Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2014"

Transkript

1 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2014 Filterbed - Bjørnerødvannet renseanlegg Monica Nedrebø Nesse Mars 2014 Vannområde Jæren

2 Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet... 3 Mål... 3 Organisering Avløpsgruppas representanter i 2013:... 4 Økonomi Inntekter Budsjett og utgifter Aktiviteter Møteaktivitet... 5 Felles forskrift... 5 Seminar om rensedammer... 6 Erfaringsutveksling... 6 Prosjekter i Jæren Vannområde... 6 Studietur... 7 WebGIS Avløp Jærvassdrag... 8 Informasjonsutveksling Prioriterte områder Resultat Vedlegg

3 Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet Aksjon Jærvassdrag inviterte i 2006 kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, Interkommunalt Vann, Avløp og Renovasjon (IVAR) og Fylkesmannen i Rogaland til å delta i en egen arbeidsgruppe på avløpssektoren. Fra 2006 til 2010 var avløpsgruppa finansiert med statlig støtte. Klif ga da beskjed om at interkommunalt samarbeid på avløpsområdet kunne finansieres av avløpsgebyrene. I 2010 vedtok Styringsgruppa i AJV/Jæren Vannområde å videreføre Avløpsgruppa i 3 nye år, I 2013 ble en ytterligere videreføring tatt opp i avløpsgruppa og arbeidsgruppa i Jæren Vannområde. Både avløpsgruppa og arbeidsgruppa ønsket å videreføre avløpsgruppa med egen sekretær i 2 nye år, , fram til nye forvaltningsplan for vann er utarbeidet i Jæren vannområde sendte ut forespørsel om videreføring av spleiselag for drift av avløpsgruppa og alle kommunene ga positiv tilbakemelding, under forutsetning av at eksisterende finansieringsmodell med spleiselag mellom kommuner og Fylkeskommune videreføres. Styringsgruppa vedtok å videreføre avløpsgruppa i med sekretær i 40 % stilling, finansiert gjennom et spleiselag mellom Fylkeskommunen v/jæren Vannområde og kommunene på Jæren. I slutten av 2014 ble det utarbeidet ny prosjektbeskrivelse for Avløpsgruppa for perioden Avløpsgruppa og Jæren vannområde ønsker å fortsette samarbeidet med egen sekretær for avløpsgruppa inn i tiltaksperioden for vannforvaltningsplanen for Rogaland. Behovet for samarbeid og samordning, erfaringsutveksling og nettverksbygging ansees å være like stort i årene fram mot Det ble vedtatt i Jæren Vannområdeutvalg at kommunene vil få ny forespørsel fra sekretariatet i Jæren Vannområde i løpet av 2015 om videre deltakelse i et spleiselag mellom kommunene. Mål Målet med avløpsgruppa er å bedre samarbeidet om felles utfordringer og prosjekter på tvers av kommunegrensene, drive erfaringsutveksling og kompetanseheving, for dermed å minske avrenningen fra private og offentlige avløpsanlegg til vassdragene på Jæren. Avløpsgruppa har som formål: faglig utveksling felles tilrettelegging koordinering av ressursbruk og økt ressurstilgang legge grunnlag for flere tilførselsreduserende tiltak enn kommunene normalt har anledning til ut fra kapasitetshensyn skal omfatte tiltak i spredt bebyggelse og i tettbygd strøk Organisering 2014 Arbeidet i Avløpsgruppa er organisert med representanter fra alle de 8 kommunene på Jæren, Jæren Vannområde v/rogaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland v/ miljøvernavdelingen, IVAR og avløpsgruppas sekretær. Representanten fra Fylkesmannen har ledervervet Stavanger kommune nestlederen. 3

4 Avløpsgruppas representanter i 2014: Åsta Egelandsaa, Randaberg kommune Kristin Bringedal/Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune Rune Lian, Sola Kommune Raymond Berington Johansen, Gjesdal kommune Eirik Sør-Reime, Hå kommune Terje Romslo, Klepp kommune Ingerid Pegg/Anne Kirstine Lindvang, Time kommune Kirsten Vike/Leif Are Pettersen, Sandnes kommune Eline Furre, IVAR Elin Valand, Rogaland Fylkeskommune Mariann Størksen, Fylkesmannens miljøvernavd. Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Nestleder avløpsgruppen Sekretær Vannområde Jæren Leder avløpsgruppen Sekretær avløpsgruppen Det har også vært en del utskiftinger av representanter i avløpsgruppen i 2014 pga endring av ansettelsesforhold i kommunene. Økonomi 2014 Inntekter 2014 Inntekter Kr Fra deltakerkommunene (kr ,- per kommune) kr ,00 Fra Fylkeskommunen/Jæren Vannområde kr ,00 Sum kr ,00 Budsjett og utgifter 2014 Budsjett Diverse Lønn driftsutgifter Totalt kr ,00 kr ,00 kr ,00 Utgifter Lønn Diverse driftsutgifter Totalt Lønn sekretær kr ,00 kr ,00 Diverse driftsutgifter kr ,00 kr ,00 Sum kr ,00 kr ,00 kr ,00 4

5 Aktiviteter 2014 Møteaktivitet Avløpsgruppa har hatt 4 møter i Representanter fra avløpsgruppa har også deltatt på fellesmøter i Jæren vannområde. Jæren vannområde har hatt flere samarbeidsmøter i 2014 hvor både frivillige tiltak i landbruket, avløpsgruppa og fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdeling er representert. Dette samarbeidsforumet har stor betydning for samarbeid og samhandling internt i Jæren Vannområde. Felles forskrift Figur 1. Det er mange formelle prosesser som må tilfredsstilles ved utarbeidelse av forskrifter. Her kunngjøringsannonse ved høring av forskrift. Arbeid med å få fullført høring og endelig behandling av felles Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde på avløp fortsatte i Den lokale forskriften for gebyrer er et viktig virkemiddel for kommunene når de skal følge opp sine forpliktelser på avløpsområdet. Et felles system for tilsyn skal arbeides fram underveis i forskriftsarbeidet. Kommunenes arbeid med myndighetsforvaltning på avløpsområdet finansieres av gebyrer. Forskriften ble lagt ut på høring med mål om endelig vedtak i alle kommunene i løpet av året. På slutten av 2014 gjensto endelig behandling av forskriften i to av kommunene. Forskriften skal trå i kraft Arbeid med kunngjøring av forskrift fullføres våren Videre samarbeid felles system for tilsyn og gebyrer videreføres i En utredning om samarbeid og tilsynsopplegg skal være klar til sommeren, i tide til innspill til økonomiplanbehandling i kommunene. 5

6 Seminar om rensedammer Figur 2. I tillegg til skriftlig invitasjon ble seminaret også annonsert i aktuelle aviser på Jæren. I samarbeid med frivillige tiltak i landbruket arrangerte avløpsgruppa seminar om rensedammer, hvor også rensedammenes betydning for håndtering av overvann fra urbane områder var et tema. Viktige tema på seminaret i tillegg til rensedammer var lokal overvannshåndtering og graving i og nær vassdrag. Erfaringsutveksling Mange tema har blitt tatt opp og diskutert i avløpsgruppa for erfaringsutveksling og med tanke på mulig videre samarbeid, i tillegg til tilsyn og felles gebyrforskrift. Som eksempler kan nevnes avløpsløsninger for hytter, godkjenning av minirenseanlegg, vann- og avløp i næringsbygg i landbruket, bruk av gebyrmidler på avløp, løsningsstrategier for avløp i spredt bebyggelse, trykkavløpssystemer og lekkasjesøk. Prosjekter i Jæren Vannområde Avløpsgruppa har også bidratt til prosjektbeskrivelse og oppfølging av prosjekt for undersøkelse av miljøgifter i overvannssystemer på Forus. Arbeidet kan vøre viktig for å vurdere kjemisk tilstand i ferskvannsforekomster som er påvirket av overvann fra urbane områder. Kommunene som er berørt må her vurdere hvordan de skal følge opp resultatene fra arbeidet. 6

7 Studietur september arrangerte avløpsgruppa studietur til Morsa- og Drammensregionen for å se på kommunesamarbeid på avløpsområdet og gjennomføring av tilsyn med avløpsanlegg. Den 17. september besøkte vi Morsa hvor det ble holdt innlegg fra flere kommuner, vannområder samt Driftsassistansen i Østfold, med tema samarbeid, tilsyn og sanering av avløp. Dagen ble avsluttet med befaring og tilsynsbesøk på et større privat felles avløpsanlegg, Bjørnerødvannet renseanlegg, samt et minirenseanlegg for en husstand. Figur 3. Befaring til Bjørnerødvannet renseanlegg. Et par av grunneierne, som eier og driver «grendeanlegget», viser oss rundt forteller om bakgrunn og drift. Her ved slambehandlingsanlegget. Den første delen av dagen den 18. september besøkte vi Tilsynskontoret for mindre renseanlegg i Lier kommune, som er vertskommune for all saksbehandling og oppfølging av mindre avløpsanlegg for kommunene i Drammensregionen. Dagen ble avsluttet med besøk hos Godt Vann Drammensregionen hvor kommunene og IKS samarbeider på mange områder innen vann og avløp, og hvor samarbeidet om Tilsynskontoret for mindre avløpsanlegg har sitt utspring. Erfaring fra studietur Et detaljert referat fra studietur er vedlagt. Løsningstrategier Hovedinntrykk som vi satt igjen med etter samtaler og foredrag på studieturen er viktigheten av gode utredninger av mulige løsninger før igangsetting av saneringsprosjekt i spredt bebyggelse. Kommunene bør ha et bevisst forhold til og en strategi for hvordan de ønsker å håndtere avløp i spredt bebyggelse, for eksempel i hovedplan- og handlingsplanarbeid. Gjerne avklart med nabokommuner dersom det er felles vannforekomster. Både i Haldenvassdraget, Morsa og i Drammensregionen hadde erfaring med at det var ikke godt nok utredet når de startet sanering i spredt bebyggelse. Dersom de hadde utredet alternativer ville det vært flere tilknyttet offentlig, flere felles private ledninger tilknyttet offentlig anlegg, flere trykkavløpsystem, og flere grendeanlegg i stedet for minirenseanlegg. 7

8 Årsak er blant annet erfaringene med drift- og vedlikehold av minirenseanlegg. Siden de begynte med systematisk tilsyn i Østfold-området i 2008 har det vært en del nokså nedslående resultater. Selv om det er godkjente anlegg er det mangler ved anleggene, ved installasjon og for dårlig drift. De jobber videre med utvikling av minirenseanleggene i samarbeid med faginstanser og leverandører, slik at situasjonen kan bli bedre der det er, og fortsatt skal være, private renseanlegg. Drammensregionen og Tilsynskontoret for mindre avløpsanlegg har tatt lærdom av egne og andres erfaringer og jobber sammen med kommunenes VA-avdelinger for å lage gode utredninger av mulige løsninger som legges fram for beslutning politisk, før en går i gang med tiltak. Altså både utrede og forankre før gjennomføring. Formelt kommunesamarbeid Når det gjelder evne til gjennomføring, både praktisk og økonomisk, er det nødvendig med kommunesamarbeid. Den enkelte kommune klarer ikke å følge opp sitt myndighetsansvar på en god måte uten samarbeid. Det kan være viktig å ha ansatte som på heltid er dedikert til oppgavene. Det er også viktig for å få utnyttet finansieringsordningen med gebyrer for saksbehandling og kontroll. Samarbeid gir også bedre faglig kompetanse, kontinuitet og fleksibilitet. Kommunene kan samarbeide om hele saksområdet i forurensningsforskriften, både myndighetsutøvelse og praktisk gjennomføring. Dersom kommunene skal samarbeide om myndighetsutøvelsen må det opprettes en samarbeidsavtale, for eksempel en vertskommunemodell slik som Drammensregionen har gjort, da myndighetsoppgaver ikke kan delegeres til et IKS. I Østfold har de en annen samarbeidsløsning. Der gjør Driftsassistansen, som er et IKS, tjenester for kommunene på både organisering, gjennomføring og fakturering av tilsyn, mens saksbehandling av utslippssaker, saneringssaker og pålegg ved store feil gjøres av den enkelte kommune. WebGIS Avløp Jærvassdrag 6 av kommunene på Jæren, samt Fylkesmannen og Jæren Vannområde, investerte i 2006 i WebGIS Avløp for å få oversikt over de mindre private avløpsanleggene i regionen. Systemet gir både kommunen og regionale myndigheter oversikt over type anlegg og mengde utslipp til de forskjellige vannforekomstene. Det var svært nyttig når vi skulle gi innspill til tiltaksanalysen for Jæren Vannområde i forbindelse med Forvaltningsplan for vann i Rogaland. Avløpsgruppa arbeidet i 2014 med å motivere de kommunene som har WebGIS Avløp til å holde databasen oppdatert og oppgradere til ny versjon, og samt å få de som ikke har WebGIS til å vurdere systemet. I 2012 ble det utarbeidet en del nye rutiner som skulle gjøre det enklere å oppdatere WebGIS i forhold til andre fagsystem som kommune benytter i forbindelse med administrasjon av slamtømmingen, men det er bare Hå kommune som har tatt rutinene i bruk. Det er behov for kurs, både i nye funksjoner samt generell bruk av programvaren, da det er mange nyansatte i kommunene som ikke har erfaring med bruk programvaren fra tidligere. Det ble også uttrykt at et kurs kunne gi innsikt i fordeler med WebGIS for de kommunene som ikke har programmet i dag. Det var ønsker om å få organisert et felles kurs, men det ble dessverre ikke gjennomført i Det vil bli sett på mulighet for å arrangere et felles kurs i I 2014 ble også arbeidet med å tildele nye nedbørsfelter til alle registreringene i databasen fullført. 8

9 Figur 4. Oversiktskart fra WebGIS Avløp som viser Jæren vannområde og registrerte avløpsanlegg i kommunene. 9

10 Figur 5. Diagram fra WebGIS Avløp som viser beregnet utslipp av fosfor per resipient basert på anleggstype og utslippspunkt. Databasen beregner også tilsvarende tall for utslipp av nitrogen og organisk stoff. Figur 6. Oversikt fra WebGIS Avløp over antall anlegg av forskjellige typer i Jæren Vannområde. 10

11 Informasjonsutveksling Innlegg om incentivordninger i forbindelse med sanering av avløp i spredt bebyggelse på Jæren på Avløpskonferansen på Ås. Innlegg om avløpsgruppa ved Miljødirektoratets besøk hos Fylkesmannen i Rogaland. Prioriterte områder Avløpsgruppa har prioritert følgende områder for tiltak i prosjektperioden: Hålandsvannet, Figgjovassdraget, Storåna, Håelva og Bjårvatnet. Hålandsvannet Randaberg og Stavanger kommune Avløpstiltak i stor grad gjennomført. Stavanger og Randaberg samarbeidet om prosjekt for å legge offentlig avløp til eiendommene i nedslagsfeltet. Kun noen få private avløpsanlegg igjen å sanere på Stavangersiden? Kommunen vurderer løsningsstrategier tilknytning til offentlig avløp eller sanering av private avløpsrenseanlegg. Figgjovassdraget Gjesdal, Sandnes, Time, Klepp og Sola kommune Figgjovassdraget er spesielt prioritert gjennom oppfølging av tiltak i Forvaltningsplan for Figgjo i henhold til Vannforskriften. Sandnes kommune: Pålegg om tilknytning til offentlig avløp og utbedring av private avløpsanlegg i hele nedslagsfelt til Figgjo pågår. Det er sendt ut pålegg om tilknytning på Soma (område nord for Skas-Heigre-kanal på kart) og ved Malmheim. Pålegg om utbedring av private anlegg er sendt ut i de sørlige delene av nedslagsfelt til Skas-Heigre. Prosjektet er forsinket. Mange vanskelig og dyre saker i forbindelse med tilknytning. Mange er fremdeles ikke klar for fullføring av pålegg pga formelle forhold til andre myndigheter ikke er avklart. Pålegg planlagt sendt ut i 2014 vil bli sendt ut i Klepp kommune sanering avløp til Skas- Heigre. Oppstart sommeren Mulig samarbeid med Sandnes ble utredet med tanke på tilknytning av abonnenter i Sandnes. Selv om kommunene var enige om å få til et slik samarbeid var de aktuelle abonnentene i Sandnes ikke interessert, og det ble derfor ikke noe av dette samarbeidsprosjektet. Figur 7. Røde og sorte prikker private avløpsanlegg i Sandnes kommune i nedslagsfelt til Skas-Heigrekanalen og Figgjoelva ved Skjæveland. Røde prikker er ikke tilfredsstillende anlegg. 11

12 Storåna Sandnes kommune Ny avløpsledning og pumpestasjon på Gandal (Avløp Vest) som avlaster «Ålgårdskloakken» som går gjennom Sandvedparken. Videre rehabilitering av Ålgårdskolakken gjennom Sandvedparken er planlagt med ikke startet opp. En del sanering fra fellessystemer til separatsystem er utført i forbindelse med utbyggingsprosjekter i nedslagfeltet til Storåna. Noen separeringsprosjekter i eksisterende ferdig utbygde områder gjenstår. Helhetlig plan vil synliggjøre om det flere viktige gjenstående tiltak på avløp. Figur 8. Avløpspumpestasjon ved Storåna på Gandal. 12

13 Håelva Time og Hå kommune Arbeid med helhetligplan for Håelva er startet opp. Hå kommune arbeider med registrering og sanering av overløp og utbedring av kapasitet på overvannssystemer både på Nærbø og Varhaug. Time kommune arbeider med å lage oversikt over status i de sørlige delene av kommunen samt arbeider med sanering av avløp i området Undheim-Bryne. Figur 9. WebGIS Avløp Jæren: Private avløpsanlegg til Håelva 13

14 Bjårvatnet Hå kommune Bygging av nytt avløpsanlegg, både offentlig og privat felles, er startet-. Anlegget vil medføre sanering av gamle avløpsanlegg og tilknytning til offentlig avløp for 99 enheter. Figur 10. WebGIS Avløp Jæren: Private avløpsanlegg til Fuglestadåna. Resultat Arbeidet i Avløpsgruppa i 2014 har bidratt til arbeidet i Jæren Vannområde i henhold til vedtatt arbeidsplan. I henhold til målsetningen er det også utført eller startet opp arbeid for at kommunene skal være bedre rustet til å ivareta sitt ansvar på avløpsområdet og for at de lettere skal kunne gi bidrag inn til det kommende arbeidet i Jæren Vannområde. Felles innsats i avløpsgruppa i 2014 har resultert i arbeid som er viktig for videre tiltaksgjennomføring i prioriterte områder og i forhold til kommende forvaltningsplan med tiltaksprogram for Rogaland. 14

15 Vedlegg Studietur til Morsa og Drammensregionen sept Tema: Samarbeid på avløpsområdet Studieturen var ment å gi inspirasjon og innspill til kommunene i forbindelse med ytterligere samarbeide for å ivareta sine myndighetsoppgaver, utnytte kompetanse og jobbe mer effektivt på avløpsområdet. Kommunene på Jæren har vedtatt felles forskrift om gebyrer for tilsyn og kontroll og studieturen vil være et viktig bidrag til det videre arbeidet med felles tilsynsopplegg og videre kommunesamarbeid. Program 15

16 Tirsdag 17. september Besøk hos Morsa Det var oppmøte på Vestre Kjærnes gård hvor vi hadde bestilt møtelokaler. Der ble vi møtt av prosjektleder i Morsa, Carina Isdahl og vertskapet på gården, Per Kjærnes. Per Kjærnes presenterte konseptet på gården for oss, spesielt programmet «Hver gang vi møtes» som blir spilt inn her. Vi startet deretter med lunsj med lokalprodusert mat. Carina Isdahl hadde etter innspill fra oss satt sammen et flott program. Først var det flere innledere fra både kommunene, andre vannområder og Driftsassistansen i Østfold og deretter befaring i felt for å se på et større avløpsanlegg i kommunens myndighetsområde (Forurensningsforskriften kap 13) og et lite ett hus minirenseanlegg (Forurensningsforskriften kap 12). 16

17 Innlegg Vi fra Jæren Vannområde presenterte oss og bakgrunnen for besøket. At vi arbeider med en felles forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll, og at vi i den forbindelse vurder å samarbeide om myndighetsoppgaver som kommunene har på avløpsområdet. Figur 11. Carina Isdahl forteller om erfaringer fra Morsa prosjektet. Tilhørerne følger med og diskuterer underveis. Carina Isdahl, prosjektleder Morsa: Presenterte bakgrunn og organisering av vannområde Morsa. Det var behov for opprydding i spredt avløp for å bedre vannkvalitet i Vansjø og øvrige vassdrag i området. Det er også intensivt landbruk i området. Vansjø er drikkevann for personer. Morsa har også en egen temagruppe for avløp. Det var lite fremdrift på tiltak før det ble laget felles tiltaksanalyse. Videre utarbeidet alle kommunene hovedplaner for avløp og vannmiljø under samme lest. Opplever at samarbeid nytter! I Vansjø, som for noen få år siden var en «algesuppe», er det nå mulig å bade. Spredt avløp Alle kommunene har kartlagt separate avløpsanlegg i WebGIS Avløp, laget likelydende lokale forskrifter, felles sanksjonspolitikk, felles gjennomføringstakt, felles rapportering om måloppnåelse, felles tilsynsordning for separate anlegg, felles informasjonsmateriell, felles handlingsplan for oppfølging og brevmaler. Videre er det planer om bedre rapportering etter service, flere vannområder samarbeider. Bedre tilpasset slamtømmeordning, videre fokus på tilsyn og oppfølging. Utviklingsprosjekter på separate avløpsanlegg, Kommunalt avløp 17

18 Økt fokus på felles saneringsplaner i hovedplaner for avløp og vannmiljø. Pålegg om utbedring av private anlegg utløser spørsmål om utvidelse av offentlig nett. Ser på samarbeid for samordna tiltak. Felles rapportering av gjennomførte tiltak. Arbeider med felles kartlegging av overvann og feilkoblinger. Utfører felles tilførselsberegning fra kommunalt avløp. Vurderer nedleggelse av noen renseanlegg og overføring av avløp til andre vassdragsområder. Gorm Gullberg, kommunalsjef i Rygge kommune og leder av avløpsgruppa i Morsa Oppsummerte en del av det Carina Isdahl sa om bakgrunn for prosjekt og hvor viktig det hadde vært med samarbeid om tiltaksanalyser, hovedplaner, handlingsplaner, oppdatering av forskrifter osv. Før utsending av pålegg var det viktig med god informasjon til befolkningen samt gjennomarbeidede rutiner og systemer. Noen sider var for dårlig utredet på forhånd som medførte uheldige forhold, eks ansvar og kvalitet på utførelse, kvalitet på stikkledninger, mange forskjellige typer anlegg. For å få til et godt samarbeid er erfaringen at det må prioriteres og forankres på høyeste nivå i kommunen. Noen må ha kompetanse og pådriver roller. Viktig med kontinuitet på en del personer. Viktig å jobbe steg for steg og få politisk forankring underveis. Viktig å bygge og bruke nettverk. Tor Gunnar Jantsch, daglig leder Driftsassistansen i Østfold Fortalte hva Driftsassistansen i Østfold (DaØ) har bidratt med til kommunene i Østfold. Det er et IKS med 18 kommuner som eiere. De er et kompetansesenter for VA som bistår både med rådgivende tjenester og teknisk assistanse. De har tett dialog med kommunene, også på administrativt nivå, i forhold til planer og tjenestetilbud. Pris per innbygger fra 3-4 kr til 7-8 kr, avhengig av hvilke tjenester som inngår i kontrakt. Ca 20-25% av driftsbudsjett er medlemskontigent per innbyggertall hvor faste tjenester inngår % av budsjett er kjøp av andre tjenester. DaØ driver med feilsporing, oppdatering av ledningskart og databaser. Arbeider etter plan på timesbasis. De lager hovedplaner og saneringsplaner, utfører akkreditert prøvetaking av renseanlegg, beredskapsplaner, kvalitetssystem, risikoanalyser og beredskapsøvelser. De utfører også resipientundersøkelser samt holder faglige arrangement og driver nettverksbygging. Mindre avløpsanlegg 6-10 typer i Østfold. Lokale forskrifter med utløpskonsentrasjon i stedet for % rensing. Lettere å følge opp med prøvetaking. Egen avtale med hver kommune om innhold i avtale om tilsyn eller andre tjenester. To modeller for kjøp av tjenester hos DaØ for tilsyn Figur 12. Tor Gunnar Jantsch fra DaØ forteller om tjenester som de gjør for kommunene 18

19 med mindre avløpsanlegg, Totalmodellen og Prøvetakingsmodellen. Se figur nedenfor. Figur 13. Organisering av arbeid med mindre avløpsanlegg ved Driftsassistansen i Østfold I 2008: 891 anlegg for kontroll i Morsa området. 794 er kontrollert og prøvetatt, 97 anlegg ble besøkt med ikke prøvetatt. Varierende kvalitet på anleggene. Mange dårlig plassert, utformet og vedlikeholdt. Mange har luktproblemer. 38% av anleggene fungerer bra, 27 % klarer ikke rensekrav og har mindre mangler og 35% klarer ikke rensekrav og har større feil og mangler. Ny tilsynsrunde i 2010 (149 anlegg): 31% fungerer bra, 25 % har mindre driftsproblem og 44 % har alvorlige driftsproblem. Figur 14. Observasjoner ved tilsynsrunde i

20 Det kan være svikt og kunnskapsmangel i alle ledd, fra produsent, godkjenningsordning, kommune, anleggseier og service. Etter tilsyn ser en at det er mangler i både prosjektering og service. Feil installasjon: fremmedvann inn på anlegget, frost problemer i anlegg og utløp, feil bruk av anleggene Feil bruk: mangler kunnskap, slår av strømmen, overbelastning (kopler til fjøs/ekstra boenhet), tilfører olje, løsemidler, osv. Prosessproblemer: Slamflukt, pga overbelastning, manglende slamtømming, osv. Feil på luftesystem medfører høye tall ut. Kjemisk felling og kjemikaliedosering, for lite kunnskap om vannmengder og ikke mulighet til å styre fellings ph. Det doseres for lite kjemikalier. Eks. ved fremmedvann settes kjemikaliedosering lavt, eller at kjemikaliedunk går tom mellom hvert servicebesøk ved overbelastning. Figur 15. Eksempler på anlegg fra Morsa Erfaringer fra tilsyn er at det gir større fokus på drift og vedlikehold fra leverandørens side samt på dårlige praktiske løsninger fra leverandør. Noen bryr seg da blir ting fulgt opp og tatt på alvor. Anleggseierne setter pris på tilsyn, sjekker anleggsleverandørene og deres service. Ved gjennomføring av tilsyn er det viktig å finne kritisk masse for å få effektivitet. Det tar tid på lage kjørelister, kart osv, i hvert fall 1. gang. Bør være 2 personer på 1. gangs tilsyn. En må akseptere noe variasjon på minirenseanleggene. Det er vikttig å stille krav i serviceavtalene. Ved problemer bør et være oppfølgende anleggsbesøk med leverandør for diagnostisering. Bedre kunnskap vil bedre renseresultatene til minirenseanleggene. Morsa har arbeidet mye og vil fortsette arbeid med utviklingsprosjekter knyttet til mindre avløpsanlegg og minirenseanlegg. Anne Marie Heidenreich, avdelingsingeniør i Enebakk kommune En kommune i Morsa området. Prosjekt for sanering av avløp i spredt bebyggelse. Litt mer enn 150 anlegg. 20

21 50 løst ved tilknytning til offentlig avløp. Viktig å vurdere tilknytning til offentlig avløp først. Ved utgifter i størrelsesorden kr ,- per enhet så krevde Enebakk ikke tilknytning, men godtok andre løsninger. Offentlig avløp utføres enten ved at kommunen fører frem eller at grender fører frem avløpsledninger som kommunen overtar. Pålegg om utbedring av private avløpsanlegg for resten. 20 er utført, 30 har fått utsettelse, 60 gjenstår. Viktig med politisk tilslutning før igangsetting. Sette lokale mål, brukermål. Befaringer og møter bedre enn bare brevskriving. Ha tilgjengelig bemanning veldig tidkrevende. Saksbehandlingsgebyr for å dekke kostnader. Utfordringer med utslipp fra minirenseanlegg hva regnes som helårlig vannføring og når stilles krav om etterbehandling før utslipp. Har vurdert om tett tank for toalett og gråvannsrenseanlegg kan være bedre i noen områder. Det må stilles bedre krav til installasjon av minirenseanlegg. Minirenseanlegg er godkjent for bolig men kan de brukes for hytter? Det er viktig å bevisstgjøre eier av minirenseanlegg ved utslippstillatelse og driftsfase. Krav til kompetanse og utførelse for de som utfører anlegg ikke bare at noen i firma har kompetanse. Finn Grimsrud, prosjektleder Haldenvassdraget Påvirkning på vann også i Haldenvassdrag er 50% fra landbruk. Det er i tillegg mye spredt avløp, ca 4000 anlegg, ca 3500 hytter (?), samt noe fra kommunalt avløp, i tillegg til påvirkning fra industri og andre kilder. Faggruppen for avløp i Haldenvassdraget omfatter tema spredt avløp. Det har vært noen egne temamøter på kommunalt avløp. Det er felles lokale forskrifter for mindre avløp og gjennomføringsplaner for tiltak som går fram til De lokale forskriftene stiller krav om infiltrasjon dersom det er mulig. Kommunene har ansatt egne personer på heltid for å ivareta saneringsarbeidet og det er bra kontinuitet. Alle kommunene bruker WebGIS Avløp. Figur 16. Finn Grimsrud oppsummerer med at tiltaksarbeidet på avløp i Haldenvassdraget går greit 21

22 Avløpsgruppa har vært nyttig i forbindelse med gjennomføring av sanering. Det er lite klager på pålegg men det er klager på saksbehandlingsgebyr. Håndtering av pålegg og oppfølging har vist seg å være noe personavhengig. Bør ha gode nok rutiner og systemer på forhånd og vurdere nok tid til gjennomføring. Andre løsninger enn private renseanlegg? Hva med trykkavløp til kommunal ledning? Her har kommuner endret holdning i området etter erfaringer med sanering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse og erfaringer med tilsyn fra minirenseanlegg. Det bør gjøres en grundig vurdering av løsningsstrategi før start av sanering i spredt bebyggelse. Ulik gjennomføringsgrad i kommunene sannsynligvis pga. bemanning. 1 stor kommune mange pålegg de fleste har installert minirenseanlegg, 10% infiltrasjonsanlegg, noen tilknytninger til offentlig avløp. 2 kommuner har kombinasjon av minirenseanlegg eller trykkavløp fram til offentlig ledning. Det har her vært kommunalt engasjement for å få flest mulig tilknyttet kommunalt renseanlegg. 1 kommune har stanser arbeidet og laget ny plan hvor 70% skal tilknyttes kommunalt anlegg via trykkavløp. Kommunen eier trykkavløpsledning og kvernpumpe fram til hvert hus. Kommer nok ikke i mål til 2016, men status på tiltaksgjennomføring nå er at 2500 av 4000 har godkjente renseløsninger. Kommunene har startet tilsyn av anlegg, men har ikke kapasitet eller gode nok system til å følge opp anlegg som ikke fungerer. Det er ikke egen temagruppe for kommunalt avløp i Halden. Fylkesmannen fører tilstrekkelig tilsyn men kommunen og kommunene lager vann- og avløpsplaner som tar høyde for utfordringene her. Befaring Etter de faglige innleggene dro vi ut på befaring med kommunen og Driftsassistansen i Østfold. Det var satt opp besøk på to typer avløpsanlegg i kommunens myndighetsområde et grendeanlegg > 50 pe og et minirenseanlegg for en bolig. Grendeanlegg Bjørnerødvannet renseanlegg Figur 17. På besøk hos Bjørnerødvannet renseanlegg 22

23 Et privat felles renseanlegg opprettet i stedet for flere etthusanlegg i et område. Initiativ fra noen av grunneierne i området som måtte sanere private renseanlegg. De fikk med seg resten av boligeierne i området, og kommunen, etablerte et sameie og bygget et større felles renseanlegg. Figur 18. Bjørnerødvannet renseanlegg kart over ledningsnett og skisse av anlegg. Utvidet med slambehandlingsanlegg etter oppstart. SBR-prosess levert av Biovac med etterpoleringsfilter og utløp via våtmarksfilter før utslipp i Bjørnerødvannet. Kommunen/Driftsassistansen har ikke vært på formelt tilsyn slik som for minirenseanleggene men det er godt samarbeid mellom kommunen og eierne av renseanlegget, slik at det er god oppfølging. Driftsassistansen gjør tilsyn/prøvetaking av kommunale renseanlegg og minirenseanlegg. Vi brukte mye tid på Bjørnerødvannet renseanlegg, eierne var kunnskapsrike og engasjerte, og det var interessant å høre om både prosessen fram til bygging av felles renseanlegg, hvordan de forskjellige boligene er tilknyttet, de forskjellige delene av anlegget og hvordan de fungerte, hvordan drift og vedlikehold er organisert og erfaringer så langt. 23

24 Tilsyn av lite renseanlegg En god del forsinket dro vi av gårde sammen med Driftsassistansen i Østfold til en bolig i nærheten som har privat renseanlegg, hvor de hadde avtalt at vi kunne komme på tilsynsbesøk. Figur 19. Alle følger interessert med når DaØ forteller om hva som er viktig å se etter i akkurat denne typen anlegg og hvordan prøveuttak skal gjøres. Driftsassistansen viste hvordan de utfører tilsyn og prøvetaking av minirenseanlegg. Driftsassistansen hadde med seg eget utstyr for kontroll og prøvetaking. Resultater ble ført i logg og rapportert til kommunene. De forklarte at det var viktig med god opplæring av personell i forskjellige typer renseanlegg. Det ble utført visuell kontroll, kontroll av slamnivå, tekniske deler, kjemikaliedosering, osv. Det bel tatt ut prøver av anlegget som delvis ble analysert på stedet med utstyr i bilen. Figur 20. Driftsassistansen har prøvetakings og analyseutstyr med i bilen slik at mest mulig av arbeidet kan gjøres på stedet. 24

25 Torsdag 18. september Besøk til Drammensregionen Tilsynskontoret for mindre avløpsanlegg i Lier kommune. Nina Alstad Rukke, fagansvarlig Nina Alstad Rukke, var med i fagutvalg siden Den gang Glitrevannverket felles for 4 kommuner. Behov for mer samarbeid. Begynte med forslag til samarbeid om oppgaver samle de med felles oppgaver. Dette strandet. Kommunene er så forskjellige og de var redd for pengestrømmene og kryssfinansiering. Det ble gjort politisk vedtak om å få til samarbeid og at det måtte være romslighet i forhold til forskjellig agenda i de forskjellige kommunene. Godt vann nedenfra og opp samarbeid. Kommunene og ansvarlig i administrasjonene i kommunen som har tatt initiativ til å utrede samarbeid. Samarbeid om oppgaver som kommunene hver for seg ikke klarte god nok. Eks lekkasjesøk, innkjøp, felles norm. Samarbeid om mindre avløp i Godt Vann Drammensregionen /GVD) startet i 2004 med bakgrunn i råvannskvalitet i Prosessen varte fram til 2011, med undersøkelser, arbeidsgruppe og konsulent hjelp. Tilsynskontoret vedtatt politisk i 2010, som en GVD «lillebror». Samarbeidsform vertskommuneavtale, henviser til kommuneloven. Lier er vertskommunen 9 kommuner med i samarbeidet alle kommunene i Godt Vann Drammensregionen. Det er mindre private avløpsanlegg i regionen. Har felles hovedplan strategiplan. Å lage felles overordnet strategi synes non ganger å være vanskeligere enn de konkrete oppgavene. Figur 21. Informasjon om Tilsynskontoret for små avløpsrenseanlegg på Lier kommune sin hjemmeside. Her kan en se hvilke oppgaver som Tilsynskontoret jobber med. 25

26 Arbeidet som Tilsynskontoret utfører er hovedsakelig gebyrfinansiert. Årsgebyrer for tilsyn og kontroll og slamtømming. Saksbehandlingsgebyr for saker som behandles i henhold til forurensningsforskrift kap 12. En del sponset med skattefinansierte midler i oppstart, litt mindre for hvert år. Fremdeles litt skattefinansierte midler, men mål om kun gebyrfinansiering. Noen saker, overordna planer, strategi osv. i samarbeid med kommuners VA avdelinger, blir fakturert på timer som konsulentarbeid. Utfører følgende arbeid: - Slamtømming mottak tømming oppfølging av ordning - Søknad om utslipp - Tilsyn - Overordna saker, strategi - Kap 13 anlegg på oppdragsbasis i fht utslippstillatelser og tilsyn Tilsynskontor utfører fysisk tilsyn selv krever kompetanseoppbygging i fht utførelse og tekniske anlegg. Tilsynskontoret fremgangsmåte har vært å lære av andre, leverandører, egne erfaringer/kompetanse. Bør ha noen dedikert til oppgaven med tilsyn. Saksbehandlere har også faste kommuner/områder. Blir godt kjent og kjenner kommunene godt, både i forhold til innbyggere og administrasjon. Tilsynskontoret og Godt Vann Drammensregionen har et eget system i ArcGIS- for registrering og oppfølging av anlegg og tømmeoperatør. Her registreres også analyser, og det er kobling mot matrikkel og visma (faktureringssystem). Det er planer om å bygge opp igjen fordelingsnøkkel. Eks planarbeid etter fordelingsnøkkel eller gebyrstørrelse? Beregne tidsbruk for forskjellige anleggstyper. Vertskommune avtalen og arbeidet til Tilsynskontoret skal evalueres neste år. Også i forhold til andre oppgaver som kan bli tillagt kontoret, eks. tilknytning til offentlig anlegg, oppfølging av industrianlegg (olje og fett) og påslippsavtaler. Noen kommuner gjør allerede mye bra på oljeutskillere på anleggseiers oppdrag. Tilsynskontoret gir i dag kun støtte til kommunene i slike saker på oppdragsbasis. Utfordrende å forholde seg til 9 kommunestyrer og forskjellige kommunale systemer, reglementer og praksiser første år med likelydende gebyrregulativ for alle kommunene i tilsynskontorets område. Politisk nemnd kan være alternativ til 9 kommunestyrer men valgte ikke dette pga. økonomisk belastning sanering kan medføre for innbyggerne og at det da er viktig med kontakt med det enkelte kommunestyre. Behov for kontakt med den enkelte kommune på administrativt nivå. Utfordring være synlig der. Fellesmøter 5-6 ganger per år i starten nå til 1 møter ml kommune og tilsynskontor innimellom. Spesielt behov for god kontakt med plan- og byggesak, VA-avdelinger og kommunelege i den enkelte kommune. En del henvendelse i forhold til utbygging og spredt bebyggelse. Viktig å samordne godt med VA og få politisk behandling av saker. Lager også planer/strategier for løsninger i avgrensa områder før pålegg/beslutning om løsning. 26

27 Saker som går til politisk behandling i de enkelte kommunestyrene er f.eks. resultat av undersøkelser, aksept for videre arbeid med pågående saker, forslag til løsning i nye saker. Sanering Ikke pålegg pga. avklaring for VA-anlegg + gode private løsninger Tidsbruk saksbehandling, 1/1/2 år fra pålegg til ferdig anlegg. Pålegg medfører press på kommunene for å utvide VA- anlegg Pålegg til private som er sendt ut må noen ganger avventes pga. mulig kommende va-anlegg. Det er viktig å snakke godt med VA-avdelinger på forhånd. Samarbeider også med NAV og Psykisk helse før utsendelse av pålegg Pålegg resulterer ofte i søknader om minirenseanlegg, men ønsker infiltrasjonsanlegg hvis det er mulig. Erfaringer viser at en del minirenseanlegg fungerer dårlig. Det er 500 minirenseanlegg og tilsynskontoret har startet dialog med leverandører, men blir ikke hørt eller prioritert hos leverandørene Vil publisere resultat fra prøvetaking legge press på leverandører Hvorfor fungerer ikke anleggene? Erfaringene fra tilsyn viser følgende: For lite/dårlig service. (Tilsynskontoret reviderer forskrift nå vil ha serviceavtaler med oftere service), Kvalitet på tilsyn, Tilsynskontoret må bruke myndighet på de anlegg som ikke drives god nok/fungerer dårlig, Overbelastning, Fremmedvann, Feil bruk. Slamtømmeordningen har Tilsynskontoret jobbet en del med. Spesielt metoder for slamtømming. Eks biler med avvanning kan skape problemer i infiltrasjonsanlegg i forhold til fellingskjemikalier som benyttes. Godt Vann Drammen (GVD) Til lunsj møtte vi hos Godt Vann i Drammensregionen hvor vi ble møtt av daglig leder i Glitrevannverket Arild Eek og Prosjektkoordinator Ragnhild Leirset. Samarbeidet startet med felles hovedplaner som ble godt politisk forankret. Det ble uttrykt ønske om endring av måte å jobbe på. Startet med en felles plan for vannverket. De ønsket samarbeid for å gi kommunene bedre gjennomføringsevne, bredere fagmiljø, bedre rekruttering osv. Det er 10 parter i samarbeidet Glitrevannverket og ni kommuner. Samarbeidet er organisert som utviklingsprogram uten ende. Det er en rekke prosjekter for drifts- og utviklingsassistanse. Prosjektene er basert på et konsensusopplegg. Utførelse skjer i forhold til kommandolinjer og myndighet hos partene. GVD er ikke er eget selskap det er en avtale mellom partene og er ikke er eget rettssubjekt. Kommunene har felles VTA (vassdragsteknisk ansvarlig) som er ansatt i Glitrevannverket. Figur 22. Daglig leder i Godt Vann Drammensregionen Arild Eek forklarer hvordan samarbeidet i Drammensregionen er bygd opp og fungerer 27

28 Figur 23. Organisering av Godt Vann Drammensregionen Glitrevannverket leverer også tjenester til programutviklingsdelen. Programutviklingsdelen har et eget programstyre som består av VA-sjefene i de 9 kommunene og daglig leder av Glitrevannverket. Daglig leder av Glitrevannverket er leder av programstyret. Programstyret beslutter både utviklingsprosjekter og tema for nettverksarbeid. Det er utfordringer knyttet til hvordan samarbeidet er organisert, det gjelder organisasjonsform, anskaffelser og forvaltning av lovverk. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre eventuelle forbedringer av organisering, men det er viktig å finne en form som fungerer godt i forhold til de oppgaver og utfordringer kommunene, vannverket og samarbeidet i GVD har. Prosjekter og tjenester som er aktuelle nå og som ble nevnt var lekkasjesøk, driftsassistanse og tilførselsgrad. Tilførselsgrad prosjekt skal resultere i en veileder som tar opp i seg avløpsstrategi, vann på avveie, dokumentasjon av tilførselsgraden og fosforbalanse. Skal være ferdig Samarbeid om tilsyn og saksbehandling av mindre avløpsanlegg startet som et utviklingsprosjekt i GVD. Resultatet av prosjektet var etablering av et vertskommunesamarbeid og opprettelsen av et tilsynskontor for mindre avløpsanlegg for hele Drammensregionen. Vertskomme er Lier. Eksempel på nettverkstema Drift av avløpsrenseanlegg. Det er leid inn sekretær for nettverket. Nettverket skal jobbe med resipientundersøkelser, fagdag, fagtreff, trykkanlegg, normer, pumpestasjoner, innkjøp og vedlikehold av pumper, overtakelse, osv. 28

29 Oversikt over prosjekter/nettverk i GVD i

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2013 Uheldig utslipp fra defekt rensenlagg Monica Nedrebø Nesse Mai 2014 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet...

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2012

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2012 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2012 Rensedammer for overvann på masseuttak ved Kyllesvannet, Sandnes kommune Monica Nedrebø Nesse Februar 2013 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold

Detaljer

Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Erfaring fra samarbeid mellom 9 kommuner Samarbeid om kapittel 12 anlegg, Sonderingsmøte DIHVA IKS, 17. desember 2013 Nina Alstad Rukke, Fagansvarlig Tilsynet

Detaljer

Avløpsforhold - Varsel om kommende pålegg i nedslagfeltet til Figgjoelva

Avløpsforhold - Varsel om kommende pålegg i nedslagfeltet til Figgjoelva Flere mottakere, se mottakerliste Bymiljø Sandnes, 02.09.2013 Deres ref: Vår ref: 13/06986-1 Saksbehandler: Monica Nedrebø Nesse Arkivkode: Avløpsforhold - Varsel om kommende pålegg i nedslagfeltet til

Detaljer

Søknad om miljøtiltaksmidler fra Sandnes kommune - Jæren Vannområde - Tiltakspakke 2015 - Søknadsomgang 2

Søknad om miljøtiltaksmidler fra Sandnes kommune - Jæren Vannområde - Tiltakspakke 2015 - Søknadsomgang 2 Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Elin Valand Sandnes, 21.08.2015 Deres ref: Vår ref: 13/01475-50 Saksbehandler: Monica Nedrebø Nesse Arkivkode: --- Søknad om miljøtiltaksmidler

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Helhetlig vannforvaltning i en kommune. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Helhetlig vannforvaltning i en kommune v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Sandnes kommune organisering av vannforvaltningsarbeid Tradisjon for tverrfaglig vannforvaltning Miljøvernleder koordinerer

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Regelverk, organisering og gjennomföring av tilsyn i Morsa

Regelverk, organisering og gjennomföring av tilsyn i Morsa Regelverk, organisering og gjennomföring av tilsyn i Morsa Erfaringer fra kontrollordning for spredt avløp Morsa Arild Eikum, Erik Johannessen, Tor Gunnar Jantsch Hur säkerställer vi drift och skötsel

Detaljer

Erfaringer med felles tilsynskontor for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Erfaringer med felles tilsynskontor for små avløpsanlegg i Drammensregionen Erfaringer med felles tilsynskontor for små avløpsanlegg i Drammensregionen Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande Behandler søknad om utslippstillatelse Organiserer

Detaljer

Helga Gunnarsdóttir Vannområdeutvalget Morsa Arild S. Eikum Erik Johannessen COWI Fredrikstad Tor Gunnar Jantsch DaØ

Helga Gunnarsdóttir Vannområdeutvalget Morsa Arild S. Eikum Erik Johannessen COWI Fredrikstad Tor Gunnar Jantsch DaØ Foreløpig erfaring med tilsyn på små avløpsanlegg i Morsa Helga Gunnarsdóttir Vannområdeutvalget Morsa Arild S. Eikum Erik Johannessen COWI Fredrikstad Tor Gunnar Jantsch DaØ Morsas avløpsstrategier Fase

Detaljer

Tilsyn / opprydding i spredt avløp Eksempel fra Drammensregionen

Tilsyn / opprydding i spredt avløp Eksempel fra Drammensregionen Tilsyn / opprydding i spredt avløp Eksempel fra Drammensregionen Nina Alstad Rukke Fagansvarlig, Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Fagdager privat VA Hamar 23-24 februar 2012 Vertskommunesamarbeid

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Medlemmer av Jæren vannområdeutvalg 20.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Elin Valand Saksnr. 15/889-5 Direkte innvalg: Løpenr. 25309/15 Arkivnr. K54 MØTEREFERAT

Detaljer

Jæren vannområde - Årsrapport 2014 Fellesprosjekter, overvåking og aktiviteter

Jæren vannområde - Årsrapport 2014 Fellesprosjekter, overvåking og aktiviteter Jæren vannområde - Årsrapport 2014 Fellesprosjekter, overvåking og aktiviteter Godkjent 27.5.2015, Jæren vannområdeutvalg Innhold MØTEVIRKSOMHET OG AKTIVITETER I GRUPPENE... 2 Møteaktivitet... 2 Medlemmer

Detaljer

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier 17. mars 2011 Dagsorden Kort om Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Når skal det søkes? Krav til søknad og dokumentasjon Ulike anlegg

Detaljer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 27.01.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) har på oppdrag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN - GEBYRREGULATIV 2012 RÅDMANNENS FORSLAG: Gebyrregulativ for Tilsynet

Detaljer

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Kommunalt tilsyn Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning 1 Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Hva sier regelverket? Forurensningsforskriften kapittel 12, 12-2: Kommunen er forurensningsmyndighet

Detaljer

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover More og Romdal VA-Konferansen 2009 24-25.juni 2009 Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Erfaring hittil Veien fremover Andrea Zuur Saksbehandler Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Oversikt

Detaljer

Tilsyn av avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde. - veiledning og kurs. Av Ole Lien, Norsk Vann

Tilsyn av avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde. - veiledning og kurs. Av Ole Lien, Norsk Vann Tilsyn av avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde - veiledning og kurs Av Ole Lien, Norsk Vann 1 Bakgrunn 2 Kommunene fikk utvidet sitt myndighetsområde fra 2007 Myndighet etter forurensningsforskriften

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

DIAGNOSTISERING AV AVVIK PÅ MINIRENSEANLEGG. utgitt av vannområdeutvalget morsa VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA ÅRSMELDING FOR 2012 [1]

DIAGNOSTISERING AV AVVIK PÅ MINIRENSEANLEGG. utgitt av vannområdeutvalget morsa VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA ÅRSMELDING FOR 2012 [1] DIAGNOSTISERING AV AVVIK PÅ MINIRENSEANLEGG utgitt av vannområdeutvalget morsa VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA ÅRSMELDING FOR 2012 [1] Vannområdeutvalget Morsa Postadresse: Herredshuset 1592 Våler i Østfold www.morsa.org

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

UNDERSØKELSE AV TURBIDITET SOM SURROGATPARAMETER

UNDERSØKELSE AV TURBIDITET SOM SURROGATPARAMETER UNDERSØKELSE AV TURBIDITET SOM SURROGATPARAMETER i forbindelse med utslippskontroll av avløpsanlegg i spredt bebyggelse utgitt av vannområdeutvalget morsa VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA ÅRSMELDING FOR 2012 [1]

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger KOMMUNALTEKNIKK Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger i spredt bebyggelse (boliger og hytter) og områder med bebyggelse tilknyttet kommunalt ledningsnett KOMMUNALTEKNIKK Siden 1996 har kommunen gjennomført

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803943 : O: : 101-289 : Monica Nedrebø Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09 GNR 101

Detaljer

TEMAGRUPPE KOMMUNALTEKNIKK, OVERVANN OG SPREDT BEBYGGELSE

TEMAGRUPPE KOMMUNALTEKNIKK, OVERVANN OG SPREDT BEBYGGELSE TEMAGRUPPE KOMMUNALTEKNIKK, OVERVANN OG SPREDT BEBYGGELSE PURA seminar 25.09.2014 Wenche Dørum Presentasjon av gruppen Helge Klevengen overingeniør i byggesaksavdelingen Ski kommune Ivaretar kommunens

Detaljer

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 22.09.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ)

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon Renseanlegg i spredt bebyggelse 1 Renseanlegg i spredt bebyggelse Del I: Avløpsrensing Renseanlegg Del II: Drift og vedlikehold Anleggseiers ansvar Hva kan anleggseier bidra med? 2 Hvorfor avløpsrensing?

Detaljer

Hovedplan for drikkevann og vannmiljø. Vedtatt av kommunestyret 2009

Hovedplan for drikkevann og vannmiljø. Vedtatt av kommunestyret 2009 Hovedplan for drikkevann og vannmiljø Vedtatt av kommunestyret 2009 Mål for hovedplanen Rent drikkevann til alle kommunens innbyggere Miljømål for vannforekomstene Bærekraftige løsninger Kommunens planer

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkiv: M41 &00 Arkivsaksnr.: 11/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RENSEKRAV Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunene krever ved etablering

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier GVD-juleseminar 4.12.14, Haugestad, Lier GVD- Prosjekt: Veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tilføringsgrad -Status og viktige problemstillinger 10.12.2014 Innledning GVD har definert

Detaljer

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole Tilsyn med { avløp Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013 Heidi Folkedal Hole Tilsyn med avløp i Askøy historikk Før 2010. Ikke ført tilsyn med avløp etter Forurensningslov og Forurensningsforskriftens kap.

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Side Møteprotokoll Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014 TM-25/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV TM-27/14

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø VA/Miljø-Blader

Detaljer

Referat fra møtet i faggruppe kommunalteknikk 12.11.2012, Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma

Referat fra møtet i faggruppe kommunalteknikk 12.11.2012, Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Referat fra møtet i faggruppe kommunalteknikk 12.11.2012, Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Til stede: Rune Helberg (leder, Eidsvoll), Arne Müller (Eidsvoll), Marie Strand (Ullensaker), Kjersti Vik-Strandli

Detaljer

CURRICULUM VITAE. Guro Randem Hensel. Nåværende stilling: Siv.ing/Seniorrådgiver ved Bioforsk Miljø, Ås. Avdeling Miljøteknologi og grøntanlegg

CURRICULUM VITAE. Guro Randem Hensel. Nåværende stilling: Siv.ing/Seniorrådgiver ved Bioforsk Miljø, Ås. Avdeling Miljøteknologi og grøntanlegg CURRICULUM VITAE Guro Randem Hensel Nåværende stilling: Siv.ing/Seniorrådgiver ved Bioforsk Miljø, Ås. Avdeling Miljøteknologi og grøntanlegg Født: 18. juni 1968 Nasjonalitet: Norsk Utdannelse: 1996-99:

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Fagdag mindre avløp 21.01.2016. Gro Gaarder gro.gaarder@marker.kommune.no

Fagdag mindre avløp 21.01.2016. Gro Gaarder gro.gaarder@marker.kommune.no Fagdag mindre avløp 21.01.2016 Gro Gaarder gro.gaarder@marker.kommune.no Erfaringer fra arbeid med spredt avløp Bakgrunn, søknad om utslippstillatelse, krav til ansvarlige aktører, saksbehandling, kontroll/tilsyn

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: 07.05.2014 Oddvar Kristoffersen Ikke vurdert Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: 5 29.05.2015 Andreas Rosenlund 01.05.2015

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Status avløpsanlegg < 50 pe

Status avløpsanlegg < 50 pe VAnndammen 2010 Hvilke hjelpemidler/veiledninger finnes for saksbehandling og tilsyn på enkeltanlegg for avløp? Aktuelle renseløsninger for etterpolering av 1 utslipp fra slamavskillere Av Ole Lien, Norsk

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

FAGDAGER HAMAR 23-24 FEBRUAR 2012

FAGDAGER HAMAR 23-24 FEBRUAR 2012 FAGDAGER HAMAR 23-24 FEBRUAR 2012 Hvordan oppnå maksimal renseeffekt på minirenseanlegg Arild Schanke Eikum VÅR UTFORDRING: Hvordan får vi en større andel av minirenseanleggene til å tilfredstille rensekravene

Detaljer

Prosjektnotat A. VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder. Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no

Prosjektnotat A. VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder. Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no Prosjektnotat A VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder VA-sektoren i regionen VA-sektoren i regionen 1. VA-sektoren vann - og avløpstjenester Forvaltningsoppgaver Drift og vedlikehold

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Årsrapport 2013

Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Årsrapport 2013 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Et vertskommunesamarbeid mellom kommunene Modum, Øvre, Nedre, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande Årsrapport 213 Renseresultater minirenseanlegg

Detaljer

UTTALELSE PBL KAP. 19 SØKNAD OM FELLES RENSEANLEGG FOR SANITÆRT AVLØP PÅ LI, GNR 110 BRN 97 M. FL.

UTTALELSE PBL KAP. 19 SØKNAD OM FELLES RENSEANLEGG FOR SANITÆRT AVLØP PÅ LI, GNR 110 BRN 97 M. FL. Riska bydelsutvalg 14.06.11 sak 21/11 Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune, Sentrum Postboks 130, 4001 STAVANGER Riska bydelsutvalg v/magne Frøyland, Teineveien 5,

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe For Haugalandet vannområde 03.06.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Vegard Næss Saksnr. 15/10366-1 Direkte innvalg: 51

Detaljer

«Kompetanseunderskuddet».

«Kompetanseunderskuddet». «Kompetanseunderskuddet». Samarbeid for bedre avløpsanlegg. Dag Håvimb Rådgiver daha@melhus.kommune.no Normer og standarder (bevisstgjøring ansvarliggjøring) Kompetanseheving (opplæring) Bedre anlegg lang

Detaljer

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg. Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune.

Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg. Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune. Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune. 02.12.2005 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Hensikt med handlingsplanen...

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2010. City area compared with other norwegian municiplities

Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2010. City area compared with other norwegian municiplities Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2010 City area compared with other norwegian municiplities Bakgrunn Datagrunnlaget omkring hvert avløpsanlegg har vært svært mangelfullt. Vi har hatt liten

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering

Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering Arbeidsprosessen frem mot 2015 - oppgaver, medvirkning og organisering Vannsamling Haugesund 9. juni 2011 Elin Valand, rådgiver, Rogaland fylkeskommune Fremdriftsplan Gjelder kun Figgjo Konsekvensutredning??

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små

Detaljer

Møtereferat Arbeidsgruppa i Jæren vannområde 1. september 2015

Møtereferat Arbeidsgruppa i Jæren vannområde 1. september 2015 Møtereferat Arbeidsgruppa i Jæren vannområde 1. september 2015 Møtedeltakere: Medlemmer Organisasjon Tilstede Jon Lund Rogaland fylkes Meldt frafall Gudrun Kristensen Gjesdal X Svein Oftedal Klepp Meldt

Detaljer

VA-konferansen 2013 Driftsassistansen i Møre og Romsdal 31. mars 2013. Med fokus på VA-opprydding i spredt bebyggelse. Gjertrud Eid, Norsk Vann BA

VA-konferansen 2013 Driftsassistansen i Møre og Romsdal 31. mars 2013. Med fokus på VA-opprydding i spredt bebyggelse. Gjertrud Eid, Norsk Vann BA VA-konferansen 2013 Driftsassistansen i Møre og Romsdal 31. mars 2013 Med fokus på VA-opprydding i spredt bebyggelse 1 Gjertrud Eid, Norsk Vann BA Dagsorden Hvorfor er dette viktig? Praktiske råd og tips

Detaljer

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Avløpskonferansen Campus, Ås 25.-26. april 2012 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Behov for vedlikehold og kontroll Rundt 345 000 mindre

Detaljer

Forfall: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Østfold fylkeskommune, Eidsberg, Enebakk, Eidsvoll, Spydeberg, Aurskog-Høland, Nord-Odal, Sør-Odal.

Forfall: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Østfold fylkeskommune, Eidsberg, Enebakk, Eidsvoll, Spydeberg, Aurskog-Høland, Nord-Odal, Sør-Odal. Referat Faggruppe Vann og Avløp Møte nr. 2-2015 Dato: 27.10.2015 Tid: 10 14 Sted: Fjellfoten RA, Årnes Møte innkalt av: Kristian Moseby Møtedeltakere:, Heidi G. Haakaas (Trøgstad kommune), Asude Sørensen

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Fylkesmannens fokus innen avløp, og oppfølging av kap. 14 tillatelser. Driftsassistansens fagdager - Vrådal 4.3.15 Lillian Raudsandmoen

Fylkesmannens fokus innen avløp, og oppfølging av kap. 14 tillatelser. Driftsassistansens fagdager - Vrådal 4.3.15 Lillian Raudsandmoen Fylkesmannens fokus innen avløp, og oppfølging av kap. 14 tillatelser Driftsassistansens fagdager - Vrådal 4.3.15 Lillian Raudsandmoen Myndighetsfordeling Fylkesmannen Kap. Kommunen Kap. Avløpsanlegg i

Detaljer

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse I: Forberedelser II: Kartlegging og tilstandsvurderinger III: Valg av løsningsmodeller

Detaljer

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Fagdager privat VA, Hamar februar 2012 Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø Innhold Krav til ansvarlige aktører Krav til kompetanse

Detaljer

Innkalling til fellesmøte i Jæren vannområde. Vannområdeutvalg og arbeidsgruppe Møte 1/15, onsdag 27. mai 2015

Innkalling til fellesmøte i Jæren vannområde. Vannområdeutvalg og arbeidsgruppe Møte 1/15, onsdag 27. mai 2015 Innkalling til fellesmøte i Jæren vannområde Vannområdeutvalg og arbeidsgruppe Møte 1/15, onsdag 27. mai 2015 Sted: Sentraladm, Rogaland fylkeskommune, møterom E200 Presentasjon: Kl. 10.00 11.00 Resultater

Detaljer

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV 2012

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV 2012 TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV 2012 Dette gebyrregulativet gjelder arbeid utført av Tilsynet for små avløpsanlegg i drammensregionen. Tilsynet utøver kommunens myndighet

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE

UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE MØTE UMB ÅS 24.10.11 BAKGRUNN Jobbet på VAR-avdelingen med kommunalt avløp fra 1976 Godt

Detaljer

Handlingsplan 2015-2021. Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse. Råde Kommune Virksomhet teknisk

Handlingsplan 2015-2021. Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse. Råde Kommune Virksomhet teknisk Handlingsplan 2015-2021 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Råde Kommune Virksomhet teknisk 1 2 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Formål... 6 3 Bakgrunnsmateriale... 6 3.1 Kartlegging... 6 3.1.1 Bebyggelse

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stein D Moen Saksmappe: 2009/9210-28726/2009 Arkiv: Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren Utvalgssaksnr

Detaljer

ANBEFALNINGER FRA RAPPORTEN

ANBEFALNINGER FRA RAPPORTEN ANBEFALNINGER FRA RAPPORTEN Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 Hva er søknadspliktig og hva er ikke det? Hjemmelsgrunnlag ved pålegg Tips om prosessen rundt utsendelse av pålegg Felles rutiner

Detaljer

Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa 2500 2 300 2000 1500 1000 700 500 0 270 P 2001 P nå P når alle

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Kari Horgen Skjønsberg Arkiv: /M41/&00 Arkivsaksnr.: 11/614 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -33/11 06.06.2011

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer