FIRST LEGO League. Harstad Abu Said Abubakar Gutt 13 år 0 Lise-Marie Andreassen Jente 13 år 0 Angelica Alicia Kristiansen

Transkript

1 FIRST LEGO League Harstad 2012 Presentasjon av laget Senior Helpers Vi kommer fra Hamnvik Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 6 jenter og 7 gutter. Vi representerer Ibestad skole, ungdomstrinnet Type lag: Skolelag Lag nr: 3 Lagdeltakere: Abu Said Abubakar Gutt 13 år 0 Lise-Marie Andreassen Jente 13 år 0 Angelica Alicia Kristiansen Jente 13 år 0 Maria Ekman Jente 13 år 0 Chris-Arne Oldervik Gutt 13 år 0 Mathias Wiik Takøy Gutt 13 år 0 Emilie Kristiansen Jente 13 år 0 Sindre Roll Bruvoll Gutt 13 år 0 Jahn-Erik Evensen Gutt 13 år 0 Siri Sverresvold Jente 13 år 0 Jon Håkon Valen Olsen Gutt 13 år 0 Thea Sofie Karlsen Jente 13 år 0 Kim-Erik Jensen Gutt 13 år 0

2 1. Forskningsuppgiften Lagets val av problemformulering i samband med årets uppdrag: Förklara kort hur och varför ni kommit fram till just er problemformulering. Lagets lösning på problemet ni valt: Beskriv lagets idé och förklara kort vad som är nyskapande med er lösning, hur den går att genomföra, hur ni kom fram till denna lösning vilken betydelse den lösningen kan ha för samhället. Problemstillingen vår er: Hvordan kan vi hjelpe eldre å gå ut når det er glatt? Problemstillingen: Vi valgte denne problemstillingen fordi vi syntes at de eldre burde komme seg mer ut. Det er en veldig stor utfordring for dem om vinteren fordi det er ganske glatt ute og de føler seg dermed ganske utrygg. Det kan også være veldig tungt for eldre å bøye seg ned for å ta av eller på broddene og de også kan være veldig lette å miste. Det er mange eldre som blir ensom fordi de blir sittende inne på grunn av at de er redd for å gå ut når det er glatt. De på sykehjemmet blir veldig ensom når de må sitte inne hele tiden fordi det ikke er nok sykepleiere til å være ute sammen med dem. Vi synes at vi burde lage en oppfinnelse som hjelper dem med å føle seg tryggere ute. Vi brukte veldig lang tid på å velge oss en problemstilling fordi det var veldig vanskelig å velge et problem. Hvordan vi forsket og løsningen vår: Vi besøkte sykehjemmet og intervjuet beboere der og vi snakket med ansatte og andre som jobber i helsevesenet. Vi intervjuet mange personer i nærmiljøet vårt som var over 60 år og som vi kunne velge å ha til samarbeidspartner, visst de ville det og egnet seg til å være det. Vi spurte dem om de hadde noen problemer i hverdagen og hva de gjorde for å løse disse. Vi tenkte at sykehjemsbeboerne ikke egnet seg til å være samarbeidspartneren vår fordi aldersgruppen ble for gammel. Vi valgte en samarbeidspartner som heter Arnstein Fleistad, som var 61 år. Han passet best som samarbeidspartner fordi han var 60+ og jobber som lærer på skolen vår slik at han hadde anledning til å være med å hjelpe oss ganske ofte. Etter at vi hadde intervjuet og snakket med eldre samlet vi alle problemer og utfordringer som de over 60 år har og skrev dem opp på en stor plakat som vi hengte opp. Vi brukte så denne til å velge ut hvilket problem vi ville jobbe videre med. Vi diskuterte og snakket mye før vi ble enig om problemstilling. Vi brukte internett til å finne ut hvilke oppfinnelser som allerede var funnet opp for at eldre lettere skulle komme seg ut og vi søkte litt og fant bilder som vi skrev ut. Vi hang opp en stor plakat på veggen med løsninger som allerede var oppfunnet og skrev hva som var positivt og hva som var negativt med dem. Så krysset vi ut det som vi ikke ville forske på mer. Til slutt sto vi igjen med isbrodder og piggsko. Vi laget en ny plakat med mange forskjellige piggsko og brodder. Det finnes mange hjelpmidler i dag som man kan bruke når det er glatt, men de er kanskje ikke bra nok. Det finnes for eksempel brodder som kan være trange å få på for eldre, lett å miste, vanskelig å ta av, de kan vri seg, snu seg, osv.. Det finnes også mange bra piggsko. Men piggsko kan man ikke gå inne på butikken eller offentlige plasser som sykehjemmet eller ferga, steder som eldre besøker. Det kan ødelegge gulv og gi permanente merker og er derfor et problem som ikke har en løsning i dag. Vi fant ut at vi ville lage en sko som hadde refleks, lyssensor og pigger som gikk ut når temperaturen blir 2 C. Dette finnes ikke i dag. Vi ringte til mange skobutikker, sportsbutikker, ortopedisk-verksteder og skomakere. Der spurte vi om hvilke isbrodder og piggsko som var mest solgt og hvor mange pigger det burde være, hvor de burde være og om hva de mente om ideen vår om at piggene ble kontrollert av en sensor, og kan gå inn og ut av skoen. Der ble svaret som oftest at piggene skulle være 4-9 mm lange. Vi valgte å ha 4 pigger fremme, 2 på midten og 4-6 bak slik at man ikke glir på isen. De har også refleks både foran og bak skoen slik at biler og andre kjøretøy som kommer ser personen. Vi har også tenkt på lys til skoene sånn at man ser framfor seg når man går på mørke veier, men vi gikk bort fra i ideen fordi vi tenkte at det kunne distrahere bilførerne. Vi skal også ha et tomrom inni sålen på skoen til at piggene har plass til å gå inn når det blir over 2º C, men vi kunne ikke ha så stort tomrom siden de eldre skal bruke skoene og jo høyere tomrommet er, jo vanskeligere er det å holde balansen. Vi tenkte at vi kunne ha et lavere tomrom og en ganske myk såle inni skoen slik at det blir ganske behagelig å gå med skoene samtidig som de er veldig nyttig. Resultatet vil bli noen sko som vil være behagelig å gå i samtidig som man er trygg. Sensoren som skal styre piggene og måle temperaturen skal være under tuppen på skoen, fremme mellom piggene. Sensoren skal lages med nanoteknologi og være en liten chip.

3 Så hvis du har vært i en bil der det er rundt 25ºC så merker sensoren ganske raskt at det er is på bakken slik at når du kommer ut av bilen, kommer piggene ut. Nanoteknologi er teknologi på atom- og molekylnivå. Teknologien gjør oss i stand til å utnytte unike egenskaper som opptrer på dette nivået. Man kan lage materialer med helt spesielle funksjoner. Vi tenker at stoffet i skoen også kan lages ved hjelp av nanoteknologi. Materialet i sålen kan lages av samme materiale som Gekkoføttene. Gekkoen er et dyr som kan gå i tak og på vegger. De har tær med skiver mellom som gjør at de sitter fast. Grunnen til at de sitter fast er at det oppstår krefter mellom de bitte små hårene på skivene og underlaget som de går på, og dermed holdes de fast. Vi har vært i kontakt med en student fra NTNU som samarbeidspartneren vår kjenner og han forteller at ideene våre er gjennomførbare, men kanskje noe kostbart. Teknologien til sensoren finnes og det er mulig å lage. Han foreslo å ha en sensor som kan måle friksjonskraften mellom sålen og underlaget og at det kan regulere når brodden skal komme ut. Dette har vi ikke hatt tid til å se noe på. Vi har også spurt ansatte i sportsbutikker hva de synes om ideen, og de sier at det høres spennende ut. En fra Løplabbet i Trondheim ga tilbakemelding om at en slik sko ikke bare vil være for eldre, men også for folk i alle aldre som for eksempel eliteløpere, arbeidssko osv. Vi har laget en enkel modell av skoen slik vi har tenkt at den kan være (bilde). Løsningen våres er at vi har skrudd skruer inn i skoen og festet reflekser både foran og bak på skoen. Sensoren er ca 2 cm lang og 1,5 cm bred på modellen vår.

4 Teknikuppgiften Robotens design och programmering: Lägg till bilder på roboten och beskriv varför den ser ut som den gör, vad som ligger bakom val av design och konstruktion. Förklara kort hur programmet/programmen är uppbyggda och vilka sensorer som använts. Strategi på robotbanan: Förklara er strategi på banan. Berätta om de alternativ ni diskuterat. Vad har ni lärt er genom att arbeta med roboten? Har ni själva kommit fram till denna lösning eller har ni hämtat inspiration från andra ställen? Roboten: Vi har tatt utgangspunkt i Mindstorm som bygger og programmeringsmal. Vi har valgt å bygge en ordinær robot utenom de store hjulene og en legoslider slik at vi fortere kommer i gang med kjøringen. For å løse de ulike oppdragene har vi bygd 6 ulike hjelpemidler. Det medfører at vi må bruke en del tid på å skifte armer. Vi kjører med store smale hjul istedenfor små for at det skal gå fortere. En fordel med det er at roboten tar mindre plass. Ulempen er at den velter lettere og spinner. Bak har vi valgt og ikke bruke hjul. Vi har benyttet en legoslider. Den vingler ikke så mye, eller skifter retning på banen. Den er lettere å styre. Om roboten havner inntil en vegg vil den ikke sette seg fast og den kommer seg enklere inn i basen. Slideren er breiere en et vanlig hjul, noe som gjør at roboten blir stødigere. Vi har satt på strikk på ledningene bak slik at de ikke skal være i veien og sette seg fast i ting. Programmering: Vi bruker programmet Mindstorms fordi det er enkelt og bruke. Vi har valgt å bruke enkle programmeringer slik at vi ikke bruker tid på å lage så vanskelige programmer. De enkle programmeringene gir likevel mange poeng. Vi har to oppdrag som vi bruker samme programmering og de kjører vi etter hverandre slik at vi sparer mer tid. (Rødt lappeteppe og kommunikasjon. Blått lappeteppe og tre arbeid). Strategi: Vi har valgt å starte med oppdragene som tar minst tid og de som gir mange poeng. Slik at det er lettere og sanke poeng fortest mulig. Oppdragene vi har valgt og ikke gjennomføre er Styrke øvelse, Hjertekar øvelse, Medisinglassene, Hjelpedyr, Ovn og smidighet. Vi har prøvd å gjennomføre disse men de ble for ustabil til at vi har prioritet dem.

5 Måleredskap: Vi bruker ikke noe måleredskap utenom øyemål, fordi det ikke tar så mye plass i basen. Batteri: Vi bruker et vanlig batteri som følger med roboten. Det kan vi lade slik at vi ikke må bytte batteri hele tiden. Motorer: Vi har benyttet oss av 3 motorer. Det er det vanlige å bruke. Vi bruker to motorer til å kjøre roboten og en arm til og en til og gjøre oppdragene Dette er en sang vi i teknologigruppa har laget i anledning FLL. Denne presenter vi i pit'en: Mel: Kaptein Sabeltann Vi skulle rekke ferga som gikk ifra Ibestad Vi skulle t den lille byen som heite Harstad. Over sjø og vann for vi alle mann Vi skulle rekke Lego League og vinne litte grann. Hipp hurra snart er seieren vår Vi kommer t å vinne før dette fine år. Vi kommer t å vinne før dette fine år. Hopp og hei vi skal t Oslo og vi ska vise dåkker et oppdrag eller to. Og vi ska vise dåkker et oppdrag eller to.

6 Samarbeidet har vært litt fram og tilbake, men det har vel mest vært godt arbeid og et flott samarbeid. Vi har samlet inn meningene til hver i Profileringsgruppa om hvordan de synes prosessen har gått: Marknadsföringsuppgift Plan för marknadsföring av laget och projektet: Hur har ni valt att dela med er av er lösning till andra? Har ni planer på att marknadsföra det ni kommit fram till efter turneringsdagen? Hur tänker ni göra för att domare och andra lag ska lägga märke till er på turneringsdagen? Förklara lite runt arbetet med er monter och det som ni vill presentera där. Profileringsgruppa- Senior Helpers Dette har vi arbeidet med: Skolen vår har deltatt på FLL hvert år siden Temaet i år var Senior Solution, altså problemer blant de eldre. Vi valgte navnet Senior Helpers fordi vi skal hjelpe de eldre med problemer i hverdagen. Profileringsgruppa kom godt i gang med arbeidet med en gang vi ble delt opp i gruppene. Profileringsgruppa består av Siri, Angelica, Abu og Kim. Da profileringsgruppa begynte å jobbe for første gang måtte vi lage en nettvettplakat som ble hengt opp i klasserommet, siden profileringsgruppa skal blogge og må da lære seg nettvettregler! Vi begynte først å lage forskjellige plakater og planla logoen vår. Logoen ble klassisk rød og hvit for å holde en litt gammeldags stil. Plakatene har vi i fargene hvit og marineblå, siden det er fargen på skjortene vi fikk under turneringsdagen. Pitveggen består da mest av plakater. Vi har to hovedplakater på veggen, den første plakaten har vi limt masse bilder av alle i laget når de arbeider med prosjektet for å vise arbeidsprosessen vår. Og på den andre plakaten har vi navnet vårt på og noen bilder av eldre tegneseriefigurer, som for eksempel Skipper n. Skipperen er 82 år gammel og er fortsatt sterk, dette viser at alle seniorer ikke er svake og skrøpelige. På bordet vårt skal vi ha en PC og en robot. Pcen skal vi bruke til å vise innleggene til skolesiden og Ibestadportalen. Samtidig er pcen et godt hjelpemiddel til flere, som for eksempel hvis noen har mistet presentasjonsarkene sine. Da kan vi finne det på pcen og da trenger vi ikke å bekymre oss om det. Roboten er for å vise litt om hvordan teknologigruppa har bygd roboten sin. Roboten blir også presentert av en fra teknologigruppa om hvordan den er bygd og programmert. Vi har sendt ut en god del sponsorsøknader. Vi har vært så heldig at det er mange som har vært villig til å sponse oss. Ibestad kommune sponset oss med hele 2000 kroner og SørrollnesFiskAS sponset oss med samme sum penger. Breivoll Marine har gitt oss 500 kr. Profileringsgruppa har markedsført seg ved å lage en ekstra liten logo som vi skal spre rundt om kring, vi har fått innlegg i Harstad tidende, Ibestadportalen og skolesiden på hjemmesiden til kommunen. Vi har hatt mange fremføringer for andre personer for å vise andre hva vi har jobbet med i det siste og for å fortelle om resultatet av forskningen vår. Vi hadde fremføringene våre til en journalist som kom og skulle lage et innlegg til Ibestadportalen og Harstad tidende. Vi har også hatt fremføring for foreldre, 7.klasse, 9.klasse og 10.klasse og alle lærerne på skolen. Vi inviterte en journalist fra Hålogaland avis til komme på foreldrekvelden (vi vet ikke om han kommer siden det er i kveld) For å skille Senior Helpers ut har vi valgt og ha en hatt som kostyme! Laget vårt har fått både positive og negative erfaringer fra prosjektet. Noen av de positive er at vi kjenner hverandre bedre. Vi har lært å samarbeide med en oppgave som vi aldri har jobbet med før og likevel klare å fullføre det vi har fått i oppgave. Negative erfaringer er at det har vært noen som har meldt seg ut av gruppa og noen har ikke vært interessert i det vi har holdt på med og derfor ikke har deltatt i hele prosessen. Vi har hatt en del late dager hvor ingenting har blitt gjort og derfor har vi hengt litt etter. Under hele prosessen har vi fått god respons på hva vi gjør og tilbakemeldinger om hva som skulle endres. Det har vært endringer i planer underveis og vi har endelig bestemt hvordan det skal være. Vi har ikke noe planer fremover og derfor er turneringsdagen viktigst for oss, siden det er kanskje siste gangen vi blir og jobbe med FLL.

7 Kim-Erik: Det har gått kjempebra å være på gruppa sammen med Abu, Siri og Angelica fordi de er så snille og morsomme. Vi har samarbeidet veldig bra og har klart å fungere som en gruppe. De 8 ukene sammen med dem på gruppa har gått veldig bra og jeg har blitt veldig kjent med dem og nå vet jeg hvordan det er å være med dem og vil gjerne være på gruppe med dem igjen! Angelica: Jeg syntes gruppearbeidet har vært flott og det var veldig gøy å komme på gruppe med Siri, Abu og Kim. Samarbeidet har vært fint og veldig positivt. Vi har jobbet ganske godt med problemer som har dukket opp, men vi kom oss igjennom. Det eneste negative var at vi fikk de problemene og at vi ble lei så fort, men nå syntes vi det er gøy igjen. Det blir egentlig ganske godt å få en vanlig skoledag igjen. Og til slutt må jeg si at FLL er et fint og lærerikt prosjekt. Abu: det har vært kult, morsomt og hyggelig å samarbeide med Kim, Angelica og Siri. Samarbeidet har vært veldig bra og jeg ble bedre kjent med Siri og Angelica. Jentene har vært veldig snill, kul og morsom. Siri: gruppearbeidet har vært effektivt de dagene vi har klart å gjøre noe. Det å komme på gruppe med Angelica, Abu og Kim var veldig bra og da ble det ikke bare seriøst arbeid hele tiden, men vi klarte fortsatt å ha det litt gøy og snakke sammen som om det var et friminutt! Flott fellesskap i gruppa!

8 Lagets arbetsprocess Beskriv kort arbetsprocessen i laget. Hur har laget organiserat sig och vilka erfarenheter har ni fått? Ni har arbetat mot ett gemensamt mål, vad har varit bra och vad har varit svårt? Hur har laget som helhet fungerat? Beskriv processen både på forskningsuppgiften, teknikuppgiften och marknadsföringsuppgiften. Vilken intern och extern hjälp eller stöd har ni haft i arbetet? Vad har ni lärt er om att arbeta i projekt? Vi er 8.klasse ved Ibestad skole, ungdomstrinnet. Klassen består av13 elever. Det er 7 gutter og 6 jenter. Først jobbet hele klassen sammen. Vi bygde opp roboten og hinderne til legomatta, var på Newton-rommet og hadde idemyldring om eldres utfordringer. Det var uenigheter om navnet til laget. Vi kartla hvilke eldre personer elevene i klassen kjenner og ble enige om navnet til gruppa. Hver elev kom med ideer om hva lagnavnet skulle være. De ble skrevet opp på tavla og noen ble streket ut med en gang. Etter hvert stemte vi over hva navnet skulle være. Det ble det Kasper. Klassen var ikke helt fornøyd med navnet og ved omvalg valgte vi et nytt navn som da ble Senior Helpers. Klassen fikk informasjon om hva de tre oppgavene i FLL gikk ut på. I år skulle skolen vår gjøre noe nytt og bruke FLL i valgfagene. Skolen tilbyr 3 valgfag: teknologi i praksis, forskning i praksis og medier og informasjon. Skolen har bestemt at FLL skal være arbeidsmåten for valgfagene. Vi skrev hvilke valgfag/gruppe vi ville jobbe i, og lærerne plukket ut og laget grupper. Alle elevene fikk 1. eller 2. valget sitt. På hver gruppe var det ca 4 personer. Forskningsgruppa: FLL prosjektet har gitt oss erfaringer om at det er slitsomt, irriterende, og veldig vanskelig når du ikke aner hva du jobber med og hva resultatet skal bli. Det var vanskelig å velge problemstilling. Det har vært bra og dårlig samarbeid, men mest bra. Profileringsgruppa: Gruppa vår har fått en god del erfaringer med både late dager og uenigheter. Gruppa har hatt mye å gjøre, men vi har allikevel fått alt klart. Alle elevene har samarbeidet med bestemmelser og problemer. Teknologigruppa: Erfaringer vi har fått er at det er tungt, vanskelig og frustrerende å måtte prøve og feile. Det handler veldig mye om matte og nøyaktighet. Og at det er viktig med et godt samarbeid. Felles erfaringer: Det har vært slitsomt. Arbeidet krever godt samarbeid. Vi måtte være flinke å diskutere. Klassen måtte være enig i de forskjellige bestemmelsene. Negative erfaringer er at vi ble lei etter bare noen uker. Mange av oss har veldig dårlig tålmodighet og ble derfor veldig sløv og lei. Positive erfaringer har vært at vi har lært mye om samarbeid, og føler at vi har kommet nærmere hverandre som klasse. Det har for det meste vært artig og noen har fått bedre selvtillit. Dette er nødvendig for en god presentasjon. Prosess: - Profileringa: Vi begynte først å planlegge logoer og plakater. Etter hvert har vi planlagt kostymer, pit, osv Vi har tatt bilder under hele prosessen for å dokumentere hvordan vi har jobbet og samarbeidet vi har hatt! - Teknologigruppa: Vi begynte med å se gjennom oppdragene og se hvor mange poeng vi fikk, hva som tok kortest tid, hva som var enklest og gjøre. Deretter prøvde og feilet vi med ulike programmer. Det medførte en del frustrasjon. Vi følte at vi fikk til flere av oppdragene. - Forskningsgruppa: Vi begynte med å intervjue eldre mennesker om hva de likte å gjøre og om de har noen problemer. Da vi gikk gjennom intervjuene, fant vi en samarbeidspartner. Etter det begynte vi å gå gjennom hjelpemidler eldre har som kan hjelpe dem med problemene sine. Vi kom med forslag og skrev opp hva som fantes og hva vi kunne lage. Etter hvert fant vi ut at vi skulle lage en ny type sko. Vi forsket på hva som kunne være på den og ringte rundt, osv

9 Gjennom arbeidet har vi hatt internhjelp av lærerne ved skolen, samarbeidspartneren vår, medelever og sponsorer. Av eksternhjelp har vi fått hjelp av eldre, butikkansatte, skofabrikanter, skomakere, en journalist og en student ved NTNU. Når det gjelder samarbeid, har vi lært at det må mye mas til for å få framdrift og jobb gjort. Det krever mye tålmodighet og lytting ved samarbeid i et prosjekt. Det har vært et ok prosjekt, litt artig nå og da, men også noe kjedelig.

10 Källhänvisningar Hur har ni hittat fakta och information om forskningsuppgiften? Vi har funnet bakgrunnsstoff og informasjon fra ansatte på disse stedene. 1. Ibestad kommune 2. Ibestad sykehjem 3. Ortopedisk verksted i Tromsø 4. Intersport Harstad 5. G-Sport Harstad 6. Parabolflua Harstad 7. Stormberg Harstad 8. Sport 1 Lillehammar 9. Økonomisko Harstad 10. Asics 11. Løplabbet Trondheim 12. NTNU student, David Coucheron 13. Trygg trafikk 14. Aion Harstad 15. Trygg trafikk Østfold 16. Ecco Norge AS 17. Adidas Norge AS 18. Puma Norge AS 19. Tromsø skomakerverksted