Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten

Transkript

1 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2015 Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten PORSANGER KOMMUNE

2

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG Formålet med prosjektet Revisors vurderinger og konklusjoner Anbefalinger INNLEDNING Prosjektets bakgrunn og formål Bakgrunn Formål Problemstillinger Revisjonskriterier Kilder til kriterier Oversikt over revisjonskriterier Oversikt over hoved- og underproblemstillinger og kilder til kriterier Metode Datainnsamling Avgrensing Dataenes gyldighet og pålitelighet BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Utviklingen i pleie og omsorg Organiseringen av pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune HVORDAN ER RESSURSBRUKEN I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE I PORSANGER KOMMUNE? Økonomisk resultat for pleie- og omsorgstjenesten ( ) Økonomisk resultat for utvalgte rammeområder innenfor helse og omsorg i Porsanger kommune for Ressursbruk i pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune sammenlignet med utvalgte kommuner Driftsutgifter Årsverk Dekningsgrader Revisjonens kommentarer Konklusjon HAR PORSANGER KOMMUNE ETABLERT ET FORSVARLIG SYSTEM FOR Å SIKRE AT KVALITETEN I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE ER I TRÅD MED GJELDENDE LOV OG FORSKRIFT? Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer for internkontroll og kvalitetssikring i henhold til lov og forskrift? Revisjonskriterier... 20

5 4.1.2 Fakta Vurderinger Delkonklusjon Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer som sikrer faglig kvalitet og kompetanse i pleie- og omsorgstjenestene? Revisjonskriterier Fakta Vurderinger Delkonklusjon Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer som sikrer brukerne et tilfredsstillende tjenestetilbud? Revisjonskriterier Fakta Vurderinger Delkonklusjon Er Porsanger kommunes tildeling av pleie- og omsorgstjenester i tråd med regelverket? Revisjonskriterier Fakta Vurderinger Delkonklusjon Konklusjon KONKLUSJONER Hvordan er ressursbruken i pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune? Har Porsanger kommune etablert et forsvarlig system for å sikre at kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene er i tråd med gjeldende lov og forskrift? ANBEFALINGER LITTERATURLISTE VEDLEGG Vedlegg 1: Rådmannens kommentarer Vedlegg 2: Utledning av revisjonskriterier Vedlegg 3: KOSTRA-tall... 50

6 FIGUROVERSIKT Figur 1: Organisering av helse- og omsorgssektoren i Porsanger kommune Figur 2: Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten Figur 3: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester Figur 4: Årsverk eks. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Figur 5: Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Figur 6: Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høgskole/universitet Figur 7: Lønnsutgifter per kommunalt årsverk, eks. fravær, pleie og omsorg TABELLOVERSIKT Tabell 1: Kobling mellom hoved- og underproblemstillinger og kilder til kriterier... 7 Tabell 2: Økonomisk resultat for sektoren helse og omsorg, Tabell 3: Driftsregnskap for sektor helse og omsorg: forhold sektor - område PLO Tabell 4: Driftsresultat rammeområdet institusjonsbasert omsorg (R1410), Tabell 5: Driftsresultat rammeområdet åpen omsorg, hjemmebaserte tjenester (R1420) Tabell 6: Driftsresultat rammeområdet andre servicefunksjoner (R1430) Tabell 7: Dekningsgrader pleie og omsorg, Tabell 8: Vedtakenes innhold i undersøkte saker Tabell 9: Begrunnelse for vedtakene i undersøkte saker Tabell 10: Opplysninger i underretningene... 36

7 0. SAMMENDRAG 0.1 Formålet med prosjektet Bakgrunnen for dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er plan for forvaltningsrevisjon , vedtatt av kommunestyret i Porsanger kommune den 18. oktober 2012 (sak 85/12). Det framgår av planen at det skal utføres en forvaltningsrevisjon av ressursbruk og kvalitet i pleieog omsorgstjenesten i kommunen. Formålet med prosjektet har vært tredelt. For det første har formålet vært å kartlegge ressursbruken innenfor pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune, og se på utviklingen i bruk av ressurser over en tidsavgrenset periode. Videre har vi sammenlignet ressursbruken i pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune med sammenlignbare kommuner. Hovedformålet har imidlertid vært å kartlegge hvorvidt kommunens pleie- og omsorgstjenester er i tråd med kravet til forsvarlighet i helse- og omsorgstjenesteloven, herunder om kommunen overholder bestemmelsene om kvalitetssikring i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten og forskrift om internkontroll. I tillegg har vi undersøkt hvorvidt tildelingen av pleie- og omsorgstjenester er i tråd med gjeldende regelverk. 0.2 Revisors vurderinger og konklusjoner Hvordan er ressursbruken i pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune? Regnskapstall for sektoren helse og omsorg i Porsanger kommune viser at det har vært et merforbruk i forhold til regulert budsjett i alle undersøkelsesårene. Områder som særlig har utpekt seg som årsaker til merforbruket har vært lønnsutgifter, faste tillegg og vikarutgifter. Porsanger kommune er med enkelte unntak relativt lik sammenligningskommunene når det gjelder ressursbruk. Har Porsanger kommune etablert et forsvarlig system for å sikre at kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene er i tråd med gjeldende lov og forskrift? Undersøkelsen viser at Porsanger kommune ikke har etablert et system som fullt ut er forsvarlig og sikrer kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene. Dette har bakgrunn i følgende: Porsanger kommune har ikke etablert tilfredsstillende rutiner og prosedyrer for internkontroll og kvalitetssikring. Porsanger kommune har gjennom praksis etablert rutiner og prosedyrer som skal sikre faglig kvalitet og kompetanse. Imidlertid er det lite som er skriftlig nedfelt i dokumenter, noe som kan medføre større risiko for svikt i tjenestene. Porsanger kommune har i liten grad etablert skriftlige rutiner og prosedyrer som skal sikre brukerne et tilfredsstillende tjenestetilbud. Porsanger kommunes tildeling av pleie- og omsorgstjenester skjer i all hovedsak i tråd med gjeldende regelverk. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 1

8 0.3 Anbefalinger Med bakgrunn i hovedfunnene i undersøkelsen vil revisjonen anbefale at Porsanger kommune etablerer et system som fullt ut er forsvarlig og sikrer kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene, herunder: Etablerer tilfredsstillende rutiner og prosedyrer for internkontroll og kvalitetssikring. Skriftliggjøre etablerte rutiner og prosedyrer. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 2

9 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn og formål Bakgrunn Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon , vedtatt av kommunestyret i Porsanger den 18. oktober 2012 (sak 85/12). Det framgår av planen at det skal utføres en forvaltningsrevisjon av ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. I kommunens plan for forvaltningsrevisjon heter det at: «Kommunen bør ha en best mulig utnyttelse av personalressursene til pleie og omsorg, herunder ressursene til administrasjon, og samtidig ha faglig god kvalitet og innhold i tjenesten i tråd med gjeldende regelverk (lover og forskrifter) og kommunens egne målsetninger. I Porsanger kommune er pleie- og omsorgstjenestene organisert under avdeling for helse og omsorg og er delt inn i tre rammeområder. Disse er administrasjon pleie og omsorg, institusjonsbasert omsorg og åpen omsorg/hjemmebaserte tjenester. I Porsanger kommune sin økonomiplan er det fastsatt resultatmål for helse- og omsorgsavdelingen generelt og for ulike pleie- og omsorgstjenester spesielt. En overordnet målsetning er at Porsanger kommunes helse- og omsorgsavdelinger skal levere tjenester av faglig forsvarlig kvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter og etter individuelle behov i befolkningen. Det heter videre at sektorens økonomiske rammer skal overholdes innenfor rammene av en forsvarlig tjeneste. I 2011 hadde helse- og omsorgsavdelingen i Porsanger kommune et samlet overforbruk på kroner 4 millioner. Dette forklares med utgifter ved sykefravær, permisjoner og økning i antall brukere (flere eldre) som fører til økt press på drift av sykehjem og hjemmesykepleien. På tross av dette rapporteres det i årsmeldingen for 2011 at Porsanger kommunes helse- og omsorgssektor nå er «blant Norges mest effektive målt i produksjon». I tillegg rapporteres det om at store utskiftninger i administrasjonen på helse og omsorg har medført at kommunen ikke har klart å jobbe så systematisk og målrettet med sykefravær som ønskelig. I årsmeldingen rapporteres det også om de utfordringer som vil komme knyttet til samhandlingsreformen. I Kommunebarometeret 2012 (Kommunal rapport) 1 framgår det at tjenesten pleie og omsorg i Porsanger kommune har beveget seg fra plass 201 (med 3,6 poeng) til plass 311 (med 2,5 poeng) fra 2010 til I følge denne målingen har Porsanger kommune altså hatt en forverring på dette tjenesteområdet. KOSTRA-tall (2010) viser at Porsanger kommunes netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter er noe lavere enn sammenlignbare kommuner (herunder landsgjennomsnittet). Andelen årsverk med fagutdanning i brukerrettede tjenester er høyere enn sammenlikningskommunene. Av KOSTRA framgår det videre at kommunen har et system for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten, men ikke for de i institusjon. Området er svært vesentlig fra et økonomisk perspektiv, og for brukere og ansatte.» 1 Målingen i Kommunebarometeret er i hovedsak basert på foreløpige KOSTRA-tall for Rangeringen er fra 1 til 6 (der 6 er beste skår). Eksempel på tall som benyttes er andel årsverk med fagutdanning, andel plasser (heldøgns-bemannet) i prosent av befolkningen over 90 år, gjennomsnitt tildelte timer i hjemmet (praktisk bistand), andel plasser i enerom med eget bad/wc, og årsverk pr. mottaker. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 3

10 1.1.2 Formål Formålet med undersøkelsen har vært tredelt. For det første har vi kartlagt ressursbruken innenfor pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune, og sett på utviklingen i bruk av ressurser over en tidsavgrenset periode. Videre har vi sammenlignet ressursbruken i pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune med sammenlignbare kommuner. Hovedformålet har imidlertid vært å kartlegge hvorvidt kommunens pleie- og omsorgstjenester er i tråd med kravet til forsvarlighet i helse- og omsorgstjenesteloven, herunder om kommunen overholder bestemmelsene om kvalitetssikring i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene og forskrift om internkontroll. Avslutningsvis har vi også undersøkt hvorvidt tildelingen av pleieog omsorgstjenester er i tråd med regelverket, herunder lover og forskrifter, samt kommunens egne retningslinjer. 1.2 Problemstillinger Undersøkelsen har følgende hoved- og underproblemstillinger, vedtatt av kontrollutvalget i Porsanger kommune den 23. juni 2014 (sak 9/2014): 1. Hvordan er ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene i Porsanger kommune? - Hvordan har de økonomiske rammevilkårene for pleie- og omsorgstjenestene utviklet seg de siste tre årene? - Hvordan er ressursbruken sammenlignet med andre kommuner? Her har framstillingen vært basert på regnskapstall for pleie- og omsorgstjenestene de siste tre årene. Videre har vi sammenlignet ressursbruken i Porsanger kommune med de øvrige kommunene i Finnmark, samt med kommunene i kommunegruppe 3, som Porsanger kommune tilhører. 2. Har Porsanger kommune etablert et forsvarlig system for å sikre at kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene er i tråd med gjeldende lov og forskrift? - Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer for internkontroll og kvalitetssikring i henhold til lov og forskrift? - Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer som sikrer faglig kvalitet og kompetanse i pleie- og omsorgstjenestene? - Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer som sikrer brukerne et tilfredsstillende tjenestetilbud? - Er Porsanger kommunes tildeling av pleie- og omsorgstjenester i tråd med regelverket? Her har vi belyst hvorvidt kommunen har etablert et system for å sikre at krav i lov og forskrift blir fulgt. I dette ligger det å undersøke hvorvidt kommunen har systemer for internkontroll, for å sikre kompetanse og ferdighet blant ansatte, samt å sikre forsvarlig utøvelse av pleie- og omsorgstjenestene. Videre har vi kartlagt saksgangen ved tildeling av pleie- og omsorgstjenester, og undersøkt om kommunen overholder grunnleggende lovkrav i saksbehandlingen ved tildeling av pleie- og omsorgstjenester. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 4

11 1.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er samlebetegnelsen på de krav og forventninger som brukes i den enkelte forvaltningsrevisjon for å vurdere den reviderte virksomhet. Kriteriene holdes opp mot faktagrunnlaget, og danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes Kilder til kriterier Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra følgende kilder: Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov 20. juni 2014 nr. 41 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Forskrift 12. november 2011 nr om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) Forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (kvalitetsforskriften) Forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten Prop.91 L ( ) til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) St. meld. nr. 25 ( ) om mestring, muligheter og mening St. meld. nr. 45 ( ) om betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene St. meld. nr. 28 ( ) om innhald og kvalitet i omsorgstenestene I denne undersøkelsen er kvalitetsforskriften og internkontrollforskriften av særlig betydning Oversikt over revisjonskriterier Nedenfor gjengis revisjonskriteriene som ligger til grunn for vår vurdering av kommunens virksomhet. Utledningen av revisjonskriteriene ligger som vedlegg til rapporten. 2 Krav til internkontroll og kvalitetssystem Det skal foreligge skriftlig nedfelte prosedyrer som beskriver hvordan brukere av pleie- og omsorgstjenestene sikres hjelp til rett tid, helhetlige tjenester og brukermedvirkning. Det skal foreligge en oversikt over områder i virksomheten der det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. Det skal foreligge skriftlige beskrivelser av virksomhetens hovedoppgaver, mål, rutiner og prosedyrer, herunder kartlegging av ansvar, oppgaver og myndighet. Virksomheten skal være gjenstand for kontinuerlig forbedringsarbeid. 2 Se vedlegg 2 til rapporten Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 5

12 Krav til faglig kvalitet og kompetanse Ansatte innenfor pleie- og omsorgstjenestene skal ha nødvendig kompetanse og ferdighet. Kommunen skal sørge for at tjenestemottaker, pårørende og arbeidstakere medvirker slik at erfaringer og kunnskap deles. Kommunen skal sørge for at helsepersonell får påkrevet videre- og etterutdanning. Krav til tjenesteutøvelse Kommunen skal sørge for at brukere av pleie- og omsorgstjenestene blir gitt medbestemmelse og valgfrihet. Kommunen skal sørge for at brukere av pleie- og omsorgstjenestene får tilbud om individuell plan. Kommunen skal sørge for tilbud om og tilgang til aktivitet og stimulering for brukere av pleie- og omsorgstjenestene. Krav til saksbehandlingen Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Det skal gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares innen èn måned etter at den er mottatt. Vedtaket skal være skriftlig. Vedtaket bør være klart og tydelig, og det bør inneholde opplysninger om hvem som har fattet vedtaket, hvem det gjelder, når vedtaket er fattet og hva det går ut på. Vedtaket skal grunngis. Partene skal underrettes om vedtaket. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 6

13 1.3.3 Oversikt over hoved- og underproblemstillinger og kilder til kriterier I tabellen under presenteres denne undersøkelsens hoved- og underproblemstillinger, samt kilder til kriterier som legges til grunn for å vurdere kommunens virksomhet. Tabell 1: Kobling mellom hoved- og underproblemstillinger og kilder til kriterier Problemstillinger Underproblemstillinger Kilder til kriterier Hvordan er ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene i Porsanger kommune? Hvordan har de økonomiske rammevilkårene for pleie- og omsorgstjenestene utviklet seg de siste tre årene? Problemstillingen er deskriptiv (beskrivende) Hvordan er ressursbruken sammenlignet med andre kommuner? Problemstillingen er deskriptiv (beskrivende) Har Porsanger kommune etablert et forsvarlig system for å sikre at kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene er i tråd med gjeldende lov og forskrift? Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer for internkontroll og kvalitetssikring i henhold til lov og forskrift? Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer som sikrer faglig kvalitet og kompetanse i pleie- og omsorgstjenestene? Helse- og omsorgstjenesteloven Kvalitetsforskriften Internkontrollforskriften St.meld. nr. 25 ( ); Mestring, muligheter og mening Helse- og omsorgstjenesteloven Helsepersonelloven Kvalitetsforskriften Internkontrollforskriften Forskrift for sykehjem Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer som sikrer brukerne et tilfredsstillende tjenestetilbud? Pasientrettighetsloven Kvalitetsforskriften Forskrift for sykehjem Forskrift om en verdig eldreomsorg St.meld. nr. 45 ( ); Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene St.meld. nr. 25 ( ); Mestring, muligheter og mening Er Porsanger kommunes tildeling av pleie- og omsorgstjenester i tråd med regelverket? Forvaltningsloven Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 7

14 1.4 Metode Datainnsamling Metode er samlebetegnelsen på de framgangsmåtene som benyttes for å samle inn data som kan gi svar på problemstillingen i en undersøkelse. Framgangsmåten i denne undersøkelsen har vært intervju, dokumentanalyse, statistiske undersøkelser samt regnskapsanalyse. En kombinering av ulike metoder gir et bredere datagrunnlag, og følgelig sikrere basis for tolkning. Intervju Revisjonen har gjennomført intervju med fungerende helse- og omsorgssjef Solveig Skarhol, administrativ leder pleie og omsorg Bente Moen, avdelingsleder Porsanger Helsetun sykeavdelingen Solveig Foslund og faglig leder hjemmetjenesten Sigdis Olsen. Dokumentanalyse I dokumentanalysen har vi gjennomgått relevante og sentrale kommunale dokumenter, herunder økonomiplaner, årsmeldinger og handlingsplaner. Videre har vi tatt for oss rutinebeskrivelser, retningslinjer og et utvalg enkeltvedtak. I tillegg har vi benyttet regnskapstall og KOSTRA-data for å kartlegge ressursbruken i pleieog omsorgstjenestene i kommunen. KOSTRA er også datagrunnlaget for vår sammenligning av Porsanger kommune med andre kommuner Avgrensing Av både praktiske og ressursmessige grunner har det vært nødvendig å foreta en avgrensning av undersøkelsen. Problemstilling 1 er en rent deskriptiv (beskrivende) problemstilling, der vi har valgt å se på ressursbruken for de tre siste årene for pleie- og omsorgstjenesten. Problemstilling 2 er av normativ art, hvor vi har valgt å foreta nærmere undersøkelser av de tjenester som organisatorisk hører inn under pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Underproblemstillingen som gjelder tildeling av pleie- og omsorgstjenester er avgrenset til selve saksbehandlingen. Vi tar derfor ikke stilling til faglige og skjønnsmessige vurderinger som er lagt til grunn ved tildeling eller avslag på søknad om pleie- og omsorgstjenester. Selv om det kunne vært hensiktsmessig å inkludere subjektive kriterier slik som brukerperspektiv og brukertilfredshet for å måle kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene, har vi i dette prosjektet valgt ikke å ta stilling til den innholdsmessige siden av kvalitetsbegrepet, men heller konsentrere oss om systemer og prosesser som skal sikre kvaliteten i tjenestene Dataenes gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at det skal være samsvar mellom formålet for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Med pålitelige data menes at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. Dette er ivaretatt blant annet gjennom at det er utarbeidet intervjuguider som sikrer at informantene blir stilt de samme spørsmålene. Rapporten er forelagt informantene for verifisering av intervjudata. Videre har revisjonens interne rutiner for kvalitetssikring også bidratt til å sikre at data som samles inn er gyldige og pålitelige. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 8

15 2. BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 2.1 Utviklingen i pleie og omsorg I følge en rapport 3 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det på landsbasis en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester på nesten 8 prosent i perioden I følge rapporten er andelen med omfattende bistandsbehov størst blant mottakere av langtidsopphold i institusjon. Sammenlignet med beboere i institusjoner er det en vesentlig mindre andel av mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som har omfattende bistandsbehov. Likevel har utviklingen vært at hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden I følge en statistisk analyse 4 fra SSB var 13 prosent av landets befolkning 67 år eller eldre ved utgangen av Fram mot 2050 vil 21 prosent være eldre enn 67 år. Den sterke veksten skyldes først og fremst at store fødselskull fra etterkrigstiden nå er på vei inn i alderdommen, og at levealderen forventes å øke. I dag klarer fire av fem eldre seg i eget hjem uten hjelp fra kommunen, mens en av fem eldre bor hjemme eller i omsorgsbolig og mottar kommunale omsorgstjenester. 5 Kommunene brukte nærmere 83 milliarder kroner på tjenester til pleie- og omsorgstrengende i Det er ikke utarbeidet eksakte tall eller statistikk over hvor mange av kronene som går til yngre versus eldre tjenestemottakere, men regjeringen har i St. meld. nr. 25 ( ) 7 pekt på fem av framtidas omsorgsutfordringer, og en av utfordringene omhandler flere yngre brukergrupper. Av budsjett- og økonomiplan framgår det at en av utfordringene innen helse- og omsorgstjenestene i Porsanger kommune blir å møte økningen i antall eldre over 67 år. Kommunen er allerede nå inne i «eldrebølgen», mens gjennomsnittet av kommune-norge først vil merke den etter 2015 og fra 2020 med full styrke. 8 KS-Konsulent har gjort en META-analyse av helse og omsorg i Porsanger kommune. 9 Målsettingen med META-analysen var å gi et overordnet perspektiv på helse og omsorgssektoren i Porsanger kommune så langt det er mulig å komme basert på offentlig tilgjengelig statistikk og registre. Videre var målsettingen å finne ut hvilke områder som skal ha fokus for dypere analyser og tiltak, med siktemål å skape bedre balanse mellom utgifter og tilgjengelig økonomisk ramme i sektoren. Hovedkonklusjonen i rapporten var at Porsanger kommune har en ressursbruk på pleie og omsorg, og sosial, som stort sett gjennomgående ligger klart over de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget 10, mens man ligger på snittet når det gjelder utgifter til helseområdet. Hovedgrunnen til dette så ut til å være at terskelen for å få tildelt tjenester i Porsanger er svært lav. 3 Statistisk sentralbyrå, rapporter 2014/33: Pleie- og omsorgstjenesten Statistisk sentralbyrå, statistiske analyser 137: Eldres bruk av helse- og omsorgstjenester 5 Statistisk sentralbyrå, statistiske analyser 137: Eldres bruk av helse- og omsorgstjenester, s. 5 6 Statistisk sentralbyrå, statistiske analyser 137: Eldres bruk av helse- og omsorgstjenester, s St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 8 Årsbudsjett 2014, Økonomiplan s KS-K rapport 16/ Valg av sammenligningskommuner ble gjort på bakgrunn av kommunestørrelse, inntektsnivå og utgiftsbehov. I rapporten er Porsanger sammenlignet med Nordkapp, Nordreisa og Vanylven. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 9

16 2.2 Organiseringen av pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune Figur 1: Organisering av helse- og omsorgssektoren i Porsanger kommune (Kilde: årsmelding 2013) Sektoren helse og omsorg i Porsanger kommune omfatter 13 avdelinger med til sammen 120 årsverk fordelt på 150 ansatte. Sektoren leverer tjenester fra livets begynnelse til slutt for befolkningen i Porsanger kommune. Helse- og omsorgsadministrasjonen omfatter helse- og omsorgssjef, leder for pleie og omsorg, leder for forebyggende helsetjenester, samt merkantile tjenester. Helse- og omsorgsadministrasjonen leder og samordner funksjoner og aktiviteter innen området helse og omsorg. Helse- og omsorgssjefen har sammen med sin stab overordnet ansvar for økonomistyring, personalledelse, planlegging og HMS innenfor sektorens totalområde. Sektoren er oppdelt i forebyggende avdeling og pleie og omsorg. Forebyggende avdeling omfatter barnevern, helsestasjon, lege/lab, jordmor, fysioterapi og psykiatri tjeneste. Pleie og omsorg i Porsanger kommune består av institusjonsbasert omsorg, som omfatter kommunalt sykehjem (Porsanger Helsetun), samt kommunens kjøp av tjenester fra Solbrått aldershjem. Ved sykehjemmet i Lakselv er det 26 sykehjemsplasser og 2 sykestueplasser (i 2012 var det behov for å ha inntil 32 plasser i bruk). Ved Solbrått aldershjem i Børselv er det 14 aldershjemsplasser. Videre består pleie og omsorg av åpen omsorg (hjemmebaserte tjenester), som omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp, avlastning/assistent (omsorgslønn), samt at avdelingen består av ulike typer omsorgsboliger med deltids- og heldøgns-bemanning. Underlagt pleie og omsorg er også kjøkkentjenesten ved Porsanger Helsetun, BPA 11 og hjelpemiddeltekniker BPA er brukerstyrt personlig assistanse. 12 Årsmelding 2013 s. 5 og 25. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 10

17 3. HVORDAN ER RESSURSBRUKEN I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE I PORSANGER KOMMUNE? 3.1 Økonomisk resultat for pleie- og omsorgstjenesten ( ) Driftsregnskapet for sektoren helse og omsorg i perioden dekker alle ansvarsområdene som er illustrert i figur 1 i kapittel 2.2 ovenfor. Tabell 2: Økonomisk resultat for sektoren helse og omsorg, (Kilde: årsregnskap og årsmelding) Budsjett* Regnskap Avvik * regulert budsjett Av tabell 2 ser vi at sektoren helse og omsorg har hatt merforbruk i forhold til regulert budsjett i alle undersøkelsesårene. Når det gjelder pleie- og omsorgstjenestene forklares merforbruket i 2012 med økning i antall søknader på langtids-, korttids- og avlastningstjenester, utfordring med rekruttering, økning i antall pasienter som har vært ressurskrevende (spesielt terminalpleie og urolige demente) og en markant økning i antall søknader vedrørende omsorgslønn og avlastning utenfor institusjon. 13 Årsmeldingen for 2012 viser forøvrig at det innenfor sektoren var rammeområdene barne- og ungdomsvern og sosiale tjenester som hadde størst merforbruk i forhold til regulert budsjett i I 2013 forklares merforbruket innenfor pleie- og omsorgstjenestene med at det har vært økte utgifter til fastlønn, en økning i bruk av vikarer, økte utgifter til ressurskrevende brukere og en markant økning i antall søknader vedrørende omsorgslønn/avlastning utenfor institusjon. 15 Årsmeldingen for 2013 viser at det også i 2013 var rammeområdene barne- og ungdomsvern og sosiale tjenester som hadde størst merforbruk i forhold til regulert budsjett innenfor sektoren. 16 I følge årsmeldingen for 2014 skyldes merforbruket i hovedsak høyere forbruk av vikarer til sykefravær, ferieavvikling og styrking enn det som er budsjettert. Det har vært stort overbelegg på langtidsplasser på sykeavdelingen i 2014, noe som medførte økt behov for bemanning og høyere brukerbetaling enn budsjettert. Det førte også til dårligere kapasitet på korttidsplasser, hvilket har vært en medvirkende årsak til at Porsanger kommune i 2014 måtte betale nesten en million kroner for liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter. Videre har Porsanger kommune fått vesentlig mindre i refusjoner enn budsjettert. Dette på grunn av blant annet endrede egenandelsatser for kommunene (særlig ressurskrevende brukere) og vanskelig forutsigbare refusjoner (lege/barnevern/nav) Årsmelding 2012 s Rammeområde barne- og ungdomsvern (R1470) hadde et merforbruk på kr ,-, mens rammeområde sosiale tjenester (R1480) hadde et merforbruk kr. på ,-. 15 Årsmelding 2013 s Rammeområde barne- og ungdomsvern (R1470) hadde et merforbruk på kr ,-, mens rammeområde sosiale tjenester (R1480) hadde et merforbruk kr. på ,-. 17 Årsmelding 2014 s. 30. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 11

18 Tabell 3: Driftsregnskap for sektor helse og omsorg: forhold sektor - område pleie og omsorg (Kilde: årsregnskap/årsmelding) Regnskap sektor helse og omsorg Regnskap område pleie og omsorg* Forhold sektor område pleie og omsorg 66,15 % 66,22 % 66,56 % * regnskap for rammeområdene institusjon (R1410), åpen omsorg (R1420) og andre servicefunksjoner (R1430) er tatt med her Tabell 3 viser at det i treårsperioden har vært en økning i driftsregnskapet til området pleie og omsorg. Områdets prosentandel av sektorens totale regnskap har vært relativt lik (stabil) i den samme perioden (en liten økning på 0,41 prosentpoeng). I snitt utgjør området pleie og omsorg 66,31 % av det totale regnskapet for sektoren helse og omsorg i treårsperioden sett under ett Økonomisk resultat for utvalgte rammeområder innenfor helse og omsorg i Porsanger kommune for 2014 Nedenfor er tabeller med økonomisk resultat for utvalgte rammeområder innenfor helse og omsorg i kommunen. Vi har i tillegg trukket fram de postene i regnskapet som særlig utpekte seg som årsaker til merforbruket i Tabell 4: Driftsresultat rammeområdet Institusjonsbasert omsorg (R1410) 18, 2014 (Kilde: årsregnskap og årsmelding) Budsjett* Regnskap Avvik Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat * regulert budsjett Tabell 4 viser at rammeområdet Institusjonsbasert omsorg har hatt et merforbruk på over 2 millioner kroner i Av årsmeldingen framgår det at merforbruket skyldes at det ikke var budsjettert med liggedøgn på sykehus, samt at overbelegg på langtidsplasser har ført til økt behov for bemanning og dermed lønnsutgifter. 19 Innenfor rammeområdet var det ansvarsområdene drift sykehjem og samhandlingsreformen som hadde størst merforbruk i De områdene som særlig utpekte seg som årsaker til merforbruket innenfor ansvarsområdet drift sykehjem var lønnsutgifter 20 med et avvik på til sammen 1,9 millioner kroner og vikarutgifter 21 med et avvik på til sammen 1,7 millioner kroner. Innenfor ansvarsområdet samhandlingsreformen var det avgifter, gebyrer og lisenser med et avvik på kr ,- i forhold til budsjett, som særlig utpekte seg som årsak til merforbruket. Det var ikke budsjettert med liggedøgn på sykehus. 18 Omfatter ansvarsområdene 4100 drift sykehjem, 4101 samhandlingsreformen og 4110 annen drift alders- og sykehjem. 19 Årsmelding 2014 s Omfatter postene fast lønn, fast tillegg, lønn til ekstrahjelp og overtidslønn for ansvarsområdet 4100 drift sykehjem. 21 Omfatter postene vikarer ved sykefravær, vikarer ved ferieavvikling, vikarer annet fravær og vikarer svangerskapspermisjon for ansvarsområdet 4100 drift sykehjem. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 12

19 Tabell 5: Driftsresultat rammeområdet Åpen omsorg, hjemmebaserte tjenester (R1420) 22 (Kilde: årsregnskap og årsmelding) Budsjett* Regnskap Avvik Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat * regulert budsjett Tabell 5 viser at rammeområdet Åpen omsorg, hjemmebaserte tjenester har hatt et merforbruk i 2014 på over 1,5 millioner kroner. Av årsmeldingen framgår det at Trekløveret 23 hadde et stort overforbruk i Merforbruket skyldes hovedsakelig feil budsjettering på refusjon for ressurskrevende bruker. Det kom inn en million mindre enn forventet. Videre skyldes merforbruket flere beboere med store ekstra behov gjennom året, som har ført til at bemanningen måtte styrkes. Sykefraværet har også vært stort, noe som påvirker lønnsbudsjettet. 24 Innenfor rammeområdet var det ansvarsområdet PU-tjenesten 25 som hadde størst merforbruk i De områdene som særlig utpekte seg som årsaker til merforbruket innenfor ansvarsområdet var lønnsutgifter 26 med et avvik på til sammen kr ,57 og vikarutgifter 27 med et avvik på til sammen 1,5 millioner kroner. I tillegg fikk kommunen rundt 1,1 millioner kroner mindre i refusjon fra staten enn det som var budsjettert. Ansvarsområdet hjemmesykepleietjenesten hadde totalt sett et mindreforbruk i 2014 på over en million kroner. Årsregnskapet viser imidlertid et merforbruk i forhold til budsjett på lønnsutgifter 28 med et avvik på til sammen kr ,56 og vikarutgifter 29 med et avvik på til sammen kr 1,3 millioner kroner. Årsregnskapet for 2014 viser at også ansvarsområdene hjemmehjelpstjenesten, styrking psykiatri og brukerstyrt personlig assistanse hadde et merforbruk i forhold til budsjett på lønnsutgifter/fast lønn. Tabell 6: Driftsresultat rammeområdet Andre servicefunksjoner (R1430) (Kilde: årsregnskap og årsmelding) Budsjett* Regnskap Avvik Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat * regulert budsjett Tabell 6 viser at rammeområdet Andre servicefunksjoner har hatt et merforbruk i 2014 på over kroner. Av årsmeldingen framgår det at merforbruket skyldes at avlastning i 22 Omfatter ansvarsområdene 4200 PU-tjenesten, 4201 hjemmesykepleietjenesten, 4202 hjemmehjelpstjenesten, 4210 styrking psykiatri, 4212 brukerstyrt pers ass spes prosjekt 23 Psykiatriboliger 24 Årsmelding 2014 s Psykisk utviklingshemmede 26 Omfatter postene faste tillegg, lønn til ekstrahjelp og overtidslønn. 27 Omfatter postene vikarer ved sykefravær, vikarer ved ferieavvikling, vikarer annet fravær og vikarer svangerskapspermisjon for ansvarsområdet 4200 PU-tjenesten. 28 Omfatter postene fast lønn og overtidslønn for ansvarsområdet 4201 Hjemmesykepleietjenesten. 29 Omfatter postene vikarer ved sykefravær og vikarer annet fravær. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 13

20 hjemmet har kostet mer enn budsjettert. Videre at dette er et område som sannsynligvis må styrkes ytterligere i framtiden, da målsetningen er at flere skal bo hjemme lenger. 30 Innenfor rammeområdet hadde både ansvarsområdet Andre servicefunksjoner og ansvarsområdet kjøkkentjenesten helsetun et merforbruk i De områdene som særlig utpekte seg som årsaker til merforbruket innenfor ansvarsområdet Andre servicefunksjoner var lønnsutgifter 31 med et avvik på til sammen kr ,68. Innenfor ansvarsområdet kjøkkentjenesten helsetun var det faste tillegg med et avvik på kr ,92 og vikarutgifter 32 med et avvik på til sammen kr ,43, som utpekte seg som årsaker til merforbruket. 3.2 Ressursbruk i pleie- og omsorgstjenesten i Porsanger kommune sammenlignet med utvalgte kommuner Med visse forbehold er det mulig å benytte seg av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og KOSTRA for å sammenligne kommuners økonomiske og ressursmessige situasjon. Det er imidlertid verdt å påpeke at KOSTRA-tall må brukes med forsiktighet, da det kan ligge naturlige forklaringer bak kommunens tilsynelatende lave produktivitetsscore. Det er derfor alltid nødvendig å se bak tallene. I tillegg er det verdt å påpeke at rapporteringen til KOSTRA har vært problematisk for mange kommuner. Kommunegruppe 3, som Porsanger kommune tilhører, består av 37 små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. I denne undersøkelsen har vi med utgangspunkt i rapportering til SSB (KOSTRA) foretatt en sammenligning av ressursbruk i Porsanger kommune med andre kommuner i kommunegruppe 3, gjennomsnittet av kommuner i Finnmark, samt gjennomsnittet av kommuner i landet for øvrig uten Oslo. De konkrete tallene framgår av vedlegg 3 til rapporten Driftsutgifter Netto driftsutgifter viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Det sier dermed noe om hvor høyt kommunen prioriterer et tjenesteområde i forhold til sammenligningsgruppa, ettersom den er villig til å bruke mer av sine frie inntekter på dette området. Figur 2: Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten Porsanger KG 3 Finnmark Landet 30 Årsmelding 2014 s Omfatter postene fast lønn, faste tillegg, lønn til ekstrahjelp og annen godtgjørelse/honorar for ansvarsområdet 4400 Andre servicefunksjoner. 32 Omfatter postene vikarer ved sykefravær, vikarer ved ferieavvikling, vikarer annet fravær og vikarer svangerskapspermisjon for ansvarsområdet 4450 Kjøkkentjenesten helsetun. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 14

21 Figur 2 viser at både Porsanger kommune og sammenligningskommunene har hatt en økning i sine netto driftsutgifter for pleie- og omsorgstjenesten per innbygger. Figuren viser videre at Porsanger kommune prioriterer pleie og omsorg noe høyere enn landet, men lavere enn Finnmark og KG 3. Figur 3: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester Porsanger KG 3 Finnmark Landet Av figur 3 ser vi at de korrigerte brutto driftsutgiftene per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester i Porsanger kommune gikk noe ned fra 2012 til 2013, og hadde en betydelig økning fra 2013 til For sammenligningskommunene ser man en økning i undersøkelsesperioden. Foruten 2014 ligger Porsanger kommune betydelig under snittet for kommunene vi sammenligner med. Dette betyr at Porsanger kommune brukte mindre ressurser i 2012 og 2013 for å gi hver bruker et tilbud enn det sammenligningskommunene i gjennomsnitt gjorde disse årene. For 2014 ser man at Porsanger kommune ligger relativt likt sammenligningskommunene Årsverk Figur 4: Årsverk eks. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 33 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Porsanger KG 3 Finnmark Landet Figur 4 viser at årsverk i brukerrettede tjenester per mottaker i Porsanger kommune økte betydelig fra 2012 til Porsanger kommune ligger likevel litt under snittet for kommunene vi sammenligner med. 33 For Finnmark mangler det oppgave for 2013 i KOSTRA Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 15

22 Figur 5: Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Porsanger KG 3 Finnmark Landet Figur 5 viser en nedgang på andelen av årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 34 i Porsanger kommune, fra 81 % i 2012 til 76 % i For sammenligningskommunene er tendensen imidlertid en økning i den samme perioden. Fungerende helse- og omsorgssjef opplyste i intervju at driften på hjemmebaserte tjenester de siste årene er tatt ned, noe som kan ha innvirkning på tallene. På tross av en nedgang i undersøkelsesperioden ligger Porsanger kommune høyere enn Finnmark og er relativt lik KG 3 og landet i Figur 6: Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høgskole/universitet Porsanger KG 3 Finnmark Landet Figur 6 viser at også andelen av årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet har gått ned, fra 38 % i 2012 til 34 % i For sammenligningskommunene er imidlertid tendensen en økning i den samme perioden. På tross av en nedgang i undersøkelsesperioden ligger Porsanger kommune høyere enn KG 3 og er relativ lik Finnmark og landet i Fagutdanning er i denne sammenhengen en samlebetegnelse på alle årsverk i brukerrettede tjenester med utdanning både fra videregående skole og høgskole/universitet. En relativ grov inndeling av personell med fagutdanning kan altså gjøres ved å skille årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra videregående skole og årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet (Kilde: SSB/KOSTRA og Fafo-notat 2011:13). Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 16

23 Figur 7: Lønnsutgifter per kommunalt årsverk, eks. fravær, pleie og omsorg Porsanger KG 3 Finnmark Landet Figur 7 viser at lønnsutgifter per kommunalt årsverk innenfor pleie og omsorg i Porsanger kommune gikk ned fra 2012 til 2013, mens det økte igjen i For sammenligningskommunene ser vi en økning i alle undersøkelsesårene. I 2014 ser vi at Porsanger kommune ligger under snittet for sammenligningskommunene. Både fungerende helse- og omsorgssjef og pleie- og omsorgsleder opplyste under intervju at nedgangen i lønnsutgifter fra 2012 til 2013 kan skyldes feilrapportering. For øvrig opplyste pleie- og omsorgsleder at når det gjelder innrapportering til KOSTRA, har de tidligere hatt mye feilrapporteringer. Hun ga videre uttrykk for at innrapportering til KOSTRA er vanskelig, da det er ulike tolkninger av hva som skal innrapporteres på de ulike punktene/områdene Dekningsgrader Tabell 7: Dekningsgrader pleie og omsorg, 2014 Indikator Porsanger KG 3 Finnmark Landet Mottakere av hjemmetjenester, per 1000 innb. 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester, per 1000 innb år Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere år som er beboere på institusjon Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem ,6 50,7 38,6 40, ,8 16,5 13,4 3,7 1,7 2,0 1,5 95,2 91,1 84,1 94,8 66,7 81,8 72,6 84 0,39 0,47 0,48 0,50 0,26 0,36 0,35 0,37 Av tabell 7 ser vi at antall mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere (67-79 år og 80 år og over) i Porsanger kommune er høyere enn sammenligningskommunene. Tabellen viser også at Porsanger har en høyere andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål enn snittet for sammenligningskommunene. Kommunen har videre en høyere andel innbyggere (67-79 år Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 17

24 og 80 år og over) som er beboere på institusjon enn snittet for alle sammenligningskommunene. Tabellen viser at Porsanger kommune ikke har full dekningsgrad av andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Tallene viser at Porsanger kommune har bedre dekningsgrad enn sammenligningskommunene. Når det gjelder andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc har Porsanger langt lavere dekningsgrad sammenlignet med sammenligningskommunene. Videre viser tabellen at legetimer per uke per beboer i sykehjem i Porsanger kommune er godt under snittet for sammenligningskommunene. 35 En av informantene opplyste at Porsanger kommune har fastsatt lokal norm for legedekning i sykehjem, gjennom at to fastleger er ansatt i til sammen 40 % stilling og gjennomfører visitt på sykehjemmet tre ganger i uken. Snittet for fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem i Porsanger kommune er også under snittet for kommunene vi sammenligner med Revisjonens kommentarer Driftsregnskapene viser at sektoren helse og omsorg i Porsanger kommune har hatt et merforbruk i forhold til regulert budsjett i alle undersøkelsesårene. Både årsmeldingene og regnskapstallene viser at områder som særlig har utpekt seg som årsaker til merforbruket blant annet har vært lønnsutgifter, faste tillegg og vikarutgifter. Over en treårsperiode ser man at det har vært en økning i driftsregnskapet til området pleie og omsorg. Områdets prosentandel av sektorens totale regnskap har likevel vært relativt lik (stabil) i den samme perioden (en liten økning på 0,41 prosentpoeng). 37 Porsanger kommune er, med enkelte unntak, relativt lik de kommunene vi har sammenlignet med når det gjelder ressursbruk. Både når det gjelder andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning og andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høgskole/universitet ser man at tendensen i Porsanger kommune har vært en nedgang i undersøkelsesperioden, mens for sammenligningskommunene har tendensen vært en økning. På tross av at Porsanger kommune har hatt en nedgang i undersøkelsesperioden ser man at andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning ligger høyere enn Finnmark og er relativt lik KG 3 og landet u/oslo. Også når det gjelder andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høgskole/universitet ligger Porsanger kommune i undersøkelsesperioden, på tross av nedgangen, over KG 3 og er relativt lik Finnmark og landet u/oslo. Avslutningsvis er det verdt å påpeke at kommunens virksomhet må sees i en kontekst av omgivelser der det er mange faktorer som spiller inn. Disse faktorene påvirker ressursbruken i kommunene, og da spesielt innenfor helse og omsorg. Lovverket gir rettigheter i forhold til visse helse- og omsorgstjenester. Det vil si at kommunen ikke kan la være å gi lovpålagt hjelp selv om dette medfører budsjettoverskridelser. Videre er tjenestemottakernes/brukernes antall og behov uforutsigbart, og generelt er det en vekst i brukermassen. Kommunene utfordres også av mangel på fagfolk og kompetanse i stillingene innenfor helse og omsorg. Dette betyr at god økonomi og ressursbruk innenfor denne sektoren kan være en krevende øvelse. 35 I 2006 ble det utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje til bruk for kommunene til å fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Indikatoren må sees i sammenheng med de lokalt fastsatte normene. Mål for indikatoren/indikatoren uttrykker: Indikatoren viser kommunens oppnåelse i forhold til egen lokal norm. 36 Fysioterapitimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid m.m. 37 Se tabell 3 ovenfor. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 18

25 3.4 Konklusjon Regnskapstall for sektoren helse og omsorg i Porsanger kommune viser at det har vært et merforbruk i forhold til regulert budsjett i alle undersøkelsesårene. Områder som særlig har utpekt seg som årsaker til merforbruket har vært lønnsutgifter, faste tillegg og vikarutgifter. Porsanger kommune er med enkelte unntak relativt lik sammenligningskommunene når det gjelder ressursbruk. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 19

26 4. HAR PORSANGER KOMMUNE ETABLERT ET FORSVARLIG SYSTEM FOR Å SIKRE AT KVALITETEN I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE ER I TRÅD MED GJELDENDE LOV OG FORSKRIFT? I det følgende har revisjonen undersøkt hvorvidt Porsanger kommune har etablert et system for å sikre at krav i lov og forskrift blir fulgt. I dette ligger det å undersøke hvorvidt kommunen har systemer for internkontroll, systemer for kartlegging av kompetanse og ferdighet blant ansatte, og systemer for å sikre forsvarlig utøvelse av pleie- og omsorgstjenestene. Avslutningsvis har vi tatt for oss saksgangen ved tildeling av pleie- og omsorgstjenester og undersøkt hvorvidt Porsanger kommune overholder grunnleggende lovkrav i saksbehandlingen ved tildeling av pleie- og omsorgstjenester. 4.1 Har Porsanger kommune etablert rutiner og prosedyrer for internkontroll og kvalitetssikring i henhold til lov og forskrift? Revisjonskriterier Virksomheten er pålagt å dokumentere sine rutiner. Det skal foreligge skriftlige rutiner og prosedyrer for virksomheten, samt skriftlige beskrivelser av virksomhetens hovedoppgaver og mål. Videre skal det foreligge skriftlige beskrivelser av hvordan virksomheten er organisert, herunder skal det klart framgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. Det skal foreligge en oversikt over områder i virksomheten der det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, samt en plan med tiltak for å redusere risikoer. Virksomheten skal være gjenstand for kontinuerlig forbedringsarbeid. Virksomheten skal ha skriftlig nedfelte prosedyrer som beskriver hvordan brukere av pleie- og omsorgstjenestene sikres hjelp til rett tid, helhetlige tjenester og brukermedvirkning Fakta Av Porsanger kommunes budsjett- og økonomiplan framgår helse- og omsorgsavdelingens overordnede målsetning. Helse- og omsorgsavdelingen «skal levere tjenester av faglig forsvarlig kvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter og etter individuelle behov i befolkningen. Sektoren skal gi faglig forsvarlige tjenester innenfor de økonomiske rammer. Ansattes helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas på en god måte». 38 Pleie- og omsorgsleder opplyste i intervju at prosessen i regi av KS-Konsulent hadde som endelig målsetting at kommunen skulle utarbeide mer langsiktige mål for helse og omsorg i form av en ny helse- og omsorgsplan. En revidering av helse- og omsorgsplanen er helt nødvendig da den gamle er fra rundt Hun opplyste at det er et omfattende arbeid å revidere planen, men at arbeidet ikke er kommet i gang på grunn av manglende ressurser i administrasjonen. Innenfor helse og omsorg er det utarbeidet et organisasjonskart. 39 Pleie- og omsorgsleder opplyste i intervju at det er gjort en grundig jobb i forbindelse med fordeling av ansvar og 38 Jf. Porsanger kommunes budsjett- og økonomiplan s Se figur 1 på side 9. Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS Side 20