2 Psykologi og forskning

Transkript

1 2 Psykologi og forskning Psykologi som fagfelt anvende praktisere, bruke disiplin fagområde I forrige kapittel leste du om hvordan psykologien har utviklet seg fra antikken og fram til i dag. Du fikk et inntrykk av et fagområde som favner om mange problemstillinger og temaer. I dette kapittelet skal vi gi en oversikt over forskjellige temaer som det har vært forsket på innenfor psykologien. Psykologisk grunnforskning kaller vi dette. De resultatene en er kommet fram til gjennom grunnforskning, er senere blitt anvendt innenfor det vi kaller anvendt psykologi. I dette kapittelet skal vi gi eksempler på hvordan psykologisk kunnskap blir anvendt innenfor ulike sektorer av samfunnet. Utviklingspsykologisk forskning har for eksempel vist at barn lærer best når de får anledning til å ta på, leke med, se på og snakke om det de skal lære. De må selv få anledning til å være aktive når de skal lære. Denne kunnskapen blir tatt i bruk i barnehage og skole når aktiviteter og undervisning skal planlegges. Ekskursjoner, bruk av konkretiseringsmateriell, målinger og elevøvinger er også eksempler på at denne psykologiske kunnskapen blir anvendt. I læreplanen står det at du skal kunne gi en oversikt over viktige temaer innenfor psykologi. Med det forstår vi her de forskjellige disiplinene innenfor grunnforskningen og ulike retninger innenfor anvendt psykologi. Du kommer til å oppdage at ikke alle psykologer er enige om hvordan de skal observere, beskrive og forklare atferd på de forskjellige områdene. 27

2 kompleks sammensatt, komplisert De har ulike tolkninger og forklaringer på det de ser, og kan derfor forklare samme atferd på forskjellige måter. Det gjør de fordi de har forskjellig bakgrunn og ulike faglige interesser. Denne muligheten for flere tolkninger og forståelser av det samme kan virke forvirrende på oss som skal lære om psykologi. Det var vel bedre om psykologene var mer samstemte, tenker vi da. Men det er mulig å se denne flertydigheten som en fordel også: Den gir oss muligheten til å se en sak fra forskjellige sider. En kompleks sak kan kanskje ikke forstås uten at den ses fra flere sider. Ta dette til sammenligning: Et filmopptak av en sammensatt hendelse kan kanskje ikke forstås fullt ut hvis den blir gjengitt med bare ett kamera. Det må flere kameraer til for å fange helheten. I psykologien kaller vi disse forskjellige vinklene å se en problemstilling fra for ulike perspektiver. Dette kommer vi tilbake til på side 32. Til slutt i dette kapittelet skal vi ta for oss samfunnsvitenskapelige, humanistiske og naturvitenskapelige tilnærminger til faget og se på hovedtrekkene i de forskningsmetodene som blir brukt innenfor psykologi. Psykologisk grunnforskning Psykologisk grunnforskning tar for seg teoretiske spørsmål og prøver å belyse dem. Psykologien ved universitetene og i forskningen er inndelt i disipliner, altså fagområder. En vanlig inndeling ser slik ut: Disipliner i psykologisk grunnforskning. Biologisk orientert psykologi Læringspsykologi Utviklingspsykologi Psykologisk grunnforskning Sosialpsykologi Persepsjonspsykologi Personlighetspsykologi Utviklingspsykologi: studier av mennesket fra fødsel til død, spesielt utviklingen fram til 20-årsalderen med særlig vekt på barneårene. Disse årene viser seg å være grunnleggende blant annet for senere intellektuell og sosial utvikling. 28

3 Læringspsykologi: hva læring er, hva som skjer når vi lærer, hvordan læringen foregår, og hvordan vi best kan legge til rette for effektiv læring. I denne forskningen inngår både dyrs og menneskers læring. Persepsjonspsykologi: handler om sansning, hvordan vi oppfatter, fortolker og gir mening til det vi sanser. Studiene omfatter selve sanseapparatene og hvordan vi skaper helhet og forståelse ut fra det vi sanser. Sosialpsykologi: samspillet mellom mennesker, hvordan vi oppfatter hverandre, og hvordan atferden vår preges av at vi forholder oss til andre mennesker. Personlighetspsykologi: kan ses på som en sammenfattende del av psykologien. Vi har en utviklingshistorie bak oss, vi har lært forskjellige ting og på ulike måter, vi har lært å bruke sansene våre på forskjellige måter, og vi har ulike sosiale erfaringer. Men vi er ikke og opplever oss ikke som spaltet på alle disse områdene. Vi opplever oss som en hel og integrert person. Meg selv. Personlighetspsykologien har denne helhetlige utviklingen som sitt studieområde. Den forsøker på å gi svar på hvorfor vi blir til de personene vi er, hvorfor vi utvikler oss slik vi gjør, og hvorfor vi blir relativt ulike til tross for at vi lever opp under nokså like forhold. Biologisk orientert psykologi: er opptatt av hvordan menneskelig atferd og opplevelse blir styrt av aktiviteten i nervesystemet. Forskerne er opptatt av hvilke egenskaper som er nedarvet, og hvordan mennesket har utviklet seg gjennom evolusjon. Denne delen av psykologien ligger nær medisin som fag. Psykologisk grunnforskning tar for seg teoretiske spørsmål og er inndelt i disipliner. En vanlig inndeling er utviklingspsykologi, læringspsykologi, persepsjonspsykologi, sosialpsykologi, personlighetspsykologi og biologisk orientert psykologi. 29

4 Anvendt psykologi Anvendt psykologi deles inn i flere retninger etter hvilke deler av samfunnet den gjelder, og hvilke problemstillinger som tas opp. Vi skal se nærmere på noen av dem. Retninger innenfor den anvendte psykologien. Amatørmessig bruk av psykologi Klinisk psykologi Anvendt psykologi Pedagogisk psykologi Idrettspsykologi Helsepsykologi Arbeids-, organisasjons- og ledelsespsykologi klinisk som gjelder behandling av syke terapi behandling, hjelp Den psykologiske kunnskapen som utvikles gjennom forskning, blir brukt innenfor ulike sektorer i samfunnet. Her tenker vi først og fremst på de kliniske psykologene, dvs. de som arbeider med behandling av mennesker med psykiske problemer. Disse psykologene kartlegger (diagnostiserer), behandler og bidrar til forebygging av psykiske problemer. De kliniske psykologene har en forståelse av psykiske problemer som i høy grad bygger på praktisk behandling, personlighetspsykologi og erfaringer med unormal psykologisk utvikling (abnormpsykologi). Pasientene deres kan ha psykiske problemer som følge av stress, kriseopplevelser eller forskjellige former for psykisk lidelse. De vanligste behandlingsformene er terapi i gruppe, individuell behandling eller familieterapi. I mer alvorlige tilfeller kan det være aktuelt å gi et terapitilbud ved en døgninstitusjon. Her oppholder pasienten seg i et mer skjermet miljø med kontinuerlig oppfølging. De kliniske psykologene arbeider tett med mennesker, og gode sosiale egenskaper er viktig. Arbeidsoppgavene er både krevende og varierte, for hver enkelt pasient har sine spesielle problemer, og det finnes ingen fasitløsning som sier hva som er riktig behandling. Psykologer driver ikke med medisinsk behandling av pasienter, bare terapi gjennom samtaler. Pasienter som også trenger medisinsk behandling, må følges opp av en psykiater. Psykiatere er fagpersoner med legeutdannelse og tilleggsutdanning i psykiatri. 30

5 Den pedagogiske psykologien er først og fremst nært knyttet til pedagogikken. Her er det læringspsykologi, utviklingspsykologi og personlighetspsykologi som blir praktisert i undervisnings- og oppdragelsesarbeid. Denne delen av psykologien har for eksempel en bred plass innenfor lærerutdanningen. I skolen vil læreren særlig ha bruk for kunnskap fra utviklingspsykologien. En lærer må vite hvordan barn utvikler seg intellektuelt, sosialt og følelsesmessig. Det hjelper læreren både til å legge opp aktiviteter og undervisning som passer for alderstrinnet, og til å kunne oppdage om utviklingen avviker fra det vi skulle vente. Sosialpsykologien hjelper læreren til å forstå sosiale relasjoner i klassen og til å legge til rette for at disse skal bli så gode som mulig. Læringspsykologien gir grunnlag for å tenke over hva som skal til for at elevene skal lære best mulig. Arbeids-, organisasjons- og ledelsespsykologi har fått en bred plass innenfor mange sammenhenger i teknisk og økonomisk (merkantil) utdanning. Her dreier det seg om kunnskap som bedre kan sette oss i stand til å få mennesker til å samarbeide og løse konflikter. Dette henger igjen nært sammen med hvordan organisasjoner bør bygges opp og vedlikeholdes på for å sikre både trivsel og effektivitet. Slik kunnskap trenger egentlig alle som skal lede andre, både toppledere og ledere på lavere nivåer. Vi ser også at psykologi har fått en bred plass innenfor de fleste ledelsesutdanninger i dag. Forskningsresultater og kunnskaper fra sosialpsykologien vil være særlig relevant på dette området. Et sentralt spørsmål kan for eksempel være hva som skal til for å få til en god kommunikasjon både innenfor hver avdeling og mellom avdelingene i en bedrift. Helsepsykologi dreier seg om praktisk bruk av psykologisk kunnskap for å fremme god helse og forebygge sykdom og helseproblemer. Det dreier seg om å hjelpe den enkelte til bedre helse gjennom forebygging og behandling, og det dreier seg om tiltak som kan forbedre helsesystemet vårt. Helsepsykologien har bidratt til et mer nyansert syn på sykdom og helse. Vi er blitt mye mer opptatt av sammenhengen mellom det som er medfødt hos oss, atferden vår og de sosiale forholdene vi lever under. Et godt eksempel på dette er all den kunnskapen vi i dag har om forholdet mellom forskjellige sykdommer i befolkningen og røyking, mosjon, kosthold og sosiale forhold. Ut fra kunnskapen om slike sammenhenger kan helsepsykologer for eksempel foreslå reformer og tiltak som kan virke forebyggende. Helsepsykologer samarbeider med andre yrkesgrupper som leger, tannleger, sykepleiere, sosialarbeidere og helseadministratorer om slike tiltak. Vi kan si at dette har med folkehelsen å gjøre. Arbeidshelse er et annet viktig felt for helsepsykologer. Her er en opptatt av hvordan forhold som arbeidstakermedvirkning, kommunikasjon på arbeidsplassen, permittering, oppsigelse og mobbing virker inn på arbeidstakernes helsesituasjon. Helsepsykologer har også vært opptatt av å bedre kommunikasjonen mellom pasient/klient og behandler. Dette arbeidet kan vi i korthet si går ut på å gjøre slike samtaler mer pasient-orienterte og mindre lege-orienterte. 31

6 Idrettspsykologi kan også ses på som eget anvendelsesområde. Her dreier det seg om å bruke kunnskap fra læringspsykologi og gruppepsykologi og kunnskap om motivasjon for å forbedre treningen og forberedelsene til konkurranser og dermed få bedre idrettsprestasjoner. Dette er kunnskaper som er relevante både for utøvere og idrettsledere. Mange toppidrettsutøvere får psykologhjelp for å lære å takle press bl.a. i forbindelse med konkurranser. Så har vi det vi kan kalle en amatørmessig bruk av psykologi. Vi kommer ikke bort fra at psykologisk kunnskap er blitt en del av allmennkunnskapen i dagens samfunn. Ofte hører vi at folk fra yrkesgrupper med begrenset kunnskap om psykologi som fag tar psykologiske forklaringer i bruk. Journalister bruker for eksempel ofte begreper fra psykologien når de omtaler saker. Noen ganger legger vi merke til at journalister uttrykker seg svært forenklet og unyansert. En skal ikke ha studert så veldig mye psykologi for å se at den foreslåtte forklaringen like gjerne kunne vært erstattet av en annen. Resultater av spørreundersøkelser blir for eksempel forklart som et uttrykk for at en bestemt holdning gjør seg sterkt gjeldende, mens andre holdninger like gjerne kunne ligge til grunn for de samme svarene. Mange psykologiske begreper inngår i vårt daglige språkbruk. Ord som behov og motivasjon, selvrealisering, forsvarsmekanismer, nevroser og psykoser finnes i dagligspråket hos mange av oss, uten at vi nødvendigvis kjenner den faglige betydningen. Gjennom dette faget skal vi nå gjøre noe med det! Anvendt psykologi deles inn i flere retninger etter hvilke deler av samfunnet de brukes på. Eksempler på retninger er klinisk psykologi, pedagogisk psykologi og arbeids-, organisasjons- og ledelsespsykologi. Perspektiver i psykologien Som du nå har sett, finnes det en rekke ulike psykologiske disipliner og retninger. Psykologer innenfor en gitt disiplin eller retning har ulik bakgrunn og ulike faglige interesser. Det gjør at de tolker og forstår psykologiske problemstillinger på litt forskjellige måter, og de kan ha ulikt syn selv om de arbeider innenfor det samme fagområdet. Denne muligheten for flere tolkninger og forståelser kan virke forvirrende, men den gir også en fordel: muligheten til å se en sak fra forskjellige sider. Det er dette vi innen psykologien kaller å ha ulike perspektiver, eller syn. 32

7 Vi kan sammenligne perspektivene innenfor psykologien med det å se på en sak med ulike briller. En teori er et sett med velbegrunnede antagelser om hvordan ting henger sammen. En teori inneholder derfor forslag til forklaringer. Når du holder disse forklaringsmåtene opp mot hverandre, opplever du kanskje at den ene forklaringsmåten må være bedre enn den andre. Men etter en stund blir du litt i tvil. Kanskje du ser at den ene teorien er godt egnet til å forklare noen sider ved vår psykologiske utvikling, mens en annen teori er bedre når vi skal forklare andre sider ved det å være menneske. De ulike teoriene kan stå i motsetning til hverandre, men de kan også utfylle hverandre og gi oss et bredere og bedre grunnlag for å forstå menneskelig atferd. La deg derfor ikke frustrere av ulikhetene. Tenk heller at de fyller ut hver sin del av beskrivelsen av virkeligheten. Noen teorier ligger nær opptil hverandre, andre er mer ulike. Hvis vi forsøker å samle og gruppere disse teoriene, får vi ulike psykologiske perspektiver. Vi har valgt ut seks slike perspektiver og skal på de neste sidene beskrive dem nærmere. Tabellen nedenfor gir en oversikt. Perspektiv Beskrivelse: Sentrale personer Det biologiske perspektivet Det psykodynamiske perspektivet Mennesket som biologisk organisme. Opptatt av hvordan gener styrer atferd og egenskaper, gjennom en tilpasning til miljøet som har skjedd over lang tid. Ubevisste eller fortrengte motiver fra barndommer påvirker personligheten. Charles Darwin, Nikolaas Tinbergen, Leda Cosmides og John Tooby, Leif Ottesen Kennair Sigmund Freud, Carl Gustav Jung, Erik H. Erikson Det atferdspsykologiske perspektivet (behaviorismen) Det kognitive perspektivet Det humanistiske perspektivet Legger vekt på atferd som kan observeres og beskrives. Våre handlinger er en respons på forskjellige ytre stimuli. Mennesket bearbeider aktivt erfaringene sine og lærer å forstå omverdenen ved å stadig utvide kunnskapen og utvikle tenkningen sin. Mennesket er et fritt individ som søker selvrealisering, personlig vekst og mening med livet. Frederic B. Skinner, John B. Watson, Ivan Pavlov, Jean Piaget, Lev Vygotsky Abraham Maslow, Carl Rogers, Rollo May Systemperspektivet Mennesket er i samhandling med nærmiljøet, det sosiale nettverket og samfunnet ellers. Uri Bronfenbrenner Psykologiske perspektiver representerer ulike syn på en problemstilling. De gir oss muligheten til å se en sak fra forskjellige sider. 33

8 Det biologiske perspektivet Visste du at menneskehjernen består av 10 milliarder nerveceller? Om vi kunne kartlegge alle disse og forstå hvordan de virket, ville vi sannsynligvis ha greid å forklare menneskelig atferd på en mye mer presis måte enn det vi kan i dag. Kartleggingsarbeid foregår i dag, og denne forskningen kan trolig etter hvert gi oss en mye bedre forståelse av oss selv og nye muligheter til å gripe inn. Forskere som arbeider mest ut fra det biologiske perspektivet, har også vært opptatt av hvordan genene i vid forstand er med og styrer vesentlige handlingsmønstre hos oss. De legger vekt på at mennesket, Homo sapiens, er blitt til gjennom en nøye tilpasning til omgivelsene. Gener som gir egenskaper som god hørsel, godt syn, god bevegelsesevne og hensiktsmessig kroppsstørrelse, er blitt ført videre ved at det har skjedd en seleksjon, en utvelgelse. Men også gener som gir indre egenskaper, f.eks. balansert temperament og behovsstyrke, kan ha vært hensiktsmessige og derfor preger oss som art. Sagt på en annen måte: Mennesket har endret seg gjennom evolusjon. I kapittel 3 og 10 kan du lese mer om hvordan forskere mener arven er med og former utviklingen hos hvert enkelt menneske. Innenfor dette perspektivet blir det lagt stor vekt på genene, det biologiske grunnlaget for atferden vår. Forklaringer som legger større vekt på miljøet, blir da mer underordnet. Det psykodynamiske perspektivet Det psykodynamiske perspektivet ble utviklet av Sigmund Freud ( ), som var lege og naturvitenskapsmann. Teoriene her bygger på et naturvitenskapelig grunnlag, altså at behovene våre har en fysiologisk (kroppslig) forankring. Etter hvert ble Freud opptatt av psykiatri og arbeidet som terapeut. De erfaringene han gjorde i dette arbeidet, ble grunnlaget for teoriene hans. Mange har kritisert arbeidene til Freud i ettertid, og i dag er det ikke så mange som uten videre vil kalle seg freudianere og bare det. Men flere psykologer har grepet fatt i teoriene hans og utviklet dem. Den kanskje mest kjente av dem, Erik H. Erikson, blir du kjent med i kapittel 3. Grunntankene til Freud lever videre i disse arbeidene. Mange av de viktigste årsakene til handlingene våre ligger i de erfaringene vi gjorde i barndommen, og da spesielt i den tidligste barndommen. De iakttakelsene Freud gjorde, og troen på at tidlige barndomsopplevelser i høy grad var årsaken til atferden vår, ble så grunnlaget for hans psykodynamiske teori. Her prøver han å beskrive hvordan personligheten vår blir 34

9 dannet, og hvordan den er «bygd opp». Det psykodynamiske perspektivet kjenner vi igjen ved at tidlige opplevelser, gjerne fra tidlig barndom, virker inn på vår evne til å takle psykiske utfordringer senere i livet. Virkningen av ubevisste og fortrengte motiver er også kjennetegn ved dette perspektivet. En terapi som bygger på dette, vil gå tilbake i tid og søke etter de bakenforliggende årsakene til atferden. Det atferdspsykologiske perspektivet Ingen kan vite hva som skjer inni oss, og hvordan det skjer. Når vi skal studere mennesket, må vi gjøre det ved å studere atferden det har, hevder atferdspsykologene. Den kan beskrives uten at en bringer inn gjetninger om hva slags prosesser som foregår inni oss, framholder de videre. Disse psykologene legger vekten på å studere atferden for å få svar på hvorfor vi utvikler oss som vi gjør. Du kan gjerne si at de studerer handlinger (og bare handlinger) for å forstå hvorfor vi handler slik vi gjør! Det atferdspsykologiske perspektivet blir også ofte kalt det behavioristiske perspektivet (behaviour: atferd). En av de viktigste psykologene her er Frederic B. Skinner ( ). Atferdspsykologisk teori tar utgangspunkt i at menneskets atferd er bestemt av ytre stimuli (sanseinntrykk). Handlingene våre er et resultat av eller en respons (et svar) på disse stimuliene. Ved hjelp av en rekke forsøk har Skinner vist hvordan teoriene hans kan brukes til å forklare atferden til dyr og mennesker. Du kan lese mer om dette i kapittel 8. Dette perspektivet understreker at det er atferden som betyr noe, mens for eksempel bakenforliggende følelser og motiv har mindre å si. Det viktigste er det som skjer her og nå, og atferdspsykologene er mindre interessert i det som har skjedd tidligere. Hendelser som ligger langt tilbake i tid, tones ned til fordel for spørsmål av typen: Hva er det som opprettholder atferden i dag? H Tenk på noen situasjoner der barn du kjenner eller du selv har fått straff eller belønning. Hvilke konsekvenser fikk det for atferden? kognitiv som har med tankemessige funksjoner å gjøre Det kognitive perspektivet Den sveitsiske psykologen Jean Piaget ( ) er den mest framtredende representanten for det kognitive perspektivet. Han mente at måten vi handler på, er et resultat av både indre drift, nysgjerrighet og lyst til å mestre og av samhandling med omgivelsene våre. I den kognitive teorien er det derfor både individet selv og miljøet som bestemmer handlingene 35

10 og hvordan vi utvikler oss. En mer detaljert framstilling av Piagets teori får du i neste kapittel. Her skal vi bare nevne det mest grunnleggende. Det sentrale ved den kognitive teorien er den vekten som blir lagt på at individet aktivt bearbeider erfaringene sine. Utvikling vil si at vi mer og mer blir i stand til å bruke erfaringene våre i samsvar med viljen. Teorien beskriver først og fremst hvordan vi mennesker oppfatter omverdenen, og hvordan vi lærer å forstå den stadig bedre. Vi er aktive, vi handler i kontakt med omgivelsene våre, og vi får «svar» tilbake. Slik lærer vi å innrette atferden vår på en mest mulig hensiktsmessig måte. Kognitiv teori tar utgangspunkt i at vi er født med visse muligheter. Vi har i oss en rekke forutsetninger for å skaffe oss erfaringer og for å omsette dem til kunnskap. Det skjer en stadig utvikling av tenkningen og kunnskapen. I denne teorien deler Piaget menneskets utvikling inn i faser som hver har sine spesielle kjennetegn. Du skal lære mer om dem når vi tar for oss den tankemessige utviklingen hos barn. Det humanistiske perspektivet Vi har nå sett hvordan disse fire perspektivene legger vekt på det som er medfødt hos oss, på motiver og behov, på ytre handlinger og på en kombinasjon av disse faktorene når de skal forklare hvorfor vi handler som vi gjør. Mange psykologer mener likevel at psykologien altfor mye har lagt vekt på at atferden vår blir styrt av ubevisste krefter, og at vi er ofre for miljøet vårt. For da sier disse andre psykologene overser man noe av det som er mest karakteristisk for oss mennesker, nemlig at vi har en frihet til å velge, til å gripe fatt i livet vårt og selv bestemme hvilken retning det skal ha. Dette humanistiske perspektivet er det disse psykologene vil ha fram. De legger vekt på at vi mennesker, i motsetning til dyrene, kan tenke framover, sette oss mål og arbeide fram mot disse målene. Derfor må vi interessere oss mer for det personen selv ønsker og føler, og hvordan han eller hun oppfatter seg selv og sine omgivelser. Personlig vekst blir et nøkkelord innenfor dette humanistiske perspektivet. Man går ut fra at vi mennesker streber etter personlig vekst, at vi har en medfødt tendens til å strekke oss mot det positive, og at vi vil prøve å virkeliggjøre de positive egenskapene i oss. Psykologiens oppgave blir å hjelpe den enkelte til å klargjøre disse mulighetene og til å rydde av veien hindringer, f.eks. ulike former for feiloppfatninger. I dette perspektivet er som du sikkert forstår mennesket ikke et offer for følelser eller drifter, men en aktør som lar sine iboende krefter komme til uttrykk, og som tar det fulle ansvaret for handlingene sine. Den mest sentrale psykologen innenfor dette perspektivet er Abraham Maslow ( ). Maslows teori blir du nærmere kjent med i kapittel 4. 36

11 Systemperspektivet Hvert av de psykologiske perspektivene tar fatt i og legger vekt på noen forhold eller sider som i særlig grad påvirker den psykologiske utviklingen hos mennesket. Men når vi konsentrerer oss om noen få sider, har helheten lett for å gå tapt. Vi har for eksempel lett for å overse den miljøhelheten som barn og unge utvikler seg i. I det systemorienterte perspektivet er det nettopp dette helhetsperspektivet som står sentralt: å få med alle de faktorene som til sammen virker inn på utviklingen vår. Hvert enkelt menneske er jo en del av en større helhet. Ut fra dette perspektivet blir det lagt vekt på at vi ikke kan få en god forståelse av hvordan et menneske utvikler seg, uten at vi tar hensyn til alle de forhold dette mennesket står i til omgivelsene sine til familien sin, nærmiljøet, skolen sin eller arbeidet sitt. Det sosiale nettverket som du er en del av, med familie og nære venner, er en del av et større by- eller bygdesamfunn. Dette samfunnet er igjen en del av det norske storsamfunnet. Alle disse samfunnstilhørighetene er med og påvirker deg direkte eller indirekte. Uri Bronfenbrenners såkalte utviklingsøkologiske teori, som du kan lese om på side 54, kan vi plassere inn under dette perspektivet. Du ser sikkert at dette perspektivet passer godt inn når vi skal vurdere psykologiske sider ved for eksempel et oppvekstmiljø. Her er det nettopp mangfoldet av påvirkninger som har betydning. Perspektiver belyser en problemstilling fra flere sider I tidligere tider var det vanlig at tilhengerne av de forskjellige psykologiske perspektivene stod skarpt mot hverandre. Hvert syn hadde markante tilhengere og motstandere. I dag er psykologer mer utvelgende. De velger i større grad ulike perspektiver ut fra hva slags problemstillinger de står overfor. De forskjellige perspektivene fanger opp ulike deler av virkeligheten, og det kan være nyttig å bruke flere av dem. Slik sett blir de mer å forstå som verktøy i en verktøykasse. Dette kommer ikke minst fram når vi ser på de fremste brukerne av psykologisk kunnskap. Det er de som arbeider innenfor retningene i den anvendte psykologien. De står ofte overfor sammensatte problemstillinger der én løsning kan være like god som en annen. Da er det viktig å se problemstillingen fra flere sider og ikke bare ha ett syn på saken. 37

12 Forskningsmetoder i psykologi Som vi har sett, er psykologi et fagområde som kan betraktes ut fra flere forskjellige perspektiver. Den psykologiske forskningen er heller ikke upåvirket av disse ulikhetene innenfor faget. Representantene for de forskjellige syn har ulike oppfatninger av hvordan man best kan undersøke psykologiske forhold, og hvordan mennesket grunnleggende sett skal forstås. Vi kan dele disse grunnleggende forståelsene eller tilnærmingene inn i tre hoveddeler: Den naturvitenskapelige forståelsen (tilnærmingen) har naturfagene som ideal og legger vekt på at kunnskapen skal være så objektiv og pålitelig som overhodet mulig. Vi skal kunne underbygge det vi har funnet ut, ved hjelp av målinger og tallfestede data. Observasjoner bør derfor være strukturerte (en har bestemt på forhånd nøyaktig hva en skal se etter), og eksperimenter skal gjennomføres etter eksakte beskrivelser, slik at de kan gjentas av andre og kontrolleres. Noen av forskningsmetodene innenfor det atferdspsykologiske perspektivet vil gå godt sammen med dette idealet. Den humanistiske forståelsen (tilnærmingen) har de humanistiske fagene (historie, filosofi, språk og litteraturfagene) som sitt mønster for forskning. Innenfor disse fagene er en mer opptatt av å finne ut hvorfor mennesker tenker og handler som de gjør, altså hvilke motiver som ligger bak. Da kan vi ikke bare bruke målinger og tallfestede data i forskningen. All observasjon av atferd, utsagn og følelsesuttrykk må være åpen for et mangfold av reaksjoner. Bruk av intervjuer og kasusstudier (se side 41 42) er viktige metoder innenfor denne forståelsen. Forskningsmetoder knyttet til det humanistiske perspektivet finner vi først og fremst her. Den samfunnsvitenskapelige forståelsen (tilnærmingen) legger vekt på at mennesker utvikler seg i store og små grupper. Her er fagfolkene opptatt av hva slags atferd vi kan vente å finne innenfor ulike grupper, enten det dreier seg om familiegrupper, vennegrupper, skoleklasser, etniske grupper, sosiale grupper, lokalsamfunn eller storsamfunn. De sentrale samfunnsvitenskapelige fagene er i tilegg til psykologi, sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, sosialøkonomi og pedagogikk. Forskningsmetodene innenfor disse fagene blir både hentet fra den naturvitenskapelige forståelsen og den humanistiske forståelsen. De fleste av psykologiske perspektivene er forankret i den samfunnsvitenskapelige forståelsen og henter forskningsmetodene sine både fra naturvitenskapelige og humanistiske vitenskapelig forståelse. 38

13 De ulike perspektivene du leste om i begynnelsen av kapitlet, fordeler seg innenfor disse tre tilnærmingsmåtene. For eksempel er det biologiske perspektivet og det atferdspsykologiske perspektivet typisk naturvitenskapelige, mens systemperspektivet og det kognitive perspektivet har sin forankring i den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen. Psykodynamisk og humanistisk perspektiv hører inn under den humanistiske tilnærmingen til faget. Ulike psykologer vil derfor være preget av hvilken hovedtilnærming de har til faget, selv om mange også kombinerer perspektiver på tvers av de tre ulike tilnærmingene. Dette henger nært sammen med spørsmålet om arv og miljø, som vi kommer tilbake til i neste kapittel. Innenfor den naturvitenskapelige forståelsen er det en oppfatning av at både utvikling og atferd er en kombinasjon av arv og miljø, der de genetiske forutsetningene har stor betydning. Innenfor en mer samfunnsvitenskapelig og humanistisk forståelse vektlegges miljøets påvirkningskraft på individet i mye større grad. Dette har vært en tilbakevendende diskusjon innenfor psykologien, som fortsatt er aktuell. H Enkelte forskere tar utgangspunkt i at kjønnsroller er noe tillært, mens andre hevder at mye av dette er medfødte forskjeller mellom gutter og jenter. Hva tror du? Innenfor psykologisk forskning og metodebruk regner vi tre grunnleggende forståelser (tilnærminger): naturvitenskapelig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming. Valg av metoder Tidligere var det et skarpt skille og hissige debatter mellom tilhengere av naturvitenskapelig orienterte forskningsmetoder og humanistisk orienterte forskningsmetoder. I dag er disse skillene i høy grad utvisket. Forskerne ser det mer slik at de har en del forskningsmetoder til rådighet, og så bruker de de metodene som egner seg best til å studere det området og den problemstillingen de har valgt. Det viktigste er da ikke innenfor hvilken forståelse metodene hører hjemme, men at de er egnet for formålet, og at de kan gi oss holdbar kunnskap. Ingen tror nemlig at den kunnskapen vi i dag har innenfor faget psykologi, vil bli stående til «evig tid». En god del av det vi mener å vite i dag, vil sannsynligvis bli forkastet, forandret eller videreutviklet i morgen. Grunnlaget for en slik kunnskapsutvikling i et fag er at vi er enige om hvilke metoder vi skal bruke for å innhente ny kunnskap. Dessuten må vi være enige om hvordan vi skal bruke disse metodene for å få fram mest mulig holdbar kunnskap. En metode er rett og slett en framgangsmåte. Psykologiens forskningsmetoder vil da i praksis si de framgangsmåtene 39

14 en har brukt og bruker for å få fram holdbar kunnskap innenfor faget psykologi. Psykologiens forskningsmetoder er både særegne for faget og har fellestrekk med annen vitenskapelig virksomhet. Metodene må være anerkjent, og de må brukes på en måte som er alminnelig akseptert innenfor faget. I dag er det ikke noe skarpt skille mellom forskningsmetoder knyttet til hver av de tre grunnleggende forståelsene (tilnærmingene). Forskerne velger metode etter hva de ønsker å undersøke. Innenfor psykologifaget har forskerne to hovedtyper av metoder å velge mellom når de vil studere noe. De kan velge en beskrivende metode, eller de kan velge en eksperimentell metode. Disse to hovedtypene har ulike mål eller hensikter. Den beskrivende forskningen har som mål å gi en mest mulig korrekt beskrivelse av de fenomenene den undersøker. Den tar utgangspunkt i atferd slik den viser seg i naturlig sammenheng. Den eksperimentelt orienterte forskningen tar mål av seg til noe mer; den vil forklare det den observerer. Forskerne spør: Hvorfor skjer det? I denne typen forskning planlegger forskerne forskjellige situasjoner for å se hvilke atferdsendringer de ulike eksperimentene fører til. Nå skal vi se nærmere på disse to hovedtypene og hvilke metoder som hører til under hver av dem. Beskrivende metoder Observasjon Kasussstudier Lengdesnittsundersøkelser Spørreundersøkelser (survey) Intervjuer Korrelasjonsstudier Eksperimentelle metoder Bruk av avhengige og uavhengige variabler Kartlegging av årsakssammenhenger Signifikanstesting Forskningsmetodene inndelt i beskrivende og eksperimentelle metoder. Beskrivende metoder i forskningen Den mest nærliggende formen for beskrivende metode er observasjon. Observasjonen av atferd kan foregå i det miljøet der atferden hører naturlig hjemme. Da kaller vi det feltobservasjon. Eksempel på slik observasjon: arbeidslivsundersøkelser gjennomført på arbeidsplassen undersøkelser av hvordan ungdom tilpasser seg på skole eller i fritid Personene vi ønsker å undersøke, tar vi altså ikke ut av deres naturlige miljø. 40

15 I noen tilfeller blir observasjonen lagt opp som en systematisk observasjon. Det vil si at vi på forhånd har avklart nøyaktig hva vi ønsker å observere, altså hvilken type atferd vi er ute etter å registrere. Ofte bruker vi da et registreringsskjema som gjør at vi kan rapportere hvor ofte denne atferden forekommer, og hva slags sammenheng det er tale om, f.eks. hva som skjedde før og etter at nettopp denne atferden ble registrert. Kasusstudier er også en mye brukt metode innenfor psykologien. Her vil forskeren forsøke å forklare et fenomen gjennom å studere ett enkelt individ. Dette kan gi mer rikholdige opplysninger en bestemt person og dermed gi et bedre grunnlag for å vurdere hvordan vedkommende egentlig handler. Vi skiller mellom studier gjennomført på ett bestemt tidspunkt og studier gjennomført over lengre tid. En psykologisk test, f.eks. en personlighetstest eller en intelligenstest, måler en situasjon eller en evne på nettopp den tiden da testen blir gjennomført. En undersøkelse gjennomført over lengre tid kaller vi en lengdesnittsundersøkelse eller et longitudinelt studium. Det gir oss muligheten til å måle endring av psykologiske faktorer over tid. Her er det altså utviklingen som står i fokus. Hvor stabile er personlighetstrekk over tid? Endrer intelligensen eller forskjellige personlighetstrekk seg vesentlig over tid? Er graden av endring i tilfelle ulik, f.eks. i forskjellige aldersgrupper eller yrkesgrupper? Spørreundersøkelser, også kalt survey-undersøkelser, gir grunnlag for å kartlegge mange menneskers meninger eller atferd på utvalgte områder. Her kan vi for eksempel kartlegge kjønnsrollemønster, folks holdninger til etiske og moralske spørsmål, til utdannings- og arbeidslivsspørsmål eller forbruksmønster. Slike studier har som formål å si noe om en bestemt 41

16 populasjon en bestemt del av befolkningen korrelasjon samsvar, vekselvirkning, gjensidig avhengighet populasjon, som for eksempel kan være hele Norges befolkning, alle som bor i byer, alle som går i videregående skole, eller alle som har sett et bestemt program på fjernsyn. Av økonomiske grunner kan vi ikke undersøke alle i den bestemte populasjonen; vi må gjøre et utvalg. Da er det om å gjøre at dette utvalget er representativt for den delen av befolkningen som vi skal undersøke. Her er det klare regler for hvordan dette utvalget skal foretas, og hvor stort det må være. Det er også faste regler for hvor stor svarprosenten må være for at resultatene skal være gyldige. Intervjuer kan ha mange likheter med en spørreundersøkelse. Det vil for eksempel være tilfellet hvis spørsmålene er svært presise og svarmulighetene begrenset til fastlagte svaralternativer. Men et intervju kan også inneholde åpne spørsmål der intervjuobjektet blir invitert til å tolke spørsmålet og velge fritt hvordan han eller hun vil svare. Intervju gir også muligheter for å følge opp med spørsmål og til å komme inn på sider ved saken som forskeren ikke har tenkt på på forhånd. Både innenfor det psykodynamiske perspektivet og det humanistiske perspektivet har intervjuet som forskningsmetode en sentral plass. Korrelasjonsstudier (korrelasjonelle studier) vil si studier der forskeren forsøker å finne sammenhenger mellom forskjellige kategorier, hendelser, situasjoner eller atferdstyper. Her har du noen eksempler: Hva slags sammenheng er det mellom kjønn og skoleprestasjoner? Hva slags sammenheng er det mellom intelligens og aggresjon eller, for den saks skyld, mellom intelligens og stressnivå i bestemte situasjoner? Er det noen sammenheng? Korrelasjon uttrykkes ved hjelp av en korrelasjonskoeffisient. Den varierer fra 1 til +1. Ved en korrelasjonskoeffisient på +1 er det fullstendig samvariasjon mellom to faktorer. Ved korrelasjonskoeffisient 0 er det ingen samvariasjon mellom to faktorer, mens ved korrelasjonskoeffisient 1 er det fullstendig negativ sammenheng mellom to faktorer. Det vil si at jo høyere skår vi har på den ene faktoren, desto lavere skår får vi på den andre. Slik påvist sammenheng eller korrelasjon mellom faktorer sier imidlertid ikke noe direkte om at det er en årsakssammenheng mellom disse faktorene. Et enkelt eksempel: Det er en sammenheng mellom velgernes skostørrelse og om de stemmer på SV eller FrP. Er det mulig? Ja, FrP-velgere har størst sko. Men denne sammenhengen skyldes nok at det er forholdsvis flere kvinner som velger SV og forholdsvis flere menn som stemmer på FrP. Denne siste sammenhengen, mellom kjønn og partipreferanse, er interessant 42

17 og kan gi grunnlag for videre psykologisk forskning. Den første sammenhengen, mellom skostørrelse og partipreferanse, er uinteressant og mer villedende enn opplysende. Beskrivende metoder har som mål å gi en mest mulig korrekt beskrivelse av det som undersøkes. Eksempler på beskrivende metoder er observasjon, spørreundersøkelser og intervjuer. Eksperimentelle metoder De eksperimentelle metodene skiller seg fra de beskrivende særlig på to måter. For det første: Forskeren tar tak i omgivelsene og ordner dem som han vil, for å undersøke hvordan dette virker inn på atferden. Han kan for eksempel ta bestemte sider ved omgivelsene og forandre dem systematisk for å se hva det fører til. Det som forandres og undersøkes, kaller vi variabler. Variabler kan være uavhengige eller avhengige. Tenk deg et eksperiment der en forsker ønsker å teste ut to ulike hukommelsesteknikker A og B på to grupper av elever og se hvordan de to teknikkene virker inne på hukommelsesevnen til elevene. Den uavhengige variabelen, som er den forskeren selv endrer på, er her de to hukommelsesteknikkene. Den avhengige variabelen er det som måles når den uavhengige variabelen endres. Den avhengige variabelen blir her målingen av elevenes hukommelsesevne. Uavhengig variabel (type hukommelsesteknikk brukt) Avhengig variabel (måling av hukommelsesevne) Gruppe 1 Hukommelsesteknikk A Prestasjon A Gruppe 2 Hukommelsesteknikk B Prestasjon B For det andre har eksperimentelle studier som mål å kartlegge åsakssammenhenger. I eksempelet ovenfor ønsker vi å skaffe oss grunnlag for å kunne si hvilken av de to hukommelsesteknikkene som er best. Vi setter studien slik opp at vi kan prøve ut de to teknikkene på to antatt like grupper, gruppe 1 og gruppe 2, og så måler vi hvilke prestasjonsresultater dette gir. Når vi siden skal sammenligne resultatene, vil vi kunne si noe om hvilken teknikk som gir det beste resultatet (under bestemte betingelser). Det er viktig at utvalget av deltakere til de to gruppene foregår på en slik måte at de blir mest mulig like. Det sikrer vi gjennom såkalte tilfeldige utvalg. Det er utarbeidet klare retningslinjer for hvordan slike utvalg skal gjøres for at de virkelig skal bli tilfeldige (og slik at det ikke oppstår systematiske feil i utvalget). Et tilfeldig utvalg av personer får vi når vi skriver 43

18 navnet på alle medlemmene av en stor gruppe (f.eks. alle de 500 elevene på en skole) på hver sin like lapp, krøller hver av dem sammen, legger dem i en hatt, rører godt omkring og ber noen trekke ut for eksempel 30 lapper som skal utgjøre gruppe 1, og deretter 30 lapper som skal utgjøre gruppe 2. Da har vi sikret oss to grupper som i praksis er like. Vi forstår at gruppene må ha en viss størrelse for at utvalgene skal bli like, og for at ikke individuelle forskjeller skal ha noe å si for resultatet. Vi tenker oss at resultatet ble at den gruppen som brukte teknikk A, fikk en gjennomsnittsskår på 250, mens den gruppen som brukte teknikk B, fikk 230. Dette er jo en forskjell, men er den så stor at vi kan gå ut fra at den skyldes bruk av to ulike minneteknikker? Kan det tenkes at den ikke er større en at resultatene like gjerne kan skyldes tilfeldigheter, og at vi dersom vi gjennomfører eksperimentet mange nok ganger ikke finner noen sikker forskjell mellom resultatet av de to teknikkene? Her kan statistikerne hjelpe forskerne med en test som kalles signifikanstesten. Denne testen forteller oss hvor sannsynlig det er at det resultatet vi er kommet fram til i dette tilfellet en forskjell på 20 poeng skyldes tilfeldigheter og ikke bruken av to ulike hukommelsesteknikker. Eksperimenter kan gjøres både i og utenfor laboratorier. Noen ganger er det viktig at forsøkene foregår i det miljøet hvor atferden hører naturlig hjemme, andre ganger ønsker vi å holde unna faktorer som ikke bør virke inn på resultatene. Noen ganger gjør vi eksperimenter med en gruppe mennesker, men vi kan også tenke oss eksperimenter med bare én person om gangen eller en forsøksrotte for den saks skyld. Da ligner studien noe på en kasusstudie (omtalt tidligere som en beskrivende metode). Forskjellen vil først og fremst være at i det eksperimentelle studiet griper forskeren aktivt inn og kontrollerer omgivelsene. Eksperimentelle metoder kjennetegnes ved at vi planlegger forskjellige situasjoner og forandrer omgivelsene systematisk. Kartlegging av årsakssammenhenger er også sentralt. 44

19 oppgaver: H H H H H 1. Gi noen eksempler på disipliner vi deler den grunnleggende psykologien inn i. 2. Velg en av disiplinene og finn ut mer om sentrale spørsmål den belyser. 3. Hva gjør en klinisk psykolog? Hvilke faglige utfordringer vil hun møte? 4. Den pedagogiske psykologien har en sentral plass i skolen. Gi eksempler fra din skolehverdag på aktiviteter som tar utgangspunkt i kunnskap fra denne psykologiretningen. 5. Hva mener vi med et psykologisk perspektiv? 6. Hva er forskerne først og fremst opptatt av innenfor det biologiske perspektivet i psykologien? 7. Hva vil du si er hovedforskjellene mellom det psykodynamiske perspektivet og det atferdspsykologiske perspektivet? 8. Atferdspsykologene har gjort systematiske studier i bruk av forsterkning (straff og belønning). Noen syns dette er akkurat det for eksempel foreldre og lærere bør lære seg. Andre mener dette høres skremmende ut og tar avstand fra det. Finn argumenter for begge oppfatningene. Hva tenker du om dette? 9. Innenfor det humanistiske perspektivet er personlig vekst et nøkkelord, fordi en mener at det er dette mennesket egentlig streber etter. Forklar hva vi mener med personlig vekst, og hva det kan være. Hva kan det innebære for deg? 10. Hva skiller den naturvitenskapelige og den humanistiske forståelsen av psykologien? 11. a) Hva kjennetegner naturvitenskapelige undersøkelsesmetoder? b) Hvordan tror du denne typen metoder fungerer når vi skal studere mennesker? Begrunn svaret ditt. H 12. a) Hva skiller eksperimentelle og beskrivende forskningsmetoder? b) Hvilke forskningsmetoder tror du har sitt utspring i en naturvitenskapelig forståelse av psykologien? Hvilke forskningsmetoder har sitt utspring i den humanistiske og/eller den samfunnsvitenskapelige forståelsen? 13. a) Hva mener vi med korrelasjon? b) Hva vil det si at korrelasjonskoeffisienten blir 1? H 14. Hva bruker vi signifikanstesten til? Undersøk hva det engelske ordet significance betyr. H 15. a) Det er en positiv korrelasjon mellom det å se mange voldelige programmer på fjernsyn og aggressiv atferd. Hvordan kan dette tolkes med tanke på årsakssammenheng? Prøv å komme med noen forslag. b) La oss tenke oss tre mulige svar på spørsmålet i a). 1) Barn blir aggresive av å se fjernsynsprogrammer med mye vold. 2) Aggressive barn tiltrekkes mer av fjernsynsprogrammer med mye vold enn andre barn. 3) Det er en annen, hittil ukjent, faktor som ligger til grunn for fjernsynstittingen hos disse barna. Prøv å foreslå noen andre mulige faktorer (kategorier, hendelser, situasjoner eller atferdstyper) som kan tenkes å ligge til grunn for og forklare sammenhengen. 45