Kjø bransjen 6. Kløverkjøtt med vind i seilene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 6. Kløverkjøtt med vind i seilene"

Transkript

1 Kjø bransjen F Laber grillsommer over hele landet Kraftig vekst for Jærkylling Saltbruken skal ned Klart for ny Anuga-messe Kløverkjøtt med vind i seilene

2 Årets ferske lammekjøtt er her så godt som bare naturen får til! Husk Fårikålens Festdag 29. sept. Husk Fårikålens Festdag 30. sept. Årets ferske lammekjøtt er her, en begivenhet svært mange av kundene dine har gledet seg til. Det unike med norsk lammekjøtt er at smaken kommer av seg selv, dyrene rusler rundt på egen hånd og spiser av alt naturen har å by på. Dette gir en helt spesiell smaksopplevelse, en råvare som blir hyllet av internasjonale kokker og som kan nytes av alle med tilgang til en norsk kjøledisk. Derfor: Slå et ekstra slag for det norske lammet i år! Lammekjøtt blir spist over hele kloden, og smaker like fortreffelig i norske klassikere som fårikål og lammestek som i retter fra India og Peru. Fyll disken med alle variasjoner av lammekjøtt, og hodet ditt med kunnskap og inspirasjon om all verdens retter! Det vil gi glade kunder, og glade kunder handler mer. PRODUKT: Lammestek PRODUKT: Lammefilet KAMPANJEPERIODE: I uke vil MatPrat fortelle om det norske lammet på TV og Internett. Vi viser inspirerende og fristende filmer, og kommer med nyttige råd og tips om hvordan lammeretter lages aller best. La høsten stå i lammets tegn! Lammestek Lammefilet UKE/KANAL TV2 TV3 TVNorge TV2 Zebra MAX FEM Viasat 4 Nyhetskanalen Internett

3 innhold nyheter BM Food på offensiven etter underslagskandalen Slakteriregler på nett Ny daglig leder ved Håland Kjøtt 50 griser døde i trailervelt Bjella ny direktør i Nortura salg Vil doble holdbarheten på lam Toten eggpakkeri fikk gründerpris Ny kommunikasjonsansvarlig i KLF Tom Roterud ny sjef i KSL Matmerk Melkesyre til fjerning av bakterier på storfeslakt Grilstad satser tungt på markedsføring Kjøttprisene fortsetter å stige på verdensmarkedet reportasjer Laber grillsommer men mer avanserte grillere Jærkylling med kraftig salgsøkning Storsatsing for å redusere saltbruken Kjøttbransjens innovasjonstakt skal økes Ung vinner av KLF Open i golf Nyoppdagede biffer på plass i Råvareboka Klart for ny Anuga-messe i Køln Kløverkjøtt satser tungt på Vestnes Årets grillbutikk med grill-trykk hele sommeren intervjuet: Direktør i NHO Mat og Bio, Gaute Lenvik arbeidsliv: Nye regler om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere Mediestyrt politikk knyttet til slaktekylling? Mobilslakt har fått EU-godkjennelse fast stoff Leder Gjestekommentaren Jus-hjørnet KLF-nytt Kjøttkryss 24 forsiden: Daglig leder Einar blekken er svært godt fornøyd med utviklingen i Kløverkjøtt så langt. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: e-post: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: A2media Anita Madshus mobiltelefon: fax: e-post: web: abonnement: 630 kr pr år medarbeidere: 430 kr pr år 1

4 leder Kyllingforlik gir Jærkylling et løft Etter lang tids uenighet mellom Jærkylling og Nortura knyttet til tolkningen av samarbeidsavtalen mellom selskapene, ble det i juli klart at partene inngikk et forlik. Det skjedde i kjølvannet av en dom i Jæren Tingrett som påla Nortura å sørge for at Jærkylling fikk 12 millioner kylling i tråd med avtalen som var inngått mellom de to selskapene. Nå viser det seg at forliket mellom Jærkylling og Nortura trolig vil utløse investeringer på flere hundre millioner kroner i nye kyllinghus på Jæren. Og viktigst for Jærkylling: Selskapet får nå sine egne produsenter og reduserer dermed avhengigheten til samvirkegiganten. Dermed er selskapet der de ønsker å være. For nettopp kontroll over egne produsenter har lenge vært et sterkt ønske fra Jærkylling sin side. Det er liten tvil om at mange i Jærkylling har følt seg motarbeidet helt siden slakterisamarbeidet gjennom Nærbø kyllingslakteri ble innledet for syv år siden. Flere ganger de siste årene har man da også sett på muligheter for å etablere egne produsenter, men avtalen med Nortura umuliggjorde i praksis dette. Helt fram til forliket i sommer. Dette forliket innebærer at Nærbø Kyllingslakt får en ny driftsmodell som ett felleseid selskap og skal utøve ren leieslakting for begge parter, med virkning fra 1. januar Begge parter skal ha egne kyllingprodusenter. Men i en overgangsperiode på fire til sju år vil Nortura levere et forhåndsavtalt slaktekvantum til Jærkylling. Samtidig vil Jærkylling umiddelbart gå i gang med å rekruttere egne leverandører. Denne prosessen er nå i full gang og til Kjøttbransjen (se egen artikkel i bladet) påpeker daglig leder Halstein Bø at arbeidet er i godt gjenge. Det som har skjedd på Jæren må sies å være en naturlig utgang av en nokså spesiell og lite formålstjenlig situasjon. Nå skal de to selskapene konkurrere i begge ender av verdikjeden og sammen sørge for en industriell Avtalen synes å være klar og tydelig, men vil uten tvil skape store utfordringer for Nortura. effektiv slakteprosess. Avtalen synes å være klar og tydelig, men vil uten tvil skape store utfordringer for Nortura. Ikke bare må samvirkegiganten innse at produsentmonopolet på fjørfe på Jæren er historie. Nortura må sloss hardt for å beholde sine produsenter. Mye tyder nemlig på at mange nå vil søke over til Jærkylling. Det ligger med andre ord an til en kylling-boom på Jæren de nærmeste årene. Kraftig vekst i nyetableringer av kyllinghus i Jærregionen blir resultatet. Et nytt kyllinghus med full konsesjon på dyr krever nemlig investeringer i størrelsesorden fire millioner kroner. For vordende kyllingprodusenter synes framtiden å være lys. Vår spådom er at privat fjørfebransje her i landet i løpet av to tre år selger mer kylling og kyllingprodukter enn hva samvirkedelen av bransjen gjør. administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: sjefsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: klf media Daglig leder/redaktør Per A. Sleipnes mobiltelefon:

5 25 Verdenspatentert nyhet! 5 0 TotalControlNet fra Trunature er verdens eneste elastiske nett med forhåndsinnstilt fast diameter. Du kjenner maksimum diameter på ditt produkt før du tar på nettet og oppnår alltid stabil kaliber. Du får TotalControlNet i flere størrelser, fra kaliber 94 mm til 159 mm. Gir deg forhåndsbestemt vekt Utmerkede skrelleegenskaper Høyere avkastning og mindre svinn Økt fortjeneste Vår kvalitetsleverandør: Arne B. Corneliussen 25 Oslo, Norge 5 : Faks: It s NEW, it s exciting and it might be WILD Total Control Net Diagrams_prepress 01 October :24:43 Innovativ teknologi for kjøtt industrien, inkludert uovertruffen Innova produskjonskontroll programvare, siste nytt innenfor utbeining 100 og trimmelinjer samt automatiske høykapasitets kutte-, mate- og pakkelinjer. 95 Vær med oss på Marel Meat ShowHow den 14. september 2011, i Danmark, for å se hva som er nytt innenfor 25 prosessløsninger for kjøtt industrien. Marel Norge, Tel

6 gjestekommentaren Dødt norsk landbruk uten en sterk foredlingsindustri Av Leif Malvin Knutsen, styreleder i KLF På KLF s landsmøte i vår, holdt Sveinung Valle, tidligere statssekretær i Landbruksog matdepartementet for Ap, et sterkt og tydelig innlegg om norsk landbrukspolitikk. I forrige nummer av Kjøttbransjen ble hovedpoengene gjengitt i et intervju med Valle. Når en så sentral landbrukspolitiker i Ap opplever at «norsk landbrukspolitikk er forært til Senterpartiet» gir det grunn til ettertanke. Mens vi venter på Regjeringens utsatte landbruks- og matmelding, er det derfor på nytt nødvendig å minne meldingsskriverne om viktigheten av kjøttindustriens nøkkelrolle i en moderne landbruks- og matpolitikk. Det er ikke slik, som en lett har fått inntrykk av i diskusjonen til nå, at en vellykket og fremtidsrettet landbruks- og matpolitikk i hovedsak handler om en yrkesgruppes inntektsnivå. Den nye landbruks- og matmeldingen må ta inn over seg de store endringene i roller og arbeidsdeling mellom bonde, fordelingsindustri, handel og forbrukerne som har skjedd de siste årene. Det gjelder på kjøkkenbenken, og det gjelder i og mellom handelen, kjøttbransjen og landbruket. Spesialisering, effektivisering og utnyttelse av stordriftsfordeler har vært viktig for de tre sistnevnte. Endringer, og konsekvenser av endringer, som man mer eller mindre har valgt å overse de siste landbruksmeldingene. Kanskje fordi politikerne ikke turde, ønsket eller ville stille spørsmål ved flere av de institusjonelle forholdene som er innbakt i norsk landbrukspolitikk. Jordbruksavtalen, som sikrer bøndene rett til å forhandle om inntektsutvikling, gjør samtidig næringen overlesset av politisk styring. Markedsreguleringen; det kan være forståelig at bøndene skal få drive kartellvirksomhet for å sikre sine prisnivåer. Men at en aktør i verdikjeden attpå til eid av bare halvparten av bøndene skal stå for daglig drift og gjennomføring av reguleringen, er helt uforståelig. Etter å ha lest intervjuet med Valle kan en jo lure på om det har vært tilstrekkelig generell politisk bevissthet, vilje og fokus på modernisering av norsk landbruks- og matpolitikk de siste tiårene. For burde ikke det faktum at kjøttog fjørfeindustrien er blitt den helt uunnværlige broen mellom norske husdyrbøndenes kjøtt- og eggproduksjon og forbrukerne, da vært tydeligere til stede i politikkutformingen? Min oppfordring til meldingsskriverne i Landbruks- og matdepartement er at den nye landbruks- og matmelding må ha som utgangspunkt at forbrukerne først og fremst forholder seg til produktene de kan velge mellom. Foredlingsleddets innovasjon, produktutvikling og mangfold er det som gir det avgjørende utslaget når det velges hva som skal stå på bordet. Det er forbrukerne som velger om det er råvarer fra norsk landbruk, importere ferdigprodukter eller halvfabrikata, eller mat basert på råvarer landbruket ikke leverer. Og både foredlingsindustrien og politikerne må respektere at det valget foretar de i butikken; ikke i spørreundersøkelser om spisevaner. Norsk landbruk står og faller med foredlingsindustriens evne til å produsere matvarer som norske forbrukere etterspør. Vår avhengighet til norsk landbruk som en god og dyktig råvareleverandør er selvsagt stor. Uten tilstrekkelige norske leveranser vil likevel deler av norsk foredlingsindustri likevel kunne skaffe seg alternativ råvare. Andre vil bukke under, for eksempel slakterisektoren. Norske politikere må ta inn over seg at den mest kritiske faktoren for et fremtidig norsk landbruk er markedsadgang og å bli foretrukket av forbrukerne. En utfordring som bare bedriftene i norsk foredlingsindustri kan løse! den nye landbruks- og matmeldingen må ha som utgangspunkt at forbrukerne først og fremst forholder seg til produktene de kan velge mellom. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg Nina Melandsø Telefon:

7 nyheter Nytt firma og ny giv etter storunderslaget Tilstanden er i ferd med å normalisere seg i BM Food etter gigantunderslaget i firmaet. Inntjeningen er bedre enn noensinne og kravet om merverdiavgift til det offentlige på drøyt seks millioner kroner er også betalt inn. Av Per A. Sleipnes For ikke nok med at tidligere styreformann og økonomidirektør Morten Sandborg underslo mer enn 34 millioner kroner i importselskapet over en periode på 11 år. Dette beløpet utløste også momskrav fra det offentlige. Tidligere i sommer ble Sandborg dømt til ubetinget fengsel i tre år og ni måneder. 150 millioner Vi har vært gjennom en ekstrem tøff periode på flere måter og vi har arbeidet knallhardt for å komme tilbake på skinnene. Pengene er en ting, men sviket over en så lang periode føles vel enda tøffere. Men vi er tilfredse med at ingen av våre leverandører har tapt penger og at inntjeningen vår nå er bedre enn noensinne, sier partner Kristian Nygaard. BM Food omsatte i fjor for rundt 150 millioner kroner og vil trolig havne på samme nivå i år. Ser framover Men burde dere ikke oppdaget underslaget langt tidligere, tatt i betraktning at dere jobbet så tett sammen? Den virksomheten vi har drevet krever en stor grad av tillit og i en meget hektisk hverdag klarte vi ikke å avdekke det som foregikk. Men heldigvis ringte alarmklokken før det var for sent. Nå ser vi kun framover og vi har i den forbindelse ansatt en person som kun jobber ut mot dagligvaremarkedet. I dette segmentet skal vi styrke oss i tiden som kommer, sier Kristian Nygaard. Alle kort på bordet Inntil saken sprakk, var Morten Sandborg både styreleder og økonomiansvarlig i selskapet. Det var høyt pengeforbruk som bidro til at de to andre partnerne i selskapet fikk mistanke om at noe var galt. Han ble pågrepet 24. oktober i fjor. Han erkjente i første omgang å ha underslått åtte millioner kroner, men i retten la han alle kort på bordet. Han har tilbakeført åtte millioner kroner til selskapet etter at han solgte alt han eide etter pågripelsen. Prokura Oppgavene Sandborg hadde i selskapet med prokura, gjorde at han kunne holde på så lenge. Han skrev ut kreditnotaer til gamle kunder som ikke lenger handlet med selskapet, og pengene ble i virkeligheten sendt til hans egen konto. På denne måten ble forholdet til banken avstemt, slik at det var vanskelig å oppdage underslaget. Det første året (2000) belastet han selskapet med 1,5 millioner kroner. «Toppåret» var 2008 med et underslag på hele 4,4 millioner kroner. I tillegg til fengselsstraffen er Sandborg fradømt retten til å ha styreverv eller ledende stillinger i fem år. tøff periode: Vi har vært gjennom en ekstrem tøff periode på flere måter og vi har arbeidet knallhardt for å komme tilbake på skinnene, sier partner Kristian Nygaard i BM Food. 5

8 nyheter Slakteriregler nå tilgjengelig på nett Nasjonale retningslinjer for småskala slakterier og kjøttforedlingsbedrifter gjøres lettere tilgjengelig. Nå kan de lastes ned fra internett. Bransje- og markedsorganisasjonen for bygdeturisme og gardsmat Hanen har tidligere i samarbeid med Innovasjon Norge og Mattilsynet utarbeidet Nasjonale retningslinjer for småskala slakterier og kjøttforedlingsbedrifter. Sommeren 2009 ble retningslinjene anerkjent av Mattilsynet. Hittil har retningslinjene blitt solgt i permer i regi av Hanen. For at retningslinjene skal komme enda bedre ut og faktisk bli brukt, kommer det nå en endring på dette. Nå er dokumentene gratis og tilgjengelig på nettet. Hanen ønsker at dette skal være et godt og effektivt verktøy for alle aktuelle virksomheter, og retningslinjene er delt inn i tre deler. Første del omhandler bakgrunnen for at det er utarbeidet spesielle retningslinjer for småskalaprodusenter. Noen farer blir drøftet og spesielle ord og uttrykk blir forklart. Betydningen av å handle redelig og spørsmål rundt prøvetaking blir drøftet. Del to tar for seg grunnforutsetninger som skal være på plass før produksjon starter. Ny daglig leder ved Håland Kjøtt Det er ansatt ny daglig leder i Håland Kjøtt. Helge Elve (bildet) tiltrer stillingen som daglig leder 1.oktober. Elve er utdannet pølsemaker og har lang fartstid i bransjen. Han har jobbet 14 år hos Gundersen & Slettebø, deretter syv år som ferskvaresjef på Helgø Matsenter. De siste årene har Helge Elve jobbet som driftsleder ferskvare i Kjøpmannshuset, som drifter Spar-butikkene. Jeg har arbeidet lenge med å finne en god erstatter for meg i stillingen som daglig leder. 50 griser døde i trailervelt En trailer med 210 griser veltet ved Helleland i Rogaland i forrige uke og minst 50 av grisene døde. Politiet opplyser at de måtte få hjelp fra brannvesenet for å prøve å berge noen av de innesperrede dyrene. Like etter klokken søndag kveld kom det melding om at flere biler fra Nortura var på stedet for å ta hånd om grisene. Veterinær på stedet har anslått at cirka 50 griser er døde. Det er derfor med stor glede å kunngjøre at jeg har funnet rett person, med rett bakgrunn og personlighet. Jeg vil fortsatt jobbe i bedriften og være med der det er behov, sier Idar Håland som nå vil være arbeidende styreformann. Han tror Elve vil bidra til å videreutvikle Håland Kjøtt i en tid preget av tøff konkurranse med dagligvarebransjen. Dette skjedde på veien som går fra Helleland og over til Hauge i Dalane. Mest sannsynlig har trekkvognen glidd ut av veien, og dermed dratt trekkbilen med seg. Dette er en lite trafikkert vei, og dermed skaper ulykken ikke trafikkaos, sier operasjonsleder Kurt R. Løklingholm, ved Rogaland politidistrikt til Rogalands Avis. Kjø bransjen Temasider om ernæring, kosthold og helse 6 I september-utgaven av Kjøttbransjen vier vi ernæring, kosthold og helse ekstra oppmerksomhet gjennom temasider. Innspill og forslag til redaksjonelle saker tas imot med takk. Red

9 nyheter Ny direktør i Nortura Salg I en pressemelding skriver Nortura at Torleif Bjella (55) har hatt lederansvar fra flere forretningsområder i konsernet, sist som kategoridirektør kjøtt i Nortura Innovasjon og Marketing. Nortura har en enestående verdikjede og jeg gleder meg til å lede salgskorpset i konsernet og synliggjøre hvilket mangfold av kvalitetsvarer vi tilbyr. Det fortjener våre kunder, sier han i pressemeldingen. Bjella, som er fra Ål i Hallingdal, er utdannet samvirkeøkonom og har jobbet i Nortura siden 1980 i ulike lederstillinger. Blant annet har han hatt ansvar for spesial og premiumproduksjon og vært direktør for alle Norturas råvarefabrikker. Vil doble holdbarheten på lam Holdbarheten for ferskt lammekjøtt skal bli dobbelt så lang, hvis et nytt forskningsprosjekt slår til. Empakk as er leverandør av pakkemaskiner og matemballasje, og er en av Norges ledende leverandører innen matemballasje til det offentlige. Selskapet ble startet i 2002, og er i dag en totalleverandør av matemballasje og maskiner til storkjøkken og industribedrifter i hele landet. Vi er importør av maskiner for pakking av mat. Sammen med Forskningsrådet, Sintef og NTNU skal Fatland Jæren de neste tre årene utvikle metoder som forlenger lammesesongen. Et nøkkelord er superkjøling. Enkelt forklart betyr det at kjøttet raskt kjøles ned til like under kjøttets frysepunkt. Med denne kjøleformen får kjøttet lengre holdbarhet enn når det oppbevares over frysepunktet, uten at kundene oppfatter det som et fryst stykke kjøtt. Dessuten illustrasjonsfoto: collourbox.com mister det mindre smak enn kjøtt som dypfryses. Superkjøling er en lagringsmetode som brukes på blant annet laks og svin. Ingen har testet denne metoden på lammekjøtt før. Totalt vil samarbeidet med forskningsmiljøene koste 10 millioner kroner. I høst begynner den biologiske testingen av superkjølte lammeprodukter. Fatland ser for seg at de kan begynne en superkjølt produksjon for salg om to tre år. Ecovac vacuumeringsmaskiner for pose. Vår nye serie prisgunstige maskiner Hacona sveiselister Leveres i forskjellige utgaver og lengder. Rotopack pakkemaskin for skåler. Vår nye maskin med automatisk skuff. En fl eksibel maskin for gasspakking. Kontakt oss: avd. Fredrikstad // avd. Skien

10 nyheter Toten eggpakkeri fikk gründer-pris Toten Eggpakkeri (TEP) er tildelt «Grunderprisen 2011» av Toten Sparebank. Eggpakkeriet fikk prisen på kroner på grunn av evnen til å utvikle et aktivt lokalt næringsliv basert på gode produkter. Ny kommunikasjonsansvarlig i KLF Svein-Erik Eide er ansatt som ny kommunikasjonsansvarlig i KLF. Eide tiltrer stillingen senest 1. september. Dette er selvsagt stort for oss. Ikke bare selve prisen, som er en anerkjennelse på det vi driver med, men også beløpet som gjør oss i stand til å bli enda bedre som bedrift. Disse pengene skal vi ta godt vare på og bruke fornuftig, sier egg-gründer og daglig leder Ernst Ole Ruch (bildet til Kjøttbransjen. Så mange som 70 bedrifter i Mjøsregionen hadde søkt om å få prisen og det var med andre ord tøff konkurranse i år. Toten eggpakkeri har klart å markere som en nisjebedrift med produkter som går hjem hos forbrukere. Det handler om ferske egg med skikkelig gul plomme. Denne klarte vi å utvikle via vårt eget spesialfôr. Bedriften har knyttet til seg ni eggprodusenter her på Toten som alle bruker det samme fôret, sier Ruch. Det er en kommunikasjonsansvarlig med sterke bånd til kjøttbransjen som nå er ansatt i KLF. Eides farfar grunnla nemlig den velrenommerte bedriften Jens Eide Kjøtt i Lillesand, og som tenåring jobbet han i oppvasken i pølsemakeriet. Svein Erik Eide (bildet) er gift og har ett barn. Han er født og oppvokst i Sunnhordland, er har sin kommunikasjonsfaglige utdannelse fra Rena og London. Eide har 11 års arbeidserfaring med kommunikasjon. Jeg har til nå jobbet med utdanning, i kommunikasjonsbyrå, helseinformasjon og sist innenfor forskning. Min spisskompetanse er internett i alle mulige former, men jeg anser meg selv som en potet når det kommer til kommunikasjon, sier Eide. 8 Tom Roterud ny sjef i KSL Matmerk Tom Roterud (43) er tilsatt som ny sjef i KSL Matmerk fra 1. oktober. Han kommer fra stilling som informasjonsog organisasjonssjef i Gartnerhallen. Roterud blir den nye lederen for avdelinga for kvalitet, forvalting og revisjon i KSL Matmerk etter Henrik Solbu. Tom Roterud er økonomfaglig utdannet fra UMB og har god innsikt i frukt- og grøntbransjen fra tiden i Gartnerhallen og som tidligere leder av Årnes Kornsilo og mølle. Han har i hele sin yrkeskarriere arbeidet med kvalitetssikring i primærproduksjonen. Melkesyre til fjerning av bakterier på storfeslakt EFSA vurderer bruk av melkesyre til fjerning av bakterier på storfeslakt og kjøttprodukter. Melkesyre er mer effektivt for å fjerne bakterier fra overflaten av storfeslakt og kjøttprodukter enn vann eller ingen behandling. Det er konklusjonen i en risikovurdering som EFSA har gjort på oppdrag for EU-kommisjonen. EFSA har vurdert bruk av melkesyreblandinger som inneholder to til fem prosent melkesyre. Blandingene er påført som spray eller tåke ved temperaturer opp til 55 C. EFSA konkluderer med at det ikke er noen sikkerhetsrisiko knyttet til denne typen behandling, forutsatt at stoffene som brukes er i overensstemmelse med EUs regelverk for tilsetningsstoffer. EFSA har i sin vurdering ikke vurdert hva faktorer som variasjon i syrekonsentrasjon og temperatur vil kunne ha å si for hvor effektiv behandlingen er. Ifølge EFSA vil bruk av melkesyre trolig ikke bidra til utvikling av antibiotikaresistente bakterier.

11 nyheter TINE INGREDIENS Vi blander oss i det meste Grilstad satser hardere på markedsføring Grilstad-konsernet går tøffere til verks for å selge og markedsføre sine kjøttprodukter. Det skjer bl.a. via langt flere kampanjer i år enn i fjor. I fjor kjørte Grilstad kun en kampanje i media. I år seksdobles denne kampanjeinnsatsen. Og mye tyder på at kampanjearbeidet allerede har gitt effekt. For i følge tall fra Nielsen, har Grilstad nå en markedsandel på spekemat på hele 42,4 prosent målt i verdi. Det representerer en vekst på 0,5 prosentpoeng. Nielsen-målingen viser dessuten at Nortura nå er tett under halvparten så stor som Grilstad på spekevarer. Men også på ferskvare er Grilstad på offensiven. En rekke nye produkter skal lanseres utover høsten, bl.a. leverpostei. I september relanserer dessuten Grilstad sine norske spekevarer med utenlandske smaker. En helt ny salami er også under lansering. All marketing og produktutvikling blir nå styrt fra Trondheim. Melk har i uminnelige tider vært brukt i matlaging. Så lenge det har vært industriell matvareproduksjon, har derfor melk vært en viktig ingrediens inn i svært mange produkter. Melk gir fylde, næringsverdi og konsistens til sluttproduktet. Høye kjøttpriser verden over Kjøttprisene, som internasjonalt har steget betydelig i 2011, vil også fortsette å stige i nær framtid, melder FAO FNs organisasjon for landbruk og mat. De rekordhøye globale prisene på kjøtt vil fortsette å stige i nærmeste fremtid, melder (FAO) i sin ferske Food Outlook-rapport. I sommer nådde FAOs kjøttprisindeks nye høyder. Internasjonale priser på alle typer kjøtt har steget siden januar i år, men det er notert spesielt stor prisvekst på svinekjøtt. Sammenlignet med mai 2010 har prisene på okse- og lammekjøtt økt mest. Prisveksten så langt i 2011 ser ut til å være drevet frem av forhold på tilbudssiden. Ifølge FAO har ugunstige værforhold mot slutten av 2010, sykdomsutbrudd og gjenoppbygging av dyrebestanden, samt økende priser på innsatsfaktorer i kjøttproduksjonen nesten fått den globale produksjonsveksten til å stagnere. Sterk importetterspørsel, i kombinasjon med mindre kjøtt for eksport i tradisjonelle produsentland, forventes å føre til fortsatt vekst i verdens kjøttpriser på kort sikt. Samtidig ventes de høye kornprisene å begrense fortjenesten i kjøttnæringen. Storfekjøtt er underlagt en alternativ markedsordning, der markedsregulator Nortura er ansvarlig for å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris for et halvår om gangen. Gjennomsnittlig engrospris på storfe for 2. halvår 2011 er satt til kr 49,30 per kg, en økning på kr 0,60 fra inneværende periode. illustrasjonsfoto: collourbox.com Fersk melk og melkepulver er, ut fra tørrstoffinnholdet, identiske produkter. Forskjellen ligger i vanninnhold og prosessering. I prinsippet kan produktene byttes ut med hverandre ved å justere vannmengden. Selv om næringsinnholdet er tilnærmet det samme, kan det likevel være store forskjeller i produktegenskapene. Reseptenes totaløkonomi vil påvirkes av hvilke melkeingredienser som brukes. Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene. 9

12 grillsommeren Laber grillsommer, men folk g OSLO: Årets grillsesong går ikke inn i historien som noen stor suksess for kjøttbransjen, men lyspunktet er at folk griller mer avansert enn tidligere. Av Georg Mathisen Grilling har kommet et hakk opp, konstaterer informasjonssjef Åse Kringlebotn på Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Folk griller ikke bare grillpølsa og sommerkoteletten; de griller mer avansert enn for ti år siden. Pølser med smak Flere bransjefolk rapporterer om det samme. Sommeren har ikke vært direkte dårlig, siden økt salg av andre produkter til dels har oppveid dårlig grillsalg. Og når folk først griller, vil de ha mer smak og renere kjøtt og ikke minst mer spennende pølser. Bratwurst og løkpølse som vi produserer i Coops serie med tre produkter for 69 kroner, er en veldig salgssuksess, sier Fatland-sjef Terje Wester. De nye ramsløkpølsene er sommerens ener hos oss, og de nye chorizo-grillpølsene har solgt bra, forteller Hans Eide hos Jens Eide. Og til Nationen forteller markedsdirektør Hans Olav Hole i Leiv Vidar at spesialpølser som Ugly dog og Hønefosser er populære, mens Norturas Eli Strand oppsummerer grillsommeren med å fremheve krydder- og chiligrillpølsene. Mer middag ute Vi ser det først og fremst i butikkene: Utvalget i grillsortiment og delikatessedisker som anbefales for å legge på grillen, er blitt mye mer avansert og variert, sier Åse Kringlebotn. Og folk flest legger mye mer varierte ting på grillen: Fisk, skalldyr, grønnsaker, de varmer brød, griller desserter samtidig som de tradisjonelle grillrettene som pølser fremdeles har en plass. Folk flytter mer av middagslagingen ut, og grillen er blitt et utekjøkken, sier hun, og peker på at grillerne også er blitt mer bevisste på at den maten de griller, skal være sunn. Savner solskinn Men til tross for enda en sommer med mange gode pølser og utvidet grillsortiment, er det været som først og fremst har preget sesongen. nye pølsesmaker: Ramsløk er bare én av de mange nye pølsesmakene som har skaffet grillkroner i kassa i sommer. Ramsløk er in for tiden, konstaterer Hans Eide. 10

13 riller «mer avansert» Vi fikk jo en utrolig travel start rett etter påske, med kjempeomsetning og finvær en kort periode, sier Terje Wester. Da hadde vi både starten på grillsesongen og lanseringer hos dagligvarekundene våre, så i den perioden hadde vi en enorm produksjon. Men så kom det dårlig vær, og tilsvarende dårlig omsetning, så grillsesongen har ikke vært veldig god, konstaterer Wester. Fatland har hatt en volumøkning på ti prosent i slakting og salg likevel, takket være industri og storhusholdning. Men det som går på dagligvare og grill er svakere enn det vi hadde prognostisert for sommeren, sier han. Vi rigget oss til med ekstra mannskap, utstyr og linjer for å takle en travel grillsesong, og da er det kjedelig når det er regnet som dominerer mye av landet. Selger «innemat» Både Terje Wester hos Fatland, Eli Strand i Nortura og Hans Olav Hole hos Leiv Vidar forteller om at manglende grillsalg stort sett er erstattet Pulverhåndtering Støvfri og sikker tilsetning av salt, sukker og ingredienser Støvfri tømming av storsekk Mulighet for kranbane, veieceller og dosering Hygienisk transport med vakuum Lengder opp mot 50 m Lite vedlikehold CHRISTIAN BERNER Tlf av «innemat», blant annet Røyk med godt kok salg intensiv- av kjøttdeig og wienerpølser. anlegg Men både klimaanlegg vi og dagligvarekjedene merker nok en vesentlig økt handlelyst med fint vær. Folk bruker mer penger i butikken når solen skinner, sier Wester. Kombidampere Også Grilstads marketingleder Hilde Sorken ønsker seg bedre vær neste sommer. Matmestern-produktene som vi leverer til Prosessutstyr Ica, har solgt veldig godt. Når det gjelder Grilstad-hamburgerne hadde vi stor tro på dem, men vi har ikke hatt samme volum som i fjor. Vi Oppskjærsmaskiner ser at vi har tatt markedsandeler, men volumet Vekter og prismerkere totalt på fryste hamburgere har gått ned, forteller Sorken. Som vanlig har både sommerværet og grillviljen variert litt mellom landsdelene. Ismaskiner Og på Sørlandet forteller Hans Eide om en grillsommer som har vært bedre enn været skulle tilsi. Været har vært dårlig, men folk skal jo ha mat. Her er de gode til å grille Hygieneutstyr selv om det er dårlig vær. Sørlendingene bruker grillen fra påske og langt utover høsten, sier han. I Angus-sammenheng skiller Pannesteking Jens Eide seg ut / Porsjoneringsutstyr nye pølsesmaker: Pølser fra grillen smaker fortsatt godt. illustrasjonsfoto: colourbox.com i så måte. Når det gjelder kundenes vilje til å tenke nytt om grilling, er derimot kjøttbedriften i Lillesand på linje med de fleste: Det er gøy med sommeren. Da kan vi marinere, krydre, flette svinefilet og alt kan selges. Folk som griller, er mye mer åpne nå, og de skal alltid ha en liten ting ekstra. Noen pølser i pluss, eller en ekstra kjøttbit, sier Hans Eide. Myhrvold-Gruppen består av 4 ledende selskaper innen næringsmiddelbransjen. Gruppen har 100 ansatte og en Sager, omsetning Kverner på ca. 400 mill. kroner. SALGSANSVARLIG PROSESSUTSTYR TARMER TILSETNINGSSTOFFER Løftere og rustfritt utstyr Til våre industriselskaper CORNELIUSSEN MYHRVOLD INDUSTRI og MYHRVOLD FOOD søker vi en godt kvalifisert nøkkelperson for relasjonsbygging og salg. Kundegruppen er innenfor kjøttforedling, fisk og fjærkre Fryseutstyr ønskede kvalifikasjoner: Bransjeerfaring næringsmiddelindustrien Terningkuttere Ternignkuttere Salgslegning / Relevant fagkunnskap / Gode samarbeidsevner Lakesprøyter God kommunikasjonevne på engelsk Strukturert / Serviceminded / Fleksibel SLITEDELER hullskiver, vi tilbyr: kniver Sagblader Konkurransedyktige betingelser i et godt og aktivt salgsmiljø Bilordning / Firmahytter Kontakt oss: Søknad sendes Roar Kulvik på FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX Postboks 24, Kjelsås, 0411 Oslo tlf.:

14 Jærkylling med k i kyllingsalget fø fjørfe HÅ: Jærkylling fikk en økning i kyllingsalget målt i kroner og tonnasje på hele 14 prosent første halvår i forhold til samme periode i fjor. Samtidig er bedriften i full gang med etableringen av nye kyllingprodusenter med tanke på egen selvforsyning. Av Per A. Sleipnes Jærbedriften omsatte kyllingprodukter første halvår for nær en kvart milliard kroner og rett før Norsk Kylling ble skilt ut i sommer, var markedsandelen til Cardinal Foods i kyllingmarkedet her i landet på hele 44 prosent. 11 produsenter Men det arbeides hardt og målrettet for sikre tilførslene framover. Det såkalte kyllingforliket mellom Cardinal Foods og Nortura tidligere i sommer, resulterte bl.a. i en avtale der Jærkylling innen 2018 må ha etablert egne produsenter for å dekke eget kyllingbehov. Det betyr i praksis at bedriften bare har tiden og veien i bestrebelsene på å få dette på plass. Til nå er 11 produsenter, som opprinnelig var tiltenkt rollen som kyllingprodusenter til Prima, på plass. Flere hundre millioner Daglig leder Hallstein Bø er imidlertid optimist med tanke på framtiden. Han regner med å rekruttere om lag 100 nye kyllingprodusenter innen sju år. Ambisjonene våre tilsier at bedriften i løpet av fire til sju år trenger mellom 100 og 150 kyllingprodusenter. Omlag 100 av dem må nyrekrutteres. Dette betyr at det over de nærmeste årene kan bli investert flere hundre millioner kroner i nye kyllinghus på Jæren. Det ser med andre lyst ut for produsenter som velger å satse på kylling på Jæren, sier Bø. graf: Her ser vi salgsutviklingen for Jærkylling de 12 siste årene

15 fjørfe raftig økning rste halvår Krangel Et nytt kyllinghus med kapasitet på slaktekyllinger hvert år vil koste om lag fire millioner kroner, og det er altså forliket mellom Jærkylling og Nortura som utløser behovet for de store investeringene. De to partene har i lengre tid kranglet om Nærbø Kyllingslakt som de eier sammen. Saken havnet i Jæren tingrett i vinter, men forliket innebærer at både Nortura og Jærkylling etter en overgangsperiode på fire til sju år skal utøve ren leieslakting ved det store slakteriet i Hå kommune. I overgangsperioden skal Nortura levere et forhåndsavtalt kvantum til Jærkylling. r hvitt kjøtt* Informasjonsmøte At privat fjørfebransje har vind i seilene, bekreftes av Nielsen-tall fra juni som viste at denne delen av bransjen faktisk var større enn Nortura/Prior på salg av stykningsdeler av fersk fjørfe til dagligvaremarkedet. Hvor stort er årsbehovet for kylling om dere skal makte å holde 2008 trykket oppe? Cardinal Behovet er nå 12 Other millioner kylling pr. år. I dag er vi der vi skal være, men for å opprettholde denne produksjonen må vi jobbe målrettet i retning nyrekruttering av produsenter, sier Bø som planlegger et større informasjonsmøte for å komme i dialog med nye produsenter. Trolig trenger han mellom 15 og 20 slike i løpet av neste år. I tillegg vil noen etter all sannsynlighet ta veien fra Nortura til Jærkylling. 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utvikling markedsandeler egg* Utvikling markedsandeler hvitt kjøtt* opp mot 150: Ambisjonene våre tilsier at bedriften i løpet av fire til sju år trenger mellom 100 og 150 kyllingprodusenter, sier daglig leder Halstein Bø ved Jærkylling. bakgrunnsfoto: collourbox.com Nortura Cardinal Other Nortura Cardinal Other 1 Therma Industri Ole Deviksvei 4, 0666 OSLO : : Salg, service og installasjon av kulde- og varmepumpeanlegg Therma Industri Ole Deviksvei Oslo : : avd. Trondheim Postboks Nidarvoll Mobil: avd. Bodø Postboks Bodø : : % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utvikling markedsandeler egg* avd. Ålesund Kalvøyvegen Ålesund Mobil: Tekno Therm 13 av Po Tl Nortura Cardinal Oth

16 salt Kraftig satsing for å redusere saltbruken OSLO/FREDRIKSTAD: Kjøttbedriftene Stabburet og Ådne Espeland, sammen med Tine og Mills, er med i et stort forskningsprosjekt for å redusere saltinnholdet i hverdagsmat. Av Per A. Sleipnes Prosjektet går over tre år, har en kostnadsramme på nær 13 millioner kroner og er støttet av Norsk Forskningsråd med vel fem millioner kroner. Resten av kostnaden er det de deltagende bedriftene selv som står for. Også KLF er inne med økonomisk støtte. Prosjektleder Randi Kvarberg på Stabburet har betydelige forventinger til det arbeid som nå er innledet. Kokt skinke, leverpostei og farseprodukter er hverdagsprodukter og når vi får ned saltmengden i disse matvarene, kan det få merkbar betydning for folkehelsa. Målet er å få ned saltmengden i ost, kokt skinke, posteier og farsemat med 25 prosent, sier Randi Kvarberg. Felles utfordring I dette prosjektet skal de fire bedriftene samarbeide med forskere på Nofima, SINTEF Fiskeri og havbruk, SINTEF Materialer og kjemi, Bioforsk og UMB. 25 prosent: Målet med dette forskningsprosjektet er å få ned saltmengden i ost, kokt skinke, posteier og farsemat med 25 prosent, sier Randi Kvarberg. Prosjektlederen i Stabburet mener det er naturlig at bedrifter som vanligvis konkurrerer med hverandre, samarbeider om salt. Vi har en felles utfordring når det gjelder saltinnhold i maten. Det handler både om salterstattere, produksjonsmetoder og hvor mye vi kan fjerne av saltet før det går ut over smaken. Vi vet at forbrukerne reagerer hvis saltet reduseres for fort, sier Randi Kvarberg. De nye kostholdsrådene har aktualisert arbeidet med å redusere saltmengden i mat og ifølge direktør Roald Gulbrandsen i NHO Mat og Drikke, jobber matindustrien her i landet mål- 14

17 salt rettet og intens for å tilfredsstille disse kravene. Dette handler ikke om vanlig produktutvikling, men om å bruke forskning for å finne fram til mat som er bedre for helsa. Vi jobber på tvers av både bedrifter og bransjer og tar dermed et felles ansvar for å utvikle produkter som er bedre for folkehelsa. Det er ikke nok hvis bare én av matbedriftene reduserer saltinnholdet, sier Gulbrandsen. Mange tester Saltprosjektet har oppstart til høsten og har en kostnadsramme på nær 13 millioner kroner. Bedriftene dekker selv 60 prosent av kostnadene. Resten er finansiert gjennom Forskningsrådet. Det er vanskelig å redusere saltinnholdet i matvarer uten at det går ut over smak, holdbarhet eller konsistens. Mange tester og mye forsøksproduksjon må til for å finne fram til metoder som fungerer, sier direktør Camilla Røsjø i Nofima. Bedriftene skal få veiledning og hjelp til å kjøre tester, bedømme resultater og legge opp produksjonen på en mest mulig effektiv måte. Ved å satse på forskning, får bedriftene jobbet mer systematisk med saltreduksjonen. Det kan gi raskere produktutvikling og kostnadsbesparelser. For forskningsmiljøene betyr dette bedre kunnskap om bedriftene og de krav og utfordringer de har i forhold til kunder og forbrukere, sier Røsjø. 800 tonn salt i norske pølser ÅS: 25 prosent av saltet som inntas av norske forbrukere via mat, kommer fra kjøttprodukter. Og av kjøttprodukter står ferske pølser alene for så mye som en tredjedel av saltinntaket. illustrasjonsfoto: collourbox.com Saltinntaket pr. person pr. dag her i landet ligger på rundt seks gram. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har satt en «veiledende» maksimumsgrense på fem gram salt pr. person pr. dag. Her i landet har vi med andre ord en utfordring og forsker Bjørg Egelandsdal ved UMB, utfordrer norske kjøttprodusenter på hva de tenker å gjøre for å redusere saltinnholdet i foredlede kjøttprodukter. Vi vet at salt spiller en viktig i rolle i for eksempel produksjon av ferske pølser. Det har bl.a. med vannbindingsevne å gjøre. Men vi må tenke nytt og vi må tenke helse. Det er liten tvil om at matog kjøttindustrien har et betydelig ansvar i bestrebelsene på å få ned saltinntaket her i landet, sier Egelandsdal. Ser vi på det samlede forbruket av salt her i landet, anslår hun saltmengden som går med bare i pølseproduksjon til nærmere 800 tonn. Tilsvarende saltmengde til spekepølser er vel 360 tonn. Når det gjelder fersk kjøttpålegg og farser, anslår Egelandsdal at slike produkter står for 23 prosent av saltinntaket når det gjelder kjøttprodukter. Men det er grunn til å merke seg at i tillegg til dette, kommer salt som forbrukerne bruker når de salter f.eks. biffen i stekepanna eller på tallerkenen. Vi regner med at nær 1000 tonn salt går med for å salte kjøtt som tilberedes hjemme, mens 2400 tonn går med i industrien, sier UMB-forskeren. 15

18 innovasjon Satser på å øke kjøttbransjens innovasjonstakt ÅS: Gjennom å utfordre etablerte «sannheter» i kjøttbransjen, skal innovasjonstakten i bransjen økes de neste årene. Målsettingen er å oppnå høyere verdiskaping. Det skjer via et prosjekt initiert av Nofima på Ås. Og nå kan mange kjøttbedrifter forvente å bli invitert med i prosjektet gjennom deltagelse i spørreundersøkelse, intervjuer og workshops. kartlegging: Dette er prosjektgruppa på Nofima som nå innleder innovasjonsprosjektet med en kartleggingsundersøkelse blant mellom 10 og 15 kjøttbedrifter. Bak fra venstre Oddvin Sørheim, Tom Chr. Johannessen, Hilde S. Mortvedt og Stine Alm Hersleth. Av Per A. Sleipnes 16 En håndsrekning til kjøttbransjens bedrifter i innovasjonsøyemed: Det er utgangspunktet når en prosjektgruppe ved Nofima, i samarbeid med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), i disse dager starter prosjektet: «Utredning om kjøttbransjens framtid og muligheter». Målsetningen med prosjektet er å komme frem til kunnskap og ny innsikt i kjøttbransjens forutsetninger for å drive innovasjonsarbeid. I løpet av høsten vil bransjen bli invitert til en workshop der arbeidsplanene blir presentert, sier prosjektleder Stine Alm Hersleth, Nofima, i en kommentar. Nye konkurransearenaer Vi vet at norsk kjøttindustri står overfor betydelige utfordringer knyttet til verdiskaping og framtidig konkurransekraft. Det er dessuten opplagt at nye, store aktører inkludert dagligvarekjeder nasjonalt og internasjonalt ønsker å komme inn i markedene. Dette skaper nye konkurransearenaer og forskyver balansen i verdikjeden. Kjøttindustrien kan ha mye å vinne på å øke innovasjonstakten, noe vi har sett i flere andre bransjer. I så måte er det viktig å lære av andre bransjer, også bransjer utenfor matindustrien, for å bli dyktigere på å møte nye utfordringer, påpeker Hersleth. Farmasiindustrien Sentralt i prosjektet står kartlegging av nye muligheter gjennom fokus på teknologi, kompetansetilgang og innovasjonsevne. På spørsmål om hvilke bransjer hun har i tankene når det er snakk om å se utover matindustriens sfære, er svaret klart: Den farmasøytiske industrien. Denne industrien kan ifølge Hersleth være et eksempel på en bransje som lykkes med nytenkning og innovasjon.. Med seg i prosjektgruppen har hun pølsemakermester Tom Chr. Johannessen, forsker Oddvin Sørheim og strategisk programleder innovasjon, Hilde S. Mortvedt, i tillegg til NILF som skal gjøre en stor utredningsjobb. Underveis vil representanter for kjøttbransjen involveres i dette prosjektet. Det vil si store og små aktører innenfor norsk kjøttindustri som Kjøttog Fjørfebransjens Landsforbund, NHO Mat og Bio, Norsk Landbrukssamvirke, KSL Matmerk, NHO Mat og Drikke, samt ulike aktører innenfor dagligvare- og storhusholdning. 2,2 millioner Nofima har fått vel 2,2 millioner kroner fra Fondet for forskning på landbruksprodukter (FFL) til rådighet for å kjøre dette verdikjedeprosjektet, og prosjektperioden vil vare ut Hilde S. Mortvedt peker på at mye står og faller med bedriftenes evne og vilje til samarbeid og åpenhet for å lykkes med prosjektet. Det er kostbart å arbeide med innovasjon og derfor bør det dreie seg om dugnadsarbeid. Budskapet til bransjens bedrifter blir derfor å gå sammen i den første tenkeprosessen. Poenget er at bransjen selv kan bidra til utforming av egne behov på dette felt. Kjøttbransjen kan for eksempel jobbe enda tettere sammen både i og utenfor egen bransje med tanke på innovasjon, sier Mortvedt.. Nye muligheter for kjøttindustrien kan ligge i evnen og viljen til å framskaffe utradisjonell teknologi og tilpasse denne til bransjen påpeker Tom Chr. Johannessen. Jeg tror mulighetene er mange, men området ferdigretter og komplette måltidsløsninger blir viktige. Det er viktig å se over landegrensene i arbeidet med innovasjon og vi vil derfor bl.a. besøke USA for å hente impulser, avslutter han.

19 klf open Ung vinner i KLF Open i golf NØTTERØY: I fjor vant Nils Kristian Haug den aller første utgaven av KLF Open i golf. I år hadde far Haug overlatt plassen til sønnen Christoffer (17) og sistnevne gikk likegodt bort og vant turneringen. Snakk om familiedominans! Dermed er KLF s gjeve vandrepokal tilbake hos familien Haug i Sandefjord. Petter Breigutu fra leverandørfirmaet Bokken tok sølv, mens Per Albert Swift sikret seg tredjeplassen i årets turnering. Nøtterøy Golfklubb var banen som i år ble valgt og hele 27 golfentusiaster fra så vel leverandørbedrifter som kjøttbransjebedrifter deltok. I tillegg er det også plass til venner og bekjente av bransjens folk. «Kykkeligkygolfen» Utgangspunktet for denne turneringen er «Kykkelikygolfen» som har blitt arrangert i mange år. Etter at fusjonen mellom rødt og hvitt kjøtt kom på plass for noen år siden, var det naturlig å inkludere hele kjøttbransjen og samtidig endre navn til KLF Open. Og alt tyder på at turneringen er populær. Kun noen få frafall og svært fornøyde vinnertrio: Glade vinnere i den andre utgaven av KLF-Open. Fra venstre Per Albert Swift (bronse) Christoffer Haug (gull) og Petter Breigutu (sølv). golfere var hovedinntrykket denne solfylte juni-ettermiddagen. Sosialt samvær Verdt å nevne er at Vestfold Fugl stilte med hele seks deltagere denne gang. Denne bedriften, via Cardinal Foods, er da også hovedsponsor for turneringen. Etter turneringen var det sosialt samvær med middag og premieutdeling. Og nettopp premier og mat må rause sponsorer med Cardinal Foods i spissen få ære og honnør for. I tillegg til Cardinal Foods, bidro også NHO Mat & Biol, Norsk Kjøtthandel, BM Food og Norgesfôr med sponsormidler. Det gjorde selvsagt også KLF og KLF Media. Topp-10 i den andre utgaven av KLF Open 1 Christoffer Haug 42 2 Petter Breigutu 36 3 Per Albert Swift 35 4 Frank Olsen 35 5 Harald Søbaksveen 35 6 Kim Skolmo 35 7 Finn-Egil Hansen 34 8 Anne Brennhovd 33 9 Niels Otto Hansen Knut Ivar Løken 31 kniver og stål Vi tilbyr et stort utvalg av kniver og stål fra: Frosts, Victorinox og Dick. dyson håndtørker Blåser vannet av hendene ved hjelp av trykkluft. Helt tørre hender på 5-10 sek. garderobe- og sluseinnredning Slusene utstyres med skap, knagger, håndvasker, sålevaskere, skooppheng mv. støvelvaskere Fra enkle støvelvaskere til avanserte hygienesluser. vikan hygienesystemer Et omfattende sortiment av profesjonelle rengjøringsredskaper. Leveres i 5 farger. Ny! driftsmateriell og utstyr Vår nye produktkatalog gir deg oversikt over Norges bredeste utvalg av driftsmateriell til næringsmiddelindustrien. Produktspekteret dekker alt fra personalutstyr til analyse- og laboratorieutstyr. 17 Har du ikke motatt vår nye katalog, kontakt oss! :

20 produktutvikling Nyoppdagede møre biffer inn i Råvareboka OSLO/ÅS: Råvareboka, kjøttskjærerens «bibel», er for første gang på 40 år revidert. Og i den reviderte utgaven, er fem nye biffer på plass i boka. 18 Dette er verdt å feire med en stor og mør biff. En historisk hendelse som åpner nye muligheter for norske kjøttbedrifter. Vi har arbeidet hardt for dette og jeg vil trekke fram to bedrifter i kjøttbransjen i tillegg til Animalia. Trondheim Slaktehus og Prima Jæren har vært solide støttespillere og takket være innsatsen fra disse bedriftene, har vi klart dette, sier prosjektleder i nettverket Bjørg Narum. i nettverket som i fjor avsluttet arbeidet med kartleggingen av nye møre muskler på slakteskrotten på storfe. Bedret skjærekalkyle Rundt 20 personer fra flere bedrifter, i tillegg til Nofima og Animalia, deltok i PU-nettverket «Saken er Biff». De gikk bokstavelig talt i dybden i kartleggingen av møre muskler i storfeskrotten i første rekke forparten. Navn som «høyryggfilet», «innside bogblad», «major», «ytterside bogsteik» og «strengen av ytrefileten», ble resultatet av denne granskningen. For Trondheim Slaktehus har deltagelsen i nettverket bidratt til at skjærekalkylen er forbedret med rundt 18 prosent. biff: Motiverte deltagere i nettverket «Saken er Biff». Fra venstre: Torunn T. Håseth, Nofima, Georg Bergestig, Nortura Tønsberg, Kurt Buvarp, Trondheim Slaktehus og læremester Øyvind Hjelle fra Gastronomisk Institutt. Fransk inspirasjon At de nye musklene nå er på plass i Råvareboka, er en viktig og god nyhet. Men det krever at vi som bedrift dytter på for å få våre kunder til å kjøpe. Vi har nå økt utnyttelsesgraden av forparten med mellom 15 og 20 prosent, og det gir oss et løft på alle måter, sier skjæreleder Kurt Buvarp ved Trondheim Slaktehus. Kan du peke på enkelthendelser i det utviklingsarbeidet dere var med på som bidro ekstra mye? Ja, uten tvil besøket i Frankrike og det vi lærte her. Det ga oss gnist og inspirasjon til å gå videre. Vi lærte veldig mye av det franskmennene gjorde når det gjelder ressursutnyttelse av storfeforparten, fastslå Buvarp. Utsortering viktig Men det er selvsagt utfordringer. Buvarp tror bruk av «alternative» muskler stiller enda strengere krav til klassifisering og utvelgelse/sortering av dyr. For det er store variasjoner i sensorisk kvalitet mellom slaktene, musklene i slaktet og internt i samme muskel. Det er viktig at vi sorterer ut de yngste dyrene med tanke på møre fileter i forparten. På dette felt har vi mye å lære av våre kollegaer i land som Frankrike og Spania der sortering er svært viktig uansett hva slakteskrotten skal benyttes til. Poenget er at vi må være sikre på kvaliteten før vi sender noe av disse nye stykningsdelene ut i markedet, sier Buvarp. 10 prosent I dag anser man andelen mørt kjøtt i slaktekroppen til rundt 10 prosent. Dette kan økes med opp til det dobbelte tror spesialkonsulent kjøttskjæring i Animalia, Vigleik Haugen. Og det kreves ikke kirurgisk presisjon eller endrede rutiner i skjæreavdelingene på landets slakterier for å oppnå dette. Enkle tilpasninger er nok for å lykkes. Skjæreansatte som har de formelle kvalifikasjoner som kreves, vil ikke ha noen problemer med å «finne» og skjære ut disse nye musklene. Et kvarter ekstra jobb er det jeg vil anslå pr. skrott Klarer man da å få solgt produktene som møre deler og ikke som regulært produksjonskjøtt, er det ingen tvil om at det er kroner å hente for skjærebedriftene, sier Haugen. 11 dommere I forsøksskjæringen som nå altså har ledet fram til nye biffer og fileter i Råvareboka, ble det benyttet til sammen 10 storfe av rasen Norsk Rødt Fe og dyrene veide mellom 250 og 440 kilo. Slakteskrottene ble kjølt i 48 timer til 4 grader celsius post mortem. 10 muskler fra hver skrott ble utbeinet og lagret i ni dager ved + 4 grader. Et trenet panel som besto av 11 dommere foretok så en beskrivende sensorisk bedømmelse etter varmebehandling. Sensorisk mørhet, hardhet, saftighet, farge og syrlighet ble så bedømt fra en skala fra 1 til 9.

21 anuga 2011 Klart for Anuga-messe i oktober KØBENHAVN: Når Anuga-messen åpner sine dører 8. oktober i Køln i Tyskland, snakker vi om verdens største og viktigste kjøtt- og matmesse. Her møtes nasjonale og internasjonale beslutningstagere fra bl.a. kjøttindustri. Av Per A. Sleipnes Og kjøttets del av Anugas messeareal øker år for år og har vokst med hele 12 prosent siden forrige messe i utstillere fra 50 land. Det er kjøttdelen av Anuga 2011 i et nøtteskall. Ved forrige messe var utstillerantallet 750. Og de aller fleste store kjøtt-utstillerne øker sitt messeareal i år i forhold til besøkende For to år siden var brutto utstillingsareal kvadratmeter med over 6500 utbydere fra mer enn 90 land. Og med rundt besøkende i løpet av fem dager, er Anuga matbransjens trendbarometer. Her presenteres produktinnovasjoner og nye marketingkonsept for et bredt publikum av fagfolk. Det er ventet at messen vil bli om lag like stor som i 2009 og i år vil kjøtt og kjøttprodukter bli å finne i tre haller.. Det vil si rundt kvadratmeter av det totale messeareal eller godt og vel 18 prosent av totalarealet. Brasil alene vil for eksempel legge beslag på 1000 kvadratmeter messeareal. Kjøtt størst Kjøtt er fortsatt det store produktområdet og praktisk, talt alle verdensdeler er representert på kjøttiden. Som vanlig er Sør-Amerika store på kjøtt og da snakker vi om uforedlet kjøtt. Alt i alt kommer 82 prosent av og 63 prosent av de besøkende fra land utenfor Tyskland. Og i forhold til størrelse på produksjonen av mat og folketall i landet, er trolig Norge helt i toppen hva deltagelse angår. Men vi skulle gjerne hatt flere utstillere fra Norge, For to år siden hadde vi med to norske bedrifter, og vi håper tallet øker i år, sier Peter Grothues i Anugaledelsen. 580 fra Norge I år legger Anuga-ledelsen opp til 10 såkalte spesialshow. Et av disse handler om kjøtt. Denne spissingen har vist seg å være svært vellykket og Grothues tror det bidrar til å kvalitetssikre messen i forhold til å gi publikum og utstillere det aller siste innen trend og utvikling. Hva med Skandinavia, er dere tilfreds med oppslutningen herfra? Danmark har alltid vært store i Anuga-sammenheng og særlig dansk kjøttindustri gjør seg sterkt gjeldende. 42 danske utstillere og 1400 besøkende var status for to år siden. To firmaer fra Norge deltok som utstillere på messen i 2009 og vi hadde 580 innkjøpere fra Norge. Det siste er vi veldig tilfredse med, sier Grothues. Italia I år er Italia valgt ut som hovedsamarbeidsland under messen. Det er med andre ord mye som tyder på mye italiensk spekemat i kjøtthallene denne gang. kjøtt viktig: Kjøtt er fortsatt det store produktområdet og praktisk talt alle verdensdeler er representert på kjøttsiden, sier Anuga-direktør Peter Grothues. 19

22 industri Kløverkjøtt med tro p VESTNES: Da Spis Grilstad la ned virksomheten på Vestnes utenfor Molde, var det få som i overskuelig framtid trodde på ny virksomhet i de tidligere lokalene til Mørekjøtt. Men så kom Bunnpris på banen og resultatet ble skjære- og foredlingsbedriften Kløverkjøtt. Nå er optimismen sterkere enn noensinne. Av Per A. Sleipnes Kjøttbedriften ytterst ute i havgapet sør for Molde, ble etablert i april i fjor og fikk en omsetning på drøyt 60 millioner kroner i løpet av Det vil i praksis si et halvt års drift. I år tror daglig leder Einar Blekken at denne omsetningen blir tredoblet. Akkurat det er godt nytt for mange små og mellomstore bedrifter i regionen som leverer råvarer og ferdig produserte produkter til Kløverkjøtt. 100 storfe pr. uke Vår policy er å bruke bedriftene vi har i vår region så mye som mulig. Rundt halvparten av det vi skjærer, det vil si rundt 100 storfe og 250 gris pr. uke, kommer for eksempel som helslakt fra slakterier i nærområdet. Det vil i første rekke si Ytre Nordmøre Slakteri, Slakthuset Dullum, pølser: Svetlana Danjep lager pølser. produksjonsleder: Einar Klekken (t.h.) sammen med produksjonsleder Asbjørn Stokkeland. 20 samt et par mindre gårdsslakterier i nærområdet. Resten av slaktet henter vi hos Nortura. Dessuten kjøper vi spekemat fra bedrifter som Tind, Oppdal Spekemat, Øre Vilt og et par andre mindre bedrifter. Vi ønsker med andre ord også å bidra til økt verdiskaping for lokale aktører i kjøttbransjen, sier Blekken. Ringstad Fabrikker Han må sies å ha svært lang fartstid i kjøttbransjen og begynte så tidlig som i 1971 som selger ved Ringstad Fabrikker på Stranda. I løpet av de 40 årene som er gått siden den gang, har han sett store strukturelle endringer både lokalt og nasjonalt i bransjesammenheng. Til Mørekjøtt kom Blekken i 1997 og han har således fulgt utviklingen i denne bedriften gjennom mange år også da den ble overtatt av Grilstad Fabrikker. Einar Blekken er både glad og stolt over at produktene til Kløverkjøtt har blitt så godt tatt i mot hos forbrukerne. 217 butikker Vi startet med blanke ark og jeg var eneste ansatt i april i fjor. Men med Bunnpris i ryggen, var jeg trygg på at denne satsingen ville bli vel-

23 industri å framtiden lykket. Av alt det vi produserer går rundt 80 prosent til Bunnprisbutikker over hele landet og resten til storhusholdning/industri. Målet vårt er at vår produksjon av skåret vare og foredlede produkter her på Vestnes, skal dekke 20 prosent av kjøttbehovet i Bunnpris-kjedens 217 butikker landet rundt, påpeker Blekken. Biff City I øyeblikket har 36 personer sitt daglige virke ved Kløverkjøtt på Vestnes. Fire av disse er ansatt i skjæreavdelingen, en avdeling som Blekken framhever som selve grunnlaget for en sunn og god virksomhet. Han skryter av særdeles dyktige skjærere som bidrar til gode skjærekalkyler. I tillegg til Bunnpris-fundamentet, er satsingen på restaurant- og storkjøkken en viktig del av virksomheten. Den satsingen foregår via forretningskonseptet Biff City. Et navn som nærmest kom opp ved en ren tilfeldighet. Storhusholdningsmarkedet har alltid ligget mitt hjerte nært og her skal vi satse tungt i tiden som kommer, bekrefter Blekken. 60 produkter Sammen med Bunnpris har Kløverkjøtt den siste tiden utviklet flere nye produkter. Også på emballasjesiden er dialogen med dagligvarekjedene tett. Grunnsortementet teller 60 produkter og særlig i grillsammenheng har det blitt lansert mye nytt i år. Vi var ikke i gang med noe stort produktsortiment før i år. Fjoråret gikk stort sett med til å produsere enkle ting i store serier. Etter hvert startet vi arbeidet med nye resepter og nye konsepter og nå er vi der vi ønsker å være etter et drøyt driftsår. Kløver = Bunnpris Når vi spør Blekken om hvorfor navnet på skjæring: Rolf Pedersen og Roland Pedersen tar seg av skjæringen ved Kløverkjøtt. I midten Einar Blekken. pakking: Judith Aardal Smogeli ved pakkebordet der kjøttdeig legges i bakker «babyen» ble Kløverkjøtt, svarer kjøttveteranen: Kløver er logoen som Bunnpris-kjeden bruker i alle sammenhenger. Det være seg bakervarer, kjøtt eller andre produkter. Så det har med andre ord en logisk forklaring. Kjøttveteran er kvalitetsansvarlig VESTNES: Kvalitetsansvarlig i Kløverkjøtt, Ole Tennfjord, en annen «superveteran» i kjøttbransjesammenheng. Tennfjord var sentral figur i Mørekjøtt i tospann med Jan Malme for mange år siden. Nå er han svært tilfreds med at lokalene nok en gang huser kjøttvirksomhet. Lokaler som er eid av nettopp Malme. Det som har skjedd her er svært gledelig. Lokalitetene er utmerket med tanke på denne type virksomhet og så har vi i tillegg et miljø her på Vestnes som tilsier kjøttproduksjon. Alt ligger med andre ord til rette. Jeg ønsker ikke å overdrive min egen posisjon i bedriften, men jeg bidrar der jeg kan, sier Tennfjord. 21

24 butikk Årets grillbutikk med jevnt trykk hele sommeren KRISTIANSAND: Følg med på kundene! Det er Guro Bondestads råd til den som skal selge mer grillmat. Ferskvaresjefen i Årets grillbutikk takker Kjøttbransjens Elitelag for mye av kunnskapen om fag og salg. Av Georg Mathisen for andre gang: Det er ikke første gangen Meny Grim er blitt Årets grillbutikk. Snart får plaketten til Guro Bondestad og kollegene selskap av en til. Meny Grim i Kristiansand troner igjen på den norske grilltoppen. Butikken ble Årets grillbutikk i Siden har den ikke vært med i konkurransen, før i år. Det endte med nok en førsteplass. Det krever mye forarbeid. Masse kreativitet og godt humør, sier Guro Bondestad. Hun leder en ferskvareavdeling med 20 ansatte, i en butikk som omsetter for 115 millioner kroner på liten plass. En fantastisk gjeng å jobbe med, ifølge sjefen. Lang sesong Hun mener at konkurransen om å bli Årets grillbutikk har vært svært inspirerende i seg selv. Det har blitt til at vi har sett ekstra mye på hvor mye vi klarer å dra ut av hver enkelt avdeling. Ikke bare kjøtt. Fisk, ost overalt har vi prøvd å kjøre løpet fullt ut, sier hun. Det har ikke akkurat vært noen godværssommer på Sørlandet. Men salget har gått forbausende bra. Bondestad gleder seg over kunder som synes det er inspirerende å prøve nye ting. Selv prøver hun å vise dem de mange mulighetene som finnes. Vi begynner tidlig. Før påske var vi oppe med både grillvarer og marinader. Da var det fint vær, og vi solgte helt vilt, sier hun. Meny Grim selger fremdeles grillvarer sent på sommeren, og selv om det er dårlig vær. Målet er at uansett om det pøsregner ute, så skal vi levere over hele linja. Folk skal ikke se én butikk i godvær og en annen butikk på en regnværsdag. Det fører til at vi selger også når det regner, konstaterer hun. Følg med! Meny Grim er en butikk som holder salget jevnt hele sommeren. Der mange i sør får en topp i ferien, ligger Grim litt for langt unna strendene og hovedveiene. Men denne sommeren har butikken solgt og solgt og solgt, som Guro Bondestad uttrykker det. Den brede kundemassen bidrar også til trivselen i butikken. Kundene er flinke til å spørre, til å etterspørre og til å tipse om ting de har prøvd. Og akkurat i kontakten med kundene ligger det som Bondestad ser på som kanskje det viktigste rådet til andre som vil bli enere på grillmat: skryter: Dyktige folk er en nøkkel til grillsuksess. Guro Bondestad (i midten) skryter av Tor Erik Mathisen, Gerd Wehus og de andre kollegene sine.

25 TEMATITTEL inn bugner: Disken skal bugne, fastslår Guro Bondestad. Den filosofien har gjort Meny Grim til Årets grillbutikk. Det viktigste er å følge med. Hvis dere ser kunder som står der, så ta kontakt! Og forklar. Si at «det skal ligge en halvtime på indirekte» uten at de trenger å spørre. Og ikke minst må dere passe på å ha bugnende disker og bra utvalg. Selv om ikke alle kundene kjøper grillmat i dag, så kommer de igjen neste dag med hele venneflokken! En ansatt i ferskvaredisken kan påvirke kundene svært mye, og ifølge sjefen er veiledning noe de setter stor pris på. Mange vil helst ikke være til bry, og kvier seg for å spørre. Burger-seier Det er ikke bare i Årets grillbutikk at Meny Grim høster heder. I fjor ble det internasjonal burgerheder: I fjor vår var fire av oss i Berlin og var med på et internasjonalt grillmesterskap. Der fikk vi førsteplass med en osteburger som vi pønsket ut, forteller Guro Bondestad. Resepten er i jevnlig bruk i butikken. Hver gang vi lager ti kilo, blir alt solgt ut. Det er vår burger, og det er bare vi som har den, understreker hun. I og med at vi selger den ut hver eneste gang, vil det si at folk kommer tilbake og kjøper den igjen. Bondestad hadde vært med i samme grillmesterskapet en gang tidligere, da hun var med på Kjøttbransjens Elitelag. Derfor var ikke det viktigste å vinne, men å slå elitelaget. Det klarte Meny-grillerne. Jeg kom med på elitelaget som 23-åring. Mange vi si at man er altfor ung da, men mye av det jeg lærte der, har vært med og formet meg. På elitelaget lærte jeg mye som man ikke kan lære i butikk, sier hun. Det handler blant annet om å være utadvendt. Jobben krever både det og at hun vet hva hun holder på med. Lar seg inspirere Inspirasjonen til å prøve nye ting, kommer fra andre butikker og fra tv, i tillegg til at kundene kommer med tips. Målet vårt er å være best. Hvis vi finner andre som har finere disk, eller som har noe som vi vil ha, så skaffer vi oss det. Vi må fornye oss hele tiden. Vi stopper ikke opp fordi vi har vunnet nå det er viktig å bli bedre hele tiden, sier Guro Bondestad. Blant annet er hun opptatt av å følge med på mattrendene. Vi snakker veldig mye om hva som kommer. Blant annet har vi fått høre at vi er best i byen på økologisk mat, og da Ozzy Osbourne hadde konsert her, kjøpte de all maten hos oss fordi de skulle ha økologisk. Det er kjernesunn mat, men det er vanskelig å få tak i, og det er synd at Nortura er så dårlige på å levere økologisk kjøtt, sier hun. Det å ha også de produktene som kunden ikke hadde ventet å finne, er viktig for Meny Grim. Jeg har opplevd å få en spontan klem av en kunde fordi vi hadde noe som hun hadde lett etter flere steder, og ikke hadde forventet at vi skulle ha, Slikt er veldig artig. Det er viktig å ligge litt foran, ifølge Guro Bondestad. Akkurat det har hun i hvert fall klart på grillfronten. svidd: Når grillforkleet kommer på, kan det lukte svidd av salget, også, sier Tor Erik Mathisen.

26 intervjuet OSLO: Han har over ti års fartstid som byråkrat i Landbruks- og matdepartementet og opplevd fire landbruksministre på nært hold. Nå har Gaute Lenvik (40) tatt fatt på oppgaven med å lede NHO Mat og Bio inn i en spennende framtid. Av Per A. Sleipnes Innovasjon og verdiskaping i landbruk og norsk næringsmiddelindustri må sies å være den berømmelige røde tråden i Lenviks yrkesaktive karriere fram til nå. Som ansatt i landbrukspolitisk avdeling i departementet var han bl.a. sterkt involvert i etableringen av verdiskapingsprogrammet for mat. konsensus: NHO Mat og Bio bygger på et prinsipp den konsensus medlemsbedriftene seg imellom er det grunnleggende prinsipp. Dette står fast, selv om medlemsstrukturen blir endret, sier Gaute Lenvik. Innovasjon Dette var en viktig periode for arbeidet med innovasjon og verdigskaping på mat og landbruksområdet i Norge. Det skjedde samtidig med overgangen fra SND til Innovasjon Norge, hvor arbeidet med spesialisering og kvalitet ble viktig i bestrebelsene på å høyne innovasjonsgraden gjennom hele verdikjeden for mat. I tillegg til å arbeide med de langsiktige rammebetingelser for sektoren, er kompetanseutvikling, innovasjon og forskning i verdikjeden avgjørende for framtidig konkurransekraft, fastslår Lenvik. Hvorfor NHO Mat og Bio? Jeg har gjennom mange yrkesaktive år fått god innsikt i hvordan politiske rammebetingelser og beslutninger fattes. Mitt ønske er å kunne bruke denne kunnskapen aktivt for å bidra til at bl.a. kjøttbedrifter her i landet oppnår gode rammebetingelser, både politisk og i markedet. Her håper jeg å være en ressurs som lette arbeidet for medlemsbedriftene. Mitt utgangspunkt da jeg søkte jobben, var genuin interessen for utfordringene på mat og landbruksområdet i Norge. Det å forstå en verdikjede, hvor grunnlaget er fotosyntesen og biologiske prosesser, er spennende. Samtidig represente- 24 rer NHO Mat og Bio noen av de mest komplette verdikjedene i Norge, hvor produksjonen har store konsekvenser for sysselsetting og bosetting over hele landet. I sum bidrar det til at jeg nå starter opp i en av de mest spennende og utfordrende jobbene jeg kunne tenke meg. NHO Mat og Bio bygger på et prinsipp der konsensus mellom medlemsbedriftene er det grunnleggende prinsipp. Fra BI I så måte er vel regjeringens melding til Stortinget om norsk landbruksproduksjon viktig? Helt klart. Rammebetingelsen for mat- og skogbasert industri vil i sterk grad bli berørt av regjeringens melding til Stortinget om norsk landbruksproduksjon som etter sigende skal legges fram høsten I dette perspektivet er det mange interesser som skal imøtekommes. Min forventning er at den norske bearbeidende mat- og skogindustrien, som primærproduksjonen er avhengig av, fortsatt gis ramme-

27 intervjuet betingelser som sikrer en langsiktig utvikling. Det knytter seg betydelige forventninger til landbruksminister Lars Peder Brekk om innholdet i denne meldingen. Han har samlet svært mange innspill i prosessen, og for oss blir mål knyttet til inntektsnivået i primærproduksjonen viktig. Dessuten mål om økt matproduksjonen, Det å forstå en verdikjede, hvor grunnlaget er fotosyntesen og biologiske prosesser, er spennende og ikke minst muligheten til konkurransedyktige råvarer til en norsk foredlingsindustri. Dette er forhold som i stor grad vil påvirke den utvikling i den norske bearbeidende mat og skogindustrien, som norsk primærproduksjonen er helt avhengig av.. Lenvik er utdannet landbruksøkonom fra Norges Landbrukshøgskole, nå UMB. I tillegg har han vært ansatt ved Handelshøyskolen BI, nærmere bestemt senter for samvirkeforskning. Han innser at hans nye arbeidsgiver befinner seg i støpeskjeen med hensyn til den framtidige bedriftsstruktur. Det etter at Tine-konsernet etter alt å dømme er på vei inn. Konsensus Skjønner du den smule skepsis som melder seg i de frittstående kjøttbedriftene knyttet til NHO Mat og Bio i den anledning. NHO Mat og Bio bygger på et prinsipp der konsensus mellom medlemsbedriftene er det grunnleggende prinsipp. Dette står fast, selv om medlemsstrukturen blir endret. Således vil ikke dette svekke KLF-bedriftenes muligheter og fordeler som medlemmer. Det er mye samarbeid mellom samvirket og de frittstående aktørene i dag og utfordringene gjennom hele verdikjeden fram mot sluttmarkedet er i stor grad de samme. Min holdning er at man i produksjonen ser små forskjeller. Begge grupperingene har et godt omdømme og gode produkter. Viktig kraftfôrpolitikk Hvilke trender ser du i det internasjonale bildet? Reduksjonen i veksten i jordbruksproduksjonen synes å fortsette og prisen på for eksempel kjøtt og kornprodukter vil over tid stabilisere seg på et noe høyere nivå, sammenlignet med prisene i det foregående tiåret. Dessuten vil trenden med økende etterspørsel etter biodrivstoff fortsatt øke. Jeg tror korn- og kraftfôrpolitikken her i landet må ha en enda mer sentral plass i meldingen til Stortinget til høsten. Potensialet i norsk kornproduksjon har ikke blitt tatt ut og situasjonen var faktisk bedre for 20 år siden. Dette faktum har også direkte konsekvenser for de kraftforbaserte kjøttproduksjonene her i landet, svin og kylling. Fatland og Grilstad Har du rukket å besøke kjøttbedrifter i løpet av de knappe tre månedene som har gått siden ansettelsen? Jeg har besøkt Fatland i Sandefjord og Grilstad sine anlegg på Åsen og på Ranheim. Begge svært gode representanter for norsk kjøttbransje. I løpet av den nærmeste tiden skal jeg også besøke et par Nortura-anlegg. Noen spesiell årsak til at du «debuterte» i to frittstående kjøttbedrifter? Nei, det var tilfeldig. Og jeg vil gjerne presisere at hele kjøttbransjen har de samme utfordringene med stramme marginer og stort behov for økt effektivisering. Jeg føler vel at mange er i overkant opptatt av skillelinjer mellom privat og samvirke, framfor å fokusere på det som forener. Født på Røros Lenvik er født og oppvokst på Røros, men flyttet fra bergstaden som 19 åring. Han innrømmer likevel at han ofte lengter tilbake til Femundsmarka, og er stolt av Røros og det nybrottsarbeid som er gjort på matområdet i denne regionen. I tillegg til røttene på Røros, har han gjennom mange somrer praktisk erfaring fra den sørsamiske reindriften, nærmere bestemt i reindriftsforvaltningen. Tar vi med at Lenvik har arbeidet i Omsetningsrådet, med regulering av melk og kylling som spesialområder, er mye nevnt om den nye Jeg tror korn- og kraftfôrpolitikken må få en enda mer sentral plass i meldingen til Stortinget til høsten direktøren i NHO Mat og Bio. Med andre ord en særdeles kompetent representant for landbruksbyråkratiet her til lands. Og i en organisasjon som NHO Mat og Bio kan akkurat det vise seg å være strategisk viktig. Godt opparbeidet kjøttfabrikk i Sverige selges! Ligger 3 mil fra norskegrensen, passer 2 5 personer. Etterspurte produkter. God lønnsomhet! Kontakt Rolf Thorsson på tlf eller

28 arbeidsliv Nye regler om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere 1. juli ble det vedtatt en rekke endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens regler om oppfølging av sykmeldte, herunder regler om ileggelse av gebyr når pliktene ikke overholdes. Av caroline heide Målet med endringene er: Sørge for tidlig og relevant oppfølging av sykmeldte arbeidstakere, Økt bruk av gradert sykmelding og en god oppfølgingskultur når arbeidstaker blir syk. Bidra til å redusere sykefraværet og forhindre langvarige sykefraværsløp. Bidra til en god dialog mellom de ulike aktørene. I denne artikkelen gis en kortfattet beskrivelse av det nye regelverket om sykeoppfølgingsløpet, med fokus på hva som er nytt i forhold til tidligere regelverk. Arbeidsgiver utarbeider i samråd med arbeidstaker. Arbeidstaker plikter å medvirke. Artbeidstaker plikter å medvirke. Sykemelder skal som hovedregel delta. BHT skal delta. Oppfølgingsplan Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid ved sykdom og lignende, med mindre det er åpenbart unødvendig. Arbeidet med planen skal starte så tidlig som mulig. Planen skal inneholde blant annet vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne, samt aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi og plan for videre oppfølging. Arbeidstaker plikter å medvirke ved utarbeidelse av oppfølgingsplanen. Nytt: Oppfølgingsplanen skal utarbeidet senest når arbeidstaker har vært borte fra arbeid i 4 uker. Kopi av oppfølgingsplanen skal sendes til sykmelder/lege når arbeidstaker har vært borte fra arbeid i 4 uker Du finner forslag til mal for oppfølgingsplan på NHOs hjemmesider: (Skriv inn ordet oppfølgingsplan i søkefeltet og trykk søk) Dialogmøte 1 Det er arbeidsgiver som har ansvar for å innkalle til dialogmøte 1. Arbeidstaker, arbeidstaker og bedriftshelsetjenesten (BHT) plikter å delta i dialogmøte. Videre skal sykmelder skal Alle parter kan be om dialogmøte 2 før 26 uker. Arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder må delta. NAV innkaller til dialogmøte 3 hvis det blir krevd. Arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å delta. som hovedregel delta. I dialogmøtet 1 skal arbeidsgiver og arbeidstaker gjennomgå og arbeide videre med oppfølgingsplanen. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal også avklare hva arbeidstakeren kan gjøre på arbeidsplassen og hvilke tilretteleggingstiltak som er aktuelle. I møtet skal det fokuseres på arbeidstakers muligheter fremfor videre sykmelding. Fokuset skal følgelig være hva arbeidstaker kan gjøre av arbeidsoppgaver. Den sykmeldtes diagnose skal ikke diskuteres i dialogmøtet. Nytt: Dialogmøte 1 skal avholdes innen 7 ukers sykmelding. Dialogmøte 1 avholdes også for arbeidstakere med gradert sykmelding, mot tidligere kun fulltid sykmeldte arbeidstakere. Etter at dialogmøte 1 er avholdt, og senest innen 9 ukers sykmelding, skal arbeidsgiver oversende oppfølgingsplanen til NAV, slik den fremstår etter gjennomgang og revidering i dialogmøte 1. Videre skal arbeidsgiver gi NAV skriftlig informasjon om følgende: innholdet i oppfølgingen så langt om reglene om dialogmøte er overholdt informasjon om sykmelder var innkalt til og deltok i møtet informasjon om reglene om oppfølgingsplan er overholdt. 26 se punkt 1 4 uker: Oppfølgingsplan. Kopi av oppfølgingsplanen sendes sykmelder. se punkt 2 7 uker. Dialogmøte 1 holdes. Arbeidsgiver innkaller, også ved gradert sykmelding. Oppfølgingsplan og informasjon om bl.a. oppfølgingen så langt sendes NAV. se punkt 3 26 uker: Dialogmøte 2 avholdes. NAV innkaller. Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen til NAV før dialogmøte 2. se punkt 4 Dialogmøte 3 NAV innkaller. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller NAV kan kreve dialogmøte 3. Dialogmøte 2: Det er NAV som har ansvar for å innkalle til dialogmøte 2. Arbeidstaker plikter å delta og å medvirke i dialogmøte, og sykmelder skal som hovedregel delta i møtet. Formålet med dialogmøte 2 er at NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker (heretter kalt partene) skal møtes til en felles gjennomgang av situasjonen. Møtet skal avholdes innen 26 uker. I dialogmøte 2 skal partene planlegge og avklare det videre løpet i forbindelse med arbeidstakers sykdom. NAV skal

29 arbeidsliv Caroline Heide redegjør i denne artikkelen for nye regler om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Personene på bildet ovenfor har ingen sammenheng med artikkelen.. Har du spørsmål og er medlem i NHO Mat og Bio er du velkommen til å søke råd og bistand fra våre jurister. stille spørsmål til partene om hvilken løsning de ser for seg og hva som skal til for å gjennomføre denne. NAV skal også bidra med kompetanse om aktuelle tiltak og muligheter. Dersom tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat, og medisinske grunner tilsier at arbeidstaker har evne til å klare annet arbeid, skal NAV så tidlig som mulig vurdere behovet for arbeidsrettede tiltak eller rehabilitering. Nytt: Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen til NAV minst en uke før dialogmøte 2, altså før det er gått 26 uker. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at «dialogmøte 2» avholdes på et tidligere tidspunkt enn innen 26 uker. (Dette vil for eksempel kunne være aktuelt dersom arbeidsgiver og arbeidstaker tidlig vurderer at alle muligheter på arbeidsplassen er uttømt, og at det kan være aktuelt med arbeidsrettede tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten.) Dialogmøte 3 Nytt: Tidligere fantes det ingen regler om et tredje dialogmøte. Etter det nye regelverket kan imidlertid arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller NAV kreve dialogmøte 3. Det er NAV som i så fall skal innkalle til og avholde møtet. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å delta i et slikt møte etter innkalling. Sykmelder skal som hovedregel delta. Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen til NAV minst en uke før dialogmøtet 3. Sykmelders deltagelse i dialogmøtene Nytt: Ordlyden i lovteksten er endret slik at sykmelder skal delta i dialogmøte 1 med mindre arbeidstaker ikke ønsker det eller det ikke anses hensiktsmessig. Hovedregelen er dermed at sykemelder skal delta. Tidligere var regelen at sykmelder skulle delta i dialogmøte 1 kun dersom det var et positivt ønske om det fra partenes eller kun arbeidstakers side. Sanksjoner og reaksjoner overfor arbeidsgiver Tidligere kunne NAV ilegge arbeidsgiver gebyr, tvangsmulkt eller begge deler dersom arbeidsgiver ikke utarbeidet eller leverte oppfølgingsplan eller gjennomførte dialogmøte i henhold til arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. I praksis fungerte imidlertid ikke sanksjonsreglene særlig godt og nye regler om ileggelse av gebyr er tatt inn. Nytt: Oppfølgingsplan: Ved manglende overholdelse av reglene om oppfølgingsplan (se punkt 1) kan arbeidsgiver ilegges et gebyr på kr 5000 etter 3 ukers varsel. Dialogmøte 1: Ved manglende overholdelse av reglene om dialogmøte 1 (se punkt 2) kan arbeidsgiver ilegges et gebyr på kr 5000 etter 3 ukers varsel. 27

30 arbeidsliv / jushjørnet 28 Dialogmøte 2: Ved manglende innsendelse av oppfølgingsplan til NAV eller manglende deltakelse i dialogmøte 2 (se punkt 3) kan arbeidsgiver ilegges et gebyr på kr 5000 for hver unnlatelse. NAV kaller inn arbeidsgiver til dialogmøte 2 tre uker før møtedato og varsler samtidig om mulige sanksjoner ved brudd på pliktene. Dialogmøte 3: Ved manglende deltagelse kan arbeidsgiver ilegges et gebyr på kr Det gis varsel tre uker før møte slik som ved dialogmøte Sanksjoner og reaksjoner overfor arbeidstaker Arbeidstaker kan tape retten til sykepenger dersom han/hun ikke medvirker til oppfølgingen. Nytt: Det presiseres i lovteksten at dette gjelder også dersom arbeidstaker ikke medvirker til utarbeidelse og gjennomføring av oppfølgingsplaner og deltagelse i dialogmøter. 2. Sanksjoner og reaksjoner overfor sykmelder Nytt: Sykmelder som uten grunn unnlater å møte opp til 7 stykk dialogmøte 1 og/eller dialogmøte 2 (samt evt. dialogmøte 3) i løpet av 24 måneder, kan ilegges et gebyr på omtrent kr Sykmelder som er ilagt 2 gebyrer grunnet manglende deltagelse innenfor en periode på 24 måneder, kan i 12 måneder utelukkes fra å utstede sykmeldinger som grunnlag for ytelser fra trygden. Vi anbefaler at bedriftene informerer sine ansatte om endringene i regelverket, samt minner dem om arbeidstakers plikt til å medvirke. Videre anbefaler vi at bedriftene utarbeider løpende rutiner for sykefraværsoppfølging basert på det nye regelverket. Det er også viktig at bedriftene påser at all oppfølging av sykmeldte arbeidstakere kan dokumenteres. Vi anbefaler derfor at arbeidsgiver utarbeider protokoll fra alle møter, og at protokollen underskrives av alle deltagerne i møtet, herunder av arbeids-taker. Protokoller fra møter mv kan gjerne sendes NAV fortløpende. Mellom dialogmøte 1 og dialogmøte 2 er det hele 19 uker, men arbeidsgiver bør ha som mål å sørge for en kontinuerlig og tett oppfølging av og dialog med sykmeldte arbeidstakere også mellom de lovpålagte oppgavene/dialogmøtene. Det er heller ingen ting i veien for at NAV kan involveres på et tidligere tidspunkt enn ved dialogmøte 2. Høyesterett aksepterte ald Av advokat Kari Gimmingsrud, og advokatfullmektig Stine Haukebø, Haavind Bedriftsfastsatt aldersgrense I Kjøttbransjen nr. 2/2011 skrev vi om Borgarting lagmannsretts avgjørelse i en sak om aldersdiskriminering. En kundebehandler i Gjensidige Forsikring ønsket å fortsette i sin stilling frem til hun fylte 70 år. Arbeidsgiveren godtok ikke dette under henvisning til at bedriften praktiserte en aldersgrense på 67 år. Gjensidige argumenterte blant annet med at en slik aldersgrense var utbredt, akseptert og fulgt av partene i arbeidslivet i lang tid. Spørsmålet for domstolene var om den bedriftsinterne aldersgrensen på 67 år var i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven. Tingretten ga arbeidstakeren medhold, mens lagmannsretten frifant Gjensidige. Høyesterett konstaterte at aldersgrensen innebar diskriminering på grunn av alder, men kom frem til at den likevel var lovlig etter lovens unntaksregler. Anken fra arbeidstakeren ble derfor forkastet. Aldersdiskriminering Selv om utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstakere ikke kan sies opp på grunn av alder alene før man fyller 70 år, har aldersgrenser på 67 år allikevel vært utbredt og tradisjonelt godtatt i norsk rett. Forutsetningen har vært at aldersgrensen har vært praktisert konsekvent av bedriften, at den har vært kjent blant de ansatte, og at arbeidstakeren ved avgang har mottatt en tilfredsstillende pensjon. Det var enighet mellom partene om at disse vilkårene var oppfylt i denne saken. Spørsmålet var om forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven, som ble innført i 2004 på bakgrunn av implementeringen av EUdirektiv 2000/78/EF om likebehandling i arbeidslivet, medførte at Gjensidiges aldersgrense ikke lenger var gyldig. Det følger av arbeidsmiljøloven at diskriminering på grunn av alder er forbudt, og at slik forskjellsbehandling kun er tillatt dersom den er nødvendig for å Lovligheten av bedriftsfastsatte aldersgrenser har vært et diskusjonstema siden forbudet mot aldersdiskriminering ble innført i I en avgjørelse fra 29. juni i år aksepterte Høyesterett en aldersgrense på 67 år. Dommen indikerer en liberal holdning til bedriftsfastsatte aldersgrenser, men reiser flere juridiske og politiske spørsmål. oppnå et «saklig» formål og ikke er «uforholdsmessig» inngripende. Var aldersgrensen saklig? Ved vurderingen av om formålet med alders- I en avgjørelse fra 29. juni i år aksepterte Høyesterett en aldersgrense på 67 år. Dommen indikerer en liberal holdning til bedriftsfastsatte aldersgrenser, men reiser flere juridiske og politiske spørsmål.

31 jushjørnet ersgrense på 67 år i arbeidslivet grensen var saklig, la Høyesterett stor vekt på praksis fra EU-domstolen, særlig Rosenbladtsaken fra oktober 2010, hvor det fremgår at sosialpolitiske formål skal ansees saklige. Høyesterett viste til at det forelå en lang og utbredt tradisjon for bedriftsfastsatte aldersgrenser i Norge, og kom etter en konkret vurdering frem til at norske myndigheter har akseptert praksisen basert på sosialpolitiske formål. Hensynet til arbeidsdeling mellom generasjonene har vært sentralt for myndighetene. Videre var det et poeng at ordningen har imøtekommet et utbredt ønske om å gå av med tjenestepensjon i tillegg til folketrygden ved fylte 67 år. Dessuten har ordningen gitt forutberegnelighet for arbeidsgiverne. Høyesterett la til grunn at aldersgrensen på 67 år var hensiktsmessig og nødvendig for å oppnå de nevnte saklige formål. Var aldersgrensen «uforholdsmessig»? Gjensidiges aldersgrense var etter Høyesteretts syn heller ikke uforholdsmessig inngripende overfor arbeidstakerne. Retten uttalte blant annet at man la; «betydelig vekt på at aldersgrensen er kombinert med en meget god tjenestepensjonsordning, og at en aldersgrense på 67 år er relativt høy i europeisk sammenheng» Dommens betydning Høyesteretts avgjørelse innebærer at en bedriftsfastsatt aldersgrense på 67 år (fortsatt) kan være lovlig selv om den ikke er forankret i tariffavtaler eller individuelle arbeidsavtaler. Forutsetningen er at aldersgrensen er a) praktisert konsekvent, b) kjent for de ansatte og c) koblet til en meget god pensjonsordning. Høyesterett tok ikke stilling til om aldersgrensen ville vært lovlig hvis pensjonsordningen bare var «god» eller «tilfredsstillende», eller hva som skal til for at en ordning faller inn under disse merkelappene. Hvor grensen går, er derfor vanskelig å avgjøre. Dette skaper usikkerhet i forhold til andre saker, og det vil være nødvendig med ytterligere avklaringer i rettspraksis. Videre bygger dommen på at rettmessigheten av aldersgrensen ikke kan vurderes for hver enkelt ansatt, men ut fra en gruppebetraktning. Om enkelte ansatte kommer uheldig ut, betyr derfor ikke dette at de kan fritas fra aldersgrensen. Et tema som Høyesterett ikke berørte var forholdet til pensjonsreformen og fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år. Domstolen la til grunn at myndighetene fremdeles aksepterer aldersgrenser under 70 år. Slike aldersgrenser vil imidlertid effektivt avskjære muligheten for arbeid og opptjening av pensjon frem til fylte 75 år som de nye pensjonsreglene åpner for, og strider dessuten mot formålet med reformen som er å få flere arbeidstakere til å stå lengre i arbeid. Finansforbundet, som representerte arbeidstakeren, krever nå at politikerne endrer loven slik at arbeidstakere får rett til å stå i stilling ut over 67 år. grunnlag: norma cornes Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. 29

32 dyrevelferd Mediestyrte politiske utspill knyttet til slaktekylling? Vi er svært overrasket over de nye tetthetsgrensene for slaktekylling som presenteres av Landbruks og matdepartementet (LMD). Det er fagsjef egg/fjørfe i KLF, Marlene Furnes Bagley, som sier dette. Hun mistenker at oppslag i mediene knyttet til slaktekylling de siste par årene har bidratt til en oppfatning i politisk ledelse i LMD om at «slaktekyllinger i Norge har dårlig velferd og her må noe gjøres». Jeg håper at vi ikke har fått et departement som har lagt om sin strategi i retning å fatte beslutninger basert på populisme fremfor faglig kunnskap. 30 Kompetanse avgjørende Det blir for enkelt å se på belegningsgrad alene. Belegningsgrad er bare en av mange faktorer. Innenfor de rammer det her er snakk om, er det andre faktorer vi vil tillegge mye større vekt hva angår dyrevelferd. For eksempel klima og strøkvalitet i husene. På dette området er produsentens kompetanse avgjørende. Røkterfaktoren er etter vår oppfatning den mest betydningsfulle faktor i forhold til å sikre at dyra lever et godt liv. Her står kunnskap og holdninger sentralt, og bransjen har i en årrekke jobbet målrettet med kompetansetiltak, sier Furnes Bagley. Marlene Furnes Bagley er fagsjef egg/fjørfe i KLF. verdenstoppen: Norsk fjørfenæring ligger på verdenstoppen når det gjelder nye hus og tekniske løsninger. I verdenstoppen Hun peker på at norsk fjørfenæring ligger på verdenstoppen hva gjelder nye hus og tekniske løsninger. Og forutsatt at produsentene oppfyller visse krav, ser ikke Bagley det som problematisk at de beste produsentene får produsere opp mot 39 kg/m 2 også her i landet. EU-rådets direktiv 2007/43/EF om krav til hold av slaktekylling skulle etter planen vært implementert i norsk regelverk i fjor sommer, men det har vært hindringer på veien. EU-direktivet setter bl.a. grenser for belegningsgrad, der grunnkravet er 33 kg levendevekt/m 2 dyrerom, men det tillates at produsenter med gode hus og rutiner kan produsere opp til 39 kg/m 2, og ytterligere opp til 42 kg/m 2 dersom de oppfyller enda strengere krav. Mattilsynet overprøvd Mattilsynet (MT) har tidligere signalisert at de ikke så noe hinder for at vi i Norge kunne ha belegningsgrader opp mot 39 kg levendevekt/ m 2 dyrerom, forutsatt at den enkelte produsent oppfyller strenge krav til fasiliteter og drift av anleggene. Men nå er MT overprøvd av sitt eget departement. LMD har i forkant av en høringsrunde signalisert at de i stedet vil ha belegningsgraden ned fra dagens norske grense på 34 kg/m 3 til 30 kg/ m 2.

33 Balance Balance salt er salt et er mineralsalt et et mineralsalt med et med saltinnhold et et saltinnhold Mineralsalt med med 50 % mindre % mindre NaCl, NaCl, slakteri EU-godkjenning for Mobilslakt illustrasjon: colourbox.com VESTBY: Mobilslakt har fått EU-godkjenning. Godkjenningen betyr at Mobilslakt kan slakte i hele Norge. Nå håper slakteriet på økt vekst flere steder i Norge, Dette er gledelig og positivt nytt for oss. Vi holder akkurat på å oppgradere slaktebilen til å kunne motta noen større dyr. Noen kalver var akkurat på grensa, både på vekt og lengde i forhold til kapasiteten vår, og derfor har vi valgt å gjøre dette nå. Men vi skal være fullt operative til høsten når småfeslaktingen starter, sier daglig leder Torill Malmstrøm i Mobilslakt. Kvalitetssikring Mobilslakt har vært gjennom flere utfordringer, både med hensyn til utstyr i bilen og hygienekrav. Det er mange ting som skal på plass. Vi må kvalitetssikre alle ledd og sørge for at alle små detaljer stemmer. Mattilsynet er på plass under slaktinga og kontrollerer, men vi har ingen ting å skjule. Det kan være utfordringer med vann på enkelte gårdsbruk. Kravet er at vannet skal ha godkjent drikkevannkvalitet. Det er helt nødvendig for å få slakte, sier hun. 10 aksjonærer Slakteriet har i dag 110 aksjonærer, og slakter småfe, griser og kalver inntil kilo levende vekt. Vi har bestilling på lam fra en kjøttforretning i Moss og også flere slakteoppdrag på både Østlandet og Vestlandet til høsten. Det har vært vanskelig å planlegge videre framover, på grunn av all saksbehandlingen, men nå er vi i full gang. FOOD Vi FOOD merker at aktiviteten tar seg sakte, men sikkert opp, og håper at dette fortsetter, sier Malmstrøm. Balance Salt Salt Mineralsalt med med 50 % 50 mindre % mindre salt salt like like mye mye smak smak Natriumredusert Tilsatt Tilsatt mineralstoffer Til Til Til husholdningsbruk Til Til Til industribruk 31 Bruksområde

34 -nytt Meld deg på høstens kvalitetssamling! Prosjekt om eksport av biprodukter Biprodukter av slakt har liten verdi her i Norge. Hele kjøttindustrien har derfor gått sammen for å få til en økt eksport av biprodukter. En slik eksport krever et samarbeid både med myndighetene og innad i bransjen. NHO Mat og Bio har derfor startet et prosjekt om eksport av slaktebiprodukter. Målet er at kjøttindustrien kan få innpass i markeder i utlandet som i dag er utilgjengelige. Prosjektet er et samarbeid mellom NHO Mat og Bio, Nortura og KLF. Prosjektet går over to år, og ledes av sjefsveterinær Ida Olsen fra KLF. Har du huske påmelding til Årets Julemat? Påmeldingen til Årets Julemat har startet og siste dag for produktpåmelding er 22. september. Kåringsarrangementet holdes 10. november på Dizzie showteater og inkluderer Øivind Bluncks nye show «Rett og slett» som har premiere 8. september. Vi har et begrenset antall plasser med middag, og de som ønsker å sikre seg plass må melde seg på tidlig. Oppdatert informasjon og påmeldingsmulighet finner du på våre nettsider under «NM i kjøttprodukter». Høstens kvalitetssamling finner sted 7. og 8. september på Losby Gods i Lørenskog. Tema for samlingen er «kvalitet, matskandaler og mattrygghet» og «beredskap», noe som bør interessere de fleste. Det er mulig å melde seg på helt frem til 31. august. Påmeldingsskjema og program for samlingen finnes på våre nettsider under «Aktiviteter». 32 Klart for årets viktigste kostholdskonferanse 1.september avholdes kostholdskonferansen MeetEat på Norsk design- og arkitektursenter i Oslo. Konferansen arrangeres av hele kjøtt- og eggbransjen i Norge og er en oppfølging av helsemyndighetenes nye kostholdsråd som kom tidligere i år. I etterkant av kostholdsrådene har det blant annet vært mange diskusjoner om hvor mye og hva slags kjøtt man bør spise. MeetEat blir derfor et viktig forum for diskusjon av kosthold. For mer informasjon og påmelding, se konferansens nettside Huskeliste Har du sjekket om du har underskrevet avtalene om bransjens retningslinjer? Meld deg på gratis nyhetsbrev fra KLF (sjekk nettsidene

35 bransjeregister : Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf Tlf Tlf Tlf tlf: opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. Kroktarm 38/40. Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem NORILIA Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Faks: Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: / tlf: Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: Bemanningsspesialisten Velkommen til For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Sealed Air Norge, as Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO tel , 11 50, fax CRYOVAC er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige , : Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System Xworks as, PO.Box 308, 1387 KER Er din bedrift opptatt av trygg mat? Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! COM «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, : : , Web: 33

36 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Krydder og tilsettinger for store smaksopplevelser OFK annonse.qxp:ofk annonse :30 Side 1 tlf: web: Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe Faks: Epost: Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: Mobil VI KAN MATSIKKERHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Nils Hansens vei 4 F Postboks 6166 Etterstad Spesialtilpassede maskinløsninger 0602 OSLO Spesialtilpassede : : maskinløsninger abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu : 74 : : : Annonse_Brenntag Side 1 RAPS Scandinavia Flavour for Your success Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Tlf E-post: Internett: Ring oss på eller les på hjm.indd :31:52.indd hjm.indd :31:52 08:31:52 34 Din totalleverandør av: Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelser Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film) Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo TLF: FAKS: Brenntag Nordic Boks 144, 1740 Borgenhaugen Faks: Vi tilbyr: Krydder, krydderblandinger og aromaer Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler Budenheimfosfater og fosfatblandinger Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg Leiepakking og blanding Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og funksjonelleblandinger

37 bransjeregister slakteribedrifter Eidsmo Slakteri adresse: 7228 Kvål tlf: e-post: web: Eidsmo Kjøtt adresse: 7228 Kvål mobil: fax: e-post: Oppdal Spekemat adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: fax: e-post: Slak adresse: 7228 Kvål mobil: e-post: web: Vardeveien Dal tlf.: faks mobil: e-post: web: FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT Hellesylt Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo P.b Ølen Hommersåkv Hommersåk tlf.: mobil: Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund e-post: web: FATLAND Fatland Sandefjord Fokserød 3233 Sandefjord Fatland Hud og Skinn Nedre Blekeveien Bergen Fatland Gjestal Ull Karmøy: Lofoten: Hommersåk: P.b. 90 Husøy, 4299 Avaldsnes SLAKTERI E18 SENTER 4790 LILLESAND / Telefax: Storgt Stange : PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKT Telefon

38 kjøttbedrifter Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: Mobil: Faks: E-post: De beste råvarene. De beste produktene. Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: Faks: E-post: bransjeregister STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! KRONE Kjøttprodukter Prof. Birkelandsv. 28A, 1081 OSLO Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: Faks: Skoleveien Brumunddal tlf.: fax: STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Storhusholdningsgrossisten Telefon: Faks: Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten tlf.: fax: e-post: adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes e-post: web: reinkjøtt hvalkjøtt Aron Mat, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: fax: e-post: web: Leiv Vidar Birkebeinerveien Hønefoss tlf.: fax: e-post: web: Tind Spekevarer, 6200 Stranda : E-post: : : Røroskjøtt as Brutippen Os i Østerdalen GABB.indd :26:04 tlf: Salg til grossister Råvarer til kjøttindustrien Salg fra eget tollager Importør av kjøtt og vilt Ultimat Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. TLF: FAX: E-POST: adresse: Haukeveien 7, Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal tlf: web: Ekebergveien Axel Andersen A /S KJØTTENGROS N. Ekervei 49, 3045 Drammen Telefon: Telefax: tlf fax Trollsåsveien 21, 3243 Kodal. e-post:

39 bransjeregister : KonTiki Foods 1. TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk OPPLEV SMAKEN AV BRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger IMPORTØR AV FRYSTE OG KJØLTE KJØTTVARER SORT (i overprint på PMS 200) PMS 200 Hegdal Næringspark 3261 Larvik PMS (gull) 70 Kjøttbedrifter : : A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C35 - M100 - Y100 - K0 Anders Postboks 190 C15 - M100 - Y100 - K0 Vassbotnv Volda C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: FAX: www. bjerkemat.no nynr208.qxp:layout :18 Si 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger T.T Eikestøls Eftf SØGNE : : Jon Ertnes Ans 1511 MOSS : : Grøsfjeld Slakterforretning ANS 4370 EGERSUND : : Jærkylling R Skretting 4360 VARHAUG : : Andreas Fausa Eftf LANGEVÅG : : P & J Stubberud 1813 KIM : : Næringsvegen 23, 4365 Nærbø Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 3160 Stokke Den Stolte Hane Storgata 14, 2815 Gjøvik Cardinal Foods Ski Eggpakkeri Glynitveien 9, 1400 Ski Cardinal Foods A, Brynsveien 5, 0667 Oslo C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Pindslevn. 1B PB SANDEFJORD : : Salgskontor Trondheim 3. Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim TRYKK: Sort/hvitt - offset tlf: fax: e-post: BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk Trykksaker i èn farge VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? mobil: e-post: Pålegg Spekemat 4. TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger STORKJØKKEN- tlf LEVERANDØR C40 - M100 - Y100 - K0 e-post: C15 - M100 - Y100 - K0 Hulderveien 14, 9016 tromsø Toppemyr PMS (gull) Mjølkeråen Tlf kjøtt og viltprodukter 5. TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger PMS 200 (rød) STORKJØKKEN- PMS 871 (gull) LEVERANDØR Toppemyr Mjølkeråen Tlf Kjøttvarer med ekte håndverkskvalitet SMEDSTUEN GÅRD INDUSTRIVEGEN DAL TELEFON TELEFAKS

40 Toma mat_1_04 kjøttbedrifter :47 Side 1 bransjeregister KJØTT, PØLSER & PÅLEGG FINSBRÅTEN Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL TOMA MAT Postboks 2064, 5504 Haugesund : tlf.: , fax: VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? mobil: e-post: angus butikkene annonse Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, Kvaløysletta Kvaløysletta Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, Kvaløysletta Kvaløysletta :13 Side 1 Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon Faks E-post: Påleggspesialisten Mjåvannsveien 36 angusangus angus butikkene butikkene annonse annonse :1313:13 13:13 Side Side Side 1 butikkene annonse Kristiansand tlf.: angus butikkene annonse :13 Side 1 e-post: e-post: ordretlf.: web: tlf.: fax: fax: angus butikkene annonse :13 Side 1 utikkene annonse :13 Side 1 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT A. STRØM-LARSEN Vogtsgt. 53 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. 30 A. STRØM-LARSEN A. Oslo STRØM-LARSEN SOLHEIM SOLHEIM KJØTT KJØTT OSCAR OSCAR HAALAND HAALAND BRØDRENE BRØDRENE HOLE6003 HOLE KJØTT KJØTT SLAKTER HAALAND 0477 A. STRØM-LARSEN 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt. Vogtsgt A. STRØM-LARSEN Solheimsgt. Solheimsgt Haraldsgt. Haraldsgt DISKERUD DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. Keiser Wilhelmsgt Haraldsgt. 136 SOLHEIM KJØTT OSCAR BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt Vogtsgt HAALAND Wilhelmsgt Mysen Solheimsgt. 25 Haraldsgt DISKERUD Keiser Oslo 0477 Oslo Vogtsgt Solheimsvik 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 5500 Haugesund 6003 Ålesund 6003 Ålesund Torggt Oslo 08 Solheimsgt Haraldsgt. DISKERUD Keiser Wilhelmsgt Oslo Haugesund Haugesund 28 Torggt Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt Solheimsvik Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE A.95STRØM-LARSEN HEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Oslo Mysen 1850 Mysen Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 : Mysen Mysen Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Vogtsgt. 53 msgt Haraldsgt. 136 DISKERUD Keiser Wilhelmsgt Mysen : Solheimsvik 5500 Haugesund Torggt Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt : : : Mysen Mysen JENS EIDE TH. A. ABRAHAMSEN : KJØTTFORRETNING Kongegt : @solheimkjott.no : E-18 Senter JENS EIDE 3256 TH. A.TH. TH. ABRAHAMSEN A.Larvik ABRAHAMSEN JENS EIDE JENS EIDE A. ABRAHAMSEN solheimkjott.no Lillesand 33 ABRAHAMSEN 18 KJØTTFORRETNING KJØTTFORRETNING JENS EIDE Kongegt. Kongegt. 18A TH. KJØTTFORRETNING Kongegt. 18 Kongegt E-18 Senter E-18 Senter KJØTTFORRETNING 3256 Larvik 3256 Larvik Larvik Kongegt. 18 E-18 Senter 3256 TH. A. ABRAHAMSEN 4790Lillesand JENS EIDE 37 27Senter A. ABRAHAMSEN 4790 Lillesand E Larvik 4790 Lillesand Lillesand Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING Lillesand egt Larvik E-18 Senter Larvik THORESEN D. ROSENBERG SLAKTERFORRETNING Fetsund Svein Jarlsgt THORESEN 95 THORESEN THORESEN D. 63 ROSENBERG Steinkjer D. ROSENBERG SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING THORESEN SLAKTERFORRETNING D. ROSENBERG GAUPSET 63 88Fetsund HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 1900 Fetsund 1900 D. ROSENBERG Svein Jarlsgt. Svein Jarlsgt. Jarlsgt SLAKTERFORRETNING 1900 Fetsund Svein Fetsund Industriveien Svein Jarlsgt b : angus butikkeneavd. THORESEN RESEN 7713 Steinkjer Kleppe Avd. Bryne Avd. Sandnes annonse :13 Side Fetsund 7713 Steinkjer Svein Jarlsgt Steinkjer 63Kristiansund N Steinkjer T. SNØRTELAND GUNNAR HÅLAND 63 KTERFORRETNING Presteveien 6 Storgata 40RUUD SLAKTERFORRETNING KirkegataKJØTT 1 D. ROSENBERG Steinkjer Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 Jarlsgt Jarlsgt. : Kleppe(C) ALL4340 BryneRESERVED Svein 4307 Sandnes : COPYRIGHT RIGHTS l UTVIKLET AV CATENO : Skudneshavn 0654 Oslo 4352Steinkjer Kleppe : RUUD 33 HÅLAND T. SNØRTELAND T. SNØRTELAND GUNNAR GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT KJØTT : T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT ANNI S PØLSEMAKERI www.thoresen.angus.no / Kirkevn. Kirkevn Norderhovsgt. Norderhovsgt. 7 7 Presteveien Presteveien 6 6 T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien : : Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 77 Presteveien 2630 RINGEBU : Skudneshavn 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 0654 Oslo Oslo Kleppe 4352 Kleppe6 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien Skudneshavn Kleppe T. Snørteland Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe A. STRØM-LARS T. SNØRTELAND GUNNAR R SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe ANNI SANNI S ANNI S PØLSEMAKERI PØLSEMAKERI DISKERUD PØLSEMAKERI ANNI S Vogtsgt. 53 Kirkevn. 16 Norderhovsgt Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 Keiser Wilhelmsgt. 30 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien thoresen.angus.no : : : RINGEBU 2630 RINGEBU RINGEBU ANNI S PØLSEMAKERI : : : RINGEBU PØLSEMAKERI 0477 Oslo 4280 Skudneshavn 0654 Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Skudneshavn 0654 Oslo 4352 T. Snørteland T. Snørteland Snørteland Kleppe 11 Torggt.4 : RINGEBU T.: Ringebu Mysen ANNI S PØLSEMAKERI S PØLSEMAKERI T. Snørteland : RINGEBU : : RINGEBU T. Snørteland : : T. Snørteland BUTIKKENE BU B TUITKI K K EKNE EN E BUTIKKENE BUTIKKENE TH. A. ABRAHAMSEN Kongegt. 18 BU JENS EIDE KJØTTFORRETN

41 bransjeregister Kjøttbedrifter Ingebrigtsen Kjøtt as Tønsnes, 9022 Krokelvdalen telefon fax Nedskjæring og kjøttforedling Håndverkskvalitet med tradisjon og opprinnelse SPIS Grilstad Norges største, SPIS Grilstad private kjøttbedrift Norges største, private kjøttbedrift Felles sentralbord: Felles sentralbord: Inderøy Slakteri Inderøy tlf Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn. tlf.: web: Nord-Norges Nord-Norges største leverandør største leverandør på på rd-norges største leverandør på fryste fryste produkter produkter av Norsk Sau av Norsk Sau ryste produkter av Norsk Sau Premièr - Tromsø E-post: Premièr - Tromsø E-post: remièr - Tromsø E-post: Hegdalringen 12 Postboks Larvik telefon: telefaks: tlf: e-post: web: Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner til Storhusholdningsmarkedet! Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, kyllingprodukter og karbonader Taga Foods Norge Taga Foods Norge Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim Pb Sluppen, 94 00, : Trondheim , : Lervikveien Manstad : : E-post: 39

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Saken er Biff NETTVERK 2009. Verdiskaping og nye produkter. Oppstart våren 2009 slutt desember 2009

Saken er Biff NETTVERK 2009. Verdiskaping og nye produkter. Oppstart våren 2009 slutt desember 2009 NETTVERK 2009 Saken er Biff Verdiskaping og nye produkter Oppstart våren 2009 slutt desember 2009 Foto: Opplysningskontoret for kjøtt og Kjell J. Merok/Nofima Mat Nettverksprogrammet for næringsmiddelindustrien

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10. SALTO SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.2012 SALTO (BIONÆR 2011 2014) SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

produktkatalog www.perskjokken.no

produktkatalog www.perskjokken.no produktkatalog www.perskjokken.no Innhold Pålegg side 5 Spekemat side 9 Ferdige steker side 12 Andre produkter side 14 Pizzatopping side 16 Julesortiment side 20 Per s Kjøkken Vi har gleden av å presentere

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer

Gartner 2015 Mattrender

Gartner 2015 Mattrender Gartner 2015 Mattrender OFG sett med nye øyne Oslo, 21. oktober 2015 Gerd Byermoen Opplysningskontoret for frukt og grønt Kort om Opplysningskontoret for frukt og grønt Mattrender i Norge Hvordan skal

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge!

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Arktisk mat Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Thulefjord er smaken av Nord-Norge, laget av førsteklasses, kun nordnorske råvarer Rik på smak Høy kvalitet Kun nordnorske råvarer - Regional/lokal mat Ivaretar

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon

Detaljer

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Kampen om kundene i dagligvarehandelen blir stadig tøffere Forbrukertrender vi må tilfredsstille:

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den 4.05.09 Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 4/08 i n f o r m e r e r Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 Magert kjøtt av svin og storfe: Fortsetter kampen om den sunne maten Hele 84 % er enige i at renskåret svinekjøtt er sunn

Detaljer

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruksutvikling av frukt og grønt Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruket har økt i 10 år Kilde: SSB/SLF/NFGF Norge har hatt en vekts i forbruket på både frukt

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Frokostmøte februar 2014

Frokostmøte februar 2014 Frokostmøte februar 2014 Hvordan bruke EU-prosjekt og nettverk i bedriftsutvikling Finn Robert Müller Tommen Gram Folie AS Historikk: Etablert i 1919 100% eid av familien Rolseth siden 1939 Etablerte tidlig

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Med appetitt for rettferdighet Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Innhold: Kort om NorgesGruppen Hvorfor har NorgesGruppen fokus på etisk handel? Arbeidsforhold i verdikjeden Fairtrade

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt

Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt Hvordan lykkes med nye produkter? Spesielle utfordringer knyttet til innovasjon, distribusjon og markedsadgang

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

VELG BORT KUNSTIGE TILSETNINGER!

VELG BORT KUNSTIGE TILSETNINGER! VELG BORT KUNSTIGE TILSETNINGER! Erfaringer fra økokampanjen FRI 2013 Adm.dir Nina Sundqvist SISTE GANG I perioden 2005-2008 3,5 mill kr Samarbeid SLF og Dagligvarehandelen Kompromissløsning på budskap

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

5/10 INFORMERER. Egg. Kampanjeperiode uke 18-19. Egg på MatPrat!

5/10 INFORMERER. Egg. Kampanjeperiode uke 18-19. Egg på MatPrat! 5/10 INFORMERER Egg Kampanjeperiode uke 18-19 Egg på! Sammen om matopplysning Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) og Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) har slått seg sammen og blitt landets

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Walisisk lam. Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com. Det handler om kvalitetstid

Walisisk lam. Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com. Det handler om kvalitetstid Walisisk lam Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com Det handler om kvalitetstid P15753 Welsh Lamb export brochure (N).indd 1 17/10/2012 12:26 Wales Leverer

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer.

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer. DETTE ER TINE Økende konkurranse TINE opplever økende konkurranse i Norge både fra små og store aktører, norske som internasjonale. TINE er også til stede i utenlandske markeder, som en liten men aktiv

Detaljer

Norsk matindustri: mellom politikk og marked

Norsk matindustri: mellom politikk og marked Norsk matindustri: mellom politikk og marked Kl 09.00 Kl 09.05 Kl 09.20 Kl 09.40 Kl 10.25 Kl 10.55 Kl 12.15 Åpning Ivar Pettersen, NILF Norsk matindustri et historisk tilbakeblikk Øyvind Fylling-Jensen,

Detaljer

«Turistene kommer fra hele verden, og de kommer hit for to ting: Stavkirken og osten.»

«Turistene kommer fra hele verden, og de kommer hit for to ting: Stavkirken og osten.» HVER LØRDAG 13 SIDER > FOTO: SKJALG BØMER VOLD «Turistene kommer fra hele verden, og de kommer hit for to ting: Stavkirken og osten.» Leif Inge Underdal, driver butikken Undredalsbui og turistanlegget

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

En grundig gjennomgang av prissystem for oppskrifter publisert høsten 2012 og utviklet av Knut Pettersen

En grundig gjennomgang av prissystem for oppskrifter publisert høsten 2012 og utviklet av Knut Pettersen En grundig gjennomgang av prissystem for oppskrifter publisert høsten 2012 og utviklet av Knut Pettersen Hva er priser på oppskrifter? Det er ett system som ved hjelp av innhentede priser på ingredienser

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist Økologiske Norgården Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist 2008 2 01.11.2010 2 Hvordan kan vi bli bedre???? Hvorfor ikke Hvem 01.11.2010 4 01.11.2010 5 2009 01.11.2010 6 En

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Fra observasjon til innovasjon

Fra observasjon til innovasjon Fra observasjon til innovasjon En metode for innovasjon i næringsmiddelbransjen Britt Signe Granli, Morgendagens mat 12.01.11 18.01.2011 1 Hensikten med innovasjon/ nyskaping? Innovasjon er ideer som blir

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1 En kort presentasjon av Nofima Januar 2009; Helge Bergslien 1 Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter tidligere Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv Målgrupper: Matindustrien og

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Kick-off Logimat 12.juni 2012 Nasjonal ambisjon om 20 prosent matspesialiteter

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Med blikk for norsk lam

Med blikk for norsk lam 3/08 Lammekjøtt Kampanjeperiode uke 10 11 i n f o r m e r e r E U R O P E 2 0 0 8 Med blikk for norsk lam KAMPANJE KAMPANJE Påskens beste matopplevelse Provencalsk lammestek Hva er forskjellen mellom godt

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer