Høstjevndøgn. På ski til himmelen!

Transkript

1 Høstjevndøgn Fjellet høstprakten er motvekt. Alltd på nytt må v oppdage det: Jorden er.god der hvor mennesket kke har strukket sne hender ut. Her, det uberørte, kan"hmmlen ennu ha noe å spele seg. Vannene blnker krystallklart, skogen og mosen dufter, den hørbare stllhet er kke bare fravær av ulyd, rnen en postv utstrålng av fred. Her kan perskopet stkkes opp over den tlsølte vannskorpe, her lever elementene. ; Den, gamle seterveen deler seg. Velger v høyre eller venstre? Det spller ngen rolle, v kommer alle fall dt v vl tl endeløse renmoseflyer, sprengt røde, brune, gyldne flekker, kranset av lave fjellbjerker som et skmrende hav av grønt, gult og rødt. På toppene det rene, nakne mor Norge, ukamuflert, mot den høye, klare høsthmmel. I setergrenda er det fullt av folk og bler. Jakten er begynt, men de fleste jager kke edlere vlt enn sauer. Rundt på knausene står de med kkkert og speder. Ser v noen, må v jage dem ned den store brune bjellesauen er borte. ' Det er så lett å gå, bena legger ut av seg selv den bløte, fjærende renmosen. Det er så lett å puste, v fyller oss helt med den rene luften og føler hvordan alle brkkene faller på plass. Blant hender det. Dort Wo du bst, dor t st das Glck! Dort det er tusen meter over havet, hvor frske vnder blåser og ngen mennesker maser. Langt nne på vdda står den, brunsauen, omgtt av måpende, langraggete, hvte beundrere. Mr. Lvngstone, I suppose? Flokken breker bekreftende og de får noen vennlge dunk retnng dalen. Så rår v grunnen alene, oppover mot toppen hvor v ser hele verden. Hele vår verden. Kulsseaktg, eventyrblå rager Ronderekken opp mot hmmelen, v kan rekke ut hånden og rugge på den. Tron ruver majestetsk som Fujjama, med alle de mndre majesteter ærbødg knelende rundt seg. Ml efter ml ser v. Lengre nede holder trostene tng. De skvetter ut fra vdjebuskene hvor de forhandler om reseruten. Enkelte flokker er på vngene alt, mot syd, mot syd! Farvel og takk for år den som kunne hefte 102 på seg vnger og følge dere på flukten. BR Morgenbladet På sk tl hmmelen! SVERRE LAUGLO Det gkk altfor mange år av mtt lv før jeg oppdaget lykken ved å gå på sk, gjerne fjellet og gjerne alene. Det sste strder naturlgvs mot en gylden fjellvettsregel, men en kan jo s med en kjent samehøvdng Åre, etter at han nær hadde satt lvet tl under en tur jåmtlandsalpene: «Jag var glad at jag var ensam!» Jeg har aldr vært noen slk stuasjon og har ntet å lære bort, men la meg lkevel fortelle om noen lykkestunder på sk, skog og mark, fjell og på flyer, alene og sammen med andre, som har oppved både nederlag og skuffelser lavere lende: Som barn og ungdom gkk jeg meget på sk, både tl skolen og hjemlg terreng forøvrg. Turene gled naturlg og nødvendg nn en tlværelse knyttet tl jord og skog, som seg selv var en sammenhengende rekke av lykkestunder. Jeg tenkte bare kke over det, og slett kke på fars oppofrelse som skmaker. Selv gkk han lte på sk, så det ble tl at v barna måtte fnne våre egne løyper, stadg lengre og lengre borte fra gården, men bortsett fra et par topper på sydsden av Trondhemsfjorden, fkk fjellet vente på meg enda mange år. Jeg debuterte på en måte søndag 7. aprl Sammen med en kamerat tok jeg morgentoget tl Støren, hvor v ga oss kast med den 56 km lange turløypa over Rensfjellet tl Vkvarvet Selbu, d.v.s. fra Gaula tl Nea for å snakke om to kjente elver. Det ble ltt av et ork. Føret var umulg, med nysnø, 103

2 str vnd og fokk. V overvede å g opp på første matstasjon, men da var det alt et par ml tlbake tl Støren, og bare tre og en halv gjen tl Vkvarvet, så v valgte å gå østover. Kameraten mn var sterkt hstorsk nteressert, og omtrent halvves hørte jeg ham rope tl meg gjennom snødrevet at general Armfeldt og Karolnernes dødsmarsj over Tydalsfjellene nyttårsdag 1719, ganske skkert var en fornøyelse mot det v hadde gtt oss ut på. Tmene gkk, og mens v ennå var på vestsden av fjellovergangen tl Selbu, møtte v en eldre kar med såkalt krngledonng, d.v.s. en lang stokk med hjemmegjort krngle og sold jernpgg etter beste brkebenermønster. Han spurte om v hadde tenkt oss over felet (selbudalekt for fjellet), og da v bekreftet det, nærmest gol han: D h no oprøvd, kara! Det var sannhet ltt av en trøst å få, men over kom v må lkevel. Føret bedret seg mot kvelden, og nedkjørngen fra Gammelvollen, med den kjente fjellsjøen Sørungen tl styrbord, var det kke noe å s på farten. De sste klometrene var jeg for slten tl å kunne bruke stokkene og om det hadde stått om lvet kunne jeg kke ha danset pols på festen om kvelden, enn s bruke nevene et slagsmål utenfor lokalet. Vel hjemme hos mn hustru ut pl natten 8. aprl, satte jeg meg på sengekanten for å fortelle om mn 104 bragd, og der sovnet han med ryggsekken på så jeg måtte kle av ham Som et barn, ser hun hver gang jeg f rsker opp turen godt lag. Vel et døgn senere fkk v, som noen kanskje husker, storbesøk over hele landet, og da rngte kameraten tl meg og sa lakonsk: V skoll ha hatt dem med over Rensfjellet du! Nå fulgte en td som ga rk anlednng tl å vurdere og omvurdere verdene lvet. Det ble meget nattjeneste, og med famlen evakuert kunne dagene vanskelg brukes tl noe bedre enn å gå på sk. Igjen ble det mn barndoms og ungdoms terreng som måtte holde for, og aldr har jeg følt meg så smertefullt lykkelg knyttet tl det som nettopp da. Noe av de samme følelser gjør seg forresten gjeldende også dag, tredve år efter, og det har ntet med personlg egosme å gjøre. Senere under krgen lærte jeg bl.a. å sette prs på det fne fjellterrenget v har på nordsden av Trondhemsfjorden. Vennen Kaare hadde en hytte der, og sev om han neppe leser dette, takker jeg ham for godt vertskap og godt følge på mange turer, også av mndre hyggelg art. Grensefjellene fkk være fred for meg tl det hele var over! Skjærtorsdag 1946 startet jeg for første gang Tevldalen, helt oppe ved svenskegrensen, og tok Stenfjellet dårlg vær, som en lten apertff tl det store høyfjellsmassvet på grensen mellom Jamtland/Herjedalen og Trøndelag, frå Storlen tl Røros. Nå var det gamle drømmer som skulle realseres. Været bedret seg langfredag, og da jeg kveldngen nærmet meg Stor-Erkvollen ved Essandsjøen, Falkbergets vakre rke, tok jeg lke godt over Blåkå-kleppen, for å få anlednng tl å fryde meg over unnarennet sluttfasen. Jeg tok det lke godt to ganger, pakt med Kaare's forskrng om at ntet er som å renn' sæ på sk, sev om en begynner å bl gammel. Påskeaften gkk jeg over grensen tl gamle Sylstasjonen, uten en svensk krone lommen, og uten å ha den flasken sekken som man vanlgvs skaffet seg hård valuta for de første efterkrgsår. Jeg satt 105

3 106 pl kjøkkenet med nsten mn, og så vakre flckor valse omkrng med alt det gode stasjonen hadde å by på. Jeg fkk en tallerken fruktsuppe, tl avskjed også to appelsner og et godt sml, og da måtte jeg bruke vnduspusseren for å f nne, utgangen. Det skal så lte tl for å glede og varme, når man har vært hundset og nedverdget tlstrekkelg lenge, og kke et ondt ord om Medel-Svensson mtt nærvær, heller kke om hans holdnng under krgen. Jeg gkk tlbake tl Stor-Erkvollen strålende kveldssol, og så lykkelg som en bare kan bl fjellet. Jeg satt lenge ved rengjerdet på grensen og nøt synet av sknnende hvte, solgyldte topper alle retnnger, og hadde jeg vært tvl om et og annet før, så kom jeg allfall tl full klarhet den kvelden. Engang Sylene, alltd Sylene! Noen år senere hadde mn venn, bergenseren, og jeg gått Armfeldts fotefar fra Ås Tydal mot grensen. V befant oss gjen på gamle Sylstasjonen, etter å ha lagt et par ml og noen fne formddagstmer bak oss. Det var godt vær og for tdlg å g seg for dagen, så jeg foreslo at v skulle gå vdere østover tl den vesle selvbetjenngshytta på Gåsenfjellet. Den lgger ca. 20 km frå Sylstasjonen, retnng av vel kjente Vålådalen, 1200 m.o.h. Det fnnes, meg bekjent, bare en hytte Sverge som lgger høyere, nemlg Kebnekase Lappland. Der har jeg også vært noen ganger, men bare på ryggen av en gås, selskap med uforlgnelge Selma Lagerløf og Nls Holgerson. Bergenseren var eng, som en yngre kollega alltd skal være, og det bar avsted nnover flyene mot Gåsen. Når jeg foreslo nettopp denne turen, hadde det sn årsak en artkkel jeg hadde lest TT's årbok. Den het «Ensam fjellet» og var skrevet av en kjent svensk orntolog, som lelghetsvs har uttalt, seg også om.norsk naturvern- og kraftutbyggngspoltkk. Han hadde gått den motsatte veen, vestover frå Vålådalen, på selveste juleaften, og hadde holdt høytd på Gåsen sammen med sn trofaste frbente venn, en norsk fnnhund av det kjente Stordal-slaget. I mellomjulen hadde de så tatt seg frem tl Enafors, og derfra med tog tl Stockholm, hvor to-føttngen hadde tlbragt nyttårsaften smokng på en av metropolens flotteste restauranter, uten å oppnå den samme følelse av velvære og lykke som han hadde hatt på Gåsen! Bergenseren og jeg fkk det strdt mot slutten. Frå Gåsenåen er det 4 km opp tl hytteplatået på 1200 m, med stgnng 1:10, og det er meget nar en er shten på forhånd. Dstansen var heldgvs ståket og opp kom v, men et par klometer tl kunne lett ha bltt f or meget Jeg kom først mn det llle rommet, som hadde fre køyer to høyder. Det slo meg at det var varmt der, og plutselg hørte jeg en sven^røst fra et sted ute rommet: - At nå, goss? Det står mat Det var blodpuddng og flesk, og sev hadde v koteletter, (verdens beste mrprovant), så det ble ltt av et måltd. V tente ly l stumpen frsket opp varmen, og smeltet snø tl kaffen. Svensken og «am 5 t,r A - v har redan vant har ensam två dagar, sa de, og så meget forelsket ut utvebl^ath"/ 6 k SeH S Ste. kveld - J* har opplevd fjellet, med utvekslng av hstorer og mennger om så mangt av betydnng. både " g " lg S / Vnen Smakte S dt ' Sdv m kulden «g fjellh a u M På m r S ensden - Enn!, mn forho ds- Jeg Sa da va v t'' jeg - som orntologen e T" 51 " hlpet og fnnhunden m 6t nytt besøk - & gå G*»». vestover - kan S b ' ~ TUl [' Sler mb hustru ' - du får kk «g kan jeg bare mmne henne om dansken, som gkk frå Vålådalen IQ?

4 tl Hedalen, gjennom hele Sylmassvet, på skaren uten sk! Han hadde kke tenkt seg så langt, men bjergene, vejret, alt var såa kønt, såa kønt. Det gkk bra det også. Gamle Sylstasjonen ja, denger revet nå ford den kke dekket behovet for folk med ltt fnere fjellvaner, men det var her jeg traff Erc, tømmermannen frå en av Jåmtlands mange skogsbygder. Han hadde lgget på grensen som flyvakt under krgen, og han vendte stadg tlbake tl stt gamle kvarter. V hadde mange hyggestunder sammen, hver vår overkøye. De sto så nært hverandre at v rakk over med koppen. Så kom Erc tl kronngsstaden ved Ndelven for å helsa på, omtrent som hans frende Arnljot Gellne tusen år før. Jeg okkuperte pesestuen på Phoenx, som passende møtested med Nls Moa's festlge freskomalerer frå skog og fjell på alle vegger, sørget for > å få det blå-gule flagget på bordet, og for «Irmeln Rose», Vd Froso kyrka» og andre av jamten, Peterson-Bergers verker, som akkompagnement tl Ercs (og mn) lvrett: 01 og akkevtt. Tl slutt fkk Erc låne en norsk femtlapp tl blletten hjem, og da var det han som måtte bruke vnduspusseren for å fnne utgangen. Fruktsuppen og appelsnene fra Gamle Sylstasjonen var endelg betalt. Det ble forresten en dyr bytur for Erc: Da han skulle betale lånet tlbake, ved å sende meg trettfem svenske vanlg brev, var valutakontrollen på pletten, og så ble det bot. Det har fat mn lodd å få rundere ltt, både med og uten sk, på grensen mot våre naboland fra Iddefjorden tl Ishavet og ut mot de ytterste skjær vest. Jeg har oppdaget at lykken ofte er å søke den store ensomheten, som en kan omg seg med overalt, men aller skrest er den å fnne samvær med barn og eldre mennesker, og det gjelder kke mnst fjellet: Stgnngen fra Ena elv tl Blåhammeren syd for Storlen, er kjent og fryktet. Vndskyddet mdtves er rest tl mnne om en som kke klarte den. Barneflokken mtt følge for noen år sden talte seks alderen syv tl fjorten år, derav tre som kke var mne. Det gkk trått mot slutten. Mndre enn en klometer frå målet, krøp syvårngen sammen armene mne og gråt ford det var så kaldt og han så trett. Så tok v skene av, og gkk på skaren det sste stykket. Snakk om barn som spste og sov. Dagen etter danset de som kalver rundt 108 stakene, nye to ml strålende solsknn, og slk gkk det hele påsken 111 ende. Det vår ngen bragd å ttø, barna med, ltt drstg kanskje, lén det skal tross alt gjøres. Jeg har alt skrevet bryllupssanger tl to av jentene som var med, og jeg vl betrakte det som et godt honorar om de tdens fylde vl g sne barn den samme opplevelsen som de sev en gang fkk. Fjellet gjør ngen forskjell: En fallgrube for et barn av folket, kan også være fallgrube for en lten prns: En dag først femtårene var jeg sluttfasen av en fjelltur kommet tl flyene syd for Storlen. Jeg hadde plukket opp en løshund og en hyggelg svensk dame, og nå snørekjørte v så det var en fryd, mens: rypene kaklet og lettet vettskremt frå verkjerr ene nærheten. Foran oss hadde v et selskap bestående av to voksne og tre barn, og jeg la merke tl at den meget velkledde gutten hadde vanskelgheter med å mestre terrenget. Idet v freste forb, holdt jeg lnen frem og sa at han måtte kjøpe en hund, når han fkk råd! Ltt lengre fremme sa den svenske damen bestyrtet, som om jeg hadde gjort meg skyldg en majestetsforbrytelse: Vet N nte at det var arveprns Carl Gustav N talade tl? Det er vanlg å gå ut av den store grensefjellhemen over Kjøl, 109

5 enten tl Retan eller Haltdalen st. pl Rørosbanen. Junor var fjorten år, og v gkk sammen. Det ble mørkt før v nådde Kjøl, og M der fantes hverken lys, vann, opphogd ved eller provant. V smeltet g snø og laget en slags suppe av alle blokker v hadde gjen, tlsatt knekkebrødsmuler og to hardkokte egg. Junor forskret på køy- ; kanten, lke før øyelokkene seg sammen, at det hadde vært en fm tur og at suppen var den beste han hadde smakt mammas pro- dukter medregnet. Mange år har gått, Junor har trukket kongens klær og vokst meg helt over hodet, men ennå synger denne replkken m på Kjøl ørene mne: ekko av en lykkestund. Nedtrappngen er begynt, men den skal gå langsomt. En søn- -j dagsmorgen sste vnter, rngte «Bonden» 66 tl meg og spurte om v kke skulle ta en sktur sammen fra Skaun tl Buvk og Melhus. Hvem Bonden er spller ngen rolle, men jeg kan røpe at han star - meg nær, særlg nå - med tanke på fremtden. Her hadde han gatt et helt lv hjemme på gården, og sett Børsvottan, Spandskletten og alle de andre toppene syd for fjorden varsle mddag, no'n og kveld ^ når solen står rett over, og hva skulle da være naturlgere enn a vlle _ ;gs snøen og glr vdere gjennom løse lur ten, over rygger og topper og se hele rekken fra baksden- l :.. 1t L10, «Undrer mg paa hvad jeg faar at se» kan godt stå som motto nn en klar bla hmmel _ over Bondens Uv Som kårmann dukket han uventet opp hos en 1. La meg dutte med en femt ar gammel sannferdg hstore ra hlrndomsvenn Chcago, og jeg synes v skal unne ham turen bl.a. f j j mm hjembygd: Det var startet et nytt drettslag, og det sto dårlg ford?h7 kke reste på offentlg bekostnng, men for egne mdler J td med pansene. En utlodnng måtte tl og hovedgevmsten var et - spart gjennom et langt lv hårdt arbed. Denne søndagen fjor 1 par sk En av mrne kamerater var ute med lodder og oppsøkte bl.a. startet * v ved Laugen T Skaun e og gkk M t- ; Enar pjnsrlambarskjeves TsmKarsldelves og os l s: kårkallen på nabogarden. Gubben satt bøyd over Bbelen, og tung- mm& t- o,,,,.,, r,,,., f o j-,,-. «,,,,-pr no- vann frem Mmt hørt som han var, matte loddselgeren tl slutt rope rør han endelg Krstn Lavransdatters fotefar, over aser, daler, myrer og vann, rrem mm t» j u tr tl Buvk, hvor sste kaffeskvetten rr ble LI *, tatt 4.+..:«.«trtt,,<-OT utsyn <!! tl r tvar pcrpn egen mmm sa opp, satte handen bak øret, og sa Hæ? mm FF> > & bygd på ', den andre, sden., av r- fjorden. j \r V \,*AA hadde 0 o-å-gatt ; ptet Icrnn^lete kronglete, «ss La oss nyte dalogen pr. trønderdalekt: :mm C1,/ o,..., ml o^så sjarmerende blandngsterreng, hvor v gjerne kunne ha 1 - Ska du ha nommer på e par sk Anners? n^t både troll og hulder, om kke det hadde vært for de forbaskede f, ~ ^ ^ ^m da tj te hemmels på sk, gut, men dem e go kraftlednngene som strekker seg overalt. Men v møtte allfall en a ha nar d e snø datter-daj av Chr. Skredsvk, mannen som ga oss bl.a. «Seljefløy- l Og sa kneppet Anders opp lasen pa^stehandlerpungen og kjøpte u 7, mgm et par lodder, før han ga seg kast med Bbelen gjen, ten», og bare det var turen verd. mmm,.., - - u- L j - Hva er det som skaper den særegne lykkefølelse en sktur all- m. '» kommer 7 el / kke {l1 h len bare med «par ak som td gr> Jeg kan kke forklare det, jeg vet bare at et av utslagene tf m^sbl " e «'.«J en J^g kjenner allfall kke noe jordsk fremkomster en sterk ulyst tl å søke nedover og nn tl tettstedene gjen. Det mddel med hvlket en kan komme den nærmere. Og jeg har forsøkt er naturlg å vlle holde på det terreng en har vunnet, både på kartet HO og stt eget snn. Det føles av og tl som om skene løfter seg fra ^u IUK. 111