Teknisk dokumentasjon

Transkript

1 Teknisk dokumentasjon Vannbåren gulvvarme Oslo/ Sandvika Tel: Bergen Tel: Moss Tel:

2 Innholdsfortegnelse Produktbeskrivelse Brugman Quickroll isolasjon 4 Brugman Quickfalt isolasjon 5 Brugman randsonebånd 6 Brugman spsialklips 7 Brugman varmerør 8-10 Brugman fordelere 11 Brugman fordelerskap 12 Brugman dekkeemulsjon 13 Montering / Teknikk / Forskrifter Montering Varmeytelsesdiagram Varmeytelsestabell Varmeisolasjon Trinnlydisolasjon Lyddemping 30 Dekke Overflatebelegg 33 Fordeling og regulering Regulering / automatikk Prosjektering 39 Side 2

3 For å oppnå et behagelig inneklima kan vi velge mellom flere ulike varmesystemer. Vannbåren gulvvarme som lavtemperaturoppvarming gir mange åpenbare fordeler. På grunn av de gunstige betingelsene velger over 50% av husbyggerne som bygger eneboliger vannbåren gulvvarme. Brugman systemgulvvarme gir garantert høy komfort og godt innemiljø samt lavere fyringskostnader. Varmen stiger fra hele gulvflaten, og temperaturforløpet fra gulvet til taket følger nesten kurven for idealoppvarming. Denne gunstige temperaturprofilen motvirker ubehaglig støvoppvirvling. Utnyttelsen av lavtemperert gulvvarme gjør at en faktisk kan senke romtemperaturens gjennomsnitt med ca 1-2 C. Dette sparer mellom 6 12 % energi uten at komforten avtar. Brugmans systemgulvvarme utnytter dette maksimalt. Den optimale temperaturfordelingen gir et godt innemiljø, med en høyere relativ fuktighet. Brugman systemgulvvarme benytter hele gulvflaten som varmeflate. Turvannstemperaturen får bare en liten økning ved vinterdrift for å ivareta varmebehovet med garantert optimal varmefølelse som resultat. Brugman systemgulvvarme kan installeres mot alle kjente varmekilder og selvfølgelig med alle mulige energibærere. På grunn av den lave vanntemperaturen blir utnyttelsen av alternative energikilder optimal. Med henblikk på arkitektonisk møblering gir Brugman systemgulvvarme mange fordeler. Den usynlige varmen gir samtlige gulv- og veggflater fri disposisjon til møblering. For arkitekten og byggherren åpner det seg derfor nye muligheter. Alle typer gulvbelegg med en varmegjennomgangs-motstand mindre enn RλB = 0,15 m²k/w kan benyttes: Marmor, fliser, skifer, parkett mm.. Ved større motstand anbefales en kombinasjon med Brugman Radiatorsystem. Moderne og riktig utførte gulvvarme-systemer, som for eksempel Brugman systemgulvvarme, lar seg, raskt og effektivt regulere på grunn av den lave nødvendige dekketykkelsen. Innen kort tid oppnås en ønsket rom-temperatur. Enkeltromsreguleringen sørger for at gulvvarmesystemet ikke avgir ukontrollert effekt, men den til enhver tid ønskede varmen. Termostatreguleringen er godt beskrevet i den komplette bruksanvisningen over automatikken. Turvannstemperaturens føler og romtermostaten sørger for å balansere den ønskede romtemperaturen til et godt innemiljø og god komfort. Gulvvarme er i utgangspunktet en selv-regulerende varmeenhet. Den avgitte effekten fra gulvvarmen er avhengig av temperturdifferansen mellom overflatetemperaturen på gulvet og romtemperaturen. Varmeeffekten reduseres ved stigende romtemperatur og øker ved synkende romtemperatur. Idealvarme Gulvvarme Side 3

4 Randsonebånd Gulvbelegg Støpt dekke Quickroll Råbetong Brugman Quickroll - er et hurtigmontert og utjevnende isolasjonssystem som tilfredsstiller alle ideelle krav til gulvvarmeanlegg i støpte etasjeskillere mot oppvarmede rom. Quickroll kan også benyttes som øvre isolasjon i andre dekketyper. Brugman Quickroll er produsert av Polystyrol PST-TK SE. En pålimt spesial-kryssfolie gir det nødvendige feste til festeklipsenes mothake. Det påtrykte 50 mm rutenettet gir et enkelt valg av leggeavstand. Alle leggemønstre kan benyttes. Varmerørene kan festes fritt på hele Brugman Quickroll platens flate. Tekniske data Materiale Rullbredde Rullengde Materialtykkelse Polystyrol PST-TK SE, KFK fri 1 m 10 m / 12 m 38/35 mm, 32/30 mm, 27/25 mm Spesial kryssfolie Polyetylen med integrert forsterkning og påtrykt rutenett. Byggtekniske data DIN 4108, 4109 og Varmeledningsevne 0,045 W/mK (WLG 045) Varmemotstand 38/35 mm 32/30 mm 27/25 mm R 0,78 m²x K/W R 0,67 m²x K/W R 0,56 m²x K/W Belastning Trinnlydsforbedring Brannklasse < 4,0 kn/m² VM = 28 db B2 Egenskaper Overflateskiktet er fuktighetsbestandig og vannavvisende. Dette er svært viktig for gulv med fliser. Overflateskiktet sørger for et godt feste for klipsene, som holder rørene fast og samtidig hevet slik at betongen flyter rundt hele røret. Bruksområde Montering av gulvvarme hovedsakelig i leiligheter, eneboliger, offentlig bygg, sport og fritidsanlegg. Dimensjonering av varme og trinnlydsdempning er beregnet for anvendelse i støpte etasjeskillere mot oppvarmede rom. Side 4

5 Randsonebånd Gulvbelegg Støpt dekke Quickroll eller Quickfalt Isolasjonsplate Råbetong Brugman PST Isoleringsplate PST-isoleringsplater består av KFK fri Polystyrol-hardskum PS 20 etter DIN T. 1. Ved god planlegging av byggets romhøyde er disse isolasjonsplatene prisgunstig i investering for forbedring av isolasjonsverdi mot grunn. Platene benyttes som tilleggsisolasjon. Tekniske data Materiale Bredde lengde Materialtykkelse Polystyrol PS 20 KFK fri 0,5 m 1,0 m 25 mm, 75 mm, 85 mm Byggtekniske data DIN T. 1 Varmeledningsevne 0,040 W/mK (WLG 040) Belastning 35 kn/m² Trinnlydsforbedring Ingen Brannklasse B1 Side 5

6 Randsonebånd Råbetong / gulvstøp Brugman randsonebånd produsert av hel ekstrudert Polyetylen. Med pålimt folieremser til overdekning av langsgående fuger mellom randsonebåndet og varme-/trinnlydsisolasjonen. Tekniske data Materiale Høyde Tykkelse Rullengde PE-mykskum 180 mm 8 mm 50 m Byggtekniske data Varmeledningsevne WLG 040 Brannklasse B2 Bruksområde Brugman randsonebånd tillater utvidelse i støpte dekker. Produktet er godkjent ifølge forskriftene i DIN (dekke i byggverk) og DIN 4109 (lyddempning i høybygg.) Side 6

7 Brugman spesialklips Brugmans patentproduserte Spesial-klips benyttes til feste av varmerørene på den allerede monterte varme-/trinnlydsdempende isolasjonsflaten. Med denne patenten vil rørene få godt feste til isolasjonen. Samtidig heves røret opp slik at betongen flyter rundt røret. En spesielt utviklet klipssetter garanterer enkel og rask montering. Lad magasinet, sett klipssetteren over røret, trykk ned håndtaket og klipset sitter fast. Klipsene er sammensatte i magasinet. Oppfyllingen av klipssetteren er meget enkel og rask. Klipsavstand Ved rette rørstrekk ca 50 cm avstand. Rørbøyer bør festes med 2 klips. Tekniske data Materiale For varmerør Magasinmengde Polyamid Ø 16 og 17 mm 20 stk. pr. magasin Egenskaper Brugmans spesialklips, med sin rette overflate og sin sidestopper for rørene, muliggjør midlertidig montasje av forskallingsplater eller plank over rørene. Dette beskytter rør og isolasjon før støping. Denne metoden kan også benyttes ved inntransport av betongmasse. Rommene kan dermed belastes/ benyttes problemfritt selv om rørene er lagt og støpingen ikke skjer umiddelbart. Side 7

8 Brugman PE-Xc varmerør - blir produsert av høymolekylert Polyetylen og oppfyller kravene i DIN Fornetting utføres etter produksjonen, med β-bestråling. Dermed oppnås en fornetningsgrad på ca %. Den stadige gode kontrollen av SKZ, Würzburg og en egen kvalitetskontroll garanterer høy kvalitet. Testen, etter DIN 16893, tidsstabilitet ved høye driftstemperaturer,viser at Brugman PE-Xc-rør ikke endrer karakteristikk etter 50 år. Tekniske data Utvendig rørdiameter Innvendig rørdiameter Rørvegg Vanninnhold Rørlengde 17 mm 13 mm 2 mm diffusjonstett 0,133 l/m 120 m, 240 m og 1000 m Termiske og mekaniske data Termisk belastbar Maks 95 C, kortsiktig til 110 C Driftstrykk Maks 3 bar Prøvetrykk på kveil 25 bar Utvidelseskoeffisient 2 x 10 4 K -1 Varmeledningsevne 0,35 W/mK Bøyeradius 5 x rørdiameter Lufttetthet <0,1gm³xd Egenskaper Brugman PE-Xc varmerør er diffusjonstette og kan legges uten problem i kaldt vær. De oppfyller alle normer og gir lang levetid og høy sikkerhet. En høy tidsbestandighet og god varmeledningsevne er garanti for et ideelt gulvvarmerør. Side 8

9 Brugman PE-MD - inngår i høykvalitetsproduktene til Brugman GmbH. Rørene blir produsert av grunnmaterialet Dowlex 2343 E etter DIN Den stadige gode kontrollen av SKZ, Würzburg og en egen kvalitetskontroll garanterer for høy kvalitet. Testen, etter DIN 16893, tidsstabilitet ved høye driftstemperaturer,viser at Brugman PE-MDrør ikke endrer karakteristikk etter 50 år. Tekniske data Utvendig rørdiameter Innvendig rørdiameter Rørvegg Vanninnhold Rørlengde 17 mm 13 mm 2 mm diffusjonstett 0,133 l/m 120 m, 240 m og 1000 m Termiske og mekaniske data Termisk belastbar Maks 95 C, kortsiktig til 110 C Driftstrykk Maks 3 bar Prøvetrykk på kveil 25 bar Utvidelseskoeffisient 1,8 x 10 4 K -1 Varmeledningsevne 0,41 W/mK Bøyeradius 5 x rørdiameter Lufttetthet <0,1gm³xd Egenskaper Brugman PE-MD varmerør er diffusjonstette og kan legges uten problem i kaldt vær. De oppfyller alle normer og gir lang levetid og høy sikkerhet. En høy tidsbestandighet og god varmeledningsevne er garanti for et ideelt gulvvarmerør. Side 9

10 Innerrør i høyvarmestabilisert PE-MD 150 my aluminiumsrør, buttsveiset Bindeskikt alu/ytterrør UV stabilisert PE ytterrør Bindeskikt alu/innerrør Brugman MKV-varmerør (Metall-Kunstoff-forbindelse) er et absolutt diffusjonstett flerlagsrør. Innerrøret består av en nettet Polyetylen etter DIN (PE-MD). Rundt dette røret legges et 150 my aluminiumsrør som buttsveises. Ytterrøret består av UV stabilisert Polyetylen og virker som en beskyttelse mot mekaniske belastninger. Disse tre rørene blir igjennom en molekylær kombinasjon til en enhet. Denne produksjonsmetoden gir enorme fordeler i stabilitet, fleksibilitet og montasjestabilitet. På grunn av den stabile alukjernen har disse rørene ingen returspenning, de legges ut spenningsfritt i dekket. Montasjen av Brugman MKV-varmerør er enkel, sikker og rask. Det er utviklet spesielle forbindelseskomponenter for denne rørtype. Komponentene er presisjonsdreide messingdeler med støttehylse. Tekniske data Utvendig rørdiameter Innvendig rørdiameter Rørvegg Vanninnhold Rørlengde Aluminiumstykkelse Rørlengde 17 mm 13 mm 2 mm 100% diffusjonstett 0,133 l/m 200 m 150 my 120 m og 500 m Termiske og mekaniske data Termisk belastbar Maks 95 C, kortsiktig til 110 C Driftstrykk Prøvetrykk på kveil Maks 12 bar 35 bar Utvidelseskoeffisient 2,3 x 10 5 K -1 Varmeledningsevne Bøyeradius 0,45 W/mK Lufttetthet 100% 5 x rørdiameter Egenskaper Positiv utvidelsesverdi, god bøyeferdighet, meget god varmeledningsevne. Støtsikker, diffusjonstett, lang levetid og formstabil. Side 10

11 Brugman varmekursfordeler - er produsert av høyverdi edelstål etter tyske normer for kvalitet. Med integrerte og justerbare turventiler samt avstengbare overdeler på returløpet. Returvannsventilen har avtakbart handratt for direkte montering av elektriske termomotorer. Anslutninger med 3/4 eurokonus, ekstra gjengeboring i fordelerstokken for lufting og tømming. Leveres i enkeltpakker med lyddempende kunststoff konsoller. Merket med en nøytral enhetsetikett. Fordelerkurs Lengde i mm uten tilkoblingsutstyr Tilbehør Brugman selvtettende tilkoplingsutstyr; 2 stk kuleventiler med tilskruing og kort rørstykke tilpasset O-ring i fordeleren. 2 stk endestykker 1, 2 stk utluftingskapsler ½, 2 stk tømmekraner ½, dreibart utløp for vannslange ½. Blindkappen fungerer som nøkkel. Side 11

12 Brugman universal fordelerskap for innbygging Universal fordelerskap i galvanisert stål, nøyaktig falskonstruert, uten skarpe kanter. Forstanset hull for venstre eller høyre inngang til fordeler, stabil høyderegulerbar bunn, egnet for alle gulvtyper, Bredder fra 455 til 990 mm. Høyden er mm. Ramme og dør er pulverbelagt i RAL Stållås med kunststoffnøkkel (4-kantet) og festeklammer for innfestning, robust og ren avslutning mot lås. Avtagbar festeskinne fra front, ytterligere festeskinne bak. Innbygningsdybde 110 mm. Alle tilskruinger er utført med vingemutter og utføres uten spesialverktøy. Ved bruk av 75 mm skapdybde er det viktig å merke seg at fordeleren med veggfeste bygger 90 mm ut fra bakveggen. Rammen må dermed fores ut med 15 mm for å kunne montere døren i rammen uten å støte mot fordelerfestets ytterpunkt. Alternativt kan skapet felles inn i reisverket mm for å oppnå slett front. Side 12

13 Brugman dekkeemulsjon - er et høykonsentrert kunststoff-forbedrende spesial tilsatsmiddel med stort anvendelses område. Denne spesial tilsetningen brukes til alle sement- og selvflytende dekker (DIN 18560, 18351) så vel som i leggningsmørtel. Dette tilsatsmiddelet inneholder ingen betong-, metall- og kunststoff-aggressive stoffer. Varmerørene gis de beste betingelsene for en lang levetid. Brugman dekkeemulsjon har dermed en særlig god plastifiseringskomponent. Dette gir en optimal innblanding av dekkemiddelet og forarbeiding av mørtelen ved lav vannmengdebruk. Det blir en god dekkeoppbygning med begrenset vannverdi. Dekkets fasthet og motstandsevne blir positivt påvirket. Den høye kunststoffandelen ved denne sammensetningen gir høyere trykk- og bøyefasthet. I dette tilfelle blir varmeledningsevnen så vel som varmelagringsevnen forbedret. Bearbeidelse Brugman dekkeemulsjon skal tilsettes blandevannet. Blandeforholdet skjer i blandemaskinen i denne rekkefølge: 6 Skuffer kissand med korn str. 0-8 mm/0-16 mm ved over 40 mm dekketykkelse 1 Sekk sement (50 kg Pz 35 F) 10 kg/l blandevann 0,5 kg/l dekkeemulsjon (1% til bindemiddelvekt = ca 3 kg/m³ dekke) Skuffer kissand (ca 110 liter) 6-8 l/ blandevann Blandingstid Minimum 1 minutt jordfuktig før plastisk Dosering Som regel 1% til bindemiddels vekt (sement og lignende). Ved bruk av tvangsblanding eller betongpumpe kan doseringen reduseres med 0,8% til 0,6%. Utføring Utbredingen av dekkemørtelen skal helst skje i lengderetningen av varmerørene. Mørtelen må komprimeres omhyggelig og homogent. Den riktige og derfor vellykkede utførelsen ligger ikke under vårt ansvarsområde. Side 13

14 Utlegging av Brugman gulvvarmerør Tilrettelegging Underlag Før monteringen av gulvvarmerør må det bærende underlaget være rent, tørket og avrettet. Det må ikke vises noen rørledning eller kabler, som kan lede til lydbro og forskjellige dekketykkelser. Råbetongdekke må oppfylle kravene til DIN Fuktsperre Blir gulvvarmerør lagt i rom på mark, er Quickfalt/plan varme og lydisolasjon et godt valg for kravet i DIN Ved asfaltholdig overflate må det legges ytterligere et skille av PE-folie, kaldsveiset PVC som sperreskikt. Tettingen på veggene føres høyere enn overkanten av det ferdig gulvet. Kabel og rør Kabel, rør o.l. på råbetongen skal unngås ved gulvoppvarming. Er det allikevel prosjektert en gjennomgang, beskriver DIN T.2 et tolagsisolasjonsskikt. Først fylles tilleggsisolasjon i åpningen mellom rør og kabel. Denne isolasjonen må tilsvare kravene for bæreevne og høyden til rør og kabler. Løse fyllinger er ikke tillatt. Over denne flaten legges varme- og lyddempende isolasjonslaget, for å gi feste til varmerørene. Randsonebånd Randsonebånd skal oppta utvidelsen fra gulvflaten. De blir lagt før Quickroll/falt, langs vegger uten mellomrom. Vårt tips: Fest randsonebåndet til veggen med stiftepistol med jevne mellomrom. Båndet faller ikke ned, og montasjen blir enklere. Brugman randsonebånd er snittet på baksiden, slik at overflødig bånd lett kan fjernes etter monteringen av ferdig gulv. Brugman dobbeltklebende hjørne sørger for en feilfri, enkel og sikker fiksering av randsonebåndet der det er viktigst, i hjørner og ved dørkarmer. Dette gir rene hjørner. Side 14

15 Utlegging av Brugman Quickroll / Quickfalt Rullene eller platene legges ut inntil randsonebåndet og randsonebåndets pålimte folie brettes utover isolasjonen. Plate for plate legges, dør-gjennomgang oppfylles med reststykker. I små rom (bad, WC) anbefaler vi å arbeide med små stykker. Quickroll/falt kan nesten beregnes uten svinn, fordi reststykkene kan sammensettes og utnyttes fullt ut. Skjøtene forsegles med 75 mm bredt klebebånd. Med en håndruller (dispenser) er dette raskt gjort. Forseglingen skal utføres rett etter utleggingen av isolasjonen. Lyd-, kulde- og varmebroer må unngås. En stabil og fullkommen flate står så ferdig til varmerørene. Quickroll/Quickfalt markerer seg med sin superraske og enkle montasje. Side 15

16 Utlegging av varmerør Varmerørene rulles ut over isolasjonsflaten. Etter å ha bestemt senteravstanden festes rørene med Brugman spesialklips og klipssetter. Via spesialklipsene blir varmerørene automatisk hevet slik at betongen flyter rundt hele røret. Rørene kan monters i enkelt S-mønster, dobbel S-mønster eller i en form for labyrintmønster. Mønstervalget gir liten innflytelse på kursenes varmeytelse, men derimot på temperatur-fordelingen i rommet. Labyrintmønsteret er alltid å foretrekke fordi rørleggingen gir 90 vinkler istedenfor 180. Dette gir mindre belastning på rørsystemet og samtidig en mer stabil enhetlig temperaturfordeling over hele gulvflaten. For gulvoppvarming fra 100 m² er 1000-m-rullen en fordel. Denne blir utrullet ved hjelp av Brugman rørstativ med hjul. Dette produktvalget gir vesentlig mindre svinn, som igjen sparer kostnader. Monteringstid Monteringstiden er avhengig av romstørrelsen og romplasseringen så vel som rørmengden. I et 20 m² rom legger 2 montører randsonebånd og Quickroll/ Quickfalt isolasjon på ca 20 minutter. Det beregnes videre at disse 2 montørene bruker 3 minutter pr. m² for montering av gulvvarmerørene. Kalkulasjon Vi anbefaler i en kalkulasjonsfase at 2 montører trenger, inkludert det øvre laget med isolasjon, ca 5 til 6 minutter pr. ferdig montert m² gulvflate. Reisekostnader og tilkobling av utstyr er ikke beregnet/ inkludert i kalkylen. Labyrintmønster med randsone Dobbelt S-mønster Labyrintmønster uten randsone Enkelt S-mønster Side 16

17 VARMEYTELSESDIAGRAM I FORHOLD TIL DRIFTSTEMPERATURER, INNETEMPERATUR OG SENTERAVSTAND Side 17

18 VARMEYTELSESDIAGRAM I FORHOLD TIL DRIFTSTEMPERATURER, INNETEMPERATUR OG SENTERAVSTAND Side 18

19 VARMEYTELSESDIAGRAM I FORHOLD TIL DRIFTSTEMPERATURER, INNETEMPERATUR OG SENTERAVSTAND Side 19

20 VARMEYTELSESDIAGRAM I FORHOLD TIL DRIFTSTEMPERATURER OG INNETEMPERATUR Brugman gulvoppvarming Ytelsestabell etter DIN 4725 Del 2 Randsone Utenfor bruksområde Temperatur tur/retur t v = 32,5 C t r = 27,5 C t v = 37,5 C t r = 32,5 C t v = 42,5 C t r = 37,5 C t v = 47,5 C t r = 42,5 C t v = 52,5 C t r = 47,5 C CC i mm 50 Varmemiddel temp C for t i = 15 C og R λb i m² K/W Varmeavgivelse i W / m 2 for t i = 20 C og R λb i m² K/W for t i = 24 C og R λb i m² K/W 0 0,05 0,1 0,15 0 0,05 0,1 0,15 0 0,05 0,1 0,15 113,5 81,0 62,8 51,2 74,1 52,8 4,0 33,4 42,6 30,4 23,6 19, ,7 71,5 56,6 46,9 63,7 46,7 36,9 30,6 36,7 26,8 21,2 17, ,4 63,3 51,1 42,9 55,1 41,3 33, ,7 23,8 19,2 16, ,1 56,2 46,1 39,3 47,7 36,7 30,1 25,6 27,5 21,1 17,3 14, ,5 49,9 41,7 36,0 41,4 32,5 27,2 23,5 23,8 18,7 15,7 13, ,2 44,3 37,8 33,0 36,0 28,9 24,6 21,5 20,7 16,6 14,2 12, ,4 108,0 83,7 68,3 113,5 81,0 62,8 51,2 83,3 59,4 46,3 37, ,3 95,4 74,4 62,5 97,7 71,5 56,6 46,9 71,6 52,4 41,5 34, ,5 84,4 68,1 57,2 84,4 63,3 51,1 42,9 61,9 46,4 37,4 31, ,5 74,9 61,5 52,4 73,1 56,2 46,1 39,3 53,6 41,2 33,8 28, ,6 66,5 55,6 47,9 63,5 49,9 41,7 36,0 46,5 36,6 30,6 26, ,6 59,1 50,3 44,0 55,2 44,3 37,8 33,0 40,5 32,5 27,7 24, ,2 135,0 104,6 85,4 151,4 108,0 83,7 68,3 121,1 86, , ,8 119,2 94,3 78,1 130,3 95,4 75,4 62,5 104,2 76,3 60,3 50, ,6 105,5 85,1 71,5 112,5 84,4 68,1 57,2 90,0 67,5 54,5 45, ,9 93,6 76,9 65,4 97,5 74,9 61,5 52,4 78,0 59,9 49,2 41, ,8 83,1 69,5 59,9 84,6 66,5 55,6 47,9 67,7 53,2 44,5 38, ,9 73,9 62,9 54,9 73,6 59,1 50,3 44,0 58,8 47,3 40,3 35, ,1 162,0 125,6 102,5 135,0 104,6 85,4 113,4 87,9 71, ,4 143,0 113,1 93,7 162,8 119,2 94,3 78,1 100,1 79,2 65, ,8 126,6 102,1 85,8 140,6 105,5 85,1 71,5 88,6 71,5 60, ,3 112,4 92,3 78,5 121,9 93,6 76,9 65,4 102,4 78,6 64,6 55, ,9 99,7 83,4 71,9 105,8 83,1 69,5 59,9 88,8 69,8 58,4 50, ,3 88,6 75,5 65,9 91,9 73,9 62,9 54,9 77,2 62,0 52,9 46, ,9 146,5 119,6 162,0 125,6 102,5 108,8 88, ,0 166,9 132,0 109,4 143,0 113,1 93,7 98,0 88, ,9 147,7 119,1 100,1 126,6 102,1 85,8 109,7 88,5 74, ,7 131,1 107,7 91,6 146,3 112,4 92,3 78,5 97,4 80,0 68, ,1 116,3 97,3 83,9 126,9 99,7 83,4 71,9 86,4 72,3 62, ,7 103,4 88,1 76,9 110,3 88,6 75,5 65,9 76,8 65,4 57,1 t i = Romtemperatur R λb = Motstand i gulvbelegg R λb 0,0 = Keramikk R λb 0,1 = Parkett/teppebelegg R λb 0,5 = Gulvbelegg R λb 0,15 = Parkett/tykke tepper Side 20

21 VARMEYTELSESDIAGRAM I FORHOLD TIL DRIFTSTEMPERATURER OG INNETEMPERATUR Brugman gulvoppvarming Ytelsestabell etter DIN 4725 Del 2 Randsone Utenfor bruksområde Temperatur tur/retur t v = 32,5 C t r = 27,5 C t v = 37,5 C t r = 32,5 C t v = 42,5 C t r = 37,5 C t v = 47,5 C t r = 42,5 C t v = 52,5 C t r = 47,5 C CC i mm 50 Varmemiddel temp C for t i = 15 C og R λb i m² K/W Mildere gulvoverflatetemperatur i C for t i = 20 C og R λb i m² K/W for t i = 24 C og R λb i m² K/W 0 0,05 0,1 0,15 0 0,05 0,1 0,15 0 0,05 0,1 0,15 25,1 22,4 20,9 19,9 26,9 25,0 24,0 23,3 28,1 27,0 26,4 26, , ,4 19,5 26,0 24,6 23,1 27,6 26,7 26,7 26,2 25, ,7 20,9 19,9 19,2 25,2 24,0 23,3 22,8 27,2 26,4 26,0 25, ,8 20,3 19,5 18,8 24,6 23,6 23,0 26,6 26,8 26,2 25,8 25, ,0 19,8 19,1 18,6 24,0 23,2 22,8 22,4 26,4 26,0 25,7 25, ,2 19,3 18,7 18,3 23,6 22,9 22,5 22,2 26,2 25,8 25,5 25, ,1 24,6 22,7 21,4 30,1 27,4 25,9 24,9 31,6 29,6 28,4 27, ,4 23,6 22,0 20,9 28,8 26,6 25,4 24,5 30,6 29,0 28,0 27, ,0 22,7 21,3 20,4 27,7 25,9 24,9 24,2 29,8 28,5 27,7 27, ,8 21,9 20,8 20,0 26,8 25,3 24,5 23,8 29,1 28,0 27,4 26, ,7 21,2 20,3 19,6 26,0 24,8 24,1 23,6 28,5 27,6 27,1 26, ,8 20,6 19,8 19,3 25,2 24,3 23,7 23,3 28,0 27,2 26,8 26, ,1 26,8 24,4 22,8 33,1 29,6 27,7 26,4 34,7 31,9 30,2 29, ,0 25,6 23,5 22,2 31,4 28,6 27,0 25,9 33,3 31,0 29, ,3 24,5 22,8 21,6 30,0 27,7 26,3 25,4 32,2 30,3 29,2 28, ,8 23,5 22,1 21,2 28,8 26,9 25,8 25,0 31,2 29,6 28,7 28, ,5 22,6 21,5 20,6 27,7 26,2 25,3 24,6 30,3 29,1 28,3 27, ,3 21,8 20,9 20,2 26,8 25,6 24,8 24,3 29,6 28,6 27,9 27, ,0 28,9 26,1 24,2 31,8 29,4 27,8 34,1 32,0 30, ,5 27,5 25,1 23,5 34,0 30,6 28,5 27,2 33,0 31,3 30, ,5 26,2 24,2 22,8 32,3 29,5 27,8 26,6 32,1 30,6 29, , ,4 22,2 30,8 28,5 27,1 26,1 33,2 31,2 30,0 29, ,2 24,0 22,6 21,7 29,5 27,6 26,5 25,6 32,1 30,5 29,5 28, ,8 23,1 22,0 21,2 28,3 26,8 25,9 25,2 31,1 29,8 29,0 28, ,0 27,7 25,6 33,9 31,1 29,2 33,7 32, ,0 29,3 26,6 24,8 32,5 30,1 28,5 32,8 31, ,7 27,8 25,6 24,0 31,2 29,2 27,8 33,8 32,1 30, ,6 26,5 24,6 23,3 32,7 30,0 28,4 27,2 32,8 31,3 30, ,9 25,3 23,8 22,7 31,2 29,0 27,6 26,7 31,9 30,7 29, ,3 24,3 23,0 22,1 29,8 28,1 27,0 26,2 31,1 30,1 29,4 t i = Romtemperatur R λb = Motstand i gulvbelegg R λb 0,0 = Keramikk R λb 0,1 = Parkett/teppebelegg R λb 0,5 = Gulvbelegg R λb 0,15 = Parkett/tykke tepper Side 21

22 MAKSIMAL OVERFLATETEMPERATUR I DIAGRAM I FORHOLD TIL DRIFTSTEMPERATURER OG INNETEMPERATUR Brugman gulvoppvarming Ytelsestabell etter DIN 4725 Del 2 Randsone Utenfor bruksområde Temperatur tur/retur t v = 32,5 C t r = 27,5 C t v = 37,5 C t r = 32,5 C t v = 42,5 C t r = 37,5 C t v = 47,5 C t r = 42,5 C t v = 52,5 C t r = 47,5 C CC i mm 50 Varmemiddel temp C for t i = 15 C og R λb i m² K/W Maksimal gulvoverflatetemperatur i C for t i = 20 C og R λb i m² K/W for t i = 24 C og R λb i m² K/W 0 0,05 0,1 0,15 0 0,05 0,1 0,15 0 0,05 0,1 0,15 26,6 23,6 21,8 20,6 28,6 26,3 25,0 24,2 30,0 28,4 27,5 26, ,4 22,7 21,2 20,2 27,7 25,7 24,6 23,8 29,4 28,0 27,2 26, ,4 22,1 20,7 19,8 26,9 25,2 24,2 23,5 28,9 27,7 27,0 26, ,6 21,5 20,3 19,5 26,3 24,8 23,9 23,3 28,5 27,4 26,8 26, ,1 21,2 20,1 19,4 26,0 26,6 23,8 23,2 28,2 27,2 26,7 26, ,8 21,2 20,1 19,4 26,0 24,6 23,8 23,2 28,2 27,2 26,7 26, ,9 25,8 23,5 22,1 31,6 28,6 26,8 25,6 33,2 30,8 29,4 28, ,1 27,4 22,8 21,5 30,4 27,7 26,2 25,2 32,2 30,1 28,9 28, ,8 23,0 22,2 21,1 29,4 27,1 25,7 24,8 31,4 29,6 28,5 27, ,8 23,2 21,7 20,7 28,6 26,5 25,3 24,5 30,8 29,2 28,2 27, ,2 22,8 21,4 20,5 28,1 26,2 25,1 24,4 30,4 28,9 28,0 27, ,8 22,5 21,2 20,2 27,8 26,0 24,9 24,2 30,1 28,7 27,9 27, ,5 27,9 25,2 23,5 34,6 30,8 28,5 27,1 26,2 33,0 31,1 29, ,7 26,7 24,4 22,8 33,1 29,7 27,8 26,5 34,9 32,1 30,5 29, ,2 25,7 23,6 22,3 31,8 28,9 27,2 26,1 33,9 31,4 30,0 29, ,0 24,9 23,0 21,8 30,8 28,2 26,7 25,7 33,1 30,9 29,6 28, ,3 24,4 22,7 21,6 30,2 27,8 26,4 25,5 32,6 30,6 29,4 28, ,7 24,0 22,4 21,3 29,8 27,5 26,2 25,2 32,2 30,3 29,2 28, ,5 30,0 26,9 24,9 32,9 30,2 28,5 35,2 32,9 31, ,2 28,6 25,9 24,1 35,7 31,7 29,4 27,8 34,1 32,1 30, ,5 27,4 25,0 23,5 34,2 30,7 28,6 27,3 33,2 31,5 30, ,1 26,5 24,4 22,9 33,0 29,9 28,0 26,8 35,3 32,6 31,0 29, ,3 26,0 24,0 22,6 32,3 29,4 27,7 26,6 34,6 32,2 30,7 29, ,6 25,5 23,6 22,3 31,7 29,0 27,4 26,3 34,2 31,8 30,4 29, ,1 28,6 26,3 35,0 31,9 29,9 34,6 32, ,8 30,5 27,4 25,4 33,6 30,9 29,1 33,7 32, ,8 29,1 26,4 24,6 32,4 30,0 28,5 35,0 32,9 31, ,2 28,1 25,7 24,0 35,1 35,5 29,4 27,9 34,2 32,3 31, ,3 27,5 25,3 23,7 34,3 31,0 29,0 27,6 33,7 32,0 30, ,5 26,9 24,8 23,4 33,6 30,5 28,6 27,3 33,3 31,7 30,7 t i = Romtemperatur R λb = Motstand i gulvbelegg R λb 0,0 = Keramikk R λb 0,1 = Parkett/teppebelegg R λb 0,5 = Gulvbelegg R λb 0,15 = Parkett/tykke tepper Side 22

23 Varmeisolasjon Tabell for alternativ isolasjonstykkelse etter ønsket isolasjonsevne: Eksempel R λ Isolasjonstykkelse Lag/ skikt Isolasjonstype mm U-verdi A 0, Quickroll 38/ ,28 A 0, B 1, B 1, B 1, C 1, C 1, D D 6, D 6, Quickroll 27/25 PS 20 Quickroll 27/25 PS 20 Quickroll 38/35 PS 20 Quickroll 27/25 PS 20 Quickroll 32/30 PS 20 Quickroll 27/25 PS 20 Quickroll 27/25 PS 20 Quickplan 32/30 PS 20 PS 20 Quickfalt 71 PS , , , , , , , , ,143 A B C D Dekke mot likeverdig temperatur Dekke mot lavere temperatur Dekke mot uoppvarmet rom Dekke mot mark og uteluft Side 23

24 Varmeisolasjon Ved gulvoppvarming blir dekket oppvarmet. Temperaturforskjellen til underliggende rom blir derfor større, enn ved radiatoroppvarming. Det oppstår alltid varmetap mot ubebodde rom, mark eller direkte friluft. Dette varmetapet må forhindres ved effektiv varmeisolasjon. Den nødvendige isolasjonsdimensjoneringen for gulvoppvarming må utføres etter de til enhver tids gjeldende byggeforskrifter. I støpt dekke i blokk er det anbefalt at varmetapet ikke er større enn 10% av beregnet effektbehov. Med Polystyrol 38/35 mm WLG 045 dekkes dette kravet. Det er viktig å merke seg at hvis varmestrømmen kommer underliggende rom til gode, er den ikke tapt. Grenser gulvoppvarmingen overalt mot ubebodde rom som for eksempel kjeller, mot mark eller friluft, forlanger forskriftene en varmegjennomgangsmotstand på 6,6 m²k/w. Det er også viktig å merke seg at alt isolasjonsmaterialet blir noe sammenpresset ved belastning. I tyske bygningsforskrifter er grensen for sammenpressing maksimum 5 mm. Dette betyr at lagvis isolasjon av harde og bløte materialer bør kombineres. I tabellen er isolasjonsmuligheter beskrevet med flere alternativer. R λ Isolasjon A 0,75 Over rom med lik temperatur B 1,25 Over rom med lavere temperatur C 1,67 Over rom uten oppvarming D 6,7 Bakke eller uteluft Side 24

25 Varme- og trinnlydsisolasjon Mot oppvarmet kjeller Randsonebånd Gulvbelegg 65 Dekke 35 PST Betong Fordeling Materialtykkelse Varmemotstand Underetasje Isolasjon PST 045 Quickroll 38/35 eller Quickplan 38/35 35 mm 0,78 1,28 Trinnlydsforbedring 28 db Side 25

26 Varme- og trinnlydsisolasjon Mot uoppvarmet kjeller Randsonebånd med plastfolie Gulvbelegg 65 Dekke 70 PUR 30 PS Betong Fordeling Materialtykkelse Varmemotstand U-verdi Isolasjon PUR 025 PS mm 30 mm 2,8 1,0 0,36 1,0 Totalt 100 mm 3,8 0,26 PUR 025 PS mm 125 mm 2,84 4,16 0,35 0,24 Totalt 196 mm 7,0 0,14 Trinnlydsforbedring 20 db Side 26

27 Varme- og trinnlydsisolasjon Mot uteluft Randsonebånd med plastfolie Gulvbelegg 65 Dekke 70 PUR 30 PS Betong Fordeling Materialtykkelse Varmemotstand U-verdi Isolasjon PUR 025 PS mm 30 mm 2,8 1,0 0,36 1,0 Totalt 100 mm 3,8 0,26 PUR 025 PS mm 125 mm 2,84 4,16 0,35 0,24 Totalt 196 mm 7,0 0,14 Trinnlydsforbedring 20 db Side 27

28 Varme- og trinnlydsisolasjon Mot mark Randsonebånd med plastfolie Gulvbelegg 65 Dekke 70 PUR 30 PS Betong Fordeling Materialtykkelse Varmemotstand U-verdi Isolasjon PUR 025 PS mm 30 mm 2,8 1,0 0,36 1,0 Totalt 100 mm 3,8 0,26 PUR 025 PS mm 125 mm 2,84 4,16 0,35 0,24 Totalt 196 mm 7,0 0,14 Trinnlydsforbedring 20 db Side 28

29 Vannbåren varme i badegulv Randsonebånd med plastfolie Fliser /gulvbelegg 17 mm rør CC mm Dekke AE Pro festeklips for trinnlydsplater 3,5 stk. pr meter rør 25 Brigman trinnlydsplate Eventuelt pappsjikt som fuktsikring mot bjelkelag/bærende tregulv Trinnlydsforbedring 28 db Side 29

30 Lyddemping Dersom det monteres gulvoppvarming i en bolig, må det ikke bare tas hensyn til varmeforskriftene, men også bygningens lyddempningskrav. Disse kravene er beskrevet i norske Byggforskrifter. Akkurat som for varmeisolasjon er det bestemmelser for trinnlydbedring i db. Trinnlydsforbedringen skjer på grunn av isolasjonsmaterialets lyddempende virkning mellom påstøp og råbetong så vel som i den vanlig dekketykkelsen i bygningen. Kravspesifikasjon finnes i forskriftene. I vårt underlag er det oppgitte verdier for trinnlydsforbedring med de forskjellige isolasjonsmaterialene. Bygningskontrollen er ansvarlig for godkjennelsen av måten trinnlydsdempning utføres på. Side 30

31 Dekke Rørene bør settes under trykk i 24 timer før støpning. Under støpingen skal anlegget være under trykk. I enkelte soner, særskilt ganger, der det legges tur og retur til kursene, kan overflatetemperatur komme til å overstige det nødvendige behovet for effekt. I disse sonene er det fornuftig å isolere av de rørene som er overflødige. Flytende gulv må være bevegelig i forhold til sitt underlag. Det kan ikke ha noen forbindelse med tilgrensede elementer som f. eks vegg, søyler eller lignende. Alle kravene til kvalitet, styrke og tykkelse er dokumentert i forskrifter. Som oftest blir styrken ZE 20 brukt for sementdekke. Dette gir like lite plastisk konsistens som flisedekke. Ved bruk av Brugman dekkeemulsjon reduseres vannandelen ved blandingen av betongen. Ved spesielle dekker er det viktig å følge produsents anbefalinger. Særskilt ved flisegulv er det viktig å påse at ikke oppstår lydbroer mellom randsonebåndet og isolasjonen. Dette område må være absolutt tett. Brugman har, ved utvikling av sitt system, utført en særskilt forskning på dette område, slik at Brugmans henvisninger og produkter gir den nødvendige tettheten. Dekkets tykkelse Den nødvendige dekketykkelsen er avhengig av dekketypen, belastning og utførelsen. I normale bygninger med gulvoppvarming der rørene ligger på eller med liten avstand over isolasjonen, kreves en overdekning på 45 mm sementdekke i klasse ZE 20. Dette gir en gulvtykkelse på 62 mm. I andre områder enn boligbygning kan det være nødvendig med helt andre beregninger. Det kan også benyttes lavere dekketykkelse, bare dekket oppnår lik styrke med en forsterkende substans. Bevegelsesfuge ved påstøp Dekket har en utvidelseskoeffisient på 0,012 mm/m K. Derfor utvider en 8 m lang gulvflate seg ca 3 mm ved 30 K oppvarming (+10 C til +40 C). Denne utvidelsen må opptas av randsonebåndet. Normer krever bevegelsesfuge på 5 mm alle veier. Dessuten må det også legges bevegelsesfuger i dørgjennomgangene. Sporskjæring med vinkelsliper benyttes i dekker uten gulvvarme. Dette er ikke egnet for oppvarmede dekker på grunn av at slissen ikke opptar ekstra utvidelse ved oppvarming. Bevegelsesfugene skal fylle hele dekketykkelsen ned til isolasjonen. Dersom varmerørene krysser en bevegelsesfuge, er det vanskelig å oppnå en feilfri montasje. Varmerørene bør føres igjennom 30 cm lange PE-slanger, som gir mulighet for bevegelse uavhengig av dekkets utvidelse. Side 31

32 Store gulvflater Ved flater over 40 m² skal det monters bevegelsesfuger. Ved flater mindre enn 40 m², med lengde over 8 m, skal det allikevel legges en bevegelsesfuge. Vinklede rom, for eksempel z-formet flate skal også oppdeles med bevegelsesfuge. Industri Brugman gulvvarme kan benyttes uten begrensinger i areal størrelse.områder beregnet for innredning og lignende kan eventuelt utelukkes som varmeflater, men legg merk til at områder uten gulvvarme søker varme fra tilliggende oppvarmede flater. Vann i vannlås fordamper fort ved gulvvarme, og det kan oppstå ubehaglig lukt. Vårt tips: Fyll vannlåsen med matolje! Anbefaling I dag blir betong nesten utelukkende sprøytet med pumper og slanger. Betongmasse med stivere konsistens krever større slanger som transportslanger. Dette kan ødelegge/skade varmerørene. Det anbefales å legge beskyttelsesplater over rørene, som transportslangene kan ligge på. Oppfylling og oppstart Når massen er utlagt og tørket, kan oppfylling og oppstart utføres. Disse punkter bør følges: 1 Steng fordelerens kursutganger. 2 Anlegget fylles og luftes. 3 Varmekursene fylles og luftes enkeltvis og ventilene stenges. Først når alle kursene er utluftet, kan ventilene igjen åpnes. 4 Eventuelt hjelpeutstyr frakobles. 5 Sikkerhetstermostaten på gulvvarmeanleggets turvann begrenses til 65 C 6 Vanntrykket og sirkulasjonspumpen justeres i overensstemmelse med beregninger 7 Returventilene innstilles i henhold til prosjekteringsverdier i trykkdiagrammet. 8 Differansetrykkventilen innstilles dersom denne finnes. 9 Shuntventilen stenges og kjelen oppvarmes. Etter oppnådd driftstemperatur åpnes reguleringsventilene. Automatikken stilles inn etter de aktuelle temperaturbetingelsene. En eventuell forshunt innstilles på turtemperatur C. Shunten skal sikres mot tilgjengelighet av uvedkommende. 10 Eventuell utekompensert automatikk kobles inn, justeres og alle funksjoner kontrolleres. Oppvarming Når restfuktigheten i dekket er uttørket, slik at gulvbelegget kan legges, kan også varmeanlegget settes i drift. Oppvarmingen skal først skje etter 21 dager med betongdekke, og ca 7 dager med avrettningsmasse (legg merke til bruksveiledningen for produktet). Start med en turvannstemperatur på 25 C, og behold denne temperaturen i 3 dager. Deretter settes turvannstemperaturen opp til maksimum i 4 dager. Det bør føres en protokoll for oppvarmingen med disse punktene: 1 Data med tur-og returvannstemperaturer 2 Høyest oppnådde turvannstemperaturer 3 Driftstilstand og utetemperaturer Side 32

33 Overflatebelegg I utgangspunktet kan hvilket som helst gulvbelegg benyttes ved gulvarmeanlegg. Varmegjennomgangsmotstanden skal allikevel være lavest mulig og verdien bør ikke overskride R=0,15 m²k/w. Ved større motstand må driftstemperaturen økes. Dette gir større tap nedover mot grunn. Keramikk Gulvflisene av keramikk har en lavere gjennomgangsmotstand enn andre belegg. Derfor anbefales fliser som overflate ved vannbåren gulvoppvarming. Betongdekke har en vesentlig større utvidelse enn keramikken, og det anbefales at arealet utføres med gjennomgående fugehøyde. Ved fliselegging i tynt skikt benyttes et elastisk klebestoff. Legges flisene samtidig med støping (vått i vått), kan ikke fugene fylles før etter fullstendig oppvarming, fordi restfuktigheten ikke kan fordampe. Resultatet kan bli buler på gulvflaten. Det henvises for øvrig til annen litteratur om emnet. Tepper Før det legges tepper, skal gulvet være avrettet. Teppene skal være hellimte og kvalitetsstemplet for gulvvarme. Limet må være bestandig opptil 50 C konstant temperatur. Parkett Parkett på oppvarmet betongdekke skal ikke ha høyere fuktighet enn 8 til 12% Limet må være langtidstemperaturstabilt til +60 C. Overflatetemperaturen bør ikke overstige 28 C. Et sementdekkes snittfuktighet får ikke være med enn 2%, ved avrettningsmasse ikke over 0,5% Termiske belastninger Dekket utvider seg på grunn av varmeavgivelsen fra varmerørene. Oppvarmingen gir temperaturforskjell mellom overflaten og undersiden av dekket. Det underste område med varmerørene varmes raskere opp. Ved fliser vil spenningen som kommer som et resultat av oppvarmingen av dekkets underkant opptas i dekkets øvre del. Armeringsmatte som legges i dekkets nedre del blir virkningssløs. Gulv med teppe eller parkett gir en nærmest likeverdi utvidelse av dekket på både over-og undersiden. Ved slike gulvoverflater kan en forsterkning i øvre del sees på som overflødig. Side 33

34 Tabell for byggemål Brugman edelstål gulvvarmefordeler Med gjennomstrømningsanvisning toppmeter Fordeler Lengde (L) mm mm mm mm mm mm mm mm mm mm mm L Visning Låsehette Reguleringsratt Turfordeler Ventilkjegle Med manuell regulering av gjennomstrømning Side Brugman edelstålfordeler med vannmengdemåler toppmeter.

35 Tabell og regulering av edelstål gulvvarmefordeler Den svarte tetteskruen (1) åpnes med sekskantnøkkel (4) dimensjon 5 mm. Stenge/reguleringsventilspindelen (3) stenges med ur-retningen med den samme nøkkelen. Stenge/reguleringsventilspindelen (3) skrues mot ur-retningen til antall omdreininger i reguleringsskjemaet Den svarte mellomskiven (stengeskruen) (2) skrues med ur-retningen til den stanser med sekskantnøkkel (5) dimensjon 6 mm. Den svarte tetteskruen (1) monteres tilbake med sekskantnøkkel (4) dimensjon 5 mm. Trykktapsdiagram for toppmeter 0,5-5 l/min (turvann) kvs = 0,91 m³/h Trykktap P (kpa) Trykktap P (mbar) Massestrøm m (kg/h) Trykktapsdiagram for reguleringsventil turvann kv/kvs (m 3 /h) Trykktap P (kpa) Trykktap P (mbar) Massestrøm m (kg/h) Side 35

36 Trykktap P (mbar) Tabell og regulering av gulvvarmefordeler før 2006 Massestrøm m (kg/h) Forinnstilling av returventilene 1 Steng hovedventilen med en 5 mm Unbrakonøkkel 3 Åpne reguleringsventilen med antall omdreininger etter reguleringstabellen 2 Steng reguleringsventilen med en liten flat skrutrekker 4 Avslutningsvis åpnes hovedventilen helt for åpning av vannstrømmen Forinnstillingen er nå klar, og forandrer seg ikke selv om hovedventilen stenges eller åpnes senere. OBS! La turventilene være helt åpne ved start av anlegget. Ved struping av turventilene skal dette skje med små endringer hver gang! Side 36

37 Brugman reguleringssett Reguleringssettet er en prisgunstig og reguleringsteknisk enkel form for mengderegulering av vannbårent varmeanlegg. I følgende tekst og anvisning beskrives fremgangsmåten for innstilling av vannbårent gulvvarmeanlegg. Virkemåte En termostatventil monteres på gulvvarmefordelerens returstokk. Ventilen styres av et termostathode med fjernføler som måler gulvvarmeanleggets turvannstemperatur. Ved tilkobling til høyere temperaturområde, for eksempel turvann til radiatorer, mates termostatventilen med denne temperaturen. Sirkulasjonspumpen blander ned temperturen med gulvvarmens returvann. Ved oppnådd forinnstilt turvannstemperatur på fjernføler stenger termostatventilen tilførselen av varmt vann. Ved hjelp av sirkulasjonspumpen trykkes vannet gjennom varmekretsene via turvannsfordeleren. Dersom fjernføleren registrerer synkende temperatur, vil termostatventilen åpne for høyere vanntemperatur. En sikkerhetstermostat innstilt på 65 C overvåker returløpets temperatur. Overskrides verdien vil sirkulasjonspumpen stanse og termostatventilen stenger tilførselen av varmt vann. Minst 310 mm nødvendig plassbehov Strupeventil Anleggsføler Sikkerhetstermostat Gulvvarme fordeler tur * Blindskive Termostathode 200 +/- 1 Sirkulasjonspumpe Tur fra kjele Gulvvarme fordeler retur Den medleverte strupeventilen monteres etter turvannsstokken og strupes ned til en midtstilling i startfasen. Finjustering utføres etter en tids erfaring. *Blindskive for oppfylling av anlegget. NB! Husk å fjerne skiven etter oppfylling. For å lette oppfyllingen av gulvvarmeanlegget er det lagt ved en blindskive. Ved å montere blindskiven (se *) midlertidig blir det totale kretsløpet stengt. Etter oppfylling må den ordinære pakningen monteres. Side 37

38 Regulering av gulvvarmeanlegget Turvannstemperaturen til et gulvvarmeanlegg bør ikke være høyere enn 55 C. Lav turvannstemperaturer krever i midleritid større investering i varmerør for å transportere nødvendig varmeytelse. Maksimal turvannstemperatur på C er en fornuftig planlegging av turvannstemperatur. Regulering Et gulvvarmeanlegg bør styres av en automatikk med uteføler. Ved radiatoranlegg med en behovstemperatur over 60 C, må det monteres en blandeventil for reguleringen av turvannstemperatur til gulvvarmeanlegget. Det samme gjelder ved lavtemperaturkjeler koblet med indirekte bruksvannsoppvarming. I tillegg må turvannsløpet være sikret med en temperaturbegrenser. Enkeltromsregulering På returvannsventilens fordelere kan det monters en elektrisk termomotor. Termomotoren styres av en romtermostat i de enkelte rom. En kabel fra termomotoren kobles til en koblingsenhet, som monteres over fordelerstokken. Romtermostatens signal overføres til termomotoren via denne koblingsenheten. Brugman Funksystem overfører disse signalene tråløst. Koblingsenheten kan være både i 230V og 24V. Varmerør for kabelføring kan legges fra termostatpunktet til gulvet i råbyggstadiet. Rørføringen legges senere fram over isolasjonen til fordeleren. Selve oppkoblingen skjer før støping av dekket. Kablene må være temperaturbestandig til 60 C. Strømforsyningen til basismodulene skal være 230V 50/60 Hz. Over fordeler eller i fordelerskapet skal det være installert en kontakt som koblingsenheten kobles til. Ved bruk av uteføler, kan forsyningsspenningen avbrytes via et overstyrende rèle. Nattesenkning kan oppnås via en brugman romtermostat med nattesenkning. Romtermostater med koblingsur gir svært nøyaktig tidsbestemt nattesenkning. Termomotorene kan i gruppevis sammenkobles til romtermostatene. Styringen av flere kurser i samme rom eller med lik intern belastning blir dermed ikke et problem. Romtermostater som installeres i baderom eller våtrom, skal installeres etter den gjeldende krav om beskyttelse. Romtermostater skal være montert i betjeningshøyde 170 cm, og på innervegg. Påvirkning gjennom solinnstråling eller interne varmekilder og trekk fra vinduer eller ventiler må unngås. Side 38

39 Prosjeteringsveiledning Dekketykkelse Et gulvvarmeanlegg bygges opp flere av komponenter med varme-og trinnlydsisolasjon, overstøp, gulvbelegg samt lim eller mørtel. Disse skiktene utgjør gulvarmeanleggets totale dekketykkelse. De enkelte skiktene har hver for seg sine spesifikke krav og egenskaper. Varme-trinnlydsisolasjon har sine krav fra norske byggeforskrifter, dekket med gulvtype og gulvets sammensetning samt gulvbelegget med sin type og sine egenskaper. I planlegningsfasen for nye bygg kan man enkelt velge ønsket høyde i overensbestemmelse med behov. Står råbygget der, må gulvvarmeanlegget planlegges etter den tilgjengelige høyden. Gulvbelegg, avretningsmasse og dekke måles på forhånd. Høyden trekkes fra den totale romhøyde og gir målet som står til disposisjon for isolasjon. I vår isolasjonstabell kan man lese hvilken isolasjon som foreslås, med forutsetningene etter forskriftene. Ved mulighet for større dekketykkelse, bør det ikke velges vesentlig høyere tykkelse enn nødvendig, fordi tregheten i reguleringen av temperaturen økes. Det anbefales isteden økende isolasjonstykkelse enn hva forskriftene tilsier. Det er både mer prisgunstig og samtidig energibesparende. 1 Vegg 6 2 Gulvlist 7 Dersom det ikke er høyde nok, er det få muligheter for å installere gulvvarme uten å svekke dekkets styrke. Det finnes spesielle masser med spesielle sammensetninger, som må benyttes i samarbeid med fagfolk på området. 3 Randsonebånd (PE med påsveiset folie) 4 Råbetong/elementer 9 5 Gulvbelegg 10 Betongoverstøp/ flytesparkel Varmerør 17x2 mm, diffusjonstette 8 Rørklips i plast Varme-og trinnlydsisolasjon PS / PST-PUR Spesialfolie med innebygd forsterkning og 5 cm påtrykt rutenett Overflatetemperatur Gulvvarme har i forskriftsform helsemessige anbefalinger til begrensing av overflatetemperaturen. Ved laveste utetemperatur skal følgende overflatetemperaturer ikke overskrides: Oppholdssone 29 C Randsone 35 C Baderomromtemperatur +9 C Ved en utetemperatur på 0 C gir dette en overflatetemperatur på ca 25 C. Gjennom begrensingen av overflatetemperaturen reduseres også varmeytelsen til rommet. Ved høyere varmetap i rommet enn hva gulvvarmen kan dekke, må resteffekten dekkes av andre varmebærere, eventuelt Brugman Radiatorer. Side 39