Energiutredning for Myra-Bråstad området

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning for Myra-Bråstad området"

Transkript

1 Energiutredning for Myra-Bråstad området

2 Energiutredning Myra Bråstad området Prosjekt nr: AO - nummer: Oppdragets tittel: Energiutredning for Myra Bråstad området Prosjektleder: Jan Olav Andersen Forfattere: Jan Olav Andersen Utførende instans: Agder Energi Nettkonsult AS Oppdragsgivere: Arendal kommune Sammendrag: Energiutredning for utbyggingsområdet Myra / Bråstad med fokus på alternative energiløsninger til oppvarming. Oppdragsgivers referanse: Arnfinn Olimstad, prosjektleder Tilgjengelighet til rapporten: Begrenset Fire emneord: Energibehov Energiressurser Alternativer Konsekvenser Antall sider: 23 Dato: 4. februar 2008 Godkjent: Arild Olsbu Side 2 av 23

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ENERGIUTREDNINGENS FORMÅL ENERGIFORBRUK FØR OG NÅ KOMMUNENS MÅL OG STRATEGI Området i dag PLANOMRÅDETS UTBREDELSE DAGENS BEBYGGELSE DAGENS ENERGI- OG EFFEKTBEHOV EKSISTERENDE HØYSPENNINGLINJERS BEGRENSNINGER PÅ OMRÅDET Områdets planlagte utbygging OFFENTLIGE BYGG OG ANLEGG PRIVAT UTBYGGING ESTIMERT ENERGIBEHOV Energiforvaltning ENERGIFORBRUKETS FORDELING ENERGIFORVALTNING Nye forskrifter og direktiver NYE BYGGEFORSKRIFTER NYE EU DIREKTIVER Områdets tilgjengelige energiressurser Solenergi Luft / vann / geo energi Bioenergi Elektrisk energi Fossile brensler Overskuddsvarme Alternative varmeforsynings - løsninger Kostnadsoppsummering Konsekvensutredning Side 3 av 23

4 1. Innledning 1.1 Energiutredningens formål Dette er en energiutredning for Myra/Bråstad-området som omfattes av arealene som vist på foto i kapittel 2.1 side 5. ( Kopi fra Kommunedelsplan Myra Bråstad ) ( Det gjøres spesielt oppmerksom på at byggefeltet Myra Terrasse som ligger øst for Myraveien derved ikke tilhører Myra / Bråstad området. ) Rapportens oppgave er å belyse bruk av forskjellige energikilder og deres fordeler og ulemper. Den tar utgangspunkt i myndighetenes krav og kommunens mål innen energi - forvaltning. Det oppfordres dessuten til at kommunen tar en aktiv rolle i valg av energikilder og energibærere for derved å sikre at det blir gjort grundige vurderinger av alternativene før beslutninger blir tatt. 1.2 Energiforbruk før og nå Norge har stått i en særstilling i verdensmålestokk med produksjon av ren elektrisk energi fra våre mange elver og fossefall. Det var til tider overskudd på elektrisitet i landet. Dette medførte blant annet at det ble tradisjon for å bruke elektrisitet til oppvarming hvilket var billig, enkelt og greit. Ved inngangen til det andre tusenårsskiftet var imidlertid det meste utbygd, mens etterspørselen var blitt større enn produksjonen i et normalår. Denne situasjonen stiller nå krav til nye kreative løsninger i framtiden, med fokus på en bærekraftig utvikling som en sentral målsetting. Myndighetene ønsker blant annet utvidet bruk av vannbåren varme som kan baseres på bruk av forskjellige slags energikilder, for eksempel varmepumper, spillvarme, biobrensel, etc 1.3 Kommunens mål og strategi Arendal kommune sluttet seg i 1998 til Fredrikstaderklæringen som inviterte til å gjøre en innsats for en bærekraftig utvikling. Arendal kommuneplan , kapittel 13 Miljøhensyn omhandler kommunens ambisjoner i forhold til energiøkonomisering og klimabelastning. Det stadfestes der at til grunn for politikken ligger intensjonen om å tenke globalt og handle lokalt. Kommunen har fått utarbeidet en Klima- og energiplan som inneholder bl.a. følgende strategier: Redusere energibehovet. Erstatte bruk av elektrisitet til oppvarming med ny fornybar energi. Fase ut bruk av petroleumsprodukter. Redusere energibehovet pr m2 i nybygg. Redusere utslipp i forbindelse med energiløsninger i nybygg. I forslag til planprogram for Myra/Bråstad området står det i pkt at utbyggingsområdet (skal) tilrettelegges for bruk av alternative energikilder. Side 4 av 23

5 2. Området i dag 2.1 Planområdets utbredelse Myra / Bråstad-området ligger ca.3 km nord for Arendal sentrum og inneholder arealer for boliger, offentlig virksomhet og idrett / rekreasjonsanlegg. Bildet under viser planområdets utbredelse. Planområdet er totalt på dekar. Som fotoet viser er området vesentlig dekket av skog. Side 5 av 23

6 2.2 Dagens bebyggelse Området har i dag følgende konsentrerte boligområder: ( Totalt ca. 230 enheter ) Botteråsen Romstølen Østenbulia Fredly Heidalen I tillegg finnes det noe spredt bebyggelse i områdene Seljåsen, Stoa og Solborg. Offentlige bygg & anlegg: Myra bo- og omsorgssenter Myra barneskole Myra grendehus Solborg driftsentral Arendal idrettspark ( Kunstisbane, fotballbane og garderobeanlegg.) Private bygg og anlegg: Rikets sal ( Jehovas vitners lokale i Østenbulia ) ( Selvbetjent bensinstasjon og bilvaskanlegg ) 2.3 Dagens energi- og effektbehov Dagens bebyggelse har følgende kalkulerte / målte energi- og effektbehov: BYGG kwh kw 230 boliger ( Kalk kwh 8 kw ) Myra bo- og omsorgssenter ( Virkelig forbruk -06 ) Myra barneskole ( Virkelig forbruk -06 ) Myra grendehus ( Virkelig forbruk -06 ) Solborg driftssentral ( Virkelig forbruk -06 ) Arendal idrettspark ( Virkelig forbruk -06 ) Rikets sal ( Virkelig forbruk -06 ) ( Virkelig forbruk -06 ) SUM : Man kan grovt anslå at 50 % av forbruket går til oppvarming, det vil si at det i dag brukes ca. 4,0 GWh til oppvarming i Myra / Bråstad området. Side 6 av 23

7 2.4 Eksisterende høyspenninglinjers begrensninger på området. Myra / Bråstad området inneholder traseer for flere høyspenningslinjer. Det høyeste spenningsnivået har linjen Fjære Bjorendal som fører 132 kv. ( Ref. blå linje på kartet. ) Videre kommer 2 stk. 60 kv tilførselslinjer fra Evenstad til Torbjørnsbu transformatorstasjon gjennom østre del av området. ( Ref. sorte linjer på kartet. ) I tillegg til overstående hovedlinjer finnes et relativt stort antall 22 kv linjer til distribusjon i området. ( Ref. røde linjer på kartet. ) Blå = 132 kv Sort = 60 kv Rød = 22 kv Høyspennings nettverk i Myra / Bråstad området. 132 kv linjen består av fagverksmaster i metall, mens 60 og 22 kv linjene har trestolper. Alle med konvensjonelle luftstrekk. Det finnes imidlertid et lite 22 kv kabelanlegg til Arendal Idrettspark. Luftlinjer skaper begrensninger for utbygging da det kreves en viss sikkerhetsavstand fra linjene til bebyggelse. Dessuten medfører linjetraseene også estetiske og følesesmessige ulemper som absolutt også bør vektlegges for å oppnå gode bo- og virksomhetsområder. Som kjent omgis alle elektrotekniske innretninger av et elektromagnetisk felt. Dette gjelder også høyspenningslinjer. Det har siden elkraftens opprinnelse vært diskusjoner og sågar rettssaker om dette kan være farlig for menneskekroppen. Det er utvilsomt at enkelte reagerer negativt og føler plager av forskjellig slag ved opphold i kraftige elektromagnetiske felt. Utover det er det fremdeles usikkerhet omkring temaet, hvilket har medført at Norske myndigheter har valgt føre var prinsippet og for eksempel fraråder bygging av barnehager i umiddelbar nærhet av høyspenningslinjer. Frykt for påvirkninger er i seg selv en negativ konsekvens som også bør vektlegges under planlegging av nye bygg- og boligfelter. Side 7 av 23

8 132 kv linje-trase`en gjennom Myra / Bråstad området beslaglegger store arealer. Det er teknisk uproblematisk å legge om fra luftstrekk til kabel i grunnen. Det kan være et alternativ gjennom tette byggefelt, eller forbi større bygg etc. Ulempen er at det ofte blir svært kostbart da kabler og utstyr for høye spenninger er dyrt. Opparbeidelse av grøfter koster dessuten fra 500 til 1000 kroner pr. meter. Dette må i sin helhet kostes av utbygger. Her ser man de to 60 kv linjene til høyre og en 22 kv til venstre passere nær forbi Romstølen byggefelt. Forhold som er beskrevet i dette delkapittel er ikke direkte knyttet til rapportens oppgave, men er likevel tatt med da det anses som et svært viktig tema som bør taes hensyn til for å oppnå best mulige forhold i området. Side 8 av 23

9 3. Områdets planlagte utbygging Her listes opp de utbyggingsplaner som i dag er kjent. 3.1 Offentlige bygg og anlegg Ny videregående skole, planlagt areal m 2. Planlagt ferdig høsten Idrettshall, planlagt areal 2 x 1000 m Privat utbygging Misjonskirken Planlagt areal 1850 m 2 Planlagt ferdig 2008 Myraskogen B.hage Planlagt areal 800 m 2 Planlagt ferdig høsten 2007 Østenbulia Nord, Planlagt totalt 115 enheter Planlagt fullført i 2012 (?) Romstølen, felt B3 Totalt 56 boligtomter Ikke påbegynt enda. 3.3 Estimert energibehov Overstående bygg har følgende estimert energibehov: BYGG Areal m 2 kwh/m 2 - W/m 2 Energi kwh Effekt kw Videregående skole / Idrettshall / Misjonskirken / Myraskogen Barnehage / Østenbulia Nord (a 100 m 2 ) / 8 kw * Romstølen, felt B3 (a 100 m2) / 8 kw * SUM : Tallene for spesifikt energiforbruk er hentet fra de nye Byggforskriftene av , mens samtidig effektbehov i W/m 2 er hentet fra NS 3032-tabell A1, lav faktor. Angående effektbehovet i kw til boliger så er det hentet fra AE Nett sitt grunnlag. Dersom man også her går ut fra at halvparten av energiforbruket går til oppvarming så krever nybyggene et energibehov på ca. 2,6 GWh. Energibehov til oppvarming for både eksisterende og nybygg blir derved ca. 6,6 GWh ( 6,6 GWh = MWh = kwh ) Side 9 av 23

10 4. Energiforvaltning 4.1 Energiforbrukets fordeling Energiforbruket i husholdningene fordeler seg i hovedsak på: Oppvarming 50 % - nyere bygg, 60 % - eldre bygg. Varmt vann % Belysning Ca. 10 % Annet Resten Ved å se på prosentfordelingen mellom disse forbrukskategoriene så ser man fort at det er på oppvarming det er mest å spare ved å sette inn tiltak. Denne utredningen fokuserer derfor kun på oppvarmingen av bygningene i området. 4.2 Energiforvaltning Kommunen kan påvirke valg av infrastruktur for varmeleveranse. Dette har Arendal kommune blant annet gjort ved innføring av fjernvarme i Arendal sentrum. Ved valg av varmeløsning kan kommunen velge hvor involvert den vil være. Her er tre muligheter beskrevet: Kommunen bygger ut og drifter anlegget. Det krever investeringer og kompetanse fra kommunen. Kommunen eier selve anlegget, men setter driftingen ut på anbud til private aktører. På den måten får kommunen kontroll over anlegget, men slipper å ha kompetanse for drift. Kommunen er initiativtaker og søker om konsesjon til fjernvarmeanlegget. Deretter overføres konsesjonen og utbyggingsansvaret til en privat aktør. Kommunen kan vedta tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg uansett hvilken rolle den velger. Energiloven åpnet for at det kan søkes konsesjon for anlegg som er mindre enn 10 MW. Dette gjelder søkere som ønsker tilknytingsplikt etter plan- og bygningslova 66a. Vedtekt om tilknytingsplikt krever at det aktuelle anlegget er gitt konsesjon etter energiloven. Dersom det vedtas tilknytningsplikt betyr det at alle nye bygg innen konsesjonsområdet, samt alle eksisterende bygg som renoveres, må koble seg på fjernvarmeanlegget. Side 10 av 23

11 5. Nye forskrifter og direktiver 5.1 Nye byggeforskrifter Myndighetene har innført nye byggeforskrifter med strengere krav til energibruk som ett virkemiddelt til redusert forbruk. Disse trådte i kraft den med overgangsordning hvor både gamle og nye forskrifter gjelder til Figur 3.1: Energiforbruk for ulike boligtyper (SINTEF s.7 Håndbok lavenergibolig) 5.2 Nye EU direktiver Videre har Stortinget bestemt at EUs direktiv om energieffektivitet i bygg skal innføres. Dette innebærer energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg. Energimerkingen kan sammenlignes med dagens merking av hvitevarer, hvor bygningen får en energiattest på hvor energieffektivt det er. EU har en deadline på innføringen innen 2009, NVE står som ansvarlig for innføringen i Norge. Side 11 av 23

12 6. Områdets tilgjengelige energiressurser 6.1 Solenergi Jordklodens største varmekilde er sola. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca 700 kwh/m 2 i nord til 1100 kwh/m 2 i sør. Dette svarer til % av innstrålingen ved ekvator. På grunn av at variasjonene over døgnet og året er så store, fra 8,5 kwh/m 2 på en skyfri sommerdag til 0,02 kwh/m 2 en overskyet vinterdag, ligger utfordringen i å utnytte energien på en rasjonell måte. Det refereres til Norsk solenergiforening for utfyllende informasjon om bruk av sola til oppvarming i Norge. Se foreningens internettsider Figuren under viser forholdet mellom solinnstråling og varmebehovet i ulike deler av Norge. Kurvene viser at det er noe større potensial i Sør-Norge enn i Nord-Norge for å utnytte solvarmen. Potensial for utnyttelse av solinnstråling (www.bekasvarme.no) Solas varmeenergi blir desidert mest brukt til direkte oppvarming gjennom vinduer. Bruk av solcellepaneler til produksjon av elektrisk energi har fått en viss utbredelse til hyttebruk, da mest til drift av radio og TV samt litt lys. Kapasiteten er begrenset så bruken av slike er helt uaktuell for bruk til oppvarming av bygg og boliger. Solfangere brukes til oppvarming av vann og kan brukes som tilskuddsvarme i boliger og bygg. Investeringskostnadene er imidlertid såpass høye at det kan være vanskelig å få en akseptabel økonomi ut av systemet. Utviklingen går mot stadig bedre utstyr og løsninger så bruk av solfangere kan bli interessant i nær framtid. Eksempel på solfangere integrert i taket på en enebolig. Side 12 av 23

13 6.2 Luft- / vann- / geo energi På grunn av solas oppvarming av jorda inneholder luft, vann og jord (fjell) varme som kan utnyttes til oppvarming. Selv om disse temperaturene om vinteren kan være lave er det likevel slik at de kan utnyttes i varmepumper. Vi skal derfor ta en enkel gjennomgang av de forskjellige typer varmepumpers fordeler og ulemper. Varmepumper deles i hovedsak inn i fire grupper ut fra hvilket medium de henter varmen fra og hvilket medium de leverer det til, disse er følgende: 1. luft / luft 2. luft / vann 3. vann / vann vann / luft. 1. Luft / luft varmepumper er oftest små kompakte enheter som blir brukt til eneboliger og mindre lokaler til næringsbygg. De er relativt billige og enkle å installere. Den største ulempen er at varmeleveransen synker med synkende utetemperatur, det vil si at når varmebehovet er størst på vinterstid så er varmepumpas kapasitet lavest. Ved ca. -15º C bør varmepumpa stoppes - selv om virkningsgraden fortsatt er over 100 %. Årsaken er at maskinen da går så tungt og slites så mye at det anses som lønnsomt å sette de ut av drift. 2. Luft / vann varmepumpene har de siste årene blitt mer populære ettersom teknologien har gjort de bedre og bedre. Som navnet tilsier henter de varme ut av uteluften og leverer den igjen som varmtvann til huset, enten til radiatorer eller gulvvarme. De kan også koples til varmebatterier i ventilasjonsanlegg, da oftest i større bygg. De har imidlertid den samme ulempen som luft / luft varmepumpene at varmeleveransen synker med synkende utetemperatur. Fordelen er billigere investering enn vann / vann varmepumpene. Se under. 3. Vann / vann varmepumper har flere alternative måter å hente varmen fra naturen. Vann benyttes da direkte eller indirekte. Ved direkte bruk av vann pumpes det via rør til varmepumpen som tar ut varmeinnholdet og deretter kaster det ut til sluk. Denne metoden er ugunstig ved bruk av sjøvann pga rustproblemer og tilgroing i rør og filter. Ved indirekte bruk av vann senkes en lukket rørsløyfe ned i vannet som tar opp varme og transporterer den til pumpen. Fordelen med denne metoden er at vannet i rørsløyfen sirkuleres i en lukket krets av rent vann. Ulempen er kostnaden med den lange rørsløyfen, samt eventuelle ulemper med rør på bunnen av vannet / sjøen. (Ankring etc.) Vann / vann varmepumpe med direkte bruk av vannkilden. I områder som ikke har tilgang til vann kan samme metoden brukes med lukkede rørsløyfer forlagt i mark, da fortrinnsvis i våt myr eller jord i dybde på minimum 70 cm helst 1m. Side 13 av 23

14 Ulempen her er at det blir enda dyrere enn legging av rør direkte i vann pga grøftingen. Fordelen med vann som varmekilde er at temperaturen på vinterstid er mer stabil enn for luft, for eks er sjøtemperaturen sjelden under +4º C om vinteren hvilket gir en høyere virkningsgrad på varmepumpen. Energibrønner er borehull i fjell som utnytter grunnvarmen. Prinsipielt kan systemet utføres både som direkte eller indirekte anlegg som beskrevet over, men her er nok de aller fleste anleggene utført med lukket rørsløyfe ned i brønnen. Energibrønner brukes der hvor det ikke er tilgang til sjø / vann. Ulempen er kostnaden ved boring, mens fordelen er at rørsløyfen ligger meget trygt i en ferdig boret brønn. Vanntemperaturen er her svært stabil over året ca. +5 ºC året rundt. Områder hvor det er løsmasse før man kommer ned på fast fjell medfører merkostnader da det må fores med rør ned til fjell for å hindre igjenrasing. Prinsippbilde av energibrønn til enebolig. En god energibrønn skal fylles naturlig med vann fra grunnen og ha god sirkulasjon. Dersom energibrønner blir dimensjonert for små (for grunne) kan de fryse igjen om vinteren. Dette skader vanligvis ikke utstyret, men medfører lavere virkningsgrad på varmepumpen. En enebolig trenger en brønn på anslagsvis 100 meters dybde. Det koster p.t. ca. 300 kroner pr meter å bore slike brønner, inklusiv pumpe, ferdig rørsløyfe og fylling av glykol / sprit (frostvæske). 4. Vann / luft varmepumper er lite utbredt på markedet. De få som finnes blir brukt til spesielle formål. Disse blir derfor ikke serieprodusert av noen av de kjente leverandørene i Norge. 6.3 Bioenergi Alt biologisk materiale kalles med et samlebegrep for biomasse. Biomasse som brukes til energiformål kalles biobrensel, som er en fornybar energikilde. Ved, flis, pellets, briketter og halm er eksempler på biobrensel. Så lenge man tar ut mindre biomasse enn det som kommer til hvert år, vil man kunne bruke denne energikilden uten at den tar slutt. I Norge er den årlige tilveksten av biomasse så stor at det ikke er en reell begrensning. Tradisjonelt er det vedfyring som har vært den mest utbredte bruken av bioenergi i Norge. Etter hvert som velstanden har økt, har også kravet til komfort og enkle løsninger økt. Dette har medført andre løsninger som for eks. bruk av pellets i stedet for ved. Pellets anses som rensigere og enklere i bruk enn ved, dessuten kan pelletskaminer leveres med magasiner og automatikk som gjør dem overlegne i forhold til tradisjonelle vedovner. Det anses som særdeles viktig å oppfordre alle aktører i boligmarkedet om å sørge for at det installeres en eller annen form for biobrenselsanlegg i hjemmet. Det kan nevnes mange Side 14 av 23

15 grunner for denne anbefalingen, men en viktig grunn er stort overskudd på råvarer på Sørlandet. Dessuten er det en trygg varmekilde som reserve dersom strømforsyningen skulle svikte. Varmekilde til kos er heller ingen ubetydelig faktor. Biobrensel produsert av trevirke deles hovedsakelig inn i ved, pellets, briketter og flis. Alle disse har sine spesielle egenskaper, som krever spesiell tilpassing av fyringsanlegget. For et nærvarmeanlegg kan det være aktuelt med følgende brenseltyper: 1. Pellets. Pellets er et homogent produkt som er produsert av rent biobrensel uten tilsetningsstoffer. Pellets blåses direkte inn i et lager fra lastebil, og oppfører seg nesten som et flytende brensel. Det krever derfor ikke en nedgravd silo som lager. Dette medfør at lagret kan utformes som en mye billigere konstruksjon enn for flis og briketter, og det er også vanlig at det brukes prefabrikkerte siloer for å minimere denne kostnaden. Systemet for innmating av brensel og forbrenningsutstyret er ofte enklere oppbygd for pelletsbaserte løsninger, noe som også gir utslag i kostnadene for anlegget. Pellets har høyere energitetthet enn øvrige typer biobrensel, hvilket medfør at lagrets størrelse kan reduseres deretter. 2. Briketter / tørr flis. Briketter og tørr flis er slått sammen som en gruppe ettersom de i utgangspunktet har behov for samme utforming av lager og tilsvarende utstyr for innmatning og forbrenning. Dette gjelder under forutsetning av at flisen er tørr og homogen i forhold til fuktighet og størrelse. Brensellagret utformes oftest som en nedgravd silo, hvor det er tilrettelagt for at en trailer kan tippe brenselet rett ned i siloen. Det vanligste er at man tipper lasset bakover, men det kan også tippes sideveis. En silo for sidetipp blir som oftest litt dyrere ettersom denne må bygges lengre. Brennverdien i briketter er vesentlig høyere (3 til 4 ganger) enn flis regnet per løs m 3, og for flis medfører det derfor at lageret må være større. Det er viktig at flisen er hogd og ikke knust, som gir en annen kvalitet. For mindre anlegg (opp til 500 kw) er det ofte en fordel med pellets, ettersom dette er et brensel som er mer homogent og gir en enklere og mer stabil drift. 6.4 Elektrisk energi Myra Bråstad området forsynes fra Torbjørnsbu transformatorstasjon. Denne trafoen var i 2006 utnyttet med 80 % av max. effekt og har derfor kapasitet til noe mer utbygging. Se for øvrig kapittel 2.4 som omhandler høyspennings kraftlinjer i området. Som indikert foran i utredningen ønsker man å redusere det elektriske energiforbruket til oppvarming av bygg. Det betyr imidlertid ikke at elektrisitet bør utelates totalt, men kombineres med andre energikilder på en fornuftig måte. Ett eksempel er bruk av elektrisitet til varmepumper som anbefales som et godt alternativ siden varmepumper har en virkningsgrad over 1. Det vil si at man får ut mer energi av pumpa i form av varme enn den elektriske energimengden som tilføres. Side 15 av 23

16 6.5 Fossile brensler Fossile brensler kalles for ikke fornybare energikilder Fossile brensler er kull, olje og gass. Kull dannes av torv og planter på landjorda, mens olje og gass ble dannet av planter- og dyrerester som levde i havet for svært lenge siden. Denne prosessen foregikk under høyt trykk og temperatur over svært lang tid. Kull var vanlig til oppvarming i store deler av 1900-tallet også i Norge. Mot tusenårs-skiftet gikk imidlertid forbruket stadig ned og er nå nærmest fullstendig ute av bruk i Norge. Olje (fyringsolje og parafin) har vært og er svært mye brukt til oppvarming. Årsaken er dens mange positive kvaliteter, samt et godt utbygd distribusjons- og servicenett. Siden Myra / Bråstad området ligger sentralt til med relativt gode veiforbindelser anses transport av olje til området som uproblematisk. Ulempen med oljen er imidlertid dens negative innvirkning på naturen når den forbrennes. Dette er blitt et verdensomspennende problem som må taes med det største alvor. Det anbefales derfor ikke å installere oljefyringsanlegg for bruk av olje til oppvarming. Gass har på linje med kull tidligere vært mye brukt til oppvarming. De fleste større byer hadde rundt 1900-tallet et gassverk for distribusjon av varme til større bygg. Dette var også situasjonen for Arendal sentrum som hadde gassverk der hvor parkeringshus nå ligger i Bendiksklev. Disse gassverkene ble utkonkurrert da elektrisiteten kom for fullt mot midten av 1900-tallet. Åpning av en ny mottaksterminal for naturgass i Lundevågen i Farsund kan imidlertid bidra til å endre dette bildet. Anlegget består av tre tanker, en gasstank på 250 m 3, og to tanker hver på 500 m 3. Disse forsynes via båt som kommer fra tankterminalen på Kolsnes ved Bergen. Det nye anlegg gjør det nå mulig å forsyne Agder med ren naturgass. Distribusjonen vil foregå ved bruk av tankbil rundt på Agder. Operatøren Gasnor AS har totalt syv tankbiler til disposisjon for dette. Forsyning av gass til Myra / Bråstad-området kan derved likestilles med forsyning av olje og anses derved som uproblematisk. Miljøgevinster ved bruk av naturgass. Man oppnår en betydelig miljøgevinst ved bruk av naturgass i stedet for olje. For hver kwh gass man bruker dannes det 200 gram CO 2, mens det ved bruk av olje dannes 270 gram, se Figur 7.5A Overgang fra olje til gass vil altså gi en reduksjon på over 25 %. Utslippene av SO 2 og støv blir helt borte dersom man går over til naturgass, mens utslippene av NO X reduseres med 85 %. Dette er vist i Figur 7.5B Disse tallene gjelder kun for brensel, og inkluderer derfor ikke virkningsgrad. Eksempel: Et bygg med varmebehov på 400 MWh / år vil spare miljøet for følgende: 55 tonn CO 2 ( Carbondioksyd ) 265 kg SO 2 ( Svoveldioksyd ) 275 kg NO X ( Nitrogenoksyder ) 60 kg CO ( Carbonmonoksid ) Naturgass Lett Tung fyringsolje fyringsolje Kull Ved Side 16 av 23

17 6.6 Overskuddsvarme Overskuddsvarme er en fellesbetegnelse på varme som er overskudd fra fabrikkanlegg, produksjonsbedrifter og alt mulig utstyr som produserer varme. Kunstisbanen på Myra Idrettspark produsere slik overskuddsvarme. En del av denne varmen er imidlertid allerede benyttet til oppvarming av kunstgress fotballbanen som ligger like ved siden av isbanen. Det er likevel fortsatt overskuddsenergi som kan benyttes til for eksempel oppvarming av bygg. Overskuddsvarmen fra isbanen er ca. 4 GWh i form av varmt vann med en temperatur på ca. 25º C. Kunstgressbanen bruker allerede omkring 0,5 GWh av dette. Vann med så lav temperatur kan ikke benyttes til oppvarming direkte, men kan utnyttes ved hjelp av varmepumpe som da får en svært gunstig drift. Dette blir utredet nærmere i en egen papport Arendal kommune har bestilt. Ref. Varmeplan Arendal Idrettspark Isbanen på Myra under opparbeidelse. Side 17 av 23

18 7. Alternative varmeforsynings - løsninger For Myra Bråstad området er tre infrastrukturer for varmeforsyning mest aktuelle: Elektrisitet Vannbåren varme Gass Det anses som svært aktuelt å kombinere over stående alternativer mellom elektrisk og vannbåren varme, eller elektrisk og gass. Bakgrunnen for at kombinasjoner kan være fordelaktig vil bli nærmere utdypet under. Velger man helelektrisk oppvarming ved kun bruk av elektriske panelovner, varmekabler etc. er man prisgitt svingninger i elektrisitetsprisen og står uten mulighet til å velge andre energibærere når strømprisen stiger. Dette er i seg selv ugunstig, men dessuten også sårbart dersom elektrisiteten skulle falle ut i ekstremvær som tordenvær og store snøfall. Selv om Myra Bråstad området ligger nær Arendal sentrum med tilhørende stor sikkerhet for strømforsyningen så anbefales det på det sterkeste å sørge for alternativer som vedovner, peis, pelletskamin etc. til både oppvarming og delvis matlaging i en krisesituasjon. Som nevnt i kapittel 6.4 inngår bruk av varmepumpe egentlig under elektrisk infrastruktur selv om de i høy grad ofte inngår i vannbårne varmeanlegg. Man bør imidlertid sikre seg med alternativer som nevnt over ved eventuelle strømutkoplinger. I Myra Bråstad området vurderes luft/luft varmepumper som høyst aktuelle både for eksisterende og nye boliger. For nye boliger bør installasjonen organiseres gjennom utbygger da det anses som fordelaktig både for gunstig innkjøp og installasjon av større antall. Da området har lite omfang av vann (tjern) så må bruk av vann/vann varmepumper baseres på energibrønner. I svært tett bebyggelse kan felles brønner og varmepumpe(r) koplet som et nærvarmeanlegg være aktuelt. Det må på forhånd nøyaktig avklares hvem som har ansvaret for drift og vedlikehold av anlegget for å unngå konflikter. Ved bruk av vannbåren varme står man helt fritt til å velge energibærer til oppvarmingsformål. For å kunne utnytte denne situasjonen maksimalt bør man derfor installere minimum to varmekilder. Tradisjonelt har kombinasjonen elektrokjel og oljekjel vært vanligst. I dagens situasjon bør man vurdere om en biokjel eller gasskjel kan erstatte oljekjelen. Følgende varmekilder kan brukes i fjernvarmeanlegg: Alt.1: Alt.2: Alt.3: Alt.4: Alt.5: Alt.6: Alt.7: Elektriske kjeler / varmekolber / batterier / beredere etc Varmepumper vann / vann, luft / vann Oljekjeler fyringsolje / diesel / parafin Gasskjeler naturgass / propan Biokjeler ved / pellets / briketter / flis / halm etc Solvarme solfangere Overskuddsvarme avløp fra industri / kloakk / næring etc Alt.1: Frarådes brukt som eneste varmekilde, kun som supplement til andre alternativ. Side 18 av 23

19 Alt.2 Varmepumper: Bruk av varmepumpe anses som aktuell tilskudds varmekilde i vannbårne anlegg. Grunnen til at varmepumper bør kombineres med andre varmekilder er at de går mest økonomisk under full last. Det betyr for eks. at på sommerstid med lite varmebehov, vil det sannsynligvis lønne seg å stoppe varmepumpen og bruke en elkasett (elektrisitet) i stedet Anses som mest aktuelle i enkeltstående anlegg, men kan også brukes i mindre nærvarmeanlegg. Varmepumper er ideelle til bruk sammen med overskuddsvarme. (Se alt. 7) Alt.3: Frarådes brukt som eneste varmekilde, kun som supplement til andre alternativ. Alt.4: Gasskjeler: Bruk av gasskjeler kontra oljekjeler har flere fordeler. Den fordelen det fokuseres mest på for tiden er miljøgevinsten da de forurensninger naturen mindre, ref. kapittel 6.5 foran. Nye gasskjeler har dessuten høyere årsvirkningsgrad enn oljekjeler, %. Sammenlignes gasspris kontra olje så ligger de svært likt, men siden gasskjeler har høyere virkningsgrad enn oljekjeler så faller gasskjelen billiger i avgitt effekt. Standard gassanlegg til en enebolig består av utvendig tank, røranlegg, 4 punkter og kjel med pipe. De fire punktene er oftest uttak til komfyr peis varmtvannsbereder og 1 varmeovn. Et slikt anlegg koster anslagsvis ,- kroner inkl. MVA Gasskjeler som oljekjeler, leveres i alle størrelser fra de minste veggmonterte enheter, til de største på over 1000 kw som brukes til store bygg og anlegg. Ut fra over stående svært kortfattede fordeler anbefales det å bruke gass framfor olje. Alt.5: Bioenergianlegg Dette er et klart satsningsområde for våre myndigheter og støttes økonomisk både av Enova og Innovasjon Norge. Svært mange slike anlegg er derfor for tiden under prosjektering og installasjon rundt omkring i hele landet. Hovedgrunnen til dette er at bioenergi regnes som en fornybar energikilde som ikke forurenser naturen på samme måte som bruk av for eks. olje. En annen sideeffekt som også ofte vektlegges er muligheter for lokal sysselsetting i form av skogsarbeid, behandling av trevirke til flis etc. og transport til forbrukere. Lokalt på Sørlandet må slik virksomhet utvilsomt være en fordel da uttaket av skog er mye mindre enn tilveksten, det vil si at skogen her gror igjen. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er best av ved, flis, briketter eller pellets da de alle har sine fordeler og ulemper. Biokjeler med tilhørende systemer må til en viss grad tilpasses den enkelte type brensel slik at det må avklares på et tidlig stadium i prosjektet. Bioenergianlegg må være av en viss størrelse for å oppnå lønnsomhet, det vil si at de må forsyne større bygg / anlegg med varmtvann. Hvis det blir bygging av ny videregående skole og idrettshall på Myra så vil det danne grunnlag for installasjon av et bioenergi anlegg. Dette kan da med fordel kombineres med en gasskjel. Prinsippskisse for et større biobrenselanlegg (Enercon) Side 19 av 23

20 Alt.6: Solvarme solfangere Dette er relativt lite brukt i Norge. Følgende tall viser dette: Solfangere i Norge: m 2 Sverige: m 2 Danmark: m 2 Årsaken til det er antagelig at når varmebehovet er størst (om vinteren) så er solinnstrålingen minst (leveransen lavest). Derved kan slike anlegg bare brukes som supplement til andre energikilder, hvilket medfører vanskeligheter med å få en akseptabel økonomi ut av systemet. Følgende grove prisoverslag kan legges til grunn for en bolig på 100 m 2 : Solfanger, ca. 15 m 2 = kr ,- Pumpe og automatisk styring = kr ,- Varmelagringstank 1000 L = kr ,- SUM = kr ,- En nedbetalingstid på 15 år gir kr / 15 = kr ,- pr år. Varmepris: kr ,- / kwh = 92 øre / kwh NB! Anlegget kan erstatte varmtvannsbereder og noen bygningsmaterialer på vegg / tak. Dette vil komme som fradrag på investeringen og bidra til en litt gunstigere pris. Husk! Etter at anlegget er nedbetalt er det kun eventuelle reparasjons- / vedlikeholdskostnader som påvirker varmeprisen. Alt.7: Overskuddsvarme Ref. kapittel 6.6 foran angående overskuddsvarme fra Myra Idrettspark / Isbanen. Prinsippskisse av oppvarmingssystem med solfanger. Side 20 av 23

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet 23.05.2012 50/12 Kommunestyret

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune Bjørn Tore Larsen Motivasjon ved valg av energibærer Vi må tenke på våre forpliktelser mot Kyoto-avtalen Vi må tenke på den globale oppvarmingen og Vi redusere

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer