Rapport fra forprosjekt KITH Rapport 6/01 ISBN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra forprosjekt KITH Rapport 6/01 ISBN 82-7846-109-0"

Transkript

1 IT-behov innen pleie- og omsorgstjenesten Rapport fra forprosjekt KITH Rapport 6/01 ISBN

2 KITH-rapport Tittel IT-behov innen pleie- og omsorgstjenesten Rapport fra forprosjekt Forfatter: Grete Bach, Torbjørn Nystadnes Oppdragsgiver: Sosial- og helsedepartementet ved Pleie- og omsorgsavdelingen Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset 7005 Trondheim Telefon: Telefaks: e-post: firmapost@kith.no Foretaksnummer: Rapportnummer URL Prosjektnummer 6/01 PLO-EPJ1 ISBN Dato Antall sider Kvalitetssikret av Gradering mars Arnt Ole Ree Ingen Godkjent av Jacob Hygen, Adm. dir. Sammendrag Dette forprosjektet har foretatt en grov kartlegging og vurdering av IT-behov innen pleie- og omsorgssektoren, med sikte på å komme fram til anbefalinger for videre tiltak innenfor dette området. Kartleggingen har p.g.a. kort tidsfrist tatt utgangspunkt i fire kommuner, Alta, Bergen, Meldal og Trondheim, og konklusjonene i rapporten er trukket på dette grunnlag. Det synes å være en forholdsvis stor utbredelse av IT-løsninger innen pleie- og omsorgstjenestene. Det synes hittil å ha vært lagt størst vekt på de administrative rutinene som er nødvendig for å yte tjenestene, og mindre på dokumentasjon av den helsehjelp som er gitt. De mest utbredte systemene er "alt i ett"-løsninger som integrerer det meste av de funksjoner pleie- og omsorgstjenestene har behov for i samme system. Et klart problem er at det ikke er noe skille mellom registreringer som er dokumentasjon av helsehjelp som i etter helsepersonelloven skal føres i pasientjournal, og andre typer registreringer. Det anbefales derfor at det utarbeides en kravspesifikasjon for et journalsystem for pleie- og omsorgstjenestene som skal kunne inngå som en selvstendig, men likevel tett integrert, del av et totalsystem. Også de øvrige delene av et slikt totalsystem bør det utarbeides kravspesifikasjoner for. Det bør legges stor vekt på å ta i bruk forskjellige former for elektronisk samhandling både innenfor pleie- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune og med andre aktører i helsevesenet. Tilkobling til helsenett vil gi tilgang til sikker e-post og sikker meldingsutveksling, og til informasjonsressurser i helsenettet og på Internett. Korrekt bruk av ny teknologi bør kunne gi gevinster både når det gjelder kvalitet og effektivitet, men kan selvsagt ikke erstatte den personlige kontakten mellom brukere av pleie- og omsorgstjenester og helsepersonell, hjemmehjelp og andre typer tjenesteytere.

3 Forord Sosial- og helsedepartementet har gitt KITH i oppdrag å gjennomføre et forprosjektet for å foreta en grov kartlegging og vurdering av ITbehov innen pleie- og omsorgssektoren, med sikte på å komme fram til anbefalinger for videre tiltak innenfor dette området. Da dette forprosjektet er gjennomføret innenfor en knapp ramme både økonomisk og når det gjelder kalendertid, er kartleggingen og den etterfølgende vurdering av behov foretatt med utgangspunkt i fire eksempelkommuner. Det er antatt at de behov som der er identifisert, er representative for landet som helhet, dette danner da også grunnlaget for en del av de konklusjoner som er trukket. Med bakgrunn i denne kartleggingen, kontakt med eksterne fagmiljøer, herunder personer som har vært involvert i arbeidet med utvikling av Gerix- og IPLOS-modellene, og KITHs kompetanse på feltet er det foretatt en overordnet vurdering av hvilket behov pleie- og omsorgstjenestene har innenfor dette området.

4 Forord INNHOLD Forord...3 Innledning...6 Bakgrunn...6 Forprosjektets mandat...7 Prosjektgjennomføring...7 Alta kommune...8 Kartlegging...8 Sammendrag Alta...10 Vurdering...11 Bergen kommune...12 Kartlegging...12 Sammendrag Bergen...17 Vurdering...17 Meldal kommune...19 Kartlegging...19 Sammendrag Meldal...22 Vurdering...23 Trondheim kommune...24 Kartlegging...24 Sammendrag Trondheim...26 Vurdering...27 Konklusjoner fra kartleggingen...28 Tilgjengelige IT-systemer for pleie- og omsorgstjenestene...29 Kort om IPLOS...31 Samhandling innen et regionalt helsenett...32 Samhandling med andre aktører i helsevesenet...33 Opplæring...33 Vurderinger...34 Områder for videre statlig satsning...34 Kravspesifikasjon elektronisk pasientjournal...41 Elektronisk samhandling

5 Forord Referanseliste

6 Innledning Innledning Bakgrunn Pleie- og omsorgstjenestene er under stadig utvikling og forandring. 90-tallet har vist at behovet for denne type tjenester øker fordi antallet eldre i befolkningen øker og fordi kommunene er blitt og blir tillagt nye oppgaver. Reduserte sengeplasser i sykehusene og andre institusjoner vil kunne føre til at eldre og funksjonshemmede i enda sterkere grad ønsker et helsetilbud i eget hjem. For å kunne møte framtidas utfordringer innen pleie- og omsorgssektoren er det viktig å identifisere hvilke IT-behov sektoren har i dag og vil ha i fremtiden. For å kunne planlegge for framtiden må en skaffe oversikt over bruk og behov for IT i dag, både på institusjoner og i den hjemmebaserte omsorgen. I den statlige tiltaksplanen for er det lagt særlig vekt på å forbedrede elektronisk samhandling i og med pleie- og omsorgstjenestene. Planen viser til viktigheten av kartleggingsarbeide slik at det kan vurderes løsninger for pleie- og omsorgssektorens tilknytning til helsenett og samspillet mellom kommunenes nett og et nasjonalt helsenett. Planen ivektlegger også arbeidet med å utvikle generelle krav til et journalsystem for pleie- og omsorg, som bl.a. ivaretar IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) og tjenestens behov for kommunikasjon internt, med primærlege og sykehus. I henhold til de nye helselovene som trådte i kraft fra 2001, vil flere helsepersonellgrupper enn i dag få dokumentasjonsplikt. Dette vil i stor grad også berøre pleie- og omsorgssektoren. Det er ennå ikke gjort noe med å standardisere fagspesifikk dokumentasjon for denne sektoren, for eksempel sykepleiedokumentasjon. Fremtidens helsevesen vil i stadig sterkere grad gå ut til pasienten, dvs. pasienten vil kunne motta institusjonspreget helsehjelp hjemme. Nettbaserte tjenester vil være en del av framtidas helsevesen. Pasienter som nå har plass på institusjon kan motta samme hjelp hjemme, dersom helsepersonell og pasient kan kommunisere og livsfunksjoner kan registreres via nettbaserte instrumenter. Samtidig er det viktig at andre kommunikasjonsløsninger etableres, både med andre institusjoner som sykehus, og med andre kommunale, fylkeskommunale eller statlige etater/tjenester. 6

7 Innledning Forprosjektets mandat Dette forprosjekt har foretatt en grov kartlegging og vurdering av ITbehov innen pleie- og omsorgssektoren i fire kommuner, med sikte på å komme fram til anbefalinger for videre tiltak innenfor dette området. Da dette forprosjektet er gjennomført innenfor en knapp ramme både økonomisk og når det gjelder kalendertid, er kartleggingen og den etterfølgende vurdering av behov foretatt med utgangspunkt i et lite antall som fire eksempelkommuner og detaljnivået avpasset ut fra hva som kunne gjennomføres innenfor prosjektets rammer. Det antas at de behov som er identifisert vil være representative for landet som helhet, slik at de nødvendige konklusjoner kan trekkes på grunnlag av dette. Prosjektgjennomføring Rapporten er utarbeidet i perioden 15. desember 2000 til 23. mars 2001 av en arbeidsgruppe bestående av følgende personer: Seniorrådgiver Grete Bach, KITH Sjefrådgiver Torbjørn Nystadnes, KITH (prosjektleder) Disse to har stått for selve kartleggingen samt skriving av rapporten. I tillegg har arbeidsgruppen har vært supplert med følgende to personer som har vært med og drøftet sentrale problemstillinger i arbeidsgruppemøter samt kommentert utkast til rapporten: Spesialkonsulent Anne Lise Westnes, Bærum kommune Rådgiver Kirsten Petersen, Sosial- og helsedepartementet Det har vært avholdt to arbeidsgruppemøter og to utvidede møter med bl.a. leverandører i perioden, for øvrig har det vært hyppig bruk av e- post og telefon. Det har også vært utstrakt kontakt med representanter for de fire kommunene som har deltatt i kartleggingen. Uten den velvilje som der har vært vist hadde det ikke vært mulig å gjennomføre dette prosjektet. 7

8 Alta kommune Alta kommune Kartlegging Hvilke IT-baserte system brukes i dag Informasjonsflyt Alta som ligger i Finmark fylke, har innbyggere. Det fødes flere enn det dør i kommunen, og den har en lavere andel eldre over 80 år enn i sammenliknbare kommuner. Alta er i KOSTRA (Kommune Stat- Rapportering), plassert i gruppe 7: Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader. Bundne kostnader er her et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale, geografiske og klimatiske forhold. Pleie- og omsorgssektoren i Alta kommune som yter tjenester både innenfor den hjemmebaserte og den institusjonsbaserte omsorgen, har 1600 brukere eller tjenestemottakere, og rundt 300 stillinger med i underkant av 400 ansatte. Innenfor sektoren finnes fagfolk som sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleiere, barnevernspedagoger, omsorgsarbeidere, hjemmehjelpere, miljøterapeuter, miljøarbeidere, frisører, fotpleiere og vaktmestere. Kommunen er nå i ferd med en betydelig satsning på IT. I Alta foregår et NFR-støttet prøveprosjekt med tittelen "Bredbåndsteknologi i hjemmetjenesten" der man tar sikte på at all journalføring kan utføres ved hjemmebesøket og kommunikasjon kan foregå ute i felten. Kommunen har innført Profil, levert av Ephorma as, en ITløsning spesielt utviklet for informasjonsbehandling i pleie-, rehabiliterings,- og omsorgstjenesten. Foreløpig er dette et prøveprosjekt der fire pleiere er med. I fremtiden ser forskerne for seg at det eksperimentelle WLAN-nettet (Wireless Local Area Network) kan erstattes med det nye mobilnettet, umts. Da blir det langt mindre kostbart å drive. Forhåpentligvis blir den geografiske begrensingen i dekningen borte. All informasjon mellom de bærbare PC ene blir kryptert, men det er ennå noe uklart om hvorvidt systemet er avlytningssikkert. Via bærbare maskiner kan hjemmesykepleier hente opp journaler og bruke e-post. I dag er det journalnotatdelen av Profil som brukes. Utover våren 2001 skal bruken av nettet utvides til å kunne komme i kontakt med lege, matombæringen, fysioterapeuter, apotek og ulike kommunale tjenester som en person i hjemmet bruker. Man ser for seg muligheter for videooverføring ved pasientbesøk der lege eller annet hel- 8

9 Alta kommune Hvordan vurderes nytteverdien Må endre organiseringen sepersonell kan komme med medisinsk bistand direkte, eller videoen kan legges i pasientens journal som dokumentasjon eller for senere kommentering. Uttalelser fra sykepleiere som deltar i prosjektet og fra pleie- og omsorgssjef, Karin Mella viser til at dette er et kjempefint hjelpemiddel. Dekningsområdet er i dag for lite, slik at hjemmesykepleierne ikke alltid får kontakt, men det arbeides som sagt med en forbedring av nettet. Sykepleierne kan skrive i journalen og lage rapporter mens de er hos brukeren. Det vanlige er, som i andre kommuner, at sykepleierne skriver journalnotat når de kommer inn på avdelingen etter besøk hos mellom åtte og ti tjenestemottakere. Nå kan de ansatte være helt ferdig med en tjenestemottaker når de går derfra. De som deltar i dette prosjektet er overbevist om at dette er til tjenestemottakernes beste. Ikke bare er de med på å skrive journal, men sykepleierens forkunnskaper er også bedre, all informasjon om tjenestemottakeren finnes i journalen og kvaliteten på informasjonsinnholdet blir også bedre. Kommunen og prosjektledelsen mener IT kan bidra til å bedre kontakten med lege, øke informasjonstilgjengelighet og sikkerhet for personalet samt forbedre det rutinemessige tilsyn. I dag har omsorgstjenesten problemer med å fange opp medisinsk informasjon om brukeren når vedkommende har vært inne til avlastning eller behandling ved ulike institusjoner og sykehus. Det brukes også uforholdsmessig mye tid på å kontakte lege, timebestilling, fornying av resepter og enkle medisinske spørsmål om pågående behandling. Mange av de personene som mottar hjelp fra pleie og omsorgssektoren, ønsker at det skal bli mulig å kommunisere med spesialist og dermed slippe å reise fra hjemmet så ofte. Og som et første ønske, bare få e-postkontakt med legen slik at det kan komme et svar dagen etter. Et framtidsønske er selvsagt at systemet etterhvert kan dette bygges ut slik at man får direkte kontakt. Mange som jobber med prosjektet i Alta kommune mener at det er ikke det tekniske som er den største utfordringen nå, men organiseringen av arbeidet. Før måtte pleieren være inne på avdelingen for å ha nytte av IT, slik er det ikke lenger, det gir store endringer for administrasjonen. For at prosjektet skal være gjennomførbart må legen være tilgjengelig på nett og pleierne må få muligheten til å delta på et høyere nivå i den medisinske prosessen. Helsevesenet må være villige til å endre organisasjonen i takt med teknologien, og det synes som om Alta kommunen har denne viljen. Pleie- og omsorgssjef Karin Mella ser betydelige rasjonaliseringsgevinster ved innføring av IT innen sektoren. Dersom det implementeres IT-løsninger på sykehjemmet kan det bli mulig å samordne tjenestene i hjemmesykepleien og på sykehjemmet. Utførte beregninger viser at investering i mer IT-utstyr kan gi besparelser på inntil 2,1 mill. kroner pr. år. Ved å ta i bruk IT i hele pleie og omsorgstjenesten ligger store muligheter og utfordringer samt bedre kvalitetssikring av tjenestene og økt brukermedvirkning som kan gi en bedre hel- 9

10 Alta kommune Opplæring hetsforståelse i forhold til brukere og tjenester. Videre ligger det i modulene som pr. i dag ikke er tatt i bruk, muligheter for å administrering av personell og lønn, samt plassadministrasjon. Kommunen viser vilje til å tenke annerledes og nytt også når det gjelder andre rutiner. For eksempel blir matombringing nå utført av frivillige og pensjonister. Mange av pleierne har aldri jobbet foran en PC før. Motivasjonen er ikke den høyeste når innlæringen kommer på toppen av alt annet de skal gjøre. Det er komplisert å innføre IT, det må tas mange hensyn. Journalsystemet som er tatt i bruk involverer brukerne mer i journalskrivingen og man ser allerede resultater i retning av mer korrekte opplysninger og dermed bedre grunnlag for den videre medisinske behandlingen. All informasjon på et sted er en viktig motivasjonsfaktor for prosjektdeltakerne. Det elektroniske journalsystemet skal brukes av alle pleierne og de som ikke ennå har bærbart PC-utstyr, skriver inn på stasjonære PC er. Det gjør at all informasjon er på et sted, allerede i dag. Hvilke kostnader har kommunen hatt med systemet i dag Kostnader angående utstyr Investering i nytt utstyr Pris 0,5 mill. Hvilke kostnader beregnes for framtida Kostnader angående programprodukt Pris Programvare 0,4 Opplæring 0,6 SUM 1,5 mill. Dette er svært omtrentlige anslag. Kommunen har utført beregninger som viser at økt IKT satsing gir store kostnadsmessige gevinster. På kort sikt kan kommunen spare millioner ved å bygge ut dagens system slik at det omfatter totalt 15 ansatte innen sektoren (mot 4 i dag). Sammendrag Alta IT-system: Kommunen har kommet godt i gang med implementering av IT innenfor sektoren, og innser hvilke store rasjonalitetsgevinster dette kan gi. Men som mange andre, opplever også Alta kommune at ikke alle ønskede funksjoner er på plass. De ser derfor behov for å kunne få utviklet en standard kravspesifikasjon for IT-system til bruk innenfor pleie- og omsorg. 10

11 Alta kommune Opplæring: Opplæring i bruk av IT-systemet er foretatt av leverandør og av nøkkelpersonell ansatt i kommunen. Kommunen har tatt i bruk Gerix klassifiseringssystem, men mangler p.t. informasjon om IPLOS som skal videreføre Gerix. Kommunen ser behov for å få en standardisert opplæringsplan både for IT og klassifisering. Helsenett: Kommunen ser tydelig hvilke muligheter det åpner seg ved bruk av IT, og via et helsenett vil felles informasjonsutvikling og elektronisk samhandling gi betydelige gevinster for pleie- og omsorgssektoren. Vurdering Innføringen av IT-system i Alta kommune er et teknologidrevet prosjekt. Ideen om prosjektet kom fra telemedisinsk personale i Telenor som via interesserte personer i Alta kommune, fikk realisert ideen gjennom bredbåndsprosjektet. Det administrative personalet har vist stor entusiasme og arbeidsiver både før og under innføringsprosessen. Det er anskaffet et elektronisk journalsystem for pleie- og omsorgssektoren samt investert i nødvendig maskinutstyr. Innføringen så langt kan sies å være vellykket selv om det gjenstår mye før kommunen kan avslutte innføringsperioden. Kommunens administrasjon har svært store forhåpninger til gevinsten av en slik IT-innføring. Det er forhåpninger om å kunne øke effektiviteten innen pleie- og omsorgstjenestene og få dertil store økonomiske innsparinger. Men, prosjektet har ikke nødvendigvis like god forankring på grasrotnivå som i administrasjonen og det kan virke vel optimistisk å tro at man umiddelbart vil kunne spare ressurser. Erfaringer med innføring av IT-systemer viser snarere at det er faglig kvalitet, faglig oversikt og bedre oppfølging av ulike brukergrupper som bedres. Det er spørsmål om forventningene til muligheter for budsjettreduksjoner bør dempes. Men, prosjektet er enestående innen sektoren i Norge i dag og kan bli et eksempel om teknologibruk innen pleie- og omsorgstjenesten for andre kommuner. 11

12 Bergen kommune Bergen kommune Dette kapittelet er en kartlegging av IT-løsningene som finnes i Bergen kommune innen pleie- og omsorgstjenestene. Det er også en kartlegging av fremtidige IT behov, samt en vurdering av behovet for videre arbeid. Kartlegging Bergen kommune er Norges nest største kommune, med innbyggere. Kommunen er i en fase med mange endringer. Mange tjenester ble desentralisert til bydelsnivå ved årsskiftet , og antallet bydeler ble redusert fra 12 til 8. Dagens IT-system Hvilke kostnader har kommunen hatt med systemet som innføres Bergen kommune har i ca.10 år benyttet IT for registrering av tjenestene innen pleie- og omsorgsektoren. Systemet heter NIT PRO, og er det samme IT-systemet som brukes i Trondheim kommune. Kommunen står nå ovenfor en betydelig IT satsning der et nytt system PROFIL, levert av Ephorma AS, ble tatt i bruk 5. februar Det nye systemet skal innføres bydelsvis så kommunen vil i noen tid framover ha begge systemene i drift. Systemet skal tas i bruk av pleie- og omsorg, ergo- og fysioterapitjenesten, bofellesskap, psykiatritjenesten og institusjoner. Det er gjort et grovt kostnadsoverslag angående innføring av nytt ITsystem for Bergen kommune. Et forsiktig anslag er i underkant av 13 mill. kr. Dette inkluderer ny IT-løsning, ny serverløsning, en del ITutstyr + to prosjektstillinger. Server, teknisk utstyr lokalt har en beregnet kostnad på 5 mill. kr. inkl. moms. Vedlikeholdskostnader server, teknisk utstyr er anslått til kr. inkl. moms pr. år, og IT-løsningen - ca. 5-6 mill. kr. inkl. moms Vedlikeholdsutgifter IT-løsning og brukerstøtte anslås å koste ca kr. inkl. moms pr. år. I tillegg til dette kommer kostnader til vikarer i forbindelse med opplæring til ca ansatte. I gjennomsnitt vil hver ansatt få et opplæringskurs på to dager. Noen vil få mer undervisning og noen mindre. Dette er bare ca. tall, og innføringen vil gå over flere år. 12

13 Bergen kommune Kostnader angående utstyr Pris Investering i nytt IT-utstyr 5 mill Vedlikeholdskostnader pr. år Kostnader angående programprodukt Pris Programvare 5-6 mill. Vedlikehold, brukerstøtte pr. år Hvilke kostnader beregnes for framtida Hvordan vurderes nytteverdien Informasjonsutveksling I tillegg til innføringskostnadene, kan det være kostnader knyttet til investeringer av ytterligere teknisk utstyr i bydelene, og dette er det enda ikke oversikt over. Bergen har valgt WTS-løsning (Windows Terminal Server) som gjør at de kan bruke 486-maskiner (PC). Der det er behov for nytt utstyr, blir det kjøpt inn diskløse PC-er. Siden de allerede har et IT-system, har de fleste enhetene utstyr de kan benytte Det er et særlig stort behov for få elektronisk informasjonsutveksling med sykehus, primærleger, apotek og laboratorier (institusjoner). Siden det enda ikke er konkrete planer angående informasjonsutvekslingen, er det ikke utført noen kost/nytte- analyse av dette. Nytteverdien av et IT-system vurderes som meget god. Uttrykk som det har vært umulig å være foruten underbygger dette. I 1998 ble det gitt forskjellige typer pleie- og omsorgstjenester til knapt 8000 tjenestemottakere. Det var registrert i underkant av 1100 tjenestemottakerer med alvorlige psykiske lidelser, vel 5000 hadde bruk for de kommunale fysioterapitjenestene. Kommunen har 36 ergoterapiårsverk, 2442 syke- og aldershjemsplasser og 241 dagplasser. 924 utviklingshemmede personer var registrert i kommunen. Omfanget sier noe om behovet for en digitalisert administrering av oppgavene innen pleie- og omsorg. I dag er det stort sett papirbasert eller telefonisk informasjonsutveksling med samarbeidspartnere som sykehus, laboratorier, apoteker, primærleger, logopeder, sosionomer og spesialister med egen praksis. Noen få institusjoner har elektronisk informasjonsutveksling med laboratorier. Helsefaggrupper som fysio- og ergoterapeuter ansatt i kommunen har stort sett tilgang til samme IT-løsning som pleie- og omsorgssektoren ellers, noe som minsker behovet for møter og kommunisering ved hjelp av papir. Hver bydel har hatt sin egen database og det har ikke vært ITkommunikasjon mellom bydelene. Den nye løsningen består av en sentral database i kommunen. Dette vil bedre kommunikasjonen og informasjonsflyten internt i kommunen. Rent generelt og svært overordnet er informasjonsflyten innad i pleie- og omsorgssektoren det som angår administrering av tjenestemottakerer og helsepersonalet. Utad 13

14 Bergen kommune gies det informasjon om statistikk og rapporter, pålagt etaten av lover og forskrifter. Anvendelsesområde for dagens system Tjenestemottakerne registreres i bydelsdatabasen med personalia og en oversikt over behovet for pleie- og omsorgstjenester, samt fagdokumentasjon. Ansatte registreres i databasen med personalia og helsepersonellrolle Ansatte henter tjenestemottakeropplysninger fra databasen relevante for de tjenestene som skal ytes og hvilken helsepersonellrolle den ansatte har Ansatte registrerer i databasen hvilke pleie- og omsorgstjenester tjenestemottakeren har mottatt Ansatte kan rekvirere via databasen tjenester som skal utføres av andre Ansatte kan henvise via databasen til annen pleie- eller helsetjeneste Tilleggsønsker for IT-systemet Fra databasen bør det kunne hentes rapporter, oversikter, statistikker nødvendig for å ivareta administrative rutiner som personaladministrasjon, lønn, turnus, lagerhold og logistikk, rapporter nødvendig i kvalitetssikringsarbeidet, og annet. Denne informasjonen bør kunne utveksles elektronisk med eksterne systemer. All informasjonsutveksling med andre offentlige etater utenfor pleie- og omsorgssektoren, er i dag papirbasert. Informasjon til Statistisk sentralbyrå bør kunne overføres elektronisk. IT-systemet skal ha funksjoner for følgende: Tjenestemottakerne (Registrering, oppdatering, hvilke tjenester mottas, hvilke tjenester ønskes, når, hvor, hvordan og av hvem) Fagdokumentasjon for alle helsefaggrupper Medikamenter Laboratorieprøver Personalet (Personalia, yrkesrolle, jobbandel, etc.) Lønn Turnus Oppdrag (Registrering, oppdatering, når, hvor, hvordan og av hvem) 14

15 Bergen kommune Kostopplysninger og matlister Hjelpemidler Kjørelister Vaktmestertjenester Fakturarutiner Administrasjon av institusjonsplasser Administrasjon av personalet Lagerhold og logistikk Ivareta krav om personvern og sikkerhet Saks- og arkiveringsfunksjoner Tjenestemottakerregnskap Rapporter og statistikker Styrking av informasjonsområder Kommunene har et krav om at en felles IT-løsning for alle bydelene skal sikre sammenhengen i kommunikasjon mellom geografisk adskilte distrikter og områder slik at man kan få felles bruk av data. ITløsningen skal også understøtte kommunikasjon internt i kommunen i forhold til ansatte som benytter samme løsning. Det er et generelt sterk ønske om elektronisk informasjonsutveksling med alle instanser det i dag utveksles papir med. Det kreves at data bare skal registreres en gang, og dette skal kunne sikres via en tett integrasjon med andre moduler innen samme system, så vel som mot andre system. Kravspesifisering av nytt system Det utføres en betydelig mengde vedtak i pleie- og omsorgstjenesten, hvert år. Det eksisterende datasystemet har ikke vært i stand til å håndtere dette, og integrert tekstbehandler har også manglet. Kommunen krever nå at et nytt IT-verktøy skal støtte saksbehandling av alle typer, gi de nødvendige og effektive rapporter som kreves administrativt, øke sikkerheten i pleie og behandling av tjenestemottakerne og å bidra til å kunne bedre kvalitetssikringsarbeidet. Arbeid som er gjort i kommunen under forberedelse og produksjon av en kravspesifikasjon, viser spesielt de tre hovedområdene kommunen ønsker å prioritere: Få administrativt verktøy på alle plan Økt medvirkning for ansatte Kvalitetssikring av tjenestene Økt standardisering 15

16 Bergen kommune IT-system Under arbeidet med innføring av nytt journalsystem har Bergen kommune funnet mangler ved systemet som gjør det nødvendig med endringer og oppdateringer. Ingen av dagens elektroniske journalsystemer for pleie- og omsorgstjenestene inneholder all den funksjonalitet kommunen finner nødvendig. Det er derfor et behov for å kunne standardisere en elektronisk journal til bruk innen pleie- og omsorgstjenestene. Informasjonsutveksling Kommunen ser et stort behov for å kunne kommunisere elektronisk innad i sektoren, men også med etater tilknyttet pleie- og omsorgssektoren. Elektronisk informasjonsutveksling på tvers av geografiske grenser, med eksterne etater som sykehus, apotek, hjelpemiddelsentral, trygdekontor, sosialkontor, Statistisk sentralbyrå og lignende, vil kunne gi betydelig rasjonalitetsgevinst. Knapphet på personell og store krav til effektivitet og service tilsier at dersom en kunne få tilgang til ressurser via et helsenett, så hadde pleie- og omsorgstjenesten vært i stand til å yte enda bedre service til befolkningen. En vurdering av hvordan pleie- og omsorgstjenestene kan dra nytte av helsenettet, bør utredes. Klassifisering Deler av kommunen benytter Gerix-systemet for klassifisering av tjenestemottakerne, og ser et klart behov for videreføringen av arbeidet som er gjort i IPLOS. Rapportering til staten om kommunens aktiviteter innen sektoren er blitt enklere, men mange av tjenestemottakerne som i dag mottar tjenester fra pleie- og omsorgsseksjonen har medisinske tilstander som ikke kan klassifiseres godt nok ved hjelp av systemet. Kommunen finner det utilfredsstillende å bruke klassifikasjonssystem som må suppleres med lokale tilføyelser. Det er derfor et behov for å videreføre dette standardiseringsarbeidet. Tilgang og sikkerhet Pleie- og omsorgssektoren har i underkant av 5000 ansatte innen alle typer omsorgstjenester. Ved oppstart av nytt datasystemet har alle fått opplæring og det er gjennomført en svært grundig kartlegging av behovene hver ansatt måtte ha for tilgang til datasystemet. Kommunen har også brukt mye ressurser på kartlegging av tilgangsprofiler og taushetsplikt. Det er et ønske om at dette emnet standardiseres for bruk innen pleie- og omsorgssektoren. 16

17 Bergen kommune Opplæring Under innføring av det nye IT-systemet er det utarbeidet kompetansematriser som viser hvilket opplæringsbehov hver enkelt ansatt har. Når det gjelder opplæring har kommunen laget et eget opplegg for undervisning i hvordan å dokumentere samt dokumentasjonens juridiske grunnlag. Det siste er kvalitetssikret av jurist ved byrådsavdeling for helse og sosial. Bergen kommune mener det er viktig å standardisere opplæring i bruk av både journalsystem og klassifikasjonssystem. Saksbehandling Kommunen mener det er viktig at det lages en standard for hvordan systemene skal håndtere og kvalitetssikre saksbehandlingsprosessen. Dette har stor betydning for å kunne ivareta sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, regler for kommunale serviceytelser og forvaltningsloven. Sammendrag Bergen Elektronisk journalsystem: Bergen kommune er i innføringsfasen av et nytt IT-system for pleie- og omsorgssektoren. De ser at dette systemet har mangler som bør rettes opp, men kommunen har ikke funnet noe system som fullt ut kan dekke deres behov. Bergen kommune ønsker derfor utviklet en standard kravspesifikasjon for IT-systemer i pleie- og omsorgstjenesten. Opplæring: Kommunen mener det er viktig å standardisere opplæring i bruk av journalsystem og klassifikasjonssystem. Saksbehandling: De mener videre at det er viktig at det lages en standard for hvordan systemene skal håndtere og kvalitetssikre saksbehandlingsprosessen. Helsenett: Bergen kommunen ser også behovet for, og nytte av elektronisk samhandling både interkommunalt, regionalt, men også nasjonalt. Tilgang og sikkerhet: Dette er et emner som kommunen ønsker standardisert for bruk innen pleie- og omsorgssektoren. Vurdering Bergen kommune har gjort et imponerende kartleggingsarbeide av ITkompetansen blant sine 5000 ansatte. Overgangen fra et tegnbasert system til Windows grensesnitt er stort, og kommunen har vurdert grunnopplæring i Windows som svært viktig. Kommunen anbefaler at så mange som mulig får anledning til å ta Datakortet. (Datakortet er et 17

18 Bergen kommune internasjonalt kompetansebevis som dokumenterer PC-ferdigheter. Testen består av syv ulike moduler og kan tas på et uavhengig Testsenter eller internt i en større organisasjon.) De har videre erfart at superbrukere blir bedre instruktører enn leverandøren når det skal undervises i bruk av IT-systemet. Kommunen synes å ha realistiske forventninger til det nye systemet, og ser det har mangler uten at de har funnet andre system som fullt ut kan dekke deres krav og behov. Kommunen ønsker seg spesielt en forbedret saksbehandlingsprosess og ser viktigheten av å ha gode system for å kunne ivareta tilgang og sikkerhet. Kommunen som tidligere har hatt bydeler med separate databaser, ser fram til bruk av felles database slik at institusjons- og personalresursser i større grad enn tidligere kan deles. Mye av realismen kommunen har skyldes nok at kommunen tok i bruk IT for 10 år siden. Erfaringen ved den første innføringen avdekket nødvendigheten av å kunne tilby god og tilstrekkelig opplæring og informasjon. Et spørsmål man kan stille seg er likevel om det egentlig er nødvendig for alle å ta Datakortet for å kunne bruke systemet? 18

19 Meldal kommune Meldal kommune Dette kapittelet gir en oversikt over kartlegging av IT-løsningene som finnes i Meldal kommune innen pleie- og omsorgstjenestene. Det er også en kartlegging av fremtidige IT behov, samt en vurdering av behovet for videre arbeid. Kartlegging Dagens IT-system Meldal kommune er en landbruks- og industrikommune. Kommunen har ca innbyggere og ligger 8 mil sørvest for Trondheim. Meldal er klassifisert i KOSTRA (Kommune- Stat- Rapportering) som hjemmehørende i gruppe 5: Små kommuner med høye, bundne kostnader pr. innbygger. Meldal har flere eldre og uføre pensjonister med krav på hjelp av pleie- og omsorgstjenestene enn andre sammenliknbare kommuner. Meldal kommune hadde ingen rutiner for dataregistrering av tjenestene i pleie- og omsorgssektoren. Kommunen har nå anskaffet tynne klienter som går mot terminalserver og ved legekontoret og på helsestasjon er det installert PC nettverk. (Med tynne klienter menes arbeidsstasjoner eller PC er hvor mengden av programvare som utføres på klienten er så liten som mulig. Jo tynnere klienten er - desto større del av det faktiske arbeidet blir utført ved bruk av sentrale nettverksressurser.) Innføringen av et IT-system ACOS omsorg, innen pleie- og omsorg er nettopp startet. Meldal kommune har ca. 210 ansatte innen sektoren som omfatter tjenester som sykehjem, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, hjemmebasert døgnpleie, dagsenter, dagtilbud på sykehjemmet til hjemmeboende, matombringing, vaktmestertjenester, fysioterapeut, ergoterapeut, psykiatri og rehabilitering. Kostnader ved innføring av nytt system Kostnader angående programprodukt Pris Programvare Installering Forprosjekt, opplæring, instruktør SUM Alle priser er omtrentlige, men inkl mva. 19

20 Meldal kommune Kostnader angående teknisk installasjon: Pleie og Omsorgsprogrammet ligger på samme server som programmene på sosialkontoret, så server og database var det investert i tidligere. Markert med * bak summene. For at Helsetunet kunne ta i bruk programmet måtte det etableres kommunikasjon mellom Helsetunet og Rådhuset. Helsetunet fikk da også tilgang til post, kalendersystem og andre administrative program som Meldal kommune benytter. Tekniske produkt Pris Terminalserver i lukket nett * Databaseserver i lukket nett * Trådløsantenne på Helsetunet (for kommunikasjon) Switcher og Huber i lukket nett Programvare (NT- server programvare lisenser, Citrix lisenser osv) Installasjon (denne er ca) Vedlikehold og brukerstøtte for pleie og omsorgssystemet SUM Omtrentlige kostnader for innføring av et system innen pleie og omsorgstjenestene: Kr.: Kostnader for investeringer i framtida I år 2001 er det på IT-planlagt å investere i arbeidsplan og fakturering som er to tilleggsmoduler i Pleie og omsorgssystemet. PRODUKT PRIS Tilleggsprogram Opplæring, reise og diett (ca pris) PC'er og skrivere (ca pris) SUM Vurdering av nytteverdien Informasjonsflyt Kommunen har et såpass omfattende tjenestetilbud innen pleie- og omsorg at det vurderes som hensiktsmessig å ta i bruk IT for å lette de administrative oppgavene på alle plan. Det registreres og vedlikeholdes opplysninger knyttet til tjenestemottakerne og personale. Ved Meldal Helsetun er det sekretæren som regist- 20

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Vågan sentral i nordre Nordland

Vågan sentral i nordre Nordland Vågan sentral i nordre Nordland Svolvær Vågan kommune Hadsel kommune Digermulen Hjemmebasert tjeneste Organisert i 3 soner: Svolværsone med 25 årsverk og ca 200 brukere. Kabelvågsone med 20 årsverk og

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2001

Nyhetsbrev Desember 2001 Nyhetsbrev Desember 2001 Kjære medlem! Her kommer årets siste nyhetsbrev fra SfID. Fra og med neste år håper vi å gi ut nyhetsbrev minst fire ganger årlig. Det skjer mye innen IKT og dokumentasjon, og

Detaljer

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Godkjent av: Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Stavanger Kommune Stavanger Universitetssjukehus Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Egil Rasmussen - Ove Nordstokke Det startet med en ide` I 2002 startet sykehuset å sende elektroniske epikriser

Detaljer

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET Lillehammer kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET 05082008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5.

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Elektronisk medisinkort i en samtykkebasert kjernejournal.

Elektronisk medisinkort i en samtykkebasert kjernejournal. Elektronisk medisinkort i en samtykkebasert kjernejournal. Fyrtårn Trondheim Klara Borgen prosjektleder Tromsø sept.2006 S@mspill 2007 Kommune programmet Helhetlige forløp Elektronisk samhandling Fyrtårn

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ses@mkonferanse Eventyrlige muligheter 26.09.06 v/merete Lyngstad Prosjektleder ELIN - prosjektene

Detaljer

Aktivitetsbaserte inntekter i omsorgstjenesten: Hvordan Stavanger kommune realiserte gevinster med IT. Prosjektleder Egil Rasmussen Stavanger kommune

Aktivitetsbaserte inntekter i omsorgstjenesten: Hvordan Stavanger kommune realiserte gevinster med IT. Prosjektleder Egil Rasmussen Stavanger kommune Aktivitetsbaserte inntekter i omsorgstjenesten: Hvordan Stavanger kommune realiserte gevinster med IT Prosjektleder Egil Rasmussen Stavanger kommune Innledning En rapport fra praksis-feltet Min rolle Deltaker

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold Parter

Detaljer

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune 1. Personopplysninger Fødselsnummer: Sivilstatus: Navn: Fastlege: Adresse: Postnr./sted: Telefon privat: 2. Husstand Bor du alene? (sett kryss) Ja Nei

Detaljer

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018 Én innbygger én journal Nasjonalt veikart Romsdal Regionråd 18. oktober 2018 Helse- og omsorgssektoren - organisering og nøkkeltall ORGANISERING TJENESTER 3 700 000 Innbyggere i kontakt med fastlege FASTLEGER

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge Saken behandles i: Administrativt samarbeidsutvalg Møtedato 15.06.2017 Møtesaksnummer 12/2017 Saksbehandler: Aslaug Skarsaune

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Rådmannsmøte på Bryne 14.juni 2013 Astrid Simonsen Hva er Vestlandsløftet? Vestlandsløftet er

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Én journal for hele helsetjenesten

Én journal for hele helsetjenesten Én journal for hele helsetjenesten Sist oppdatert 21.mars 2017 2 Om Helseplattformen o o o o «Helseplattformen» er programmet som skal anskaffe og innføre ny pasientjournal for hele Midt-Norge For første

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Heidi Slagsvold Programmet Meldingsutbredelse Mål Kommuner Sikre at alle kommuner får bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Oppdatert

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT En Vestlending en sykehusjournal Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT Pasienten må settes i «sentrum» for dokumentasjonen om egen helse!

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene.

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. Skedsmo kommune Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. 02.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3

Detaljer

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status InnoMed møteplass Trondheim, 29.november 2018 Sigrun Berge Engen, kommunikasjonssjef Helseplattformen i Midt-Norge: Én felles løsning med pasientens

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater Visma Samhandling SamPro En individuell plan som gir resultater Ta i bruk en nettløsning som forenkler og forbedrer arbeidet med individuell plan 5 gode grunner Forenkler samarbeidet på tvers av etater

Detaljer

Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen. Ås kommune

Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen. Ås kommune Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen Ellen Normannseth Ås Kommune Ca 3 mil sør for Oslo. Ca 15 000 innbyggere. Status per i dag Kommunen benytter Gerica

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn

Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Ås kommune. ELIN-k SAMSPILLKOMMUNE. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Ås kommune. ELIN-k SAMSPILLKOMMUNE. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Ås kommune ELIN-k SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Marit Roxrud Leinhardt Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Bardu kommune Pleie- og omsorgstjenesten Parkveien 24, 9360 Bardu Tlf. 77 18 55 50 SØKER Navn: Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Generelt: Kommunen er ansvarlig for å yte

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Oppsummering oppgavebesvarelser

Oppsummering oppgavebesvarelser Oppsummering oppgavebesvarelser Møtetittel: Prosjektmøte emeldinger Møtedato: 27.02.2012 Referent: Asle Brustad Distribusjon: Møtedeltakerne. Innhold Oppgaver som gruppene fikk tildelt... 2 Konklusjoner

Detaljer

Samhandling mellom sykehus og kommune

Samhandling mellom sykehus og kommune Samhandling mellom sykehus og kommune Fra kommunale hørselskontakter til interkommunal audiograf. Rehabilitering - hørselshemmede i kommunen 1980 Lov om helsetjenester i kommunen 1989 oppretter kommunale

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Skedsmo kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene.

Skedsmo kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. Skedsmo kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. Godkjent av: Styringsgruppe Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

MiK i BK Meldingsløftet i kommunene Bergen kommune

MiK i BK Meldingsløftet i kommunene Bergen kommune MiK i BK Meldingsløftet i kommunene Bergen kommune Sidsel Sunde-Tveit Rådgiver Bergen kommune Målsetting meldingsløftet Status MiK i BK Meldingstypene Tjenesteadressering Suksessfaktorer Gevinster Samarbeid

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Samspill 30 Elektronisk Meldingsutveksling Larvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Samspill 30 Elektronisk Meldingsutveksling Larvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Samspill 30 Elektronisk Meldingsutveksling Larvik kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 1 Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 2 1. Sammendrag... 3 2. Hvem er vi og hva skal vi drive med?... 3 3. Kompetansebehov... 3 3.1. Hva trenger vi av kompetanse i 2014?... 4 3.2.

Detaljer

ved seniorrådgiver Ellen Strålberg Nasjonale mål og strategier for elektronisk samhandling i pleie- og omsorgstjenestene

ved seniorrådgiver Ellen Strålberg Nasjonale mål og strategier for elektronisk samhandling i pleie- og omsorgstjenestene ved seniorrådgiver Ellen Strålberg Nasjonale mål og strategier for elektronisk samhandling i pleie- og omsorgstjenestene Tema for foredraget 1. Samhandling! 2. S@mspill 2007 strategi for elektronisk samhandling

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Lyngdal 1. november 2017 Christine Bergland Kort status fra det nasjonale programmet Det går absolutt riktig vei og Agderkommunene er med på en meget god måte!

Detaljer

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Personalia Etternavn: Fornavn: Gateadresse: Postnummer/Sted: E-post: Fødselsnummer (11 siffer): Tlf.: Hva søkes det om? (Sett kryss) Sykehjem, korttidsplass Hjemmesykepleie Hjelpemidler, vurdering Sykehjem,

Detaljer

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten.

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten. Personalia Etternavn: Fornavn: Gateadresse: Postnummer/Sted: E-post: Fødselsnummer (11 siffer): Tlf.: Hva søkes det om? (Sett kryss) Sykehjem, korttidsplass Hjemmesykepleie Hjelpemidler Sykehjem, langtidsplass

Detaljer

1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket.

1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket. Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast av19.11.15 1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX

Detaljer

Oppsummering av arbeidet med informasjonsstruktur i fyrtårnsprosjektene

Oppsummering av arbeidet med informasjonsstruktur i fyrtårnsprosjektene Oppsummering av arbeidet med informasjonsstruktur i fyrtårnsprosjektene Versjon 1.0 Dato: 23.09.2005 KITH Rapport 23/05 ISBN 82-7846-268-2 KITH-rapport Oppsummering av arbeidet med informasjonsstruktur

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksdokument Saksmappenr: 2015/3874 Saksbehandler: Roger Rasmussen Arkivkode: Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 17.08.2015 Utvalg for helse og omsorg 19.08.2015 Kommunestyret 27.08.2015

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Prosjektledelse: Sissel Skarsgaard NSF Annebeth Askevold KITH Finansiering:

Detaljer

Regional koordinering for e-meldinger i Midt- Norge. Aslaug Skarsaune Svenning- Hemit

Regional koordinering for e-meldinger i Midt- Norge. Aslaug Skarsaune Svenning- Hemit Regional koordinering for e-meldinger i Midt- Norge Aslaug Skarsaune Svenning- Hemit Det startet med prosjekt - Helse Midt-Norge - Prosjekt Meldingsløftet 2008-2016 for å få fortgang i elektronisk samhandling.

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/ Averøy kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2011/238-5 Saksbehandler: Knut Mostad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/2013 11.11.2013 Averøy formannskap 153/2013 26.11.2013 Averøy kommunestyre

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008 IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag 16 september 2008 En rådmann liker å ha fokus på seg selv: når det gjelder fornøyde ansatte for å ha skapt begeistring for å ha blitt husket for noe

Detaljer

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell København, 11. Mars 2011 Håkon Grimstad Kort om Norsk Helsenett Selskapet opprettet som statsforetak den 1. juli,

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer