Sollid Design Foto: Kim Müller BAKKELØKKA UNGDOMSSKOLE FAGERSTRAND, NESODDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sollid Design Foto: Kim Müller BAKKELØKKA UNGDOMSSKOLE FAGERSTRAND, NESODDEN"

Transkript

1 Sollid Design Foto: Kim Müller BAKKELØKKA UNGDOMSSKOLE FAGERSTRAND, NESODDEN

2 FORORD Nesodden kommune ved Skolesjefen har som byggherre oppført ny ungdomsskole på Fagerstrand - Bakkeløkka ungdomsskole. Skolen er bygget som en 3 parallell skole for ca 270 elever. God arkitektur, godt miljø og materialvalg, godt innemiljø samt ENØK er av byggherren spesielt vektlagte premisser og rammebetingelser for elevenes fysiske omgivelser. Byggherren har videre vektlagt pedagogisk nytenkning i den nye ungdomsskolen. Bakkeløkka ungdomsskole er utformet slik at elevene skal oppfatte den som sin arbeidsplass, og arbeidssonene er utformet med gode sosiale «møteplasser», både for små og store grupper av elever. Skolens planløsning er fleksibel mht fremtidige bruksendringer. I tillegg ivaretar den nye skolen forhold som åpenhet mot samfunnet, og tilrettelegging slik at skolens fasiliteter også kan brukes av andre utenom skoletid (kursvirksomheter el). Nesodden kommunes overordnede intensjoner med prosjektet var bla. å tilrettelegge for: Godt arbeidsmiljø for elever og ansatte Godt innemiljø God luftkvalitet og termisk komfort, med helseriktige verdier på luftfuktighet og temperatur Energiriktig bygg med et fleksibelt energisystem som benytter/kan benytte rene fornybare energikilder Effektiv ressurs- og energiforbruk og minst mulig utslipp av forurensningskomponenter Effektivt renhold med lite kjemikalier Det ble allerede i programmeringsfasen besluttet at et naturlig ventilasjonsprinsipp skulle legges til grunn for den nye ungdomsskolen. Bakgrunnen for beslutningen er dels meget gode erfaringer fra en annen Nesodden-skole med naturlig ventilasjon, Jaer skole, og dels erfaringer fra Stockholmsskolene. Stockholmsskolene er ombygget og renovert for nesten fem milliarder kroner siden begynnelsen av tallet. Bland annet har store summer vært satset på å forbedre luftkvaliteten i bygningene. På tross av de enorme investeringene har Sisab (Skolfastigheter i Stockholm AB) ikke fått bukt med alle problemene. Elever og personale opplever fremdeles trøtthet, hodepine og andre fysiske besvær, altså symptomer som oftest kobles sammen med dårlig innemiljø som følge av manglende ventilasjon. For Jaer skole har Norges byggforskningsinstitutt, ved hjelp av en omfattende spørreundersøkelse, konkludert med at forekomsten av symptomer for sick building syndrome tilsynelatende er lavest av samtlige norske skoler som har blitt undersøkt. Det valgte ventilasjonsprinsippet på Bakkeløkka ungdomsskole har medført at skolen er bygget med takhøyder i de fleste rom på 3,7 meter og ventilasjons- og varmesystemet er bygget for store luftmengder om sommeren, og med mulighet for reduserte luftmengder på de aller kaldeste dagene om vinteren. Det pågår kontinuerlig driftsoptimalisering av anleggene med tanke på energiforbruk. Det installerte automatikkanlegget og anleggene for sentral driftskontroll gir omfattende muligheter for slik driftsoptimalisering. I den valgte ventilasjonsløsningen er det en direkte sammenheng mellom luftutskiftingen om vinteren og målt energiforbruk. Oslo den 14. mars 2003, ILJE AS ved Einar Michelsen, prosjektleder/ing. MRIF

3 ARKITEKTENS BESKRIVELSE TOMT / BELIGGENHET Tomten hvor nybygde Bakkeløkka ungdomsskole er lokalisert ligger i et sørvest-vendt skrånende skogsterreng. Den høyereliggende østre del av eiendommen består av eldre barskog med småkupert skogsbunn hvor fine synlige svaberg omkranset av lyng, og små myrdrag er karakteristiske innslag. Vegetasjonen deles, og endrer karakter langs et bekkeleie som går nord/sør gjennom tomten. Vest for bekken, hvor landskapet flater ut, er det et større innslag av løvskog. I følge lokalbefolkningen er dette en konsekvens av at området tidligere har blitt benyttet som beitemark. I kommunestyrevedtak fattet av Nesodden kommune ved valg av tomt er det bestemt at eksisterende bekkedrag vernes, og i planleggingen av så vel ungdomsskolen som den kommende flerbrukshallen er det lagt stor vekt på bevaring av naturlandskap og vegetasjon. PLASSERING / KONSEPT Den nye ungdomsskolen er plassert langs det stigende terrenget på østsiden av eksisterende bekkefar, med administrasjonsfløyen mot adkomsten i sør, og flerbrukshall under bygging som et naturlig punktum i nordre ende av anlegget. Organiseringen gir internt korte avstander, samtidig som soner med ulike kvaliteter skapes - både innefor bygningskroppene og i det tilgrensende skolegårds- og skogsmiljøet. Hovedinngangen er etablert som en sliss i bastionen, hvor også en utvendig trapp opp til skolegården er lokalisert. Et utkraget del av tverrfløyen bidrar til en tydelig annonsering av hovedadkomsten, samtidig som det dannes et overdekket uteoppholdsareal på skolegårdsnivå. Anlegget skal stå for verdier med varighet, samtidig som institusjonen skal møte og være åpen for tilværelsen av i dag, med mange typer brukere både i og utover skoletiden. I bastionen ligger felleshallen som er selve nervesenteret i anlegget, og med heimkunnskapsrom som en integerert del for å muliggjøre sambruk/kioskvirksomhet. Videre rommer bastionen skolens administrasjon, og de øvrige spesialrom med unntak av bibliotek/mediatek som er gitt en eksponert, men basenær plassering i det vertikale knutepunktet i korsformen. Det tverrstilte bygningsvolumet på skolegårdsnivå inneholder klasserombasene og lærerarbeidsplasser. Lærernes og elevenes arbeidsplasser ligger desentralisert til, men med nærhet til det praktfulle naturlandskapet. >> Ved plassering av anlegget i dette topografiske skille dramatiseres og utnyttes de naturgitte forhold med den langsgående bergkammen og bekkedraget som skille mellom barskog og gammel beitemark. Samtidig er størstedelen av skoletomta bevart; skog, naturmark, bekk og myrdrag fremstår urørt. Konseptet omfatter en bastion som løper langs med bekkedraget, og overgangen mellom skrånende og flatt terreng er utnyttet til optimal massebalanse ved etableringen av en opphøyet klima- /solgunstig skoleplass - mot skogen i øst og det åpne landskapet i sør. På skoleplassen slynger skogsterrenget seg inn som naturlige øyer integrert i den kultiverte flaten. Et langstrakt bygningsvolum i tre er organisert på tvers av bastionen, med utstrekning godt inn i det kontemplative landskapet. Dette trebygget inneholder klassebasene, og kontrasterer den tunge bastionen som inneholder fellesfunksjoner og administrasjon. PLANORGANISERING Vi har ønsket å visualisere skolen/flerbrukshallen som et offentlig anlegg med en viss tyngde i dagens samfunn, og med et arkitektonisk uttrykk fra vår samtid. Anlegget skal stå for verdier med varighet, samtidig som institusjonen skal møte og være åpen for tilværelsen av i dag, med mange typer brukere både i og utover skoletiden. Denne dualismen er forsøkt ivaretatt både i organisering så vel som i arkitektonisk uttrykk og materialvalg. Bastionen er kjernen i skolen og inneholder ulike fellesfunksjoner. Disse rommene kan holdes åpne ut over skolens åpningstid og være verdifulle bidrag i lokalsamfunnet. Oslo den 14. mars 2003, NAV A.S ved Per Arne Bjørnstad

4 KUNSTNERISK UTSMYKNING << Nye pedagogiske prinsipper var et grunnleggende premiss i romprogram og undervisnings-/innlæringssituasjonen, hvor en konvensjonell klasseromsstruktur er brutt ned og erstattet av en arealutnyttelse med funksjonstjenelige soner og rom være seg for informasjonsoverføring, grupperarbeid eller konsentrasjon. Spesialrom er planlagt og utført med en iboende fleksibilitet, avhengig av hvilke behov som er definert i gjeldende pedagogiske plan, eller som utkrystalliserer seg gjennom bruk av skolens ulike lokaler. MATERIALER / OVERFLATER Bastionen ved Bakkeløkka ungdomsskole er bygget med yttervegger av sekkeskurt tegl, mens den tverrstilte basefløyen har trepanelte fasader. Materialvalgene er en videreføring av de naturgitte forhold, hvor de berg respektive skogsnære volumer reflekterer nettopp disse ulike nærheter. Materialbruken i skolebygningene er robust og med lavt vedlikeholdsbehov. Flerbrukshallen som er under oppføring nord i anlegget vil mht utførelse, materialer osv tilpasses skolebygningene for ytterligere å understreke den helhet som etterstrebes for det ferdige anlegg. Skolen har fått kunstnerisk utsmykking for kr hvorav kr var tilskudd fra Utsmykkingsfondet. I tillegg har fondet gitt et eget tilskudd som dekker alle kostnadene til den kunstneriske konsulenten. Kunsten er først og fremst rettet mot elevene ved skolen som er ungdommer i alderen år. Utsmykkingsutvalget ønsket nyskapende og annerledes kunst som kunne bygge opp under skolens moderne og fremtidsrettede preg og bidra til å ivareta ungdommenes behov for å være annerledes og spesielle gjennom å gi skolen et unikt preg. Utsmykkingsutvalget ønsket at kunsten: skulle vekke nysgjerrigheten, den skulle stimulere til kreativitet og være i tråd med vår tid. Den skulle gjerne utfordre publikum, utvide deres syn på og kunnskaper om billedkunst. Utsmykkingen skulle gi rom til ettertenksomhet, være underfundig, samt skape ro og harmoni. Samtidig var det ønskelig at kunsten skulle være monumental. Utvalget valgte å konsentrere seg om et mindre antall store integrerte verk, både ute på skoleplassen, på gulvet inne på fellesplassen og trappen mot andre etasje inne. Det ble valgt kunstnere som tidligere hadde vist seg kreative i store utsmykkinger gjennom både å mestre utfordringen i å tilpasse seg bygget og å overraske. Samtidig ble det lagt vekt på å velge kunstnere som hadde demonstrert i praksis at teknikken de arbeidet i var robust og sikker. Utsmykkingsoppdrag ble gitt til Viel Bjerkeset Andersen, Kai Gjelseth og Jon Gundersen. I tillegg er det kjøpt inn et arbeid av Marianne Bratteli. Viel Bjerkeset Andersens to lys-installsjoner, Lucida og Mot har sitt utspring i kunstnerens fascinasjon av lysets skiftende karakter og samspillet med årstidenes variasjoner. Kunsten skulle vekke nysgjerrigheten, den skulle stimulere til kreativitet og være i tråd med vår tid." Kai Gjelseth Utsmykkingen er todelt og består av en offentlig del som ønsker velkommen, og en mer hemmelig del. Lucida er navnet på den sterkeste stjernen i en konstellasjon. Utsmykkingen finner vi i det mørkeste og tyngste uteområdet; rommet under himlingen, foran biblioteket. Himlingen har to klare former; innfelte avtrykk kantet med fargelinjer i evige bevegelser. Når det er lyst spiller de fysiske formene hovedrollen; fokus er på samspillet mellom den store og lille formen i forhold til rommet rundt, men man kan likevel ane lyset som gir forventninger om en forandring. Ettersom dagene blir mørkere er det skiftningene i lyset som fanger interessene og kan assosiere til et temmet nordlys. Den andre lysinstallsjonen, Mot, spiller på et tvetydig ord som kan oppfattes på flere måter. Kunstneren har latt det få manifestere seg som lysende punkter i trepanelet i ytterveggen ved siden av skolens klatrevegg. Kai Gjelseth har utformet gulvet i fellesarealene innendørs med personlig utformede tekster og illustrasjonselementer i ulike metaller innfelt i steingulvet på atten ulike steder. De utgjør sterke estetiske elementer, og som tittelen 1+1=3 antyder har de både lek, poesi og underfundighet i seg. Jon Gundersen har laget et nonfigurativt relieff. Klare farger satt opp mot hverandre utfordrer en til å oppfatte fargen som selvstendig meningsbærer. Kai Gjelseth Kunstnerisk konsulent har vært Hennie Ann Isdahl. Viel Bjerkeset Andersen

5 BAKKELØKKA SKOLE; EN SKOLE I TIDEN - FOR FREMTIDEN og er lett tilgjengelige for elevene. På vår skole har lærerne fast kontortid og er sammen med elevene hele dagen. Gode og varierte læringsopplevelser skal gi læringsglede og vekstmuligheter for alle elever ved vår skole. Vi har en drøm å realisere i det spennende skoleanlegget vårt. Vi ønsker å gi alle elever gode lærings - og mestringsopplevelser ved å fokusere på hver enkelt elevs muligheter for læring og utvikling. Hos oss fokuserer vi på hva elevene har lært og vil lære, og ikke så mye på hva de har gjort. Det opplæringstilbudet vi gir skal kvalifisere ungdom til livet som kompetente, omstillingsdyktige og harmoniske mennesker i en verden i rask endring og utvikling. Elevene våre skal tilegne seg kunnskaper om hvordan de lærer, hvordan de kan sette seg nye mål og ikke minst hvordan de kan løse stadig nye utfordringer når de går videre ut i verden. Fra da klokka klang til skole dagen lang På Bakkeløkka er det ingen ringeklokke som forstyrrer arbeidet, ingen korridorer eller tradisjonelle klasserom, men et mangfold av rom og arenaer for læring og sosialt samvær. Vi vet at alle lærer og arbeider på ulikt vis, og derfor er det behov for varierte og ulike arenaer for læring og mange store og små sosiale møteplasser så vel inne som ute. Vi har store, lyse, åpne rom, men også små intime lukkede rom. Skolen ligger i naturskjønne omgivelser, og både uteklasserommet og utearealet defineres som læringsarenaer. Vi har ikke tradisjonelle klasser, men små fastgrupper som har sin egen fastlærer som har et helt spesielt ansvar for sin gruppe. Fastgruppen skal gi elevene tilhørighet, og fastlæreren skal støtte, veilede og følge opp elevenes læringsprosess og sosiale utvikling. Fastlæreren er en slags mentor for elevene sine, og har som oppgave å skape struktur og trygghet rundt elevene sine. Fastgruppen har en egen hjemmearena i det fysiske landskapet på basen der gruppen har sin faste møteplass hver morgen. Det er kun en felles pause midt på dagen, men ingen ringeklokke som forstyrrer arbeidet. I den felles lunsj-pausen velger mange å spise i caféen og kjøpe mat i kiosken, mens andre velger å spise ute. Småpauser avtaler elevene individuelt med lærerne når det passer i selve arbeidsprosessen. Vi har ikke time-planer, men arbeidsplaner som styrer elevenes arbeid, og elevenes arbeidsdag deles inn i lærerstyrt tid og i studietid. Elevene har alle sine saker i elevskapene som er plassert midt ute i basen og fungerer som hensiktsmessige støy- og skillevegger. Et trivelig innemiljø sikres bl.a. ved at hele skolen defineres som innesone, og vi bruker alle innesko i hele skolebygget. Elevene har et utvidet skoletilbud ved at de kan komme tidligere om morgenen og gå senere om ettermiddagen, og denne ordningen gir elevene muligheter for å kunne avspasere når de har oppspart fleks-tid. Elevene på et trinn hører til på en base, og bygget har tre fargekodede baser; lilla, grønn og oransje. Basene er delt inn i forskjellige soner; stillesoner, summesoner og aktivitetssoner. Sonene defineres ut fra hvilke aktiviteter som foregår der, og elevene lærer å gjøre valg av arbeidssone i forhold til hva de arbeider med og hvordan de skal arbeide for å lære. Alle lærerne på trinnet har et felles ansvar for elevene og fungerer som elevenes lærere og veiledere. Hos oss er læreren fortsatt lærer, men i nye strukturer, i samtalens form og i møtet med elevene. Lærerne har sin lærerbase midt i elevbasen, m Etasje 1 Oslo den 14. mars 2003, Bakkeløkka ungdomsskole ved rektor Gro Gytri Bakkeløkka er et meget spennende skoleanlegg med nytenkende arkitektur, et utradisjonelt interiør, innbydende møbler, vakre tekstiler og lyse rom som inspirerer alle som arbeider her. Vi tror at trivelige omgivelser er med å skape trivsel for alle som er brukere av denne skolen. Etasje 2 Etasje 3

6 LANDSKAPSARKITEKTENS BESKRIVELSE UTOMHUSANLEGG Tomta bestod av tett skog, oppdelt av en frodig bekk som dannet skille mellom to ulike vegetasjonstyper. Øst for bekken var det hovedsakelig gran- og furudominert skog, på vestsiden var det løvskog, dominert av bjørk, or, osp og rogn. Langs bekken var det et frodig vegetasjonsfelt. Det er mange store og flotte trær på tomta. I prosjektet er det lagt stor vekt på å bevare bekken i sitt naturlige miljø til glede og nytte for skolen. Det har også vært et viktig mål å bevare så mye av skogen som mulig, også nær bygget. Skogen binder skoleplass, idrettsarealer, stier med små broer og parkeringsanlegg sammen til en harmonisk og variert helhet. Inngrepene i naturen er avgrenset av stramme murer. BEKKEN Bekken som renner gjennom skoleområdet er et fint potensiale for skolen. Vegetasjonen rundt er frodig og biologisk mangfoldig. Bekken kan gi en god læringssituasjon. Elevene kan ta vannprøver, lære vannkjemi, se på insekt, dyre- og planteliv og lære om økosystemer rett utenfor klasserommet. Bekkedraget og vegetasjonen rundt er rammet inn av mur og kantstein. Trestiene ligger hevet over naturen. Dette for å bevare naturen samt at en kan benytte stiene som snarveier også når området her ligger vått. FORPLASSEN Den eksisterende skogen her er småkollet, med fine fjell i dagen og med flotte enkelttrær. Intensjonen har vært å ta vare på enkelte koller og trær og la disse få stå igjen på forplassen/adkomstsonen. Trærne og kollene vil indikere at dette er et areal for gående og syklende, og evt. trafikk/ varelevering må ta hensyn til dette og kjøre rolig gjennom området. SKOLEGÅRDENE Skolen har to skolegårder, skolegård nord og skolegård sør. Begge plassene har et fall ut til eksisterende terreng. På forplass sør ligger det en renne som samler opp vann og leder det ut til plantefelt med trær. Vannet blir benyttet som vanning i dette plantefeltet. Skolegård sør: Da det skulle fylles opp til nivå med tak i 1.ste etasje ble det her laget en mur i overgangen ned til naturen. Denne muren utnyttes på en positiv måte, som sittekanter og som et hyggelig uteklasserom. Dekket på plassen består hovedsaklig av asfalt. Skolegård nord: På denne siden av bygget treffer skoleplassen terrenget fint. Her har det vært viktig å ta vare på 3 store furutrær. Dekket er hovedsaklig asfalt. SPORT / BANER / LEK På vestsiden av tomta er det plassert ballbinge, ballbane og løpebane, hoppegrop og kulekast. På skoleplass nord er det plassert et utendørs bordtennisbord. Eksisterende trasé for sti benyttes som joggeløype/tursti. VEDLIKEHOLD Tomta har et skogspreg og en natur som er bevart i størst mulig grad. Det er plantet inn naturlik vegetasjon. Det er lagt vekt på å fange opp viktige ganglinjer. Dersom mose/skogsmark skulle tråkkes ned noen steder, er dette akseptabelt. Trærne vil være det viktigste. Evt kan nye tråkk gruses, for å forhindre ytterligere slitasje. Det er ikke lagt opp til tradisjonelle staude- og buskfelt. Det er sådd plen i veirabatter/grøfter, ellers er det sådd blomstereng eller grasbakke. TILFØRSELSVEIER mm/ TRAFIKK Det har vært en viktig intensjon å bevare eks. skog så tett inntil tilførselsveien som mulig, samt bevare noen enkelttrær. Veien er lagt mest mulig på terreng, og det er lagt vekt på å få gode tilpasninger til eksisterende stier. Mellom kjørevei og gangvei er det laget en grøft. Denne er sådd til med plen. Det er plantet inn trær i grøfta, som står i spredte grupper. Det er også plantet inn noen bjerketrær langs vei ved friområdet. og der det ellers ikke er skog eller andre kvaliteter. Det står noen flotte store enkelttrær på rekke rett før innkjøring til skolen. Disse er bevart. Det har vært en viktig intensjon å legge gang-/sykkelvei til Brånenveien nennsomt inn i naturen og bevare eks. skog så tett inntil gang/sykkelveien som mulig. Adkomst/trafikkmønster/parkering: Gangtrafikk og kjøreareal er skilt ved at gangtrafikken ledes opp langs bygget på østsiden av bekken og kjøreareal/parkering er forlagt på vestsiden av tomten. Adkomst for varelevering og for bevegelseshemmede er med bil i gangsonen, og dermed helt inn til bygget. MILJØPROFIL Bevaring av ressurser på tomta: Eksisterende skog, bekk og svaberg er målt inn og tatt vare på i anlegget. Ved å bevare større sammenhengende areal og åpen bekk der det er mulig vil dette virke positivt for fugle- og dyrelivet. MATERIALER Naturstein: Det er lagt vekt på å bruke miljøvennlige, holdbare og riktige materialer. Det er benyttet norsk naturstein i hele anlegget. Dette gjelder alle murer, kanter og skiferbelegg, samt grus. Trematerialer: Det har vært viktig å unngå trykkimpregnering som er lite miljøvennlig. Alt treverk ute er derfor levert som royalimpregnert furu, mørk brun. Det er kun stolper som går ned i jorden som er beskrevet som impregnert. Oppbinding av trær er utført med ubehandla trestokker. PARKUTSTYR / MØBLERING Benker, bord og stoler er plassert på skolegårdene og forplassene. Det er flere sittekanter på murer og trapper. Oslo den 14. mars 2003, Østengen & Bergo AS ved Kari Bergo

7 TEKNISKE ANLEGG VVS-TEKNISKE ANLEGG / VENTILASJON Bakkeløkka Ungdomsskole ventileres med ett behovstyrt og årstidstilpasset ventilasjonsanlegg ( naturlig/ hybrid ventilasjonsanlegg ). Det er de termiske drivkreftene som i hovedsak benyttes for ventilering av rommene. Drivkraften er proporsjonal med høyden fra varmebatteriet i kulverten til evakueringsåpningen på tak. Det er derfor satt andre dimensjoneringskrav til både kulverter, kanaler og utstyr enn til tradisjonelle mekaniske anlegg. For å utnytte grunnens muligheter til oppvarming av ventilasjonsluften vinterstid og avkjøling sommertid taes luften inn via et luftinntakstårn utvendig og ledes gjennom en støpt betongkulvert under skolebygget. Betongkulverten er uisolert og utformet slik at maksimal energiutveksling med grunnen oppnås. bygningsmessig himling. Avtrekk skjer via rist og spjeld i bakkant av rommene så høyt opp som mulig. Luftgjennomstrømningen i rommet/sonen styres ved hjelp av dette spjeldet. VARME Mengderegulert lavtemperatur vannbårent varmeanlegg hvor varmebehovet dekkes av radiatorer, konvektorer og gulvvarme. Hvert rom eller sone styres individuelt med romføler og en motorstyrt ventil. Teknisk rom er plassert sentralt i bakkant av 1.etasje. Varmekilder er en oljekjel på 515 kw og en noe mindre elektrokjel. Anlegget er dimensjonert for også å dekke ny flerbrukshall. Varmeanlegg og teknisk rom er forberedt for en eventuell senere installasjon av bergvarmebasert varmepumpe. Luften tilføres rommene via kanaler i grunnen, i tunge veggkonstruksjoner og endelig via lavtsittende tilluftventiler. Temperaturen på tilluften er alltid lavere enn romluften og den vil derfor flyte ut i rommet langs gulv. På grunn av termiske krefter vil den brukte luften stige til taket og bli evakuert gjennom åpninger i taket. Ventilasjonsluftmengden til rommet/sonen vil bestemmes av åpningsarealet i det motorstyrte avtrekksspjeldet (behovsstyrt ventilasjon). For å sikre riktig tillufttemperatur og forsering av luftmengder i sommerhalvåret er det installert turtallsregulerte vifter ved kulvertens luftinntak. For å kunne opprettholde ønsket relativ fuktighet i vinterhalvåret (ca. 30 % RH) må tilført luftmengde i denne perioden reduseres i forhold til nåværende preaksepterte luftmengder. Det er tatt hensyn til helsemyndighetenes krav til maks. CO 2 og anbefalt temperatur, og det er montert følere i alle lukkede større rom slik at verdiene kan kontrolleres og overføres til SD-anlegget. Det er installert mekanisk avtrekksanlegg (punktavsug) i forbindelse med naturfag, tresløyd og keramikk. I tillegg er det installert mekaniske avtrekk i alle skolekjøkken, avfallsrom, renholdsrom, heismaskinrom og fyrrom. WC og andre våtrom er sikret et undertrykk i forhold til naborommene ved hjelp av vifter på avtrekket fra disse rommene. Utforming av inntakstårnet på skolegården og avkasttårnene på tak er gjort med tanke på å dra nytte av vindkreftene. Det vil si at på dager med vind vil denne hjelpe oppdriftskreftene med å dra luften gjennom kulvert og kanaler. Dimensjonerende normalluftmengder er tatt ut i henhold til forskrifter, på bakgrunn av de bygningsmaterialer som er valgt og den aktivitet som skal foregå i hver enkelt rom/sone. LUFTFØRING Jordkulverten inn til bygget er 45 m lang og 11 m2 i tverrsnitt. Dimensjonerende luftmengde er på m3/h forutsatt en maksimal lufthastighet lik 1,0 m/s. Inntakskulverten har en kontaktflate mot grunnen (energiutvekslingsflate) på ca. 450 m2. Nytteverdien av jord-kulverten er avhengig av energiutvekslingsflate og varme-akkumuleringsevne. En utvekslingsflate på 450 m2 har på sesongbasis en teoretisk akkumuleringsevne på ca kwh. Den største effekten av kulverten er derfor en utjevning av tilluftstemperaturen over uken eller måneden. I tillegg har vi nytte av kulverten for oppsamling av støv og partikler siden luftfilter er utelatt. I det luften kommer inn i bygget passerer den luftfordelingsrommet. Her vil luften ved behov bli varmet opp i et varmebatteri, eller bli ledet forbi i ett by-pass spjeld. Tilluft siver under bygget i betong fordelingskulverter plassert under midtkorridor. Luft til 1.etasje og 2.etasje unntatt bibliotek/mediatek skjer via nedgravde sirkulære kanaler. Luften tilføres rommet/sonen via en rist i tilluftdon plassert ved gulv. Luft til bibliotek/mediatek og vestre del av 3.etasje skjer via rister i nedforet EL-TEKNISKE ANLEGG / VENTILASJON Bakkeløkka skole er planlagt med moderne, tidsmessige løsninger med strukturerte føringsveier i form av kabelbroer, kanaler og skjult eller åpen fremføring. Det er lagt vekt på fornuftige og rasjonelle løsninger på alle områder som gir muligheter for rasjonell og effektiv drift av de tekniske anlegg. HOVEDFORDELING / UNDERFORDELING Hovedfordeling er plassert i hovedtavlerommet sentralt i 1 etasje. Av underfordelinger i bygget er det montert i alt 4 enheter. Hovedfordeling og underfordelingene er tilknyttet EiB styrings- og kontrollanlegg. BELYSNINGSANLEGG / ELVARME Det er benyttet moderne styringssystemer og tidsriktig belysningsutstyr. Lysanlegget er generelt utstyrt med miljøvennlige lysrørarmaturer og med optikk-/avblending iht bruksområdet. Det er benyttet miljøvennlige lyskilder med lang levetid. I områder hvor lysanlegget har innvirkning på miljøet har planleggingen blitt utført i nært samarbeide med arkitekt. Ved typiske arbeidsplasser er det benyttet plassorientert belysning supplert med miljøorientert belysning hvor lysnivå er lavere i forhold til arbeidsplass. Undervisningsrom og auditorier er utstyrt med refleksfri belysning tilpasset innredning og bruk. Elektronisk forkoblingsutstyr på alle lysrørarmaturer og øvrige lamper. Nødlysanlegget er et desentralisert anlegg basert på nødlysarmaturer med innebygget batterienhet og kommunikasjonsenhet. Nødlysanlegget har sentral for fjernovervåking som integreres i EiB - anlegget. >> Oslo den 14. mars 2003, MULTICONSULT AS ved Atle Værdal

8 ORGANISASJON << Hovedoppvarmingen av bygget består av vannbåren varme. Som supplement til vannbåren varme er det Byggherre: Nesodden kommune installert varmekabler i dusj og garderobe. Temperatursensorer kommuniserer på EiB - anlegget. BUSS - SYSTEM Alt lys er tilkoblet EiB utganger som programmeres i forskjellige senarier. Alt styres med multiveis sensorer. Enkelte steder er styringen tilrettelagt for demping. Nødlyset styres og overvåkes av EiB anlegget. Status (logging) på nød- og ledelysanlegget vises på PC skjermen med mulighet for utskriving av logg. Brannalarmanlegget er tilkoblet EiB anlegget. EiB-anlegget vil tenne fullt lys i rømningsveier ved brann. Alle dører i rømningsveier låses opp automatisk ved brann. Alle evt. dørholdermagneter i brannskiller lukker branndører. Adgangskontrollanlegget er også integrert i EiB anlegget. Åpningsbare luftevinduer styres via EiB anlegget, - varmestyringen. Utvendige persienner, styres av regn og vindfølerautomatikk med signaler til EiB anlegget. Alle relevante meldinger vises direkte på dataskjermen og viktige meldinger sendes til personsøker (vaktmester/teknisk ansvarlig) hvor det fremgår hvor meldingen kommer fra og hva meldingen gjelder. Meldingene kvitteres ut og slettes ved at driftspersonalet bekrefter mottatt melding. TELE-, DATA ANLEGG Hovedfordelingen for tele/data er plassert i kjerneområde i 2 etasje. Det er installert et kombinert spredenett og et trådløst nett for integrert kommunikasjon basert på Kategori 5, 100Mbs. Alt utstyr er plassert i hovedfordelingen for Tele/Data. Et trådløst datanettverk er installert som et supplement/kombinasjon til et trådbundet nettverk til bruk for elever. Trådløst nett består av radiobaser og trådløse nettverkskort i pc. Det er montert en digital telefonsentral med linjer og opplegg av telefonuttak og standard telefonapparater/sentralbordfunksjon, samt trådløse telefoner. Plankomité: Prosjektansvarlige: Bakkeløkka ungdomsskole: Rådgivere og prosjekterende: Prosjektledelse: Prosjekteringsledelse: Byggeledelse: Arkitekt: Interiørarkitekt: Kari Agnor (komitéleder), Bjørn Clausen, Torun Ewald, Anette Løes Hokholt, Lars Erik Persson (Nesodden lærerlag), Hans Juelsen (hovedverneombud), Vera Wilhelmsen (skolesjef) Nesodden kommune v /Skolesjef Vera Wilhelmsen (planleggingsfase) v /Teknisk sjef Svein Kaarød (byggefase) Rektor Gro Gytri ILJE AS v /Einar Michelsen ILJE AS v /Ingar Johnsen ILJE AS v /Jonny Fauske NAV A.S v /Per Arne Bjørnstad, Toril Kolstad Andersen & Flåte AS v /Anne Ruth Flåte BRANNALARM / INNBRUDDSALARM / ADGANGSKONTROLL Brannalarmanlegget er et heldekkende automatisk adresserbart brannalarmanlegg. Talevarsling (høytalere) er inkludert i brannalarmanlegget. Anlegget er planlagt slik at høyttaleranlegget også kan benyttes til skolens ringeanlegg. Det er installert et adresserbart innbruddalarmsanlegg med alarmsentral i hovedfordelingen for tele/data. Signal ved innbrudd gis til alarmsentralen som igjen gir automatisk melding til vaktselskap/vaktmester og lokal alarm via sirener ute i anlegget. Bevegelsesmeldere og magnetkontakter som er koblet til EiB - anlegget og styrer i hovedsak belysning og varme på dagtid, vil fungere som innbruddsdetektorer på natt/ kveldstid. For sikring og kontroll av hoveddører til etasjer fra bygget og trapperom samt IT-rom, auditorier/ grupperom, og administrasjon er det montert et adgangskontrollanlegg. TIDANLEGG / FELLESANTENNEANLEGG Tidanlegget har digitalt hovedur og nødvendig antall biur. Anlegget har med nødvendige funksjoner opp mot skolens bruk av tale og lydsignaler. Bakkeløkka skole er tilknyttet fellesantenneanlegg. UTENDØRS All utendørs belysning er nøye planlagt i samarbeid med landskapsarkitekt. Anlegget består av belysning på veier gangveier og parkeringsplasser, og ved idrettsplass. Landskapsarkitekt: Rådgivende ingeniør bygg: Rådgivende ingeniør VVS: Rådgivende ingeniør elektro: Entreprenører og leverandører: Byggentreprenør: Ventilasjonsentreprenør: Rørentreprenør: Elektroentreprenør: Utomhusentreprenør: Maskinentreprenør - vei: Inventar og utstyr: Østengen & Bergo AS v /Kari Bergo Dr. techn. Olav Olsen a.s v /Olav Eide, Anna C. Kjepso MULTICONSULT AS v /Atle Værdal, Ann Kristin Steffensen ELVITA AS v /Arne L. Mikkelsen, Achalhi Mohamed Selmer Vermlandsbygg AS v /Magnus Sneen, Rutger Borgstrøm, Ingvar Linder Haaland & Bjerke A/S v /Rune Johansen OTRS AS v /Øyvind Brattbakk Nett Partner AS v /Harald Moen, Roar Blomstrand Tronslien AS v /Tor Langseter SMEFA Entreprenør AS v /Steinar Markussen, Arnt Trætli Kinnarps AS v /Thomas Lister, Øyvind Bergstrøm (skolemøbler) Robert Tandberg (fellesromsmøbler) Modulex Norge AS (skilting) Oslo den 14. mars 2003, ELVITA AS ved Arne L. Mikkelsen

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper Systeminndeling Eksempler på løsninger og prosjekterfaring Vidar Olsen Asplan Viak Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg Borealis ARKITEKTERas 231 232 Mulighetsstudie Rådhuskvartalet i Bodø 19.06.2012 4. Elektrotekniske anlegg Basisinstallasjoner

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Skur 84, Sjursøya, Oslo

Skur 84, Sjursøya, Oslo Skur 84 Sjursøya, Oslo NAV A.S ARKITEKTER MNAL Tekst: Per Arne Bjørnstad, daglig leder NAV A.S Foto: nispe@datho.no 12 Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Entreprenør: Leverandører Skur 84, Sjursøya, Oslo

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

Sunndal ungdomsskole og kulturskole

Sunndal ungdomsskole og kulturskole Sunndal ungdomsskole og kulturskole HUS arkitekter as Tekst: Guri Fiskum, sivilarkitekt MNAL Foto: Arve Osen AS og Trond Opstad, Informasjonspartner HUS arkitekter AS ble etablert i 1993 og er nå et av

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1 GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE f a r g e r i k t f e l l e s s k a p Vår hovedintensjon på Stavne har vært å lage et bygg som bidrar til å skape et fellesskap mellom brukerne,

Detaljer

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON PRESENTASJON KAMPEN SKOLE, OSLO ombygging og rehabilitering ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON Tekst: Richard Engelbrektson Foto: Jiri Havran 10 MUR /0 PRESENTASJON Adresse: Normannsgate

Detaljer

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 HVORFOR ER GODE UTEROM VIKTIG? Et variert og godt tilrettelagt uteareal gir muligheter for : - et variert opplæringsmiljø - allsidige bevegelsesaktiviteter - sosial

Detaljer

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima Kari Thunshelle partnerseminar ZEB og reduceventilation 14.03.2012 Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima 1 Norges første passivhusskole Sentralt i Drammen eid av Drammen

Detaljer

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Vedlegg 3.7 -Deluttalelse Mulighetsstudie - tilgjengelige uteområder på Nesøya skole Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Visuell fremvisning 21.04.2012

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Yvonne Torgersen Hetlevik Adm. Direktør Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter i Arna Magnus M. Thunestvedt AS

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Atriene i klasseromspaviljongene: 1. 3. klasse 4. 7. klasse 8. 10. klasse

Atriene i klasseromspaviljongene: 1. 3. klasse 4. 7. klasse 8. 10. klasse PRESENTASJON Hovedadkomsten GULSKOGEN SKOLE Drammen KRISTIN JARMUND ARKITEKTER AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Leif Houck Foto: Jiri Havran Vintergata Prof. Smiths allé Situasjon 1 Hovedinngang 2 Parkering

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Smart-house Lysstyring Med Smart-house har du full kontroll over belysningen både innendørs og utendørs, slik at den kan tilpasses forskjellige situasjoner og

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal

Detaljer

Hva sa vi i 1996? - Og hvordan er det nå? terje gilje adm direktør

Hva sa vi i 1996? - Og hvordan er det nå? terje gilje adm direktør Hva sa vi i 1996? - Og hvordan er det nå? terje gilje adm direktør Vi hadde en drøm.. Skape Nordens fremste arbeidsplass for nyskapende virksomhet 25. okt. 2004 Telenor 3 Telenorsenteret på Kokstad Anlegget

Detaljer

Fleksible skoleanlegg

Fleksible skoleanlegg RINGERIKE KOMMUNE Fleksible skoleanlegg Toaletter, garderober, dusjer. Fra gammelt til nytt. Ved Arild Hungerholdt Læringsmiljøet Prinsipper Trygghet - grunnleggende for læring og positiv utvikling For

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

Østensjøveien 32. Bilder fra bygget og andre lokaler i samme bygg

Østensjøveien 32. Bilder fra bygget og andre lokaler i samme bygg Østensjøveien 32 Et meget moderne kontorbygg oppført i år 2000. Bygget fremstår som representativt og har pent beplantet uteområde. Innvendige fellesarealer har høy standard med stor lysgård i adkomstarealet,

Detaljer

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006 HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006 Hof kommune fullførte høsten 2006 et byggeprosjekt som omfattet ombygging og oppussing av eksisterende skolebygg og samfunnshus, utvidelse

Detaljer

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran ASKIM UNGDOMSSKOLE div.a arkitekter Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran 22 div.a arkitekter ble etablert i 1987 og jobber med alt fra enkeltboliger til byplan. De fleste av kontorets oppgaver er

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG Visjon for ferdigstilt skolebygg " skal være en fleksibel skole som er tilrettelagt for samarbeid mellom skole, skolefritidsordning, barnehage, kultur og

Detaljer

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

Nye Søreide barneskole

Nye Søreide barneskole Nye Søreide barneskole TFT-FB_ breeam_ passivhus_ OPS; ny standard eller døgnflue? Hvordan har miljøkravene påvirket løsninger og arkitektur? Christian Irgens, sivilarkitekt mnal, Fagnasvarlig ARK Søreide

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Sverre Holøs Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Frokostmøte 28.november 2012 Rehabilitering av eksisterande bygg 1 Litt historikk Arkitekt Ove Ekman. Kampen skole ble oppført i 1887 og tatt

Detaljer

Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø

Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø Miljøorientert kravspesifikasjon for skolebygg et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en miljøsertifisering.

Detaljer

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg.

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Ida Bryn Partner Erichsen & Horgen AS Professor II Høgskolen I Oslo og Akershus ihb@erichsen-horgen.no Tel: 91137649 STØYSVAK

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Skolen planlegges for 210 elever og 18 lærere. Det er laget et eget romprogram på bakgrunn av de funksjoner skolen skal inneholde. Skolen deles opp

Detaljer

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn

Detaljer

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest Fasade vest KARMSUND PANORAMA Opus Arkitekter AS Tekst: Foto: Atle Strønstad Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger, med 14 fulltidsansatte

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen 4-avd barnehage KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage 1. Grunnleggende forutsetninger for beregninger og

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Plannummer: PLANBESTEMMELSER Vedtatt i Molde kommunestyre 3. september 2015, sak 63/15 Sist revidert 22.05.2015 2 1 Formål Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av skoletomt på Vollan

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av skoletomt på Vollan Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av skoletomt på Vollan Sist revidert: 19.11.2015 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl 12-5 nr 1) 1.1 Høyder Bygningenes maksimale mønehøyde fremgår av plankartet. Angitt

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret Barnehagen sett fra sydvest Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret 24 MUR+BETONG 4 2009 Sluseparken barnehage Nome, Telemark LPO arkitekter as Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Terje Skåre Adresse:

Detaljer

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Etasjeskillere i betong Spenncon Home Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Spenncon etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Betong er et naturmateriale som

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

SKIEN FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel

SKIEN FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel SKIEN FAGHANDEL Innhold Skien Faghandel blir en del av en større kjede av sentre med fokus på salg av volumvarer innen: Byggevare VVS Fliser Kjøkken Elektro Hagesenter Bil Bildeler Jernvare Møbler Bredt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

UPONOR VVS GULVVARME UPONOR CONTROL SYSTEM. Uponor gjør det enkelt å velge riktig gulvvarmesystem

UPONOR VVS GULVVARME UPONOR CONTROL SYSTEM. Uponor gjør det enkelt å velge riktig gulvvarmesystem UPONOR VVS GULVVARME UPONOR CONTROL SYSTEM Uponor gjør det enkelt å velge riktig gulvvarmesystem 12 2009 5005 Når den nyeste teknikken går hånd i hånd med det beste varmesystemet Et nytt hus, utbygging

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård Formingsveileder detaljregulering Suleskard Fjellgård Dato: 29.06.2012 Side 1 av 5 Formingsveileder Suleskard Fjellgård. Målet med Suleskard Fjellgård er å utvikle et hytte område av høy kvalitet i uberørt

Detaljer

Innhold. Skisse side 2 Beliggenhet side 3 Situasjonsplan side 4-5 Beskrivelse side 6 Kontakt side 7

Innhold. Skisse side 2 Beliggenhet side 3 Situasjonsplan side 4-5 Beskrivelse side 6 Kontakt side 7 OPPEGÅRD FAGHANDEL Innhold Oppegård Faghandel blir en del av en større kjede av sentre med fokus på salg av volumvarer innen: Byggevare VVS Fliser Kjøkken Elektro Hagesenter Bil Bildeler Jernvare Møbler

Detaljer

LUFTBASERT KJØLEHIMLING

LUFTBASERT KJØLEHIMLING LUFTBASERT KJØLEHIMLING Meta Luftbasert Kjølehimling Fleksibilitet i utførelse, form og farge. www.meta.no 1 Kjølehimling Fordeler i forhold til tradisjonelle systemer: alt i ett himling med riktig akustikk,

Detaljer

REFERANSER 2009 og eldre

REFERANSER 2009 og eldre REFERANSER 2009 og eldre På de neste sidene følger referansebilder for å gi deg en smakebit på hvordan våre produkter kan brukes til å skape helhetlig og innovativ innredning. Prosjekt Produkt Overflate

Detaljer

STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad

STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad Foto Johnny Foss Visjonen er å skape en utradisjonell hyttelandsby, ut i fra en kollektiv tanke med en sterk miljøprofil. I det kollektive ligger at friarealer,

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 2 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av rekkehusbebyggelse med tilhørende anlegg

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

SANDEFJORD FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel

SANDEFJORD FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel SANDEFJORD FAGHANDEL Innhold Sandefjord Faghandel blir en del av en større kjede av sentre, med fokus på salg av volumvarer innen: Byggevare VVS Fliser Kjøkken Elektro Hagesenter Bil Bildeler Jernvare

Detaljer

EIKER SENTER. Utvikler gode arenaer for faghandel

EIKER SENTER. Utvikler gode arenaer for faghandel EIKER SENTER Eierne og intensjonene Innhold Eierne er By & Senterutvikling AS (Sandefjord) og Trajan AS (Oslo). Vi arbeider med å utvikle Eiker Senter til et moderne bransjesenter. Vi har investert ca.

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Kunne du tenkt deg å bo sentralt, men ikke midt i byen, luftig, men ikke ute på landet, nær sjøen, masse lys, høy standard og kort vei til både storby og

Detaljer

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge Presentasjon på NiO fagmøte, 8. februar. 2012, Kristoffer Polak Standard Norge 2 Å lage boligventilasjon er Ikke en enkel oppgave Det er en vanskeligere

Detaljer