Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn

Transkript

1 Møtereferat Tilstede: Konsultasjonsgruppa: Solveig Lone (Multiconsult), Trond Guldbrandsen (Statoil), Frøydis Rørtveit (Kystverket), Morten Schaaning (NIVA), Gijs Breedveld (NGI), Evy Jørgensen (FM Troms), Jarle Klungsøyr (Havforskningsinstituttet), Jens Laugesen (DNV-GL). Miljødirektoratet: Kristine Mordal Hessen, Erik Høygaard, Hilde B. Keilen Forfall: Hogne Hjelle (Bergen kommune), Karl Kristensen (Bellona), Per-Erik Schulze (Naturvernforbundet) Dato og tid: Tirsdag kl Sted: Miljødirektoratets lokaler, Brattørkaia 15, TRONDHEIM Referent: Hilde B. Keilen Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn 1. Velkommen - v/kristine Mordal Hessen 2. Oppfølging av referatet fra møtet og nytt siden siste møte Ingen oppfølgingspunkter og ingen kommentarer til sist referat. Nytt fra Miljødirektoratet siden forrige møte ( ): o Forslag til statsbudsjett for 2016: Kristine orienterte om at det i forslaget til statsbudsjett er satt av midler til opprydding i Puddefjorden, Bergen. I tillegg er det i forhandlinger med regjeringens støttepartier satt av midler for 2016 til å starte oppryddingen i Sandefjordsfjorden. o En mindre revisjon av Håndteringsveilederen er gjennomført. Vedlegget om tiltaks- og disponeringsløsninger for masser er utvidet og sjekkliste for tiltaksplan er lagt inn som vedlegg. I tillegg er det gjort mindre opprettinger. o Status for de prioriterte områdene: Trondheim: Eget punkt på dagsorden. Bergen, Puddefjorden. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet. Puddefjorden i Bergen er utpekt som neste oppryddingsområde etter Trondheim med oppstart sommeren 2016 og ferdigstillelse i Tunellboremasser fra Jernbaneverkets tunnel gjennom Ulriken skal brukes til å dekke til ca. 440 mål sjøbunn i indre Puddefjorden. Tiltaket planlegges kombinert med at Forsvarsbygg rydder opp utenfor ubåt-bunkeren i Nordrevågen og at Marin Eiendomsutvikling som er utbygger på en gammel verftstomt i Søndrevågen, rydder opp

2 utenfor sin eiendom. Oppryddingen i indre Puddefjorden er estimert å koste kr 155 mill. Tiltaket har fått kr 117 mill. i forslaget til statsbudsjett. Det pågår nå detaljprosjektering. Sandefjord: Det er nå klart for oppstart og gjennomføring av tiltak, og Sandefjord kommune har søkt om midler til gjennomføring. Oppryddingen forventes å bli gjennomført i 2016 og o o Hammerfest. Det pågår tiltaksrettede undersøkelser og det jobbes for å få til samarbeid med Kystverket når de skal utdype farleden til Fugleneset. Hammerfest havn ønsker å fornye kaianlegget sitt ved å etablere cellespunt strandkantdeponi for mudrede forurensede masser. Deponiet kan danne fundament for kaia på samme måte som i Tromsø havn. Stavanger: Utfylling av masser pågår i Bangarvågen. Jobber for å få til tildekking av forurenset sjøbunn i indre deler av Bangarvågen. Tiltaksplan for Bangarvågen, Galeivågen og Jadarholm skal etter planen være ferdig tidlig i Nytt fra gruppemedlemmene siden forrige møte: Kystverket: Har mange pågående prosjekter i områder med forurensede sedimenter. Farledsutdypning i Oslofjorden pågår. Opprydding i Berlevåg skal være ferdig i februar Borg havn: Kystverket avventer tillatelse fra Miljødirektoratet i De har fått midler til følgende prosjekter: Båtsfjord, Mehamn, innseiling til Tromsø, nordre innseiling Ålesund. Kystverket har nylig inngått rammeavtale om ingeniørtjenester med Dr tek. Olav Olsen. Havforskningsinstituttet: Sitter i referansegruppa for ubåten ved Fedje (U-864). De har dessuten gjennomført dioksinundersøkelser i havner for Mattilsynet. NIVA: Har på oppdrag av Norsk Hydro levert tiltaksplan for tiltak i Gunneklevfjorden, Porsgrunn kommune. Statoil: Deltar sammen med Norske Hydro i saken om å utarbeide tiltaksplan for opprydding av forurenset sjøbunn i Gunneklevfjorden. NGI: Har revidert veilederen Risikovurdering av forurenset sediment som vil bli tatt i bruk i løpet av våren. NGI har bidratt med faglige vurderinger i tiltaksplan for Gunneklevfjorden. Har oppdrag med å lage tiltaksplan i Horten -og Stavanger havneområder. DNV-GL: Er tungt innen i Kystverkets saker om miljørisikovurderinger av tiltak i- og ved vraket av ubåten U-864 og vraket av akterpartiet til MV «Server» begge utenfor Fedje, Hordaland. Multiconsult: Bistår Jotun i Bergen med arbeid i forbindelse med deponi i strandkanten, opprydding på land og mudring. Sluttrapportering gjenstår.

3 3. Miljøgiftbudsjett: Innsamling av data for miljøgiftregnskap. Hva har fungert og hva har ikke fungert i tidligere og pågående prosjekter Innledning v/ Solveig Lone. Miljøgiftbudsjett og -regnskap har blitt gjennomført i Oslo, Harstad og Stamsund og er nå også i bruk i Trondheim. Erfaringene har vært litt blandet fra veldig nyttig til svært vanskelig. Dette er et krevende verktøy å benytte, særlig på mudringstiltak, og det må benyttes med en viss varsomhet. Verktøyet er benyttet ved deponering i dypvannsdeponi ved Malmøykalven i Oslofjorden. Her var selve deponiområdet godt definert, målere kunne stå fast plassert og det var mulig å måle spredning ut av deponiet. Budsjett og regnskap fungerte derfor bra her. I prosjektet i Stamsund var tiltaksområdet godt avgrenset og det var god kontroll på spredning inn/ut av tiltaksområdet). Det var tilstrekkelig med èn måler i ett sund slik at spredning ut av tiltaksområdet relativt enkelt kunne måles og beregnes. Harstad, derimot, hadde en stor utfordring ved at tiltaksområdet besto av lange og åpne delområder. Krevende å måle spredning ut/inn av disse delområdene der det også var nødvendig med flere runder med tiltak for å oppnå tiltaksmål. Kraftig tidevann påvirket strømforhold og spredning betydelig. Dette ga stor usikkerhet i spredningsdata. Resultatene fra Harstad tilsa at før tiltak skjedde mest spredning via bunnfauna. Mudring fjernet denne spredningsveien. Beregningene for Harstad viser derfor at det der skjedde mindre spredning under tiltaksgjennomføring enn før/etter tiltak. Det kan oppleves som et paradoks. Særlige utfordringer ved innsamling av data for miljøregnskap: Plassering av tilstrekkelig antall turbiditetsmålere. For å få gode data, må dessuten reservemateriell være i beredskap slik at man kan måle kontinuerlig som forutsatt også dersom det oppstår feil på utstyret. Hvis det ikke benyttes mange nok turbiditetsmålere, vil grunnlagsdata for å lage et miljøregnskap være magert og beheftet med stor usikkerhet. Erik beskrev kort Miljødirektoratets erfaringer med Miljøgiftbudsjett i Oslo og i Harstad. Diskusjon i gruppa: Kriterier for at miljøgiftbudsjett/-regnskap skal egne seg som styringsverktøy for opprydding og deponering Det ble diskutert hvorvidt verktøyet kun skal benyttes på de miljøgiftene som på hvert sted er mest kritiske og som vi ønsker å fjerne fra biologisk

4 sirkulasjon. Flere var enige om at verktøyet egner seg best for å måle spredning ut av et veldefinert, avgrenset tiltaksområde (DNV-GL, NGI). Dersom totalspredning av miljøgifter i et prosjekt skal vurderes, er kanskje en LCA-analyse (Livsløpsanalyse) et bedre verktøy å anvende (NGI). Alle var enige om at en LCA-analyse kan være neste generasjons vurdering av spredning, men at dette ligger et stykke frem i tid og antakelig er ganske kostbart. Hva slags overvåking bør gjennomføres som grunnlag for miljøregnskap og hvordan (parametere, plassering/flytting av målere under tiltaket, antall). Hva er ønskelig og hva er praktisk gjennomførbart? Finnes det praktiske alternativer/supplement til turbiditetsmålinger? Det var enighet om at overvåking med dagens turbiditetsmålere er praktisk og normalt ikke altfor kostbart. DNV-GL mener at dagens turbiditetsmålere bør kalibreres med vannprøver. Da kan en kalibreringskurve benyttes for å vurdere referansestasjon/ målinger. Tiltak i inhomogene masser gjør at spredningspotensialet kan variere mye. FM mener at representativ overvåking av tiltak, ideelt sett, bør inkludere data fra gode 3D strømmodeller. Fordi dette blir svært kostbart for en tiltakshaver, kan ikke forvaltningen forsvare å kreve slik modellering. NIVA mener at rigger med passive prøvetakere kan måle løste miljøgifter i vannmassene. Å omsette resultater fra disse prøvetakerne til transport er imidlertid vanskelig og usikkerheten i måledata vil være stor. Miljødirektoratet kommenterte at resultatene fra turbiditetsmålinger, slik det praktiseres i dag, kan benyttes i et sluttregnskap for tiltaket, men at man for mudringstiltak må være varsom med å bruke målinger underveis i prosjektet mot et oppsatt budsjett. Bruk av miljøgiftbudsjett må vurderes ut fra de lokale forholdene i området der tiltak skal gjennomføres. Multiconsult vurderte at jo mer avgrenset og begrenset i størrelse et tiltaksområde er, jo bedre kontroll er det mulig å ha. Viktig at utførende entreprenør skjønner at det er viktig å begrense søl og spredning av sediment i vannmassene og anstrenger seg for å oppnå dette. Flytting av turbiditetsmålere under tiltaksgjennomføring ble diskutert. Flere mente av det var ønskelig med faste stasjonære målestasjoner. Flytting rundt på målere i tiltaksområdet etter hvilke områder som ryddes, vil medføre økt usikkerhet i data. Dette er ikke å anbefale (NGI). Vil det i noen tilfeller være best å bare utarbeide miljøgiftbudsjett som grunnlag ved vurdering av om tiltak skal gjennomføres eller ikke? Og å sløyfe -regnskap?

5 NGI mener at for mudrings- og tildekkingstiltak, vil regnskap være best for å gjøre opp status og miljøgevinst i en sluttrapport. Har vi oppnådd det vi ønsket med prosjektet? Et delregnskap underveis for løpende vurdering mot budsjett vil være kostbart dersom det skal være troverdig. DNV-GL mener det er stor usikkerhet i regnskap underveis vurdert mot budsjett og stiller spørsmål ved troverdigheten av resultatene. Kostbart med målinger som vil gi tilstrekkelig kunnskap. NIVA deler DNV-GLs oppfatning. De stiller seg tvilende til at dette verktøyet egner seg for regnskap underveis. NIVA og NGI er mer opptatt av modellering som de anser som et bedre verktøy. Multiconsult påpeker også at metoden ikke bør anvendes til regnskap underveis. Det blir for kostbart. En beregning av spredning av miljøgifter for hele prosjektet er greit. Norsk Industri mener miljøregnskapet slik det er utarbeidet har klare mangler til bruk som beslutningsstøtte. Vanskelig å beregne konsekvenser av 0-tiltak med metoden og hva det betyr i redusert spredning/utlekking. De støtter derimot bruk av modellering. Bruk av modeller må imidlertid tilpasses lokale forhold. NGI og NIVA mente at modellering særlig kan være nyttig for å vurdere konsekvensen av at nytt sediment naturlig tilføres et tiltaksområde. Sedimentet kan være rent eller forurenset. Modellering kan si noe om langtidsutvikling av forurensningssituasjonen i et område. 4. Opprydding i Trondheim havn - En gjennomgang av tiltakene og erfaringene så langt v/silje Salomonsen, Trondheim kommune. Presentasjonen omfattet en oppdatering på hva som gjøres av tiltak i Trondheim havn og erfaringene som er gjort så langt i prosjektet. 5. Befaring av opprydding i Trondheim havn. Befaring med buss til Nyhavna der tildekkingsmasser mellomlagres på det avsluttede strandkantdeponiet. Alle områdene der tiltak gjennomføres ble befart. Plakatpresentasjonen av prosjektet i havna var strålende. Været derimot kunne vært bedre - typisk vintervær i Trondheim med vind, snø, regn- og litt sol. 6. Diskusjon av erfaringer/problemer ved opprydding i Trondheim havn Etter befaringen var vi tilbake på Brattørkaia der vi diskuterte videre: Hvor grundig bør opprydding i bynære områder være/ hvor store områder bør ryddes opp når det er uunngåelig at tilførsler fra bydrift o.a. etterhvert vil rekontaminere deler av sjøbunnen? DNV-GL trakk fram erfaringer fra Sørfjorden, Eitrheimsvågen. Historikken er viktig å ha oversikt over. Her har det vært gjennomført tildekking av forurensning samtidig som det har pågått utslipp fra industrien. I dag er det fremdeles utslipp fra industrien. Utlekking av metaller er 10 ganger mindre

6 enn tidligere. I nærheten av en by/tettsted vil du alltid ha en viss grad av tilførsler av forurensning via overvann og avløp. Dagens utslipp er ofte vesentlig mindre enn tidligere, men kan inneholde nye miljøgifter. I hver enkelt sak må totalbildet av forurensningssituasjonen på kort og lang sikt vurderes før beslutning om tiltak fattes. Miljødirektoratet viser til resultater fra overvåking på noen slike plasser der forurenset overvannet bidrar til ny forurensning (Oslo havn). Trondheim kommune mener at de har god kontroll med å håndtere/stoppe alle tilførsler fra land til sjø/elv. FM peker på at det gjennomgående er få høyrisikoområder igjen. De fleste er tatt hånd om. Viktig at forvaltningen legger føringer for hvordan vi jobber videre med kilder på land, blant annet ved kravstilling i utbyggingsprosjekter. FM må følge nøye med hvordan kommunene håndterer disse sakene. NGI peker på at forvaltningen kanskje må godta at opprydding av sjøbunnen nær byer kanskje må gjentas etter en tid slik at ny tilført forurensning fjernes. Norsk Industri peker på at tiltaksgjennomføring bør være basert på en risikotilnærming. Målet med tiltakene må være å redusere risiko for spredning via biota, oppvirvling og diffusjon fra sjøbunnen til et akseptabelt nivå. Viktig å håndtere de kildene man kjenner til før sjøbunnstiltak iverksettes. Turbiditetsmålinger Hvordan plassere målere for å oppdage slurv ved mudring og deponering og hvor mange målere er det behov for? Er det andre, bedre måter å oppdage slurv på? Er det nødvendig med en så tøff styringsparameter? I tiltaksprosjekter er det ofte mye diskusjon rundt plassering av turbiditetsmålere og hvilke tiltak som kan/bør iverksettes når overskridelser skjer. Viktig hvor måleren til enhver tid plasseres i forhold til tiltakets yttergrenser og i forhold til arbeidende fartøy. Trondheim kommune delte erfaringer fra sitt prosjekt. Der overvåkes områdene kontinuerlig når arbeid pågår. Målestasjoner for å avdekke forhøyet spredning ut av delområdene er etablert i delområdenes utløp. Det er viktig å være mye ute i felt og følge med. Trondheim kommune har derfor en stedlig prosjektleder med kontor ved tiltaksområdet. Kommunens konsulent, NGI; har ansvar for å gjennomføre turbiditetsmålinger under tiltaksgjennomføring og for at det går alarm ved overskridelser. Vanlig mudring skal ikke slå ut, men slurv og hendelser skjer og de skal oppdages. Alarmer kan ikke alltid relateres til slurv, noen ganger er det andre faktorer som kompliserte strømforhold, båtpasseringer, kraftig nedbør o.a. som forårsaker høy turbiditet. Det er viktig at det tas vannprøver raskt når det skjer overskridelser, men det kan ofte være et praktisk problem å få tatt prøver mens turbiditeten fremdeles er høy.. FM påpeker at det er viktig at det ikke måles for nært der tiltaket gjennomføres. Hva er akseptabel spredning? 10 eller 20 NTU over bakgrunn i 20 min? Det er viktig å gjøre en god vurdering i forkant av oppstart slik at rimelige grenseverdier for spredning settes. Prosjektet må være gjennomførbart. Det må etableres gode prosedyrer og påse at disse etterleves.

7 NIVA mener at grensene må tilpasse hvert enkelt område og prosjekt. Måler bør stå i faste punkter under tiltaksgjennomføring. En klar plan for dette må lages med tilstrekkelig antall målere for hele området. Multiconsult mener det er greit å måle spredning ut av område (for å begrense spredning) eller i tiltaksområdet for å vite hva spredningen er under tiltaksgjennomføring. Viktig å ha tilstrekkelig med folk på plass for å avdekke hva som skjer evt. kan videokamera benyttes. Går det an å tenke nytt? DNV-GL lufter tanken om å definere en arbeidssone. I denne sonen kan operatøren jobbe, ganske fritt. NIVA lufter bruk av «juksamålinger» -måling i hele vannsøylen for å få et mer riktig nivå av spredning i vannsøylen. Norsk Industri stiller spørsmål om overvåking ved bruk av droner/videoovervåking eller små mini-rov er. Hvordan oppdage «slurv»? HI anser at det kan være aktuelt å benytte akustiske målinger for å detektere partikkelskyer. NGI minner om at det pågår arbeid med standardisering av turbiditetsmålinger hos Norsk Standard. Viktig at erfaringer ved bruk meldes inn til NSs prosjektgruppe. Det gjelder også bruk av referanseverdier. Hva er det som måles når det er en overskridelse? Eksempel fra Trondheim havn: Hvordan tolke alarmer? Turbitidet ble målt i et par måneder før tiltakene startet. Referanseverdiene varierer i løpet av døgn/måneder/årstider. Saltvannssonen i elva varierer. Vanskelig å styre tiltaksgjennomføringen dersom turbiditetsgrensene blir for strenge. Det er ofte ikke lett å finne årsaken til økt turbiditet. I praksis for prosjektet i Trondheim havn er grensene (referanseverdi + 10 NTU i 20 minutter) OK. Miljødirektoratet påpekte at vannprøver ofte ble tatt for sent etter en hendelse slik at resultatene ikke blir representative for den spredningen som forårsaket alarmen. Hvorfor har oppryddingsprosjektet i Trondheim fått så mye positiv oppmerksomhet i media og blant befolkningen. Hva har kommunen gjort for at det skal gå så bra? Trondheim kommune informerte om hvordan de har jobbet med informasjon til politikere og folk flest. De har jobbet med forberedelser til tiltak i 4 år sammen med et reklamebyrå. Gode illustrasjoner viktig. Mange lokale møter og informasjonsstands i byen. Laget 2 brosjyrer. Informasjon på busskur. Oppslag i NRK og Adressa en gang annenhver uke. Bilder og filmsnutter. Alt dette forbyggende. Kommunen har innsett at de ikke vil klare å mobilisere dersom det kommer mye støy på en gang. De har også lenge hatt fokus på opprydding i forurenset grunn slik at dette arbeidet er kjent i byen. Politisk har de aller fleste partiene vært enige i at opprydding i havna er god samfunns- og miljøpolitikk. Selv om kostholdsråd ble

8 opphevet av Mattilsynet før opprydding skjedde, så er Havneprosjektet fortsatt et godt tiltak for å holde miljøgiftnivåene nede. NGI understreket viktigheten av at alle involverte får god informasjon. Ved utlegging av rene masser som blakket vannet gikk kommunen ut i forkant for å informere om det som kom til å skje, men at det ikke var farlig/skadelig. Viktig med enkel forklaring og å ligge i forkant med informasjon. 7. Eventuelt Prøvetaking. 0-2 eller 0-10 cm? Multiconsult tok opp et viktig tema. Dette ble også tatt opp i møte mellom NGI og Miljødirektoratet om revidering av risikoveilederen i eget møte hos direktoratet i november Miljødirektoratet presiserer: Ved prøvetaking for å benytte risikovurderingsverktøyet skal det tas prøve (blandprøve) av de øverste 0-10 cm. Ved tiltaksforberedende undersøkelser i et tiltaksområde, skal også prøvene tas som blandprøve av de øverste 0-10 cm. I områder der mudring vurderes som aktuelt tiltak, må det i tillegg tas kjerneprøver for å skaffe kunnskap om forurensningens vertikale utbredelse. Antall prøvestasjoner tilpasses tiltaket. For å kontrollere miljøtilstanden i sjøbunnen etter tiltak (mudring og tildekking) skal det også tas en blandprøve av de øverste 0-10 cm med ny sjøbunn. Dersom hensikten med prøvetaking er å undersøke hva som tilføres av ny forurensning til et område, bør det tas prøver av de øverste 0-2 cm av sjøbunnen. Nye tema for neste møte? Miljødirektoratet mottar gjerne innspill til nye temaer. Følgende temaer ble foreslått på møtet: Ta opp faglig vitenskapelige aspekter? Nytteverdiaspektet? Naturmangfoldloven eksempler på hvordan den anvendes i vurderinger av oppryddingsprosjekter. U-864; Hva er status? Hva skjer. Sjømatkvalitet, biologiske effekter, hva er akseptabelt/ikke?