Grønne etablissementer I Danmark Gunnar B Solbjørg

Transkript

1 Energiledelse I Forsvaret Fase II Grønne etablissementer I Danmark Gunnar B Solbjørg

2 Det skjer store klimaendringer Hvor lenge kan vi holde på med dagens praksis?

3 Forsvaret har et samfunnsansvar Det finnes ikke miljøproblemer, men politiske, økonomiske og sosiale problemer, som krever politiske, økonomiske og sosiale løsninger. Risikoen for å bli tatt med buksene nede er blitt for høy, - oppsiden ved å gjøre en skikkelig jobb er raskt økende. (Vi kan ikke bare snakke om miljøansvar )

4 Kilde: NVEF

5 Kilde Sintef Byggforsk

6 Kilde Sintef Byggforsk

7 Kilde Sintef Byggforsk

8 Millioner Fakturert og budsjettert ( ) energibruk Totalt faktisk energibruk (kwh) Totale faktiske kostnader (Kr) Totalt energibruk uten tiltak (kwh) kr mill Totale kostnader uten tiltak (Kr) Reel prisstigning er 23%. Årlig prisstigning er satt til 5%. Beregnet 3% årlig stigning kr. 716 mill. 400 Forutsetter Energiledelse fase Forsikte anslag viser at vi uten Energiledelse må forvente en økt årlig kostnad i 2016 lik kr. 548 mill.

9 Vårt fokusområde Bidra til å etablere en effektiv helhetlig forvaltning for Forsvarets samlede eiendomsmasse Bidra til optimalisering ved nybygging og ombygging knyttet til Forsvarets omstilling og konsentrasjon av virksomheten Ønsker å påvirke adferd Fremme bedre ressursutnyttelse Økonomiske besparelser Bygge opp system som aktivt styrer og sikrer høy effektivitet Kilde forsvarsbygg

10 Energiledelse Energiledelse i Forsvaret Spare 30 % med basis i forbruk årsskifte 2006/2007 Passivhus standard fra 2018 Arbeide mot 0 utslipp av CO2 Energimerking ca 800 bygg boliger Plan for oppgradering av aktiv bygningsmasse til energiklasse C innen 2020

11 Energiledelse Sendt inn til Enova SF Kostnad kr tiltak fordelt på MO (4 år) MO VEST MO NORD MO HÅLOGALAND MO TRØNDELAG MO OSLOFJORD MO ØSTLANDE MO OSLO Tiltak Kostnad Kostnad2 Kostnad5 Kostnad7 Kostnad9 Kostnad11 Kostnad13 EOS SD Lys Mengdereg Virkningsgrad gjenv Direktedrift vifter Elektrostatfiltre Varmesentraler VP/Bio SUM Sum uten VP/Bio Energitiltak kan også omfatte bygningmessige vedlikeholdstiltak eller andre tiltak som gir energigevinst. Finansiering har følgende fordeling 13-16% Enovastøtte, 40-43% vedlikeholdsrelaterte tiltak og 44% Energiledelse.

12 Energiledelse Sendt inn til Enova SF Besparelse kwh/pr. tiltak fordelt på MO (4 år) MO VEST MO NORD MO HÅLOGALAND MO TRØNDELAG MO OSLOFJORD MO ØSTLANDE MO OSLO Tiltak Red. kwh/år Red. kwh/år2 Red. kwh/år4 Red. kwh/år6 Red. kwh/år8 Red. kwh/år10 Red. kwh/år12 EOS SD Lys Mengdereg Virkningsgrad gjenv Direktedrift vifter Elektrostatfiltre Varmesentraler VP/Bio SUM

13 Hvor går vi? 1. Automatisere arbeidsprosesser. (Eks; energiregistrering, energianalyser, leieforhold, E- læring, mengderegulering,fakturering,avtaler etc). 2. Utvikle system for å ivareta kundens behov for statusrapporter og tilbakemeldinger via internett / intranett 3. Utnytte muligheten i bruk av internett / intranett i kommunikasjon mellom vedlikeholdspersonell driftsledere og kunder

14 Mengderegulering Kvalitet Økonomi Drift Energiledelse Se Tenke Beslutte Handle

15 Hva må til? authority/ (autoritet) a ap p power/ (makt) ia capi ip capi i influence/ (innflytelse)

16 CAPI? FSJ DIF/BRA Økonomi Enova SF Søknader Støtte FD Finansiering Kontroll Eiendomssjefer Prosjektledere Resultater Energiledelse Mål Strategi Ledelse Utvikling Kvalitet ENØK Energinet Summarum Utleieoversikt WEB-skolen Forsvarsbygg FSJ (FD) Eksterne

17 Effektiv drift Energiledelse består av 6 Hovedaktiviteter: 1. Vedlikehold av energiledelse (kommunikasjon) 2. Energioppfølgingssystem (EOS) 3. Opplæring/informasjon/motivasjon (Kvalitet) 4. Nettverkssamlinger (Relasjoner) 5. Rapporter (Forutsigbarhet) 1. Handlingsplan med årlige tiltakspakke (ENØK) 2. Rapporter (Forutsigbarhet) Dette er også hovedprinsippene etter NS Energiledelse

18 Gass Biobrensel Fyringsolje: Landsdekkende avtale med: EXXON / ESSO Norge Forsvarets kraftleverandør Porteføljeforvalter

19 Status strømportefølje 137,7 mill nok prognose 44,4 for 2010 bekreftet 57,4 for ,2 for ,7 for ,1 for 2014

20 ENØK Fase 1 ENØK prosjekter P-kostnad mill. kr CO2 reduk. tonn/år Status Sortland (Varmepumpe) 5,6 200 Ferdigstilt Kjevik (Bio) 7,0 277 Ferdigstilt Wallemsviken (Varmepumpe) 5,6 400 Ferdigstilt Huseby (Bio) 10, Ferdigstilt Kolsås (Varmepumpe) 18, Ferdigstilt Ramsund (Varmepumpe) 12,8 540 Ferdigstilt Andenes (Varmepumpe) 23,0 800 Pågår, ferdigstilles våren 2012 Bjerkvik (Varmepumpe) 23,0 700 Ferdigstilt Totalt 105,

21 Web-skolens moduler 1. Energiledelse og Energioppfølgingssystem (EOS) 2. Ventilasjonsanlegg og inneklima 3. Varmeanlegg Vannbåren varme 4. Energieffektiv lys og belysning 5. SD-anlegg - Automatikk 6. Brannvern 7. IK Elektro 8. HMS SHA ROS Analyse 9. (Dynamisk bygningskropp-passivhusstandard)

22

23 Oppfølging via energinet

24 Fordeler med Automatisk EOS 1. Fokus og forankring i hele organisasjonen 2. Fra totalrapporter til detaljrapporter 3. Budsjettering, kostnads- og forbrukskontroll 4. Avdekke avvik /Verifisere utslippsreduksjoner 5. Underbilag ved fakturering

25 Hvordan kan du bidra? Legg merke til temperaturen i rommet: Temperaturen på kontoret bør ligge på 20 til 21 grader. Senk temperaturen hvis den er høyere. Sjekk om temperaturen er grader i tekniske rom som verksteder, hangarer mv. Skru av lys, skrivere, kaffetrakter og liknende hvis du er siste mann som går hjem for dagen Bruk persienner eller gardiner for å skjerme av mot sola Meld fra til servicesenteret om vannkraner, toaletter eller dusjer drypper Meld fra til servicesenteret hvis du vet at bygget blir stående tomt noen dager Dersom det er tidsur på ventilasjonen for forsert drift etter arbeidstid, still den tilbake til null når du forlater bygget

26 Den smart drifteren 1.Lærende bygget er i en kontinuerlig prosess. Bygget utvikler ferdigheter over tid, opprinnelige egenskaper fortrenges 2.Drifteren er limet mellom Utleier (eier) og kunde/leietaker 3.Drifters samhandling med leietaker kan gi miljø og energigevinst 4.Økt IKT i bygg gir drifteren nye muligheter til styring og vedlikehold 5.Påvirke brukerne til en mer energieffektiv adferd Hovedklage kaldt/varmt 6.Mer kompliserte bygg tilsier mer kompetanse og spesialinnsikt 7.Drifter må bekle rollen både som hushjelp og som lærer 8.Ikke se på drifter som vedlikeholder, men som medutvikler av et lærende bygg 9.Drift av bygg ut på anbud motarbeider det lærende bygg Gunnar B Solbjørg Et lærende bygg krever mer fokus på drift

27 Temperatursenkning av bygg Hvilke bygg er aktuell Styringsmuligheter ventilasjon? Redusert drift eller helt av? Rutine for å starte systemet igjen? Varslingssystem? Andre system som kan stenges? Gunnar B Solbjørg

28 Tre gode eksempler På Haakonsvern og Briggen i Bergen blir varmebruken regulert automatisk i forhold til aktiviteten i bygget I Midt-Troms er det fokusert på effektive varmesentraler og bruk av fornybar energi På Luftkrigsskolen i Trondheim utføres et spennende pilotprosjekt for å spare energi på nye måter

29 Haakonsvern og Briggen i Bergen Eldre varmeanlegg for oppvarming av Haakonsvern og forlegningen Briggen er bygget om, og system for mengderegulering installert Alle bygg har fått varmemengdemålere, varmebruken regulerer seg automatisk etter aktiviteten i bygget og energibruken blir lavere Energibruken i byggene blir overvåket og styrt gjennom sentral driftskontroll Oppvarming skjer via effektive nye sjøvarmepumper og fjernvarmesystem God effekt av tiltakene: 21 GWh er spart siden 2006 midler kan benyttes til andre formål for Forsvaret I Briggen er årlig forbruk redusert med 30 prosent, KWh Andre enkeltbygg har redusert energibruken med over 40 prosent 4,5 GWh er konvertert fra olje til fornybar energi som varmepumpe

30 Skjold, Setermoen og Bardufoss Bygget om til mengderegulering med fjernvarme i alle bygg ved Skjold leir Etablert Energinet for styring av energibruken Installert og prøvd ut systemer for lysregulering Oppgradert eldre varmeanlegg Oppvarming på Setermoen via biobrenselanlegg God effekt av tiltakene: Over 10 GWh er spart siden 2006 midler kan benyttes til andre formål for Forsvaret Til tross for økning i aktiviteten ved Skjold er energibruken i leiren redusert 5,5 GWh er konvertert fra olje til fornybar energi som biobrensel

31 Luftkrigsskolen i Trondheim Pilotprosjekt i samarbeid med Enoco, støttet av Innovasjon Norge To forlegninger, tiltak i forlegning I, ikke i forlegning II Installert systemet MinEx, en online driftsoptimaliseringsenhet som gir tilgang til varme og ventilasjonsstyring via internettt Tiltak i forlegning I Individuell romregulering av temperatur Vindusdeteksjon Persondeteksjon Booking Måling viste et redusert energiforbruk i forlegning I med 35 prosent i forhold til forlegning II

32 Utfordringene i Fokus: Leietakerne våres skal nå for fullt innfases Videreutvikling av EOS Samkjøring av Energinett Xspan Opplæring web-skole Driftstider VAV Varmeanlegg - Lav returtemperatur - Mengderegulering FV Isolering av rør, armaturer, pumpehus, ventiler Sanitæranlegg - Redanvekslere SD-styring Belysning - Lyskontroll -LED-belysning Økt samarbeid med Utvikling - Nybygg Energifokus Modernisering av energisentraler - Varmepumper (CO2) - Bio-energi Redusere ventilasjonsbehovet i våres verksteder og hangarer

33 Det som har fungert i fase I Energinet mange bygg er koblet til og logger energibruk. Godt grunnlag for videre arbeid og utvikling Gjennomført en del gode tiltak som mengderegulering, isolering av fyrhus, driftsoptimalisering Selve organisasjonen har blitt mer bevist på energibruk Økt kunnskap hos nøkkelpersoner Gode energiresultater. Nesten 100 % måloppnåelse

34 Dette må vi få til å fungert bedre i fase II Bli uavhengig av ildsjeler Forbedre generell energikompetanse i organisasjonen Utvikle engasjementet i organisasjonen Øke engasjement på alle nivåer når det gjelder energibruk Skape stillinger som fokuserer energiledelse/energibruk Øke viljen til å prioritere energiledelse (Ikke alt viktig) Øke brukers deltakelse i energijakten (adferds endring) Påvirke slik at forpliktelser avtalt med leietagerne følges opp Hjelpe til slik at FB Utvikling bidra til bygging av mer energigjerrige bygg