Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere"

Transkript

1 Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere" Asylsøkerbarns situasjon Saleh Mousavi 1

2 Store forskjeller på opplæringstilbudet Ønske om at ulike instanser samarbeider om rutiner, forståelse og kompetanse for å ivareta best mulige oppvekst- og opplæringsforhold for elever som bor i omsorgssentre og asylmottak 2

3 Oppdraget har hatt 3 hovedområder: 1. Utvikling av informasjons- og veiledningsarbeid om opplæring 2. Etablere nettverk i kommuner som har asylmottak og omsorgssentre mellom skoleeiere og mottak/omsorgssentre 3. Utvikle og gjennomføre kompetansehevende kurs for skoleeiere, ledere og lærere i alle regioner

4 Oppsummering fra samlingene Behov for kompetanseheving Arbeid og opplæring av barn i mottak Asyl- og bosettingsprosess Kulturkompetanse og tverrkulturell kommunikasjon Lover og regelverk Tospråklighet, språkutvikling, morsmålets betydning Bruk av tolk, utfordringer som gjelder taushetsplikt Traumer og sorgreaksjoner Vurdering av skolefaglige ferdigheter, eks. på god praksis 4

5 Videreføring av prosjektet Veiledningstelefon og nettside videreføres Samarbeidsmøter mellom UDI, IMDi, Bufdir, Udir og NAFO I. Samarbeide om Informasjonsmateriell II. Felles lenker til informasjon på hjemmesider III. Kompetansehevende kurs 1. Kurs i Oslo mai Kurs i Trondheim sept

6 Som oppfølging til dette prosjektet har en tverretatlig arbeidsgruppe under NAFO sin ledelse i perioden mars juni 2013 sett nærmere på følgende: 1. Definere målgrupper med behov for informasjon og veiledning samt hvilken informasjon og veiledning målgruppene har behov for. 2. Kartlegge eksisterende informasjons- og veiledningsmateriell. 3. Hvordan lenke til hverandres eksisterende materiell. 4. Vurdere samordning og i felleskap utvikle nytt materiell som det er behov for. 5. Vurdere hvilke språk materiellet bør publiseres på, og oversette til disse språkene. 6. Vurdere om det skal lages lydfiler som legges på nett for foreldre som ikke selv kan lese, og undersøke hvordan dette kan gjøres. 6

7 7

8 Forklaring av tematisk informasjonsmateriell Informasjonsmateriell er delt etter 10 forskjellige temaer (kategorier). De 10 temaene er følgende: 1. Skole og opplæring 2. Barnehage 3. Informasjon til skoleeiere 4. Hjem- skolesamarbeid 5. Enslige mindreårige asylsøkere 6. Bruk av tolk 7. Funksjonsnedsettelse 8. Nettsdie Tema Morsmål 9. Tvangekteskap 10. Annet Målgruppa for informasjonsmateriell er følgende: 1. Opplæringssektoren, 2. Beboere på mottak og omsorgssenter, 3. Ansatte på mottak og omsorgssenter og verger Forklaring for Skjema for tematisk informasjonsmateriell Tittel og tema 1 Informasjonsbehov 2 Utgiver Oversikt over tittelen og temaet 2 Informasjonsbehov: hvilke behov dekker dette temaet 3 Oversikt over utgiveren (dvs. samarbeidspartnere som har utgitt materiellet) 4 Opplæringssektoren 5 Beboere på mottak og omsorgssenter 6 Ansatte på mottak og omsorgssenter og verger 8

9 Asylsøker barn Fire grupper: Barn m/foreldre på UDI- asylmottak Enslige mindreårige asylsøkere mellom år: på UDI-asylmottak Enslige mindreårige med følgeperson på UDIs mottak NB! Asylmottakene driftes av ulike driftsoperatører som har avtale med UDI. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år: på omsorgssentret som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for. 9

10 Skole Rask oppstart i en skole er avgjørende for at barna tilpasser seg det norske samfunnet. Utdanningsdirektoratet og fylkesmannen forvalter en ordning med økonomisk støtte for opplæring av barn og unge asylsøkere Rett og plikt til grunnskoleopplæring Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. 10

11 Most of the respondents did not see a future for themselves in Afghanistan or neighbouring countries. There are strong push and pull factors... on the move to western countries. The situation in Afghanistan : The ongoing instability from the conflict has resulted in limited access to education and this is a serious issue for children and youth in the country. Children and their families do not see prospects of a secure future in Afghanistan with reasonable education and employment opportunities. Unicef-rapport feb

12 Fafo-rapport mai 2010 Årsaker til at enslige mindreårige sendes eller reiser ut Krig og væpnet konflikt Familiesituasjon og trusler eller opplevd fare i sosialt nettverk Dårlige muligheter for utdanning og arbeid Migrasjon til naboland som ikke fikk forventet utfall Å oppnå mål for større livsprosjekt Å komme seg bort fra vanskelige situasjoner Søken etter et bedre liv og muligheten til sosial mobilitet 12

13 Mange enslige mindreårige synes det er vanskelig å ha tillit til andre personer etter migrasjonsprosessen og de erfaringer de har fått underveis. Fafo-rapport The study indicates that one of the consequences of the children's experience is that they have not trusted anyone. UNICEF-rapport 13

14 Ungkul2009 Enslige mindreårige asylsøkere kan få større psykiske problemer ved å tilpasse seg norsk kultur enn av krigstraumer og familietap. Utfordringer de står overfor i hverdagen i det nye hjemlandet spiller også en stor rolle. Fafo: Underveis mai 2010: 14

15 behov for å gi mer effektiv oppfølging av ungdommene for at de skal finne en riktig balanse mellom å være avhengig og selvstendig. En slik oppfølging kan skje ved en planmessig samhandling mellom representanter for skole, medisinske og psykiske helsetjenester, omsorgstjenestene, og politiske myndighetene i Norge. Fafo: Underveis mai 2010: 15

16 Dobbel status som asylsøkere og som barn Status som barn gir dem likestilte rettigheter med andre barn i Norge når det gjelder skolegang, helsetjenester og barnevern. Status som medfølgende barn i en asylsøkende familie innebærer særlige bestemmelser om bosted og understøttelse, og definerer familiens sosiale og økonomiske levekår. Perioden preges av stor usikkerhet knyttet til søknadsprosessen og utfallet av denne. Hilde Lidén, Marie Louise Seeberg og Ada Engebrigtsen : Medfølgende barn i asylmottak - livssituasjon, mestring, tiltak ISF 2011 Rapport 2011:1 16

17 FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) Barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår det. Det er staten som har ansvaret for at barns rettigheter blir fulgt. 17

18 FNs ekspertkomité for barnets rettigheter slår fast at asylsøkerbarns rettigheter til skolegang, vern og omsorg, helsetjenester og andre rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon er uavhengig av om foreldrene deres oppholder seg lovlig i landet eller ikke. 18

19 Kilder og anbefalt litteratur Bufetat: Eide, Ketil Enslige mindreårige flyktninger : kunnskapsstatus og forskningsmessige utfordringer / Ketil Eide og Tuva Broch. - Oslo : Regionsenter for barn og unges psykiske helse, s. : ill., fig. Eide, Ketil Tvetydige barn : om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv / Ketil Eide. - Bergen : Universitetet i Bergen, s. : ill. - Avhandling (dr. polit.) - Universitetet i Bergen, 2005 FNs konvensjon om barnets rettigheter: UNICEF rapport feb : Fafo: Underveis mai 2010: Oppedal, Seglem og Jensen: Avhengig og Selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Rapport 2009:11. UDI. Hilde Lidén, Marie Louise Seeberg og Ada Engebrigtsen : Medfølgende barn i asylmottak - livssituasjon, mestring, tiltak ISF 2011 Rapport 2011:1 IMDi: