Lokal energiutredning. Aukra Kommune
|
|
- Torvald Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lokal energiutredning Aukra Kommune 2013
2
3 Sammendrag Verden står over store klimautfordringer og forandring må skje på lokalt plan. Norge importerer kullkraft fra Europa og en omlegging av forbruket vårt vil gjøre Norge til en mer klimavennlig nasjon. Energikravet i verden øker og derfor må alle brukere av energi finne nye energikilder. Elektrisitetsforbruket i 2012 i Aukra var 46 GWh, hvor husholdningene stod for 25 GWh, industri for 8 og tjenesteytende brukte 12 GWh. Frem mot 2030 er det forventet en befolkningsvekst på cirka 600 innbyggere. Dersom elektrisitet skal være oppvarmingskilden til disse nye innbyggerne vil forbruket til dette formålet øke med 3,5 GWh i året. Hvis disse derimot bruker varmepumpe til oppvarming, vil behovet være 2,5 GWh mindre hvert år. Dette tilsvarer forbruket til 125 husstander. Aukra kommune har vedtatt energi- og klimaplan. Energimålene er å redusere forbruket i kommunale bygg og anlegg, bruke nye energibærere og å redusere klimautslippene. Utredningen viser til grunnvarmepotensialet i Aukra og at dette kan i teorien dekke alt kjøle- og oppvarmingsbehov for fremtiden. Dette er en dyr engangsinvestering, men en svært stabil oppvarmingsmetode. Både å bore etter grunnvann eller berg eller eventuelt bruke havet som oppvarmingskilde ansees som svært gunstig. Istad nett har høy leveringssikkerhet av elektrisitet i Aukra kommune. I 2012 leverte Istad 99,9739 % av energien som var ønsket levert. Til sammenlikning var tallene for Møre og Romsdal og Norge henholdsvis 99,930 % og %. I 2011 var tallene noe lavere på grunn av Dagmar. NVE har utarbeidet system for energimerking bygg i Forskning i andre land har vist til at energimerking av bygg kan øke verdien på boligen med 2-4 % når ordningen er innarbeidet. Istad driver aktivt for å få store forbrukere til å jobbe med energieffektivisering. Høsten 2013 starter Energinettverk Istad opp som tilbyr støtte til å gjennomføre en ENØK-analyse. Med et enkelttiltak kan Brunvoll AS eksempelvis spare kroner årlig.
4 Del I: Generell del 1 Innledning Bakgrunn Istad Nett AS Formål med lokal energiutredning Målgruppe Forutsetninger for utredningene Utredningsprosessen Energibruk Energibruk i husholdningen Energibruk i tjenesteytende sektor Energibruk i industri Infrastruktur for energi Elektrisitet Fjernvarme Naturgass Produksjon av Elektristet Vannkraft Små vannkraftverk Vindkraft Produksjon av Varme Spillvarme Biobrensel Varmepumper Grunnvarme Sjøvarme Naturgass Solenergi Petroleumsprodukter CO2 utslipp ved forbrenning av kull og gass Aktuelle tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Nasjonale og regionale energipolitiske føringer Endring av holdninger Eksempler på energiøkonomisering Sparepotensial med styring av gatelys: Smart strøm Energinettverk ISTAD Energimerking Elsertifikater Oppvarmingsalternativer Energisituasjonen i Møre og Romsdal Dagens forbruk og produksjon Energi til stasjonære formål i Møre og Romsdal Elektrisitet til stasjonære formål i Møre og Romsdal Utvikling forbruk og produksjon Energibalanse og forventet utvikling Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 4 av 72
5 Del II: Spesielt for Aukra kommune 8 Spesielt om energiutredningen for Aukra kommune Informasjon om Aukra kommune Geografi Befolkningsutvikling Næringsutvikling Kommunale planer Dagens lokale energisystem Distribusjonsnett for elektrisitet i Aukra Kommune Forbruk av elektrisk energi Distribusjonsnett for gass i Aukra kommune Utbredelse av vannbåren varme for oppvarming Energiforbruk fordelt på ulike energibærere Forventet utvikling av energibruk i Aukra kommune Forventet utvikling av etterspørsel etter ulike energikilder Elektrisk Energi Gass Totalt energibruk Forventet utvidelse av eksisterende infrastruktur Elektrisitet Forventet etablering av nye energianlegg Vindmøllepark Distribusjonsnett for gass, gassrør Kommunale planer Alternative løsninger for energiforsyning Utnyttelse av lokale energiressurser Vindkraft Småkraftpotensial for Aukra kommune Valg av aktuelle områder Valg av energikilde i Aukra kommune Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Tabeller for generell del Vedlegg 2 Tabeller for Aukra kommune Vedlegg 3 Temperaturkorrigering av energiforbruk Vedlegg 4 Begrep og ordforklaringer Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 5 av 72
6 DEL I: Generell del Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 6 av 72
7 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I følge energilovens 5B-1, har alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer plikt til å delta i energiplanlegging. NVE har fastsatt forskrift om energiutredninger gjeldende fra [1]. Denne forskriften pålegger alle områdekonsesjonærer (lokale nettselskap) å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Forskriften ble revidert i 2008, hvor det kreves at den lokale energiutredningen skal oppdateres hvert andre år, eller årlig dersom kommunen krever det. Områdekonsesjonær skal invitere representanter for kommunen og andre relevante energiaktører til offentlig møte, hvert andre år. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonær skal utarbeide og offentliggjøre et referat fra møtet. 1.2 Istad Nett AS Istad Nett AS har områdekonsesjon i kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund og Molde, og er dermed ansvarlig for utarbeidelse av lokale energiutredninger for disse kommunene. Istad Nett AS er et heleid datterselskap av Istad AS, og har ansvaret for planlegging, bygging og drift av Istad-konsernets distribusjons- og regionalnett for elektrisk kraft. Selskapet eier og driver et forsyningsnett for elektrisitet. som består av 3600 km. linjer og kabler, 1400 nettstasjoner og 5 transformatorstasjoner. Istad Nett AS er organisert i avdelinger for drift, elsikkerhet, nett, fjernvarme, prosjekt og stab. Istad Nett AS er tillagt ansvaret for regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal. [16] 1.3 Formål med lokal energiutredning NVE har utarbeidet en veileder for Lokale energiutredninger [2,]. Under kapittelet Mål for utredningsarbeidet, står det: Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økt kunnskap og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 7 av 72
8 Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i energisammenheng. Et godt samarbeid mellom disse aktørene vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. 1.4 Målgruppe Energiutredningen skal fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Lokal energiutredning kan være hjelpemiddel for å styrke kompetansen til kommunens politikere slik at de kan etablere en energipolitikk som er integrert med annen kommunal politikk. Energiutredningene kan bidra til å øke bevissthet og kunnskap om lokal energiforsyning hos byggeiere, eiendomsutviklere, kommunenes ansatte og aktører i energimarkedet lokalt, og dermed gi grunnlag for videre vurderinger og et utgangspunkt i forbindelse med planvedtak og investeringsbeslutninger. I tillegg kan lokal energiutredning gi kunnskap om det lokale energisystemet hos ulike sluttbrukergrupper, som husholdning, industri og private tjenesteytende. 1.5 Forutsetninger for utredningene En lokal energiutredning vil ikke være lik fra kommune til kommune. Områdene vil variere etter viktighetsgrad og kompleksitet. Det er derfor ulikt omfang og innhold. Typiske områder der det er viktig å legge ned en stor innsats: Stor utvikling i bebyggelsen. Tett bebyggelse. Nettanlegg med stor belastning og begrensning i kapasitet. Nettanlegg som er på slutten av sin levetid. Områder hvor det allerede finnes eller kan etableres alternative energikilder Områder med miljøproblem Energistatistikken er løpende utviklet fra 2003 og blir løpende forbedret. Elektrisitetsforbruket er årlig rapportert til myndighetene, mens bruk av annen energi til stasjonært formål rapporteres med andre intervall. SSB har benyttet beregningsmetoder for deler av statistikken. Datakvalitet i underlagene forbedres ved at aktører vurderer dataene og kommer med forbedrede underlag. I [19] er det gjengitt sammendrag fra SSB sin gjennomgang av datakvaliteten for energibruk utenom elektrisitet i norske kommuner. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 8 av 72
9 1.6 Utredningsprosessen I følge revidert forskrift for energiutredninger, skal det avholdes offisielle møter hvert andre år. For alle dokumenter og protokoller etter møter, se Utredningsarbeidet er en prosess som startet i Hvis det er innspill til utredningene, kan en ta kontakt med følgende personer: Navn Selskap Telefon E-post Per Joar Skeid Istad Nett AS per.skeid@istad.no Kjell Lode Aukra kommune Kjell.lode@aukra.kommune.no John Olav Gautvik Eide kommune johnolav.gautvik@eide.kommune.no Knut Ove Leite Fræna kommune knut.ove.leite@frana.kommune.no Alf Høgset Gjemnes kommune alf.hogset@gjemnes.kommune.no Inge Rakvåg Midsund kommune inge.rakvaag@midsund.kommune.no Nils Bjørn Venås Molde kommune nils.bjoern.venaas@molde.kommune.no Tabell 1.1: Kontaktpersoner vedrørende lokale energiutredninger. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 9 av 72
10 2 ENERGIBRUK Energibruken i Norge i 2012 var på nesten 220 TWh og var på det nest høyeste nivået noensinne i Norge. Norge er en tradisjonell kraftnasjon hvor elektrisitet i stor grad er knyttet til vannkraft og dette har gitt grunnlag for mye kraftintensiv industri.[4] I 2011 var på var det totale elektrisitetsforbruket nesten 115 TWh, mens i 2012 var det nærmere 120 TWh. Kraftintensiv industri og husholdningene brukte rundt 30 % av dette hver, mens annen industri og næringsliv besto hadde resten av andelen. Den tradisjonelle kraftsituasjonen i Norge er i rask endring der strøm blir dyrere, CO2 kvoter påvirker industrien i stor grad og kravet fra EU om høyere fornybarandel av energiforbruket legger press på å finne nye energibærere. Figur 2-1: Fordeling av energibruk i Norge[5] Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 10 av 72
11 2.1 Energibruk i husholdningen Dagens husholdninger er avhengig av elektrisitet som energibærer og bruker 33,3 % av dagens elektrisitet. For å redusere energi- og elektrisitetsforbruket er det viktig å kunne analysere hvordan energien brukes og hva som påvirke det. El spesifikt energiforbruk er den delen av forbruket som ikke kan erstattes av andre energikilder. Det er typisk til PC, belysning, styringssystemer etc. Som figur 2.2 viser brukes den største delen av energien til oppvarming av tappevann og rom. I dag dekkes % av elektrisitet. Figur 2-2: Kategoridelt forbruk i Norske husholdninger[6] Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 11 av 72
12 2.2 Energibruk i tjenesteytende sektor Energibruk i næringslivet avhenger i stor grad av utetemperatur. Dette viser figur 2-3. De temperaturregulerte tallene viser et høyere forbruk. Dette kommer av at 2011 var et av de varmeste årene de siste 100 årene. I et normalår ville forbruket vært noe høyere. Figur 2-3: [7] Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 12 av 72
13 I næringsbygg er også andelen som går til oppvarming og tappevann langt mindre sammenliknet med husholdninger. Energibruk i Næringsbygg Romoppvarming Ventilasjon Kjøling Tappevann Elspesifikt 45 % 13 % 17 % 5 % 20 % Figur 2-4: [8] 2.3 Energibruk i industri Industrien står for en stor del av Norges forbruk av energi. I 2012 gikk nærmere 78 TWh med til industri og bergverk[9]. Siden Norge har tilgang til mye rimelig og fornybar energi har mye Kraftintensiv industri (KII) blitt etablert i Norge. Enova anslår at ved energieffektivisering kan man kutte energiforbruket i norsk industri med 27 TWh Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 13 av 72
14 3 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI 3.1 Elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: - Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. - Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. - Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Hovednettet i Istad Nett sitt område består av 132 kv ringnett som er tilknyttet to sentralnettpunkt til Statnett SF region Midt-Norge. Dette gjør at Istad Nett sitt område har god forsyningssikkerhet. På grunn av mye Kraftintensiv industri har Møre og Romsdal et kraftunderskudd i regionen og er avhengig av å få tilført energi. For å få en tilfredsstillende forsyningssikkerhet har Statkraft anskaffet et reservekraftverk for anleggene på Nyhamna og Tjeldbergodden. Disse kraftverkene benyttes bare ved lav fylling i magasinene. Statnett har påbegynt byggingen av en 420 kv-ledning Ørskog-Fardal. 3.2 Fjernvarme Et fjernvarmeanlegg er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner en bydel, ett eller flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming. Dette er et godt alternativ til elektrisitet Å frakte varme er en mer økonomisk krevende oppgave i forhold til å frakte elektrisitet. Dette er en ny teknologi og infrastrukturen som kreves er dyr å bygge. Varmt vann er energibæreren og krever nedgravde rør for å nå frem til sluttbruker. I tillegg må byggene som skal utnytte fjernvarmen ha vannbåren varmesystemer som kan være kostbar å etablere. Fjernvarme er etablert i Batnfjord, Reknes, Bekkvoll, Skjevikåsen og ved Årø i Molde. Potensialet for fjernvarmeløsninger er kartlagt for flere kommuner i Romsdal 3.3 Naturgass Det er bygd ut rørnett og tanker for LNG i containerløsning med rørføringer til kunder i cluster, i regionen. Det er anlegg i drift i Fræna og ved Årø industriområde. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 14 av 72
15 4 PRODUKSJON AV ELEKTRISTET Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, vind, kjernekraft, varme og gass. Den elektriske energien må overføres fra kraftverkene til forbruker via høyspentnettet. Denne transporten medfører et visst tap gjennom varme til omgivelsene. I dag er elektrisitet den mest brukte energikilden til oppvarming av boliger og næringsbygg. 4.1 Vannkraft I Norge er det hovedsakelig vannkraft som produseres (99 %). Vann kan lett lagres i demninger og er derfor en gunstig energikilde til elektrisitet. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelt de siste årene, pga. høyere kraftpriser og enklere saksbehandling. Fordeler: Fornybar energikilde. Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Ingen utslipp av miljøhemmende gasser. Enova SF har støtteordninger for småkraft []. Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet kan være knapphetsfaktor i Norge. Miljømessige utfordringer i form av at fossefall og elver blir lagt i rør. Figur 4-1. Damanlegg i Istad-området, Høljan I Istad-området er det fire kraftstasjoner som eies av Istad Kraft AS. Det er: Istad Kraftstasjon, Langli Kraftstasjon, Grønnedal Kraftstasjon, samt Angvik Kraftstasjon. Årlig normalproduksjon i Istad-området ligger på 30 GWh. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 15 av 72
16 4.1.1 Små vannkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 kw og 10 MW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antyder at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i Norge. Det skilles mellom småkraftverk (1-10 MW) minikraftverk (0,1-1 MW) og mikrokraftverk ( kw). Figur 4-2: Potensial for utbygging av små vannkraftverk i Istad Nett sitt område. Se Vedlegg 1 for tabeller. 4.2 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer Vindkraftverk må plasseres på steder med gode og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen nettinfrastruktur. Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet for å produsere betydelige mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 250 TWh [13]. Enova SF har støtteordninger. elektrisitet. vindforhold, Ulemper: Gir et inngrep i landskapet, estetisk innvirkning. Kan være til forstyrrelse for nær bebyggelse. Kan influere på levevilkår til fuglearter som har tilhold eller trekker i området. Avhengig av subsidier. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 16 av 72
17 Tradisjonelt har vindkraft hatt høyere produksjonskostnad enn vannkraft. Uforutsigbar produksjon. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 17 av 72
18 5 PRODUKSJON AV VARME En stor andel av energien i Norge brukes til varme. Med elektrisitet som oppvarming blir kraftnettet unødig belastet og derfor er det viktig å finne alternative metoder til oppvarming. Norge har tradisjonelt hatt kraftoverskudd, men på grunn av mye Kraftintensiv industri importerer Norge kullkraft fra Europa. Fjernvarme kan dekke alt behov for oppvarming og varmt tappevann, og ulike energibærer kan benyttes i produksjonen av varmen. Energien kan komme fra spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi og gass for oppvarming av vann, og er derfor en god erstatter til elektrisitet. Et viktig element for å oppnå god energifleksibilitet er å ha vannbåren varme i bygg. Da kan nevnte Energiteknologier let anvendes. Enova anslår at i underkant 25 % av norske boliger har vannbåren varme. I 2011 ble det produsert litt over 3,7 TWh fjernvarme i Norge, hvorav over 40 prosent fra avfallsforbrenning. Figur 5-1 viser importert og eksportert energi til Norge siden Figur 5-1: Importert og eksportert elektrisk kraft til Norge, kilde SSB Enova støtter ordninger som fjernvarme og andre varmeteknologier som avlaster kraftnettet. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 18 av 72
19 5.1 Spillvarme Under produksjonen i industribedrifter blir det ofte frigjort varme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Verdien på overskuddsvarmen kan være økonomisk vanskelig å nyttiggjøre ved kompliserte produksjonsprosesser. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og tilstrekkelig høy temperatur på spillvarmen. Enova har støtteordninger. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det ofte ikke lønnsomt. Energien kan være vanskelig å ta ut dersom den ikke er konsentrert. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 19 av 72
20 5.2 Biobrensel Brensel basert på biomasse er lite utbredt i Norge med unntak av vedfyring. Ny teknologi innen vedovner gir større virkningsgrad samt renere avgasser. Det er derfor grunn til å anta at den økningen i vedforbruket som har vært de siste årene vil fortsette. Andre biobrenselprodukt er flis og briketter. Dette er biobrenselprodukt som til nå har vært lite brukt i Norge. En del av forklaringen kan være liten produksjon samt tilgang på andre energibærere. I andre land er dette mer utbredt, eksempelvis i Sverige. Det er også miljøgevinster som mindre utslipp av karbondioksid, svovel, nitrogengasser og karbonmonoksid, sammenlignet med oljefyring. De mest vanlige biobrenselproduktene er: Ved fra skogsvirke er mest vanlig. Rundt 25 % av alle norske bolighus har vedfyring som viktigste oppvarmingskilde. Langt flere har ved som tilleggsoppvarming. Nye vedovner med 2-trinns forbrenning gir en vesentlig høgere virkningsgrad og renere avgasser. Brenselflis kan produseres av skogsvirke, avfall fra industrien eller av rivningsvirke. Flis produsert av skogsvirke blir gjerne kalt skogsflis. Flis kan brukes i alle typer fyrkjeler, fra små villakjeler til store anlegg for produksjon av fjernvarme. Flisfyringsanlegg er ofte konstruert slik at varmemengden reguleres gjennom tilførsel av brensel og ikke gjennom tilførsel av luft som for vedovner. Dette gir normalt en renere forbrenning og en høgere virkningsgrad enn for vedovner. Brenselbriketter er kvernet eller oppfliset trevirke som er presset sammen til briketter. Brikettene kan brukes som vanlig ved i ovner, eller på samme måte som flis i større fyringsanlegg. Pellets er det mest foredlede av de faste brenselprodukt innen biobrensel. Enhetspriser for pellets er øre/kwh [17]. Pelletsovner er i handelen med enhetspriser per ovn, ca. kr Bioetanol (sprit) produseres biologisk med utgangspunkt i planter som inneholder cellulose, sukker eller stivelse. Blant annet benyttes ulike kornsorter, mais, poteter, sukkerrør, sukkerroer og trevirke som råstoff. Bioetanol er det biodrivstoffet det produseres mest av på verdensbasis, hele 28 milliarder liter (tilsvarer ca. 10 ganger det norske bensinforbruket) [15]. Brasil er verdens største produsent av bioetanol. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 20 av 72
21 Biodiesel er et fornybart brensel som produseres av biomasse som dyrefett og planteoljer (bioolje). I Europa er det vanligst å bruke raps i produksjonen av planteoljebasert diesel. Fordeler: Energi som er fornybar. Tilnærmet CO2 nøytral. Biobrensel produsert i egen regi påvirkes lite av markedspriser på petroleumsprodukter og elektrisitet. Kombinasjoner med andre energikilder kan gi lønnsomhet. Enova SF har støtteordninger.[14] Ulemper: Brudd i produksjonen hos leverandør kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange transportavstander av biomasse er det mindre lønnsomt. Biomasse krever god logistikk og god lagring. Få lokale leverandører av flis og pellets. Ikke produksjon av biodiesel og bioetanol i industriell målestokk i Norge. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 21 av 72
22 5.3 Varmepumper En varmepumpe er et miljøvennlig og energieffektivt alternativ for oppvarming av nye og eksisterende boliger. Varmepumpen må tilføres energi, og kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 5-2: Prinsippskisse av varmepumpe Enova har beregnet lønnsomhet i varmepumper med årsvarmefaktor (virkningsgrad): Væske/vann VP: e = 3,3 Luft/luft VP: e = 2,4 Luft/vann VP: e = 2,7 Varmepumpen utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Dermed blir behovet for høyverdig energi redusert med % i forhold til bruk av konvensjonelle oppvarmingssystemer basert på elektrisitet eller petroleumsprodukter. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket (høy virkningsgrad). Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 22 av 72
23 Ulemper: Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Høye investeringskostnader i forhold til tradisjonell løsning som for eksempel panelovn. Den mest aktuelle varmepumpen for eksisterende boliger er en varmepumpe som utnytter uteluft som varmekilde, såkalte luft/luft - varmepumper eller komfortvarmepumper. Disse anleggene har relativt lave investeringskostnader, og vil derfor kunne gi god lønnsomhet, selv i mindre boliger. Disse varmepumpene er avhengig av relativt god utetemperatur for å gi god effekt. Ved temperaturer under -10 o C oppnås det lavere virkningsgrad ved luft/luft varmepumper. Tørrår med lave magasinfyllinger og høye strømpriser har ført til at utbredelsen av luft til luft varmepumper har økt betraktelig. Det ble også satt opp tilskuddordning for installering av energibesparende løsninger i boliger i 2003, som ble håndtert av Enova. Det medførte økt interesse for varmepumper fra villaeiere. I følge statistikk på landsbasis for 2011 fra Norsk varmepumpeforeninger er det totalt installert ca luft-til-luft-varmepumper i boliger i Norge Grunnvarme Grunnvarme er å bore en brønn for stabil grunnvann- eller berggrunntemperatur for å legge inn en varmepumpe. Dette vil være effektivt på de kaldeste dagene siden temperaturen er stabil hele året. NVE har i samarbeid med Asplan Viak utarbeidet en rapport om mulighetene i Norge for å bruke grunnvarme. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 23 av 72
24 Figur 5-3: Andel av kjøle- og varmebehov som kan dekkes av grunnvarme Figur 5-4 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 24 av 72
25 De ulike geoklassene defineres ut fra hvordan underlaget er der det skal bores og hvilket system man velger for å få ut grunnvarmen. Som tabellen viser er geoklasse 3 den mest aktuelle. Da etableres et lukket system for å hente ut grunnvarmen. Et lukket system fungerer med at en borer et hull (cirka meter dypt) der en slange med frostvæske blir lagt og vil sirkulere mellom varmeanlegg i huset og varmepumpen nede i borehullet som henter ut grunnvarmen.. Fordeler: - Kan etableres i hele Norge - Driftssikker - Lang levetid (borehull og kollektor minst 40 år) - Nærhet til bruker (4 meter unna vegg til teknisk rom) - Stabil temperatur over året gir effekt- og energisparing på årets kaldeste dager. - Passer for alle anleggsstørrelser (6 kw flere MW) Ulemper: - Høy investering (enebolig ) (utendørsdel og varmepumpe ferdig montert) Sjøvarme Å bruke varmen fra sjøen er også svært gunstig siden temperaturen varierer lite med årstidene. Dette kreves at varmepumpen installeres på et dyp der temperaturen er stabil. Deretter legges rørledninger mellom den installerte varmepumpen og bygningen. I Eid kommune i Sogn og Fjordane har sykehuset benyttet seg av fjordvarme og redusert energibruken med 65 % siden 1997 og spart cirka 30 millioner. 5.4 Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og transporteres via gassrørledninger eller skip (LNG - Liquified Natural Gas). Gassen kan fordeles videre til forbruker via utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Naturgass kan benyttes som energikilde både i industri og private hjem. Sammenlignet med andre fossile energikilder er naturgass å foretrekke fra et miljømessig synspunkt, siden den ved forbrenning gir mindre utslipp til luft per energienhet enn f. eks. olje og kull. Fordeler: Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Reduserer luftforurensninger dersom bruk av olje og kull erstattes med gass. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 25 av 72
26 Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Representerer en miljømessig belastning (CO2). Naturgass i Møre og Romsdal Møre og Romsdal er det fylket i Norge som anvender mest naturgass til innenlands bruk alt det vesentlige som rørgass til Statoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden. Det første LNG-anlegget er etablert ved Hydro Sunndal og det neste sto klart høsten 2004 hos Tine Meierier i Elnesvågen. Et mottaksanlegg for LNG-gass er plassert hos Tine Midt-Norge Elnesvågen i Fræna kommune. Bedriften har et årsforbruk på ca. 16 GWh, hvor mesteparten av dette går til produksjon av damp. Fra høsten 2004 brukes gass som hovedenergikilde for dampanlegget, som har en effekt på 4 MW. I tillegg bygges et lite gasskraftverk (kogenanlegg), som produserer både elektrisk kraft og varme. Anlegget har en effekt på 2,7 MW, hvorav 1,1 MW er elektrisk kraft. Industrikraft Møre har konsesjon på å bygge et gasskraftverk i Elnesvågen med installert effekt opp til 450 MWh. Det kreves full CO2-rensing og prosjektet er lagt på is på grunn av økonomi. I 2011 kjøpte Sargas AS rettighetene til å overta 89 % av aksjene i Industrikraft Møre. Konsesjonen ble gitt i 2009, men det er enda ikke kommet en løsning som fungerer politisk og økonomisk. [12] 5.5 Solenergi Alle fornybare energikilder er avhengige av solenergi. Men å bygge en kostnadseffektiv direkte omforming av solenergi til elektrisitet i storskala er utfordrende. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem Aktiv solvarme er navnet på anlegg med solfangere som konverterer solstråling til varme som overføres med vann, luft eller andre medier for å bli brukt til tappevann, oppvarming, vasking, tørking osv. Blir ikke varmen brukt med det samme, kan den lagres til senere bruk. En solfanger er ikke det samme som en solcelle som vil gjøre solenergi om til elektrisk energi. Begge systemene bruker solpanel for å fange solinnstrålingen. Solvarme er en effektiv måte å utnytte solenergien på, enkelte anretninger kan utnytte over 80 % av den innstrålte energien. Solceller som omdanner solenergi til strøm, kommer opp mot 15 % virkningsgrad. Solvarming kan dekke opptil % av et normalt energibehov. Et garasjetak mot syd i Molde på 25 m 2 vil ha en produksjon på rundt kwh/år. Et normalt forbruk for enebolig er kwh/år. Mer informasjon og kunnskap om solvarme finnes på Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 26 av 72
27 Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er like lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Enova SF har støtteordninger. [14] Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Hittil noe ukjent teknologi for byggebransjen, vedrørende leverandører, prosjektering og funksjonalitet. Produserer mest når behovet er minst. 5.6 Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung) og parafin. Varmen kan distribueres gjennom luft eller vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Bruken av olje har lang tradisjon og har ofte blitt benyttet som alternativ til elektrisitet når strømprisen har vært høy. Dermed har oljeprodukter bidratt til fleksibilitet og et forhandlernett som er viktig med tanke på beredskap og distribusjon av energi. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Lett tilgjengelig råstoff med god distribusjon. Ulemper: Gamle anlegg representerer en forurensning. CO2 og NOx utslipp. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 27 av 72
28 5.7 CO2 utslipp ved forbrenning av kull og gass Figur 5-5: Utslipp av CO2 i forhold til tilført energi i form av fossilt brensel.. Figur 5.7 viser hvordan utslipp av CO2 for de ulike fosile energikildene. Dette eksempelet baserer seg på å få levert kwh til sluttbruker og det regnes da med 10% tap i nettet. Eksempelet viser at i et kullkraftverk må det tilføres kull med lagret kwh. 33% av dette kan omdannes til elektrisk energi og videreføres til sluttbruker. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 28 av 72
29 6 AKTUELLE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK 6.1 Nasjonale og regionale energipolitiske føringer Nasjonal målsetting er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være ledende innen utviklingen av miljøvennlige løsninger. Regjeringen ønsker å satse på energieffektivisering, fornybar varme og fornybar elektrisitet. Innen 2016 skal Norge ha 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i forhold til Nasjonal målsetting: Reduksjon i energiforbruket, herunder elektrisitet Bruk av alternativ energi Overgang til nye energikilder Redusere knapphet / flaskehalser EU-målsettingen innen 2020 (20/20/20) Redusere utslipp av klimagasser med 20 % Øke forbruket av fornybar energi til 20 % Spare 20 % av energibruken I følge regjeringen er det mulig med omfattende satsning på energisparing å halvere energibruken i bygg innen 2040 fra 80 TWh til 40 TWh og redusere energibruken i industrien med 20 % innen Energieffektivisering vil være det viktigste tiltaket som er å gjøre endringer i måten å bruke energi. Tiltakene skal ikke redusere komfort eller bruksområder. På regionalt nivå har Møre og Romsdalfylket utarbeidet mål og strategier for ulike sektorer i sin energi- og klimaplan. Oppsummert mål er følgende: - Utslipp av klimagasser fra stasjonær energibruk til oppvarming av bygg i industri og tjenesteytende sektor skal reduseres med cirka tonn CO2 innen 2020 i forhold til Det skal frigjøres 400 GWh elektrisitet som i dag blir brukt til oppvarming av bygg i tjenesteytende sektor. - Fylke vil arbeide for at bruken av elektrisitet til oppvarming og belysning i alle offentlige og private bygg i tjenesteytende sektor med 20 % innen 2020 i forhold til Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 29 av 72
30 - Utslipp av klimagasser fra samferdselssektoren skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til Redusere utslipp fra avfallsbransjen med tonn CO2-ekvivalenter innen 2012 og å gjøre renovasjonsselskapene klimanøytrale. - Fylket vil arbeide for å nå nasjonale mål om klimautslipp fra landbruket. - Fylket vil være en pådriver for å få til en samla virkemiddelpakke for å redusere klimautslipp. - Fylket vil være pådriver for utvikling og produksjon av regional miljøteknologi. - Fylket vil være pådriver for regional forskning og utvikling av tema innen klima og biologisk mangfold. - Fylket vil være en pådriver for energieffektivisering i husholdningene og i samfunnet generelt. - Styrke læreplaner i skolen med tema innen den globale og regionale klimautfordringen. - Fylket skal være en aktør som fremmer produksjon Kilde: Figur SSB, 6-1: Beregninger 2012 fra SSB i Endring av holdninger Norge er på verdenstoppen i bruk av elektrisitet. Lenge har elektrisitet vært en uendelig ressurs i Norge. Når underskudd av elektrisitet melder seg må holdningene til bruk av energi endres. Mange energisparende tiltak krever liten investering. Mangel på kunnskap og bevissthet rundt energibruk er en del av klimautfordringen. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 30 av 72
31 Enkle tiltak som kan gjøres: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Lysstyring i rom kun når det er personer til stede Sparetiltak som bidrar til bedre klima er avgjørende. Med andre ord er det en verdistyrt utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 6.3 Eksempler på energiøkonomisering Energiøkonomisering, også kalt Enøk, er et begrep som dekker alt som har med optimalisering av energibruk. Energieffektivisering vil mange tilfeller gi en økonomisk gevinst Sparepotensial med styring av gatelys: Veglys/Gatelys representerer et sparepotensial. Eksempel på sparing med intelligent gatelyskonsept. Molde kommune har utført kost nytte vurdering med innføring av styring av gatelys med utkopling. Fleksibel styring kan settes opp etter behov over året og ukedagene. Regneeksempel med utkopling mellom kl. 01:00 til 05:00 alle dager, gir potensiell besparelse på kwh/år. Investeringene kalkuleres inntjent innen 2,5 år forutsatt en totalpris for strøm over 66 øre/kwh, i driftsperioden (vinter). Figur 6-2: Strømforbruk til gatelys i Molde kommune Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 31 av 72
32 6.3.2 Smart strøm Smart strøm eller AMS(Avanserte måle- og styringssystemer) skal innføres i hele Istad Netts område innen utgangen av Hver time vil forbruket meldes inn til nettselskapet og kraftleverandør. Da vil det bli lettere å styre sitt eget forbruk etter høye strømpriser, og belastningen i kraftnettet vil reduseres ved de typiske forbrukstoppene. På denne måten får man en jevnere belastning på nettet som er en bedre måte å utnytte energien på. For eksempel kan kunden kjøpe enkelt utstyr som kan styre når varmtvannet skal varmes opp. I dag skjer dette umiddelbart etter at det brukes. I morgentimene er strømmen dyr og med smart strøm kan oppvarmingen utsettes til formiddagen når strømmen er billig. Som privatkunde kan forbruket styres slik at man kan få avslag i nettleien. Effekten per time måles i perioden 1.desember - 28.februar, alle hverdager mellom klokka Hver måned vil den timen med høyst forbruk bli retningsgivende for om man kan få avslag i nettleien. Snittet fra disse tre månedene blir retningsgivende resten av året for hvilken besparelse man får. Ut fra H3-tariffen på Istadnett.no vises det at en kan spare opp til 5000 kroner på de tre månedene i nettleie. For bedrifter gjelder andre tariffer, men konseptet er det samme. I dag må alle kunder med et forbruk på over kwh/år ha timesmåling Energinettverk ISTAD Energinettverk Istad er en samling av bedrifter i Istad Nett sitt område med et forbruk over 1 GWh årlig. Istad har i samarbeid med Enøksenteret i Ørsta mulighet til å tilby 24 bedrifter i område en enkel enøkanalyse med en finansiering på maks eller halvparten av beløpet. Nettverket vil også få tilbud om et energioppfølgingssystem (EOS) som Enova sponser med per bedrift. Dette alene kan gi 5-10 % besparelse. Istad tilbyr dette til sine kunder nå, mens støtteordninger gis for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak. Støtten vil snart forsvinne og det vil bli et krav fra myndighetene å gjennomføre disse tiltakene. I dag støtter Enova øre/ spart kwh. Både Aker Stadion, brødrene Midthaug og Brunvoll skal delta i energinettverk Istad som starter høsten Nettverket vil driftes i 3 år og alle vil få aktiv oppfølging av energiledelse og EOS. Disse har allerede fått gjennomført en enøkanalyse og det årlige sparepotensialet for de tre bedriftene er henholdsvis med nedbetalingstid på 3,5 år, med nedbetalingstid på 2,8 år og med nedbetalingstid på 2,5 år. Brunvoll AS kan eksempelvis spare årlig ved å installere et automatisert system for lufting av en sprøytehall Energimerking I 2010 måtte alle boliger som skulle selges eller leies ut ha energiattest. Dette øker bevisstheten rundt energibruken i boligen. Målet var at flere eiere skulle gjøre sin bolig mer energieffektiv og at verdien av boligen/utleieprisen skulle bli høyere. Studier fra Europa[5b] viser at et trinn opp på skalaen for energimerking øker boligens verdi med 2- Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 32 av 72
33 4 %. Dette studiet inkluderer ikke Norge. Når det norske boligmarkedet blir roligere kan man forhåpentligvis se en effekt av energimerkingen Elsertifikater Elsertifikater har siden 1.januar 2013 vært en viktig del av fornybar-markedet i Norge og er et av de viktigste tiltakene for å nå målet om 67,5 % fornybar energi innen Elsertifikater blir utdelt til de som produserer fornybar energi. Ett sertifikat for hver fornybar MWh produsert. Dette selger kraftprodusentene og får en ekstra inntektskilde i tillegg til strømprisen. Kjøperne av elsertifikater er store forbrukere som er pliktig til å kjøpe en viss andel elsertifikater av forbruket sitt. Kvoteplikten i 2013 er 5 %. Det vil si at en elsertifikatpliktig med et forbruk på 1000 MWh, må kjøpe 50 elsertifikater. Kvoteplikten vil stige frem mot 2020 og vil da ligge rundt 20 %. Kraftselskap vil kjøpe elsertifikater på vegne av sine kunder og for en privatkunde utgjør elsertifikater rundt 1,1-1,3 øre/kwh i Oppvarmingsalternativer Oppvarmingstype Brennverdi Virkningsgrad energipris Elektrisk oppvarming 1 øre/kwh eldre oljekjel 10 kwh/l 0,75 øre/l moderne oljekjel 10 kwh/l 0,9 øre/l parafinkamin 9,5 kwh/l 0,75 øre/l vedovn 4 kwh/kg 0,6 øre/kg, pelletskamin 3 kwh/l 0,7 øre/l Figur 6-3:Viser makspris på ulike brensel i forhold til strømpriser inkludert nettleie.[11] Et eksempel vil være at visst strømprisen er 50 øre/kwh må oljeprisen være 375 øre/l eller lavere for at det skal være økonomisk å fyre med en eldre oljekjel. Eksempel på konvertering fra tradisjonell oppvarmingskilde til fleksibel løsning via vannbåren oppvarming med alternativ energibærer: De mest kjente løsningene: Varmepumpe luft til vann Varmepumpe grunnvann til vann Olje- og elkjel Biobrensel og elkjel Varmepumper luft til luft Panelovner og varmekabler Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 33 av 72
34 Vedfyring Eventuelt fjernvarme De nyere løsninger: Solvarme og elkjel Solvarme og gass- og elkjel Gassdistribusjon internt i huset til gassovner 7 ENERGISITUASJONEN I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal har hatt en utpreget høy vekst i elektrisitetsforbruket. Dette skyldes store utvidelser innen kraftintensiv industri, som står for en vesentlig andel av forbruket. På få år vil en få oppimot en fordobling av maksimallasten og mer enn en fordobling av årsforbruket. Fylket som for få år siden hadde en rimelig god balanse mellom forbruk og produksjon, er derfor i ferd med å få et betydelig effekt- og energimessig underskudd. Overføringsbehovet inn til fylket er derfor betydelig. Begrenset overføringskapasitet inn til fylket har i perioder medført anstrengte forsyningssituasjoner, særlig dersom tilsigene til kraftverkene i området er lavere enn normalt (f.eks. vinteren 2002/03, 2006 og 2010/11). Nye ledninger inn til fylket er vedtatt og vil gjøre forsyningssikkerheten bedre. 7.1 Dagens forbruk og produksjon Energi til stasjonære formål i Møre og Romsdal Det er innhentet statistikk for stasjonært energiforbruk for Møre og Romsdal fylke og på landsbasis for 2009 [19]. Det totale stasjonære energiforbruket i Møre og Romsdal i 2009 var på 10,3 TWh. I forbruket er det tatt med bruk/forbrenning fra primær næring, industri, fjernvarme, tjenesteyting og husholdning. 81 % av energioppdekningen er elektrisitet, mens gass, petroleumsprodukter og ved er andre vesentlige energikilder. Årsaken til det tilsynelatende store gassforbruket skyldes at energibærere brukt som råstoff også er med i denne statistikken og Tjeldbergodden utgjør ca. 90 % av gassforbruket. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 34 av 72
35 Figur 7-1 Det totale stasjonære energiforbruket på landsbasis fordelt på energibærere er vist i Figur 7.2 Figurene viser at Møre og Romsdal har et noe mindre innslag av alternative energikilder til elektrisitet, enn landet totalt. Dette forholdet skyldes i hovedsak at kraftintensiv industri står for en stor del av fylkets elektrisitetsforbruk, hele 43 % i I Norge sett under ett står kraftintensiv industri for 32 % av elforbruket. Kull og koks blir ikke benyttet her i fylket. Kategorien annet inneholder hovedsakelig søppelforbrenning. Figur 7-2 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 35 av 72
36 7.1.2 Elektrisitet til stasjonære formål i Møre og Romsdal Figur 7-3 viser totalt årsforbruk av elektrisitet inklusive kjelkraft, fordelt på ulike sluttbrukergrupper i Det totale forbruket var på 10,4 TWh. Kraftintensiv industri stod alene for 60 % av forbruket. Nest største sluttbrukergruppe, husholdning, stod for noe under 20 % av forbruket. Figur 7-3: Fordeling av totalt årsforbruk av elektrisitet i Møre og Romsdal på ulike sluttbrukergrupper Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 36 av 72
37 Dersom kraftkrevende industri utelates, blir kakediagrammet som vist i Figur 7-4. Hele kaken utgjør ca. 4,2 TWh og 40 % av det totale elektrisitetsforbruket. Nesten halvparten, 45% av strømforbruket til alminnelig forsyning i Møre og Romsdal går til husholdningene. Figur 7-4: Fordeling av totalt årsforbruk (alminnelig forsyning) i Møre og Romsdal på ulike sluttbrukergrupper, Utvikling forbruk og produksjon Kraftforbruket i Møre og Romsdal har vært kjennetegnet av en utpreget høy vekst de siste årene. Figur 7-5 viser at økningen i hovedsak skyldes store utvidelser innen kraftintensiv industri [16]. I figur 7.5 vises også godt hvordan kraftunderskuddet har blitt større de siste årene. Figur 7-5: Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 37 av 72
38 7.1.4 Energibalanse og forventet utvikling Møre og Romsdal har rundt 120 MW høyere maksimallast enn den maksimale produksjonskapasiteten. I mange tilfeller av maksimallast vil ikke anleggene i området gå med full effekt og underskuddet vil være enda større. Underskuddet på årsbasis er rundt 4 TWh som tilsier at dekningsgraden i fylket er på 64 %. Den gjennomsnittlige overføringen inn til fylket er på 460 MW, mens ved tørrår vil dette behovet stige til 660 MW. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 38 av 72
39 Del II: Spesielt for Aukra kommune Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 39 av 72
40 8 SPESIELT OM ENERGIUTREDNINGEN FOR AUKRA KOMMUNE Hvis det er innspill til utredningen for Aukra kommune, kan en ta kontakt med følgende personer: Navn Selskap Telefon E-post Per Joar Skeid Istad Nett AS Kjell Lode Aukra Kommune Tabell 8.1: Kontaktpersoner vedrørende lokal energiutredning for Aukra kommune. Lokal energiutredning for Aukra Kommune er lagt ut på Istad AS sine hjemmesider: 9 INFORMASJON OM AUKRA KOMMUNE 9.1 Geografi Aukra kommune ligger på Romsdalskysten og nabokommunene er Sandøy, Midsund, Fræna og Molde. Kommunen er omgitt av flere hundre holmer og skjær. Kommunen er delt i to med en fastlandsdel (Julsundet) og ei øy (Gossen). Kommunesenteret ligger på Gossen. 9.2 Befolkningsutvikling Pr. januar 2013 bor det 3339 personer i Aukra kommune. Siden 2001 har det vært en årlig vekst i kommunen på 1 %. Det er et snitt på 2,5 personer per husholdning. Framskrivingen for middels vekst beregner er årlig tilvekst på 0,9 %, mens høy vekst beregner årlig tilvekst på 1,4 %. På grunn av aktiviteten på Nyhamna vil den reelle veksten mest sannsynlig ligge litt over SSBs beregninger for middels vekst. Figur 9-1 viser framskriving for tre ulike scenarier og den historiske veksten. Detaljert info finnes i vedlegg Folketall Middels nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Figur 9-1 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 40 av 72
41 9.3 Næringsutvikling Næringslivet i Aukra kommune er konsentrert om verftsindustri, jordbruk, oppdrett og fiske, samt detaljhandel og tjenesteytende bedrifter. Kommunen sysselsetter mange arbeidstakere spesielt innen helse, sosial og skole. Næringslivet i Aukra har i samarbeid med Aukra kommune etablert Aukra Næringsforum - en interesseorganisasjon som skal jobbe for å trygge arbeidsplassene og utvikle et rikt næringsliv i kommunen. Aukra kommune er ilandføringsstedet for gass fra Ormen Lange feltet. Landanlegget ble ferdig i oktober Etablering av anlegget gir ringvirkninger for næringslivet, med leveranser både på lokalt og regionalt nivå. Kommunen oppnår økonomisk handlefrihet til å sikre tilbudene til eldre, en god skole og for å skape et godt velferdstilbud. 9.4 Kommunale planer Det er fortsatt muligheter til å sikre seg attraktive næringsareal i nærheten av ilandføringsanlegget for gass på Nyhamna. I Aukra finns det både private og offentlige tomter til konkurransedyktige vilkår. Aukra kommune sørger for lavtrykks gassnett til de viktigste industriområdene i kommunen. Industriareal i Aukra kommune Nyland Industriområde er et kommunalt industriområde med ilandføringsanlegget som nærmeste nabo. Området er på totalt 220 dekar. 110 dekar er ferdig regulert, og senere utvidelser er mulig. Det er nye veier og gassrør inn til området. Nautneset Industriområde er et etablert kommunalt industriområde på totalt 20 dekar, med tilgang til kommunale kaier. Aukra Næringspark AS er en privat næringspark, 2 km fra ilandføringsanlegget. Aukra Næringspark tilbyr lager- og industriareal, samt ulike kontor- og servicefunksjoner. Det er djupvannskai, kran- og logistikkfasiliteter på området. Hollingen Industriområde er et etablert kommunalt industriområde på fastlandet, 15 km fra Molde. Området er på omlag 5 dekar med ledige plasser og utvidelse er planlagt. Se også hjemmesiden til Aukra kommune for ytterligere informasjon om kommunen: Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 41 av 72
42 10 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM 10.1 Distribusjonsnett for elektrisitet i Aukra Kommune Hoveddelen av det stasjonære energiforbruket i Aukra kommune blir i dag dekket av elektrisitet. Istad Nett AS er områdekonsesjonær, eier og driver av kraftnettet i Aukra kommune. Det er ingen kraftverk i kommunen. Derfor forsynes all elektrisk forbruk i kommunen gjennom ledningsnettet til Istad Nett. Kraftnettet ut fra transformatorstasjonene består av et blandet 22 kv luft- og kabelnett med hovedvekt på luftnett. I sentrumsområdene er det i all hovedsak kabelnett, mens i mindre tettbygde strøk er det mest luftlinjer. 22 kv fordelingsnettet i Aukra kommune består av ca. 47 km luftlinje, 50 km kabelnett, og 110 nettstasjoner. Regionalnettet har ingen kapasitetsproblemer ved normal drift. Nyhamna-anlegget har egen tilknytting til Statnetts linjer og påvirker ikke energiforsyningen til Aukra. Figur 10-1: Distribusjonsnettet for elektrisitet i Aukra kommune Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 42 av 72
43 Alder fordelingsnett I løpet av en tiårsperiode, fra begynnelsen av 1980-årene til begynnelsen av 1990-årene, er det foretatt en stor opprustning av høy- og lavspent fordelingsnett i kommunen. Kvaliteten på høyspenningsnettet i Aukra kommune er i dag bra og det er god leveringskvalitet i kommunen. Figur 10-2 nedenfor viser alderssammensetningen på fordelingsnettet for elektrisitet i Aukra kommune. Figur 10-2: Aldersfordeling i nettet i Aukra kommune Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 43 av 72
44 Leveringspålitelighet Figuren nedenfor viser en grafisk fremstilling av leveringssikkerhet i kommunen. Det er skilt mellom planlagte og ikke-planlagte avbrudd. Mer detaljert informasjon finnes i vedlegg 2 I 2011 var det veldig mange avbrudd på grunn av ekstremværet «Dagmar». Figur 10-3: Avbrudd i strømleveransen til Aukra kommune. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 44 av 72
45 Figur 10-4: Leveringssikkerhet Figur 10-4 viser leveringssikkerheten i kommunene i Istad-området sammen med Møre og Romsdal og Norge. Dette er andel levert energi i prosent av det som er ønsket levert [20] Forbruk av elektrisk energi Historisk elektrisitetsforbruk er hentet fra Istad Nett sitt kundeinformasjonssystem. Statistikk over elektrisitetsforbruk er vist i figuren nedenfor. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 45 av 72
46 Figur 10-5: Elektrisitetsforbruk inkl. utkoplbart forbruk [GWh]. *Det er foretatt en opprydning av forbrukskoder fra og med Dette har ført til at Fordelingen av forbruk mellom husholdning og tjenesteyting er er blitt endret Hoveddelen av økningen i tjenesteytende sektor i 2007 og 2008 antas kommer av aktivitet knyttet til Ormen Lange anlegget. Ormen lange er forsynt med egen kabel fra Statnett og er derfor ikke med i disse statistikkene. Figur 10-6: Fordeling av elektrisitetsforbruk til alminnelig forsyning Utkoblbart forbruk er inkludert i statistikken for senere år. Det har vært en ubetydelig andel og i løpet av 2012 ble ordningen faset ut. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 46 av 72
47 Figur 10-7: Viser forbruket innen husholdning fordelt på antall innbyggere. Figur 10-7 viser hvordan forbruket er per person i Aukra sammenliknet med Møre og Romsdal og Norge. I var forbruket høyt og dette skyldes mest sannsynlig utbyggingen av Ormen Lange. Forbrukskoder kan også være registrert feil, og at økningen innen en annen sektor enn husholdning burde steget mer. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 47 av 72
48 10.3 Distribusjonsnett for gass i Aukra kommune Det er et lokalt etablert gassdistribusjonsnett for levering av rørgass på lavtrykksnivå for innbyggere og næring i Aukra kommune. Aukra gass er ansvarlig for salg og distribusjon av gass lokalt. I dag er det rundt 6 km med gassrør og det vurderes å fortsette utbyggingen. Aukra gass eies av 28 lokale aksjonærer. Aukra kommune vedtok å velge Aukra Gass AS til å stå for salg og distribusjon av naturgass fra det lokale gassledningsnettet. Det er 28 lokale aksjonærer som står bak selskapet Utbredelse av vannbåren varme for oppvarming I følge SSB anslås det å være rundt 63 boliger med vannbåren varme i kommunen. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 48 av 72
49 10.5 Energiforbruk fordelt på ulike energibærere SSB har gjort beregninger for alminnelig energibruk i kommunene og Istad har data for bruken av all elektrisitet i kommunene. Tallene fra SSB bør leses med forsiktighet og kan ha store feilmarginer. Tallene for elektrisitet er sikker data. Beregningsmetodene til SSB forbedres fra år til år og forbruket fra 2005 kan godt være justert siden Årets statistikk kan derfor være noe forskjellig fra tidligere år. Tallene fra SSB er ikke temperaturkorrigerte. Figur 10-8: Total energibruk i Aukra kommune. På neste side fremstilles det hvilke sektorer som bruker av de ulike energibærerne. Denne fordelingen er fra Ved treavfall og avlut benyttes kun av husholdninger, gass nesten utelukkende i industri og bergverk-sektoren og tungolje utelukkende i skipstrafikk. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 49 av 72
50 Figur 10-10: Elektrisitet Figur 10-9: Bensin og parafin Figur 10-11: Diesel-, gass- og lett fyringsolje Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 50 av 72
51 11 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I AUKRA KOMMUNE Energibruk påvirkes av faktorer som priser og tilgjengelighet på ulike energikilder, befolkningsvekst, verdiskapning, klima og holdninger til miljø. Forventet energibruk beregnes ved framskriving av folketall og forventet energibruk per innbygger. De senere årene har det vært høye priser på elektrisitet i vintermånedene og fokuset på alternative oppvarmingskilder har økt betraktelig. Energiøkonomisering blir mer aktuelt og staten legger mer press på bedrifter til å tenke fornybart. Kommunene har en viktig rolle i overgangen til mer fleksible og miljøvennlige energikilder. Energifleksibilitet er å kunne anvende forskjellige energikilder avhengig av priser, tilgjengelighet og miljøhensyn. Kommunen bør være nytenkende i energispørsmål og gå foran som et eksempel i regulering av egen bygningsmasse. Å finne gode energiløsninger når kommunale bygg restaureres eller bygges kan være inspirerende for andre og det skapes gode holdninger til energiøkonomisering. Kommunens energi- og klimaplan et verktøy for tett oppfølging av energi- og klimapolitikken i kommunen, som vil bidra til forutsigbarhet for næringsaktørene, leverandører og innbyggere Forventet utvikling av etterspørsel etter ulike energikilder Elektrisk Energi Historisk utvikling Aukra kommune God forbruksstatistikk for kommunen finnes fra år På grunn av de høye strømprisene i 2002/03 var det en nedgang i elektrisitetsforbruket disse årene. Fra 2005 til 2006 økte forbruket med 5,4 %. Husholdningene stor for det meste av denne økningen. Forbruket av elektrisk kraft økte i perioden med 12,1 %. Gjennomsnittlig årlig endring pr. innbygger var 1,7 %. Kraftforsyningen til anleggsarbeidene på Nyhamna er ikke inkludert i statistikken. Disse tallene sammen med statistikk for hele landet og kunnskap om lokale forhold, danner grunnlaget for framskrivning av elektrisitetsforbruket Framskriving for Aukra kommune Ved framskriving av energibehov tas følgende forutsetninger: SSBs prognose for middels befolkningsvekst benyttes Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger holdes konstant Forbruket innen industrien er uavhengig av befolkningsvekst og endres ikke Det tas ikke hensyns til eventuell ny industri som etableres eller nye energikilder som brukes. Likevel kan resultatet være en pekepinn på hvordan utviklingen vil gå uten ENØK-tiltak fra kommunens side. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 51 av 72
52 Figur 11-1: Prognose for strømforbruk i 2030 Figur 11-2: Prognose for fremtidig elektrisitetsforbruk i Aukra. Det er likevel forventet at det blir større innslag av fornybare energikilder i fremtiden. En framskriving med den forutsetning at alle nye innbyggere eller et tilsvarende antall bruker varmepumpe til oppvarming får et annet utfall: Elektrisitetsforbruket i husholdningene i Aukra i 2012 er 24,49 GWh. 78 % av dette antas å gå til oppvarming av bolig og tappevann 19,1 GWh Dette utgjør 5807 kwh per person per år. Visst befolkningen i 2030 er 3886 tilsvarer dette en vekst på 597 personer. Visst et tilsvarende antall som nye i kommunen bruker varmepumpe til oppvarmingsformål reduseres deres strømforbruk til 1/ kwh/person. 597 personer*1743 kwh/person= kwh=1 GWh. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: Side 52 av 72
Lokal energiutredning. Eide Kommune
Lokal energiutredning Eide Kommune 2013 Sammendrag Verden står over store klimautfordringer og forandring må skje på lokalt plan. Norge importerer kullkraft fra Europa og en omlegging av forbruket vårt
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerLokal energiutredning. Fræna Kommune
Lokal energiutredning Fræna Kommune 2013 Sammendrag Verden står over store klimautfordringer og forandring må skje på lokalt plan. Norge importerer kullkraft fra Europa og en omlegging av forbruket vårt
DetaljerLokal energiutredning. Molde kommune
Lokal energiutredning Molde kommune 2013 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2012 var 375 GWh, hvor husholdningene stod for 182 GWh og tjenesteytende brukte 158 GWh. Molde kommune har satt et mål om å
DetaljerLokal energiutredning. Gjemnes Kommune
Lokal energiutredning Gjemnes Kommune 2013 Sammendrag Verden står over store klimautfordringer og forandring må skje på lokalt plan. Norge importerer kullkraft fra Europa og en omlegging av forbruket
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerEnergikilder og energibærere i Bergen
Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerEnergiutredning for Evenes kommune
Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerLokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13
Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerLokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14
Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerLokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14
Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Eide kommune ISTAD NETT AS 2008 Sammendrag Energiforbruket i Eide kommune i 2005 var 54,7 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 41,2 GWh, og stod dermed for 75 % av det totale
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Gjemnes kommune ISTAD NETT AS 2007 Sammendrag Energiforbruket i Gjemnes kommune i 2005 var 46,7 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 36,1 GWh, og stod dermed for ca. 77
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerLokal energiutredning for Vennesla kommune
Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift
DetaljerLokal energiutredning 2004 for Sortland kommune
Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2
DetaljerHøringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav
DetaljerEnova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
DetaljerLokal energiutredning. Molde kommune
Lokal energiutredning Molde kommune 2009 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2008 var 392 GWh, hvor husholdningene stod for 50%, tjenesteyting for 40% og industri/primærnæring for 10%. Elektrisitetsforbruket
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerEnergimøte Levanger kommune 2011.02.09
Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift
DetaljerLokal energiutredning Nord-Aurdal kommune
Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerKlimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?
Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerLokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerLokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13
Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerTemamøte om utfasing av fossil olje
Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerFJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerLokal energiutredning. Midsund kommune
Lokal energiutredning Midsund kommune 2011 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6419 MOLDE, telefon: 71 21 36 00 Side 2 av 80 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2010 var 25,37 GWh, hvor husholdningene stod for
DetaljerLokal energiutredning. Eide kommune
Lokal energiutredning Eide kommune 2011 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2010 var 43,8 GWh, hvor husholdningene stod for 56 %, tjenesteyting for 22 % og industri/primærnæring for 21%. Elektrisitetsforbruket
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerÅlesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS
Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerKlimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.
Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerVarmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerLokal energiutredning. Fræna kommune
Lokal energiutredning Fræna kommune 2011 Sammendrag Elektrisitetsforbruket i 2010 var 124,84 GWh utenom Hustadmarmor, hvor husholdningene stod for 57%, tjenesteyting for 22% og industri/primærnæring for
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerLokal energiutredning Øystre Slidre kommune
Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerLokal Energiutredning Midsund kommune
Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerLokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en
Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
DetaljerHei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.
Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerLokal energiutredning Vestre Slidre kommune
Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerTariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE
Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken
DetaljerStøtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF
Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status
DetaljerEnovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain
Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerKraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerLEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1
LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen
DetaljerDiskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?
Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9
DetaljerLokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner
Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerLokal energiutredning for Bindal kommune 2007
Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...
DetaljerHøring Energi- og miljøkomiteen
Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon
Detaljer