Landbruk som klimapolitikk

Transkript

1 Landbruk som klimapolitikk Forskning for politikk: Landbrukspolitisk seminar Oslo 17 mars 2016 Jostein Brobakk

2 Innledende påstander ENIGHET: Et mer klimavennlig landbruk Lavere utslipp pr. produsert enhet STOR UENIGHET: Hva vil et klimavennlig landbruk si? Definisjoner og grenseverdier nullutslipp umulig Endepunkt. «Klimavennlig» sammenliknet med hva? Når er landbruket klimavennlig nok?

3 Hva handler dette om? 1. Virkelighetsforståelse Hva er et klimavennlig landbruk? 2. Politikk Implementering av vedtak og internasjonale forpliktelser, virkemiddelbruk forskning.no 3. Bonden Implementering = endring på bruksnivå Sør-Trøndelag Bondelag

4 Sentrale forvaltningsprinsipp med betydning for miljø- og klimapolitikken 1. Sektorfokus Miljøpolitiske mål defineres sektorvis, målene gis tilnærmet lik prioritet (Lenschow, 2002) 2. Forurenseren betaler Forurenser pålegges å ta kostnaden for miljøskade knyttet til utslipp 3. Fleksible/økonomiske virkemidler CO2-avgift, kvotehandel, kostnadseffektivitet (inkl. harmonisering mot EUs kvotemarked)

5 Landbruket fra offensiv til defensiv posisjon St.meld. nr. 39 ( ) Landbruket en del av løsningen ( Innst. 100 S ( ) ) I kjølvannet av krisene : Klimaendring som ekstern sjokk, landbruket tar ansvar Egendefinerte mål, flertallsregjering Tiltaksområder, bl.a. effektivisering av husdyrproduksjon og N-gjødsling, biogassproduksjon Skogen fikk fremtredende rolle Bedriftsøkonomisk lønnsomt Få krav utenfra (min vurdering)

6 Landbruket fra offensiv til defensiv posisjon (forts.) Nå er debatten mer omfattende, og «storsamfunnet» har begynt å stille andre krav Landbruk en del av problemet Marked og legitimitet: Norske kuer promper for mye Rødt vs. hvitt kjøtt Subsidierer vi klimautslipp? Elitistisk/moralsk kritikk: Kjøttfri mandag Kjøtt, klima, bærekraft, helse, moral Sustainable Diets (Tim Lang)

7 Landbruket fra offensiv til defensiv posisjon (forts.) Paris (COP21) 2015: Innvarsler et taktskifte i klimapolitikken Bl.a. ambisjon om harmonisering med EU: 40% utslippsreduksjon (fra nivå) innen 2030 Forslag om innfasing av tidligere ikke-kvotepliktige sektorer (landbruk tilhører ikke-kvotepliktig sektor i EUs klimarammeverk 2020, kan endre seg frem mot 2030) Norsk måloppnåelse og landbrukets sektorforpliktelser vil måtte medføre absolutte utslippskutt «karboneffektivisering» trolig ikke tilstrekkelig

8 Landbruket fra offensiv til defensiv posisjon (forts.) Grønn skattekommisjon (2015): Slår fast prinsippet om at forurenser betaler og foreslår generell økonomisk virkemiddelbruk Klimaavgift på rødt kjøtt Avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel tilsvarende marginal skadekostnad «Utvalget mener prinsipielt sett at det bør innføres avgift på alle klimagassutslipp fra jordbruket» «Hensynet til landbrukets klimagassutslipp tillegges større vekt i jordbruksforhandlingene»

9 Landbruk og klimaendringer. Rapport fra arbeidsgruppe (Erik Eid Hohle m.fl februar 2016) To hovedstrategier 1. Endret konsum og sammensetning av matforbruket 2. Redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum (optimalisere produksjonen) «det videre potensialet for utslippsreduksjon anslått å være inntil 20 prosent fra i dag og fram til 2030.» «Klimahensynet bør derfor tillegges større vekt i utviklingen av jordbrukspolitikken, slik at også jordbruket i større grad kan bidra til å oppfylle Norges klimamål» Avgiftsbelegge kun energibruk (CO2), ikke andre «utslipp»

10 Landbruket som en del av løsningen men hva mener bonden? Kilder: Landsrepresentativ survey fra 2012 og Trender i norsk landbruk Noe lav risikoforståelse, «rammer ikke meg» Høy tilpasningsevne (variasjon i vær, kontinuerlig prosess) Høy tillit til institusjonene i den norske modellen (bl.a. forhandlingsinstituttet, samvirkeorganisasjonene, rådgivningsapparatet) Ønsker positive insentiver

11 Gjennomføring av klimatiltak på eget bruk? Bedre betaling for å produsere mat på en mer klimavennlig måte 64 Innføring av nye tilskudds- eller støtteordninger for klimatiltak 58 Utvikling av ny teknologi 38 Kunnskap om nye/forbedrede driftsformer 35 Nye pålegg eller reguleringer fra myndighetenes side 27 At eksisterende teknologi blir billigere 27 Opplevde endringer som helt sikkert/mest sannsynlig skyldes endret klima Bedre kunnskap om effekter av klimaendringer 17 At noen går foran og viser vei 17 Å ha noen å samarbeide med om eksisterende tiltak 15 At flere i bygda/på stedet gjør det samme 13 Ingenting (kommer uansett ikke til å vurdere klimatiltak) 10 Press fra samfunnet forøvrig 9 21

12 Oppsummering Generell klimapolitikk vil i økende grad påvirke landbrukets handlingsrom (sektorfokus, «polluter pays», økonomisk/fleksibel virkemiddelbruk). Men vil ikke ha samme effekt som i andre sektorer (nullutslipp fra landbruk er ikke mulig). «Alle» er enige om målet men ikke om virkemidler og effekten av disse. Norske bønder har høy tillit til institusjonene i den norske landbruksmodellen, og er generelt sett svært omstillingsdyktige men responderer bedre på gulrot enn pisk. Det kan f.eks. skapes markeder som gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt på bruksnivå å handle klimasmart (ref. det norske elbilmarkedet).

13 Oppsummering (forts.) Landbruket må komme på offensiven igjen, og jordbruksforhandlingene kan være en egnet arena: Grønn skattekommisjon foreslår å tillegge klimatiltak større vekt i jordbruksforhandlingene, og foreslår utstrakt bruk av avgifter. Både St.meld. 39 ( ) og Klimarapporten (Hohle m.fl., 2016) viser stort potensiale for utslippskutt (opp til 20%), gjennom effektivisering og agronomiske/tekniske løsninger. Verne om landbrukets legitimitet. «Samfunnet» vil ikke akseptere subsidiering av produksjon, eller produksjonsmåter de anser som klimafiendtlige. Her er det trolig et åpent vindu akkurat nå.

14 Takk for meg! landbruk.no

15 Sumvirkninger Landbruket må bidra - utslippskutt tas i sektoren Produksjonsrelaterte utslipp blir å regne som forurensing («polluter pays») Politiske mål (norske forpliktelser) knyttet til 2-gradersmålet og ikke faglig definisjon av et klimavennlig landbruk bestemmer i stor grad nivået på utslippskuttene for sektoren Utfordring for landbruket: Sektorprinsippet står i praksis i veien for en mer helhetlig prioriteringsvurdering (sydentur vs. norsk matproduksjon)

16 Meld.St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords