Utdanningsstøtten som forvaltes av Lånekassen skal bidra til

Transkript

1 Lånekassen i 2015

2 Utdanningsstøtten som forvaltes av Lånekassen skal bidra til like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjons dyktighet, økonomiske og sosiale forhold å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.

3 INNHOLD Historikk... 4 Organisasjon... 4 Aktuelt i Kundeservice i 2015 Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6 Elektroniske løsninger framfor papir... 7 Tildeling av stipend og lån i undervisningsåret Tildeling av stipend og lån hovedtall... 8 Gjennomsnittlig behandlingstid... 8 Støttemottakere i vanlig videregående opplæring... 9 Støttemottakere i høyere og annen utdanning... 9 Støttemottakere i høyere og annen utdanning, fordelt på studiebelastning... 9 Støttesatsene over tid...10 Satser for stipend og lån undervisningsåret Stipendformer og -beløp undervisningsåret Utdanning i utlandet...15 Støtte til utenlandske statsborgere...18 Tilbakebetaling av studielån i 2015 Tilbakebetalere...19 Utestående fordringer...19 Ettergivelser, rentestøtte og tap...19 Gjeldsutviklingen...20 Renteutviklingen...21 Satser for betalingslettelser og ettergivelse...22 Satser for gebyr ved varsling...23 Betalingsutsettelse...24 Rentefritak...24 Ettergivelse og avskriving...25 Varsling...25 Innkreving og inkasso...26

4 Historikk Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter. Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det også gitt støtte til elever i videregående opplæring. I og 90-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader. I 2003 ble støtten lagt om i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning, og studentene fikk tildelt lån som kunne gjøres om til utdanningsstipend basert på studiepoeng. I 2001 ble det mulig å søke om støtte elektronisk, og i 2005 ble det åpnet for elektronisk signering av gjeldsbrev. Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker elektronisk postkasse på Dine sider på lanekassen.no. Fra 2009 må alle som skal søke om stipend og lån, gjøre det elektronisk. Fra 2013 kan kunder signere avtale om støtte elektronisk med BankID på Dine sider. I perioden gjennomførte Lånekassen fornyelsesprogrammet LØFT, som besto av en rekke prosjekter, der utskifting av IKT-løsningen var det mest omfattende. Mål for fornyelsen var bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Effektene ble kortere behandlingstid, mer automatisert saksbehandling, økt datafangst, nye arbeidsmåter og systemer, og digitalisering av kundedialogen. Lånekassens kunder er nå så godt som heldigitale: Elever og studenter søker om støtte digitalt og får vedtaket om støtte i postkassen på Dine sider, og de aller fleste studentene signerer avtale om støtte elektronisk. Også tilbakebetalerne utfører de aller fleste oppgaver selv på Dine sider (søker om betalingsutsettelse, endrer forfallsdato, velger betalingsmåte osv.), og åtte av ti betaler regningen elektronisk med avtalegiro eller e-faktura. Behovet for å kontakte Lånekassen på telefon eller ved oppmøte er betydelig redusert. Organisasjon Lånekassen er et ordinært statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Lånekassen ledes av et styre oppnevnt av KD. Styret består av åtte faste medlemmer, hvorav to er elev- og studentrepresentanter og to er representanter for de ansatte i Lånekassen. Styret skal på vegne av KD følge opp virksomheten og kontrollere at Lånekassen utfører oppgavene sine i samsvar med KDs styringssignaler og retningslinjer. Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ørsta. Ved utgangen av 2015 hadde Lånekassen 305 fast ansatte. Driftsutgifter i 2015 var på 368,6 millioner kroner. I tillegg brukte Lånekassen 22,2 mill. kroner til gjenstående utviklingsaktiviteter finansiert av rammen for LØFT-programmet. 4

5 Aktuelt i 2015 Lånekassen hadde ved årsskiftet ( ) aktive kunder elever, studenter og lærlinger søkte om støtte i undervisningsåret Det kom inn søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelser i prosent av søknadene om støtte og 76 prosent av søknadene om betalingsutsettelse ble helmaskinelt behandlet. Lånekassens nettsted, lanekassen.no, hadde over 7 millioner besøk i 2015, og det var 6,1 millioner innlogginger til Lånekassens selvbetjeningsløsninger (Dine sider, nett søknadene og signeringsmodulen). Lånekassen tildelte 25,5 milliarder kroner i stipend og lån i , hvorav 4,0 milliarder kroner var stipend og 21,5 milliarder kroner var lån. Av det utbetalte lånet kan vi forvente at ca. 5,7 milliarder kroner vil bli gjort om til utdanningsstipend. Utlånsporteføljen (utestående utdanningsgjeld) utgjør i alt 155,3 milliarder kroner. I 2015 ble 93 prosent av avtalene om støtte til høyere og annen utdanning signert elektronisk. I Innbyggerundersøkelsen 2015 ble Lånekassen igjen kåret til det myndighetsorganet brukerne er mest fornøyde med. Kundene er godt fornøyde med Lånekassens nettsider, og de sier det er lett å utføre oppgaver på nett (sende søknader, registrere informasjon osv.). Kundene synes det er lett å finne det de leter etter og lett å forstå informasjonen fra Lånekassen. I mars 2015 lanserte Lånekassen nye Dine sider. Med nye og mer brukervennlige Dine sider er det blitt enklere for kundene å utføre oppgaver selv og finne relevant informasjon om eget kundeforhold. Nytt nå er blant annet tjenester som viser brukte og gjenstående betalingsutsettelser, informasjon om perioder lånet har vært rentebærende og at kunder som har avsluttet utdanningen, selv kan bestille betalingsplan. I oktober 2015 koblet Lånekassen seg til det nasjonale «Kontakt- og reservasjonsregisteret» (KRR). Hensikten med registeret er at innbyggerne bare skal behøve å oppdatere sin digitale kontaktinformasjon ett sted, og at denne informasjonen kan brukes av flere offentlige etater. I 2015 gjennomførte Lånekassen for første gang en storkontroll av studenters bostatus, tidligere var det kun gjort stikkprøvekontroller studenter som hadde oppgitt at de bodde borte i 2014, men som studerte så nær foreldrene at de kunne bodd hjemme, ble bedt om å dokumentere at de faktisk hadde bodd borte. Kun studenter som ikke bor med foreldrene sine har rett på omgjøring av lån til utdanningsstipend studenter (4,6 prosent av de som ble kontrollert) kunne ikke dokumentere at de hadde bodd borte. Fra sommeren 2015 kom nye regler for grunnstipend til elever i videregående opplæring. Den største endringen er at grunnstipendet skal behovsprøves mot inntekten til begge forsørgerne, uavhengig av hvor eleven bor. Høsten 2015 trådte nye reglene for valutajustering av skolepengestøtte for studenter i utlandet i kraft. Før ble kun stipenddelen av skolepengestøtten og tilleggsstipend valutajustert når det var til studentens gunst. Nå valutajusteres også lånedelen av skolepengestøtten, både til gunst og ugunst for studenten. 5

6 Kundeservice i 2015 Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk Telefon Anrop totalt Antall anrop unike telefonnummer Besvart Svarprosent totalt 56 % 49 % Svarprosent unike anrop 95 % 87 % Kundebesøk Antall kundebesøk i Lånekassens lokaler E-post Antall e-post E-post behandlingstid (dager) 4 dager (har ikke tall) Nettbesøk lanekassen.no Dine sider 2) Lånekassen endret fra 2012 målingen av behandlingstid for e-post fra virkedager til gjennomsnittlig behandlingstid (i dager), det foreligger ikke sammenliknbare data fra tidligere år. 2) Besøkstallet for 2015 er tallet på innlogginger til Dine sider, til signeringsmodulen og direkte til nettsøknadene. Etter overgangen til nye Dine sider i midten av mars, har vi egne tall på faktiske innlogginger til Dine sider alene ( innlogginger i perioden ). 6

7 Elektroniske løsninger framfor papir Nettsøknader Andel nettsøknader tildeling av stipend og lån 88 % 91 % Andel nettsøknader søknad om betalingsutsettelse 92 % 71 % Brevutsendelser papir/elektronisk/varsling Brevutsendelser papir Elektroniske brevutsendelser som har erstattet papir Antall førstegangsvarsler ved årets siste forfall 2) Antall elektroniske varsler ved årets siste forfall 2) Andel elektroniske varsler ved årets siste forfall 2) 83 % 3) 54 % Antall e-faktura ved årets siste forfall 2) Andel e-faktura ved årets siste forfall 2) 44 % 54 % Antall avtalegiro ved årets siste forfall 2) 4) (ikke aktuelt) Andel avtalegiro ved årets siste forfall 2) 4) 39 % (ikke aktuelt) Søknadsbehandling helmaskinell behandling og vedtak Andel tildelingssøknader med helmaskinell behandling 64 % 64 % Andel betalingsutsettelsessøknader med 76 % 51 % helmaskinell behandling Andel rentefritak helmaskinelt vurdert etter likningskontroll 91 % 84 % E-signering 5) Antall e-signeringer Andel e-signeringer 93 % 6 % De aller fleste av tilbakebetalerne får brevene sine i postkassen på Dine sider. De som har reservert seg, får vedtakene sine på papir. Sommeren 2014 kom flere nye ordninger for tilbakebetalerne, en av endringene var månedlig betaling. Med månedlig i stedet for kvartalsvis betaling øker antall forfall fra fire til tolv ganger i året, og fordi purringer kun sendes ut på papir, vil dette ha utslag på antall papirbrev som sendes ut i løpet av et år. 2) En annen endring sommeren 2014 var innføring av fleksibel forfallsdato, som innebar at kundene nå kan velge mellom tre forfallsdatoer (den 5., 15. eller 25. i måneden). «Årets siste forfall» for 2015 var de tre forfallsdatoene i desember samlet. «Årets siste forfall» i 2010 var (kvartalsvis betaling). 3) Andelen papirvarsler ved desemberforfallene blir etter dette 17 prosent. Dette tallet inkluderer varsler som også inneholder purring på tidligere forfalte terminer. Disse blir alltid sendt på papir. Av alle rene førstegangsvarsler for desemberforfallene var 13,4 prosent papirvarsler, resten var e-faktura og avtalegiro. 4) Avtalegiro ble tilbudt kundene fra august ) Fra april 2013 kunne Lånekassens kunder signere avtalen om støtte elektronisk på Dine sider på lanekassen.no ved hjelp av BankID eller Buypass. Det var også mulig å signere elektronisk tidligere, men da kun med Buypass i Altinn-løsningen tallet er følgelig andelen e-signeringer med Buypass. Tallene gjelder for studenter i høyere og annen utdanning. Søker må være 18 år for å kunne signere avtalen om støtte elektronisk. 7

8 Tildeling av stipend og lån i undervisningsåret Tildeling av stipend og lån hovedtall Antall elever og studenter i utdanning med rett til støtte Antall støttesøkere Antall støttemottakere Antall låntakere Antall stipendmottakere (ekskl. utdanningsstipend ) Antall stipend (ekskl. utdanningsstipend ) Utbetalt lån (i millioner kr) Utbetalt stipend (i millioner kr) Lån og stipend i alt (i millioner kr) Basisstøtten til studenter utbetales som lån, men inntil 40 prosent kan bli gjort om til utdanningsstipend etter bestått eksamen. Utdanningsstipendet behovsprøves mot inntekt/trygd/formue. Gjennomsnittlig behandlingstid Tildeling av stipend og lån Gjennomsnittlig behandlingstid 9 dager 11 dager 8 dager Gjennomsnittlig behandlingstid 24 dager 31 dager 22 dager manuelt behandlede saker Betalingsutsettelser Gjennomsnittlig behandlingstid 4 dager 7 dager 10 dager Gjennomsnittlig behandlingstid manuelle utsettelser 20 dager 24 dager 21 dager Det er sammensatte årsaker til at gjennomsnittlig behandlingstid for tildeling ble lengre i 2014 og 2015 enn i En sentral forklaring var innføringen av to store deler av nytt saksbehandlersystem i 2013 og

9 Støttemottakere i vanlig videregående opplæring elever med ungdomsrett Antall støttemottakere Støtte i gjennomsnitt kr kr Antall stipendmottakere Stipend i gjennomsnitt kr kr Antall låntakere Lån i gjennomsnitt kr kr Å ha ungdomsrett vil si å ha rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3-1. Normalordningen er tre års videregående opplæring. Når en elev har startet videregående opplæring, gjelder rettighetene i fem (eventuelt seks) år, men innen utgangen av fylte 24 år. Støttemottakere i høyere og annen utdanning 2) Antall støttemottakere Støtte i gjennomsnitt kr kr Antall stipendmottakere Stipend i gjennomsnitt kr kr Antall låntakere Lån i gjennomsnitt kr kr I gruppen «annen utdanning» ligger fagskoler, folkehøyskoler, voksenopplæring m.m. Elever i vanlig videregående opplæring som ikke har ungdomsrett, er også inkludert i denne gruppen. 2) Tallene er før omgjøring fra lån til utdanningsstipend. Støttemottakere i høyere og annen utdanning, fordelt på studiebelastning prosent prosent prosent prosent Ikke oppgitt Totalt Tallene er per

10 Støttesatsene over tid Utvikling basisstøtte i løpende kroner og i faste priser (2014-kroner) Beløp i kr Støttebeløp Støttebeløp i faste kroner 10

11 Satser for stipend og lån undervisningsåret Hjemmeboer Borteboer Vanlig videregående opplæring (elever med ungdomsrett) Utstyrsstipend per år 2) kr kr Grunnstipend per måned kr kr Bostipend per måned kr 0 kr Lån per måned inntil kr kr Reisestipend per år kr 0 Tre reiser tur-retur minus egenandel på kr Å ha ungdomsrett vil si å ha rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3-1. Normalordningen er tre års videregående opplæring. Når en elev har startet videregående opplæring, gjelder rettighetene i fem (eventuelt seks) år, men innen utgangen av fylte 24 år. 2) Stipendet har tre satser avhengig av utdanningsprogram. Andre satser for elever med ungdomsrett i vanlig videregående opplæring Lån til skolepenger per år kr Forsørgerstipend per måned per barn (de to første) kr Forsørgerstipend per måned per barn (for hvert barn flere enn to) kr Satser for behovsprøving for elever med ungdomsrett i vanlig videregående opplæring Redusert grunnstipend ved forsørgers alminnelige inntekt over kr Redusert grunnstipend ved forsørgers netto formue over kr Redusert grunnstipend og forsørgerstipend ved søkers lærlinglønn og søkers trygdeytelser 60 % av bruttobeløp Reduksjon av forsørgerstipend når ektefelles månedsinntekt er over kr Øker når søker har søsken under 19 år. 11

12 Høyere og annen utdanning Hjemmeboer Borteboer Lån per måned kr kr Utdanningsstipend per måned kr 0 kr Reisestipend innland per år 2) kr 0 To reiser tur-retur minus egenandel på kr I gruppen «annen utdanning» ligger fagskoler, folkehøyskoler, voksenopplæring m.m. (inkluderer også elever i vanlig videregående opplæring som ikke har ungdomsrett). 2) Reisestipend i Norge kan gis til studenter som er 25 år eller yngre og som ikke bor sammen med foreldrene sine. Andre satser for studenter og elever i høyere og annen utdanning Forsørgerstipend per måned per barn (de to første) kr Forsørgerstipend per måned per barn (for hvert barn flere enn to) kr Lån til skolepenger i Norge/Norden kr Forsørgerstipendet behovsprøves mot søkers person- og kapitalinntekt, trygd og formue, samt mot eventuell ektefelles person- og kapitalinntekt og formue. Behovsprøving mot inntekt for studenter og elever i høyere og annen utdanning Støtte hele året Støtte i sju måneder eller mindre Reduksjon per måned av beløp over grensen Person- og kapitalinntekt i 2015 kr kr % Trygdeinntekt i 2015 kr kr % Behovsprøving mot formue for studenter og elever i høyere og annen utdanning Netto formue på likningen Reduksjon per måned av beløp over grensen Søkers formue i 2015 kr % Gift søker, felles formue i 2015 kr % Skolepengestøtte til høyere utdanning utenfor Norden Maksimalt beløp ved skolepenger over kr Maksimalt stipend Maksimalt lån Bachelor kr kr kr Master kr kr kr ph.d. kr kr 0 kr Tilleggsstipend ved skolepenger over kr kr Til utdanning ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger dersom skolepengene er høyere enn kr, inntil faktisk studieavgift. 12

13 Stipendformer og -beløp undervisningsåret Vanlig videregående opplæring (elever med ungdomsrett) Stipendform Antall stipend Gj.snittsbeløp i kr Totalt beløp i mill. kr Bostipend ,0 Flyktningstipend ,6 Foreldrestipend ,7 Forsørgerstipend ,7 Grunnstipend ,8 Reisestipend i Norden ,2 Reisestipend i Norge, utland ,1 Reisestipend, innland ,1 Reisestipend, utland ,9 Stipend til skolepenger til videregående opplæring 2) ,9 Sykestipend ,1 Utstyrsstipend ,8 Å ha ungdomsrett vil si å ha rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3-1. Normalordningen er tre års videregående opplæring. Når en elev har startet videregående opplæring, gjelder rettighetene i fem (eventuelt seks) år, men innen utgangen av fylte 24 år. 2) Gjelder kun for videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler. Høyere og annen utdanning Stipendform Antall stipend Gj.snittsbeløp i kr Totalt beløp i mill. kr Ekstrastipend nedsatt funksjonsevne ,6 Flyktningstipend ,6 Foreldrestipend ,3 Forsinkelsesstipend ,2 Forsørgerstipend ,1 Reisestipend for kvotestudenter ,9 Reisestipend i Norden ,8 Reisestipend i Norge, utland ,1 Reisestipend utland ,2 Reisestipend innland ,6 Språkstipend ,0 Stipend til skolepenger, utland ,5 Sykestipend ,9 Tilleggsstipend, utland ,8 I gruppen «annen utdanning» ligger fagskoler, folkehøyskoler, voksenopplæring m.m. (inkluderer også elever i vanlig videregående opplæring som ikke har ungdomsrett). 13

14 Foreldrestipend fordelt på kjønn Undervisningsår Kvinner Menn Totalt

15 Utdanning i utlandet Antall studenter og elever med støtte, historisk Undervisningsår Gradsstudenter Delstudenter 2) Elever 3) Utvekslingselever 4) Gradsstudenter er studenter som tar en hel grad i utlandet. 2) Delstudenter er studenter som tar deler av en norsk grad i utlandet. 3) Elever vil si de som tar hele videregående skole i utlandet. 4) Utvekslingselever vil si de som tar deler av videregående opplæring i utlandet Gradsstudenter Delstudenter Elever Utvekslingselever 15

16 Gradsstudenter i utlandet fordelt på kjønn, historisk Undervisningsår Totalt Antall kvinner Andel kvinner Antall menn Andel menn ,6 % ,4 % ,2 % ,8 % ,7 % ,3 % ,3 % ,7 % ,9 % ,1 % ,4 % ,6 % ,5 % ,5 % Tildeling av stipend og lån til gradsstudenter i utlandet Antall Gj.snittsbeløp i kr Totalt beløp i mill. kr Stipendmottakere ,6 Fordelt på stipendtypene Ekstrastipend nedsatt funksjonsevne ,7 Foreldrestipend ,5 Forsinkelsesstipend ,1 Forsørgerstipend ,3 Reisestipend i Norge, ,5 utlandsstudenter Reisestipend Norden ,9 Reisestipend utland ,2 Språkstipend ,7 Stipend til skolepenger ,4 Sykestipend ,2 Tilleggsstipend, utlandsstudenter ,1 Låntakere ,3 Fordelt på lånetypene Omgjøringslån ,1 Ordinært lån ,5 Reiselån utland ,3 Skolepengelån Norge og Norden ,3 Skolepengelån utland ,7 Lån uberettiget mottatt støtte ,3 Totalt ,8 16

17 Land med flest norske gradsstudenter Antall Storbritannia Danmark USA Polen Australia 980 Ungarn 960 Sverige 673 Slovakia 560 Nederland 377 Tsjekkia 352 Land med flest norske delstudenter Antall USA Australia 828 Storbritannia 503 Tanzania 417 Sør-Afrika 277 Tyskland 275 Frankrike 267 Danmark 238 Kina 228 Spania

18 Støtte til utenlandske statsborgere Årsak til opphold Støttemottakere Totalt i millioner kr Opphold pga. ekteskap/slektskap ,7 Flyktning ,3 EØS-borger ,4 Opphold på humanitært grunnlag ,8 Kvoteordning for studenter fra utviklingsland m.m ,0 Fulltidsarbeid/utdanning ,3 Totalt ,5 Støtte til EØS-borgere og familiemedlemmer Utdanningstype Arbeidstaker Barn av EØS-borger Øvrige familiemedlemmer Totalt Videregående opplæring Annen utdanning 2) Høyere utdanning Totalt «Videregående opplæring» vil si vanlig videregående opplæring med ungdomsrett. Å ha ungdomsrett vil si å ha rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3-1. Normalordningen er tre års videregående opplæring. Når en elev har startet videregående opplæring, gjelder rettighetene i fem (eventuelt seks) år, men innen utgangen av fylte 24 år. 2) I gruppen «annen utdanning» ligger fagskoler, folkehøyskoler, voksenopplæring m.m. Elever i vanlig videregående opplæring som ikke har ungdomsrett er også inkludert i denne gruppen. 18

19 Tilbakebetaling av studielån i 2015 Tilbakebetalere Antall tilbakebetalere Utestående fordringer Beløp i milliarder kroner Totalt utestående fordringer 155,3 146,8 137,9 Ettergivelser, rentestøtte og tap Beløp i millioner kroner Utestående renter Ettergivelse basert på rettigheter Rentestøtte Regnskapsførte tap

20 Gjeldsutviklingen Gjennomsnittsgjeld ved avsluttet høyere utdanning i Norge Nivå Antall Gjennomsnittsgjeld Antall Gjennomsnittsgjeld Bachelor kr kr Master kr kr ph.d. 33 kr kr Totalt kr kr Ikke prisjustert. Gjennomsnittsgjeld ved avsluttet høyere utdanning i utlandet Nivå Antall Gjennomsnittsgjeld Antall Gjennomsnittsgjeld Bachelor kr kr Master kr kr ph.d. 76 kr kr Totalt kr kr Ikke prisjustert. Gjennomsnittsgjeld ved avsluttet høyere utdanning (samlet) Nivå Antall Gjennomsnittsgjeld Antall Gjennomsnittsgjeld Bachelor kr kr Master kr kr ph.d. 109 kr kr Totalt kr kr Ikke prisjustert. 20

21 Renteutviklingen 4,25 % 3,75 % 1,75 % ,25 % 2,75 % 2,25 % Flytende rente Fast rente i 3 år Fast rente i 5 år Fast rente i 10 år Flytende og fast rente Antall tilbakebetalere med flytende og fast rente per Flytende rente års fastrente års fastrente års fastrente Totalt

22 Satser for betalingslettelser og ettergivelse Grenser for rentefritak søknader blir automatisk kontrollert mot bruttoinntekt på likningen Antall måneder med rett til rentefritak Person- og kapitalinntekt per år likningen for kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Månedsinntekt ved lav inntekt ved: - fulltidsarbeid med lav inntekt - soning kr Ekstra per år for hvert barn under 16 år kr Samlet familieårsinntekt ved: - omsorg - lav inntekt ved fulltidsarbeid - soning kr Ekstra per år for hvert barn under 16 år kr Ettergivelse ved varig uførhet satser Person- og kapitalinntekt per år Ny gjeld Nytt terminbeløp kr kr kr 613 kr kr kr 737 kr kr kr 869 kr kr kr 990 Øker med kr per år for hvert barn under 16 år som låntakeren forsørger. 22

23 Ettergivelse ved fullført utdanning Satser Visse lærerutdanninger opptil kr Ettergivelse yrkesaktive i Finnmark og Nord-Troms og yrkesaktive leger i visse kommuner Satser Sats for ettergivelse per år 10 % av opprinnelig lån Minimum ettergivelsesbeløp per år kr Maksimum ettergivelsesbeløp per år kr Satser for gebyr ved varsling Satser Førstegangsvarsling med e-faktura eller avtalegiro kr Førstegangsvarsling med papirfaktura kr Andregangsvarsling (første purring) kr Tredjegangsvarsling (varsel om oppsigelse) kr

24 Betalingsutsettelse Antall kunder som har fått betalingsutsettelse Antall betalingsutsettelser Sommeren 2014 gikk Lånekassen over fra kvartalsvis til månedlig betaling. Det forklarer økningen i antall betalingsutsettelser. Rentefritak antall kunder med innvilget rentefritakssøknad Årsak Arbeidsavklaringspenger Arbeidsledighet Omsorgsarbeid Fødsel eller adopsjon Sykdom Fulltidsutdanning Deltidsutdanning Militærtjeneste / sivil verneplikt Lav inntekt ved fulltidsarbeid Sosialstønad til livsopphold Soning Tidsbegrenset uførestønad 2 10 Medisinsk rehabilitering 7 Andre forhold Totalt «Tidsbegrenset uførestønad» og «medisinsk rehabilitering» blir nå kategorisert under «Arbeidsavklaringspenger». 24

25 Ettergivelse og avskriving Årsak Antall ettergivelser Totalbeløp i mill. kr Antall ettergivelser Totalbeløp i mill. kr Antall ettergivelser Totalbeløp i mill. kr Finnmarksordningen , , ,5 Dødsfall , , ,0 Læreravskrivning , , ,0 Kvoteprogram for studenter fra utviklingsland m.m , , ,6 Sykdom (uførhet) , , ,4 Andre 0,7 0,9 1,6 Sum ettergivelser 488,9 370,7 387,1 Ordningen omfatter Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms, samt ettergivelse for leger i enkelte kommuner. Varsling Måned Antall førstegangsvarsler Andel purret Varsel om oppsigelse, andel av førstegangsvarsler Vedtak om oppsigelse, andel av førstegangsvarsler Januar ,0 % 1,6 % 0,5 % Februar ,5 % 2,3 % 1,0 % Mars ,9 % 2,3 % 0,6 % April ,4 % 1,7 % 0,5 % Mai ,2 % 1,4 % 0,4 % Juni ,2 % 1,3 % 0,4 % Juli ,7 % 1,4 % 0,5 % August ,8 % 1,5 % 0,5 % September ,1 % 1,5 % 0,5 % Oktober ,4 % 1,3 % 0,4 % November ,1 % 1,2 % 0,4 % Desember ,8 % 1,0 % (ikke klart) Sum antall

26 Saker permanent overført til Statens innkrevingssentral (SI) Innkreving og inkasso Oppsagte lån siste tre år Antall tilbakebetalere totalt Antall oppsagte lån Andel av alle tilbakebetalere 4,5 % 5,0 % 4,7 % Gjeld i milliarder kroner 4,4 4,7 4,1 Innkrevingsresultat i millioner kroner 558,8 491,5 393,6 Oppsigelse av lånet betyr at hele gjelden forfaller til betaling. Når lånet blir sagt opp, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden. Statens innkrevingssentral (SI) innkrever oppsagte lån for Lånekassen. Antall Dersom et lån har vært vedvarende og grovt misligholdt i tre år, blir kravet overført til Statens innkrevingssentral (SI). Kunden taper rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven. 26

27

28 Vi gjør utdanning mulig