INFORMASJONSAVIS FOR HERSTAD VEL. Nr. 2 - Mai, 2014 Årgang 18. Herstad. Velkommen til 17. maifest på Herstad skole kl

Transkript

1 INFORMASJONSAVIS FOR HERSTAD VEL Nr. 2 - Mai, 2014 Årgang 18 Herstad-Vel 20år 17. mai på Herstad Velkommen til 17. maifest på Herstad skole kl KAFETERIA Åpen fra kl til kl Langs Kirkeveien, ved inngangen til skolen, vil vi selge kaker, kaffe og brus for de morgenfriske. Etter at toget har passert skolen, åpner serveringen i skolegården. PROGRAM FOR DAGEN KL Arrangementet starter ca. kl Leker, underholdning og loddsalg utover dagen. Vi avslutter med loddtreknning ca. kl H H e e r s s r ta ta d d Overskuddet fra 17.mai-arrangementet går til leirskole for 7.trinn neste år og til skolens FAU.

2 Da er jubileumsutgave 2 blitt en realitet. Håper du vil like den. Vi har forsøkt å oppsummere hva vi har jobbet med gjennom disse 20 årene. Selv synes vi det var morsomt å se hvor lang tid det meste tar. og noe undret oss. For eksempel at det var flere husstander som var betalende medlemmer i starten enn nå! Har samfunnet vårt endret seg så mye at det ikke lenger er aktuelt å være medlem? Eller fenger ikke det vi gjør? Uansett, det var et tankekors! Medlemsskapet i Velforeningen er jo frivillig, så det er opp til hver enkelt om han/hun vil være med. Allikevel vil vi veldig gjerne høre fra dere som ikke er betalende medlemmer - hvorfor? Slike innspill kan være med å gjøre Velforeningen enda bedre. LedersHjørne Neste utgave av Hegrastadir kommer ut i oktober/ november. Har du stoff eller tips til stoff, ta gjerne kontakt med meg. Sommeren står for døren. Noen reiser bort og andre blir hjemme. Sommeren er en av høysesongene for innbrudd - akkurat som påske etc. Snakk med naboen når du reiser bort! Be dem gjerne legge noe i søppeldunkene, ta inn posten etc. etc. En overfylt postkasse inviterer til besøk av uvedkommende. Siden vi bor på en øy med vann på alle kanter - har vi i dette nummeret også fokusert på sikkerhet til sjøs. Det er viktig å lære å svømme. Men husk at selv om du kan svømme, er bruk av redningsvest like viktig. Den kan redde liv. Ønsker dere alle en god og varm sommer - med mange positive opplevelser. God sommer fra alle oss i Styret. Med venlig hilsen Ellen Wold Evensen Leder 2 Eliasklubben For barn mellom 3 og 8 år Eliasklubben er Redningsselskapets klubb for barn mellom 3 og 8 år. Her lærer barna sjøvett gjennom lek og læring. Og det er vel nyttig for oss som er omgitt av vann på alle kanter! Eliasreglene 1.Det er tøft å bruke redningsvest og smart å kunne svømme. 2. Det er farlig å dytte andre og dukke noen under vann. 3. Det er dumt å bade alene og lurt å si fra til voksne hvor du går. Sjøveisregler er sjøens trafikkregler. På land har vi trafikkregler. Trafikkreglene på sjøen kalles sjøveisregler, og de hjelper oss bl.a. slik at vi ikke krasjer med andre båter. Sjømerker. Er du ute i båt kan du se forskjellige staker ute i vannet. De er sjøens trafikkskilt. Noen skjær eller grunner er merket med en jernstang med en veiviser som peker til den siden det er trygt å seile. Veien på sjøen, hvor de store båtene kjører, kaller vi leia. De er merket med grønne og røde staker. Om nettene er leia merket med lys fra fyr og lykter. Gule bøyer betyr at det skal være trygt å bade på innsiden. Alle båter må kjøre utenfor de gule bøyene. Sjøkart. På sjøkartet står grunner merket av og sjømerkene er tegnet inn. Sjøkartet hjelper deg å finne frem på sjøen. Sjøvett. Den viktigste regelen, enten du er på vannet eller ved vannet, er at du må bruke redningsvest. Det er like viktig som å bruke bilbelte når du er i bil. Den holder deg flytende i vannet, enten du kan svømme eller ikke. Den har også sterke farger noe som gjør at du synes godt når du har den på. Og det er veldig viktig at vesten passer til kroppen din. Den skal ikke være for stor eller for liten - selv om den er riktig i forhold til vekten din. Alt dette og mye mer får du lære mer om hvis du melder deg inn i Eliasklubben. Det koster kr. 195,- pr. år å være medlem. Redningsselskapet har også tilbud for dem fra 9 13 og Og selvfølgelig også til oss voksne. Som medlem i RS hjelper du å opprettholde beredskapen på sjøen. Du har ikke rett til fri assistanse på sjøen. Velger du totalmedlemskap har du rett til inntil 3 timer fri assistanse fra redningsskøytene på sjøen og i uthavn i Norge og Sverige. I tillegg har du rett til fri assistanse fra våre samarbeidspartnere mens du ligger i havn i Norge, Sverige og Danmark. Velg medlemsskap og støtt en god sak.

3 Herstad skole har I år deltatt i et prosjekt som dreier seg om å ta vare på natur og bruke naturen. Skolen har fått lov å bruke området ved Olla. Området er ryddet og brukes av skolen til uteskole. Skolen er også iferd med å skrive en høringsuttalelse om planene for gang- og sykkelvei langs Skarphagaveien. Dette er veldig positivt for alle som bor i området, og spesielt for våre elever som går og sykler langs denne veien. Skolen vil også sende en forespørsel til veimyndighetene om lysregulering av overgangsfeltet ved Kirkeveien. Dette blir ikke mindre aktuelt med gang- og sykkelveien som kommer. Rektors I anledning 200 års jubileet for Grunnloven vil elevene arbeide med ulike uttrykk for hva denne betyr for oss fremover. Prosjektet vil skolen vise frem til alle på Grunnlovsdagen 17. mai. Alle vi på Herstad skole ønsker alle i vellet en god sommer. Lars Ring Rektor Hjørne Historisk tilbakeblikk Herstad Vel styrer 1993 Leder Terje Løken Nestleder Terje Varpe Kasserer Trond Johnsen Sekretær Gunnar Skjelland Styremedlem Rolf O. Magnusen Vara Kjell Jacobsen Ole Jakob Bredrup 1994 Leder Terje Løken Nestleder Terje Varpe Kasserer Trond Johnsen Sekretær Gunnar Skjelland Styremedlem Rolf O. Magnusen Vara Kjell Jacobsen Ole Jakob Bredrup 1995 Leder Gunnar Skjelland Nestleder Terje Løken Kasserer Trond Johnsen Sekretær Ole Jakob Bredrup Styremedlem Vidar Eikeset Vara Hans Bechmann Roger Knudsen 1996 Leder Gunnar Skjelland Nestleder Terje Varpe Kasserer Trond Johnsen Sekretær Roger Knudsen Styremedlem Hans Bechmann Vara Anne Kamfjord Arild Hagen 1997 Leder Gunnar Skjelland Nestleder Terje Varpe Kasserer Trond Johnsen Sekretær Hans Kr. Amundsen Styremedlem Svein Karlson Vara Anne Kamfjord Arild Hagen 1998 Leder Gunnar Skjelland Nestleder Vidar Eikset Sekretær Hans Kristian Amundsen Styremedlem Svein Karlson Vara Trond Linnestad 1999 Leder Live Stensholt Nestleder Hans Ellef Høie/Vidar Eikeset Sekretær Wenche V. Linnestad Styremedl Hans Ellef Høie Vara Hans Kristian Amundsen Lars Erik Fon 2000 Leder Live Stensholt Nestleder Hans Ellef Høie Sekretær Wenche V. Linnestad Styremedlem Hans Kristian Amundsen Vara Lars Erik Fon Frank Sørensen 2001 Leder Live Stensholt Nestleder Frank Sørensen Styremedlem Tom W. Dybesland Vara Morten Falkenberg Hans Ellef Høie 2002/ Leder Runar Bekkhus 2003 Nestleder Jan Cato Andreassen Styremedlem Tom W. Dybesland Vara Morten Falkenberg Rune Krogstad 2004 Leder Runar Bekkhus Nestleder Jan Cato Andreassen Styremedlem Morten Falkenberg Vara Bjørn W. Drangevåg Rune Krogstad 2005 Leder Runar Bekkhus Nestleder Raymond Walmestad Styremedlem Morten Falkenberg Vara Bjørn W. Drangevåg Rune Krogstad 2006 Leder Runar Bekkhus Nestleder Raymond Walmestad Styremedlem Morten Falkenberg Vara Stig Gjermundsen Rune Krogstad 2007 Leder Runar Bekkhus Nestleder Stig Gjermundsen Styremedlem Ingun Fitje Selim Vara Marta Skjeldal Grytnes Christina Kjærgaard 2008 Leder Runar Bekkhus Nestleder Stig Gjermundsen Styremedlem Ingun Fitje Selim Vara Marta Skjeldal Grytnes Christina Kjærgaard 2009 Leder Runar Bekkhus Nestleder Stig Gjermundsen Styremedlem Ingun Fitje Selim Vara Marta Skjeldal Grytnes Christina Kjærgaard 2010 Leder Runar Bekkhus Nestleder Stig Gjermundsen Styremedlem Ingun Fitje Selim Vara Marta Skjeldal Grytnes Christina Kjærgaard 2011 Leder Ellen Wold Evensen Nestleder Svein Arne Rying Sekretær Victoria Sakshaug Styremedlem Tom Grytnes Vara Morten Falkenberg Kjersti Holm 2012 Leder Ellen Wold Evensen Nestleder Lars Johnsen Sekretær Johanna Kure/Kjersti Holm Styremedlem Tom Grytnes Vara Kjersti Holm Kristin Varpe Kjexrud 2013 Leder Ellen Wold Evensen Nestleder Lars Johnsen / Kristin Varpe Kjexrud Sekretær Kjersti Holm Styremedlem Kristin Varpe Kjexrud/ Terje Varpe Vara Kjersti Holm Tom Grytnes 2014 Leder Ellen Wold Evensen Nestleder Lars Johnsen Kasserer Kristin Varpe Walmestad Sekretær Lise Øvrum Styremedlem Terje Varpe Vara Catherine Ranke Antony Laurie 3

4 Hvis du ikke er deg selv, - er du ingen! Etter å ha fartet rundt i Norge som student og turistlærer fra Kristiansand til Kjøllefjord i Finnmark, formingslærerskole på Notodden og som eneste lærer på to-delt internatskole i Femundsmarka, kom jeg nygift og lutfattig til Herstad i Wilhelmsen var skolebestyrer og jeg ble klassestyrer for en 5. klasse med 29 elever. Normalposten var på 32 timer i uka (vi hadde selvsagt skole på lørdager også). Inger Johanne Eide hadde ansvaret for den andre 5. klassen. Den gang begynte elevene i barneskolen det året de fylte 7 og gikk etter 6 år over i ungdomsskolen, det året de fylte 13. Året etter ble Wilhelmsen avløst av Eikeland og var den første som kunne smykke seg med tittelen rektor. Siden ble jeg selv etter hvert undervisningsinspektør under Knut Mello og enda senere rektor. Vi var 16 lærere pluss vaktmester og tre vaskedamer. Da jeg sluttet var vi 43 ansatte, men bare 12 av oss var lærere. (Vesentligst lærerinner.) Tiden jeg fikk være i ledelsen sammen med Knut Mello står for meg i et gyllent skjær. Knut var uhyre kreativ og stolte fullt på at vi evnet å sette alle hans ville planer ut i livet. Jeg fikk trening i å dra meg selv opp etter håret, - men det gnistret og smalt ofte i dørene. Knut har selv i januarnummeret av Hegrastadir fortalt om mange av de utenomfaglige, miljøskapende tingene vi drev med på Herstad og som etter hvert ble skolens sjel. Jeg vil forsøke å supplere. Da jeg overtok rektorstolen lå det en lapp på skrivebordet: Vær deg selv, - hvis du ikke er deg selv, så er du ingen!! Jeg følte det som om mesteren hadde etterlatt sin kappe, men ikke sine skuldre. Men det var et godt opptråkket spor å gå i, og etter hvert kom nye utfordringer. Noen kom av seg selv og andre ble skapt på stedet. Knut nevner valgfag som omfattet mye. Særlig husker jeg Foto og film. Her laget vi egne hullkameraer (uten objektiv, bare et ørlite hull) og tok bilder med lang eksponeringstid. Filmen ble framkalt i mørkerommet (toalettet) og siden kopiert med forstørrelsesapparat. Utrolig primitivt, men jeg tror elevene lærte mer om lys og foto enn i dag, når man bare knipser i vei med digitalkamera eller mobiltelefon. Spillefilm og animasjonsfilm ble laget med 8 mm. kamera med fjæropptrekk. Filmene ble sendt til framkalling, klippet og til slutt vist i egen filmsalong på Herstaddagene. De var utrolig populære og ga gode inntekter. Så lenge kommunen hadde råd til det, fikk vi besøk av Rikskonsertene fire ganger i året, - hvis jeg ikke husker feil. Her fikk vi tilsendt notemateriell god tid i forveien og kunne forberede oss i musikktimene og i valgfag gitarspill. Det var et slit, men desto større opplevelse når noen av landets fremste musikere kom og hevet vårt strev til himmelske høyder. Herstad skole vant ry for å ha det beste publikumet, (det var kanskje den største gevinsten) - og vi fikk alltid besøk først. Kunstnerne trivdes på Herstad og med Herstadelevene. Svein Hermansen. Ung og lovende, men ikke helt tak på dette med matta. Idrettsdagen ble etter hvert aktivitetsdager på høsten. Her var det selvsagt anledning til å ta idrettsmerker, men det ble også snekret olabiler og tilbudt alle slags fysiske utfordringer. Særlig husker jeg flåten Heg-Ra med en sol og en hegre malt i seilet. Seilasen på Vestfjorden ble omtalt i avisene og i den kulørte pressen. Eide og jeg hadde nå hver vår avgangsklasse og rektor Eikeland foreslo at vi skulle ta med oss klassene våre på leirskole. Vi tente på idéen, og bestilte leirskoleopplegg for klassene våre på Sjoa i uka før påske. Skolestyret var ikke begeistret og det ble masse avisskriverier av typen: - heller kloakk enn fjellskole. Man innvendte at det kom til å koste foreldrene masse penger og man kunne heller ikke forvente at elevene hadde ski, staver, egnede klær og utstyr for øvrig. Søknaden vår om penger til prosjektet ble da også blankt avslått. Eikeland foreslo at vi skulle arrangere en basar i gymsalen for å skaffe penger, og det ble en suksess. Hele skolen deltok med gevinster og underholdning. De pengene som manglet ble skaffet tilveie ved ukentlig sparing av et beskjedent beløp. Det var heller ikke vanskelig å få lånt skiutstyr til de som ikke hadde. Alt ble ordnet diskret. Leirskolen ble en stor suksess. Turen gikk med tog til Oslo V, derfra rask marsj gjennom byen med 52 12/13 åringer til Oslo Ø. Så tog til Sjoa og marsj opp til Åmodt hvor vi kom inn til en stue fra 1700-tallet med flammende bål på en enorm klebersteinspeis, kjøttkaker og kålstuing. Haraldstad Gård på Sjoa er fra 1700 tallet. Det var en av Eidsvoldmennene, Pål Haraldstad, som bygde gården.

5 Mange av elevene hadde aldri reist med tog før og aldri vært på høyfjellet. Men de var godt organisert og drillet til den kompliserte reisen og til oppholdet, - og de var entusiastiske! Uka gikk som en røyk. En av dagene ble vi busset til Skåbu og gikk på ski over Saukampen (1659 m.o.h.), derfra med en høydeforskjell på 800 m., i store svinger ned til Åmodt. Jeg tviler på om dagens 13-åringer hadde klart noe tilsvarende. Mange av elevene har siden uttrykt at oppholdet på Åmodt var det største de opplevde i sin skoletid. Året etter fikk jeg en ny sjetteklasse, og det ble nye leirskoleforberedelser og ny basar. Men nå hadde skolestyret lagt ned forbud mot vinterleirskole. Så ble det vårleirskole i stedet. 17. mai-uka var med rabatt, så vi sparte penger på det, og deltok med selvlaget fane i 17. maitoget på Sjoa. Aldri har de hatt så langt 17. maitog på Sjoa og vi var også et betydelig innslag i feiringen på samfunnshuset og i alle lekene utenfor. Vi inspirerte nok bygdefolket og jeg hørte siden at året etter hadde også den lille grendeskolen der laget seg egen fane. Fra gruppearbeid i hovedstuen på Haraldstad Gård der Ola Åmodt var leirskolelærer. Siden ble leirskoleopphold nærmest obligatorisk for alle sjetteklasser og skolestyret bevilget penger. Men det var så gøy med basar at vi fortsatte med det. Nå ble pengene gitt til gode formål og tradisjonen med Herstaddag(er) har siden fortsatt. For meg har det blitt mange leirskoler, helst til fjells i Skurdalen og på Spiterstulen. Men Inger Johanne Eide og jeg skulle nok en gang være pionerer. Vi leide to seilskuter, Sjøfartsmuseets skonnert Svanen og Simrads galeas Anna Rosa og dro på tokt i Oslofjorden med våre to sjetteklasser, helt ned til Lyngør. Som å møte Snøhvit i prestegårdsskogen Etter at jeg ble pensjonist fikk jeg en dag telefon fra rektor Danielsen, - om jeg kunne komme til skolen og møte to lærere fra Bangladesh. Bakgrunnen var at overskuddet fra Herstaddagen i 1977 kr var gått til en SOS-barneby i Rajshadi. De ønsket seg en buss Herstad Skole bussen i Rashadi (Bildet er fra TB) slik at skolebarna kunne skysses til den lokale skolen. Siden hørte vi aldri noe mer om saken, men da jeg skulle fortelle en ny Herstaddag-komite om hva det dreide seg om, tok jeg ofte bussen fram som eksempel, selv om jeg aldri var helt sikker på om det noensinne hadde blitt en realitet. I 2004, 27 år senere kom en delegasjon fra Norske SOS til Rashadi og ble hentet på jernbanestasjonen av en minibuss som det sto HERSTAD SKOLE med store bokstaver på siden av. Ingen i barnebyen kunne forklare hva det betydde, men det hadde alltid stått der sa de. Hjemme i Oslo kunne delegatene søke i arkivene og finne ut sammenhengen. Da to representanter for barnebyen senere på året besøkte Oslo, for å delta i en konferanse, var deres høyeste ønske å se den skolen som hadde gitt dem bussen. De hadde selv blitt fraktet til skolen i den hver dag da de selv var barn i barnebyen. Slik gikk det til at noe jeg trodde var et eventyr, viste seg å være virkelighet. Det var nesten som å bli spurt om jeg ville hilse på Snehvit og de syv dvergene. Uteområder, fritidshjem, ny vaktmesterordning Herstad skole var og er velsignet med et stort uteområde. Fotballbane, håndballbane, skøytebane og et stort asfaltert område med to fantastiske eiketrær som er for store til å klatre i. (Sommer- og vintereik.) Sammen med foreldrene planla og skapte vi et utemiljø med husker, klatrestativer, lekestuer og uteklasserom. Dugnadene i den forbindelse husker jeg med spesiell glede. Foreldrene, med Ellen Wold Evensen i spissen, foreslo at vi skulle organisere et fritidstilbud for barna etter skoletid et Fritidshjem. (SFO var ennå ikke oppfunnet. For meg er skolefritidsordning et umulig ord som barn likte jeg skolen, men fritid og skole befant seg i hver sin ende av mitt barneunivers.) En komité ble nedsatt. Borgny Kolsrud var formann i Røde Kors og kunne tilby lokaler. Vi syntes det var et poeng i at fritidshjemmet lå nær, men ikke på skolen. Dessverre fikk vi ikke benytte lokalene på Røde Kors av Arbeidstilsynet (fordi det var for lite dagslys for de voksne!), men rigget oss til i musikkrommet ut mot Kirkeveien i stedet. Så ble det ansatt personell med Christine Hellevammen, (gammel herstadelev) som leder. Jeg tror vi var pionerer på dette området også. Takk Ellen. 5

6 Å ha egne vaktmestere på skolene ble for dyrt. Vaktmesterne skulle utnytte sine faglige kunnskaper og organiseres i vedlikeholdsteam. Det negative ved dette var at det på en gammel skole som Herstad, ble rektor som måtte trå til som vaktmester når en dør gikk i vranglås eller en radiator sprang lekk. Den største skrivebordskuffen min var full av alskens verktøy. Det positive var at større vedlikeholdsarbeider som maling og snekring kunne utføres av teamet. Dette måtte organiseres og førte til hyggelig samarbeid med vaktmestere, rektorer, barnehagestyrer, leder for førskole og SFO-leder på Vestskogen, Føynland og Herstadløkka. Å være rektor ble ikke lenger så ensomt. Takk for godt samarbeid til dere alle. To historier til slutt Jeg passet ikke som Hefaistos. På sløyden holdt vi på med metall. Vi skulle lage suppeøser som skulle drives ut av en kobberplate, hanken skulle slagloddes på og til slutt skulle øsa fortinnes innvendig. Dette innebar mye varme og hamring. Tone var hektet på antikkens gudeverden og var mer opptatt av å dele ut guderoller til oss alle. En smellvakker, bråmoden, nyankommet trettenåring med langt lyst hår skulle selvsagt være Afrodite. Andre fikk roller som Apollon, Poseidon, Hera, Ares osv. osv. Til slutt kom turen til meg. - Hvem vil du være Svein? - Jeg vil være Hefaistos (Hefaistos var smedguden, med smia si på toppen av vulkanen Vesuv, der han smidde smykker til gudinnene og våpen til gudene) Hvorfor tror du jeg vil være ham? - Ja, det vet jeg vel det er fordi han var gift med Afrodite! Men du passer ikke til å være Hefaistos. - Hvorfor ikke? (Kontrollspørsmål jeg syntes jeg passet godt til den rollen der jeg sto og underviste i metallsløyd.) - Nei, (smil) for Hefaistos var jo stygg og halt, - og du er jo ikke halt! Bok eller bøk? Lærerne planla natursti og en av postene handlet om tresorten bøk. Jeg hevdet at det i Vestfold het bok, men ble nedstemt. Da jeg senere mente vi burde være konsekvente og kalle en fugl for bøkefink ble jeg nedstemt da også. Savner jeg skolen? Tja, - det er fantastisk å være pensjonist og kunne bruke den siste rest av krefter helt som en selv vil. Men jeg savner barna og alle dere voksne (foreldre, lærere osv.) som var mine aller nærmeste i 32 år. Svein Hermansen Årsmelding for Herstad vel 2013 Årsmøtet var annonsert i Velavisen, Hegrastadir. I tillegg fikk vi pressedekning både i Øyene og i Tønsbergs Blad. Årsmøtet ble avholdt i kafeteriaen på Sjølyst torsdag 28. februar med møtestart kl Det var 19 deltakere på møtet inkludert 6 fra styret. Terje Fr. Gulbrandsen, tidligere lektor ved Nøtterøy Videregående skole og aktivt medlem i Nøtterøy Historielag holdt et lærerikt og inspirerende kåseri om navn - fornavn, familie- og stedsnavn og betydningen av disse. Avslutningsvis tok han for seg lokale stedsnavn på Nøtterøy og opphavet til disse. I tillegg var representanter fra kommunen, Margrethe Løgavlen og Anita Archer, tilstede og orienterte om reguleringsplaner og fremdriften av Helsehuset. Det er avholdt 5 styremøter i år. I tillegg ble det avholdt 1 informasjonsmøte ifm revidering av kommuneplanen. I 2013 har vi bl.a. jobbet med følgende saker: Herstad Velforening Foreningen har i 2013 eksistert i 20 år. Riktignok ikke under samme navn. Tanstad og Øhre Vel ble stiftet i I forbindelse med utvidelsen av nedslagsfeltet endret man også navnet til Herstad Velforening. Vi hadde planlagt et stort jubileumsnummer på slutten av 2013, men da alt arbeidet foregår på frivillig basis på fritiden, ligger vi litt etter skjemaet. Pr. i dag er 1. jubileumsnummer distribuert og 2. del er planlagt utgitt i forkant av 17. mai. Websider I 2013 etablerte vi våre egne websider der innbyggerne finner nyttig informasjon og kan komme i kontakt med oss. Der har vi lagt ut alle tidligere utgaver av velavisen, Hegrastadir, og vil legge ut nye utgaver, trafikksikkerhetslisten, priser for utleie av benker, bord og partytelt samt annen nyttig informasjon. Se I tillegg er vi også på facebook. Olla Vi har søkt og fått tillatelse av kommunen til å komme med forslag til utvikling av Olla-området. Olla ligger mellom Skarphagaveien 40 og 42. Herstad Skole har også fått innvilget midler fra Den Naturlige Skolesekken til utbygging av uteaktiviteter for skolens elever i klassetrinn. Skolen har allerede hatt dugnad der, og skolen og velforeningen vil samarbeide videre om utviklingen av området. Trafikksituasjonen I forbindelse med åpning av det nye Helsehuset forventes det mertrafikk både fra ansatte i Helsehuset, besøkende til Helsehuset og brukere av Helsehuset og aktiviteter/tilbud ifm med dette. Derfor er Herstad Vel veldig opptatt av å få på plass gang- og sykkelstien langs Skarphagaveien. Vi følger opp reguleringsplanene og har jevnlige dialoger med kommunen. Trafikksikkerhetsliste Styret har hatt trafikksikkerhetslisten ute på høring

7 blant Vel ets innbyggere og revidert denne ihht innkomne kommentarer. Den reviderte trafikksikkerhetslisten ble oversendt Statens Vegvesen, Politiet i Tønsberg-distriktet, Vestfold Fylkeskommune og Nøtterøy Kommune ultimo november Vi har fått positive tilbakemeldinger fra mange av mottakerne, og spesielt den fra Politiet satte Styret stor pris på. Se for øvrig Hegrastadir nr. 1/2014. Kommuneplanens samfunns- og arealdel Det ble avholdt 1 informasjonsmøte ifm denne ultimo mai. Det var svært få fremmøtte utenom Styret. Herstad Velforening sendte en uttalelse innen høringsfristen og bemerket bl.a. at det hastet å få på plass den nye fastlandsforbindelsen slik at man deretter kan bestemme hvilke områder som skal utbygges og i hvor stor grad. Videre påpekte vi at hensynet til barn og unges interesser må veie tungt, og at det er viktig å bevare nærområder som brukes flittig av barnehager og skoler samt å bevare store sammenhengende grønne områder. Vi kommenterte også at vi synes søndre Nøtterøy burde ta en større del av utbyggingen. Herstadåsen Styret har, etter påtrykk fra beboere i Herstadåsen, hatt kontakt med kommunen ifm sikring av området som er snauhogd ifm utbygging. Kommunen har tilskrevet utbygger og bedt om sikring i flere omganger. Siste frist er for lengst utgått, og vi har igjen purret kommunen. Vi vil fortsette å følge opp denne saken. Revidering av kommunens Kulturplan Kommunen inviterte bl.a. lag og foreninger m.m. til å delta i idédugnad ifm denne revidering. Styret deltok i gruppen som tok for seg barn og unge. Herstad Vel sendte i etterkant av møtet innspill til kommunen der vi bl.a. påpekte at man må sette inn forebyggende tiltak allerede når barna begynner på skolen; for eksempel samling med lek/lesing/underholdning og andre aktiviteter, gjeninnføre Aktiv Sommer, utvide tilbudet i Kulturskolen, bemanne SFO om sommeren, ha sommeråpent i Ungdomshuset og f.eks innlede samarbeid med Barnas Stasjon på Teie. Vi avsluttet våre innspill med at forebygging sparer samfunnet for tusenvis av kroner! Jo tidligere man starter, dess bedre effekt! Nedleggelse av Veierland Skole Herstad Vel utarbeidet også et innspill til denne debatten der vi forsøkte å belyse saken fra alle sider. Vi fikk en hyggelig tilbakemelding fra Veierland Vel der de takket for en saklig og faglig grundig og veldig god uttalelse. De satte umåtelig stor pris på at folk utenfor Veierland ville engasjere seg i deres utfordringer. Opprettelse av Vellenes Fellesorgansisasjon på Nøtterøy Styret i Herstad Vel besluttet at vi vil delta i opprettelsen av en slik fellesorganisasjon. En representant fra Styret deltar i opprettelsen av denne. Hegrastadir Vi har også i 2013 utgitt 3 nummer av Hegrastadir. Vi bestreber oss på å videreutvikle Hegrastadir, og ønsker stadig innspill fra innbyggerne. Utleie av benker og bord samt partytelt Det er utarbeidet prisliste for leie av dette. Én for medlemmer av Herstad Vel og én for dem som ikke er medlem. Se for øvrig Grasrotandel I 2012 opprettet vi Grasrotandel til fordel for Herstad Vel. Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi en andel på 5% av innsatsbeløpet direkte til en lokal frivillig organisasjon. Se for øvrig både Hegrastadir nr. 1/2014 og Styret håper at innbyggerne i kretsen vil fortsette å støtte oss via Grasrotandeler. Antall betalende medlemmer I Herstad Velforenings nedslagsfelt er det ca. 900 husstander. Av disse er det bare 106 som betalte årskontingenten i Vi i styret håper at atskillig flere setter pris på det arbeidet vi nedlegger, både i form av pådrift overfor kommunen og utgivelse av Hegrastadir. Kontingenten blir den samme i 2014 som i d.v.s. kr og det blir bare kr. 0,55 pr. dag. Ikke mye for deg, men for Velforeningen betyr det enormt mye. Styret i 2013 har bestått av: Leder: Ellen Wold Evensen Nestleder: Lars Johnsen Sekretær: Johanna Kure/Kjersti Holm (1) Kasserer: Terje Varpe/Kristin Varpe Walmestad (2) Styremedlem: Kristin Varpe Walmestad/Terje Varpe (2) Vararepresentanter: Kjersti Holm/Tom Grytnes (1) (1) Johanna Kure måtte trekke som sekretær av personlige grunner. Kjersti Holm var sporty og påtok seg oppgaven videre. (2) Terje Varpe var kasserer frem til og gikk over til vanlig styremedlem da KristinVarpe Walmestad overtok som kasser. Kontingent 2014 Styret håper innbyggerne i kretsen vil betale kontingenten for 2014 med kr. 200 til kontonummer: på bakgrunn av denne oppfordringen. Merk innbetalingen med navn, veinavn og nummer. Tusen takk for at du støtter Velforeningens arbeid. 7

8 Bedrifter i kretsen: Astoria Hagesenter Lett å se - lett å finne På folkemunne heter stedet Astoria etter gården som opprinnelig lå her. I gamle dager dyrket Mikkel Gundersen grønnsaker på området og solgte direkte fra stedet. Senere kjøpte L.O.G. stedet og drev selv i flere år før de leide det ut til andre drivere. Da leietakeren gikk konkurs, ble stedet avertert til salgs i Aftenposten og Gartneryrket. I 1990 kjøpte Hanne og Tom Berge stedet etter flere budrunder på det åpne markedet. Vi ønsker her i Hegrastadir å presentere lokale bedrifter innenfor kretsen. Litt av noen tøffinger Begge har de gartnerfaglig bakgrunn, men ingen økonomibakgrunn. Hanne var ferdig utdannet på Landbruksskolen i Ås, og de var begge arbeidsløse på det tidspunktet de kjøpte - så de trengte en jobb. Og takket være en velvillig far som hjalp dem med startlån kunne de starte sin karriere, midt i smørøyet på Nøtterøy. Hanne tok forresten hovedoppgaven sin på plantesykdommer, spesielt på soppsykdommer. Gartneriet, eller Hagesenteret som det heter i dag, ble startet som et ANS fordi det da var lettere å få kreditt. Gjennom alle år har Hanne og Tom bygd opp hagesenteret - sten for sten. De har vokst gradvis ved egenfinansiering og egeninnsats. Noe av det første de gjorde var å selge unna tomteareal til Boligbyggelaget for å finansiere det første veksthuset. Så var det å sikre en tryggere og bedre utkjøring. Det ble et spleiselag mellom kommunen, Boligbyggelaget og dem. Hanne og Tom er ikke så nøye på hvem som gjør hva - bare de er like slitne når de går til sengs! Dette høres ut som en bra leveregel. Kanskje noen og enhver har noe å lære her? Kunder gjennom flere generasjoner - og fra mange steder. Det er så hyggelig å drive hagesenter, sier Hanne. Ingen må komme hit. Alle gjør det av egen fri vilje - fordi de har lyst. Ja, mange bruker oss faktisk som et utfluktsmål. Og ikke å forglemme alle de hyggelige kundene våre. I tillegg til alle fastboende har vi også mange hyttekunder som har handlet her i generasjoner. Det er ikke sjelden vi hører utsagn som nå som vi er kommet på landet, må vi innom dere. Det er også mange fra Tønsberg som handler hos oss. Det er viktig å trives med det du gjør - og yte det lille ekstra. Vi er et fullsortiment hagesenter og selger sommerblomster, busker, trær, jordprodukter, krukker og hagemøbler. Vi har et spesielt godt utvalg av roser, kan Hanne fortelle. Vi holder åpent hele året og er medlem av Interflora og leverer dermed alt innen sorgbinderi, buketter og dekorasjoner. Det er alltid en blomsterdekoratør på jobb - så her er du sikret kvalitet og god service - året rundt. Jeg må forresten fortelle en koselig historie, sier Hanne. For noen år siden solgte jeg en helt ny sort pæretre til en eldre mann på 80 år. Jeg måtte ærlig innrømme Hanne (bildet) og Tom Berge har drevet Astoria siden at jeg ikke hadde smakt pærene selv ennå. Og 2 år senere kom mannen innom med 1 pære til meg slik at jeg skulle få smake. Han hadde fått 2 pærer dette første året! Slikt varmer - både fordi han delte og fordi han levde og så fremover. En annen kunde som jeg hadde solgt en ny sort bringbær til, Glend Ample, kom året etter med en håndfull bringbær. Slike ting setter jeg umåtelig stor pris på. Det er så hyggelig å jobbe med planter. Folk får et forhold til plantene sine, og vi har så mange hyggelig og oppriktig interesserte kunder at det faktisk er en fornøyelse å få gå på jobb. Og det er det jammen ikke alle som kan si. Har du noen tips til oss vanlige hage-eiere da, Hanne? Ja da. F.eks. hvis du vil ha en roseportal, må du plante på nordsiden - fordi plantene strekker seg mot solen. Gjør du det motsatt og planter på sørsiden, vil du i stedet for å få en portal, få en busk. Skal du plante i en skråning må du ta hensyn til fototropismen - d.v.s. at plantene strekker seg mot lyset. Plantene vokser mer mot lyssiden enn skyggesiden. Vi gir gjerne råd, men vi påtar oss ikke å planlegge hele hager. Et hagesenter for hvermannsen Vi satser på kvalitetsplanter for vanlige mennesker. Vi er ikke en billig-butikk og vi er heller ikke det

9 eksklusive hagesenteret for noen få. For 6 7 år siden utvidet vi sortimentet med hagemøbler. Det for å få flere ben å stå på - for vi skal ikke stikke under en stol at dagligvaren stadig tar av markedet vårt - både når det gjelder blomster, jord og gjødning. Vi produserer ingenting selv, men kjøper inn fra lokale leverandører. Hanne kan også fortelle oss at Nøtterøy Planteskole her på Nøtterøy står for 1/3 av all produksjon av frukttrær her i landet! Da vi spurte hvorfor de hadde valgt å være med i en kjede fikk vi raskt svaret; for å få bedre innkjøpsavtaler og redusere markedsføringskostnadene. De startet med å være medlem i Bogrønt-kjeden. Nå er de medlem i Hageland-kjeden. Disse kjedene blir nå slått sammen til én. Det er allerede godkjent av konkurransetilsynet. Midt i smørøyet Vi er veldig fornøyd med beliggenheten vår. Det er lett å forklare hvor vi holder til. Vi ligger åpent til slik at vi synes når folk kjører forbi - og mange som ikke hadde vært innom første gang de passerte, kommer innom ved en senere anledning. Ute ligger jord, bark, torv og gjødsel i sekker - og ampler og planter står ute døgnet rundt. Vi er lite plaget av tyveri, sier Hanne. Det er sikkert fordi vi har hyggelige naboer som varsler hvis de oppdager noe unormalt, og at vi ligger helt inntil veien. Men handlevognene lar vi stå inne! I dag har hagesenteret ca.10 ansatte hvorav 3 er utdannet blomsterdekoratører og 4 er gartnere. Omsetningen er ca. 23 mill. kroner. At vi har vokst så bra siden starten takker vi våre trofaste kunder og medarbeidere for. I dagens konkurransesituasjon må man følge med og holde seg oppdatert for å overleve. Og vi har tenkt å bli her videre fremover også, sier Hanne, før hun dukker ned i arbeidet igjen. Viktige forberedelser om bord: Sikker på sjøen i sommer Sommerens båtliv er sol, sjø og moro helt til ulykken er ute. Det er da det gjelder å være forberedt. Båtliv er en populær hobby og ferieform i Norge. Enten det er i små joller eller i digre cabincruisere, så vil titusenvis av barn og voksne tilbringe sommeren på og ved sjøen. Dessverre viser statistikken at ikke alle kommer til å overleve. - Båtliv er flott, men vi må tenke sikkerhet, slik at alle kan komme trygt hjem fra båtturen, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Det er nok ikke ulykker og farlige situasjoner folk flest tenker på når de planlegger årets ferieturer med båten, men det er viktig å være klar over de farene som finnes. Med noen enkle forholdsregler kan du legge grunnlaget for en deilig og bekymringsfri sommer i båten. Utstyret i orden Det er heldigvis veldig mye man selv kan gjøre for å øke sikkerheten om bord i fritidsbåter. Allerede når våren er i anmarsj og du starter med båtpussen, kan du legge opp til en trygg sesong på sjøen. - Det første man må tenke på er at båten skal gjøres ordentlig sjøklar, sier Olav Akselsen, som selv er en ivrig båtentusiast. Motoren må overhales og man må sørge for at alt nødvendig utstyr er på plass. Lekkasje eller motorstans i rom sjø kan fort føre til farlige situasjoner, og det er viktig at enkle ting som øsekar og en reservekanne med drivstoff er på plass, om man skal unngå havari. Ganske elementære hjelpemidler kan forhindre at en vanskelig situasjon utvikler seg til en krise. En lommelykt er gull verdt om man mister strømmen på nattestid, og en kraftig, skarp kniv må til om tauverk setter seg fast i propellen. Mange lager mat på primus med åpen flamme, og det kan fort skje at noe tar fyr, så man må ha lett tilgjengelig brannslokkingsutstyr for hånden. Et brannteppe er ideelt til å forhindre små branner fra å spre seg. Bruk flytevest! - Det aller viktigste man må sørge for å ha på plass er redningsvester eller annet flyteutstyr til alle som er om bord, sier Olav Akselsen. Statistikken viser tydelig at man har langt større sjanse for å overleve en ulykke dersom man bruker flytevest. I fjor var det 34 mennesker som omkom i fritidsbåtulykker. 27 av disse brukte ikke vest. Sjøfartsdirektøren tror flere kunne ha overlevd dersom de hadde hatt på seg flytevest. - Det bekymrer meg at så mange ikke bruker flytevest når de vet at den kan redde livet deres i en gitt situasjon, sier han. - En flytevest er ikke noen garanti, men den gir deg mye bedre sjanse når ulykken er ute. - Gjennom kampanjer og annet holdningsskapende arbeid har vi i Sjøfartsdirektoratet, og mange lag og organisasjoner, i flere år fokusert på viktigheten av å bruke flytevest, sier han. - At så mange fortsatt dropper vesten er skuffende, og det gir mange tragiske utfall. Handler om holdninger Som tidligere, så er det godt voksne menn som topper statistikken over dem som omkommer i fritidsbåt. Det siste tiåret har gruppen utgjort mer enn 90 % av de forulykkede. En relativt stor andel av de omkomne er 60 år eller eldre. En real båtvant kar som kanskje har flere tiår bak seg i fritidsbåt, vil ofte ikke bruke flytevest. Han har vært med på det meste og vet hva han driver med. Dessuten har det jo alltid gått bra før. Men dette med å «flyte på

10 erfaringen» gjelder nok kun i overført betydning havner man i sjøen, trenger man flyteplagg. - Det er vel et utrykk som sier at voksne ikke flyter bedre enn barn, sier Olav Akselsen og ber spesielt voksne menn tenke på om de fokuserer nok på egen og andres sikkerhet. Det ble heldigvis ikke registrert noen tilfeller av barn som omkom i forbindelse med bruk av fritidsbåt i Folk er veldig flinke til å passe på at ungene har på seg flyteplagg. Mange barn som har fått sjøvettundervisning har dessuten lært å ta ansvar for seg selv, og de har en påvirkningskraft overfor voksne. Sjøvett smitter over på foreldrene når ungene gir klar beskjed. - Derfor er jeg overbevist om at det arbeidet Vis sjøvett-utvalgene gjør overfor barn er veldig viktig, sier sjøfartsdirektøren. - Å tenke sikkerhet handler om holdninger, og vi ser resultater av at barn lærer gode vaner. Vi får håpe det smitter over på bestefedrene etter hvert også, smiler han. Farlig å falle i vannet Selv med flytevest er det ikke noen spøk å havne i sjøen. De fleste vet ikke hvor vanskelig det faktisk er å komme seg om bord i båten igjen. Det er nesten umulig å dra opp en voksen person med våte klær, selv om båten er liten og åpen med lavt fribord. Er du alene, er det bare én ting som kan få deg trygt om bord igjen en leider. Det er best med leidere som kan slås ned i vannet, slik at man får fotfeste. Å dra seg opp etter armene er tungt og vanskelig. Om du faller overbord under fart, er du i livsfare dersom du ikke har koblet deg med snor til dødmannsknappen på motoren. Tenk deg at du faller i sjøen utaskjærs en mørk kveld, og må ligge å trå vannet mens du ser båten forsvinne i det fjerne. - Bruker du dødmannsknappen stopper motoren med en gang du faller, og sjansen for å overleve øker betraktelig, sier Akselsen, som mener at bruk av dødmannsknappen bør være like selvfølgelig som å bruke redningsvest. Det kan lønne seg å øve på mann-over-bord-situasjoner under trygge forhold. Engasjer gjerne hele familien, og sørg for at hver enkelt vet hvordan de skal komme seg om bord igjen uten hjelp. Det er for øvrig ikke bare ute på sjøen man bør ha på seg vest, for flere ulykker skjer ved land, når man skal fortøye og gå i land eller om bord igjen. Brygger og svaberg kan være glatte, og det er fort gjort å skli og falle i vannet. Slår man hodet og svimer av, kan man drukne. Ta båtførerprøven! Om ulykken er ute om det brenner, om båten har gått på et skjær og tar inn vann eller om du har falt i sjøen og ikke kommer deg om bord igjen så må du tilkalle hjelp så fort som mulig. Har du VHF og mulighet for å bruke den så er det bra, men en vanlig mobiltelefon er ofte enklest. Ha alltid mobilen på deg i en lukket vanntett pose, så er du sikker på at den virker, selv om det regner eller du har falt i sjøen. Sørg for å vite hva det heter der du befinner deg, slik at redningsmannskapet ikke må kaste bort verdifull tid på å lete etter deg. Ha oppdaterte sjøkart om bord og bruk dem aktivt. Dette er også viktig om du har planer om å reise på turer i ukjente farvann. Plott gjerne ut seilasen på forhånd, slik at du er forberedt og vet hva som venter. - Bruk av fritidsbåt skal være en positiv og hyggelig ting, sier sjøfartsdirektøren og oppfordrer alle som ferdes på sjøen til å ta båtførerprøven. - Du skal ikke se bort i fra at selv gamle gubber som har hatt båt hele livet kan lære noe nytt, smiler han. Bente Amundussen, Sjøfartsdirektortet Årsmøteprotokoll 12. februar 2014, klokken 19:00 Årsmøtet i Herstad velforening ble avholdt på Smidsrød helsehus, kantina. I forkant av årsmøtet, klokken 18:30, ble det arrangert en omvisning på helsehuset. Ved årsmøtets åpning var 19 personer tilstede, hvorav 4 fra styret. Herstad velforening har ingen oversikt over de tilstedeværendes reelle tilknytning til Herstad krets, og antar at såvel omvisning som kåseri, og informasjon fra kommunen, kan ha trukket tilhørere fra utenfor kretsen. Eventuell interesse for Herstad velforening sine arrangementer utover egen krets, ser styret imidlertid på som positivt. Det ble arrangert salg av Kaffe/te (10,-), Kaker (10,-), Mineralvann (25,-) og Bonaqua (20,-). Det ble arrangert loddsalg, kr 5,- pr lodd. Agenda 1. Åpning v/ leder Eller Wold Evensen ønsket velkommen til årsmøte. 2. Valg av møteleder og referent Ellen Wold Evensen ble valgt til møteleder, Lars Johnsen ble valgt til referent 3. Årsmelding Årsmelding lest opp. Årsmøtet hadde ingen innsigelser til årsmeldingen, og den ble vedtatt. 4. Regnskap v/ kasserer Kasserer gjennomgikk regnskapet. Årets resultat (overskudd) ble kr 8.118,05. Herstad vel har pr en egenkapital på kr ,09. Foreningens egenkapital består kun av betalingsmidler plassert på foreningens bankkonti. Foreningen har forøvrig ikke gjeld eller fordringer. Årsmøtet hadde ingen kommentarer til regnskap eller økonomi, og regnskapet ble vedtatt.

11 5. Fastsettelse av kontingent for 2015 Feil i innkallingen, det er kontingent for 2015 som skal fastsettes, ikke Kontingent for 2015 ble fastsatt til kr 200,- pr hustand. Kontingenten er da uendret fra Antall betalende medlemmer (husstander) i siste regnskapsår (2013) har vært 108. Potensialet for antall medlemmer er rundt 900 husstander. 6. Innkomne saker Det var ingen innkomne saker til behandling. 7. Valg av styre Følgende styre ble foreslått av valgkommitéen, og enstemming valgt: Styrets leder Ellen Wold Evensen Nestleder Lars Johnsen Sekretær Lise Øvrum Kasserer Kristin Varpe Walmestad Styremedlem Terje Varpe Varamedlem Catherine Ranke Varamedlem Anthony Laurie Revisor Ronald Næss Valgkomité Anne Grete Jørnsen og Kjersti Holm Styrets roller fastsettes på første ordinære styremøte, og valgkomitéens innstilling er kun et forslag. 8.Kåseri/innlegg om Bolærne v/svein Hermansen Svein Hermansen holdt et meget interessant kåseri om Bolærne. Hadde det ikke vært for klokken og neste punkt på agendaen, kunne han holdt tilhørerne i ånde ennå Informasjon fra kommunen om trafikkløsninger i Sjølystområdet og planer for utvikling av gangog sykkelvei for Skarphagaveien Kommunen stilte med to representanter til informasjonsmøtet: Anne Delbeck og Magnus Campbell. Skarphagaveien Det jobbes med en reguleringsplan for Skarphagaveien. I reguleringsplanen er fortau planlagt fra Herstad skole i retning Øvre Smidsrødvei. Fra krysset Røsselgata vil det bli gang- og sykkelvei syd for Skarphagaveien, adskilt med grøft, over sletta og videre mot Øvre Smidsrødvei. Krysset Skarphagaveien/ Øvre Smidsrødvei vil flyttes noen meter nordover for å få plass til gang- og sykkelveien inn mot krysset. Planen er til første gangs behandling mars. Deretter vil alle berørte parter (naboer til tiltakene) bli tilskrevet og få mulighet til uttalelse. Det er satt av penger i økonomiplanen for 2015/16. Det kom sterke signaler fra årsmøtet om at enveiskjøring av Skarphagaveien over jordet mellom Røsselgata og Hagaveien vil være en langt billigere og bedre løsning enn utbygging med fortau og gang-/sykkelvei. Kommunens representanter lovte å ta med seg innspillet. Sjølyst Det planlegges gang- og sykkelsti på begge sider av Smidsrødveien fra krysset Skarphagaveien mot Håndverkssenteret. Satt av penger til dette i økonomiplanen i 2016/17. Det ble en kort diskusjon om krysningspunktet mellom Helsehuset og Sjølyst, og årsmøtet ga uttrykk for at man ønsker seg minimum et fotgjengerfelt (i dag er det ikke engang striper i veien). Kommunen sier eventuell etablering av fotgjengerfelt er en sak for Vegvesenet, siden Smidsrødveien er en fylkesvei. Kommuneplan Samfunnsdelen av kommuneplanen kommer til høring i våres, men det kommer ingen særskilt informasjon til husstandene. Om man vil uttale seg må man følge med på kunngjøringer. Arealdelen viser kort fortalt «hva som skal være tillatt hvor». Denne kommer på høring først til høsten, fordi man har ventet på KVU en (KonsetpValgUtredningen) med blant annet fastlandsforbindelsen. Arealdelen vil blant annet ha følgende punkter: Planer for omlegging av Kirkeveien vest for Borgheim er tatt ut av planen, Borgheimkrysset planlegges utbygd og skolekapasiteten nord på øya vurderes gjennom å se på alternative skoletomter sør for Kjærnåsveien. Fastlandsforbindelse Administrasjonen i kommunen er bedt om å utrede et startpunkt for ny fastlandsforbindelse. Dette ser man for seg vil være enten Kolbergveien eller Teie veidele. Her vil man se på alternative innslagspunkter for en tunnel til Kaldnes/Ramberg/ Smørberg og videre over til Korten. Man ser samtidig på en løsningen for overføring av trafikk fra Smidsrødveien og opp til innslagspunktene. Avhengig av om man velger Kolbergveien eller Teie som innslagspunkt for trafikk mot den nye fastlandsforbindelsen, får man overføringsløsninger fra hhv området rundt Håndverksenteret eller nærmere Teie torg. Det utredes løsninger med tunneller for begge alternativene. Teie torg: Det jobbes med en gateplan for Smidsrødveien rundt Teie. Dette arbeidet bygger på minst tre alternative reguleringsplaner for Teie-området, der aktører som Rema1000, Teiegården og Teiesenteret ønsker områder tilrettelagt for sine behov. 10. Trekning av dagens gevinster Dagens inntekter fra loddsalg ble kr 755. Trekning ble gjennomført, og alle gevinster ble hentet.

12 Hva Herstad Vel har jobbet med siden starten. Herstad Vel ble opprettet som Øhre & Tandstad Vel i 1993 som en følge av de planene som Boligbyggelaget hadde for utbygging av nedre del av Skarphagaveien, dvs. på de arealene som tidligere tilhørte Varpes Hagesenter. Hensikten har helt fra starten av vært å spre styremedlemmene mest mulig innenfor området. Det er jo slik at vi mennesker har lettest for å engasjere oss i de saker som vi selv blir direkte berørt av Det ble avholdt etableringsmøte og opprettet et interrimstyre i juni. De som satt i førersetet var bl.a. Terje Løken, Terje Varpe, Gunnar Skjelland og Ole Jakob Brendrup. Man arbeidet hovedsakelig med etableringen og byggesaken på tidligere Varpe-tomten Interrimstyret fortsatte som ordinært styre etter Årsmøtet i Terje Løken fortsatte som leder. Saker det ble jobbet med: - Byggesaken på Varpe-tomten - Nedslagsfeltet til velforening - Man etablerte smågrupper for fotgjengerfelt, leskur, barn leker mv Leder Terje Løken ledet årsmøtet der både årsmelding og regnskap ble lest opp. - Sykkelsti langs Tanstadveien. - Utvidelse av nedslagsfeltet pga. utbygging ved Astoria, Røsselgata og Røde Kors- senteret samt endring av navn til Herstad Vel. - Herstad skole bør ha observasjonsstatus i styret Leder Gunnar Skjelland ledet årsmøtet der både årsmelding og regnskap ble lest opp. - Byggesaken på Varpe-tomten der man nå har fått antall boenheter ned på et akseptabelt nivå, mens man fremdeles diskuterer høyden på byggene. - Buss-skur ved Øvre Smidsrødvei og ved Ivars Farvehandel på Smidsrødveien. - Fotgjengeroverganger ved Øvre Smidsrødvei/ Skarphagaveien og ved Smidsrødveien/Skarphagaveien. - Trafikkbelastning og sikkerhetstiltak på Tanstadveien. Her anbefaler Vel et gang- og sykkelsti. Det er påkrevd med nedsatt hastighet og muligens fartsdumper. - Trafikksikkerhetstiltak langs skoleveiene, spesielt langs Skarphagaveien. - Vel-avis, Hegrastadir, er blitt en realitet i format A5. 5 utgaver ble det dette året. - Deling av tomt på Herstadåsens østside Leder Gunnar Skjelland ledet årsmøtet der regnskap og årsmelding ble lest opp. - Deling av tomt på Herstadåsens østside. - Bolig 90 etableringen på Varpe-tomten. Opprinnelig var det en muntlig avtale mellom Vel et, Boligbyggelaget og Nøtterø Kommune om at det skulle være ordinære boligbyggelagsleiligheter som skulle bebos av vanlige medlemmer av laget. 4 leiligheter ble senere omgjort til å inngå i et Bolig 90 prosjekt. Moralen er: Sørg for å gjøre alle avtaler skriftlig! - Man har også stilt spørsmålet om Herstadområdet tåler større belastning: her er det allerede Herstad senter, Vestfoldklinikken (Vivestadkollektivet), og sosialboliger både i nedre del av Skarphagaveien og i Lysakerveien hvor det bor narkomane som medfører en del uønsket trafikk, kjøp/salg/rekruttering. - Trafikksikkerhetstiltak i Skarphagaveien. - Gang- og sykkelsti langs Tanstadveien. Blir neppe realitet før etter år 2000! - Olla-området i Skarphagaveien er nå avsatt til friområde. Vel et ønsker å oppruste området ved en kombinasjon av dugnadsjobb og kommunal innsats. - Vel et har samarbeidet med skolen og FAU om å lage en detaljplan for utearealene ved skolen for å kunne søke om støtte fra spillemidler. - Markedsføring av Vel et på Herstad-dagen. - Velforeningen er meldt inn i Norges Velforbund. 112 betalende medlemmer. Det er utgitt 3 utgaver av velavisa, Hegrastadir Leder Gunnar Skjelland ledet årsmøtet der årsmelding og regnskap ble lest opp. - Et relativt rolig år. - BBL s 8 ordinære leiligheter på Varpe-tomten er i sluttfasen, mens de 4 Bolig 90 leilighetene er under bygging. - I forbindelse med revidering av kommuneplanen har styret sendt inn forslag om omregulering av en del av Herstadåsen til LNF-område. Representanter for styret ble sammen med rektor ved Herstad Skole og barne- og ungdomsrepresentanten invitert til møte med Thore Holm i NK der alle fikk legge frem sine synspunkter på den fremtidige utnyttelsen av åsen. - Det har vært dugnader i Olla-området og kontakt med Historielaget. - Det er pga. diverse omstendigheter ikke utgitt noen velavis i år. - Vel et hadde i år 142 betalende medlemmer. - Dette året hadde vi foredrag fra Nøtterøy Brannvesen på Årsmøtet.

13 1999 Leder Live Stensholt åpnet møte. Årsmelding og regnskap ble gjennomgått. - Det har blitt lagt ned mest arbeid i Herstadåsen og dens skjebne. - Det er blitt avholdt møte med representanter fra alle de politiske partiene, barnerepresentanten og rektor ved Herstad skole om Herstadåsen. Det viste seg at ingen egentlig ønsker å bygge ut åsen lenger. Problemet er at området er Gulet ut til boligbygging, og at det er ulike oppfatninger om hvordan man skal håndtere dette i forhold til grunneier. Skal kommunen kjøpe ut deler av området og tillate noe bygging eller erverve hele området? - Det er avholdt et medlemsmøte med omvisning på Fagertun av Terje Fr. Gulbransen. Meget interessant, men dessverre få deltakere. - Det er utgitt 2 nummer av velavisen, Hegrastadir Mest arbeid har medgått til Herstadåsen. Saken som startet allerede i Gyllenhammars eiendom er nå overtatt av siv.ark. Magne Hjeltnes. Han har for øvrig også overtatt hennes tomter i Tanstadåsen. Ifølge Fylkesmannen skal Røsselgata ikke ødelegges bl.a pga. et steingjerde fra 1700 tallet, fredede orkidéer m.m. Saken skal på nytt opp i Formannskapet i mars. - Tanstadveien er kommet lenger opp på prioriteringslisten pga. at elever fra Føynland skal gå på Borgheim Ungdomsskole. - Det blir en bolig for rusmiddelbrukere i Lysakerveien. - Vi har gitt kr til FAU ved Herstad Skole til beplatning av skolens uteareal. - Det er utgitt 1 nummer av velavisen, Hegrastadir Herstadåsen er nå på det nærmeste ferdigbehandlet i kommunen. Helt siden 1996 har det vært fremmet en rekke reguleringsforslag for dette området. - I desember 2000 ble det fremmet forslag om å omgjøre aldersboligene i Lysakerveien 1, 3 og 5 til bolig for rusmisbrukere. Pga. protester ble det i kommunestyret besluttet at nr. 1 skal omgjøres til hybelhus for rusmisbrukere med døgnbemanning, mens nr. 3 og 5 skal forbli ordinære boliger. - Vi har fulgt med på utviklingen i Tanstadåsen. - Det er avholdt et allmøte om narkotikaproblematikken, Herstadåsen og bomiljøet. Møtet fikk meget god oppslutning, bl.a. av ordfører, sosialkonsulent, representant fra bolig og eiendom, flere politikere, rektor ved Herstad Skole og hele 45 personer fra nærmiljøet. - Reviderte vedtekter ble vedtatt på Årsmøtet. - Det er i år utgitt 1 nummer av velavisen, Hegrastadir I 2002 var det av ulike årsaker meget liten aktivitet i velforening, men aktivitetene tok seg opp igjen høsten Det er jobbet med Herstad Nærmiljøanlegg. Tanken er at Nærmiljøanlegget skal bli en berikelse og et samlingspunkt for alle deler av befolkningen i Vel et, utenom skoletid. - Herstadåsen er ferdigbehandlet og sluttresultatet ble 16 boenheter over 4 plan + parkeringskjeller. Innkjøring skal skje fra Røsselgaten. - Tanstadåsen er også avsluttet, og området ble godkjent for 5 tomter. Lekeområdet er flyttet fra øst til vest og adkomstveien er opprettholdt som i Lysakerveien 1 er tatt i bruk som hybelhus for rusmisbrukere. Vel et har tilskrevet kommunen og bedt om tilbakemelding på konkrete spørsmål om de øvrige 2 boligene, kfr. Kommunestyrets vedtak av Styret har gjenopptatt trafikksituasjonen i kretsen og fortsetter dette arbeidet i Årsmøtet besluttet å heve kontingenten fra kr. 50 til kr. 100 pr. husstand f.o.m Har vært uforandret siden starten i Det er i år utgitt 1 nummer av velavisen Det har vært et meget aktivt år i Velforeningen, og det er avholdt hele 7 styremøter. - Hovedtyngden av arbeidet er lagt på trafikksikkerhet. Vi har utarbeidet en 10-punkts trafikksikkerhetsliste som ble presentert ved en befaring på Herstad Skole der rektor, representanter fra kommunen, politiet, og Statens Vegvesen var tilstede. - Et av våre prioriterte tiltak er leskur ved bussholdeplassen på Smidsrødveien ved Øhrebekken. Iflg VKT skal dette settes opp ila denne sommeren. - Vi har avholdt allmøte om rusproblematikken. Møtet hadde meget god oppslutning av de folkevalgte, men skuffende få fra nærmiljøet. - Videreutviklet Nærmiljøanlegget og Vel et har bevilget penger til benker og bord. - Vel ets nedslagsfelt er blitt utvidet etter ønske fra foreldre med elever på Herstad Skole. - Det er utgitt 4 nummer av velavisen, Hegrastadir, som både har endret format til A4 og endret avishodet slik at det klart skal fremgå at det er en informasjonsavis for Vel ets innbyggere Nok et aktivt år i Velforeningen med 6 styremøter. - Vi jobber fortsatt med trafikksikkerhet. Etter en felles befaring med representanter for kommunen, Politiet, Statens Vegvesen og rektor ved Herstad Skole i oktober 2004, skrev vi et brev til Nøtterøy kommune. Vi har purret og purret på tilbakemelding, og endelig kom den i desember 2005! Det gledelige er at flere av våre prioriterte saker allerede er på plass. - I påvente av gang- og sykkelsti langs Tanstadveien har vi i hvert fall fått nedsatt hastighet og fartsdumper her. Vi har også fått bedret sikkerhet rundt Herstad Skole, bedre lys i Skarphagaveien og utmerket lys ved fotgjengerovergangen utenfor skolen samt permanent nedsatt hastighet. - Vi har også engasjert oss i Kommunedelplanen for Borgheim der det planlegges å legge veien utenom Borgheim sentrum slik at den knyttes til Kirkeveien ved krysset ved Tandstadveien. Herstad Vel jobber for at den først skal komme frem ved Fossås/Astoria

14 slik at man unngår trafikken rett utenfor skolen. - Herstad Nærmiljø er videreutviklet med benker og bord. - Etter påtrykk fra en del beboere, forsøkte vi oss med et arrangement på skolens Nærmiljøanlegg etter skolens eget arrangement på 17. mai. Arrangementet var vellykket, men det krevde en enorm innsats av noen få. Det ble derfor besluttet at man heretter skulle ha arrangementet første lørdag i september. - Det er utgitt 4 nummer av Hegrastadir Nok et aktivt år med 7 styremøter. - Trafikksikkerheten står i fokus også dette året. Leskuret på Smidsrødveien er innvilget, men ennå ikke oppsatt. Det er kommet ny og bedre belysning i Skarphagaveien, lik den i Tanstadveien, etter diverse purringer fra Vel ets side. - Det er innkjøpt partytelt som også skolen kan benytte til sine arrangementer. - Velfesten er flyttet fra 17. mai til 1. lørdag i september. - Vi har hatt møter med kommunen vedr. Lysakerveien og fått bekreftet at man har slakket på de opprinnelige kravene mht. skole og jobb. Ordfører Sevik betegner Lysakerveien som et lavterskeltilbud iflg. kommunaldirektør Kaasa. Det harmonerer dårlig med det som ble vedtatt i kommunestyret, for Lysakerveien 1. - Det er opprettet websider. - Vedtektene er blitt revidert. - Vi har utgitt 3 nummer av Hegrastadir Styret har engasjert seg i revidering av Kommuneplanen og kommet med sine innspill - uten at de er tatt til følge. - Leskuret som er blitt lovet oppsatt på Smidsrødveien er nå utsatt til Velforeningen har kjøpt lydanlegg til felles bruk for skolen og Velforeningen. - Velfesten som ble gjennomført 1. lørdag i september var meget vellykket. Nærmiljøanlegget ble offisielt åpnet av rektor i forkant av velfesten. Hun påskjønnet ildsjelene; Kai Raundalen, Gaute Tjøm, Ole Morten Andresen og Viggo Mørk. - Velforeningene på Nøtterøy har i år gått sammen i et felles Velforum for å stå sammen om felles påvirkning overfor kommunen. Det er planlagt årlige møter med kommunen der leder i hver velforening deltar. - Det jobbes kontinuerlig med Trafikksikkerhetslisten vår. Det purres og purres - og vi oppnår stadig små resultater. - Vi har forsøkt å videreutvikle velavisen ved å presentere bedrifter og oppfordre til å melde inn saker under rubrikken kjøp/salg. - Det er utgitt 3 nummer av Hegrastadir Saker vi har jobbet med: - Revidering av Trafikksikkerhetslisten. - Arbeidet på Smidsrødveien er sluttført, men noe leskur ved Øhrebekken er det ikke blitt. Vi fortsetter å purre. - Vi har fått kr i støtte fra Nøtterøy Sparebank. - Vi har kjøpt inn 20 sett med benker og bord som skal kunne brukes både av skolen og Velforeningen. - Det er avholdt møte mellom Ordfører og velforeninger (hvorav 5 møtte). Temaene var nedleggelse/utbygging av skoler og kommunens svarpolitikk. Ordfører mente at den ikke er så ille, men det protesterte velforeningene på! - Bevaring av Herstad Skole. Nesten alle krefter gikk med til innsatsen for å bevare Herstad Skole. Velforeningen tok initiativ overfor FAU og skolens ansatte om å gå sammen om et felles høringsnotat. Styringsgruppen bestod av 3 fra Velforening, 3 fra FAU og 3 fra skolen. Prosjektleder var Runar Bekkhus (leder i Velforeningen) og gruppen hadde ukentlige møter frem til høringsfristen Det ble levert en solid uttalelse - og skolen ble reddet. Etter denne kraftinnsatsen, gikk luften ut av Velforeningen Luften er ute av Velforeningen etter innsatsen for å redde Herstad Skole fra nedleggelse. Av ovennevnte grunn er det bare avholdt 1 styremøte i år Denne gangen ble det en Årsmelding for tiden da det ikke er avholdt Årsmøte siden 2008 (for 2007). Saker vi har jobbet med: - I 2008 innførte Ordfører Jonstang og Bo Solhaug felles informasjonsmøter for lederne i de ulike velforeningene. Herstad Vel har vært representert på alle disse møtene. - Høringsuttalelsen mot nedleggelse av Herstad Skole i 2008 tok både tid og krefter, men det var verdt innsatsen; Skolen ble reddet i denne omgang. - I 2009 arbeidet den samme gruppen, som nevnt over, med høringsuttalelse ifm nye opptaksområder for barneskolene. - I 2010 har vi endelig kommet i gang igjen. - I år har vi jobbet med trafikksikkerhet ifm det nye sykehjemmet på Smidsrød. - Gang- og sykkelstien langs Tanstadveien er endelig ferdigstilt! - Leskuret ved Øhrebekken er igjen utsatt og forventes ikke oppsatt før i Trafikksikkerhetslisten er revidert og publisert i Hegrastadir. Noen av våre tidligere punkter er gjennomført, mens andre gjenstår. Vi oppfordret alle til å melde inn sine ønsker og behov. - Vi har også jobbet med den planlagte utbyggingen på Borgheim og omlegging av Kirkeveien ifm med denne Saker vi har jobbet med: - Trafikksikkerhetslisten er revidert og oversendt både Nøtterøy kommune, Statens Vegvesen og Tønsberg Politidistrikt. Langs Kirkeveien har det foregått en oppgradering med leskur mv ila året. Leskuret ved Øhrebekken er det fremdeles ikke gjort noe med, men vi håper det løser seg når Smidsrødveien skal oppgraderes tilsvarende.

15 - Vi har jobbet med diverse reguleringsplaner og kommet med innspill til disse. Vi har også kommentert at flere av disse burde sees under ett for å få et helhetlig bilde. - Velforbundet er gått konkurs. I kjølvannet av konkursen er det stiftet 2 ulike forbund, nemlig Velforbundet (dittvel.no) og Velnett (velnett.no). Ingen av disse tilbyr websider ennå. Derfor har styret besluttet å avvente en ev. innmelding i et av dem. - Videre har vi utarbeidet rutiner og prisliste for utleie av benker, bord og telt. - Vi har opprettet egen Facebook-gruppe og det jobbes med å opprette egen hjemmeside igjen. - Vi har også bistått kommunen med utdeling av sandbøtter og batteriskift i røykvarslere til de i kretsen vår som er født i 1924, 25 og Årsmøtet ble denne gang avholdt på Sjølystsenteret med 2 tilleggsposter - Kåseri Herstad i gamle dager ved Øyvind Thorsen og deltakelse av representanter fra kommunen og entreprenøren for Helsehuset. Rekordstort fremmøte, noe som uten tvil skyldtes Øyvind Thorsen. - Det er i år utgitt 3 nummer av Hegrastadir Saker vi har jobbet med: - Vi har søkt kommunen om å få komme med forslag til utvikling av Olla. Dette er innvilget, men alle planer skal godkjennes av kommunen før de iverksettes. - Vi har opprettet Grasrotandel til fordel for Herstad Vel. Dette betyr at du som spiller Lotto, Viking-Lotto, Extra m.m. kan støtte oss med 5% av spillebeløpet, uten at det koster deg noe ekstra. Styret håper at mange vil benytte seg av dette. - Ifm åpningen av det nye Helsehuset forventer vi mer trafikk i området vårt. Vi har purret på de ulike reguleringplanene og meddelt kommunen at det haster både med en løsning for Skarphagaveien og på østsiden av Smidsrødveien. - Styret utarbeidet også en uttalelse til Regional Plan for Bærekraftig Arealbruk. Her var det kort svarfrist og svarfrist Styret kommenterte i eget brev til kommunen at slike korte frister - midt i sommerferien - er en trussel for demokratiet, og at man håper å unngå lignende for fremtiden. - Rektor Wenche Danielsen gikk av med pensjon ved skoleslutt. Ved skolestart i august stilte skolen med ny rektor, nemlig Lars Ring. - Også i år ble Årsmøtet avholdt på Sjølyst. Terje Fr. Gulbrandsen holdt et morsomt foredrag om navn og stedsnavn - og minnet alle om viktigheten av å skrive navn m.m. bakpå bildene - uten slik informasjon er de verdiløse for våre etterkommere! Representanter fra kommunen redegjorde for status for gang- og sykkelsti langs Skarphagaveien og øvrige trafikksikkerhetstiltak. Avslutningsvis informerte Anita Archer om fremdriften med Helsehuset og planene fremover. - Det er utgitt 3 nummer av Hegrastadir Saker vi har jobbet med: - Vi har etablert våre egne websider der vi bl.a. har lagt ut Trafikksikkerhetslisten, styrets sammensetning, tidligere utgaver av Hegrastadir m.m. Etter hvert vil vi bli flinkere til å bruke websidene til informasjon. Du kan også sende oss mail direkte fra websidene. - Samarbeidet med skolen om Olla er i gang, og skolen har allerede hatt dugnad der. Velforeningen vil bidra i den videre utviklingen. - Trafikksikkerhetslisten har ligget ute på websidene for å få innspill fra innbyggerne. Det har vi fått, og den reviderte Trafikksikkerhetslisten ble oversendt kommunen, fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Tønsberg Politidistrikt. - På grunn av den forventede mertrafikken ifm. åpningen av det nye Helsehuset er Herstad Velforening meget opptatt av å få til en løsning mht Skarphagaveien. Vi purrer og purrer, men Ting Tar Tid! - Ifm revidering av Kommuneplanens samfunns- og arealdel ble det avholdt et informasjonsmøte i kretsen der Magnus Campell fra NK orienterte. For ordens skyld sendte styret en uttalelse der vi påpekte at det haster å få på plass den nye fastlandsforbindelsen slik at man bedre kan planlegge hvor det skal bygges i fremtiden. I tillegg minnet vi om at hensynet til barn og unges interesser må veie tungt, og at det er viktig å bevare nærområder som brukes flittig av barnehager og skoler. - Ellers har vi vært i kontakt med kommunen vedr. sikring av toppen av Herstadåsen etter at grunneier har snauhogd området. Plutselig ligger skrenten, helt synlig, der det ble sprengt da den 1. blokken ble satt opp. Foreløpig har det ikke skjedd noe, men vi vil fortsette å purre. - Vi deltok også da kommunen inviterte til medvirkning i revidering av kommunens Kulturplan. Vel et konsentrerte seg om barn og unge, og foreslo bl.a. å bemanne SFO om sommeren, ha sommeråpent i Ungdomshuset, gjeninnføre Aktiv Sommer, mv. Vi avsluttet våre innspill med at forebygging sparer samfunnet for tusenvis av kroner. - Veierland Vel takket oss for vår saklige og faglig grundige uttalelse ifm høringen om nedlegging av Veierland skole. - Styret har også sagt ja til å delta i Vellenes Fellesorganisasjon på Nøtterøy. - Vi har utgitt 3 nummer av Hegrastadir, hvorav 1 ble den 1. delen av vårt jubileumsnummer. Den andre delen sitter du med i hånden nå. HERSTAD VELFORENING Org. nr: Gå inn på og les om hvordan du tilknytter deg

16 ADRESSELISTE STYRET I HERSTAD VELFORENING 2014 Navn Adresse Telefon Ellen Wold Evensen Lysakerveien 2, 3140 Nøtterøy / elwoev@online.no Leder Lars Johnsen Skarphagaveien 75B, 3140 Nøtterøy lars.johnsen@edisys.no Nestleder Lise Øvrum Hagaveien 11B, 3140 Nøtterøy Sekretær Kristin Varpe Walmestad Skarphagaveien 17, 3120 Nøtterøy kjexrud@online.no Kasserer Terje Varpe Skarphagaveien 42, 3120 Nøtterøy / terje@notteroynaturmedisinske.no Styremedlem Catherine Ranke Herstadåsen 6, 3140 Nøtterøy Vara Antony Laurie Skarphagaveien 9, 3120 Nøtterøy Vara Benker og bord til utleie. Herstad Velforening har kjøpt inn benker, bord og partytelt til felles avbenyttelse for velforeningen og skolen. De er blitt brukt til velfester og de brukes hvert år på skolen, bl.a. ifm 17. mai. Vi har fått noen henvenelser om mulighet for å leie dette. Derfor har vi satt opp en prisliste: Utenfor kretsen Innenfor kretsen Bare benker og bord Kr. 750,- Kr. 200,- Inkl. telt Kr ,- Kr. 500,- Bare telt Kr ,- Kr. 400,- Alle henvendelser rettes til: Kristin Varpe Walmestad, mobil krvkje@notteroy.kommune.no Skarphagaveien 17, 3140 Nøtterøy Sett av torsdag 6. november allerede nå! Da kommer Svein Hermansen og kåserer for oss igjen. Kanskje blir det både om 1814 og/eller om Bolærne. Uansett - vi kan love at det er verdt å komme! Allmøte på Fagertun for Herstad Vel s medlemmer Torsdag 6. november, kl På Årsmøtet i år hadde vi et underholdende og interessant foredrag/kåseri av Svein Hermansen om Bolærne. Svein kunne sikkert holdt på i minst 1 time til. Men siden kommunens representanter også skulle informere om reguleringsplaner, måtte vi dessverre stoppe Svein. Det var der og da vi i Styret besluttet at vi heretter skal arrangere et separat Velmøte med foredrag, og at Årsmøtet bare skal inneholde informasjon fra kommunen i tillegg til vanlige Årsmøtesaker.Vi håper at mange finner veien til Fagertun denne torsdagen. Velkommen skal dere være. STILLING LEDIG Vi har behov for en person som kan ta over stafettpinnen med å sette opp Hegrastadir. Ta kontakt med: Ellen Wold Evensen elwoev@online.no Herstad Velforening er på nettet Her finner du trafikksikkerhetslisten vår, tidligere Hegrastadir og annen nyttig informasjon. Du kan også sende mail til oss direkte fra websidene. Bli venn med oss på faebook