Regional utvikling og urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional utvikling og urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012"

Transkript

1 Regional utvikling og urbanisme i og rundt Paris Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012

2 Emneansvarlig for kurset: Marius Grønning Turkomiteen bestod av: Benedicte A. K. Ender Martin Rasch Ersdal Mats Martinussen 2

3 Innhold Introduksjon ide 4 Individuelle erfaringer side 6-26 Gruppe 1 - Grønne rom side Gruppe 2 - Næringsliv side Gruppe 3 - Handel side Gruppe 4 - Offentlig rom side Gruppe 5 - Sosiale skiller side Gruppe 6 - Strukturelle sammenhenger side Gruppe 7 - Turisme side Gruppe 8 - Identitet side Gruppe 9 - Mobilitet side

4 4

5 Introduksjon Marius Grønning 5

6 6

7 Personlige erfaringer fra studieturen 7

8 Om å føle seg trygg i en storby Yasmin Awan Paris og Oslo er, i ulik skala, som storbyer å regne. Begge byene er hovedstad i respektive land, og begge byene møter de samme utfordringene med tanke på sosiale problemer. Paris bykjerne alene har fire ganger så høyt innbyggertall som Oslo, og med et slik befolkningstall skulle man anta at «lumsk» storbyproblematikk var noe man måtte passe seg for. Tross det opplevde jeg aldri Paris på nattestid som ubehagelig, slik som jeg til stadighet opplever Oslo om natten. Vi tilbrakte en uke i Paris, og gikk for det meste samlet, og jeg var aldri direkte alene. Det er selvsagt medvirkende faktorer til at jeg ikke opplevde byen som utrygg. Dersom jeg likevel skulle ha endt opp med å bevege meg rundt på egenhånd på kveldstid, tror jeg ikke jeg ville opplevd det som et stort problem. Man kan på ingen måte fornekte at Paris har sosiale problemer som alle andre byer; kriminalitet, rus, hjemløshet o.l. er å finne midt i byen. Byen er dynamisk, og den aldri sovner helt. Flere små «sentrum» i byen gjør at flere til enhver tid beveger seg i gatene, på kryss og tvers av sosiale skiller. Det syns jeg bidrar til å gi en slags kollektiv trygghetsfølelse som jeg gjerne skulle opplevd i Oslo. 8

9 Organiseringen av køene i Paris Kine Marie Bangsund Jeg opplevde at selve organiseringen av attraksjoner i Paris var på det øverste nivå. Det første som slo meg da jeg kom til Eiffeltårnet var at det var så utrolig mange folk. Vi var der ganske tidlig, men fortsatt var det en del i kø allerede. Køene som oppsto var ikke i det minste langet, men vi sto fremdeles ikke lenge i den køen. På et blunk var vi foran alle og fikk kjøpt billett. Jeg besøkte også Versailles, i utkanten av Paris. Der var den lengste køen ved turistkontoret, og de sa til og med at det skulle være ca. en times kø for å komme inn i selve palasset. Det var det ikke på ingen måte, og vi var inne på under 10 minutter. Dette tyder på at Paris er veldig flinke til å organisere sine køer og mye annet som foregår i byen. Dette har de nok hatt mange år på å forbedre seg på. Hvis man tar Oslo som et eksempel, ville nok køene med like mange personer ta mye mer tid enn de gjorde ved for eksempel Eiffeltårnet. Det tar selvfølgelig tid når så mange personer skal inn i de forskjellige attraksjonene, men i Paris syns jeg dette var en positiv opplevelse. 9

10 En nordmann i storbyen Hilde Helene Bjørnstad Paris er en stor by. Selv fra toppen av Eifelltårnet er det by så langt øyet kan se. Hver minste bit av Paris er resultat av menneskelig påvirkning og konstruering - artefakter. Også under asfalten og brosteinene er det et nettverk av konstruksjoner og infrastruktur med metroen som sirkulasjonsorganet i storbymaskineriet. Ja, for Paris er en storby - en metropol med en enorm tetthet, utstrekning og høy grad av urbanitet. Som nordmann med joggesko og matpakke i tursekken er det mye å ta inn over seg dersom man tenker over det. Pariserne må jo ha en helt annen oppfatning av, og innstilling til hvordan man bor og lever? Denne hypotesen tar jeg fram sammen med matpakken etter jeg har vandret gjennom ulike nabolag og bydeler i Paris. Hvor går en Pariser når hun vil ha ro, frisk luft og frihetsfølelse? Byen er så tett og det er folk over alt, ikke en gang en skjermet balkong var lett å finne på mine vandringer i gode joggesko. Hjemme i Norge er det ikke langt til urørt natur, hvor vi nordmenn kan gå ensomme, finne ro i sjelen og lengte tilbake til urtiden. Rekreerer Pariserne like godt som nordmannen når de slår seg ned i en park med stramme linjer og sirlige blomsterbed? Finner de ro selv om de konstant er omringet av andre, ed byens larm i bakgrunnen? En pariser går aldri alene. I følge psykologien er menneskets livskvalitet avhengig av naturlige omgivelser og en mulighet til å stimulere sine sanser utviklet over millioner av år. Kanskje ligger det i den parisiske kulturen å trives i asfaltjungelen, eller kanskje pariserne ligger foran nordmenn i evolusjonen? 10

11 Tryggheten ved et godt metrosystem Rannveig Brattegard Det å skrive om en ting som har gjort inntrykk på deg i storbyen Paris, er vanskelig. Det er utrolig mye man kunne ha skrevet om. Alt fra de store monumentale byggene til kontrastene man finner i byen. Noe av det første jeg la merke til, var det gode metrosystemet. Når jeg kommer til en by jeg ikke kjenner, er noe av det første jeg gjør, å finne ut hvordan lettest komme meg trygt tilbake til hotellet. I Paris fant jeg fort ut at ved å gå ned på nærmeste metrostasjon ville jeg alltid finne veien hjem. Inne i byen Paris er det aldri mer enn 500 meter til nærmeste metrostasjon. Ser du på metrokartet, vil du se et rutemønster av stasjoner som dekker byen. Du trenger ikke gå langt før du finner en stasjon når du er inne i byen, samtidig som det er lett å orientere seg om hvilke baner som går hvor. Tryggheten jeg fikk ved metrosystemet i Paris, er litt motsatt av følelsen jeg får på T-banen i Oslo. Det å komme seg rundt i Oslo med T-bane på dagtid er veldig greit, men det å gå ned på en T-banestasjon på kvelden gir ikke alltid den samme trygghetsfølelsen. Noe av grunnen til det er at det i Paris alltid var mange mennesker på metroen, du var aldri aleine. Det er ikke alltid tilfelle i Oslo på kvelden. Selv om metrosystemet i mine øyne var bra, er det også negative sider ved det. Få av stasjonene er universelt utformet, og selv om dekningen av metrobanen er bra inne i sentrum, er dekningen dårligere ute i forstedene. Men for min egen del som turist i Paris var det en veldig bra, effektiv og trygg måte å bevege seg rundt på. 11

12 rommet Benedicte A. K. Ender Hvor går skillet mellom det private og det offentlige rom i en så tett by som Paris? Etter en ukes vandring opp og ned boulevarder og avenyer sitter jeg igjen med inntrykket av et eneste stort offentlig rom, tilgjengelig for alle. En by fylt med storslått arkitektur, hundrevis av monumenter, triumfbuer, overdådige store bygninger og enorme turistattraksjoner som ønsker å slå enhver i bakken av begeistring. Det er ikke vanskelig å se at Paris har vært, og fortsatt er et maktsentrum. Paris er et eneste stort utstillingsvindu, med høydepunkter som Palais du Louvre, Notre Dame, Champs Elysees og Eiffeltårnet. Etter en tur høyt oppe i Eiffeltårnet skimtet jeg noen små private rom innenfor den tettpakkede bygningsmassen. Noen pent besmykket med grønne innslag, andre mindre pene med betong og stein som hovedelement. Som turist får en altså ikke tilgang til disse gjemte private rommene, en får heller ikke se dem. Skolegårdene er et godt eksempel på gjemte private byrom, som verken kan sees eller nås av offentligheten. Det er med andre ord et klart skille mellom de private og de offentlige rommene i Paris. Eller passer det heller å si, et klart skille mellom de få små private rommene og det ene store offentlige? De franske balkongene, med en bredde på ikke mer enn skostørrelse 40, er pyntet med blomster og grønne planter i alle farger og fasonger. De ser ut som store blomsterkasser, som man ikke skal tråkke i. Dette viser hvor stort fokus pariserne gir det store offentlige rommet, som de behandler som det skulle vært sin egen hage. Pariserne tilbringer mye tid i dette store rommet, hvor privatliv og offentlige gjøremål blandes sammen. 12

13 På sykkel i Paris Martin Rasch Ersdal Studieturer er ofte intense opplevelser, og Paris som studieobjekt lar seg ikke forstås i særlig utstrakt grad etter et kort studie. Bruk av transportmiddel under en studietur kan derimot være av betydning for hvilket inntrykk, og kanskje også forståelse av sammenhenger, som sitter igjen etter et relativt kort opphold. Bruk av metro eller tog vil ofte føre til at man får visuelt inntrykk av enkelt lokasjoner i byen, og uten å få et godt inntrykk av områdene i mellom disse. Det er og vanskelig å få en følelse av sammenhenger mellom de ulike delene av byen om for mye av transporten foregår under bakken eller i for høy hastighet. Sykkel er derimot et veldig godt egnet transportmiddel for bybefaringer. Det gir en helt annen fleksibilitet i hvordan man kan ferdes, hastighet og stoppemuligheter. Paris fikk i 2007 et av verdenes beste bysykkeltilbud som gir gode muligheter for å benytte seg av nettopp sykkelen ved studieturer dit. Omkring i Paris kommune er sykler spredt utover på stativer. Syklene leies per døgn for 1,70 Euro og betaling foretas via et kort som kan kobles opp periodebillett for kollektiv. Det er og muligheter for å leie sykler via egne firmaer som og ofte kan tilby guidete turer omkring i byen. Transport med basis i sykkel som fremkomst middel gir et unikt visuelt inntrykk av en by. Det gir en mye mer utstrakt forståelse av avstander og veisystemet, men også et mye mer nyansert bilde av stilarter, vedlikehold, byliv, overganger mellom ulike områder og bydeler. Et nøkkelaspekt ved dette er at man opplever forskjellene i gater og distrikter på kroppen. I tillegg gir sykkel muligheter til å dekke avstander som ikke er mulig til fots og man får sett mer på samme tid. Under vår tur til Paris benyttet vi oss mange former for transport, tog, metro, trikk, sykkel og fotturer. Likevel vil jeg trekke frem guidet sykkeltur og bruk av bysykkel som noe av det jeg satt mest pris på. 13

14 7 etasjer Torgeir Fagersand 7 etasjer er tittelen på min lille tanke eller tanker om Paris. Denne studieturen var mitt første besøk til Paris, men garantert ikke det siste. Jeg vet fortsatt ikke mye om det jeg skriver om, men byggereguleringen på 7 etasjer fant jeg interessant. Jeg synes reguleringen med 7 etasjer gir en form for storbyidyll, dette ble bare forsterket etter besøket, som jeg før har bare sett i filmer og fra tv. Det virker som dens strenge reguleringen har gitt en form får forståelig og tett bystruktur, gode solforhold og et idyllisk preg i mine øyne. Mine historiekunnskaper om Paris er ganske begrensede, men høydereguleringen og byen forms som den er i dag må vel sees i sammenheng med Haussmanns store byplan som forandret byen totalt fra midten av 1800-tallet. Med tanke på den strenge reguleringen er det lite muligheter for utvikling av ny eiendom i Paris, som kanskje og kan henspeile seg på de høye boligprisene. Men her er det sikkert mange faktorer som spiller inn. Reguleringen med 7 etasjer er ikke bare med på å skape en struktur til byen men er identitetsskapende for hele bildet av byen. Og er etter min mening et kjennetegn for Paris på lik linje som Eiffeltårnet og Notre Dame er. Så tommel opp for 7 etasjer! 14

15 Mangfold og kontraster i Paris Stine Rygg Fjørstad Paris var ikke som forventet, det var til tider svært ulikt det man får inntrykk av gjennom avisartikler og bilder. Byen var så mye mer enn Eiffeltårnet og brede gater med hvite, vakre bygninger og mennesker i pene klær. På turen fikk vi se et Paris preget av kontraster. Kontraster mellom forstedene og menneskene som bodde der, mellom områder som var like ryddige som jeg hadde forestilt meg, og områder som var det motsatte. Kontraster mellom de travle, menneskefylte bygatene, og de rolige turstiene i skogen, tett inntil byen. En av de første tingene vi gjorde i Paris var å ta metroen. Det var lett å skjønne at metroen var godt utbygd, at man kunne komme seg stort sett dit man ville, ettersom en metrostasjon aldri var langt unna. Forsteder, fattige som rike, ble knyttet sammen med resten av byen gjennom metroen, og den fungerte som en møteplass for hele byen og alle sosiale lag. På sykkelturen gjennom byen så vi områder som turister flest ikke får se, og det å sykle gjennom Paris sine store rundkjøringer midt blant gærne bilister var en opplevelse! Man føler seg plutselig bitte små der man sykler blant store biler i stor fart. Likevel følte man seg betrygget i områdene der trafikken var roligere, og der det var sykkelfelt i veien. Den hektiske trafikken var svært ulik det rolige parisiske kafélivet på fortauet, med vin og croissanter. Vi fikk se et mangfold som ikke alle får sett. Vi fikk se Paris sine forsteder, og hvor forskjellige de kunne være ut i fra om de lå på øst- eller vestsiden. Noen steder var gatene forsøplede og masete, mens de andre steder var ryddige med en rolig atmosfære over seg. Den store variasjonen i mennesker var slående. I løpet av en dag reiste vi gjennom det flerkulturelle Aubervilliers med mennesker fra Asia og Afrika som hadde skapt sitt eget samfunn utenfor ringveien til Paris, før vi syklet gjennom Paris sin beste vestkant med fasjonable boliger og vakre rekreasjonsområder. Fra det hektiske forstadslivet i øst til det rolige vest. Paris hadde alt. 15

16 Sikkerheten i Paris Bente Jorid Evjen Allerede før man reiser får man inntrykket av at sikkerhetsnivået er høyere i Frankrike enn i Norge, i og med man er nødt til å ha passet på seg hele tiden. Alle i Frankrike må ha gyldig id på seg i det offentlige rom, og for oss utledninger som er på besøk er det kun passet som er gyldig. Noe som jeg også la godt merke til er synligheten av vakter på butikker, politi og soldater. Særlig i områder rundt turistattraksjoner og store kollektivknutepunkt så jeg mye politifolk og soldater. Det som jeg synes var mest spesielt var at soldatene gikk rundt med skytevåpen, og etter min mening gjorde det meg mer utrygg enn trygg. På klesbutikker, parfymerier og lignende var det også mer vakthold enn det jeg er vant med i Norge. I Paris sto det ofte en eller to svære, mørkkledde vakter ved inngangene til hver enkelt butikk, mens her hjemme ser jeg kanskje en til to vakter på et helt kjøpesenter. Jeg opplevde Paris som en relativt sikker by, og følte meg ikke mindre trygg der enn for eksempel i Oslo. Det interessante var at det var politifolk og soldater som gjorde meg mest usikker/utrygg da jeg var der. Blant annet på grunn av våpnene soldatene gikk med, og fordi jeg alltid ble redd for at jeg hadde glemt å ta med passet fra hotellet når jeg så politiet. 16

17 Chemin de Fer Métropolitain Katrine Kammerud Paris er kjent for å ha en av verdens mest effektive trafikksystem. Metroen er en viktig del av dette, med 14 linjer innad i byen, og hele 301 metrostopp. Dette gjør forflytning i byen svært effektiv. Linjene dekke store deler av byen, og to av linjene sirkler rundt bykjernen. I Paris er det aldri mer enn 500 meter til neste metrostasjon, noe som fører til en god og effektiv kollektivtransport. Billettsystemet på metrostasjonene i Paris er velfungerende, men kan være vanskelige å forstå. For billetter som varer over lengre tid, kreves det fullt navn og bilde av vedkommende. I tillegg skal identifikasjon medbringes til enhver tid. Billettautomatene er heller ikke like forståelige(selv med engelsk oversettelse), men franskmennene er meget behjelpelige. Metrokartene er lettleste og oversiktlige. Hver linje har sin egen farge, og med bilde av elven i bakgrunnen av kartet er det enkelt å navigere hvor en er, og hvor en skal. De største stoppene er markert, og viser overganger til blant annet RER-togene. Punktlighet og effektivitet beskriver metroen i Paris godt. Ved metroen trenger en aldri å vente mer en 4-6 minutter på neste avgang. Ved stopp går passasjerer fort av, før de ventende kommer på. Stoppet varer ikke i mer enn ca. 2 minutter, og når tiden er omme lager dørene en høy pipelyd som signaliserer at de stenges hvert øyeblikk. Dette krever effektivitet av passasjerene, og skaper dermed flyt. Vognene er bygget opp med mye rom, men med få sitteplasser. Dette er en god løsning med tanke på at det er mange stopp på hver linje, og at mange ikke skal mere enn 2-3 stopp. Metroen er Paris` mest velfungerende transportmiddel, men for å opprettholde effektiviteten er den dessverre ikke tilrettelagt for alle. Fremkommeligheten er vanskelig, da det så og si kun er trapper ned til metroen, og tempoet på banen er svært høy. Det er sjeldent en ser funksjonshemmede, foreldre med barnevogn eller gamle på metrostasjonene. Likevel setter metroen setter et viktig preg på Paris, og blir i dag sett på som et av verdens mest velfungerende transportsystemer. 17

18 Paris = Monumenter May Hoff Lund Etter å ha gått rundt i Paris sine mange gater i en uke er det en ting jeg spesielt har lagt merke til. Det er så mange store majestetiske bygg i denne byen. Eifeltårnet, Louvre, ny og gammel triumfbue, Champs Elysees, Notre dame. Listen er uendelig lang over bygg og områder som er så store og mektige at det tar pusten fra en. Det var overveldene mange bygg som hadde et monumentalistisk preg over seg. Bygg med boliger oppover i etasjene og restauranter og butikker i 1 etg, var også storslåtte og vakkre. Det var vanskelig å ta inn alle de intrykkene man fikk av disse byggene. Det var ikke vanskelig å legge merke til at Frankrike har hatt behov for å vise muskler, både før og nå. Jeg ser på La Defens som den moderne tids muskelskryting. Dette området er like majestetisk med sine enorme moderne bygninger som den eldre del av Paris med sine erverdige bygg. Da jeg gikk i parken ved Louvre, ble jeg ekstra imponert over det at når disse byggene ble laget hadde de ikke de hjelpemidleme som byggebransjen har idag! Monumenter, monumentalisme er altså det jeg nå tenker på når jeg hører Paris. 18

19 Paris Marit Fjellro Løitegaard Paris som den kosmopolitisk byen den er skiller seg i mine øyne ut fra hva den typisk er de fleste andre steder. Den generelle globaliseringen vi ser, og da spesielt i hovedsteder med ekstremt mye turisme, tror jeg at er noe man ofte tar hensyn til de fleste andre steder. Pariserne dog tviholder på sitt eget språk på tross av all turismen, menyene skal stå på fransk. Franskmennene er så utrolig stolte av språket sitt og det virker dessuten som at de kvier seg for å snakke engelsk. I tillegg så tilpasser turistene seg franskmennen ved å lære de nødvendigste frasene og helst litt mer enn som så. Og selv når man får høre at servicen ikke nødvendigvis er på topp i byen og at den typiske pariser kanskje ikke er så glad for alle turistene som kommer i veien for hverdagslivet deres, så kommer turistene som aldri før. Selv om jeg tror at noe av service misnøyen kommer av problemet med kommunikasjon i forhold til vanskeligheter med språket og muligens kulturen også. Vi nordmen er ofte veldig opptatt av hvordan vi blir oppfattet av andre, det virker ikke som om pariserne er så opptatt av dette. Det er dog ingen av disse punktene som setter en stopper for den enorme turistflyten til metropolen. 19

20 universell utforming i Paris Mats Marthinussen Som nordmann oppleves det som uvant men veldig fint å gå rundt i Paris og se alle folkeslag gå hånd i hånd, ingen enklaver av hvite ungdommer som sitter på en plass og mørke på en annen. Bare en stor heterogen masse. Jeg fikk ingen inntrykk av at hudfarge eller kultur hadde noe å si. Mennesker er mennesker. Men jeg la merke til at personer med nedsatt funksjonsevne ikke hadde det så lett. Universell utforming virker ikke å være kommet veldig langt i Paris. Har man rullestol eller barnevogn må man ha noen med til å bære opp og ned trapper, over lister, karmer og forhøyninger ellers kan det fort bli en frustrerende affære. Paris er nok ikke kommet noe kortere enn mitt referansested Oslo, men av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at en verdensby som Paris skulle ha kommet lengre. Metrosystemet i Paris er viden kjent for å være et av verdens mest effektive og Europas nest største. Det kan nok stemme. Det tok sjeldent mer enn fem minutter mellom hvert tog. Kartene over traseer og hvordan man skulle komme seg fra A til B var lette å forstå og med klare farger og kontraster. Man har omtrent 15 sekunder på å komme seg inn etter at toget har stoppet og de som skal av har gått av. Omtrent hele metrosystemer ligger under bakken noe som gjør det uungelig med mange trapper og det var bare en linje som var tilrettelagt for rullestolbrukere. Selv de største turistattraksjonene var i liten grad tilrettelagt. Eiffeltårnet har heis men for å komme til heisen måtte man opp en trapp. Det ble generelt observert få ramper. Det som ble observert var mer eller mindre gjennomtenkte ledelinjer og knapper man kunne trykke på ved lyskryss for å få beskjed om man kunne krysse veien eller ikke. Konklusjonen kan vel sies å være at det er mulig å ferdes rundt i Paris med nedsatt funksjonsevne, men man må ha noen med seg. 20

21 Inntrykk fra studietur til Paris Dinko Midzic Det er mange inntrykk jeg sitter med etter studieturen til Paris. Å reise for første gang til Paris som byplanlegger student har vært en opplevelse jeg sent vil glemme. Hver dag ble fylt av nye inntrykk og overraskelser. Paris er en stor og tett by med over 2 millioner innbyggere innenfor bykjernen. Ett av de inntrykkene som jeg sitter igjen med etter turen, er mobiliteten gjennom byen. Før turen fikk jeg et inntrykk om at det skulle bli vanskelig å bevege seg gjennom byen på grunn av den store skalaen og tettheten. Jeg så for meg fulle Metro stasjoner, forsinkelser, samt lange avstander til fots. Forsinkelser er noe jeg er vant med i Oslo, men i en så stor by, tenkte jeg det kunne være verre. Det som overasket meg mest var hvor fort og enkelt det var å bevege seg innenfor bykjernen. Uansett hvor du er i byen, er det en Metro stasjon i nærheten. Rute-tabellene er enkle å forstå, så det tar kort tid å planlegge reisen. Noe annet som overasket meg var hvor punktlige Metroen var. Selv når det var hektisk med masse mennesker, kom man seg til sin destinasjon i tide. På bakke nivå synes jeg det er godt tilrettelagt for gående og syklende, selv om systemet virket litt forvirrende i starten. Tilgangen på by sykler gjør det mye lettere å bevege seg gjennom byen. Syklene er mye brukt i Paris, og det var alltid noen sykler tilgjengelig. Dette er noe som savnes i Oslo mener jeg. Alt i alt har denne turen vært en lærerik og fantastisk opplevelse. Både som turist og byplanlegger student. Paris er en by som er verdt å besøke og som vi alle kan lære noe av. 21

22 Skala Marthe Nyhuus En ting som for meg var påfallende og karakteristisk ved byen Paris var dens skala i mange sammenhenger. Monumentalismen er forankret i byens struktur og er noen ganger ufattelig i sin storhet, enten det er i dens utstrekning, volum, skjønnhet eller kompleksitet. Mye vitner om svunne storhetstider, mens andre er resultater av vår egen tid. Her skal bare noen få eksempler nevnes da det var dette som gjorde sterkest inntrykk på meg. Først vil jeg trekke frem de nærmest uendelige siktlinjene i de mange boulevardene som er veldig karakteristisk for Paris, og Champs Élysées er kanskje verdens mest kjente av sitt slag. Boulevardene har en tydelig retninger og fokuspunkt og det er ikke tilfeldig hvor de er lagt. Videre var også de mange plassene i Paris av en imponerende skala og spesielt Place de la Concorde i enden av Champs Élysées. Plassen er den største i Paris og er symmetrisk med en storstilt obelisk i midten. Til slutt vil jeg trekke frem rundkjøringen som omkranser triumfbuen som noe av det mest komplekse jeg har sett. Kartet viser at det er hele tolv avkjøringsmuligheter og opplevelsen av å ferdes og observere biler, busser, mopeder og gående i en evig runddans gjorde inntrykk. 22

23 Ringveien som et sosialt skille Stine Liaklev Bakkan Ringveien er en motorvei på 32 km og ligger langs byens administrative grense. Den fremtrer som en stor barriere og en bymur som omkranser byens sentrum. Motorveien er lagt både over og under bakken, ved hjelp av broer og tuneller. Der ringveien er lagt under bakken er det blitt anlagt idrettsanlegg og lignende, i et forsøk på å dempe barriereeffekten. Det kan se ut som de har lyktes med dette, men likevel fremstår ringveien som en meget stor barriere der veien går over bakken! Dette gjelder spesielt for fotgjengere og syklister. Fartsgrensen er 80 km/t, og ringveien består av flere felt. Med dette kan det være svært utfordrende for fotgjengere og syklister å krysse ringveien. I tillegg kan det se ut som ringveien også markerer et skille mellom ulike sosiale klasser, og kan dermed ses på som et sosialt skille i Paris. Innenfor ringveien møter vi en kompakt og tett by med relativt høy bebyggelse med gater som er store, velutformede og rene. Bebyggelsen er godt vedlikeholdt og har et ytre som viser at det er betydelig høyere standard og velstand innenfor ringveien enn det er utenfor. Utenfor ringveien er bebyggelsen ikke fullt så tett, og vedlikeholdet av bygningene og gatene er dårligere. Gatene har et mer markedspreg, og det inntrykket man får når man beveger seg nedover disse gatene, er at standarden generelt er lavere. I Paris har det vært slik at utvidelsen av byen har skjedd innenfor ringveien, innenfor bymuren. Befolkningsveksten har vært stor, og når innvandringen var størst skapte dette problemer. Det ble ikke rom nok for alle innenfor ringveien. Innvandrerne ble derfor plassert utenfor, og det er blitt slik at den befolkningen som er bosatt utenfor sentrum av Paris, utenfor ringveien, på en måte er blitt litt glemt. Dermed er det blitt skapt et stort sosialt skille. Dette sosiale skillet ser man tydelig når man beveger seg fra Aubervilliers til 19. arrondissement. 23

24 Min personlige opplevelse av Paris Malene Solheim Andreassen Jeg ble litt imponert over hvor godt jeg følte meg hjemme i Paris. En bygdejente som normalt ikke trives blant trange gater, trafikkstøy og store folkemengder. Paris føltes ikke fremmed, hvorfor ikke? Det må være noe med den franske kulturen. Folk er kanskje ikke alltid like høflige her, men de er i hvert fall direkte. Jeg opplevde å få en god service når jeg var i butikken eller ute og spiste. For en gangs skyld fikk jeg respons om jeg spurte om veien eller snakket til en helt tilfeldig person i butikken. Det var folk i gatene hele tiden, morgen til kveld, mandag til søndag. Gatene opplevde jeg som ryddige, men til tider illeluktende. Parken så ut til å være flittig i bruk, med morgengymnastikk, lek for både voksne og barn eller bare til avslapping. Folk brukte faktisk parken, det var ikke kun en snarvei mellom gatene slik som jeg ofte opplever det i Oslo. Metroen var lett å forstå seg på, og jeg kunne fint finne veien til togstasjonene. Å sykle var heller ikke et dumt alternativ, med sykkelstativ til utleie og parkering overalt i hele sentrum. Til og med utleie av elbil så ut til å være effektivt. Men jeg vet ikke om jeg hadde turt å kjøre bil i Paris. Eiffeltårnet, Louvre og Champs Élysees var heller ikke fremmed for meg. Det har jeg sett på bilder og film gjennom hele oppveksten, det har lenge vært en liten del av min verden. Bare det sier litt om Franskmennenes evne til å promotere sin hovedstad internasjonalt. 24

25 Store rom, men likevel intim og koselig Hanne K. Vie Studieturen til Paris gav meg svært mange og varierte inntrykk som jeg kommer til å ta med meg videre. Ett av de inntrykkene som fascinerte meg mest var kombinasjonen mellom de fysisk store rommene kombinert med en rolig og trivelig følelse i byen. Selv om byen er en svært tett by befolkningsmessig sett, føles den ikke slik når man går langs gatene i Paris. Graden av rommelighet gjelder ikke bare i gatene og på plassene, men også på under bakken på metroen. Metroen i Paris føles mye større og luftigere enn undergrunnssystemet i f.eks London. Tilsvarende storbyer som jeg har besøkt tidligere har også storslåtte parker, plasser og gater som i Paris. Forskjellen er at i Paris har man følelsen av at disse befinner seg over hele byen, man føler at det ligger monumentale plasser på hvert gatehjørne. Det fascinerende med Paris er at selv om det er mange storslåtte parker og plasser med streng symmetri og orden, så er byen likevel intim og koselig. Man kan lett forestille seg at en by med så store og mange byrom kan bli kald og upersonlig, men etter min mening er dette ikke et tilfelle i Paris. Paris er en mer avslappet storby enn mange andre byer. Brede gater med trealleer gjør at man får avstand fra biltrafikken og blir mindre stresset av denne, fortauskafeer gjør at man ønsker å sette seg ned og innta måltidet istedenfor å haste videre med maten i hånden. Paris er en storby som på mange ulike måter ikke føles som en storby. 25

26 Troen på den gode idè Bruse Rognlien Paris er en by full av storslagne monumenter, bygninger, avenuer, boulevarder og mye mer. Det er jevnt over få ting ved byen som virker smått, halvhjertet eller nølende, enten det gjelder det 320 meter høye Eiffeltårnet eller den 650 meter lange Louvre-bygningen. Hadde man plassert Louvre sin ene ende der Det kongelige norske slott ligger i dag, ville det strukket seg til midten av Spikersuppa, og hadde man tilføyet Tuileries-hagen som en ekvivalent til Slottsparken, ville anlegget endt helt nede ved Oslo S. Helhjertet var man også når middelalderbyen Paris ble delt opp med akser og avenyer på 1800-tallet, og når bysykkelsystemet ble etablert i 2007 med over sykler fordelt på over 1800 stativer spredt rundt i hele Paris kommune. Man var også helhjertet og tilsynelatende nesten blind i sin tro på ideen da man bygde de modernistiske boligkompleksene i drabantbyen Sarcelles nord for Paris på 1950-tallet, for ikke å snakke om da den postmodernistiske reaksjonen ble manifestert i Ricardo Bofills sosiale boligkompleks Les Espaces d Abraxas fra 1982, eller når han tegnet Versailles for the people i Saint- Quentin-en-Yvelines mellom 1982 og 86. Sarcelles modernistiske punkthus og lameller fra midten av forrige århundre. Foto: untappedcities.com/ Ricardo Bofills Les Espaces d Abraxas fra Foto: Martin R. Ersdal Ricardo Bofills Le Viaduc og Le Temple i Saint- Quentin-en-Yvelines Foto: untappedcities.com/ 26

27 I Paris kan det virke som om alle ekstremiteter er blitt realisert med en voldsom tro og begeistring. Hvorfor man har hatt behov for å realisere alle disse ekstremitetene er vanskelig å si, men årsaken er mest sannsynlig sammensatt. I Frankrike har det lenge vært tradisjon for at lederen setter igjen tydelige spor etter seg og sin tid i posisjon. Aller tydeligst ser vi det kanskje i Napoleon III sin mer eller mindre totale restrukturering av Paris, men vi kan også se det i nyere eksempler som Aéroport Paris-Charles de Gaulle. Typisk er det også at lederne har et ønske om å sette sitt preg på kulturarven, enten ved å bygge en glasspyramide ved Louvre slik Francoise Mitterrand gjorde, eller ved å presentere den mye kritiserte ideen om et la Maison de l Histoire de France, et stort samlet nasjonalt historisk museum som skal fortelle den franske historien en gang for alle. Ekstremitetene i Paris kan også forklares med en reaksjonspendel. Pendelen ble i Paris på et tidspunkt trukket i voldsom begeistring opp til toppen av en stor og veldig modernistisk boligblokk, og endte naturlig nok på toppen av et meget stort og veldig postmoderne prosjekt etter at den ble sluppet. Denne store pendelbevegelsen er synlig på mange områder i Paris og ikke bare i arkitektonisk sammenheng. I en metropol som Paris, som har et behov for å befeste sin posisjon blant verdensmetropolene og samtidig har kultur for storslagenhet, intellekt og radikale ideer, er det naturlig at de store ideene fortsetter å komme på løpende bånd. Det vil også i fremtiden produseres i henhold til dem med stor begeistring og tro. Vi ser det i dag blant annet i den pågående videreutviklingen av finansområdet la Defense som skal foregå langs den forlengst etablerte maktaksen som strekker seg via Triumfbuen, langs Champs Élysées og ned til Louvre. Oslo Kanskje ser vi noe av den samme begeistringen og troen langs sjøfronten i Oslo i dag. En begeistring som gjør at vi vurderer å plassere alle våre viktigste kulturinstitusjoner i vannkanten. Operaen er ferdigstilt, Munchmuseet vurderes, nytt hovedbibliotek, nytt nasjonalmuseum, Kulturhistorisk museum med nytt Vikingskipmuseum osv. Mulig er dette ønsket om å samlokalisere alle kulturinstitusjonene et tegn på at Fjordby-ideen har klart å generere en slik tro og begeistring at man har begynt å få skylapper. Når man befinner seg i denne tilstanden av god tro og voldsom begeistring, kan man produsere fantastiske ting. Men man kan også risikere at man lager ting som får folk til å tenke hvorfor var det ingen stoppet dem? slik man i dag tenker når man står innunder en baldacchino i Espaces d Abraxas og ser ut mot gårdsrommet der noen barn desperat prøver å få flyt i fotballspillet på tross av terrasseringen i teatertribunen. 27

28 Den bortgjemte Tone Ødegaard «Befolkningstetthet i Paris: innb./km²» leste jeg på wikipedia før jeg satte meg på flyet til Frankrikes hovedstad. Jeg forventet meg en skikkelig storby. En by hvor det vrimlet av mennesker. En by full av trafikk. Og ikke minst en by hvor man bygde i høyden for å få plass til alle innbyggerne. Etter mitt første møte med Paris tvilte jeg på at wikipedia hadde rett. Paris fremstår overhodet ikke som en overbefolket storby. Gatene er brede og fine med få mennesker. Man slipper å bane seg vei blant folkemassene eller å få påpakk fra andre mennesker fordi man går for sakte. Jeg undret litt på om gatene var rolige fordi alle menneskene befant seg under bakken, ventende på neste metro, men selv på metroen var det rolig. Enkelte dager kunne det føles som en pause fra byen og gå ned til metroen fordi det er så rolig og stille. Selvfølgelig er det mye mennesker og litt nærkontakt med andre passasjerer er ikke til å unngå, men det er likevel merkbart rolig. Støynivået er lavt og menneskene stresser ikke. Så hvor var de store folkemassene? Befant alle seg innendørs? Stort sett er de fleste bolighus kun fem etasjer høye. Det er ingen hus som kveler deg med sine høye vegger eller som får deg til å føle deg liten blant all betongen. Det er utrolig hvordan byen har klart å gjemme følelsen av å være omringet av mennesker og liv på alle kanter. Det er nesten så opplevelsen tar pusten fra deg, men da skal man ikke gå lenger enn rundt hushjørnet før man finner en av byens mange grønne lunger med mer enn nok luft. For man skulle kanskje tro at en by med så høy befolkningstetthet og bare lave hus må ha benyttet all plassen til boligbygging, men nok en gang tok jeg feil. For Paris kryr av parker og offentlige rom. Jeg skjønner ikke hvordan planleggerne har fått det til, men en dag, en stor dag skal jeg bli like flink. 28

29 29

30 30

31 Gruppene Grønne rom Mats Martinussen Dinko Midzic Næringsliv Hilde Helene Bjørnstad May Hoff Lund Marthe Nyhuus Handel Bente Jorid Evjen Marit Fjellro Løitegaard Offentlig rom Benedicte A. K. Ender Hanne Vie Sosiale skiller Stine Liakleiv Bakkan Rannveig Brattegaard Stine Rygg Fjørstad Strukturelle sammenhenger Martin Rasch Ersdal Bruse Rognlien Turisme Kine Marie Bangsund Malene Solheim Andreassen Identitet Yasmin Awan Torgeir Fagersand Mobilitet Katrine Kammerud Tone Ødegaard 31

32 Grønne rom Mats Martinussen og Dinko Midzic Det finnes flere forskjellige typer grønne områder i Paris. De deles inn i ulike kategorier i forhold til størrelse og utforming. 32

33 Forêt Forêt (skog), er større skogsområder som i mindre grad er bearbeidet. 33

34 Bois Bois (skog) er de største grønne områdene i utkanten av Paris. Bois de Boulogne i vest og Bois de Vincennes i øst. Dette er skoger som i stor grad er bearbeidet. 34

35 Jardin Jardin, som betyr hage, er litt større enn parkene og kjennetegnes ofte ved at de har en symmetrisk, og ordnet form. 35

36 Parc Parc (park) Det finnes ingen bestemte retningslinjer for hvordan en park skal se ut, men tidsrommet de er etablert er ofte utslagsgivende for utformingen. Det er over 400 parker og hager i det sentrale Paris. Noe av det spesielle ved parisiske parker og hager er at hver park og hage står for seg selv og det er ingen tilknytning mellom dem. Altså er det ingen sammenhengende grønnstruktur. 36

37 Squares Squares er små, urbane grønne områder som finnes rundt i hele Paris. De er ikke store nok til å bli kalt for en Parc, og ikke formell nok struktur til å bli kalt for Jardin. 37

38 Boulevard Boulevard, er en bred gate med trær på begge sider. 38

39 39

40 Bois de Vincennes Opplevelse av natur er en viktig del av skogene i Paris. Det finnes mange fasiliteter for store og små. Her har man alt fra innsjøer, gang- og sykkelstier, dyreparker og dyregårder, samt idrettsanlegg. To av de store favorittene blandt parisiske skoger er : Skogen var opprinnelig brukt som jaktmarker for kongene av Frankrike. Etter 1800 ble området brukt til militærøvelser før det ble etablert som offentlig park i Parken har et areal på 10 km² og er i Engelsk landskapsstil, som er en stilretning i hagekunsten med opphav i England på 1700-tallet. Opprinnelige kjennetegn er ubrutte, bølgende gressarealer med naturalistiske vannflater og grupper av løvtrær, omgitt av frie trebeplantninger med åpne utsyn over 40

41 Bois de Boulogne omgivende landskap og med paviljonger og skulptur som blikkfang. Denne skogen var ordinært en større eikeskog som Bois de Boulogne er rester av. I 1852 ble skogen bearbeidet for å etterligne Hyde Park i England. Den har et areal på 8,5 km² og ligger vest i Paris, del av 16. arrondissement (1929) 41

42 Park Parkene er ofte tilrettelagte for forskjellige typer aktiviteter. De større parkene egner seg godt for trening, turgåing, piknik samt roing eller ridning. Det finnes parker med en lang historie og det finnes nyere parker som er etablert på tomtene til nedlagt industri eller lignende. 42

43 Parc de Bercy Parc de Bercy ble etablert på tomten til en vinprodusent i Parken består av tre sammenhengende hager: Den romantiske hagen, som omfatter fiskedammer og sanddyner, Blomsterbeddet, som er ment for plantelivet, og Engene, som består av åpne plener. Den har et areal på m² og ligger i 12. arrondissement. 43

44 Etablert på tomten til et stort slakteri i Den er hovedstadens urbane kulturelle park som sikter på å skape en sammenheng mellom kunst, kultur og samfunn. Dette er en postmoderne dekonstruktivistisk park, som vil si at parkens utforming er oppstykket, lagdelt og fragmentert. Parkens areal er på m² og ligger nord-vest i Paris, i det 19. arrondissement 44

45 45

46 Parc de Monceau Fra parken ble etablert i 1779 frem til i dag har dette vært en park for den høyere klasse. Parken ble igangsatt av Phillippe d Orléans som var fetteren til Kong Louis XVI. Han var en meget rik mann og kjøpte opp store arealer rundt hvor parken i dag ligger. Parkarealet var opprinnelig over dobbelt så stort og med flere forskjellige deler og innrettninger. Paris kjøpte det gjenværende parkarealet i 1860 og i 1861 ble Parc de Moncrau den første offentlige parken som Baron Haussmann jobbet med. Veiene i parken ble gjort bredere og det ble etablert akser i nord-/sørgående og i øst-/vestgående retning. I dag kan man blant annet fortsatt se en egyptisk pyramide og et romersk tempel stående i parken fra den opprinnelige utformingen. Parken er fortsatt en av de flotteste i Paris med innslag fra flere steder i verden, både i form av vekster men også i form av strukturer og skulpturer. 46

47 Strøket rundt parken har vært og er fortsatt i dag et av de mest fasjonable i Paris. Det ligger blant annet flere femstjerners hoteller i området og noen av de dyreste leilighetene i Paris 47

48 Parc Andr é Citröen Etablert på tomten til en av bilfabrikkene til Citroën og har fått navnet etter grunnleggeren av bilfabrikken André Citroën. Fabrikken var i drift fra 1915 frem til På begynnelsen av 1990 tallet ble det bestemt at det skulle etableres en park her og i 1992 stod parken ferdig. Det er en moderne park sentrert rundt en rektangulær gressplen. Parken inneholder flere drivhus med eksotiske planter og fra 1999 har det vært mulig å dra opp i en gassballong som er stasjonert på gressplenen. 48

49 49

50 Jardin du Luxembourg Startet i 1612 som en hage i italiensk stil for så å bli utvidet i 1630 til en mer formell fransk stil. Selv med flere endringer frem til i dag kan hagen fortsatt karakteriseres som en formell fransk stil. Det er over 100 statuer rundt om i parken. 50

51 51

52 Promenade Plantée En promenade som er etablert på den gamle Vincennes toglinjen. Promenaden strekker seg fra Bois de Vincennes øst i Paris og nesten fem kilometer vestover til Bastillen. Toglinjen var i drift fra 1859 til Området ble renovert på 1980-tallet og stasjonen på Bastillen ble revet i 1984 for å bygge Opéra Batille. Promenaden ble påstartet i 1993 og siste fase stod ferdig i Promenaden består både av beplantning på opphøyde pilarer og gjennomganger under bakken. 52

53 53

54 Champ de Mars Oppkalt etter Campus Martius i Roma og er en hyllest til den romerske krigsguden. Sletten har vært brukt til øvelser og oppstillingsplass for det franske militæret fra 1765 og i flere år etter dette. Etter den franske revolusjonen var det store folkefester. Det har blitt holdt hele fire verdensutstillinger på plassen og Eiffeltårnet som ble satt opp til verdensutstillingen i 1889 skulle egentlig rives sammen med de andre konstruksjonene men ble stående. I dag er Champ de Mars mest kjent som plassen foran Eiffeltårnet. 54

55 55

56 Kartet viser at det ikke finnes en sammenhengende grønnstruktur i Paris. Parker, hager og squares har ingen sammenheng med hverandre og står ofte for seg selv. 56

57 57

58 Næringsliv May Hoff Lund, Hilde Helene Bjørnstad og Marthe Nyhuus Den historiske aksen Handel Kunnskap Verdiskaping Kultur Turisme Luksus Historie og nåtid 58

59 Luksusindustrien En av Europas dyreste byer ¼ av landets BNP blir produsert i Paris Tertærnæringen er den mest dominerende næringen Motehovedstad sammen med London, Milano og New York Arbeidsplasser og eksportvarer Champs-Élysées et utstillingsvindu for franske luksusvarer 30 millioner utenlandske besøkende 59

60 Bilindustri Mat og drikke 60

61 Hotell og restaurant Mote 61

62 62 Klynger

63 Samlokalisering Campus Felles infrastruktur Innovasjon Klynger er samlokaliserte næringer som er vertikalt og horisontalt forbundet med hverandre. Her deles infrastruktur, og man har sammenfallende visjoner om utvikling som er basert på konkurranse og samarbeid innen et spesifikt markedsområde. - Cooke og Huggins Tverrfaglighet Drivere for nærmiljøet og integreres i stedsutviklingen Kan også være virtuelle nettverk 63

64 Marne la Vallée Ville Nouvelle Turisme, forskning, utdanning og bærekraftig utvikling Universite Paris-est-Marne-la-Vallée Val d Europe: Walt Disney Company som byplanlegger Bussy Saint Georges TVG hurtigtog Tydelig konstruert struktur Planer: Cluster Descartes 64

65 65

66 Plateau de Saclay Jordbruksområde ved universitets- og forskningsbyen Orsey Mangler kollektivtransport Spesialisert på fysikk, elektronikk og nanoteknologi Nicolas Sarkozys drøm om Europas Silicone Valley Flytte undervisnings- og forskningsinstitusjoner fra Paris til platået 66

67

68 La Défense Europas største finansdistrikt Flerfunksjonell klynge; en by i byen Lokk over infrastruktur skaper rom og struktur Samlingspunkt for politikk, turisme, handel og arkitektur La Défense er en stor flerfunksjonell klynge som er en viktig økonomisk drivkraft i Paris Plassering i den historiske aksen 68

69 La Défense Triumfbuen Louvre 69

70 70 Strategi for balansering næringsklynger

71 Seine Métropole kystbyen Paris Le Grand Pari(s) fremtidens Paris Strategisk grep for å forbinde Paris med kysten via Rouen og Le Havre. Lineær utvikling med Seine som akse, istedenfor konsentrisk. Fokus på bærekraft: grønn energi og kortreist mat fra tilgrensende jordbruksområder. Utnytte og fremheve landskapskarakteren. Revitalisering av tettsteder langs aksen. Nytt mobilitetskonsept: kombinere elv, jernbane og vei. Ny TVG-linje: 1 times reisetid Paris Le Havre 71

72 Handel Bente Jorid Evjen og Marit Fjellro Løitegaard De viktigste elementene i handel veldig kort sagt er varebytte, fremveks av handelsnettverk, utvikling av teknologi og utnytting av råvare. 72

73 Historie Paris sin handelshistorie går langt tilbake i tid. Etter at vikingene hadde herjet fra seg på 800-tallet startet en oppgangstid for blant annet kjøpmenn i Paris. Ut i fra dette startet handelshistorien for fult. Paris ble Seinens viktigste havn. Fra 1100-tallet hadde den kongen sin faste residens på venstre siden av île de la cité. Dette førte med seg en vekst av både handel og kapital. Et eksempel på dette er kongens plass, her ble det et møte mellom aristokratene. Og er den dag i dag et område med eksklusive butikker. 73

74 Champs-Elysées Lokalisering og struktur Vi valgte å se litt på likheter og ulikheter mellom disse paradegatene. Handelsmessig kan man nok argumentere at Majorstuen er mer lik enn Karl Johan. Vi mente likevel at med den utviklingen som har skjedd med litt mer eksklusiv handel på Karl Johan de siste årene at denne gaten er relativ å sammenligne med. Champs-Elysées kan man vel nesten påstå er en verdenskjent gate, dette er et utrolig utstillingsvindu for hva handelsstanden i Paris har å tilby. Her har man tatt billigkjeder som Marks & Spenser og H&M med et litt eksklusiv vri på og plassert så og si rett over gaten for luksusmerker som Louise Vuitton. Gaten er derfor tilpasset alle salgs handelstyper. Våres inntrykk av gaten er at her er det hovedsaklig turister som beveger seg. Gaten kunne 74

75 Karl Johans gate nesten ikke vært mer strategisk plassert, med store Hovedmonumenter/turistattraksjon på både starten og slutten. Ellers er gaten oppbygd med store fortau, nesten like store som Karl Johan er gågate, på hver side av biltrafikken som går parallelt med butikkene hele veien. I Paris har handel en helt annen dimensjon enn vi finner i Oslo. Men på tross av dette er det muligheter å se noen likheter. Begge steder har man noen type handel som legger seg på samme område, som for eksempel luksusmerkene. I Paris har handel en helt annen dimensjon enn vi finner i Oslo. Men på tross av dette er det muligheter å se noen likheter. Begge steder har man noen type handel som legge 75

76 Disse områdene ligger sjeldent tilfeldig til og veldig ofte i sammenheng med eksklusive restauranter, hoteller og man kan i noen område se en vesentlig forhøying i eksklusive biler som kjører forbi. Likt som med fraværet av eksklusive biler, restauranter og hoteller i områdene man finner handel i form av marked og boder. Skille mellom disse områdene og hyppigheten er vesentlig forskjellig i Oslo og Paris. Man trenger ikke gå så veldig langt ut fra hovedgatene i Oslo før man er ute av handelsområdene, mens i Paris er det butikker så og si overalt i bykjerneområdet. 76

77 I sentrum i både Oslo og Paris er ikke handelen bilbasert, som i at man kan være helt uavhengig av bilen og fortsatt få handlet det man skulle måtte trenge. De bilbaserte handlesentrene som hypermarked (f.eks. Auchan i Paris) og IKEA er plassert i utkanten. 77

78 Outlet og store handlesenter er også noe man ser tendenser av at er utenfor bykjerner. 78

79 I Paris er de i motsetning til i Oslo fortsatt mye mer tilgjengelig med kollektivtransport enn i Oslo. Vi tok metro til et rimelig stor kjøpesenter, dette befant seg helt i utkanten av der metroen stopper. Her var det blant annet en gedigen matbutikk med 52 åpne kasser, (på en lørdag ettermiddag) med rulletrapp inne i butikken og tilpasset handlevogn. 79

80 Her har man til og med egne kasser for gravide og rullestolbrukende. Det er ikke tilfeldig at dette kjøpesenteret var plassert så og si på metrostoppet. Dette er noe som går igjen i Paris. Kjøpesentre og matvarebutikkene er ofte strategisk plasser i nærheten av nettopp metro stopp. Det er veldig tilrettelagt at man typisk skal handle på vei hjem fra jobb. 80

81 Les halles kjøpesenter ligger også strategisk plassert i umiddelbar nærhet av metro. 81

82 Typologi I Paris var det hovedsakelig to typer handel som gjorde seg gjeldende. Den første typen er gatehandel, med enten kjedebutikker i første etasje som vendte seg ut mot gata eller marked som tok plass på gata/ åpne plasser. Den andre typen var kjøpesenter. 82

83 83

84 Det var butikker på gateplan som var mest dominerende i Paris. Men det var også noen kjøpesentre inne i bykjernen som for eksempel Forum des Halles. 84

85 85

86 86

87 En spesiell ting vi la merke til, er at det var lite gågater i Paris i forhold til i Norge. 87

88 Spesialisering Paris omtales ofte som et motemekka, og mange eksklusive merker som chanel, dior og louis vuitton kommer herfra. 88

89 89

90 Paris er også kjent for sine markeder. Det er både loppemarkeder, second hand og markeder med boder. 90

91 91

92 Benedicte A. K. Ender og Hanne Vie Særtrekk ved offentlig rom i Paris -ingenting overlatt til tilfeldighetene Paris er en av Europas mest befolkede byer noe som gjenspeiles i bruken av de offentlige rommene i byen. Uterommene er storslåtte og bærer preg av en helhetlig tenkning, i de fysiske strukturene i det offentlige rommet i Paris er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Byen er et kunstig landskap skapt av kongen under Frankrikes storhetstid. Selv om tettheten av mennesker er høy i Paris føles ikke det offentlige uterommet lite og overbefolket. Det er god tilgang på lys og luft på grunn av lave bygningskropper, brede gater og store parker og plasser. Det er en dominasjon av offentlige rom i forhold til private rom. 92

93 Parker Det finnes en rekke parker i Paris med variasjon i størrelse og funksjon. Et av kjennetegnene ved parkene i Paris er at de er flott utformet med fontener eller andre utsmykkede elementer. Parkene er gjerne symmetriske og ligner på fint opparbeidede hager med prydbusker og beskjærte trær. De er nøye gjennomtenkt og står i stil med bebyggelsen rundt. Dette mye på grunn av at de har vært en del av en større byplan utført av ulike konger. Parkene i Paris blir hyppig brukt av alle aldersgrupper og sosiale lag, og fungerer både som et offentlig møtested, rekreasjonsområde og lekeplass. Parkene ivaretar mange brukergrupper sine interesser. Flere parker har lekestativ, dumper og husker. Det er i stor grad lagt opp til at man skal kunne sette seg ned og bruke tid. Paris er en av Europas mest befolkede hovedsteder, med hele mennesker per kvadratkilometer. Byen har hatt en enorm vekst, men på grunn av bymurer har mye av veksten skjedd innen for disse. Paris har derfor ikke hatt den samme spredningen som andre europeiske byer. Kombinasjon av bymur, økt befolkning og restriksjoner av byggehøyde har ført til en svært tett bygningsmasse. Parkene blir derfor viktige grønne lunger i den kompakte byen. Dette gjenspeiles også i parisernes bruk av parkene. Den er både hyppig og likner en bruk som vi nordmenn er vant til å se i private hager. Place de Voges. Tilrettelagt av flere brukergrupper. Foto: Hanne Vie 93

Urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012

Urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012 Urbanisme i og rundt Paris Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012 Emneansvarlig for kurset: Marius Grønning Turkomiteen bestod av: Benedicte A. K. Ender Martin Rasch Ersdal Mats Martinussen

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Studietur Paris. Tema: BÆREKRAFT; intet mer, intet mindre. Norske landskapsarkitekters forening

Studietur Paris. Tema: BÆREKRAFT; intet mer, intet mindre. Norske landskapsarkitekters forening Studietur Paris Tema: BÆREKRAFT; intet mer, intet mindre torsdag 23.4 til søndag 27.4 2009 Norske landskapsarkitekters forening Torsdag 23.4 Ankomst Charles de Gaulle kl. 13.15 Til Hotel des Voyageurs

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen

Detaljer

Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Villa Golf Feudo. Villa Golf Feudo. Areal 200 m2. 2 Soverom. Enebolig Boligtype.

Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Villa Golf Feudo. Villa Golf Feudo. Areal 200 m2. 2 Soverom. Enebolig Boligtype. Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Villa Golf Feudo Villa Golf Feudo Enebolig Boligtype Areal 200 m2 2 Soverom Bad 2 Introduksjon til eiendommen Nye og meget lekre villaer beliggende

Detaljer

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch. Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario

Detaljer

Spansk og språkproblemer

Spansk og språkproblemer Spansk og språkproblemer Det er naturlig nok en overgang å flytte fra Norge til et annet land, og en annen kultur, med et språk en ikke kan. Dette er noe en turist ikke merker så mye til. Utfordringen

Detaljer

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et

Detaljer

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900.

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Dag 3 Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Utenfor står det en statue av Clemenceau som var en fransk statsmann, lege

Detaljer

MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus

MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus Klosteret på Nordnes i dag: - hus, vei, fortau og en asfaltert plass. Den gang da: - et kloster, stier, hager og marker. Munkeliv

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

INNOV ASJON JØRPE LAND

INNOV ASJON JØRPE LAND INNOV JØRPE LAND INNOV! Innovasjon Jørpeland AS Børge Oanes, styrets leder Tore Bakken, daglig leder/breeze EiendomAS Kåre Nygård/Skom Holding AS Jan Jansen/Janja Eiendom AS Steinar Skjervik/Steinar Skjervik

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

3. KARTLEGGING OG ANALYSE

3. KARTLEGGING OG ANALYSE 41 3. KARTLEGGING OG ANALYSE _AKTIVITETER KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Funksjoner 42 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Møteplasser folkegruppe 12-25 år 43 KARTLEGGING

Detaljer

Klokkeland Kapittel 1

Klokkeland Kapittel 1 Klokkeland Kapittel 1 Jonathan hadde aldri vært sikker på noe særlig her i livet, men én ting visste han. Den store, litt gammeldagse klokka som stod på kommoden på den andre siden av soverommet hans,

Detaljer

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn JEG ER FRA AFGHANISTAN Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn Shirins brev om Afghanistan Hei! Jeg heter Shirin Gol. Vet du hva navnet betyr på mitt språk? Shirin betyr søt, og Gol betyr blomst. Så

Detaljer

Fredag 4.mars 8:30 11:00

Fredag 4.mars 8:30 11:00 Fredag 4.mars 8:30 11:00 Gjennomføring av medvirkning: Digitale barnetråkk gjennomføres av lærere. Det gjennomføres når de har tid. Og med så mange elever og klassetrinn de får til å innpasse i undervisningen.

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10 Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. juni 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime Opprop

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger. LEIRELVA JANUAR Januar 2016 Vi startet året med en ny gutt på gruppen vår. Spennende både for oss og den nye gutten. Første uken ble brukt til å bli kjent og bli trygg i barnehagen. Januar måned har vært

Detaljer

Velkommen til Tyrkia med Sola Golfklubb i 2016!

Velkommen til Tyrkia med Sola Golfklubb i 2016! Velkommen til Tyrkia med Sola Golfklubb i 2016! Vi reiser på medlemstur til Tyrkia for 4. året på rad og denne gang skal vi bo på det flotte hotellet; Cornelia de Lux. Alt er selvsagt inkludert i prisen,

Detaljer

Hvordan møte kritikk?

Hvordan møte kritikk? Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått

Detaljer

Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune

Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Husbanken 26.04.16 Ellen Andvig, ellen.andvig@hbv.no Høgskolen i Sørøst-Norge Senter for psykisk helse og rus Høgskolen i Sørøst-Norge 26.04.2016

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt

Detaljer

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Månedsrap port Kornelius Mars 2016 Månedsrap port Kornelius Mars 2016 «Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, ikke kunnskapen på jakt etter barnet» Småforskerne på Kornelius kan, vil og våger 1 2 Prosjektarbeid Vi har nå

Detaljer

Gårdsliv midt i byen

Gårdsliv midt i byen De store hornene har gitt geiten Valentin høy status selv om han er en av de yngste i flokken. Gårdsliv midt i byen I storbyer som Oslo er det ikke alltid like lett å få kontakt med andre dyr enn hund

Detaljer

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1 Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse

Detaljer

Intervensjonens struktur:

Intervensjonens struktur: Intervensjonens struktur: KUT gruppen har en fast struktur som repeteres hver gang som består av tre faser: Oppvarming handling avslutning EXIT gruppe med hovedfokus på bevegelse og pust. Framtidsprojeksjon

Detaljer

DEN LILLE BYGDA AV OLE JOHANNES FERKINGSTAD

DEN LILLE BYGDA AV OLE JOHANNES FERKINGSTAD DEN LILLE BYGDA AV OLE JOHANNES FERKINGSTAD MAIL: ole_johannes123@hotmail.com Telefon: 90695609 EXT. STOR BRO - KVELD Det er en mørk og kald høstkveld. De fleste ligger og sover nå, men Andreas er ute

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825

Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825 GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. Februar er den store karnevals tiden, og det er det også på Soltun. En morsom dag for store og små. Vi er imponert over alle de flotte kostymene. Vi tilbragte dagen

Detaljer

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: Så har vi tatt fatt på et nytt år og vi er allerede i 2011. Tiden går så utrolig fort og barna blir bare større og større. De mestrer mer og mer ting og vi ser stadig progresjon

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Uke: 17 Navn: Gruppe: G Uke: 17 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Transport Vi øver på å skrive fritekster Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk pluss ungdom» Info: Tirsdag 26.04. skal vi på kino for å se filmen:

Detaljer

11/2137 04.03.2013. Klager mener Phoung Storkjøkken og Asiamat avdeling Larvik ikke oppfyller

11/2137 04.03.2013. Klager mener Phoung Storkjøkken og Asiamat avdeling Larvik ikke oppfyller Vår ref.: Dato: 11/2137 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Phoung Storkjøkken og Asiamat avdeling Larvik ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste PREKEN NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste Fjellhamar kirke 21. februar 2016 Jesaja 55, 1-7 KOM I HU! Denne søndagen i fastetiden har det latinske navnet remiscere, som betyr kom i hu, og er hentet

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

OPPDATERT TRAFIKKANALYSE FOR NORDBYVEIEN 72

OPPDATERT TRAFIKKANALYSE FOR NORDBYVEIEN 72 repo001.docx 2012-03-2914 OPPDATERT TRAFIKKANALYSE FOR NORDBYVEIEN 72 OPPDRAGSNUMMER 21962001 KARL ARNE HOLLINGSHOLM SWECO NORGE AS Sweco repo001.docx 2012-03-2914 1 Innledning På oppdrag fra Nordbyveien

Detaljer

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage Trafikkplan for Nesbakken Barnehage HVORFOR ER DET VIKTIG MED TRAFIKKOPPLÆRING I BARNEHAGEN? Barn forholder seg til trafikk fra de er helt små. I de første årene er det foreldrene som må ha hele ansvaret,

Detaljer

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg? Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden

Detaljer

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen

Detaljer

Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Casa Manerba. Areal 110 m2

Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Casa Manerba. Areal 110 m2 Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Casa Manerba Leilighet til Salg i Brescia Leilighet Boligtype Areal 110 m2 3 Soverom Bad 2 https://www.renatevillas.com info@renatevillas.com

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus

Detaljer

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik

Detaljer

Resonnerende oppgaver

Resonnerende oppgaver Resonnerende oppgaver Oppgavene på de påfølgende sidene inneholder flere påstander eller opplysninger. Opplysningene bygger på eller utfyller hverandre, og de stiller visse krav eller betingelser. Når

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Pasientcaser PASIENTVARSLINGSSYSTEM

Pasientcaser PASIENTVARSLINGSSYSTEM VEDLEGG 06 Pasientcaser PASIENTVARSLINGSSYSTEM OVERHALLA OG FOSNES KOMMUNER Løsning på problemstillinger legges ved tilbudet i skriftlig form, i tillegg skal temaene belyses og gjennomgås under presentasjonen

Detaljer

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG!

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG! Prosesshefte KONSEPT DESIGN PRESENTASJON REFERANSER JANUAR BILDER IDEMYLDRING MAPPING ANALYSER KONSEPT REFERANSER OVERORDNET DESIGN ANALYSER INDESIGN DOK FOR REFERANSER/KART/BILDER SKISSER DIAGRAMMER BILDER

Detaljer

RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM.

RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM. Kastellveien 4 4841 Arendal Risør kommune Arendal 30.08.11 v. administrasjonen. RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM. Stikkord: Uteliv, sentrum, støy, søvnproblemer, forstyrrelser. Formål: Støymålingene

Detaljer

LUKE 1 den 1.desember 2010

LUKE 1 den 1.desember 2010 bla her etikk-julekalenderen 2010 Etter en idé fra Marit Sjørengen i Ringsaker kommune LUKE 1 den 1.desember 2010 For å åpne luken, klikk på den røde pilen i høyre hjørne. 1. desember En kollega er mer

Detaljer

Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark.

Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark. Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark. Gutt på 17 år Målperson Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Detaljer

Månedsbrev mai Valhaug.

Månedsbrev mai Valhaug. Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom

Detaljer

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE Barnehagen er full av magi, en plass med barneglede i, et sted hvor det settes spor i både liten kropp, og stor. Hvor søledammen kan bli til et kjempestort

Detaljer

Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS

Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS Bli bedre kjent med Bjørvika - den nye byen i byen SLA landskabsarkitekter. Illustrasjon: Placebo Effects Om oss Grunneierne i Bjørvika har sammen stiftet

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011 ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått

Detaljer

Eurovelo-13 del 2. Fra Lorelei til indre Frankrike

Eurovelo-13 del 2. Fra Lorelei til indre Frankrike Eurovelo-13 del 2 Fra Lorelei til indre Frankrike Og dette er den berømte Lorelei-klippen. Ikke noe å skrive hjem om for en som har tilbragt noen somre ved Sognefjorden. Og her er Taunus-fjellene. Vår

Detaljer

Naturvitenskapelig metode

Naturvitenskapelig metode NATURVITENSKAP Mennesker har alltid lurt på hvorfor verden rundt oss er bygd opp sånn som den er og hvorfor ting i naturen skjer slik de skjer. Hvorfor faller penner til gulvet når vi slipper de? Hvorfor

Detaljer

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761 Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside

Detaljer

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd NOTAT Til: Ungdommenes Bystyre -17 () Fra: v/nadja Sahbegovic Orientering om En blå tråd Trondheim kommune er i gang med prosjektet En blå tråd, og ønsker å informere Ungdommenes bystyre om tiltak som

Detaljer

Storm har 2 tur dager og en utedag. Og Tornado har to turer /utedager i uken.

Storm har 2 tur dager og en utedag. Og Tornado har to turer /utedager i uken. Velkommen til et nytt barnehage år på Løveklippen. I år er vi delt i to grupper: Storm som er 5 åringene, førskolebarna. Og Tornado Som er 3 og 4 åringene. Disse er igjen delt inn i primærgrupper. 3 og

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6116 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas OSLO KULTURNATT 201 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE Kjersti Tubaas. september 2016 Bakgrunn I forbindelse med Oslo Kulturnatt 201 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse. Respondentene ble rekruttert på de

Detaljer

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan 2014-2025 for Blystadlia

Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan 2014-2025 for Blystadlia Bjørnefaret Borettslag ORG: 954 356 051 Elgtråkket 11D, 2014 Blystadlia Bjornefaret.no 02.09.2014 02.09.14 Rælingen kommune Utbyggingsservice Pb.100 2025 Fjerdingby Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag

Detaljer

Nye 3, 4 og 5-roms leiligheter på Frydenberg. Seljeveien 19 og 21 på Hasle

Nye 3, 4 og 5-roms leiligheter på Frydenberg. Seljeveien 19 og 21 på Hasle Nye 3, 4 og 5-roms leiligheter på Frydenberg. Seljeveien 19 og 21 på Hasle Det er mer luft på toppen av Oslo Sentrum. Frydenberg på Hasle. www.frydenberg.no 2 Alle familier er forskjellige. Vi vet at det

Detaljer

Må nedsbrev september 2016 - Solbuen

Må nedsbrev september 2016 - Solbuen Må nedsbrev september 2016 - Solbuen Da er vi godt i gang med et nytt barnehageår og vi ønsker dere velkommen til Solbuen I tiden fremover har vi stort fokus å styrke og utvikle gruppefølelsen. Dette er

Detaljer

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet 01.12: Svaret er 11 For å få 11 på to terninger kreves en 5er og en 6er. Siden 6 ikke finnes på terningen kan vi altså ikke få 11. 02.12: Dagens

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016.

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Jeg studerer sykepleie tredje året og jeg var på utveksling i Østerrike i 3 måneder. Der hadde jeg hjemmesykepleiepraksis og fikk i tillegg være på ortopedisk

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Periodeplan for Tyttebærtua Januar Mars 2016

Periodeplan for Tyttebærtua Januar Mars 2016 Periodeplan for Tyttebærtua Januar Mars 2016 Januar: Uke 3 7 Skiskolen starter opp 19 januar Februar: 5. Karneval 8. Markering av Kinesisk nytt år 10. Markering av Samefolkets dag (er egentlig 6.) 15.

Detaljer

Her vise hvor grensen på 17/35 skal gå (ifølge oppmåling fra Fonnakart) Målingene er gjort ut fra synlige grensemerker på Terje Eikevik sin parsell.

Her vise hvor grensen på 17/35 skal gå (ifølge oppmåling fra Fonnakart) Målingene er gjort ut fra synlige grensemerker på Terje Eikevik sin parsell. Opprusting og omlegging av traktor veg over 17/1 og 17/3 til sjøeiendom pa 17/1 SAK 12/812 Viser til søknad og godkjenning på omlegging og opprustning av traktorvegen fra 17/1 over 17/3 og frem til 17/1

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Medvirkning Eksempel på bruk av dialogkonferanser

Medvirkning Eksempel på bruk av dialogkonferanser Medvirkning Eksempel på bruk av dialogkonferanser Kristin Dale Selvig, leder planavdelingen, Nittedal kommune Først litt fakta om 20.000 innbyggere Grenser til Oslo i sør Tettsteder langs rv4 / jernbanen:

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013

MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013 MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Matte/motorikk Språk Hjerteprogram Kreativitet Natur/miljø 44 1. 45 4. Blå gruppe har Gul ut å leke rød: hinderløype 46 11.

Detaljer

(Midt under rakettoppskytning)

(Midt under rakettoppskytning) Hei alle sammen Februar er også forbi og våren kommer forhåpentligvis i full fart! Vi har fått gjort kjempemasse morsomt og lærerikt sammen denne måneden, og ser oss fornøyde med hvor stor interesse barna

Detaljer