UTDANNINGSPLAN SØK OG REDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTDANNINGSPLAN SØK OG REDNING"

Transkript

1 UTDANNINGSPLAN SØK OG REDNING Side 1

2 Forord Norsk Folkehjelp Sanitet er en viktig organisasjon i den norske redningstjenesten. Våre ledere og mannskaper er i innsats ved mellom 150 og 200 redningsaksjoner hvert år. Aksjonene er ofte krevende. Utfordringene vi stilles ovenfor forutsetter gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kurset i søk og redning skal utdanne og kvalitetssikre mannskaper innenfor grunnleggende disipliner i redningstjeneste. Kurset er modul- og erfaringsbasert. Kursets skal enkelt kunne gjennomføres og det har et praktisk og erfaringsbasert fokus. Utdanningsplanen for søk og redningsfagene ble laget av Sentralt sanitetsutvalg i perioden , ved Faggruppe søk, redning og ledelse. Gruppa bestod av Jon Halvorsen (NFS Oslo), Åsmund Møller Johansen (NFS Hamar) og John Otto Johansen (NFS Harstad). I 2010 iverksatte Sentralt sanitetsutvalg en revisjon av utdanningsplanen innenfor søk og redning. Arbeidsgruppa har bestått av Åsmund Møller Johansen (leder), Eva Vassnes og Runi Putten. Den reviderte versjonen ble vedtatt og fastsatt til bruk i organisasjonen av Sentralt sanitetsutvalg den 14. Mars Vi ønsker deg som er instruktør eller veileder lykke til med det viktige arbeidet! 14. mars 2011 Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet Side 2

3 Vår rolle i redningstjenesten Norsk Folkehjelp Sanitet har ett bredt register av ressurser å tilby redningstjenesten. Her er en kort omtale av disse: a) Mannskaper til søk etter savnet, barmark Norsk Folkehjelp Sanitet har mannskaper som har opplæring i de mest brukte søksformene, og sanitetsgruppene i landet er normalt oppsatt med nødvendig materiell til å håndtere denne typen innsats. b) Mannskaper til søk etter savnet, snødekt mark Norsk Folkehjelp Sanitet har mannskaper og sanitetsgrupper som er dyktige på vintertjeneste og som kan iverksette søk både med skipatruljer og ved hjelp av snøscooter etc. c) Transport av syke og skadede Norsk Folkehjelp Sanitet er en ressurs i forhold til å yte førstehjelp og evakuere pasienter fra uveisomt terreng. Dette kan skje med bruk av snøscooter eller bårelag og stor mannskapsstyrke d) Innsats i snøskred Norsk Folkehjelp Sanitet har beredskap for søk i skred der dette er naturlig. e) Beredskap for søk på og ved vann Norsk Folkehjelp Sanitet har sanitetsgrupper som har spesialisert seg på søk på vann. En rekke grupper i organisasjonen disponerer båt og noen har vaktstasjoner ved sjø/vann. f) Beredskap for større hendelser Norsk Folkehjelp Sanitet er en ressurs i redningstjenesten ved større hendelser. Ved hendelser med store skadested vil vår rolle i de fleste tilfeller være perifer, men innbringertjeneste, evakuering og omsorg for involverte, og evakuering av pasienter med bruk av organisasjonens ambulanseressurser vil være mulige oppgaver. Side 3

4 Kursets hensikt og mål Kurset skal utdanne og godkjenne mannskaper til bruk i operativ tjeneste i den norske redningstjenesten på barmark. Kurset omfatter ikke vinterdisipliner. Opptakskrav Det stilles følgende krav til deltakelse på kurset: Medlem i Norsk Folkehjelp Minst 18 år gammel eller fylle 18 år det året kurset gjennomføres Norsk grunnkurs i førstehjelp (NGF) Opptaksprøve - fysisk test og orienteringstest * * Den fysiske testen kombineres med orienteringstesten og gjennomføres i forkant av kurset. Kravet er at deltakeren skal forflytte seg til fots i terrenget 10 kilometer med en 6 kg sekk på ryggen. Det legges opp til 5 poster hvorav minst fire av disse skal finnes. Opptaksprøven gjennomføres på maksimum 5 timer. De som ikke har orienteringskunnskaper får tilbud om dette før prøven. Testen skal kvalitetssikre at kursdeltakeren har en alminnelig god fysisk form, slik at hun / han er i stand til å mestre de fysiske utfordringer som operativ tjeneste i redningstjenesten kan by på. Direkte godkjenning Følgende personer kan godkjennes direkte på dette nivået: Personell som er medlem i Norsk Folkehjelp og som kan dokumentere tilsvarende opplæring og erfaring fra andre organisasjoner/etater, kan søke om direkte godkjenning for hele eller deler av kurset. Søknaden med tilhørende dokumentasjon sendes sanitetsseksjonen for behandling. Personell som direktegodkjennes må bestå opptaksprøven (fysisk test og orienteringstest). Side 4

5 Kursets innhold Kurset inneholder følgende moduler: Redningstjenesten Personlig utstyr Sambandstjeneste Transport av syke og skadde (TASS) Orientering Søk Friluftsliv Sikkerhet Kursets totale timeantall er på 32 timer. Dette er retningsgivende. Undervisningstiden må tilpasses antall deltakere. Gjennomføring I forkant av kurset må det kvalitetssikres at deltakerne tilfredsstiller kravene og gjennomføres opptaksprøve med henblikk på kvalitetssikring av fysisk form og orienteringsferdigheter. Prøven kan med fordel gjennomføres en helgedag, men også en ettermiddag / kveld i arbeidsuka. Ferdigheter og praktisk trening skal vektlegges i alle moduler og gjennom hele kurset. Kurset bør innledes med modulene Redningstjenesten, Personlig utstyr, Sambandstjeneste og TASS, og i den rekkefølgen. Modulene Orientering, Søk og Friluftsliv kan med fordel gjennomføres i sammenheng over en helg. Temaene i modulen Sikkerhet kan med fordel kjøres gjennomgående i sistnevnte moduler, men også gjennomføres som del av en oppsummering av kurset. Reautorisasjon Reautorisasjon gjennomføres hvert tredje år og består av en teoretisk prøve med spørsmål fra modulene, og gjennomføring av opptaksprøven til kurset (fysisk test og orienteringstest). Spesialmodul Spesialmodul friluftsliv er en modul som gjennomføres som påbygging der hvor det er interesse for det, og som et frivillig tillegg for mannskaper som ønsker det. Side 5

6 Pedagogiske prinsipper Disse prinsippene er i overensstemmelse med organisasjonens sentrale føringer for instruktørvirksomheten. Prinsippene skal ligge til grunn for gjennomføring av kurset. a) Fokus på praktisk trening under veiledning Hovedmetoden for innlæring av ferdighet er øvelse og trening under veiledning. Dette innebærer at kurset kun kan gjennomføres med en rekke veiledere som bidrar aktivt under kurset. Under veiledningen må man ut fra de ulike målene tilpasse utdanningen til deltakerens ferdighet. Veileder må forvisse seg om at ferdighet er innlært. Veilederen deltar også aktivt i vurderingen av den enkelte deltaker. b) Deltakeren må få gjøre seg erfaringer I løpet av kurset skal deltakeren kunne gjøre seg egne erfaringer som gjør at de momentene kurset formidler knyttes direkte til en følt erfaring. Erfaringer underveis må drøftes og gjøres felles. Det er viktig at instruktører skaper ett miljø hvor den enkelte deltaker aktivt er seg bevisst de erfaringene som gjøres underveis. c) Systematisk teoriundervisning Kurset bygger på noe undervisning i teori. Denne undervisningen skal belyse de momentene som undervises ute. Undervisningen kan gis samlet i klasserom eller underveis i ett kurs med bevisst bruk av ledig tid til å gjennomføre teoriundervisning. d) Utsjekk av praktisk ferdighet Ferdighetsmålene legger grunnlag for øvelse og testing underveis. For å vise ferdighet i orientering må man faktisk vise at man kan orientere. e) Øve delmomenter og helhet om hverandre Vi øver delferdighet, setter dette sammen til helheter og tar igjen tak i deler for å fordype oss i disse. Hele veien ser vi att den enkelte del belyser en helhet og at helheten er nødvendig for å forstå betydingen av hver del. Vi må i utdanningen legge opp logiske og gode prosesser der deltakeren gradvis øker ferdighet, ser helheten og så går inn i delferdigheten og styrker den igjen. Det endelige målet er at deltakeren mestrer de ferdigheter som er nødvendig for å takle den helheten en leteaksjon utgjør. f) Gjøre bruk av deltakernes egne erfaringer Erfaring er den beste læremester. Ved å ta i bruk deltakerens tidligere erfaring og ikke minst de erfaringene man gjør seg underveis, får vi et kurs der deltakerne lærer opp hverandre. I den sammenhengen kan også veiledere og instruktører bidra med erfaringer. Det er viktig at veiledere og instruktører har en bred erfaringsramme som gjør det mulig å generalisere ut fra de erfaringene som bringes frem i lyset. Side 6

7 Utdanningsplan Modul Søk og redning Redningstjenesten UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål: Kjenne til hvordan redningstjenesten er organisert Kjenne til funksjonsprinsippene for redningstjenesten Kjenne til samarbeidspartnere i redningstjenesten Kjenne til Norsk Folkehjelp Sanitet sin rolle i redningstjenesten Kjenne til fasene i en redningsaksjon Kjenne til operativ organisering ved og skadested Holdningsmål: Ha respekt for andre aktører i redningstjenesten Ha forståelse for betydningen av samarbeid Forstå betydningen av personlig beredskap Reflektere over egen rolle i redningstjenesten RAMMEBETINGELSER Tid: Instruktør: Veiledere: 3 timer SR-instruktør Lokal beredskapsansvarlig, innsatsleder fra politiet, annen polititjenestemann/-kvinne Materiell: Informasjonsmateriell om den norske redningstjenesten, FORF, politiet, brev vedr fri fra arbeidsgiver, informasjonsskriv om forsikringer, lokal beredskapsplan, sanitetsperm 3 Forutsetninger: NGF Vurderinger: Ingen konkrete vurderinger utover at hver enkelt bidrar aktivt i diskusjonen med egne bidrag. Side 7

8 INNHOLD TEMA MOMENTER HENVISNING Redningstjenesten o Justisdepartementet DVD om den norske i Norge o Hovedredningssentralene (HRS) redningstjenesten o Lokal Redningssentral (LRS) Brosjyrer om redningstjenesten i o Samarbeidspartnere i redningstjenesten Norge og FORF o Funksjonsprinsippene Norsk Folkehjelp Sanitet i redningstjenesten Faser i en redningsaksjon Operativ ledelse - Ettersøkning - Skadested Å være mannskap i den frivillige redningstjenesten o Ledelse o Operativ organisering o Beredskapsplanverk o Beredskapstyper o Typiske redningsinnsatser o Forsikringer o Rutiner ved fri fra arbeid o Varsling (alarmtyper, varslingsmetoder) o Mobilisering (effektivitet, oppmøtested, forberedelser) o Fremmøte (opptreden, registrering, fordeling og tildeling av oppdrag) o Innsats (søk og redning, stabilisering, evakuering, tap/skade) o Demobilisering (registrering, taktisk debrief, sikker hjemreise) o Etterarbeid (refusjon, aksjonsrapport, stressoppfølging/emosjonell debrief) o Prinsippskisse o Funksjoner i IL-KO ved o Prinsippskisse skadested o Fagledere/funksjoner i IL-KO ved skadested o Bevisstgjøring o Holdninger o Personlig beredskap o Krav til egnethet normal fysisk og psykisk helse o Gjennomgang av en case o Egenrefleksjon Lokal beredskapsplan Sanitetsperm 3 Brev fra Justisminister vedrørende fri fra arbeid Lokal beredskapsplan Sanitetsperm 3 Egne erfaringer og holdninger instruktør/veileder innehar. Gjennomføring o Under denne modulen er det viktig at man tar utgangspunkt i lokale forhold, gruppas beredskap og typiske aksjoner i området. Det er naturlig at Sanitetsleder eller lokal BA presenterer den lokale sanitetsgruppens beredskap for nye mannskaper slik at de vet hvilken tjeneste de utdannes til. o Denne modulen kan med fordel benyttes for eksisterende mannskaper i organisasjonen, spesielt ved endringer i organisering. o Modulen danner naturlig utgangspunkt for diskusjon og kan derfor brukes som temakvelder med refleksjon og drøfting av erfaringer fra nylig gjennomførte aksjoner. Evaluering Hvordan har kurset vært positivt og negativt tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger) Side 8

9 Utdanningsplan Modul Søk og redning Personlig utstyr UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål: Skal kjenne til prinsipper for varmetap og varmekonservering Skal kjenne til prinsippene for bekledning med ulike lag Skal kjenne til de mulighetene og begrensningene som ligger i ulike tekstiler/materiell Ferdighetsmål: Kunne finne frem til hensiktsmessig utstyr ut fra terreng og klima Være i stand til å ta vare på sitt personlige utstyr Holdningsmål: Forstå nødvendigheten av å ha hensiktsmessig utstyr og mat klart til innsats ved aksjoner Forstå betydningen av godt vedlikehold og riktig bruk av klær og utstyr Forstå at riktig personlig utrustning er en forutsetning for at man skal være effektive i innsats Ta hensyn til sikkerhetsmessige begrensninger RAMMEBETINGELSER Tid: Instruktør: Veiledere: 2 timer SR-instruktør Skal ha oppdatert kunnskap om ulike typer materiell og variert friluftserfaring Materiell: Instruktøren stiller med komplett beredskapssekk og aksjonsantrekk. Gjerne flere alternativer. Dersom undervisningen forgår ute bør deltakerne ha med eget utstyr/aksjonsantrekk som kan danne grunnlag for erfaring og drøfting. Forutsetninger: NGF Vurderinger: Hver enkelt bidrar aktivt i diskusjonen med egne bidrag og synliggjør at de har forstått at riktig personlig utrustning er en forutsetning for at man skal være effektive i innsats. Side 9

10 INNHOLD TEMA MOMENTER HENVISNING Hvordan taper vi varme/varmeregulering o Stråling o Strømning o Ledning o Fordampning Boka førstehjelp Krav til tøy i redningsinnsats Å skaffe seg utstyr o Generelle krav o Krav i ulike miljø (terreng, værforhold og oppdrag) o Valg av rett utstyr o Pris og kvalitet o Erfaringer Relevant litteratur, artikler og direktiv om uniformering Utstyrskataloger. Norsk Folkehjelps leverandør- /rammeavtaler. Villmarksboka Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk, Lars Monsen 2004 Sekker Beredskapssekken Fottøy Bekledning o Dagstursekk o Større sekker o Er sekken vanntett o Pakking av sekk med vekt på hvordan man plasserer tyngdepunktet, vanntett pakking, og tilgengelighet for utstyr man bruker ofte o Hva er personlig utstyr? o Hva er lagsutstyr? o Mat og drikke o Pris o Miljøkrav o Kvalitet o Innersåler og betydingen av å skifte såle ofte, gjerne ha med tørre såler i sekken o Tørking og impregnering av fottøy o Undertøy o Mellomplagg (flere lag) o Skallbekledning/ytterplagg o Vedlikehold (rengjøring og impregnering) o Sammenheng mellom bekledning og marsjdisiplin, teknisk pauser, pauser (NB lagfører sitt ansvar) o Hvordan kle seg rett for ett gitt oppdrag o Rengjøring/klargjøring av ulike tekstiler Utstyrskataloger. Norsk Folkehjelps leverandør-/ rammeavtaler. Instruktørens egne erfaringer. Villmarksboka Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk, Lars Monsen 2004 Innholdsliste i hht anbefaling fra SSU, samt fagartikkel i fagbladet. Utstyrskataloger. Norsk Folkehjelps leverandør-/ rammeavtaler. Deltakernes og instruktørens erfaringer. Villmarksboka Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk, Lars Monsen 2004 Utstyrskataloger, deltakernes og instruktørens erfaringer. Villmarksboka Utstyr, feltkunnskap og overlevelsesteknikk, Lars Monsen 2004 Side 10

11 Gjennomføring Evaluering Skal synliggjøre at ulike løsninger kan være funksjonelle. Avslutningsvis pakkes sekken med vekt på tyngdepunkt, vanntettpakking og tilgjenglighet for utstyr som brukes ofte. Deltakerne får i oppgave å pakke sin egen beredskapssekk til øvelse/friluftsmodulen. o Det bør legges vekt på de aller viktigste prinsippene for å kle seg rett, herunder bekledning med flere lag og bruk av ullundertøy. o Instruktør skal vokte seg for å skape ett kjøpepress. Vekt skal legges på at ulike løsninger kan være funksjonelle og at den enkelte bør bruke tid og skaffe seg erfaring med ulike materialer før man går til innkjøp av dyrt tøy/utstyr. o Denne modulen kan med fordel gjennomføres i samband med en lengre tur (friluftsmodulen) og kombineres med erfaringene til deltakerne. o Undervisningen må tilpasses nivået til deltakerne, dersom man har erfarne friluftsfolk på kurs er det viktig å sette av tid til å diskutere innhold i en beredskapssekk og tid til å diskutere egne erfaringer. o Det er grunn til å understreke at en beredskapssekk skal være så liten og lett som mulig uten at dette går på bekostning av sikkerhet og krav til innhold. Det er naturlig at man tilpasser innholdet i sekken til aksjonsområde, årstid, vær, føreforhold og det konkrete oppdraget man skal ut på. Hvordan har kurset vært positivt og negativt tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger) Side 11

12 Utdanningsplan Modul Søk og redning Sambandstjeneste UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål: Kjenne til kanalbestykning på NFS/egen gruppes radio Kjenne til regelverk. Kjenne forskjell på en og to frekvent samband Kjenne til bruken av redningskanalene Kjenne til enkel radioteori, herunder hvordan oppnå best kontakt ut fra forhold i terrenget Kjenne til ulike typer radioer, antennemateriell og stasjonært radioutstyr, som laget disponerer Kjenne til innfasing av nytt nødnett (orienterende) Ferdighetsmål: Skal kunne sende/motta meldinger på et håndapparat Kunne operere samband med tonestyrt gjennomsnakk Kunne alle vanlige ekspedisjonsuttrykk og det fonetiske alfabet Kunne forholde seg til sambandsdisiplin ved kommunisering via radio Holdningsmål: Taushetsplikt og hva melder vi Bruken av egne og andres kanaler Sikkerhet RAMMEBETINGELSER Tid: 3 timer Instruktør: SR-instruktør Veiledere: Sambandsleder eller annen med relevant kompetanse Materiell: Håndapparat pr deltaker ulike typer radioer som laget disponerer, repeater og antennemateriell Forutsetninger: NGF Vurderinger: Ferdighet i bruk av samband Side 12

13 INNHOLD TEMA MOMENTER HENVISNING Apparatkjennskap o Radioens ulike funksjoner Bruksanvisningen til radioen o Batteri (ladning og kuldebegrensning) o Ulike antenner o Behandling av radio Ekspedisjon o Tenk, trykk og tal Lesehefte samband o Ekspedisjonsuttrykk o Fonetiske alfabet o Radioprosedyrer o Sambandsdisiplin Ulike kanaler o Vår kanalbestykning o Redningskanalene o Andre organisasjoners kanaler Lesehefte samband Skjema med kanaloppsett og ulike frekvenser. En-frekvent samband o Hva er dette? Lesehefte samband o Rekkevidde To-frekvent samband o Fordeler og ulemper Lesehefte samband o Hva er repeater og hvordan virker denne o Betydningen av å kjenne repeaters posisjon for å kunne gjenfinne dekning Sikkerhet o Lokale rutiner ved sambandssvikt Beredskapsplan/egne rutiner o Alternativ til samband (mobiltelefon) Radioteori o Radioskygge Lesehefte samband o Dekningsgrad o Plasseringer i terrenget Etikk o Hva meldes på samband o Unngå at publikum lytter til sambandet o Rutiner for sensitive meldinger o Taushetsplikt Lesehefte samband Mobile telefonløsninger Taktisk bruk av samband Tonestyring Maritim mobil VHF o Satellitt telefon (husk sikkerhet hvis dette erstatter samband) o GSM mobiltelefon (erstatter ikke samband) o Formidling av sensitive opplysninger o Bildemeldinger o Avtale melderutiner (pr tid eller pr posisjon) o Opptreden dersom ikke dekning o Forberedte kontrolltiltak o Identifisere når man kan komme i radioskygge og rapporterer til KO o Radio-ID o Tonestyrt samband o Dersom mye samhandling lokalt med båtressurser gis det en orientering om Maritim mobil VHF. Kystradiostasjonene Arbeidsstasjoner Nød og kallesignal Lesehefte samband Lesehefte samband Lesehefte samband Lesehefte samband Side 13

14 Digitalt nødnett Krav til sertifikat og lisens VHF kurs Håndapparater og fastmontert samband Rutiner for bruk o Avhengig av utviklingen i saken om etableringen av nytt nødnett gis det opplæring i dette. Opplæringen må tilpasses den enkelte gruppas bruk av slik teknologi. Infrastrukturen Samtalegrupper NFS struktur FORF struktur Rutiner for bruk intern informasjon om saken Gjennomføring Evaluering Innføring i bruk av samband kan gjerne tas utenfor øvelse, men når dette er gjennomgått er det en fordel at samband benyttes under hele kurset der dette er naturlig. Hvordan har kurset vært positivt og negativt tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger) Side 14

15 Utdanningsplan Modul Søk og redning Transport av syke og skadde (TASS) UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål: Kjenne til ansvar og rutiner ved behov for pasienttransport utenfor vei Kjenne til oppgavene til ett unnsetningslag under en leteaksjon Kjenne til prehospitale ressurser samt AMK Kjenne til hvordan man samhandler med helikopterressurs, landingsplass og operative rutiner Ferdighetsmål: Kunne gjøre bruk av gruppas båremateriell Kunne improvisere ulike båreløsninger Kunne gjennomføre en sikker og effektiv evakuering av en pasient, herunder bære båre, velge rett vei og sikre pasient forsvarlig til båre Kunne velge korrekt leie ut fra pasientens tilstand Kunne overvåke pasienten og foreta kontrolltiltak slik at tilstanden ikke unødvendig forverres. Kunne rapportere inn situasjonen til KO og samhandle med andre ressurser Kunne korrekte løfteteknikker Kunne iverksette korrekt og effektiv varmekonservering Holdningsmål: Ivareta sikkerhet til pasienten Viser forståelse for betydning av tidlig og effektiv varmekonservering RAMMEBETINGELSER Tid: Instruktør: Veiledere: 3 timer, samt at dette legges inn som momenter i øvelsen under kurset Instruktør i NFS Materiell: Beredskapssekk, samband, båremateriell som gruppa disponerer og markører Forutsetninger: NGF Vurderinger: Gjennomføring av sikker og effektiv transport. Herunder veivalg og sikring av pasient på båre. Side 15

16 INNHOLD TEMA MOMENTER HENVISNING Båremateriell o Ulike typer materiell, som gruppa har disponibelt Lesehefte TASS og bruken av dette Sikring av pasient o Båresurring Lesehefte TASS på båre o Andre løsninger Improviserte o Tepper Lesehefte TASS løsninger o Bruk av ting i naturen o Kombinerte løsninger Sikkerhet o Hode nærmest bakken o Veivalg o Sikkerhet når glatt, bratt eller mørkt o Rutiner ved bæring av båre o Bæreteknikk Lesehefte TASS Transportovervåkning Løfteteknikk Immobilisering/ stabilisering o Kommunikasjonssituasjonen o Kontinuitet o Fokus på endring av tilstand o Fokus på strukturert undersøkelse og loggføring o Ulike løfteteknikker o Klesløft o To/tre mannsløft o Immobilisering på backboard (ryggbåre) o Metoder ut fra lokal utrustning o Improviserte løsninger Lesehefte TASS Boka førstehjelp Lesehefte TASS Lesehefte TASS Ulike skader og sykdom, transporthensyn Varmekonservering Helikopter o Bevisstløs o Pustevansker o Hjertesyk o Hodeskade o Sirkulasjonssvikt o Alvorlig nedkjølt o Smerte, skade o Hastegrad o Teori/bevisstgjøring o Bobleplast o Pasientpose o Fjellduk/jervenduk o Improviserte teknikker o Når være spesielt forsiktig o Landingsplass for lite og stort helikopter o Sikkerhetssoner o Landing i god sikt o Landing i redusert sikt/snø o Samband på redningskanal o Inn/utlasting forholde seg til anvisning o Faresoner rundt helikopteret Lesehefte TASS Boka førstehjelp Lesehefte TASS Boka førstehjelp Side 16

17 Gjennomføring Evaluering Instruktøren gjennomgår gruppas ulike båremateriell, samt fordeler og ulemper ved de ulike typene. Videre øves det på ulike løfteteknikker og sikring av pasient til båre. Det fokuseres på varmekonservering, transporthensyn, sikkerhet til både pasient og mannskap, transportovervåkning og pasientleie. TASS legges inn som tema i de ulike øvelsene under hele kurset Hvordan har kurset vært positivt og negativt tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger) Side 17

18 Utdanningsplan Modul Søk og redning Orientering UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål: Kjenne til oppbygningen til hovedkartserien for Norge Kjenne til ulike karttyper (o-kart, m711, sjøkart, bykart, økonomisk kartverk) Kjenne til GPS systemet Ferdighetsmål: Skal kunne lese et kart og ta ut en kompasskurs Skal kunne beregne avstand og vurdere terreng ut fra kartet Skal kunne ta ut en kartreferanse, med UTM koordinater Dersom sjøberedskap: kartreferanse også med grad/min/sek Kunne ta ut en kartreferanse ved hjelp av GPS Kunne stille inn riktige enheter, kartdatum m. v på en GPS Holdningsmål: Kunne stole på egne ferdigheter Ha forståelse for betydningen av å orientere kontinuerlig og nøyaktig Å ta et selvstendig ansvar for orienteringen til gruppa, være kritisk og kontrollerende Ta hensyn til sikkerhetsmessige begrensninger RAMMEBETINGELSER Tid: Instruktør: Veiledere: 8 timer SR-instruktør Aktiv orienteringsløper og/eller erfaring fra friluftsliv. Vedkommende skal ha god kjennskap til SR utdanningen og metodene vi benytter. Materiell: Kart, kartmappe, kompass og GPS Forutsetninger: NGF Vurderinger: Ingen konkrete vurderinger utover at hver enkelt bidrar aktivt i diskusjonen med egne bidrag. Side 18

19 INNHOLD TEMA MOMENTER HENVISNING Kartkjennskap o Karttyper Hovedkartserien Orienteringskart Andre karttyper (orientering om) o Dersom sjøberedskap Sjøkart o Karttegn o Målestokk o Ekvidistanse o Kartdatum og projeksjon o Rutenett o Digitale kart Å lese kart o Å gå turen i kartet o Nøyaktighet i lesing av kart o o Hva ser vi/hva ser vi ikke Blyantspissmetoden (peke seg gjennom ruta med en skarp gjenstand for å se detaljer i landskapet, stup etc. og skape seg ett minnebilde av terrenget) Kompass (magnetisk) o Kompassets oppbygning o Orientering av kart o Misvisning o Ta ut en kurs o Feilkilder (deviasjon) Posisjonsbestemmelse o Finne posisjon på kart o Finne posisjon i terreng/oppfang o Posisjon ut fra terrengformer (NB presisjon, felles forståelse) o Krysspeiling En mal for planlegging av ferd (veivalg) o o o DARTO Destinasjon Avstand Retning Tid Oppfang (=terrengformasjoner som begrenser/kanaliserer ferd ) De tre turplanene Turplanen (hensiktsmessige veivalg) Alternativ plan Kriseplan GPS o Hva er GPS o Innstilling av GPS o GPS som posisjoneringsverktøy o Hvordan stille inn enheter/datum o GPS som hjelpe/støtte verktøy o Veipunkter, sporlogg o Batteribackup Temahefte orientering Med kart og kompass i villmarka, Lars Monsen 2001 Temahefte orientering Med kart og kompass i villmarka, Lars Monsen 2001 Temahefte orientering Med kart og kompass i villmarka, Lars Monsen 2001 Temahefte orientering Med kart og kompass i villmarka, Lars Monsen 2001 Temahefte orientering Temahefte orientering PowerPoint for GPS-opplæring (NFS) Med kart og kompass i villmarka, Lars Monsen 2001 Side 19

20 Å orientere o Å leve i kartet o Bruke kompasset aktivt o Planlegge ferden i detalj FØR man begynner o Finne punkter underveis som bekrefter at man er på rett vei Laget i o Ivareta kritiske vurderinger orienteringssituasjonen o Ledelse, beslutningsevne o Hvilke faktorer gir risiko for feilorientering: Lav kompetanse Uklarhet om utgangsposisjon Uklart ansvar gruppa tar avgjørelse Utmattelse Sterkt press/stress Mangel på kritisk tenkning Lysforhold Få terrengformasjoner som er synlige i kartet o Unngå pulverisering av ansvar o Effektivisering i orienteringsprosessen o Tvil i orieteringssituasjonen Lokalkjennskap o Lokalt terreng o Lokalt aksjonsområde Orientering vinter o Endringer i lende o Endringer i orienteringsstil o Krav til framrykning Hvis man har rotet seg o Erkjenne at man ikke vet hvor man er ikke bort gjøre feilen større o Ulike strategier o Finne sist kjente punkt eller posisjonsbestemme punktet man er på. o NB! Unngå risikoområder o Avvent til bedre forhold for orientering o Lage ny plan som bringer en inn til sikkert oppfang Hvordan oppretthold o Orientere aktivt - også i kjent terreng kompetanse o Oppsøke utfordringer o Bevisstgjøring på at dette er en ferdighet som krever kontinuerlig trening o Eget aktivt friluftsliv o Bør ha orientering som temakveld et par kvelder i året Digitale løsninger o APRS muligheter og begrensninger o Digitale kart og GPS i samhandling o Generelt god kunnskap om digitale kart Temahefte orientering Med kart og kompass i villmarka, Lars Monsen 2001 Temahefte orientering Lokal beredskapsplan/kjennskap til eget terreng Med kart og kompass i villmarka, Lars Monsen 2001 Temahefte orientering Med kart og kompass i villmarka, Lars Monsen 2001 Egen innsats Gjennomføring Gjennomføres som en ren orienteringsøvelse og etterhver som øvelse i orientering i søk etter savnet. Det bør øves patruljesøk med ulike typer kart og kompass. Øvelse 1 skal være orientering på begrenset område med mange posisjoner på stil og med kompasskurs (gjerne o-kart). Øvelse 2 kan være linjeorientering. Orienteringsmodulen bør komme tidlig i kurset slik at deltakeren kan orientere aktivt gjennom hele kurset. Deltakerne skal læres opp til at man alltid skal bruke kart og kompass i all orientering. GPS og andre metoder kommer i tillegg, slik at man bygger flere systemer oppå hverandre for å Side 20

21 gjøre orienteringen mindre sårbar. Det er en fordel at det er mange nok veiledere (forhold 1:3). Det er også en fordel at deltakerne får forsøke seg på orientering i mørket. Øvelsene legges opp i varierende terreng. Dersom gruppa har primær sjøberedskap bør man vurdere undervisning i sjøkart, merkesystem og posisjonsbestemmelse med lengde og breddegrad. Orientering på sjø avviker noe fra orientering på land og et fornuftig nivå å ligge på innledningsvis kan være at deltakeren skal: Kunne gjøre bruk av sjøkart, merkesystem og fyrlykter i orienteringssituasjonen. Kjenne til relevante støtteverktøy for orientering på sjø. Evaluering Hvordan har kurset vært positivt og negativt tilbakemelding fra instruktører og deltakere (sett bl.a. ut fra forventninger) Side 21

22 Utdanningsplan Modul Søk og redning Søk UNDERVISNINGSMÅL Kunnskapsmål: Kjenne til grunnleggende søksteori Kjenne til hva som ligger til grunn for valg av søksområde Kjenne til hva som ligger til grunn for valg av søksform Kjenne til rutiner for mottak av søksoppdrag og gjennomføre søk i angitt område Kjenne til rutiner for å dokumentere innsats i søksområde og avgi rapport til KO Kjenne til sider ved vurdering av adferd hos savnede personer Ferdighetsmål: Kunne fungere selvstendig og i et lag som mannskap i søk også under marginale vær og føreforhold Kunne vurdere ulike spor og dokumentere sporfunn, vise sporsensitivitet Kunne jobbe med egen motivasjon underveis i et søk slik at man sikrer optimal innsatstid og utholdenhet Skal kunne utføre søk sammen med andre organisasjoner Kunne opptre korrekt ved funn av savnede Holdningsmål: Den enkelte må gjøre den jobben man er satt til, det er viktig med konsentrasjon og nøyaktighet Ha forståelse for at ting kan ta tid Ta ett kollektivt ansvar i innsats RAMMEBETINGELSER Tid: En hel dag, ca 8 timer, med øvelse og teorimomenter, bakes inn i samband med øvelseshelg, orientering og friluftsliv. Bør gjennomsyre hele nivået dersom man kjører et samlet kurs Instruktør: SR-instruktør Veiledere: Betydelig aksjonserfaring og kompetanse tilsvarende innholdet i modulen. Fagkurs ledelse eller høyere lederutdanning. Polititjenestemann i forhold til noen av momentene. Materiell: Lagsutrusning(felles), pr. deltaker: beredskapssekk/egen turutrustning Forutsetninger: NGF Vurderinger: Vise i praksis at man kan fungere som mannskap i de søksformene som er gjennomgått. Side 22

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

GRUNNKURS SØK OG REDNING Utdanningsplan

GRUNNKURS SØK OG REDNING Utdanningsplan www.folkehjelp.no GRUNNKURS SØK OG REDNING Utdanningsplan KURSETS HENSIKT OG MÅL Kurset skal utdanne søk- og redningsmannskaper til tjeneste i Norsk Folkehjelp Sanitet. Kurset omfatter alle fagområder

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Paraplyorganisasjon for de frivillige i redningstjenesten Samarbeidsorgan Fremme redningsfaglig kompetanse Myndighetskontakt LRS representasjon Medlemsorganisasjoner

Detaljer

FAGKURS SKREDLEDER Utdanningsplan

FAGKURS SKREDLEDER Utdanningsplan www.folkehjelp.no FAGKURS SKREDLEDER Utdanningsplan KURSETS HENSIKT OG MÅL Kurset skal utdanne skredledere til tjeneste i Norsk Folkehjelp Sanitet. Kurset omfatter alle fagområder som er nødvendig for

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 4 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål Transport av pasienter til helsehjelp Kjenne til rutiner og ansvarsforhold

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I 1 INNLEDNING Grunnutdanningen for nye hundeførere og tjenestehunder

Detaljer

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av.

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av. Velkommen til instruktørsamling Kurs, opplæring og øvelser er helt avgjørende for Norsk Folkehjelp. Dyktige, oppdaterte og motiverte instruktører er derfor svært viktig for organisasjonen. Som en del av

Detaljer

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: 1.11.2010 Revisjon nr: 09 24.03.2014 Kun endringer i referanser

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: 1.11.2010 Revisjon nr: 09 24.03.2014 Kun endringer i referanser 1.0 INTRODUKSJON Eksempel på I Kjenne kursets innhold og målsettning. Kort gjennomgang av målsetting med kurset Presentasjon av timeplan og læremål Praktiske opplysninger om kursgjennomføring Kurset skal

Detaljer

Fagkurs Vinter. Utdanningsplan.

Fagkurs Vinter. Utdanningsplan. Fagkurs Vinter Utdanningsplan www.folkehjelp.no Kunnskapsmål Sikkerhet Kjenne til prinsippene for riktig bekledning ved vintertjenester Kjenne til hvilke personlig og fellesutstyr som kreves ved vintertjenester

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Modul 3 Sommerturleder Sommerturleder er godkjent turleder sommerstid i høyfjellet.

Modul 3 Sommerturleder Sommerturleder er godkjent turleder sommerstid i høyfjellet. Modul 3 Sommerturleder Sommerturleder er godkjent turleder sommerstid i høyfjellet. Tidspunkt: Kurset kan arrangeres hele året. Varighet: 5 dager eller 2 x 2 ½ dag. Krav: - Bestått eller fått godkjent

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

Innhold. Del 1 Før ferden... 17

Innhold. Del 1 Før ferden... 17 Innhold Del 1 Før ferden... 17 Kapittel 1 Friluftslivsveiledning som arbeidsmåte... 18 1.1 Historie og bakgrunn... 18 1.2 Grunntrekk i friluftslivsveiledningen... 22 1.3 Situasjonsbestemt og erfaringsbasert

Detaljer

Kursplan for operative ledere i NRH

Kursplan for operative ledere i NRH Kursplan for operative ledere i Fredag 04.12.2009 17.00 17.30 Gjennomgang av kurset Anders Sten Nessem, 17.45 19.15 Innsatsleder/fagleder hund fra politiet om deres erfaringer: Målsetning: At våre OL skal

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

Skredulykke ved Gråskallen i Hol Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt

Skredulykke ved Gråskallen i Hol Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt Skredulykke ved Gråskallen i Hol 15.03.17 Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt Utfordring - dårlig vær Umulig å fly inn til skredet Vanskelig

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp

2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp Kursbeskrivelser KURSHELG 3-4.NOVEMBER 2018 1.Kurs i ledelse og organisering av lokalt Røde Kors Hensikten med kurset er å bidra til at alle som tar en ledelsesfunksjon i Røde Kors, gjennom, oppgaver,

Detaljer

FAGKURS SKRED Utdanningsplan

FAGKURS SKRED Utdanningsplan www.folkehjelp.no FAGKURS SKRED Utdanningsplan KURSETS HENSIKT OG MÅL Kurset skal utdanne skredmannskaper til tjeneste i Norsk Folkehjelp Sanitet, og omfatter de fagområder som er nødvendig for å kunne

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring MOB-ba t repetisjonskurs Versjon nr: 2 Dato: 16. november 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring repetisjonskurs Versjon 2, side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs!

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs! Hindrer og lindrer nød Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss Velkommen til kurs! Velkommen til kurs! Det er en stor glede for meg på å kunne ønske deg velkommen til pinsekurshelg

Detaljer

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Tiltakskort 3-01 Brann HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Generelt: Du skal i utgangspunktet alltid handle i denne rekkefølgen: Varsle redde slukke. Du skal i utgangspunktet prioritere i denne rekkefølgen:

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Skadestedsleder

Norsk olje og gass plan for opplæring. Skadestedsleder Norsk olje og gass plan for opplæring Skadestedsleder Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Skadestedsleder Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring er utarbeidet for

Detaljer

Aktivitetsplan Vinter B Svalbard 2015 / 2016

Aktivitetsplan Vinter B Svalbard 2015 / 2016 Aktivitetsplan Vinter B Svalbard 2015 / 2016 Aktivitetskveldene er hver mandag kl. 19.00, og går over 2-2,5 timer. Alle aktiviteter starter i LRKH sine lokaler i sjøgarasjen. Man kan komme på enkelte kvelder,

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring MOB-ba t repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring er utarbeidet

Detaljer

Eksamen. 25. november AMB2003 Ambulanseoperative emner/ambulanseoperative emne. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 25. november AMB2003 Ambulanseoperative emner/ambulanseoperative emne. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25. november 2016 AMB2003 Ambulanseoperative emner/ambulanseoperative emne Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg

Detaljer

0.0 INTRODUKSJON. Referanser. Eksempel på læremiljø. Læremål. Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode

0.0 INTRODUKSJON. Referanser. Eksempel på læremiljø. Læremål. Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode Denne kursplanen beskriver innholdet i instruktørkurs for kommersielle aktører som leverer kurs i Grunnleggende Fallsikring (8t). Andre med relevant fagkunnskap og erfaring, f. eks medlemmer av fallredningslaget

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Håndbok for redningstjenesten

Håndbok for redningstjenesten Håndbok for redningstjenesten Et moderne samfunn vil ikke kunne fungere uten en effektiv redningstjeneste, det viktigste grunnlag for vår redningstjeneste er at den forvalter noe av det mest sentrale i

Detaljer

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS Fjellsportfestivalen 2016 Innhold 1. FORMÅL 2. GENERELL INFORMASJON 3. GENERELLE VILKÅR Arbeidskontrakt og lønn Plikter i forbindelse med arrangementet Breogfjells plikter

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: Fastsatt av DSB i september 2011 NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL Telefon 76 91 90 00 /Telefax 76 91 90 50 E-post: firmapost

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. desember 2014 1. Innledning Redningstjeneste er en av de viktigste og mest krevende oppgaver

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Nasjonale retningslinjer for søk etter savnet person på land

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Nasjonale retningslinjer for søk etter savnet person på land Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Nasjonale retningslinjer for søk etter savnet person på land Innhold Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum 1. Presentasjon av retningslinjen

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Kurs 1. FAGPLAN GRUNNLEGGENDE FALLSIKRING Gjeldende fra dato: 01.12.2010 Revisjon nr: 00 24.11.2010

Kurs 1. FAGPLAN GRUNNLEGGENDE FALLSIKRING Gjeldende fra dato: 01.12.2010 Revisjon nr: 00 24.11.2010 0.0 INTRODUKSJON Eksempel på I Kjenne kursets innhold og målsettning. Kort gjennomgang av målsetting med kurset Presentasjon av timeplan og læremål Praktiske opplysninger om kursgjennomføring 5-10 minutter

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Aktivitetsplan Hjelpekorpset 2015 / 2016

Aktivitetsplan Hjelpekorpset 2015 / 2016 Aktivitetsplan Hjelpekorpset 2015 / 2016 Gul: Obligatorisk for å fullføre Hjelpekorps-kursen Lysblå: Vinter BS-aktivitet som Hjelpekorpset er ansvarlig for. Rød: Sanitetsvakt. En fra Hjelpekorpset er ansvarlig.

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Grunnleggende helsefag Hovedområdet handler om kroppens oppbygning og funksjon og pasienters fysiske

Detaljer

SKADESTEDSHÅNDTERING. Nødetatenes rollefordeling på et skadested

SKADESTEDSHÅNDTERING. Nødetatenes rollefordeling på et skadested 26.04.2018 SKADESTEDSHÅNDTERING Nødetatenes rollefordeling på et skadested HVEM GJØR HVA? Politiet ved innsatsleder har ansvaret for å organisere, lede og koordinere arbeidet i innsatsområdet på land.

Detaljer

Bruk av VHF i nødsituasjon. Terje Hanssen

Bruk av VHF i nødsituasjon. Terje Hanssen Bruk av VHF i nødsituasjon Terje Hanssen Min bakgrunn Båt i over 30 år FORTUNA TEEL i 13 år Frivillig på redningsskøyta i 9 år (fører i 5 år) Agenda Når er man i nød? Hvem bør man kontakte og hva skjer?

Detaljer

KURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS)

KURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS) KURSPLAN (SPS) Fastsatt av Justis- og politidepartementet 010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s. 3. Kursets plass i opplæringsstrukturen s. 3 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe s.

Detaljer

Når de følgende læringsmål leses, ta utgangspunkt i at setning begynner slik: *Etter endt kurs/undervisning skal deltakerne

Når de følgende læringsmål leses, ta utgangspunkt i at setning begynner slik: *Etter endt kurs/undervisning skal deltakerne runnkurs skred *tter endt kurs/undervisning skal deltakerne Kunne gjenkjenne skredterreng 1. a grunnleggende forståelse for terrengets betydning for snøskred 2. Kunne vurdere bratthet og utløpslengder

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Helse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST

Helse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Helse og omsorgsdepartementet Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Viser til utsendt høringsbrev og takker for muligheten til å avgi høringssvar i denne saken. Norsk Folkehjelp

Detaljer

GODKJENNINGSPROGRAM FOR NORSKE REDNINGSHUNDER

GODKJENNINGSPROGRAM FOR NORSKE REDNINGSHUNDER 1 GODKJENNINGSPROGRAM FOR NORSKE REDNINGSHUNDER 2 Del 1 Generelle bestemmelser 1 GENERELT...3 1.1 Definisjoner...3 1.2 Krav til fører... 3 1.2.1 Medlemskap... 3 1.2.2 Helse... 3 1.2.3 Alder... 3 1.3 Krav

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 4 Erfaringslæring Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav... 4 4. Kompetanse...

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Uønskede hendelser med taubane

Uønskede hendelser med taubane Veileder: Uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn juli 2019 post@sjt.no Veileder: uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn 1 Innledning Registrering og oppfølging av ulykker,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 19. februar 2014 1. Innledning Politihunden er en viktig ressurs innen vinter- og fjellredningstjenesten,

Detaljer

Referat fra FORF styremøte

Referat fra FORF styremøte Referat fra FORF styremøte 2-2010 Sted: Sola, Hovedredningssentralen Tid: ca 12.00 14.30. Tilstede: Odd Kulø, Lars-Otto Laukvik, Jon Halvorsen, Bente Asphaug, Erlend Aarsæther Fravær: Referent: Erlend

Detaljer

KURSPLAN SKARPSKYTTERKURS FOR INNSATSPERSONELL I POLITIET

KURSPLAN SKARPSKYTTERKURS FOR INNSATSPERSONELL I POLITIET KURSPLAN SKARPSKYTTERKURS FOR INNSATSPERSONELL I POLITIET Godkjent av rektor 23. mars 2017 1. Innledning Norsk politi selekterer og utdanner tjenestepersoner til innsatspersonell kategori 1 (IP1) og innsatspersonell

Detaljer

Håndbok for redningstjenesten

Håndbok for redningstjenesten Håndbok for redningstjenesten Et moderne samfunn vil ikke kunne fungere uten en effektiv redningstjeneste, det viktigste grunnlag for vår redningstjeneste er at den forvalter noe av det mest sentrale i

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

Sakliste: Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik. Budsjett sak til styremøte fellessak med SUS

Sakliste: Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik. Budsjett sak til styremøte fellessak med SUS Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik Tilstede: Live Kummen, Kari-Anne Thygesen, Simon Simonsen, Sondre Emil Torgersen og Runi Putten (utvalgssekretær og referent). Forfall: Erlend Aarsæther og Vegard

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene

Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene Redningskonferansen 2018 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef, beredskapskoordinator Helse Stavanger HF Nasjonal Veileder for helsetjenestens organisering på skadested

Detaljer

Oppfølging av ulykker

Oppfølging av ulykker Oppfølging av ulykker Mål Sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til Norges klatreforbunds virksomhet.

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

Kurs!!og#Øvelsesplan!2012$!!2016%!Bardu&Røde&Kors&Hjelpekorps#

Kurs!!og#Øvelsesplan!2012$!!2016%!Bardu&Røde&Kors&Hjelpekorps# Kurs!!og#Øvelsesplan!2012$!!2016!BarduRødeKorsHjelpekorps# Innhold' ' OmBarduRødeKorsHjelpekorps(BRKH)...2 Omøvelsesplanen...2 VåredefinerteområderforKurs/øvelserogaksjoner:...3 GenereltomNasjonalparkeneivårtområde:...4

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten Side 2 Side 3 Innhold Hvilke oppdrag utfører Røde Kors Hjelpekorps? Hvordan benytter vi Nødnett? Statistikk Utfordringer Sambandsberedskap

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret 13. september 2018 Års- og vurderingsplan KROPPSØVING Selsbakk skole 10. trinn Skoleåret 2018-2019 https://www.udir.no/kl06/kro1-04/hele/kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arssteget www.udir.no Mnd

Detaljer

Problem løst eller fortsatt i startgropen?

Problem løst eller fortsatt i startgropen? Problem løst eller fortsatt i startgropen? Nasjonal veileder for redningstjenesten ved søk etter savnet person på land Innhold 1. Hva har vi oppnådd 2. Hva gjenstår av arbeid 3. Hvordan nå målet Stor lokal

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015, revidert og godkjent på fullmakt

Detaljer

Samarbeid med lokalt brannvesen

Samarbeid med lokalt brannvesen Samarbeid med lokalt brannvesen Bergen lufthavn Flesland Einar Hermansen Fagkoordinator brann og redningstjenesten CTIF konferanse Gardermoen 27.01.2011 Innledning Bergen brannvesen en naturlig samarbeidspartner

Detaljer

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom 1 Ukeprogram vinter Faste plikter: Elevene blir delt inn i 4 arbeidsgrupper som har ulike oppgaver fra dag til dag. Elevene har faste oppmøtetider å forholde seg til hver dag før det pedagogiske opplegget

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet. Harestua skole. Lunner kommune

Plan for trafikksikkerhet. Harestua skole. Lunner kommune Plan for trafikksikkerhet Harestua skole Lunner kommune Revidert mai 2018 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i informasjonssikkerhet og personvern for kommuner basert på Normen Planen er et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjon 1.

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Livba tfører repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Livba tfører repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Livba tfører repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Livbåtfører repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen PROFESJONALISERING INNEN POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen Historisk tilbakeblikk 1970: Nødhjelpsutvalget avga sin innstilling og anbefalte at det skulle

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Tiltaksplan for masse i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Denne planen skal revideres umiddelbart dersom det kommer en endring i beredskapssituasjonen som tilsier at revisjon bør skje. Planen skal

Detaljer