENTERING lternative kai-løsninger Valgt peletype Dybder til fjell mindre enn 50 m: Dybder til fjell større enn 50 m: KONSTRUKSJONER 35 L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 6 av 74 sf Side87

88 Kongshavn Forprosjekt 8.1 Sone 0 - Buffersonen Grunnarbeider Kaier Bruer til øya Sone 1, 2 og 3 - Kongshavn Hovedalternativet lternativ lternativ 2 38 Sone MILJØVURDERINGER Landareal Øy-grepet Vurderingsgrunnlag Miljøtilstand Disponeringsmuligheter Sjøsedimenter Vurderingsgrunnlag Miljøtilstand Disponeringsmuligheter Referanser NLEGGSRBEIDER Kaidekket på peler Peling Mudring Fylling i sone TIDSPLN Forutsetninger Hovedalternativ lternativ lternativ KOSTNDSOVERSLG Grunnlag for overslaget Hovedmasser Sammendrag 55 L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 7 av 74 sf Side88

89 Kongshavn Forprosjekt 1. Bakgrunn Med utgangspunkt i reguleringsplanen for Sydhavna vedtatt er det planlagt omfattende utbyggingsprosjekter i Kongshavnområdet: Oslo Havn KF skal bygge ut nye kaier på Kongshavn. Som ledd i dette arbeidet skal de også etablere en buffersone mot planlagt utbygging i Grønlia. Statens Vegvesen skal bygge ny innkjøringsrampe fra Mossevegen til Sydhavna. Hafslund Fjernvarme S har vurdert bygging av et fjernvarmeanlegg lengst nord i Kongshavn. Det er ikke fastsatt når en skal gjennomføre prosjektene. Men på grunn av omfattende og komplekse grensesnitt er det nødvendig å se planlegginga og prosjekteringa av dem i sammenheng. Oslo Havn KF vil greie ut muligheter og løsninger for bygging av nye kaier på vest- og sørsida i Kongshavn. De vil også bidra til planlegging av buffersonen mot et boligområde nord for Kongshavn Utbygging på Kongshavn innebærer geotekniske og byggetekniske utfordringer. I det aktuelle området er det opptil m m djup steinfylling lagt opp på bløt leire til maksimalt 95 m fjelldybde. På de djupeste partiene må en fundamentere på spissbærende stålkjernepeler på til dels svært steil fjelloverflate. På grunnere partier kan en fundamentere på stålrørspeler til fjell. Det pågår bevegelser i grunnen i form av vertikale setninger og horisontale forskyvninger. Det er miljøgifter både i sedimentene på sjøbotnen og i jordmassene på land. Disse må håndteres forskriftsmessig. En må mudre til planlagt seglingsdjup og arrondere terrenget i området til formålstjenlige nivåer. Det blir et overskott av gravings-/mudringsmasser som i hovedalternativet og alternativ II er forutsatt fylt ut i et strandkantdeponi i sone 3. Det er også vurdert et alternativ I som forutsetter alle massene transportert til et godkjent landdeponi utafor planleggingsområdet. Tiltakshaver er Oslo Havn KF. På oppdrag fra Oslo Havn KF har Dr.techn.Olav Olsen as i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt utarbeida dette forprosjektet. Forprosjektet omfatter det området som er dekket av reguleringsplanen for Kongshavnområdet og buffersonen nord for dette reguleringsområdet Som underlag for forprosjektet har Entreprenørservice i 2010 til 2012 gjort omfattende grunnundersøkelser, målinger og observasjoner. Rambøll har gjort miljøundersøkelser i det aktuelle området. Disse undersøkelsene er supplert med vurderinger av tidligere undersøkelser og observasjoner gjort før, under og etter tidligere oppfylling i området. Hovedalternativet og et alternativ I forutsetter ei sammenhengende kaiplate på vestsida av Kongshavn helt nord til reguleringslinja. I tillegg til disse alternativene er også presentert et alternativ II med en åpen løsning basert på to dykdalber i sone 1 på de nordligste 150 m. Hovedalternativet og alternativ II forutsetter også at grave og mudringsmassene i sone 0 og utafor kaifronten delvis blir brukt til oppfylling i sone 3. Det er imidlertid ikke plass til all leira som skal mudres i sone 3, så noe mudrede masser må uansett deponeres andre steder. På tilsvarende måte er presentert et alternativ I som forutsetter betongplate i sone 1 og transport av overskottsmassene til godkjent landdeponi utafor planleggingsområdet 2. Inndeling i soner og faser. For å forenkle presentasjonen er planleggingsområdet delt opp i fire soner som vist i tegning L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 8 av 74 sf Side89

90 Kongshavn Forprosjekt Området vil bli bygget ut i fire faser og utbyggingsfasene vil i store trekk inkludere aktivitetene i fire soner: Sone 1 vil bli bygget ut i fase 1. Sone 0 Bufferområdet nord for reguleringsplanområdet. Området er planlagt som ei øy avgrensa av ca. 25 m breie utgravde kanaler (Øy-grepet). Langs bredden av kanalene er det liggekaier for mindre fartøyer Sone 1 De nordlige 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn der lna-elva renner ut. Området kan bygges opp med ei pelefundamentert kaiplate eller det kan alternativt bygges ut med frittstående dykdalber. I dette området har det vært vurdert å etablere et anlegg for Ny energi. Sone 2 De midtre 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det ikke er nødvendig med større oppfylling eller andre inngrep for å etablere kai med bakland. Sone 3 Den søndre delen av planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det planlagt i alt 340 m kaier til sammen i øst-vest og nord-sør retning. Området ligger nå på opptil 10 m djupt vann og det er nødvendig med mektig oppfylling og, jordforsterkning for å unngå utgliding og store setninger i baklandet. Men det er her noen modifikasjoner. ll mudring foran områdene 1 til 3 vil bli utført i fase 1. Dersom en vil bruke mudringsmassene til oppfylling i område 3 (hovedalternativet og alternativ II) vil disse fyllingsarbeidene med grunnforsterkning og andre nødvendige tiltak bli definert som del av fase Grunnlagsmateriale Det foreligger følgende grunnlagsmateriale for forprosjekteringsarbeidet: Entreprenørservice: Grunn- og miljøundersøkelser Kongshavn. Oslo Havn KF Rambøll: Kongshavn. Miljøundersøkelser i sediment og på land. Rapport M-rap okt Rambøll: Kongshavn. Delrapport 2.-Miljøundersøkelser i sediment og på land. Rapport M-rap des Oslo Havn KF: Konkurransegrunnlag: 43 HV 09 Konsulenter forprosjekt. Nye kaier Kongshavn Tegninger av eksisterende Kongshavn-området Kravspesifikasjon Sydhavna illustrasjonsplan Vedtatt reguleringskart og reguleringsbestemmelser Referat fra miniseminar Kongshavn Oslo Havn Helhetlig regulering av Sydhavna Geotekniske vurderinger L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 9 av 74 sf Side90

91 Kongshavn Forprosjekt Oslo Havnevesen Vurdering av grunn- og fundamenteringsforhold Teknisk notat utarbeidet av NGI for Hafslund. Egnethet av byggegrunn Hafslund fjernvarme as. Ny varme- og kjølesentral i Sydhavna. Geoteknisk fagrapport Prosjekteringsforutsetninger 4.1 Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjoneringsgrunnlager oppsummert i Vedlegg 4.2 Forhold på stedet For hundre år sida falt terrenget fra Ekeberg bratt ned i sjøen rett vest for Østfoldbanen. Sjøbotnen i området, som var bløt leire, var nokså flat og lå mellom kote -18 og -22 m. I siste halvdel av forrige århundre er et område som strekker seg opptil 250 m vestover ut fra jernbanen fylt opp, for det meste med stein og byfyll. Fyllinga blei lagt opp i flere meters overhøyde, men er nå gravet av ned til ca. kote +2 m. Fyllinga har medført en stor massefortrengning ut i sjøbotnen utafor. Opptil 150 m utafor fyllingskanten har sjøbotnen steget fra kote -20 m til mellom -4 m og 10 m. En må her mudre utafor planlagt kai ned til kote -12 m til -13 m for å tillate anløp av skip av planlagt størrelse. Det oppfylte området blir nå brukt til lagring av, for det meste tomme, containere. Det står også noen lette lagerskur i området. Lengst sør i området er fyllinga smalere. Den strekker seg her ut til Søndre Kongshavnkai ca. 80 m fra Østfoldbanen. Vannet er her for det meste mer enn 12 m djupt bortsett fra helt inntil kaia. Elva lna renner ut gjennom en åpning i fyllinga lengst nord på Kongshavn. Nordafor elva fortsetter fyllinga et stykke nordover. På dette partiet strekker den seg over 200 m ut fra Østfoldbanen. Det var her tidligere fylt med jord, stein og litt tilfeldige lagre av diverse avfall i flere meters høyde. Dette er nå gravet av ned til ca. kote + 3 m. Høyeste høyvann siste 30 år er +1,67m, men muntlige opplysninger tyder på at det i 1914 var registrert et nivå på +2,20m. Laveste lavvann er opplyst å være 1,13m. 4.3 Tilgang til Nordre Kongshavnkai Det er i gjennomsnitt ca 4 skipsanløp i måneden til Nordre Kongshavnkai. Denne trafikken kan bli hindra av fyllingsarbeidene i sone 3. For å opprettholde denne trafikken må en holde åpent et område m ut fra kaia der en ikke fyller over kote -8 m. 4.4 Kaiutstyr Kongshavn Kaiene i sone 1, 2 og 3 er forutsatt å være utstyrt med: o Twinliftkran, vekt 1000tonn o Mobilkran, vekt 400tonn L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 10 av 74 sf Side91

92 Kongshavn Forprosjekt Buffersonen o 3 stk markeringslys o Tilrettelegging for framtidige kranskinner med ok=ok kaidekke o Kaifrontlist o Leidere pr. 50m o 70 tonns pollere pr. maks 25m, dessuten en poller 40m nord og sør for enden av kaia o Min. 20 tm fendere pr m o Drenering av for overvann Kaiene i buffersonen er forutsatt utstyrt med: Kaifrontlist Leidere pr. ca. 50 m. 10 t pullere pr. 10 m Dumperdekk pr 7,5 m 4.5 Bærelag i baklandet Bærelag er foreslått bygget opp med et 200 mm tjukt forsterkningslag av knust fjell, 80 mm asfaltert grus, 30 mm settelag (velgradert knust stein fra middels sand til fin grus) og betongstein som nærmere spesifisert i Statens Vegvesens handbok Dimensjonerende skip o Deplasement tonn o Bredde 28m o Djupgang 7m o nløpshastighet 0,2 m/sek For å ta høyde for anløp av skip med større djupgang vil det bli mudra til kote -12 m. 4.7 Miljøkrav - miljøgeologi Overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen, OMOP (Oslo kommune, Havnevesenet 2003), skal ligge til grunn for HV sin virksomhet i Oslo havn. I tillegg er det utarbeidet en miljøplan for Sydhavna (Oslo Havn KF 2004) som konkretiserer føringer i OMOP. Miljøplanen slik den foreligger, omfatter ikke spesifikt kaiutbyggingen på Kongshavn og etableringen av buffersonen, men er relevant også for disse. Sentralt for planlagte arbeider på land og i sjø er forurensningsforskriftens kap. 2 om opprydding av forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, og kap. 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag. 5. Grunnforhold Før utfylling av dagens fylling på Kongshavn startet lå sjøbunnen i henhold til gamle sjøkart og tidligere geotekniske boringer opprinnelig på kote -18 til -22. Som det fremgår av blant annet Tegning og ligger sjøbunnen i dag vesentlig høyere som følge av massefortregning forårsaket av utfyllingen. I hele området markert med gult i Tegning ligger sjøbunnen høyere enn kote -12. Disse massene må mudres bort som del av planlagt utbygging. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 11 av 74 sf Side92

93 Kongshavn Forprosjekt NGI har gjennomgått tidligere grunnundersøkelser som for det aller meste er utført før utfylling fant sted på de aktuelle boresteder samt tolket og bearbeidet data fra de nye grunnundersøkelsene utført av Entreprenørsevice S. Utfyllingen har foregått over lang tid ved utfylling fra land. Gamle kart viser at strandlinjen i 1921 lå helt inne ved Østfoldbanen. Figur 5-1antyder fyllingens utstrekning på ulike tidspunkter. Det meste av fyllingen er lagt ut i perioden Fyllmassene som har vært lagt ut har antagelig vært av ulik kvalitet. I tidlige faser (frem til ca. 1987) ble det antagelig lagt ut en kombinasjon av stein, rivningsavfall og noe leire/jordmasser. Senere antas fyllmassene i all hovedsak å ha bestått av sprengstein. Figur 5-1viser at mye av fyllingen ble lagt ut i perioden Utfylling har skjedd fra land ved dumping og utskyvning med doser. Det er utført noe sprengning under arbeidet for å fortrenge leira. Det har også vært antydet fra HV at det har skjedd direkte utglidninger under fyllingsarbeidet, men det forligger ikke pr. i dag noe mer konkret informasjon om dette. Det må derfor forventes at det kan være soner der utfylte masser har blandet seg med leire, noe som også er funnet lokalt ved de nye grunnundersøkelsene. Utfyllingen har medført en omfattende fortrengning av de opprinnelige eksisterende leiravsetninger. Som vist i Tegning og ligger dagens sjøbunn nærmest fyllingskanten på kote -5 til -10, men området der sjøbunnen ligger høyere enn opprinnelig sjøbunn (typisk kote -20) strekker seg så langt ut som ca. 200 m fra dagens fyllingskant. Dagen fylling ligger typisk på omkring kote +2,5 men lokalt høyere og opp til kote +6 for fyllingen nord for Loelvas utløp. Tilsvarende fyllingsnivå, ca. kote +6, var det i perioden også på deler av fylling sør for Loevas utløp, jfr. Figur 5-1. Her ble fyllingen bevisst lagt ut med overhøyde etter at den først var bygget opp til ca. kote +2,5. Dette antageligvis for å fremskynde setninger. Tegning viser revidert fjellkotekart for det aktuelle utbyggingsområdet. Innenfor dagens fylling på Kongshavn ligger fjellet på fra kote -40 til -95, med størst dybde nord- vest. Som det fremgår av Tegning strekker området med store fjelldybder seg innover dagen fylling i nord. I området for ny utfylling i sør ligger fjellet mellom kote -20 og -50. Tegning sammenstiller tolket variasjon i mektighet av fyllmasser under og på utsiden av dagens fylling, og Tegning mektighet av det underliggende leirlaget. Tykkelsen på fyllmassene varierer fra 30 til opp mot 60 m. Tykkelsen på det underliggende leirlaget (under dagens fylling) er stort sett i området 5 til 20 m. Mellom uk leire og fjell er det stedvis påtruffet et morenelag med mektighet opp mot 30 m. Det er en klar tendens at morenlaget har størst mektighet der dybden til fjell er størst. Der fjellet ligger grunnere enn ca. kote -50 er mektigheten på morenelaget fra 0 til ca. 8m. Lengdeprofiler og typiske tverrprofiler vist i Tegning t.o.m illustrerer ellers typiske variasjoner i laggrenser. Ut fra det som nå er kjent mht fyllingens mektighet viser Tabell 5-1 beregnet volum av leire som er fortrengt av fyllingen, forutsatt at sjøbunnen i hele området opprinnelig lå på kote -20. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 12 av 74 sf Side93

94 Kongshavn Forprosjekt Figur 5-1 Oversiktskart med antydet utstrekning av fylling L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 13 av 74 sf Side94

95 Kongshavn Forprosjekt Tabell 5-1 volum av fortrengt masse og midlere nivå på uk fylling real der sjøbunn ligger over kote ,300 m 2 Fortrengt volum (areal der dagens sjøbunn 1,607,000 m 3 ligger over kote -20) Utfylt landareal 122,000 m 2 Midlere tykkelse fylling under kote m Midlere kote uk fylling -40 m Volum fylling under kote -20 2,440,000 m 3 Merk at tallene i tabellen er midlere verdier og legger til grunn at fyllmassene strekker seg gjennomsnittlig 10 m utenfor dagens kote 0. Tabell 5-1viser at det er rimelig samsvar med beregnet volum av fortrengt leire (1,7 mill m 3 ) og volum av fylling som ligger under nivå av opprinnelig sjøbunn (2,4 mill m 3 ). Tidligere grunnundersøkelsene tyder på at leira ned til kote -30 til -40 har gjennomgående høyere vanninnhold og plastisitet enn leira i større dybde. Typiske verdier er som angitt i Tabell 5-2. Her er også angitt antatte modultall anvendt ved setningsberegninger. Disse verdier er i rimelig overensstemmelse med de nye ødometerforsøkene som ble utført på prøver tatt ved hull G10. Tabell 5-2 Typiske egenskaper av opprinnelig leiravsetning Kote Vanninnhold, w (%) Plastisitetsindeks, I p nslått (%) modultall, m -20 til til fjell Utførte poretrykksmålinger under dagens fylling viser små poreovertrykk i forhold hydrostatisk fordeling, Figur 5-2. Det innebærer at leira er tilnærmet fullt konsolidert for last av denne fyllingen når det gjelder primærsetninger, men krypsetninger gjenstår. Figur 5-3viser at det er et ganske betydelig poreovertrykk i leiravsetningene ute i sjøen opp til ca. 80 kpa over hydrostatisk i dybde på ca. 15 m. Dette poreovertrykket er dels en følge av de store skjærdeformasjoner utfylling og brudd har medført i leira, kombinert med at sjøbunnen har hevet seg (typisk 5-15 m) og derved økt vertikalspenningene i leira. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 14 av 74 sf Side95

96 Kote (m) Dybde under sjøbunn (m) Dybde under terreng (m) Kongshavn Forprosjekt Poretrykk (kpa) Målt Hydrostatisk Figur 5-2 Sammenstilling av poretrykk målt under dagens fylling Poretrykk (kpa) Målt Poreovertrykk (kpa) Målt Figur 5-3 Sammenstilling av poretrykk og poreovertrykk målt i sjøen utenfor dagens fylling Massefortrengningen må ha medført betydelig styrkereduksjon i leira som følge av de store skjærdeformasjonene. Siden siste utfylling i 1999 har det under fyllingen skjedd en rekonsolidering og betydelig styrkeøkning som vist i Figur 5-4. Dette er verifisert ved de nye CPTU sonderinger som er gjort under fyllingen. Selv om det er en del sprik, ligger aktiv udrenert styrke, s u tolket fra CPTU-sonderingene nær hva man ville forventet hvis leira var fullt konsolidert for fyllingslasten, og tilsvarende s u = 0,30 σ v0. I sjøen utenfor fyllingen er udrenert styrke tolket fra CPTU sonderingene best korrelert mot dybde under havflaten. Styrkeprofilet valgt som grunnlag for prosjektering er noe på konservativ side av målingene og de 3 aktive treaksialforsøkene som er utført på prøver fra hull G10 og vist i Figur 5-5. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 15 av 74 sf Side96

97 Dybde under topp fylling (m) Kongshavn Forprosjekt Merk at treaksialforsøkene ble utført på prøver som ble konsolidert for spenninger som var for høye i forhold til de virkelige. Det skyldes at det ikke ble tatt hensyn til det betydelige poreovertrykket som har vist seg å eksitere. Korrigeres de styrkene fra de aktive treaksialforsøkene til riktige in-situ effektivspenninger gir de som vist i Figur 5-5meget godt samsvar med CPTU resultatene fra samme lokasjon (G10). Også 3 passive treaksialforsøk og 1 DSS forsøk ble utført for prøver konsolidert for antatte in-situ spenninger. I forhold til de aktive styrkene viste de følgende verdier i forhold til styrkene far de aktive treaksialforsøkene: s up / s u = 0,40 (0,37-0,43) s ud / s u = 0,59 Et DSS forsøk utført på en prøve som ble konsolidert godt over antatt in-situ forkonsolideringstrykk viste en normalisert styrke tilsvarende s ud /σ ac = 0,255. Dette er benyttet som typisk midlere styrke under ny oppfylling i stabilitetsberegningene. 0 s u (kpa) - UNDER FYLLINGEN D D11 E9 E22 F11 F15b GH23 NC-leire Valgt prosjektering Figur 5-4 Udrenert aktiv styrke tolket fra CPTU under dagens fylling L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 16 av 74 sf Side97

98 Dybde under havflaten (m) Kongshavn Forprosjekt Figur 5-5 s u (kpa) - SJØ Udrenert aktiv styrke tolket fra CPTU i sjøen utenfor dagens fylling D3 D5 D6 E20 F9 F19 FG18 G1 G15 G17 H9 I9 I20 J15 NC-leire Valgt prosjektering G10 G10- CU-trekas G10-CU-korr. P0' 6. Stabilitets og setningsvurderinger knyttet til eksisterende og ny fylling 6.1 Generelt Vedlagte tegning rev.1 gir en samlet oversikt over planlagt utbygging og geotekniske tiltak for å ivareta stabilitet av områdene. Det er generelt lagt til grunn at landarealet og de nye kaiene skal ligge på med ok på kote +3,0 i alle områdene når det er ferdig etablert. Med unntak av buffersonen 0 er det for alle kaiområder lagt til grunn at baklandet i Sone 2 og 3 prosjekteres for en midlere nyttelast for bruddgrensebetraktning på 50 kpa. Dette er noe lavere enn de 65 kpa som kaidekket dimensjoneres for. Bakgrunnen er at det er lite sannsynlig at de store flater som et grunnbrudd som berører fyllingen vil oppleve like stor midlere last som kaidekkene lokalt. Ut fra planlagt bruk bør det kunne diskuteres med Oslo Havn om ikke bruddgrenselasten på landarealene kunne reduseres ytterligere. Det vil i tilfelle redusere noe på omfang av stabiliserende tiltak. Som midlere setningsgivende nyttelast last er det anslagsvis lagt til grunn q= 30 kpa fordi man da må se på midlere last over enda større areal og uten lastfaktor. Merk at setninger og deformasjoner knyttet til eksisterende fyllinger er beskrevet samlet i kapittel 6.6, mens det for ny utfylling i Sone 3 er tatt inn i kapittel 6.5. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 17 av 74 sf Side98

99 Kongshavn Forprosjekt 6.2 Sone 0- Buffersone og øygrepet i nord Løsningene beskrevet i kapittel 5.1 innebærer ingen stabilitetsproblemer generelt. Det er likevel gjort en kontroll av stabilitet av et snitt i akse 23 med mudring til kote -12 ut mot sjøen. Som vist i Figur 6-1viser beregningen en materialfaktor eller sikkerhetsfaktor på γ m = 1,84 som er mer enn god nok sikkerhet. Fylling Leire Morene Figur 6-1 Resultat av stabilitetsberegning buffersone 0, kse Sone 1- Kaianlegg ved nordre del av Kongshavn fyllingen I dette området skal det ikke gjøre noen ny utfylling, bare mudring til kote -12 inntil planlagt kaikant. Dette er kurant og innebærer ingen stabilitetsproblemer. Mudret skråning gjennom leira bør imidlertid ikke være brattere enn 1: Sone 2 Kaianlegg midtre del av Kongshavn fyllingen Dette dekker strekningen der det ikke er behov for mer utfylling, men lokalt noe fjerning av fylling i ytterkant og det skal mudres videre ned til kote -12 utenfor enden av kaiplaten. Figur 6-2 viser en materialfaktor etter mudring på γ m = 1,78. Årsaken til at den er så høy er at leira under fyllingen har vist seg å være nesten fullt konsolidert for fyllingslasten. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 18 av 74 sf Side99

100 Kongshavn Forprosjekt Figur 6-2 Resultat av stabilitetsberegning sone 1, kse Sone 3 Kaianlegg med ny utfylling i sør Det aktuelle området gjelder kaia på tvers mot Sjursøya og første ca. 150 m av kaia videre nordover, Tegning nr Landarealet som skal etableres her utgjør totalt ca. 20 mål. Oslo Havn KF har uttrykt ønske om at man ved utfylling av området i Sone 3 skal holde adkomst til Nordre Kongshavn åpen så lenge som mulig. Spesifikt innebærer dette kravet at en 60 m bred sone inntil Nordre Kongshavn ikke får ha et vanndyp mindre enn tilsvarende kote Oslo Havn KF har også ønsket at all mudring i sjøen som er nødvendig i Sone 0, 1 og 2 skal gjøres i én operasjon, og at så mye som mulig av leire/slam som skal mudres deponeres i Sone 3. For å imøtekomme disse kravene er følgende prinsipper lagt til grunn for rekkefølge av fyllingsarbeidene: 1. lle stabiliserende tiltak i form av vertikaldren og KS-ribber (se etterfølgende) må gjennomføres i en operasjon i hele Sone 3 som skal fylles ut. I den 60 m brede sonen inn mot Nordre Kongshavn innebærer det at utstyr for setting av vertikaldren og KSpeler må trekkes ut i de perioder skip må kunne legge til for lossing på Nordre Kongshavn. Dette vil kreve god koordinering mellom utførende entreprenører og styring av skipstrafikken. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 19 av 74 sf Side100

101 Kongshavn Forprosjekt 2. Det lages en ny tverrfylling av sprengstein mellom kse C og D opp til kote +1 for å avgrense innfylling av med mudret slam/leire opp til ca. kote 0 i Utfyllingsfase 1, jfr. tegning og Figur 6-3. For å gi mest mulig plass for mudret slam/leire kan det alternativt være aktuelt å legge en mindre steinfylling til ca. kote - 5, og slå en avskjærende spuntvegg gjennom denne som vist i skissen 3. I Utfyllingsfase 2 fylles det gjenstående området inn mot Nordre Kongshavn opp med sprengstein eller annen egnet tilført masse. Dette gjøres når det er aktuelt å avslutte bruk av Nordre Kongshavn. Dette konseptet gir plass til 54,000 m3 med mudret slam/leire i Utfyllingsfase 1.. Se nærmere beskrivelse av deponeringsalternativer for de øvrige massene i kapittel 8 og 9. Figur 6-3 Tverrprofil langs akse 5 med skisse av tverrfylling For både å ivareta stabilitet og unngå omfattende grunnbrudd under utfyllingsarbeidet, og for å begrense setninger i ferdig tilstand, er det lagt til grunn en løsning basert på trinnvis oppfylling etter at det først er installert prefabrikkerte vertikaldren (PVD) i leira ned til kote -40. I tillegg skal det utføres stabilisering med kalk/sementpeler (KS-peler) under og noe utenfor ytre del av fyllingen som skissert i Figur 6-4. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 20 av 74 sf Side101

102 Kongshavn Forprosjekt Figur 6-4 Prinsippskisse for fylling med mudret masse med stabiliseringstiltak i område v setningsmessi ge grunner kunne det vært ønskelig å satt dren til enda større dyp enn kote - 40 (se etterfølgende). Det kan være gjennomførbart men vil i tilfelle kreve utstyr som ikke er tilgjengelig i dag og som ganske sikkert ville medføre en meget vesentlig kostnadsøk ning. PVD er ellers en kjent teknologi som også tidligere er benyttet i sjøen i Norge blant annet i forbindelse med utfylling og skipsbarrierer utenfor Operaen, for utfylling i Sjursøybukta og for skipsbarriere utenfor enden av Sørenga kaia. For å få dre nene så dypt ned som til kote - 40 må drensstikkeren antagelig ha påført en spyledyse i enden. Dette er det blant annet anvendt i forbindelse med setting av dren utenfor Sørenga utstikkeren. Dette øker kostnaden noe utover hva som er vanlig ved setting av dren på land. Drenene forutsettes i utgangspunktet satt med senteravstand på ca. 1,5 m for å sikre tilstrekkelig rask konsolidering i takt med oppfyllingen. Med slik drensavstand er forventet tid for å oppnå ti lnærmet 100 % konsolideringsgrad ca. 6 måneder. Utstyret for setting av PVD kan ikke forsere stein eller andre faste materialer. I overgangssonen mellom ny og gammel fylling, markert med rødt i Tegning er det antagelig sprengstein som ikke lar seg penetrere med PVD utstyr. I den røde sonen er dren likevel nødvendig for å ivareta stabilitet. Det er derfor her lagt til grunn bruk av gruspeler med diameter ca. 60 cm. KS - stabiliseringen langs foten av fyllingen utføres i et ribbemønster, med to rade r peler med diameter 60 cm satt med 50 cm senteravstand (10 cm overlapp). Ribbene er forutsatt satt med senteravstand på 3m og må gå ned til kote Det gir en midlere dekningsgrad på 33 % innen den KS - stabiliserte sonen. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapport desember2012side 21 av 74 sf Side 102

103 Kongshavn Forprosjekt v hensyn til stabilitet i permanent fasen og for å begrense omfang av grunnforsterkning er det lagt til grunn at fyllingen legges opp med overhøyde på ca. 2,0 m. Overhøyden må ligge i minimum ca. 6 mnd. før arealene tas i bruk. Den overhøyden vil også bidra noe til å redusere fremtidige setninger. Trinnene i anleggsarbeidene er forutsatt som følger hvis det benyttes sprengstein i hele fyllingen: 1. Installasjon av grunnforsterking med KS-ribber langs for av planlagt fylling 2. Utlegging av armeringsduk/filterduk 3. Oppfylling med ca. 50 cm grus over hele det aktuelle arealet der det skal settes dren 4. Installasjon av PVD og gruspeler (hvor aktuelt) 5. Trinnvis oppfylling i lagtykkleser på ca. 3m. Neste trinn kan ikke legges opp før foregående trinn har ligget i ca. 3 mnd. (viktigst mot slutten av oppfyllingen). Det kan være ønskelig å legge ut fyllingen med en viss overhøyde for derved å bidra til forbelastning og begrense fremtidige setninger. 6. Peling for kaia 7. Plastring av fyllingskant 8. Etablering av kaidekke og avlastningsplate. Hovedalternativet forutsetter bruk av leire som skal mudres bort i deler av fyllingen. Det vil si utforme det som et strandkantdeponi. Figur 6-4 viser også prinsippet for en slik løsning. Skissen er noe idealisert og er primært ment for illustrasjon. Oppfyllingstrinn 5 beskrevet over deles da opp som følger som følger: 5a) Det bygges trinnvis opp en ytre sjete av steinfylling. Trinnvis oppfylling i lagtykkelser opp til ca. 3 m. Det må gå minst 3 mnd fra et lasttrinn er påbegynt et sted til det neste. 5b) Fyllingsskråningen på innsiden av sjeteen dekkes med et lag filtergrus for å hindre/begrense spredning av forurenset sjøvann gjennom fyllingen. 5c) Et første ca. 2 m tykt lag med mudret leire/slam fylles inn. Deretter spyles det inn et ca. 0,3-0,5 m tykt lag med mellomsand, og så nytt lag med leire/slam etc. Siste lag med mudret masse bør være ren leire. Det vil si leire mudret fra mer enn 2 m dyp under eksisterende sjøbunn. 5d) Det legges til slutt steinfylling på toppen, eventuelt med overhøyde Det kan være to ulike metoder for mudring og innfylling av leire/slam: 1. Det mudres med cutter/suction utstyr direkte inn bak steinsjeteen som er lukket rundt det hele. Utløpsrøret flyttes rundt i bassenget innefor sjeteen for å sikre god fordeling av massene og rimelig jevn lagtykkelse. 2. Det mudres med kassegrabb opp i en lekter. Massene transporteres så inn i bassenget og lastes ut av lekteren med grabb som fører massene helt ned til bunn. (Bruk av splittlekter vil kunne forstyrre/ødelegge sandlagene). Denne løsningen krever at det er en åpning i sjeteen der lekterne kan komme gjennom. Åpningen beskyttes med heldekkende gardin som bare åpnes i kort tid når lekteren skal passere gjennom. L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 22 av 74 sf Side103

104 Kongshavn Forprosjekt Bruk av deler av de forurensede massene i fyllingen innebærer en vesentlig besparelse i forhold til å levere disse som spesialavfall, se kapittel 9. Stabilitetsberegninger utført på grunnlag av disse forutsetninger er for tre utvalgte snitt vist i Figur 6-5 til Figur 6-7, og viser at krav til materialfaktor (eller sikkerhetsfaktor) på γ m 1,4 er tilnærmet tilfredsstilt i ferdig tilstand. Det er også kontrollert at sikkerheten er tilfredsstilt i alle byggetilstander. Figur 6-5 Resultat av stabilitetsberegning sone 3, kse 9 for ferdig tilstand (Fc=1,51) Figur 6-6 Resultat av stabilitetsberegning sone 3, kse 5-6 for ferdig tilstand (Fc=1,34) L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 23 av 74 sf Side104