Zoonotiske enteriske parasitter i fecesprøver fra hunder i offentlige parker i Chandigarh, India med fokus på mulig overføring avtoxocara canis.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Zoonotiske enteriske parasitter i fecesprøver fra hunder i offentlige parker i Chandigarh, India med fokus på mulig overføring avtoxocara canis."

Transkript

1 Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Seksjon for mikrobiologi, immunologi og parasittologi Fordypningsoppgave 2015, 15 stp Differensieringsretning: Produksjonsdyr og mattrygghet Zoonotiske enteriske parasitter i fecesprøver fra hunder i offentlige parker i Chandigarh, India med fokus på mulig overføring avtoxocara canis. Zoonotic enteric parasites in fecal samples from dogs in public parks in Chandigarh, India, with focus on possible transmission of Toxocara canis. Forfattere: Marie Myklatun Krosness og Silje Nordås Kull 2009 Veileder: Lucy Robertson

2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Sammendrag... 5 Innledning... 6 Materiale og metoder Materiale: Metoder: Resultater Diskusjon Konklusjon Takk til bidragsytere Summary Referanser

3 Forord I løpet av vårt siste år på NMBU Veterinærhøgskolen skal vi skrive en fordypningsoppgave som omhandler et selvvalgt tema. Toksocariasis er et utbredt, globalt problem, og særlig utviklingsland er sterkt affisert. Tall fra tidligere undersøkelser viser at det finnes over 25 millioner hunder i India, og en stor andel av disse er løshunder (1). Kun i Chandigarh ble det i en census fra høsten 2014 talt opp totalt ca hunder, og ca av disse ble kategorisert som hjemløse (2). Svært mange mennesker i India lever i fattigdom, og skolegang samt akademisk utdanning er for mange ikke et alternativ. Kunnskap rundt zoonoser og viktigheten knyttet til hygiene med tanke på sykdomsutvikling, er gjerne forbeholdt et fåtall i samfunnet. Mangelfull infrastruktur gjør at de sanitære forholdene er begrenset. Det er oftest ikke allmenn praksis å fjerne hundeavføring fra bakken når dyret gjør fra seg, og den høye forekomsten av løshunder gjør det i tillegg ekstra utfordrende å holde offentlige steder som parker og lekeplasser fri for hundefeces. Det zoonotiske aspektet ved Toxocara canis gjør at vi syns det er svært interessant og viktig å heve kunnskapen rundt denne parasitten. Det er også interessant å få et innblikk i hvordan T. canis potensielt kan påvirke helsestatusen til barn og andre mennesker i land som India. NMBU Veterinærhøgskolen i Oslo og The Postgraduate Institute og Medical Education and Research i Chandigarh (PGIMER) har et samarbeidsprosjekt som kalles «ZooPa: Zoonotic Food and water-borne parasites a combined focus for research and education on One Health and One planet, som vi var så heldige at vi fikk lov til å ta del i. Dette ga oss muligheten til å reise til Chandigarh i India hvor vi samlet inn fecesprøver fra hunder i tillegg til jordprøver fra ulike parker rundtomkring i byen, for så å analysere disse for T. canis egg på den lokale laben på PGIMER. I vår studie valgte vi å ha hovedfokus på T. canis, men også andre zoonotiske parasitter kan utgjøre en reell smittefare for mennesker i dette området. Da vi først gjorde et - 3 -

4 grundig arbeid med innsamling av prøver, valgte vi også å analysere fecesprøvene for Giardia duodenalis og Cryptosporidium spp. da genotyper av begge disse parasittene kan ha zoonotisk potensiale (3). Vi satte stor pris på å få muligheten til å besøke et land hvor kulturen skiller seg i så stor grad fra hva vi er vant med her hjemme i Norge, i tillegg til å få et innblikk i det akademiske miljøet ved PGIMER i Chandigarh. Denne turen ga oss muligheten til å oppleve på nært hold hvordan hunder og andre dyr blir behandlet og håndtert i India. I tillegg fikk vi et lite innblikk i de lokales bevissthet rundt zoonotisk risiko assosiert med kontakt med hundefeces. Vi hadde fra starten av fokus på å velge en oppgave som innebar en del praktisk arbeid, da dette fremsto som mer lærerikt og givende å arbeide med enn en ren litteraturoppgave. Å lære sentrale analysemetoder for diagnostisering av ulike parasitter i tillegg til å få mengdetrening i bruk av mikroskop, var en stor fordel ved å velge denne oppgaven. Slik kunnskap kan komme godt med senere i vår karriere som praktiserende veterinærer og eventuell annen jobb vi kan komme over

5 Sammendrag Tittel: Zoonotiske enteriske parasitter i fecesprøver fra hunder i offentlige parker i Chandigarh, India med fokus på mulig overføring av Toxocara canis. Forfattere: Veileder: Marie Myklatun Krosness og Silje Nordås Lucy Robertson, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi I denne studien gir vi en oversikt over forekomsten av T. canis, G. duodenalis og Cryptosporidium spp. i feces fra løshunder i Chandigarh, India. Vi har i tillegg undersøkt forekomsten av Toxocara egg i jord fra offentlige parker og lekeplasser for å vurdere risikoen for smitte med T. canis egg til mennesker. Chandigarh er delt inn i 47 sektorer, og vi valgte ut ti sektorer spredt over hele byen som vi samlet inn prøver fra. Fecesprøvene ble plukket fra bakken i offentlige parker og lekeplasser. Til sammen ble 108 fecesprøver og 50 jordprøver analysert. Prevalensen av T. canis, G. duodenalis og Cryptosporidium spp. i fecesprøvene var henholdsvis 1,9 %, 28,7 % og 3,7 %. Det ble ikke gjort funn av Toxocara egg i jordprøvene, og prevalensen i disse var da 0 %. Sett i forhold til det store antallet løshunder i Chandigarh, kan vi anta at mellom 265 og 328 skiller ut T. canis egg. På bakgrunn av dette kan vi ikke utelukke smitte av T. canis fra jord til menneske på tross for den lave prevalensen funnet i jord. Ettersom det ikke er gjort genotyping av G. duodenalis og Cryptosporidium spp. påvist i de positive fecesprøvene, kan vi ikke konkludere med tanke på zoonotisk potensiale av disse parasittene

6 Innledning One Health er et begrep som begynner å bli godt integrert i moderne sykdomskontroll. Det innebærer annerkjennelsen av at menneskets helse og dyrs helse henger sammen og at det trengs et tverrfaglig fokus og samarbeid for å møte utfordringene som dette innebærer. Faktisk er det slik at over 60 % av patogener hos menneske er zoonoser (WHO). Generelt får zoonotiske parasittære infeksjonssykdommer lite oppmerksomhet i forhold til bakterieinfeksjoner og virusinfeksjoner. Dette kan det være mange årsaker til. Blant annet er mange zoonotiske parasittære infeksjoner spesielt et problem der mennesker lever i fattigdom (4). En annen grunn kan være at mange av disse infeksjonssykdommene er endemiske i enkelte områder og har vært det over lang tid, og dermed på et vis er blitt litt glemt. Verdens helseorganisasjon har hatt et klart fokus på såkalte «emerging infectious diseases» der mesteparten er virus og bakterieinfeksjoner. Nå begynner man å se at enkelte infeksjonssykdommer er blitt prioritert i for liten grad og ønsker å sette mer fokus på disse. Blant de såkalte «neglected zoonotic diseases» er flere parasittære zoonoser som cysticercose, echinococcose og afrikansk sovesyke. Verdens helseorganisasjon ønsker nå å gjøre mer for å forebygge og kontrollere slike sykdommer i fattige og ressurssvake samfunn. Også parasittære zoonoser hos hund er en utfordring for folkehelsen, spesielt i utviklingsland som India. Vi har valgt å fokusere på tre agens hos hund som potensielt kan smitte til menneske: T. canis, Cryptosporidium spp. og G. duodenalis. Toxocara canis T. canis er en vanlig forekommende nematode i orden Ascaridida hos hund. Parasitten finnes over hele verden, men er spesielt en utfordring i tropiske og subtropiske områder der kontroll med løshunder og antiparasittær behandling er mindre utbredt (5). Chandigarh har en stor populasjon løshunder som beveger seg fritt, også i parker og på lekeplasser. Dette impliserer - 6 -

7 at mennesker og spesielt barn kan være utsatt for smitte med zoonotiske sykdommer fra hunder. Offentlige parker og lekeplasser kan være steder der mennesker kommer i kontakt med løshunder, og avføring fra disse. At hunder beveger seg fritt og gjør fra seg i parker og på lekeplasser øker smittepresset. En studie fra Uttar Pradesh i India der fecesprøver fra 278 løshunder ble analysert, viste en prevalens av T. canis på 31,3 %. Hos valper under seks måneder ble det vist en enda høyere forekomst, og blant disse var prevalensen 62,8 % (6). I Uttar Pradesh ble det også gjort en studie på forekomsten av T. canis egg i jord, sand og på dørmatter. Av 327 jordprøver som ble analysert ble det i 12,5 % påvist T. canis. Av jordprøver kun fra offentlige parker var 17,0 % positive (7). T. canis har en kompleks livssyklus (figur 1). Figur 1. Livssyklus for Toxocara canis (8). T. canis hos hund: Hunder kan bli smittet på ulike måter: Ved inntak av embryonerte egg med L2, ved inntak av L2 gjennom vev fra en paratenisk vert, med infektive L2 fra morsmelk eller - 7 -

8 intrauterin infeksjon med L2 (9). Etter opptak havner eggene i tarmen hvor de klekker og larven frigjøres. Hos unge hunder vandrer larvene gjennom lymfevev og venøse kapillærer til leveren og derfra med blodet til hjertet. Larvene følger blodstrømmen til lungene, hvor de utvikler seg til L3 (10). Fra lungene vandrer de fleste larvene opp trachea til svelget og deretter via esophagus tilbake til tynntarmen. Dette er en såkalt hepatotracheal vandring. Mellom trachea og tynntarmen utvikler L3 seg til L4 (9). Deretter blir de først juvenile larver (L5) før de blir kjønnsmodne og hunnene skiller ut egg. Prepatenstiden er ca 4-5 uker (10). Eggene skilles ut uembryonerte og ved optimale forhold utvikler den infektive larven seg inne i egget i løpet av et par uker (9). Noen av larvene (L2) vil passere gjennom kapillærnettet i lungene og føres med blodet ut i hele kroppen der de danne cyster som hypobiotiske larver (9). Dette er en såkalt hepatosomatisk vandring og det er ofte slik larvene oppfører seg i eldre hunder. Hos eldre hunder vil larvene som regel danne cyster med hypobiotiske larver i vevet, spesielt tverrstripet muskulatur, nyrer, lever og CNS (9). Sannsynligheten for at larvene foretar en somatisk vandring i hunden øker fra tre måneders alder. Ved drektighet og laktasjon vil larvene reaktiveres og valpene blir infisert transplacentalt og gjennom morsmelk. Voksen orm vil deretter finnes i tarmen til valpene etter hepatotracheal vandring. Dette samlet er årsaken til at valper skiller ut større mengder egg av T. canis enn eldre hunder (9). Dersom embryonerte egg inntas av menneske vil larvene (L2) frigjøres i tarmen og deretter vandre rundt i kroppen og forårsake skade i det organ de måtte bevege seg i (11). T. canis hos menneske: Menneske er en paratenisk vert for T. canis, og det skjer ikke noen videre utvikling av larver til voksen orm ved inntak av embryonerte egg. Det er larvevandringen som forårsaker visceral larva migrans og okular larva migrans hos mennesker (12). Visceral larva migrans oppstår når larven forårsaker skade i et visceralt organ. Symptomer og alvorlighetsgrad vil variere med hvilket organ som er affisert. Barn - 8 -

9 opptil ti år blir oftest rammet, og da som regel ved at de spiser sand eller jord med infektive egg (11). Okular larva migrans skyldes larvens vandring i øyet og kan forårsake skade på netthinne og synsnerve. Ofte manifesterer sykdommen seg som unilateral blindhet (11). Seroprevalens hos menneske varierer med ulike land i verden og regioner i disse. Eksempelvis viste en undersøkelse fra Tyrkia en seroprevalens på 13 % mens en studie blant barn i Manado, Indonesia viste en seroprevalens på 84,6 % (13,14). I studien fra Manado, Indonesia ble det også vist at svært få av barna med antistoffer mot T. canis hadde kliniske symptomer på sykdom. En studie er gjort i Chandigarh og nærliggende områder for å undersøke seroprevalens hos mennesker. I en landsby ble 94 mennesker som oppsøkte medisinsk hjelp undersøkt og 6,4 % var seropositive for antistoffer mot T. canis. Det ble også gjort serologisk undersøkelse av 30 pasienter der man mistenkte toxocariasis, og 23,3 % av disse var seropositive for antistoffer mot T. canis (15). Ettersom egget bruker noen uker på å embryonere i miljøet og bli infektivt, er jord en større smittekilde enn hunder eller fersk feces. Det er vist en positiv sammenheng mellom tilstedeværelse av antistoffer mot T. canis og pica/geofagi, fattigdom, landlige omgivelser og lavt utdanningsnivå (16). Giardia duodenalis Parasitter i genus Giardia er flagellater som finnes hos alle klasser av vertebrater. G. duodenalis er den eneste arten som er funnet hos menneske og hund. G. duodenalis deles inn i ulike grupper etter genotype, A til G. Assemblage/gruppe A og B finnes både hos hund og menneske, mens assemblage C og D kun finnes hos hund (3). Forekomsten av G. duodenalis hos hund er vist å være høy i mange land. En studie foretatt i Sao Paulo, Brasil viste en forekomst på 24,8 % blant prøvetatte løshunder (17). En annen studie fra et Aborginer-samfunn i Kimberley, Australia viste en forekomst på 17,0 % hos - 9 -

10 hunder. Barn i samme område ble også undersøkt og G. duodenalis ble funnet hos 32,1 % (18). G. duodenalis har en enkel, direkte livssyklus med to stadier (figur 2) (19). Figur 2. Livssyklus for Giardia duodenalis (20). Cysten er det infektive stadiet av G. duodenalis og er infektiv i det den skilles ut. Dette muliggjør en fekal-oral smittevei. Når cysten utsettes for det sure miljøet i magesekken frigjøres trophozoiter som fester seg i mucosaepitelet i duodenum. Her replikerer de ved binær deling (19). Etter en oppformering i duodenum skilles infektive cyster ut med feces. Cysteveggen er beskyttende og gjør at organismen kan overleve lenge i miljøet (19). Det zoonotiske aspektet rundt G. duodenalis er omdiskutert ettersom det er stor grad av heterogenitet mellom isolater fra mennesker og dyr. Enkelte studier er gjort for å se på sammenhengen mellom G. duodenalis hos mennesker og hund. En studie utført i Nordøst- India viste en sammenheng mellom forekomsten av G. duodenalis hos mennesker og hunder i samme husholdning (21). Enkelte studier har også vist en stor genetisk likhet mellom isolater fra hund og menneske (22). G. duodenalis er en viktig årsak til diaré på verdensbasis. Ifølge

11 verdens helseorganisasjon vil mellom 250 og 300 millioner mennesker utvikle giardiasis årlig. Symptomene kan være varierte, men persisterende eller intermitterende diaré med magesmerter er typisk (23). Infeksjon kan også føre til kroniske mageproblemer, mens enkelte kun er asymptomatiske bærere (24). G. duodenalis er spesielt et problem i utviklingsland og blir ofte assosiert med kontaminert drikkevann (25). Cryptosporidium spp. Cryptosporidium er en protozo som forekommer hos svært mange arter. Cryptosporidium canis er artsspesifikk for hund, men Cryptosporidium parvum kan forekomme hos en rekke arter, deriblant hund og menneske (26). Samtidig er det vist at Cryptosporidium hos hund oftest er vertsspesifikk, altså C. canis. C. canis er også isolert fra barn med diaré (27), men dette er sjeldent. Forekomsten av Cryptosporidium spp. hos løshunder er vist å være relativt lav i flere undersøkelser blant annet fra Brasil (6,8 %) og Kolkata i India (0 %) (17,28). Det kan tenkes at denne parasitten i liten grad utgjør smitterisiko for mennesker, ettersom Cryptosporidum hos hund som regel er vertsspesifikk (29). Cryptosporidium spp. har en direkte livssyklus som begynner med at verten får i seg oocyster fra miljøet. I tarmen excysterer oocysten og det frigjøres fire sporozoiter som infiserer epitelceller. I epitelcellen foregår både seksuell og aseksuell formering og resultatet er dannelsen av en hardfør oocyste som inneholder fire sporozoiter. Infektive oocyster skilles som regel ut i stort antall i feces (30). Cryptosporidum spp. har en fecal-oral smittevei og smitte skjer enten direkte eller indirekte via vann eller matvarer vasket i forurenset vann (31). Infeksjon med Cryptosporidium parvum gir diaré hos menneske, ofte med kvalme, magesmerter og oppkast (29). Formål med oppgaven:

12 Formålet med denne studien var å gi en oversikt over forekomsten av T. canis i feces hovedsakelig fra løshunder i offentlige parker i Chandigarh, India; i tillegg ønsket vi å se på forekomsten av Toxocara egg i jord fra offentlige parker og lekeplasser. Dette ble gjort for å vurdere risikoen for smitte med T. canis egg til mennesker i Chandigarh, India. Vi ville også undersøke prevalensen av G. duodenalis og Cryptosporidium spp. i feces fra hovedsakelig løshunder i offentlige parker i Chandigarh, India. Materiale og metoder Materiale: Innsamling av prøver: Byen Chandigarh er delt inn i 47 sektorer, hvor hver sektor inneholder minst en offentlig park. Ti ulike sektorer ble valgt ut for prøveinnsamling. Utvelgelsen av hvilke sektorer vi skulle ta prøver fra ble gjort tilfeldig, men vi forsøkte å innhente prøvemateriale fra sektorer spredt slik at alle deler av byen ble representert. I hver av de utvalgte sektorene ble det tatt fem jordprøver og minst ti fecesprøver. I syv av ti sektorer ble det tatt ti fecesprøver, mens i sektor 30 og 46 ble det tatt henholdsvis 11 og 12 prøver. Dette ble gjort med grunnlag i observasjon av flere valper i disse to sektorene. Fra sektor 37 ble det til sammen tatt femten prøver. Fem av disse ble samlet inn på et tidligere tidspunkt og oppbevart ved -18 C frem til analysering. Totalt ble altså 108 fecesprøver samlet inn og analysert. Disse ble plukket fra bakken ved hjelp av engangsspatler, og overført til små plastbeger med skrulokk. Det ble lagt vekt på å samle inn så ferske prøver som mulig og med minimal kontaminering fra underlaget. Hver prøve skulle ha en vekt på minimum fem gram. I alle parkene var forekomsten av feces såpass stor at det var uproblematisk å få samlet inn ønsket antall prøver. Fecesprøvene ble analysert fortløpende, enten samme dag eller dagen etter, og oppbevart på kjølerom (4 C). De 50 jordprøvene ble tatt fra områder inne i parkene hvor barn lekte og hvor

13 hunder og folk ble observert på samme sted, som for eksempel lekeplasser, ved benker og trær, samt fra gangstier. Kun det øverste jordlaget ble samlet inn, ned til tre centimeter dybde. Så godt det lot seg gjøre, prøvde vi å unngå å få med annet materiale enn jord/sand. Ved hjelp av en metallspade ble jordprøvene overført til 50 ml plastrør med skrulokk. Jordtypen varierte noe fra prøve til prøve, og ble kategorisert som sand, leire eller jord. Også jordprøvene ble oppbevart på kjølerom (4 C) frem til de ble sendt til parasittologisk laboratorium ved NMBU, Veterinærhøgskolen i Norge hvor de senere ble analysert. Metoder: Analysering av fecesprøver for Toxocara canis, Giardia duodenalis og Cryptosporidium spp. Oppkonsentrering av både T. canis egg og G. duodenalis cyster og Cryptosporidium spp. oocyster, i tillegg til videre påvising av T. canis egg ble utført på parasittologisk laboratorium ved PGIMER i Chandigarh, India. Den endelige påvisingen av G. duodenalis og Cryptosporidium spp. ble utført på parasittologisk laboratorium ved NMBU, Veterinærhøgskolen i Norge. Analysemetode for oppkonsentrering av egg og cyster, samt videre påvising av T. canis egg i feces er hentet fra Bjørn Gjerdes kompendium «Uttak og undersøking av fecesprøvar for parasittære strukturar» (32). - 3 g feces blandes med 57 ml destillert vann i en plastboks. - Blandingen filtreres gjennom en sil med 250 µm porer for å fjerne store, uønskede partikler

14 - Den filtrerte væsken overføres så til to 15 ml reagensrør før sentrifugering ved 3000 rpm i tre minutter. - Supernatanten helles av, og bunnfallet brukes til videre analyser. - Reagensrør 1 (Analyseres for T. canis): o Bunnfallet løses i 15 ml ZnCl2 ved hjelp av en pipette. o Blandingen overføres til et McMaster tellekammer som så undersøkes for T. canis ved hjelp av mikroskop. o Det ble i tillegg til McMaster laget et objektglass for ekstra kontrollundersøkelse av T. canis fra samme reagensrør. En dråpe fra overflaten av flotasjonsvæsken ble etter to minutt overført til et objektglass. Et dekkglass ble lagt over før mikroskopering. Dette for å dobbeltsjekke alle prøvene for eventuell forekomst av egg. Vi veide riktig mengde NaCl og ZnCl i Norge og tok med til India og blandet med vann der for å lage flotasjonsvæske. Ettersom vi ikke hadde instrument for å måle spesifikk vekt på flotasjonsvæsken testet vi den med egg fra Ascaris lumbricoides, som tilhører samme familie som T. Canis, Ascarididae (33). Eggene var lette å identifisere i McMaster tellekammer og vi konkluderte med at flotasjonsvæsken fungerte. - Reagensrør 2 (Analyseres for G. duodenalis og Cryptosporidium spp.): o Bunnfallet røres opp før en dråpe overføres til et objektglass ved hjelp av en 10 µl podeøse. o Prøven lufttørkes før en dråpe metanol påføres for fiksering. Objektglassene med de fikserte prøvene ble så fraktet til parasittologisk laboratorium ved NMBU, Veterinærhøgskolen i Norge hvor de ble ferdiganalysert på følgende måte:

15 o Et våtkammer forberedes og objektglassene med prøvene legges i dette. o 15 µl MAB working solution (fra Waterborne inc, New Orleans) dryppes på hver prøve før våtkammeret settes i varmeskap på 37 C i minimum 30 minutter. MAB inneholder fluorescein isothiocyanate (FITC) som er konjugert med antistoff som binder til antigen i celleveggen på G. duodenalis og Cryptosporidium spp. Når fluorescerende lys treffer FITC sees det som tydelig lysende grønnfarge i mikroskopet. o Hver prøve vaskes deretter forsiktig med destillert vann. o En dråpe «mounting medium» dryppes på hver prøve før dekkglass legges over. o Identifisering av G. duodenalis and Cryptosporidium spp. ved bruk av fluorescence mikroskop. Analyser av jordprøver for Toxocara canis Metodetesting: Da det ikke er etablert en standardisert metode for analysering av jordprøver for parasittegg, gikk vi til tidligere publisert litteratur for å finne informasjon. I en artikkel fra 1984 ble en analysemetode for påvising av T. canis egg fra jordprøver beskrevet (34). Denne metoden er i nyere litteratur blitt noe modifisert, med eksempel fra en publikasjon utgitt i 2010 som vi brukte som utgangspunkt for vår metodetesting (35). På bakgrunn av denne litteraturen, bestemte vi oss for å bruke 30g jord fra hver prøve som vi vasket i 50mL væske før videre analysering. Spiking av rene jordprøver med et kjent antall T. canis egg (107 epg) ble brukt for å undersøke gjenvinningsgrad ved ulike analysemetoder. Variablene vi prøvde ut var forskjellige vaskeløsninger, silingsmetoder, flotasjonsvæsker og teknikker for mikroskopering

16 Vasking: Her ble vasking med 40mL destillert vann tilsatt 10 ml membranbuffer prøvd opp mot vasking med 50 ml destillert vann tilsatt tre dråper Tween-80, hvor første alternativ ga best resultat. Membranbufferen består av detergent og buffersalter løst i destillert vann. Siling: Før sentrifugering ble en prøve silt gjennom en metallsil med ca 1mm åpninger, mens den andre prøven ikke ble silt. Den silte prøven ga dårligere resultat enn den usilte. Den usilte prøven ga heller ikke større mengde bunnfall etter sentrifugering, noe som var gunstig med tanke på de videre analysene. Mikroskopering: Det viste seg at den store mengden bunnfall fra jordprøvene etter sentrifugering vanskeliggjorde bruk av McMaster tellekammer, da det i mikroskopet ikke slapp gjennom nok lys til å kunne identifisere eventuelle T. canis egg. Vi valgte derfor å nytte oss av flotasjonsmetode med dekkglass for jordprøveanalysene. Bunnfallet ble ristet opp og blandet godt med flotasjonsvæske. Mer flotasjonsvæske ble så tømt på slik at det ble dannet en konveks overflate på toppen før dekkglass ble lagt oppå. Etter minimum 30 min ble dekkglasset overført til et objektglass for mikroskopering. Dette ble utført med ulike flotasjonsvæsker for å sammenligne resultatene. Flotasjonsvæsker: ZnCl₂ viste seg å gi et dårlig resultat med denne metoden. Noe bedre resultat fikk vi ved bruk av og ZnSO₄, mens sukrose som flotasjonsvæske fungerte best

17 Sammenfattede observasjoner etter utprøving av de ulike variablene viste at vask med destillert vann og membranbuffer, ingen bruk av sil, sukrose som flotasjonsvæske og mikroskopering av objektglass istedenfor McMaster ga den beste utvinningsgraden av T. canis egg. Etter mikroskopering av to objektglass, fant vi igjen 8,5 % av de tilsatte eggene da disse variablene ble valgt. På grunnlag av tidligere publisert litteratur, samt utprøving av ulike metoder, bestemte vi oss for å bruke følgende analysemetode for jordprøvene: - 30 g jord blandes med 40 ml destillert vann og 10mL membranbuffer i en plastboks med lokk. La dette stå til bløtgjøring minimum en time. - Blandingen røres opp før den settes på risteplate i ti minutter. - Tas av risteplaten og la stå på benken i to minutter før væsken på overflaten helles over i et reagensrør på 15 ml - Reagensrøret sentrifugeres ved 3000rpm i tre minutter. - Supernatanten helles av og bunnfallet brukes til videre analyse. - Bunnfallet ristes opp ved bruk av vortex, og blandes ut i sukrose ved hjelp av en pipette. - Sukrose helles på til reagensrøret er fullt og det dannes en konveks overflate på toppen. Dekkglass legges over, og la stå i minst 30 minutter. - Dekkglasset overføres til et objektglass, og undersøkes for T. canis under mikroskop. - Reagensglasset toppes på nytt med sukrose, og nytt dekkglass legges på. Vent nye 30 minutt før også dette undersøkes under mikroskop. Statistiske metoder:

18 Vi brukte Fisher s exact test for å vurdere forskjeller mellom sektorer med svært høy prevalens av G. duodenalis og de resterende sektorene. For å vurdere resultatene våre opp mot hundepopulasjonen i Chandigarh ville vi anslå hvor mange hunder som potensielt er parasittbærere. Dette ble gjort med tilnærming til normalfordeling av binomisk fordeling og med et konfidensintervall på 95 %. Resultater Fecesprøver Vi analyserte til sammen 108 fecesprøver fra ti ulike parker i Chandigarh, India. Alle prøvene ble analysert for T. canis, G. duodenalis og Cryptosporidium spp. Vi analyserte minst ti prøver fra hver sektor, i noen sektorer flere. Det ble påvist T. canis egg i 2 av 108 prøver (1,9 %) (Figur 6). Egg fra T. canis er nesten helt runde og har en størrelse på 75-90µm. Eggene har et tykt skall med ujevn overflate og er lette å identifisere i mikroskopet (Figur 3). En av de positive prøvene var fra sektor 10, og her ble kun ett egg identifisert på objektglass, og ingen egg identifisert i McMaster. Vi kan derfor ikke si noe om antall egg per gram i denne prøven. Den andre prøven hvor T. canis ble påvist, var fra sektor 37. Her ble det funnet 133 egg per gram feces

19 Figur 3. T. canis egg Det ble påvist G. duodenalis cyster i 31 av 108 prøver (28,7 %) (Figur 7). Disse er ovale og ca 8-13µm lange og 7-10µm brede. I fluoriserende lys fra mikroskopet vil de lyse opp med en klar grønnfarge (Figur 4). I de analyserte prøvene varierte antallet cyster mye. Det var en jevn fordeling mellom prøver med få cyster (+) og prøver med svært mange cyster (+++) (se eksempel figur 5). En del av cystene var blitt deformerte og hadde ikke lenger en jevn avgrensing, og dette gjorde at det i enkelte prøver kunne være noe problematisk å skille G. duodenalis cyster fra plantemateriale og annen forurensing. Det ble ikke gjort en nøyaktig kvantifisering av antall G. duodenalis cyster i prøvene. Figur 4. G. duodenalis i fecesprøve (100x) Figur 5. Prøve positiv for G. duodenalis. Gradert til +++ (20x)

20 Det ble påvist Cryptosporidium spp. oocyster i 4 av 108 prøver (3,7 %) (Figur 7). Cryptosporidium spp. oocyster er runde med en diameter på ca 3-5µm. I fluoriserende lys fra mikroskopet vil disse i likhet med G. duodenalis cyster lyse opp med en klar grønnfarge (Figur 6). Figur 6. Cryptosporidium spp. i fecesprøve. De fire prøvene som var positive for Cryptosporidium spp. inneholdt alle et lavt antall oocyster, og kun 2-7 oocyster ble identifisert i hver av de positive prøvene. De identifiserte oocystene var jevne og fine, og lite deformerte. Figur 7. Forekomst av de ulike parasittene i fecesprøvene

21 Det viste seg å være forskjeller mellom sektorer i forhold til antall positive prøver. 7 av 10 sektorer hadde positive prøver for G. duodenalis, og særlig sektor 37 skiller seg ut med en stor andel positiv prøver (Figur 8). Ved bruk av Fisher s exact test for å sammenligne funn av G. duodenalis i sektor 37 mot de resterende sektorene, ble det funnet en P-verdi < Det vil si at det her er en tydelig statistisk signifikant sammenheng mellom sektor og forekomst av G. duodenalis. Kun prøver fra sektor 43 var positive for Cryptosporidium spp., og parasitten ble her påvist i 4 av 10 prøver. I denne sektoren ble det ikke funnet T. canis eller G. duodenalis. Prøvene som var positive for T. canis var fra sektor 10 og sektor 37. Figur 8. Forekomst av G. duodenalis i ulike sektorer. Figur 9 viser i hvilke sektorer vi fant de ulike parasittene. Kartet viser også sektorinndelingen i byen

22 Figur 9. Kart over Chandigarh og sektorer der det ble funnet positive prøver. Jordprøver Metodeutvikling Når vi testet den valgte metoden for analyse av jordprøver for T. canis var det en gjenvinningsgrad på 8,5 %. Analyseresultat Da det ikke er mulig å skille mellom T. canis og T. cati kun ved mikroskopering, kan vi kun uttale oss om funn av Toxocara generelt ved analysering av jordprøvene. Vi analyserte 50 jordprøver fra ti ulike sektorer for Toxocara. Det ble tatt fem prøver fra hver sektor. Ingen av jordprøvene var positive, altså var prevalensen 0 %

23 Diskusjon Fecesprøver: Vår studie viser en prevalens av T. canis, G. duodenalis og Cryptosporidium spp. på henholdsvis 1,9 %, 28,7 % og 3,7 %. Da tilsvarende resultater fra ulike deler av verden ser ut til å variere en god del, ser vi ikke på dette som overraskende funn, selv om vi kanskje hadde forventet en høyere prevalens av T. canis. En studie publisert i 2012 fra Bareilly, Uttar Pradesh, nord i India viser en prevalens av T. canis på 24,3 % hos hunder i dette området. Her ble 558 fecesprøver undersøkt, hvorav 278 av disse var fra løshunder. Prevalensen av T. canis sett hos løshundene alene, var som nevnt i innledningen på 31,3 %, og særlig valpene hadde en høy prevalens, da denne lå på 62,8 % (6). En annen studie fra India, publisert i 2014, viser imidlertid en svært lav prevalens av T. canis. Her ble feces fra til sammen 411 løshunder undersøkt i fire ulike byer, og prevalensen i tre av byene var på 0 %, mens den i siste byen lå på 3,2 % (36). Også annen publisert litteratur hvor tilsvarende undersøkelser har blitt utført viser at prevalensen av T. canis hos hunder ser ut til å variere en god del, med eksempler fra Italia, Brasil og Spania med prevalenser på henholdsvis 1,7 %, 13,9 % og 17,7 % (17,37,38) (Tabell 1). Prevalensen av G. duodenalis ble i en studie utført i et område nord i India i 2003, vist å være på 20,0 % (21). Annen publisert litteratur fra andre steder i verden viser en prevalens av G. duodenalis som ligger mellom 9,0 og 25,0 % (17,37,39). Når det kommer til Cryptosporidium spp., viser litteraturen en relativt lav forekomst de fleste steder, og denne ser ut til å ligge mellom 0 og 7,4 % (17,28,37,40). Tabell 1: Forekomst av T. canis hos hund i ulike deler av verden. Sted Prevalens av T. canis Uttar Pradesh, India 31,3 %

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig

Detaljer

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn av Bjørn Gjerde Cryptosporidium og Giardia Funn av parasittar (oo/cyster) i drikkevatn Risiko for smitte og sjukdom hos menneske Cryptosporidium

Detaljer

Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell

Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell Av Sylvi Gaut, Lucy Robertson, Bjørn Gjerde, Bjørge Brattli og Atle Dagestad Sylvi Gaut* og Atle Dagestad er forskere ved Norges geologiske

Detaljer

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland NSG - Norsk Sau og Geit Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland Forfatter Martha J. Ulvund, NVH Høyland Sondre Halsne Juvik, NVH Høyland Sammendrag Toksoplasmose

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Panacur vet. Giardia og innvollsorm hos hund og katt

Panacur vet. Giardia og innvollsorm hos hund og katt Panacur vet. Giardia og innvollsorm hos hund og katt Giardia 6 7 8 12 16 17 19 21 24 27 28 28 28 Giardia Giardia vanligere enn man tror? Zoonose smitte fra dyr til menneske Giardiasis hos mennesker Giardiainfeksjoner

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D.. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D.. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Pelsmidd side 1 av 5 Pellsmiidd - Cheylletiiellllose Esther van Praag, Ph.D.. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Kaniner kan angripes av pelsmidd. En visuell undersøkelse er ikke alltid tilstrekkelig

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986 Tertnes & Gården Dyreklinikker SNYLTERBEHANDLING HEST en oversikt over sykdomssymptomer ved endoparasittisme på hest, deres livssyklus og bekjempelse via korrekt

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Nematoda: Rhabditida og Ascaridida

Nematoda: Rhabditida og Ascaridida Nematoda: Rhabditida og Ascaridida av Bjørn Gjerde Rhabditida: Strongyloididae: Strongyloides Små, tunne nematodar (2-9 mm). Parasittar i tunntarmen (L3, L4, partenogenetiske hoer; ingen hannar). Egga

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway 1 I Bergen og Østersund gikk det galt, med null barrierer mot parasitter i vannbehandlingen.. Giardiasis utbrudd

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Se etter nye elektroniske etikettoppdateringer på www.qiagen.com/products/artushcvrgpcrkitce.aspx før testen utføres.

Se etter nye elektroniske etikettoppdateringer på www.qiagen.com/products/artushcvrgpcrkitce.aspx før testen utføres. artus HCV QS-RGQ Kit Ytelsesegenskaper artus HCV QS-RGQ Kit, versjon 1, 4518363, 4518366 Versjonstyring Dette dokumentet er artus HCV QS-RGQ-sett ytelsesegenskaper, versjon 1, R3. Se etter nye elektroniske

Detaljer

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006 Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 2010/EØS/67/14 av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Bør alle vannverk analysere for parasitter?

Bør alle vannverk analysere for parasitter? Bør alle vannverk analysere for parasitter? Hva kan vi analysere i dag og hva har vi lært av de analysene som er gjort for å kartlegge utbredelsen i norske drikkevannskilder? Lucy Robertson, Norges Veterinærhøgskole

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom Else Marit Løberg OUS-Ullevål Kronisk duodenitt Mange årsaker til kronisk duodenitt Ulike årsaker kan gi samme morfologiske utseende Liten grad av overensstemmelse

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Parasitter i drikkevann: ikke bare i Bergen. Lucy Robertson: Norges veterinærhøgskole Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Parasitter i drikkevann: ikke bare i Bergen. Lucy Robertson: Norges veterinærhøgskole Vitenskapskomiteen for mattrygghet Parasitter i drikkevann: ikke bare i Bergen Lucy Robertson: Norges veterinærhøgskole Vitenskapskomiteen for mattrygghet Rapport fra VKM Risikovurdering av parasitter i norsk drikkevann, Uttalelse fra Faggruppe

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 Commission Regulation (EC) No 1091/2005 of 12 July 2005 implementing Regulation (EC) No 2160/2003 of the European Parliament and of the Council as regards requirements

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Program 08.30 Velkommen 08.35 Om NVH: Status, strategi, styrker og utfordringer 09.00 Orientering om profesjonstudienes

Detaljer

Rapport. Utbrudd av kryptosporidiose blant skolebarn på leirskole, uke 10-12 i 2012. Samarbeidspartnere

Rapport. Utbrudd av kryptosporidiose blant skolebarn på leirskole, uke 10-12 i 2012. Samarbeidspartnere Rapport Utbrudd av kryptosporidiose blant skolebarn på leirskole, uke 10-12 i 2012. Samarbeidspartnere Kommuneoverlegen i Tønsberg v/frank Thrana og Anita Carlsson Kommuneoverlegen i Hurum v/ivar Hovden

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012

Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012 Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012 Veterinærene i Kvam Veterinærdistrikt har hatt strategier for parasittbehandling

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6

NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6 NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EC) No 789/2009 of 28 August 2009 amending Regulation (EC) No 1266/2007 as regards protection against attacks by vectors and minimum requirements

Detaljer

Sårskader i løsdriftsfjøs

Sårskader i løsdriftsfjøs Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC

Detaljer

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:

Detaljer

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet Demens Internasjonalt arbeid -demografi Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet 2 Demografi i Europa Usikre tall Lave fødselstall (halvering av befolkningen på 50 år??) Økt innvandring Økt

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse

Detaljer

Problemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat. Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene

Problemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat. Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene Problemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene Utgangspunkt Gode ideer, trodde vi Kjennskap til behovet hos næring og myndigheter,

Detaljer

Aksjemarkedet i perspektiv

Aksjemarkedet i perspektiv Aksjemarkedet i perspektiv ODIN Konferansen 2009 Jarl Ulvin Investeringsdirektør ODIN Forvaltning AS Oslo Børs (OSEBX) 2000-2009 Indeks (logaritmisk) Vi har sett det største fallet i aksjekurser siden

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver

Detaljer

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Silje Bruland Lavoll Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Fredag 28.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 BCG ved utenlandsopphold BCG ved utenlandsopphold

Detaljer

Endoparasittbehandling av.hund.og.katt

Endoparasittbehandling av.hund.og.katt Endoparasittbehandling av.hund.og.katt Mars.2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Parasittologi... 4 Antiparasittære midler... 4 Utstedelse av markedsføringstillatelse, distribusjon og forskrivningsregler...

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

IAHV- NORGE ÅRSRAPPORT

IAHV- NORGE ÅRSRAPPORT 2012 IAHV- NORGE ÅRSRAPPORT IAHV- NORGE Org. Nr 895 115 142, Adresse: Kongensgate 3, 0153 Oslo Konto: 15031618786, http://www.iahv.no Organisasjonen IAHV : IAHV- International Association for Human Values,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Open Access infrastruktur

Open Access infrastruktur Open Access infrastruktur Overføringsarkiv: Lette dataflyten fra Cristin til institusjonelle arkiv 40-prosenten: Identifisere de 40 prosentene av datagrunnlaget i Cristin som kan egenarkiveres, men som

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker Epidemiologi The study of the occurrence of illness Læren om sykdommers utbredelse og årsaker Johan Håkon Bjørngaard Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Læringsmål Insidensrater og insidensandel

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Nettundervisning 2. april 2014 Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Avdeling for smittevern HF Innhold: Preoperativ helkroppsvask med klorheksidin Daglig helkroppsvask av intensivpasienter

Detaljer

I.7. Opprinnelsesland ISO-kode I.8. Opprinnelsesregion Kode I.9. Bestemmelsesland ISO-kode I.10. Bestemmelsesregion Kode. Adresse. Postnr. I.17.

I.7. Opprinnelsesland ISO-kode I.8. Opprinnelsesregion Kode I.9. Bestemmelsesland ISO-kode I.10. Bestemmelsesregion Kode. Adresse. Postnr. I.17. Del I: Opplysninger om forsendelsen I.1. Avsender I.2. Sertifikatets referansenummer I.3. Vedkommende sentrale myndighet I. 4. Vedkommende lokale myndighet Helsesertifikat for import til EØS I.2.a. I.5.

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer