Tiltak for vannforbruksreduksjon i husholdningene

Transkript

1 Tiltak for vannforbruksreduksjon i husholdningene En erfaringsinnhentning av Maria Schade, Anita Vingan, Ranveig Paus, Jonny Ødegård og Anne-Marie Bomo 1

2 Om prosjektet Oppdrag fra VAV: Oslo kommune skal utrede hvordan den mest mulig effektivt kan minimere det totale vannforbruket, fokus på husholdningsforbruk, ikke lekkasjer Behov for bakgrunnsinformasjon om: hva er et representativt husholdningsforbruk i Oslo? effekten av å innføre vannmålere i husholdningene vannforbruk i fremtiden Målsetning: kvalifisert vurdering av hva som er et representativt husholdningsforbruk i Oslo i dag og i fremtiden hvilke tiltak er mest effektive for reduksjon i vannforbruk 2

3 Om datafangst og kriterier for sammenligning Datafangst - fokus på eksterne kilder litteraturstudier og informasjonsinnhenting, nasjonalt og internasjonalt generell informasjon, spesifikk faglitteratur statistiske databaser kontakt med bransjeorganisasjoner, leverandører, vannverk Kriterier for sammenligning størrelse (befolkning) bystruktur (befolkningstetthet) økonomiske forhold klimatiske forhold (temperatur, nedbør) 3

4

5 Om husholdningsforbruk

6 Om husholdningsforbruk Formål Målsetting Å finne et realistisk estimat på hva som er et representativt husholdningsforbruk i Oslo i dag, ved å sammenligne med andre byer Innsamlet informasjon spesifikt husholdningsforbruk, hvordan beregnes spesifikt husholdningsforbruk, lekkasjeprosent tilgang på vann, vannkilde VA-gebyr, hvordan VA-gebyret beregnes, vannmålerdekning tiltak for å redusere vannforbruk

7 Om husholdningsforbruk Bakgrunn Vannforbruk, total vannleveranse = husholdningsforbruk + industrielt forbruk (industri, næringsvirksomhet, jordbruk) + øvrig forbruk (offentlig, VA-verkets interne forbruk, tilfeldig tapping av hydranter og brannposter) + lekkasje

8 Om husholdningsforbruk Bakgrunn Kostnader for vann faste kostnader (kapital- og personalkostnader), uavhengig vannforbruk variable kostnader (energi og kjemikalier), avhengig av forbruk VA-gebyr settes utfra selvkostprinsipp Faste Variable

9 Om husholdningsforbruk Norge Lav vannmålerdekning store usikkerheter om reelt husholdningsforbruk (og lekkasjer) Nøkkeltall spesifikt husholdningsforbruk i Norge Norsk Vann: 150 l/p/d (basert på tall i bedreva), men oppjustert til 160 l/p/d etter innspill fra kommuner (hagevanning!) Eneste større byene med vannmålere Trondheim utgår fra nasjonalt nøkkeltall (akkurat som Bergen som ikke har vannmålere) Drammen (utgår fra 137 l/p/d, men dette stemmer godt overens med oppmålt forbruk)

10 Om husholdningsforbruk Norden Sverige og Finland vanntilgang og kvalitet er generelt god nesten samtlige har vannmålere, men sjelden individuelle i flermannsboliger, større forbruk i flermannsboliger SE: l/p/d grunnet vanngjerrig teknologi FI: 120 l/p/d i eneboliger, 150 l/p/d i flermannsboliger uten individuell måler Danmark dårlig tilgang på vann (grunnvann) Lov på vannmålere DANVA: gjennomsnittlig forbruk 107 l/p/d 13 % reduksjon i de siste 10 årene grunnet kombinasjonen vannmålere/prisstruktur og vanngjerrig teknologi 10

11 Om husholdningsforbruk Europa England Mange steder i sør har akutte vannproblem Lav andel vannmålere, men myndighetskrav på å levere estimater på vannlekkasje bruk av metoder for å estimere husholdningsforbruk, f.eks. mikrokomponentanalyse Spesifikt husholdningsforbruk på 147 l/p/d Nederland Bruk av overflatevann premieres av myndighetene (ekstra skatt på grunnvann) Alle bygg har vannmålere, og 75 % av flermannsboligene har individuell måler Spesifikt husholdningsforbruk på 120 l/p/d (12 % lavere enn i 1995) 11

12 Om husholdningsforbruk Europa Tyskland Generelt god tilgang på vann Alle bygg har vannmålere, og i noen flermannsboliger finnes individuell måler (myndighetskrav) Spesifikt husholdningsforbruk på 121 l/p/d (19 % lavere enn i 1991), forbruket i Øst ligger 30 % lavere enn i Vest (95 l/p/d) Tradisjonell fokus på vannsparing, men problem med lav vannføring (oppholdstid/kvalitet, korrosjon, spyling av avløpsledninger) og lavt uttak av grunnvann (høy vannspeil) 12

13 Om husholdningsforbruk Verden Nord-Amerika Gjennomsnittlig forbruk dobbelt så høyt som i Europa, selv om flesteparten har vannmålere US: 371 l/p/d (2005), CA: 329 l/p/d (2004) Liten reduksjon de siste tiårene Hvorfor så høyt? Hagevanning (forbruk minus hagevanning 260 l/p/d) Lav befolkningstetthet, byutvikling i bredden enda flere og større hager Mye utstyr: flere badeværelser med toaletter/dusjer/badekar samt mye luksusutstyr, avfallskverner, ismaskiner etc. 13

14 Husholdningsforbruk l/p/d Om husholdningsforbruk Prismekanisme 250 Stockholm Gøteborg Amsterdam London Helsingfors København 100 Hamburg ,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 Variabel vannpris EUR/m3

15 Husholdningsforbruk l/p/d Om husholdningsforbruk Oppsummering Spesifikt vannforbruk 104 (København) (Stockholm) l/p/d, median 140 l/p/d Fastsettes som regel utfra total oppmålt forbruk eller forbruk oppmålt i noen referansehusholdninger Variabel vannpris 0,32 (Stockholm) - 2,03 (København) EUR/m3 Negativ sammenheng mellom pris og forbruk

16 Om husholdningsforbruk Hva er representativt for Oslo? Oslo Stockholm Gøteborg København Helsingfors London Hamburg Amsterdam Befolkning Befolkningstetthet (innbyggere/km2) BNP per innbygger 2012 (USD) BNP per innbygger 2012 prisnivåjustert (EUindeks) Husholdningsstørrelse ,1 2,1 2,1 1,9 2,1 2,3 2 2,2 Temperatur 5,7 6,6 7,8 8 5,6 11,6 9,05 10,1 Nedbør Spesifikt husholdningsforbruk (l/p/d) Spesifikt husholdningsforbruk 6stadsgruppen, 2012 (l/p/d) Oslo ~ Gøteborg 156 l/p/d Nasjonalt spesifikt husholdningsforbruk(l/p/d) Nasjonalt spesifikt husholdningsforbruk EUREAUrapport 2009 (l/p/d) Vannkilde Tilgang på vann God? Begrenset? Grunnvann Overflatevann Overflatevann Overflatevann Overflatevann Overflatevann, noe grunnvann Grunnvann Grunnvann, noe overflatevann God God Begrenset God Begrenset God God Vannmålerdekning (%) 1, Variabel vannpris 2014, inkl. moms (EUR/m3) 1,23 0,32 0,74 2,03 1,46 1,55 1,69 1,24

17 Om vannmålere

18 Om vannmålere Formål Målsetting Å finne ut hvor stor effekt innføring av vannmålere/forbruksbasert fakturering har på husholdningsforbruket, ved å samle inn erfaringer fra byer og land hvor man allerede har vannmålere. Utfordring: vannmålere er ofte innført over en lengre periode og for en god tid tilbake vanskelig å si hva forbruksreduksjon skyldes studere innføringen av individuelle vannmålere i flermannsboliger!

19 Om vannmålere Bakgrunn Vannmålere Instrument for å måle vannforbruk (vannverkene, langs distribusjonsnettene og ute hos private og kommersielle forbrukere) Enkleste modellene teller vannmengde gjennom måleren, avleses manuelt Mest avanserte modellene er elektromagnetiske eller benytter ultralyd, informasjonen kan fjernavleses med nettoppkobling Plasseres i boligen eller ved stikkledning inn til boligen

20 Om vannmålere Bakgrunn Forbruksbasert fakturering (ved bruk av vannmålere) rettferdig måte å finansiere vanntjenesten på mulig å introdusere mer avanserte faktureringssystem bevisstgjør forbrukeren på sitt forbruk / økonomiske insitament for økt miljøhensyn og mer nøkternt bruk av knappe ressurser forbedret lekkasjekontroll, både sentralt og lokalt NB! Forbruksreduksjoner kommer fra endringer i adferd og teknologi, ikke fra vannmåleren i seg selv Spørsmålet er om vannmålere/forbruksbasert fakturering gjør husholdninger mer villige til å forandre adferd og teknologi!

21 Om vannmålere Erfaringer fra Norge SSB/KOSTRA 2012 (usikker kilde) Kommuner med 80 % eller høyere vannmålerdekning, har 28 % lavere gjennomsnittsforbruk enn øvrige kommuner Norconsult 2013 (Konseptvalgutredning VAV) Erfaringer vedrørende effekten av vannmålere fra de største norske kommunene med vannmålere (Hamar, Mandal, Moss, Nittedal, Ringerike, Trondheim) Redusert vannforbruk for mange men ikke alle (snitt 11 %), grunnet at lokale lekkasjer ble oppdaget Høy reduksjon i forbrukstoppene både sommer og vinter (opp til 30 %), grunnet redusert overforbruk Trondheim ( ): husholdninger med målere forbruker 15 % mindre vann enn de uten målere

22 Om vannmålere Erfaringer fra Norge Drammen 2014 Installasjon av vannmålere nylig Har ikke gjort noen undersøkelser av effekten ved innføring av vannmålere, 21 % reduksjon i bruttoforbruk, fra 475 l/p/d i 2002 til 373 l/p/d i dag, men dette forklares også med kontinuerlig lekkasjesøk Minsket forbruk økt pris for å holde inntjeningen konstant

23 Om vannmålere Erfaringer fra langtidsbruk Danmark: Erfaringer fra København % reduksjon da man installert individuelle målere i flermannsboliger Sverige: Vitenskapelig studie , n=300, før/etter installasjon % reduksjon mulig å forutsi effektene utfra demografiske data vannforbruksdata på områdenivå inntekt

24 Om vannmålere Erfaringer fra langtidsbruk Sverige: Diskusjon om fjerning av vannmålere redusert inntjening ved store forbruksreduksjoner (80-90 % av vannverkets kostnader er faste og dermed uavhengig av forbruk) dyrere administrasjonen ved forbruksbasert fakturering og flere klager enn ved et fast gebyr

25 Om vannmålere Erfaringer fra langtidsbruk Finland: Vitenskapelig studie 1990-tallet, n=50-100, med/uten individuell måling 12 % reduksjon i husholdninger UTEN, 18 % i husholdninger MED 15 % lavere i husholdninger MED i starten, 21 % lavere ved slutten økt vannpris, teknologiutvikling og informasjonskampanjer burde ha truffet samtlige husholdninger likt.

26 Om vannmålere Erfaringer fra pågående innføring England, The Walker Review 2009: frakopling mellom hvordan vi i dag verdsetter vann og dets fremtidige verdi, behov for å korrigere dette med forbruksbasert fakturering vannmålere medfører en ekstra kostnad (måler, installasjon, avlesning, økt behov for kundeservice ved fakturering etter forbruk, vedlikehold og utskiftning etter en tiårsperiode) mangel på kvalitative data på effekten, konservativt antas en effekt på 10 % reparasjon av lekkende stikkledninger antas å redusere forbruket med ytterligere 10 l/p/d vannmålerspørsmålet er kontroversielt, ulike aktører tolker samme studier forskjellig

27 Om vannmålere Erfaringer fra pågående innføring En separat studie (Staddon) peker på at USA og Canada er eksempler på at bruk av vannmålere ikke nødvendigvis henger sammen med lavt forbruk kost-nytte verdien ved installasjon av vannmålere er negativ fra husholdningenes ståsted (kostnaden for installasjon og vedlikehold er høyere enn besparingen) tilsvarende reduksjoner kan oppnås til en lavere kostnad, for eksempel ved utskiftning til vanngjerrig teknologi.

28 Om vannmålere Oppsummering og konklusjon Lokalitet Kommentar Studieperiode Reduksjon av normalforbruk Storbritannia studier Storbritannia offentlige uttalelser Utenfor Europa Europa Reduksjon av forbrukstopper Oppsummering av 13 studier (3 kilder) fra Storbritannia tallet 15 % 28 % Oppsummering av 4 offentlige uttalelser (1 kilde) fra Storbritannia Oppsummering av 4 studier (1 kilde) fra utenfor Europa. Ikke permanent reduksjon, rettferdighetsproblem. USA og Canada har forbruk i verdenstoppen og langsom reduksjon, til tross for vannmålere og vannmangel. (Staddon, 2010) Oppsummering av 9 studier (1 kilde) fra Europa. Halvparten av studiene i flermannsboliger (før og etter innføring), mindre lekkasje kan være en delforklaring til stor reduksjon (Herrington, 2007) % tallet Liten? Liten? tallet 23 % 10 % Skandinavia Oppsummering av 6 studier (4 kilder) fra Skandinavia tallet 21 % - Norge Oppsummering av 8 studier (3 kilder) i Norge tallet 11 % 34 %

29 Om vannmålere Oppsummering og konklusjon Oslo kommune, ved universell innføring av vannmålere: 10 % reduksjon av vannforbruket % om man er flink på å følge opp lekkasjer på private stikkledninger og i boliger for å gi større økonomiske insitamenter kan prisnivået økes NB! Hva er formålet med å spare vann og hva er konsekvensene ved et lavt vannforbruk? mer kostnadseffektivt å subsidiere vannsparende teknologier redusert inntjening ved store forbruksreduksjoner dyrere administrasjon og flere klager ved forbruksbasert fakturering

30 Vannforbruk i fremtiden

31 Vannforbruk i fremtiden Formål Innhente bakgrunnsinformasjon om: befolkningsvekst: prognoser frem til 2040 (SSB, Oslostatistikken) ikke-registrert befolkning (pendlere, studenter, bostedsløse, ikkeregistrerte innvandrere) hvordan registrerer andre byer sin befolkning? Hva med de som ikke er registrert? Hvordan påvirker disse faktorene byutvikling: fremtidens vannforbruk? boligtype størrelse på husholdning forbrukstrender tiltak: kampanjer teknologi og trender i tiden økonomi (vannmålere)

32 Befolkningsvekst Byutvikling Befolkningsprognoser baserer seg på tall fra folkeregisteret (Norge, Sverige, Danmark, Finland) Folketellinger (England, Tyskland) Hva med studenter (bostedskommune versus studiekommune) og pendlere (dagpendler/ukependler)? Ikke-registrert befolkning: Illegale innvandrere? Byutvikling: antall personer i en husholdning: totalforbruk øker med antall personer i en husholdning, men forbruket per person avtar type bolig (enebolig versus leilighet) Utviklingen går mot enkelhushold og små enheter (spesielt i Oslo sentrum)

33 Forbrukstrender Totalt vannforbruk øker, MEN det spesifikke husholdningsforbruket avtar Skyldes en kombinasjon av vanngjerrig teknologi, vannsparekampanjer, økt pris på vann og økende miljøbevissthet Noen byer og land har målsetning om ytterligere reduksjoner i spesifikt vannforbruk Steder som har en annen vannsituasjon enn Norge vann er en knapp ressurs forsynes med grunnvann

34 Eksempel - København Målsetting: Spesifikt vannforbruk 100 l/p/d i 2017 Hvordan? aktiv innsats fra vannselskapet (HOFOR) egen hjemmeside som kun fokuserer på tiltak for å redusere vannforbruk ( kampanjer: Max 100 "green cities" samarbeid

35 Eksempel - England, London Målsetning: Spesifikt vannforbruk i 2030 på 130 l/p/d Hvordan: opprette organisasjoner som fokuserer på vannsparing ( aktiv innsats fra vannverk (Thames water) informasjon, undervisningsmateriell - fokus inn i skolen - alle alderstrinn gratis utdeling av vannbesparende utstyr kampanjer mye kunnskap om drivere som påvirker vannforbruk og forbruksmønstre

36 Kampanjer - har de en effekt? Ja! Oppmerksomhet og økt bevissthet hos forbruker Krever kjennskap til holdninger og atferd: Enklere å endre atferd i land som opplever vannmangel "på kroppen" Enklere å endre atferd i en miljøbevisst befolkning Må være målrettede kunnskap om forbruksposter hvor er det mest å spare?

37 #

38 Vannbesparende teknologi - trender i tiden Sparedusjer Vannbesparende toalett (tospylefunksjoner) Berøringsfritt armatur Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner med vanngjerrige funksjoner og vannspareprogram Muligheten for å spare vann er store: Produkter Gammel teknologi Vanngjerrig teknologi Toalett 15 l vann/skyll 4 9 l vann/skyll Dusj 24 l vann/min 6 10 l vann/min Armatur 50 % reduksjon Oppvaskmaskin Manuell oppvask (30 l/vask) l vann/oppvask

39 Vannbesparende teknologi - trender i tiden Men: salg av sparedusj går ned moderne med "spabad" (fossefalldusj, tropisk regnskog ) hensyn til komfort og design på bekostning av vanngjerrige alternativer andre motiver for å kjøpe vanngjerrig teknologi - strømsparing norske forbrukere lite opptatt av vannsparing vi etterspør ikke teknologien men får den på "kjøpet" "så lenge lekkasjene er store og vannet billig - hvorfor redusere det personlige vannforbruket"?

40 Oslos vannforbruk i fremtiden - et regneeksempel Sparepotensiale: 3-23 % eller 5-37 l/p/d "Best guess": 13 % (20 l/p/d) Fremtidig spesifikt forbruk: 140 l/p/d ( l/p/d) Tekniske tiltak: 64 % av total reduksjon Informative tiltak (kampanjer) og vilje til å endre atferd antas å ha noe mindre effekt

41 Oppsummering - konklusjoner

42 Oppsummering - konklusjoner Oslo ~ Gøteborg (160 l/p/d ~156 l/p/d) Sterk korrelasjon mellom pris og vannforbruk Innføring av vannmålere - 10 % reduksjon Totalt vannforbruk øker, spesifikt husholdningsforbruk går ned Største forbruksposter er vann til personlig hygiene og toalettspyling Kampanjer har en effekt men må være målrettede Bruk av vanngjerrig teknologi - stort sparepotensiale Fremtidig vannforbruk i Oslo l/p/d (13 % reduksjon) "Nok vann, billig vann og mye lekkasjer - hvorfor spare på eget forbruk"?

43 Takk for oppmerksomheten!