IRAK ET HERLIG BRÅK FOSSILT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IRAK ET HERLIG BRÅK FOSSILT"

Transkript

1 Museumsnytt Årgang 52 Nr 4: 2003 IRAK ET HERLIG BRÅK FOSSILT

2 Innhold Museumsnytt Museumsnytt nr årgang Lyngen Bygdemuseum. (Foto: Nord-Troms Museum) (Foto: NRK Østfold). Kommunalt samarbeid om museums - regioner og sterk vekst i museums - tilskuddene. Det er status i Troms etter to år og et halvt år med museums - reform. Men er det vilje og penger nok til å bygge opp museene til det nivået museumsreformen forutsetter? s 8 Museene må mene noe, og utfordre publikums oppfatninger av hva slags samfunn vi lever i. Tanken om gratis museer og nye publikumsgrupper er spennende, hvorfor kommer den ikke fra museene selv, men fra politikere?, spør NRKs Øyvind Arntsen i intervju med Museumsnytt s 12 Museumsnytt arbeider i henhold til reglene for god presseskikk slik de er nedfelt i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten Utgiver Norges museumsforbund Utgitt med støtte fra ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek og museum Redaktør: Leif Anker Redaksjonsråd: Roy Høibo Karin Hellandsjø Hans Arne Nakrem Per B. Rekdal Annonser: Hans K. Ellefsen tlf E-post: Redaksjon, abonnement: Ullevålsvn Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Design og repro: RenessanseMedia Trykk: PDC Tangen Pris abonnement: kr 200 pr år Ingen hemninger på Trastad Samlinger...s.4 Museumsreformen: Halvgått løp...s.7 Reformlandskap Troms...s.8 Museumsprosjektet fremmer taksonomien...s.10 Vi trenger et herlig bråk!...s.12 Nytt fra Norges museumsforbund...s.14 Debatt: Nasjonalmuseet som arsenal eller paraply?...s.16 Debatt: Gratis museer, eller?...s.17 Fossil formidlingsglede...s.18 Frivillige på New Yorks kunstmuseer...s.20 Irak: Hva skjer?...s.22 Pris annonser: 1/1 side kr 7500,- (farge) / kr 5500 (s/hv) 1/2 side kr 4900,- (farge) / kr 3300 (s/hv) 1/4 side kr 3300,- (farge) / kr 2300 (s/hv) Bankgiro Museumsnytt kommer ut 6 ganger i året ISSN Museumsnytt 5-6/2003 kommer ut ca 25. november. Manus og matriellfrist 20. oktober. Museumsnytt tar intet ansvar for ubestilt innsendt materiale. Ettertrykk bare etter avtale Forsiden: Halskrage i forgylt bronse fra yngre bronsealder, ca 500 f.v.t, én av tre i Norge. Funnet på Trondenes mai (Foto: Børge Madsen, Trondarnes Distriktsmuseum) 2

3 Prisverdige museer Debatten om gratis adgang til museene har pågått noen år ute. I England har myndighetene satt det som vilkår for de statstøttete museene og den svenske regjeringen har tatt til orde for liknende ordning, i første omgang i begrenset omfang. Også her i landet begynner temaet å bli gjenstand for debatt og det tas opp på Museumsforbundets landsmøte i Harstad i slutten av august. Gratis adgang til museer er et spørsmål om adgang til kunnskap og opplevelse av natur- og kulturarv skal være avgiftsbelagt. Folkebibliotekene er gratis og når jevnt over ut til et slags tverrsnitt av befolkningen. Spørsmålet er om museene gjør det, enn si ønsker det. Engasjementet for gratis adgang har vært lunkent, for ikke å si direkte kjølig blant mange museumsfolk, ute som hjemme. Egil Mikkelsen ved UKM er ikke alene om å mene at pengene kan brukes på å gjøre museene bedre (se s.17), og andre har sådd tvil om de rapporterte økningene i besøkstallene er korrekte. Bak slike argumenter ligger en like forståelig som gjennomskuelig frykt for at museene selv må dekke inntektstapet og merutgiftene ved gratis adgang. Billettinntektene utgjør omlag 150 millioner kr årlig. På museene står de uløste oppgavene i kø og finansieringen av daglig drift er ofte mer enn en kreativ utfordring. Her er det eneste realistiske full kompensasjon fra det offentlige. Men skal museene opprettholde sin troverdighet som kulturinstitusjoner, må ikke bedriftsøkonomiske hensyn og argumenter skygge for den kulturpolitiske utfordringen som ligger i spørsmålet om gratis adgang. En debatt om finkalibrerte målinger av besøkstall blir fort en avsporing, slik NRKs Øyvind Arnsten påpeker (se s.12). Publikumsøkningen ved gratis adgang utenlands er formidabel uansett mediedekning og nyhetens interesse. Forsøk i mindre skala her hjemme peker i samme retning, om enn mer beskjedent. Resultatene bør vekke ettertanke hos museer som er opptatt av sitt publikum og sin rolle i samfunnet: Hvem og hva er museene til for? Billettprisene er en åpenbar terskel for mu - seumsbesøk, men opplagt ikke den eneste. Til - rettelegging og formidling er også sentrale faktorer, både den direkte og den underforståtte, den sammenhengen museene opptrer i og ser seg som del av. Det kan knapt være noe mål at deler av allmennheten i praksis blir ekskludert fra kunnskap og opplevelse gjennom mer eller mindre aktive filtreringsmekanismer. Ønsket om å bruke midlene til tilrettelagt formidling for å nå bredere ut, heller enn gratis adgang, blir i en slik sammenheng å utelukke gjensidig avhengige faktorer fra hverandre. Her er det ikke enten-eller, men bådeog. Å vente på at museene skal bli ferdige med alt annet før de blir gratis, er å vente på Godot. I Sverige og England har politikerne satt dagsorden for museene. I Norge begynner det å røre seg. Utfordringen for Museumsforbundet og mu - seene er å komme på banen og selv være med å legge premissene for en sentral kulturpolitisk debatt før andre gjør det. Le if Anke r «Den kalde krigens mange ansikter» Norsk Luftfartsmuseum tilbyr utstillingen «Den kalde krigens mange ansikter» som vandreutstilling. Gjennom gjenstander, tekst, bilder, kart og multimedia presenteres konfliktens internasjonale rammer både politisk og ideologisk. Hovedvekten legges på hvilken betydning og hvilke konsekvenser den kalde krigen fikk for Norge: Hvordan påvirket den vår kultur og verdensanskuelse? Hvordan førte den Norge fra en posisjon i Europas ytterkanter til å bli et av de sikkerhetspolitisk mest sentrale områder av verden? Og hvilke konsekvenser fikk dette for økonomisk, samfunnsmessig og militær utvikling, spesielt i Nord-Norge? Utstillingen krever at areal på omkring m 2. Av spesielle gjenstander og elementer kan nevnes: en WE 177 atombombe (uten stridshode!), en såkalt avhørskoffert til avhør av avhoppere og krigsfanger, to «lyddusjer», et spesiallaget dataprogram om norsk etterretningstjeneste, spesiallagede bakvegger til tekst og bilder, m.m. Målgruppen for utstillingen er ungdom og voksne. Spesielt 10. klassetrinn har brukt utstillingen mye i undervisningen. Det er også laget enklere undervisningsmateriell og et hefte med introduksjon av den kalde krigen. Nær - mere informasjon ved kon servator Karl L. Kleve Norsk Luftfartsmuseum, tlf , e-post k ar l.l.k le luftfar t.m u- se um.no. 3

4 Ingen hemninger på Trastad Samlinger Trastad Samlinger i Kvæfjord kommune kan by på både galleri og museum. Kombinasjonen tilfredstiller publikum, men er ikke i tråd museumsformen. Daglig leder Tina Skudal, har likevel store planer for den unike institusjonen i nord. T E K S T : M A R T E Ø S T M O E Tina Skudal har svangerskapspermisjon og er stasjonert i Bergen. Tove Schelderup er fungerende daglig leder av Trastad Samlinger, men også Tina følger med på debatten om museumsreformen. Hun mener at Trastad Samlinger, som galleri og museum, ikke tangerer med reformens struktur. (Foto: Marte Østmoe) Trastad Galleri består av verdens største samling av kunst laget av psykisk utviklingshemmede verk er samlet på 290 kvadratmeter og galleriet åpnet i Daglig leder er Tina Skudal. Ut fra stillingsannonsen skulle hun bli i 6 måneder, men nå har de 6 månedene blitt til 6 år. Skudal har for tiden svangerskapspermisjon, men har likevel store fremtidsplaner for både Trastad Galleri og Trastad museum. Galleriet ønsker Skudal å gjøre viden kjent ved å sette i stand en vandreutstilling. Museet er imidlertid stedsmessig knyttet til Trastad Gård og tilhører det tidligere Nord- Norges Åndssvakehjem. Samlingen og museet åpnet i 1996, og viser en autentisk bo- og pleieavdeling fra tiden da Trastad var sentralinstitusjon for personer med psykisk utviklingshemming. Ved enkelte avdelinger var stoler og bord tjoret til gulvet. Serviset var av stål slik at ingen kunne knuse det, rommene var ribbet for pyntegjenstander og brukerne var kledd i enkle uniformer med knyting bak. Mot 80-tallet ble forholdene mindre kummerlige, men dagens gjester får seg ofte et støkk når de vandrer fra rom til rom for rullestoler og senger kan ligne rene torturredskap. Skoleklasser, gjerne fra høgskolenivå, er det største publikummet. Skudal håper imidlertid at det med tiden kan etableres et tettere samarbeid med Destinasjon Harstad. Turister fra Hurtigrutene og cruiseskip, kan være potensielle fremtidige gjester, mener hun. Vi har for få turister på besøk, slår Skudal fast. Vikinger og landets sorte får For tiden er det Tove Schelderup som er fungerende daglig leder på Trastad samlinger. Schelderup mener de må gi reformen en sjanse, men ser at den ikke inkluderer gallerier. Siden Trastad Samlinger både består av et museum og et galleri, kan institusjonen falle mellom to stoler og tangerer ikke med mu - seumsreformens struktur. Tina Skudal er også klar over dette problemet. Hun har fulgt den hissige debatten fra hjembyen Bergen. Det er likevel Trastad Samlinger som er hjertebarnet hennes og hun er redd for at de nye bestemmelsene. Museumsreformen vil kreve et tettere samarbeid med de øvrige kulturinstitusjonene i distriktet. Den største av disse er Trondenes Historiske Senter i Harstad. Tina Skudal sukker. For et museum som dokumenterer de helsemessige og sosiale vilkårene for de psykisk utviklingshemmede i Norge fra 1953 til tallet, føles det ikke helt naturlig å samarbeide med en institusjon med spesialitet innen vikinghistorie. Felles for Trastad Samlinger og Trondenes Historiske Senter er dunkle og til dels uoppklarte fortellinger. Funn fra vikingtiden overrasker oss fremdeles og historien må stadig skrives om. Også historien om Norges helsetjeneste har store mørke hull. På en annen side; Trastad Samlinger som kulturinstitusjon er av en helt annen karakter enn Trondenes historiske senter, forklarer Skudal pedagogisk. Hun synes det imidlertid at et tettere samarbeid innen bevaringsteknikk og konservering av gjenstander og fotografi, kunne være en klar fordel. På en annen side bør en slik samordning kunne utvikle seg naturlig, mener hun. Hvis det lovpålegges av byråkrater, kan det gå ut over alle parter. Grensesprengende samling I utgangspunktet var det Tinas oppgave å søke penger til et galleri for å stille ut deler av verdens største samling av kunst laget av psykisk utviklingshemmede. Da hun kom til Kvæfjord, var imidlertid alt stuet bort på loft og bøttekott rundt omkring på hele Trastad. Spesielt ho - vedbygningen var brukt som lagringsplass av keramikk, malerier og annen kunst, men den nye eieren av gården ga klar beskjed; Hvis ikke skitten blir fjernet med det samme, kjører jeg den rett på havet! De første månedene av Tinas prosjekt - 4

5 Til venstre: Til Trastad Gård kom det barn fra hele Nord-Norge. Hjemme hadde de som regel lav status, men også på Trastad var det kummerlige kår. (Foto: Marte Østmoe) Til høyre: Sigvor Riksheim etablerte et helt spesielt pedagogisk opplegg for beboerne på Trastad Gård. De fleste fikk utfolde seg kunstnerisk, institusjonen fikk faste rutiner og etter hvert ble det uknuselige stålserviset byttet ut med porselen. (Foto: Marte Østmoe) periode gikk med til å samle og arkivere de gjemte skattene, deretter kunne arbeidet med utstillingen endelig begynne. I valg av lokale endte hun opp med paviljong 7. I 1985 tente en av beboerne på rommet sitt og satte dermed hele loftet i flammer. Under restaureringsarbeidet lot snekkerne asken ligge og bygde et nytt tak over. Hva med å åpne loftet og bygge galleri? I dag er flere lag aske, sot og kull erstattet med lyse vegger og ren parkett. Det luftige galleriet viser et utvalg av verdens største samling av kunst laget av psykisk utviklingshemmede. Det eneste i sitt slag! Vi holder et kunstfaglig fokus, mener Tina bestemt, og selv om hun er kjent for sin kjærlighet og omsorg for de vel 150 som ble tilbake etter nedleggelsen av institusjonen, understreker hun at arbeidet med galleriet ikke er gjort av barmhjertighetshensyn. Utviklingshemmedes kunst og kultur skal behandles på lik linje med kunst laget av andre borgere i samfunnet, mener Tina og slår hardt ned på føringer som kan bidra til at galleriet blir omtalt som «sosialgalleri». For 2001, 2002 og 2003 fikk Stiftelsen Trastad Samlinger god støtte fra sosialdepartementet og ønsker nå å bli fast på post på statsbudsjettet, men hvordan rettferdiggjør man at et galleriet havner under sosialdepartementet? Fortsatt foregår det en veldig stigmatisering innen dette feltet, mener Tina og er tydelig opprørt. Historien om omsorg for psykisk utviklingshemmede faller inn under sosialdepartementets område, men kunsten er ikke sosialdepartementets bord, nå må kulturdepartementet komme på banen! Gull, støv og gråpapir Hvert eneste år må Tina Skudal kjempe om flere midler. Ønsket er å bli fast post på statsbudsjettet. Kanskje hadde hun hatt det lettere hvis institusjonen, geografisk sett, var plassert nærmere regjering og storting? På en annen side er det nettopp plasseringen som gjør både museum og galleri eksklusivt og gjør det til en verdifull nasjonalskatt. Moralsk sett er kunsten kunstnernes eiendom, opplyser Tina Skudal, men legger til at alle verk, rent formelt, tilhører Trastad Samlinger. Også dette temaet opplever hun som svært følsomt. Hvem kan si at de eier kunsten? Tina må tenke. Hun tar alltid de svakes parti, og forstår godt at beboerne kan gjøre krav på å få verkene sine tilbake, men det er også mulig å snu problemstillingen. Uten galleriet ville antakeligvis ingen av arbeidene fått plass i det offentlige rom, de fleste arbeidene er dessuten laget i arbeid eller skoletiden og på oppdrag fra læreren. Bare ved et enkelt tilfelle har Tina levert tilbake et arbeid til en tidligere beboer på Trastad. Verket var dedikert til kunstnerens søster og Tina syntes ikke at hun kunne holde det tilbake. Da var det annerledes da Sigvor Riksheim var bestyrer. For å få råd til skolemateriell og hjelpemidler, solgte hun flere av elevenes arbeider. Til tider gikk salget så godt at Riksheim kunne kjøpe inn rent gull. I nedgangsperioder måtte elevene arbeide på gråpapir og brekte blyanter. Tilstanden kan kanskje være et bilde på forholdene innen helse og kultur i Norge. Men det er lenge siden man så gull i disse etatene! Alt vitner om at det også kommer til å bli lenge noe slikt vil skje igjen. Uten at hun vil eller ikke, kommer Tina 5

6 Ole Willy Foldnes fra Sotra bruker gjerne sine egne fotos som utgangspunkt for et maleri. Publikum på Trastad Galleri, må granske maleriene hans, for å se om dette virkelig er en tegning. (Foto: Marte Østmoe) Skudal tilbake til museumsreformen. Skal Trastad Samlinger leve og utvikle seg videre, er det viktigere at det etableres et kontaktnett uavhengig av geografiske avstander. I så måte har Tina Skudal stor tro på et nasjonalt-medisinsk nettverk innen fagområdene institusjonshistorie, psykisk utviklingshemmede, utvikling av helsevesenet og helsehistorikk. På landsbasis sikter Tina til kunst - samlinger som den på Dikemark sykehus i Oslo, men hun vil også skue ut over landegrensene. Spesielt Belgia og Nederland er foregangsland innen kunst laget av psykisk ut - viklingshemmede. Fikk man til et nærmere samarbeid her, kunne dette føre til større anerkjennelse både blant politikere og publikum. Innen helsesektoren har det alt for ofte hendt at mennesker som er annerledes be - handles som syke. Det samme er kanskje i ferd med å skje innen kultursektoren, og dette kan være svært uheldig for Trastad Samlinger og Galleri. Tina Skudal avslutter bestemt; Det vi trenger er et sterkere internasjonalt samarbeid og økt nasjonal satsning! Wenche Nilsen arbeider med nål og tråd. Wenche er autist, døv og blind, hennes eneste språk er tette, sirlige korssting. Ofre broderer hun fargerike portrett, på lik linje med henne selv, mangler disse ansiktene ører, nese eller øyne. (Foto: Marte Østmoe) Fra skitten sot til ren luft Helt fram til HVPU-reformen var Trastad Gård sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede i de tre nordligste fylkene i Norge. De annerledes barna ble hentet ned fra loft og båret opp fra fuktige kjellere. Enkelte av dem levde sammen med dyrene i fjøset. For mange var Trastad Gård selve redningen. Dagen var strukturert og be stod av til dels streng pedagogikk og opplæringsteknikker. Spesielt ble det satset på læring gjen nom farger og form. Ikke alle beboerne på Trastad var interesserte i kunst, men institusjonen hadde mulighet til å fange opp det enkelte mennesket og satse på deres helt spesielle talenter. Ved hjelp av formingslærerinnen Sigvor Riks heim og hennes spesielle pedagogikk, fikk eksempelvis Herleik Kristiansen og Torstein Nilsen den beste kunstfaglige oppfølgingen de kunne ønske seg. De to er de eneste psykisk utviklingshem me - de kunstnerne i Norge med medlemskap i Norske kunstnerorganisasjoner. Kristiansen er kjøpt inn av Norsk Kulturråd og Nasjonalgalleriet. Nilsen er kjøpt inn av Kunstindustrimuseet i Oslo og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. I dag arbeider begge på den vernede bedriften Trastad Produkter. Tina Skudal fremmer gjerne de autodidakte kunstnerne og mener at når den frie kreativiteten er inntakt, og når den individuelle streken får leve, gir det et bredere bilde av kunstnerens karakter. Mennesker som har verbale begrensninger kan lære å kommunisere gjennom et billedspråk. De kan lære å bearbeide dype komplekse ting som det å bli invadert av hjelpepersonale, redsel, død, sorg og sinne, samt po sitive opplevelser og hverdagshandlinger. På Trastad fantes det flere mennesker som ikke kunne la være å skape, forteller Tina. De bare måtte! For dem hadde arbeidet med kunst en terapeutisk effekt og gjennom kunsten fikk de dekket sine uttrykksbehov. Estetisk vakre opplevelser var inspirerende og bidro til å øke trivselen. Tilbake står verk av dyktige kunstnere og flere av disse fortjener ære, berømmelse og hederlig omtale! Tina Skudal blar i den ferske kunstkatalogen «Uten hemninger» hvor 12 av kunstnerne fra Trastad presenteres; Jeg er også fascinert av Wenche Nilsens trang til å manifestere seg selv. Om og om igjen ser vi hvordan hun tolker og gjenskaper virkeligheten i broderiene sine. Bakgrunnen kan være kaotisk og spraglete, noen ganger presser omgivelsene seg inn og danner et mønster i selve figuren, andre ganger et det som en mur rundt henne. Siden Wenche verken kan snakke eller høre, mangler personen på bilde ører, nese og munn. 6

7 Museumsreformen: Halvgått løp Halve tiden er gått for museumsreformen. Høstens statsbudsjett blir det tredje i femårsplanen som skal avsluttes i Staten har skjerpet kravet til «realisme, kvalitet og framdrift» for høstens tildelinger i reformprosessen. «Vi ser [...] store ulikheter i kvalitet og prosess, der enkelte konsolideringer kan framstå som løse overbygninger uten god nok forståelse og vilje i de opprinnelige museumsenhetene» heter det i brev fra ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-U), til fylkeskommunene i mars. ABM-U ba om en klarere prioritering fra fylkeskommunenes side. En forutsetning for re formmidler er at fylkeskommunale og kommu nale tilskudd ikke reduseres slik det skjedde i Østfold og Finnmark i fjor. Tilbakemeldingen fra fylkeskommunene er relativt greie, og bedre enn året før, sier seniorrådgiver Espen Hernes i ABM-U. I år er tilbakemeldingene tydeligere på sak. Diskusjonen om grunnlaget for reformen er i sterkere grad tilbakelagt. Vi har ikke fått negative reaksjoner på våre innspill. De fle ste fylke r har utarb e ide t m use um s- plane r. Er de i tråd m e d re fo rm e n slik de re se r de n? I noen fylker har reformen medført endringer i tidligere museumsplaner, andre har vært godt tilpasset i utgangspunktet. Mu - seumsplanene er først og fremst viktige for den enkelte fylkeskommune og museene. ABM-U forholder seg til konkrete innspill til konsolidering som ikke nødvendigvis er i samsvar med gamle fylkesplaner. Bre ve t til fylke sko m m une ne i m ars varsle r tyde lige re krite rie r på re fo rm m idle r fo r ne ste år hø ste n av? Ikke alle tildelinger på museumsreformen har vært i tråd med konsolideringskriteriene. Det har også vært regionale og andre hensyn å ivareta. I samråd med departementet stiller vi sterkere krav i år. Vi leverte vår innstilling med prioriteringer og forslag til tildelinger til departementet i midten av juni. Problemet flere steder at de samlede statlige tilskudd ikke skal gå over 60 prosent av offentlig finansiering. Om ikke kommuner og fylkeskommuner følger opp med tilskudd, vil vi støte på et tak for tildeling. Her er det en jobb å gjøre med å få fram gode nok tall. Mye tyder på at særlig kommune er underrapportert, bla. når det gjelder husleie, regnskapsførsel og tjenester som museene kan nyte godt av. Er re fo rm e n go dt i gang slik de re se r de t? Det vil jeg si. I det store er vi tilfreds. Framdriften er slik vi tenkte oss da reformen ble dratt igang. Vi vil neppe komme i mål over alt, det vil alltid være institusjoner og enheter som vil komme etter, også etter at reformperioden er ute i De fleste fylkeskommuner følger lojalt opp, men jeg skulle ønske at det ble arbeidet bedre i de fylkeskommunene som ligger etter. Et annet problem har vi i Østfold, der ser det ut til at fylkeskommunen og enkelte museer er uenige om retningen. Da har vi et problem når nå reformen går inn i sitt tredje år, sier Hernes. Det er grenser for hvor lenge en kan områ seg i en fem-årsperiode. Det begynner å haste med å etablere avtaler for dem som ikke er i gang. Noen museumsmiljøer må erkjenne at debatten går der og da og at avgjørelsen fattes. Det er ikke slik at en kan åpne debatten på samme sted igjen etter flere år, sier Hernes. Det er liten tvil om at både ABM-U og departementet trenger framdrift i museumsreformen, skal den holdes varm overfor Stor- T E K S T : L E I F A N K E R Espen Hernes i ABM-utvikling er fornøyd med framdriften i museumsreformen, men ser også at det haster for dem som ikke er i gang. (Foto: Inger Anne Hovland) 7

8 Reformlandskap Troms Kommunalt samarbeid om museumsregioner og sterk vekst i museumstilskuddene. Det er status i Troms etter to år og et halvt år med museumsreform. Men er det vilje og penger nok til å bygge opp museene til det nivået museumsreformen forutsetter? T E K S T : L E I F A N K E R Lyngen Bygdemuseum - også kallt Alf Gamslett Samlinger - ligger fint til ved Ullsfjorden, en kilometer fra Svensby ferjeleie. Anlegget viser en typisk fiskebondegård med en unik gjenstandssamling på over 3000 objekter. Det ett-hundre år gamle våningshuset er en vanlig to-roms stue med bislag, spiskammers og soveloft. (Foto: Nord-Troms Museum) Én fylkeskommune, tre byer og 25 kommuner med til sammen innbyggere ujevnt spredt på km 2, det er Troms i tørre tall. Museumslandskapet er ikke mindre mangfoldig enn topografien. Fylket rommer et representativt tverrsnitt av norsk museumsflora med bygdesamlinger, vernede og fredede anlegg i museumsdrift, kulturhistoriske museumsenheter, universitetsmuseum, Nordnorsk Kunst - museum og spesialmuseer som Trastad samlinger og Polarmuseet. I dag har fylkes kommunen fem museumsregioner, et spesialmuseum, et kommunalt ABM-senter og et kom - binert fartøyvernsenter og regionmuseum innenfor tilskuddsordningen. Nordnorsk Kunstmuseum og universitetsmuseet Tromsø Museum får direkte statstilskudd og står utenfor tilskuddsordningen gjennom fylkeskommunene. Det gjør også Trastad samlinger som får tilskudd fra Sosial og helsedepartementet (se s.4), foruten Telemuseet i Tromsø, en fi lial av Norsk Telemuseum. Fem museer i Troms har fått direkte reformtilskudd over statsbudsjettet. Hittil har bare Vestfold, Rogaland og Finnmark fått samme grad av oppmerksomhet fra Kulturdeparte men - tet. Så er til gjengjeld det geografiske ansvarsområdet til for eksempel Midt-Troms Museum stør re enn småfylkene på Østlandet. Vi hadde et godt utgangspunkt for mu - seumsreformen med ord - ningen med regionmuseer i fylket, sier museumskonsulent Ma rianne L. Nielsen i kulturvernetaten i Troms fylkeskommune. Det er etablert fire museumsregioner med hvert sitt museum; Tromsø, Nord-Troms, Midt-Troms og Trondarnes, som omfatter avtalefestet samarbeid med i alt 18 kommuner. I tillegg har vi etablert samarbeid med Sametinget. Fra nyttår ble indre Sør-Troms og Gratangen Fartøyvernsenter formelt konsolidert. De har foreløpig inngått avtale med de to vertskommunene Gratangen og Salangen, men det arbeides for å få med ytterligere 3 i løpet av året og gjenetablere en region i Indre Sør- Troms, sier Nielsen som framhever samarbeidet med kommunene som sentralt for å få museums regionene etablert. Selger bygninger Rune Sundelin ved Nord-Troms Museum ser det som helt sentralt at kommunene og fylkeskommunen følger opp stimulansen i mu - seums reformen: Vi har ingen grunn til å klage på de direkte tilskuddene fra kommunene, men vi ser at den generelle kommuneøkonomien slår inn. Det er vanskeligere nå å få prosjekttilskudd og ekstra midler til vedlikehold, slik at økningen langt på vei spises opp av nedgangen i annen støtte. Og det merkes for et museum som eier 90 bygninger fordelt på 20 lokaliteter. Det omfatter både gjenreisningsgård, gruveanlegg, kai - anlegg, bygdetun og handelsgårder. Seks av lokalitetene drives som museumsanlegg med aktiv formidling, de øvrige har status som kulturvernobjekter. Museet har i alt 8 årsverk, hvorav 7 faste. Økningen i tilskuddene har blant annet ført til at museet har ansatt teknisk konservator og førstekonservator. Sundelin understreker at det også er viktig hva som skjer i kulturminnevernet: Vi har 1 million kr i året til vedlikehold av bygningsmassen, det innebærer at vi får skiftet ett tak i året. Vi har allerede solgt tre bygninger og holder på med den fjerde, Dreyer-gården i Skjervøy. Fra et bygningsvernsynspunkt er dette en god løsning, med dagens situasjon vil bygningene gå til grunne om mu seet fortsatt skal være eier. Sett fra museets syns punkt er det trist at bygningene går ut av offentlig eie og at allmennheten ikke lenger vil kunne få adgang. Men salg reiser en rekke etiske og juridiske problemstillinger bl.a. i forhold tilopprinnelige givere, og løses ikke over natta. Nord-Troms Museum har påtatt seg et spesielt ansvar for samisk og kvensk kulturhistorie. I Nordreisa har museet engasjert seg i arbeidet med å få realisert Halti kvenkulur senter. Ved Ája samiske senter arbeider museet med å få etablert et sjøsamisk museum. I dag driver museet Holmenes en sjøsamisk gård i Kå - fjord/gáivuotna. Nettopp i Kåfjord ble et vei - skilt på samisk skutt i stykker. Det er i dag stilt ut på Tromsø Museum. Det er klart spørsmål om etnisitet fremdeles er betent, men vi ser jo at det jevner seg ut med tiden. 8

9 Vår viktigste oppgave nå er å finne en avklaring med Sametinget i forhold til urfolksspørsmålet. Her må vi ta hensyn til de forpliktelser vi har etter internasjonale konvensjoner, og vi må finne en god driftsmodell for samarbeid med Ája Guovdda Samiske Senter i Kåfjord/Gáivuotna, understreker Sundelin. Ingen turistmagnet Regionsinndelinga er uproblematisk, sier Tore Hauge ved Midt-Troms Museum ved administrasjon i Målselv. Vi har bred støtte fra de 7 kommunene i vårt distrikt. De samlete kommunale tilskuddene utgjør ca 1,9 millioner kr. Midt-Troms Museum har anlegg spredt rundt i regionen, alt fra bygdetun, gårdstun, kaianlegg, forsvarshistoriske anlegg og med naturhistorisk avdeling i Balsfjord, for - uten ambulerende skoletjeneste. Med midlertidig ansatte har museet ca 11 årsverk. Regionen er like stor som Oslo, Akershus og Østfold tilsammen. Det er det vi hanskes med til daglig, men det går greit. Vi har virksomhetsplaner med klar inndeling av arbeidsoppgaver for ett år av gangen, sier Hauge. I en så stor region er vi for få på sikt. Det krever store ressurser for å bygge opp et godt faglig miljø. I dag er det områder hvor vi ikke klarer å følge opp, som på dokumentasjon og konservering, der vi har etterslep på uregistrerte gjenstander. Vi trenger 2-3 fagpersoner i løpet av noen år. Museumsreformen har gitt oss en halv million ekstra, men det er ikke nok om vi skal komme på et forsvarlig nivå. Vi har ingen turistmagneter, det er situasjonen for de fleste museene i distriktene, og det er viktig at slike museer ikke blir glemt, understreker Tore Hauge. Trondarnes Distriktsmuseum dekker de 4 sørligste kommunene i Troms med Harstad som et naturlig tyngdepunkt. Direktør Ole Jakob Furset er positiv til reformen: Vi ønsker at prosessen fortsetter, den har gitt bedring og gjort hverdagen lettere. Men vi er også avhengig av at fylkeskommunen følger opp. Museet er også i en spesiell situasjon i fylket ved at vi har et moderne og tjenlig mu - seumsbygg, sier direktør Ole Jakob Furset. Med 6,5 årsverk er det i likhet med de øvrige dist - riktsmuseene et stykke igjen til reformens målsetting om størrelse. Med dagens bemanning er vår største ut - fordring å bygge opp og fungere i nettverk. Det blir lite tid igjen til å bygge opp utover det lokale. Her er vi avhengige av at myndighetene følger opp. Så må museene definere seg sjøl og sine oppgaver innenfor nettverkene, understreker Furset. Dersom museumsreformens krav om 8-10 årsverk skal nås, krever det betydelige uttellinger til museene i Troms. Svaret kommer med budsjettproposisjonen i oktober. Troms er ikke Vestfold, og det er et stykke tid fram til det blir motorvei fra Senja til Målselv. Vi lever i en periode med høye fjell, som Natascha Heintz en gang formulerte det. Vil følge opp Vi har planer om opptrapping i den nye museumsplanen Fylkestinget skal behandle i løpet av neste vår, sier fylkeskonservator Anne Karine Sandmo i Troms. Den gamle museumsplanen fra 1994 har manglet forpliktende vedtak om opptrapping, vi har hatt en ordning med å følge opp statlige bevilgninger, men ikke for å ta egne initiativ, sier Sandmo. Modellen i Troms med desentraliserte regionmuseer har blitt framhevet som et eksempel til etterfølgelse fra det tidligere Norsk museumsutvikling, men fylkeskommunen er kritisk til at staten gir reformtilskuddene direkte til museene og ikke via fylkeskommunen. Det er vanskelig å få politisk engasjement for museene når staten går sine egne veier. Jeg skjønner at reformen må styres, men dette kunne vært gjort på en annen måte. Signalene vi fikk tidligere var å fortsette i den retningen vi arbeidet, men i reformtildelingene kunne man få inntrykk av at staten for en del plukket ut «merkevare-institusjoner» på en måte som ikke var forutsatt i våre planer, sier Sandmo. Hun får full støtte av Roar Sollied (V), leder av kulturutvalget i Trom, som samtidig understreker at reformtilskuddene har vært kjærkomne: Vi skal uansett gjøre hva vi kan for å få uttelling på de statlige tildelingene. Det betyr at vi må opp i minst 40% egenfinansiering av museenes drift. Viljen er derfor til stede til å bringe museumsvirksomheten i Troms over det forsvarlige minimumsnivå, og den har jo bare blitt større etter hvert som man ser at museene får en organisasjonsform som gjør at bevilgningene «betaler seg» sier Roar Sollied. Tørfosstunet ligger omlag 15 kilometer oppover Reisadalen i Nordreisa Kommune. Gården er et minne om den kvenske inn - vandringen til Nord-Norge på 1700 og 1800-tallet. Dalen er en av de mest typiske kvenske innvandringsområder, og noen i Reisadalen bruker ennå det finske språket. (Foto: Nord-Troms Museum). Vi hadde et godt utgangspunkt for museumsreformen med ordningen med regionmuseer i fylket, sier museumskonsulent Marianne L. Nielsen i kulturvernetaten i Troms fylkeskommune. Polarmuseet i bakgrunnen. (Foto: Kulturvern etaten, Troms Fylkeskommune) Fylkeskonservator Anne Karine Sandmoe (over) og leder Roar Sollied i Fylkeskulturutvalget i Troms er glade for reformen, men kritiske til direkte statlige tilskudd til museene. 9

10 Museumsprosjektet fremmer taksonomien Ved Fagenhet for botanikk har vi siden 1991 digitalisert etikettinformasjon fra samlingene i en database. Grunnarbeidet med karplanteherbariet er nå ferdig. Sopp- og moseherbariene har vi nesten ferdigstilt, mens dataregistrering av lavherbariet er påbegynt. T E K S T : T O R S T E I N E N G E L S K J Ø N, I N G E R G R E V E A L S O S O G G E I R A R N E S E N, T R O M S Ø M U S E U M Blokkebær (Vaccinium uliginosum coll.) er analysert for sirkumpolar variasjon i kloroplast-dna. Fra Kummiut, Sørøst-Grønland, 23. juli (Foto: Inger Greve Alsos) Tromsø-herbariet har vært lett håndterlig, fordi det i utgangspunktet var velordnet, ikke omfatter uforholdsmessig mange objekter (ca ), og for en stor del er innsamlet i nyere tid. Vi går her ikke i detalj når det gjelder datatekniske sider ved Museumsprosjektet, som nå er under standardisering på landsbasis. Imidlertid vil vi nevne noen anvendelser av samlingene i moderne geobotanisk og taksonomisk forskning. Først må det sies at en målrettet naturvitenskapelig innsats gjennom det landsomfattende Museumsprosjektet var på høy tid. Uten datakonvertering ville de voksende samlingene ha blitt mindre oversiktlige og tilgjengelige. Med slik konvertering vil samlingene ikke være så utsatt for slitasje ved flytting og transport (utlån). De eldste pressede plantene vi har ved Tromsø Museum er fra midt på 1800-tallet og noen er klenodier, som kollekter fra M. N. Blytt og C. W. Boeck og Johannes Musæus Norman. Men alle organiske objekter er forgjengelige, selv skorpelav på stein. Derfor var det i seg selv viktig å få sikret dokumentasjonen av de eldre objektene. Hva med mer innsamling? Så kan en spørre seg om det er hensiktsmessig å tilføre herbariene mer materiale. Svaret vil være forskjellig ut fra samlingenes art, og vår fagenhet mener at det fortsatt bør samles inn nye ting, men med omtanke og måtehold. Kvalitativt likeverdig dokumentasjon av større objekter kan i dag gjøres med digitalkamera og ikke minst ved skjønnsom notering. Opptegnelser i dagbøker og avkryssingslister har følgelig sin naturlige plass som del av en database. Av blomsterløse planter og sopp bør det samles inn mye mer, særlig sekksporesopp (ascomyceter), som ofte er svært små og alltid må mikroskoperes. Dessuten er det dårlig dokumentert hva som finnes i landsdelen av moser, lav og sopp. Men her kommer det inn en kritisk faktor: De faglige kvalifikasjonene både til dem som innhenter og evaluerer naturhistoriske data. Erfaringene i Tromsø er gode, ettersom landsdelen har en oversiktlig flora, og våre medarbeidere på registreringssiden har gjort et nøyaktig arbeide med Museumsprosjektet. Sikring av kvalitet må gjøres kontinuerlig og rutinemessig. Det gjelder både revisjon av originaldata (f. eks. plantebestemmelser), kritisk vurdering av opptegnelser, og korrekturlesing, også av stedsnavn, topografiske og økologiske data. At det oppstår feil underveis, er ikke til å unngå, men korrekturprosessen skal bøte på dette og gi et best mulig resultat. Taksonomi (systematikk) Vi kommer her til det første problemområdet: Det ujevne nivået i taksonomien. Når det gjelder blomsterplantene, er artene i Norden og Arktis ganske godt definert og kjent, selv om meget kan diskuteres. Representative og oversiktlige samlinger gir et godt utgangspunkt for å påvise taksonomiske problemer som bør tas opp i forskning. Ofte kommer det fram at en art byr på større problemer med avgrensning og utbredelse enn det som står i litteraturen. Her er det fortsatt mye å gjøre i den nordiske og arktiske karplantefloraen og i andre grupper. Museumsprosjektet har etter vårt syn vist at mange taksonomiske spørsmål er utilstrekkelig avklart, selv om floraene gir inntrykk av at det meste er «i bås». Vi kjenner til at dette er enda mer problematisk i zoologien og i soppriket, med tusentalls arter som det er vanskelig å identifisere for andre enn spesialkompetente taksonomer. DNA-undersøkelser på herbariemateriale Tradisjonelt sett har samlingene vært brukt til morfologiske beskrivelser og målinger for å avklare grensene mellom arter. I nyere tid har man kunnet gjøre studier av nukleinsyren DNA på plantemateriale også fra herbarier. I 10

11 Tromsø har vi forsket på sirkumpolar utbredelse og genetisk opphav (fylogeografi) i blokkebær (Vaccinium uligino sum, se fig. 1), primært på materiale samlet i felt. Alsos har studert variasjon i kloroplast-dna, med grønne blad som prøvemateriale. I tillegg ble i alt 70 herbariebelegg forsøkt analysert. Dette gav resultater for 86% av herbarieplanter som var 1 30 år gamle og 48% av materialet som var år gammelt. DNA-analyser av noen år gamle herbarieplanter gav ingen resultater i denne studien, men i andre undersøkelser har man fått opp DNA-profiler på over 100 år gamle herbariebelegg. Kvaliteten av herbariematerialet er ofte mer avgjørende for DNA-analysene enn hvor gammelt det er. Det er viktig at plantene tørkes hurtig og oppbevares tørt. Behandling mot skadedyr med insektmidler eller varme kan ødelegge nuk leinsyre - ne, mens kuldebehandling ikke skader dem. Nylig har fagenheten også startet DNAundersøkelser av sopp. Ettersom metodene for DNA-analyser stadig forbedres, ventes at en stadig større del av de vitenskapelige samlingene kan benyttes i moderne molekylærgenetiske studier. Dataregistrering av samlingene er viktig for å få en oversikt over hvilke objekter som er tilgjengelige i samlingene. Geodata og økologi Tilfanget av data ved Tromsø Museum omfatter både planteforekomster, topografiske omgivelser og økologiske opplysninger. Med UTM-systemet som grunnlag har vi i det siste arbeidet med sammenstilling av større datasett fra Svalbard (fig. 2), Sør- og Nord-Norge. Data om lokal flora og vegetasjon kan derfor presenteres på en instruktiv måte, til bruk for publikum og forvaltning. Truede arter som står på «rødliste», har vi inngående oversikt over, kommune- og fylkesvis. Endelig har Museumsprosjektet i Tromsø begynt å tilrettelegge data for geobotanisk forskning, som grunnlag for å vurdere virkninger på vegetasjonsdekket over tid, forårsaket av klimavekslinger i nordområdene Vierkullsopp (Entoleuca mammata) som bryter fram av bark på død rogn. Artens forskjellige vertsformer forsøkes klarlagt ved DNA-undersøkelser i Tromsø og Oslo. (Foto: Alfred Granmo) Kart over Svalbard med ubredelse av den nokså vanlige polarsoleie (Ranunculus sulphureus) røde prikker og den mindre vanlige polarflokk (Polemonium boreale) blå firkanter. Polarsoleie finnes også på Bjørnøya, sør for kartets ramme. (Datagrafikk: Geir Arnesen) NORSK MUSEUM FOR FOTOGRAFI PREUS FOTOMUSEUM ble etablert i 1995 som et nasjonalt museum for fotografi. Museet skal dekke de kunstneriske, kulturhistoriske og tekniske sidene ved fotografiet og er organisert som en stiftelse. Museet er lokalisert i nye lokaler i en historisk bygning på Karljohansvern, Horten. Til å lede museet søkes: DIREKTØR Vi søker en aktiv og utadvendt leder til totalansvaret for museets praktisk/ museale og vitenskapelige virksomhet. Utformingen av museets profil, posisjonering av norsk fotografi nasjonalt og internasjonalt er oppgaver som tillegges vekt. Videre er det viktig å skape stor interesse for museet og derigjennom øke antall besøkende. Kandidater til stillingen må ha høyere universitetseksamen eller tilsvarende kvalifikasjoner. Erfaring fra ledelse i en kulturinstitusjon vil være en fordel. Det legges vekt på gode lederegenskaper, samarbeidsevne og aktivt engasjement, ikke minst til utadrettet virksomhet. Direktøren rapporterer til et bredt sammensatt og aktivt styre, oppnevnt av Kirke- og kulturdepartementet. Ansettelsen skjer på åremål for en periode på 6 år med anledning til ytterligere 6 års forlengelse. Ønskes ytterligere opplysninger, ring styreformann Per Kristian Skulberg, mobil , eller styremedlem Per Johan Feet, mobil Søknad merket 20,091 sendes innen til: Personal Utvelgelse AS Tønsberg Postboks 78 Sentrum, 3101 TØNSBERG Fax: E-post: S e a r c h & S e l e c t i o n S e a r c h & S e l e c t i o n 11

12 Vi trenger et herlig bråk! Museumsfolk er begeistrede formidlere og fagfolk, men altfor passive overfor ini - tiativ og forandring utenfra. De klassiske museenes tid er forbi. Gratis adgang kan hjelpe museene å tilpasse seg det nye samfunnet. Det mener Øyvind Arntsen, mannen bak NRK P2s programserie «Museum». T E K S T : L E I F A N K E R Når en som jeg har hatt anledning til å reise rundt i museums-norge og møte ildsjeler, så ser man en stor grad av begeistring og entusiasme, sier Øyvind Arntsen. Det er en begeistring som ser ut til å være smittsom. Mer enn 100 museumsprogrammer har det blitt siden Arntsen startet opp i januar 2001, først på tirsdager og torsdager, siden er torsdag byttet ut med søndag. Bak den ukentlige sending ligger et bevisst engasjement og en klar målsetting om å bringe historie og kulturarv ut til lytterne og skape interesse for det de ikke visste fra før. I norsk mediehistorie har det aldri vært noe fast program om norsk historie med fast sendetid. Vi har serier med Karsten Alnæs, og tidligere med Sverre Steens «Langsomt ble landet vårt eget». I Sverige har du Sven Lind - qvist, og du har serier fra BBC. Det har vært en veldig vekst i historiske programmer, sier Arntsen som i tidligere år ble kjent med den legendariske Erling Johansen, selvlært arkeolog og statsstipendiat. Jeg får stadig pørsmål om det er mer stoff. Men historien er en uuttømmelig kilde, den kan skrives på nytt og nytt. Tittelen «Museum» på programserien var en slags ironi over at ordet er kjedelig for mange, men museer kan gjøres spennende, sier Arntsen. I løpet av høsten blir det bestemt om serien skal fortsette til neste år. Øyvind Arntsen understreker sin dype respekt for det arbeidet som gjøres og den formidlingsglede han møter, men han spør seg om de er bevisst sin samfunnsrolle: Museumsfolk er dyktige innenfor sine fagområder. Men så kommer en stor ny tanke om hvem museene er til for, og det spørsmålet kommer fra utsiden. Jeg tenker ikke på den pågående museumsreformen, men på utfordringen fra England og Sverige hvor politikerne har kommet ned fra tribunen og stormet banen med et sterkt ønske om å forandre museumsbildet. Det dreier seg om to forhold, fri adgang og å nå nye grupper. De har en sterk begrunnelse for at museene skal orientere seg mot et nytt publikum, samfunnsgrupper vi til vanlig ikke tenker på som museumsbesøkende. Det er en spennende tanke, hvorfor kommer den ikke fra museene selv, men fra politikere?, spør Arntsen, og svarer selv: I England og Sverige stiller de to krav: Gratis adgang og omlegging av museumspedagogikken mot et annet innhold enn i dag. Hovedsaken er å nå et nytt publikum, de skal «eie» samlingene, ikke være «kunder» hos fagfolk som framstår som museenes voktere. Dette er politikk og ideologi. ABM-reformen er også ideologisk og politisk, og den har møtt ideologisk motstand. Vi vet ikke hva dette kan bli, men vi vet at kravet om nytt publikum er krevende og spennende og tvinger oss til å ta stilling. I Sverige kan kulturminister Margareta Ulvskog stolt fortelle at de bruker 90 millioner til kompensasjon for gratis adgang og utvikling av ny museumspedagogikk. Hvorfor ikke også museumsfolk i Norge? Vi ser at undervisningsminister Kristin Clemet tar poen get i sin satsning på gratis adgang for skoleelever ved universitetsmuseene. Framskrittspartiet ønsker fjerndeponering av museumsgjenstander mot betaling. Det kan bli dyrt og vanskelig, men at denne typen forandring kommer er sikkert. I England og Sverige er det sosialdemokratiet som har tatt initiativet til å nå nye grupper, i Norge ser det foreløpig ut til å være høyresiden. Politikerne har begynt å interessere seg for museenes faglige innhold for første gang på mange år. Samtidig kommer nye museer med vekt på demokratispørsmål som Eidsvoll 1814, Stortingets besøksenter, Nobel-museet og den gamle fangeleiren Falstadsenteret. Det mosaiske trossamfunnet i Trondheim har etablert et rent antirasistisk museum. Poenget her er todelt. Det er imponerende med så mange dyktige museumsfolk og initiativer, men samtidig er jeg overrasket over at innspillene til endring kommer fra politikerne og ikke fra museene. Jeg er sikker på at kunnskapsnivået i museums-norge er svært høyt. Landet har en kulturarv som er svært sterk og som kan brukes i samfunnsdebatten. Museene må m e ne noe, ikke være bekreftende. De må utfordre publikums oppfatninger av hva slags samfunn vi lever i. Ske psise n til gratis adgang på m use e r e r sto r b lant m ange m use um sfo lk b åde hje m m e o g ute. De stille r spø rsm ålste gn ve d o m ø kninge n i b e sø ksstatistikke ne e r tro ve rdige, sam tidig so m de pe ke r på andre o m råde r hvo r 12

13 de m e ne r pe nge ne kan gjø re b e dre nytte. Er de tte re e lt, e lle r e r de t vikarie re nde argum e n- te r? Dette er kjernen i debatten. Det er ikke nødvendigvis et spørsmål om statistikkene er korrekte eller ikke. Spørsmålet om gratis adgang må en forholde seg til ideologisk; hvorfor opprettholde dagens besøksmønster, er det noe vi ønsker? Eller oppfyller museene sin rolle bedre ved en annen tilnærming? Dette er en debatt om hvorfor vi har museer, en debatt vi må ta med jevne mellomrom. Nå kommer ropet fra tribunen. Hvorvidt besøkstallene er 100% korrekte eller ikke, er å avspore debatten. Historiska Museet i Stockholm hadde en voldsom besøksøkning, også av grupper av innvandrere. Kanskje er dette utypisk. Å si at statistikken er feil, er å avvise en grunnleggende ideologisk debatt. Selv med halvparten av de rapporterte besøkstallene, er det en voldsom økning. Debatten vil definere museums-norge i mange år framover. UKM innførte inngangspenger samtidig som det ble avholdt konferanse om gratis museer i Stockholm i vår. Jeg vil applaudere Egil Mikkelsen ved Universitetets Kulturhistoriske Museer (UKM) i Oslo for å ha en oppfatning om gratis adgang som går mot tendensen ute. Jeg er sikker på at det er mange som har et annet syn. Kristin Clemet har uttrykt ønske om å gå denne veien, og internasjonalt har debatten kommet. Det er en debatt om museenes innhold: Publikum, hvem er det? Hva med forskningen, vil en reform om gratis adgang gå på bekostning av satsning den veien? Hva se r du so m m use e ne s viktigste o ppgave i fo rho ld til sam funne t nå? Slik jeg ser det er det to forhold. Det ene er å formidle nye, mer spennende og viktige bilder av hva vår kultur er, at den er en del av en europeisk fellesarv. Vi må kvitte oss med den «falske» nasjonale historieskrivingen som dominerte fra 1800-tallet og fram til årene. Dette er svært vesentlig, da kan publikum oppdage sin historie på nytt. Det andre er å lete etter nye arenaer og teknikker. Et eksempel kan være fra Sverresborg i Trondheim hvor unge irakske innvandrere presenterer sin historie som ledd i museets samtidsdokumentasjon. Resultatet er tankevekkende, samtidig skaper det engasjement og gir museene nye muligheter for å dokumentere fra nye arenaer. Det finnes ikke et eneste museum som ikke kan tenke nytt og komme ut i samfunnsdebatten, ikke ved å ta politisk standpunkt, men ved å vekke tanken. Kanskje vil noen hoder rulle, men for et herlig bråk det ville bli! Museene har mange markante profiler med sterkt engasjement. Ve d Histo riska Muse e t i Sto ckho lm har Kristian Be rg tatt til o rde fo r likne nde tanke r. Om le gginge n o g o ppsige lse r ve d m use e t har hø ste t sto rm i de le r av m use um sm iljø e t i Sve - rige. Er de tte ne db ygging e lle r nyo rie nte ring? Historiska Museet ble grunnlagt for å markere Sveriges storhet, det er et pampete tenkt museum. Den tiden er til ende, og museet har stort behov for å endre seg. Det er ikke lett for en utenforstående å si hva som er riktig å gjøre. I Norge har vi spredt museumsmiljøene. I Finnmark spiller museene en viktig rolle i å definere bla. det samiske, og det er kontroversielt. Nesseby er den kommunen i landet som gir mest til museum pr. innbygger, og. Varanger samiske museum er på mange måter et forbilde i arbeidet med kontroversielle problemstillinger. Muse um sre fo rm e n e r snart halvgått. Hvo rdan se r du de n ute nfra? Mange museer er skeptiske. Slik jeg ser det, er det en stor fordel med reformen hvis en ønsker at museene skal spille en rolle i samfunnsdebatten. Det er ikke nok for museene å hindre at gjenstandssamlingene råtner opp. Der en klarer balansegangen mellom lokalt engasjement og større enheter, har en lykkes, slik som English Heritage som kobler sentral faglig styring med lokal organisering. Det er ikke mulig å la være og se framover dersom en skal greie oppgaven. Det er en fase nå med litt drakamp hvor det er ikke lenger er så mye uenighet blant museene om behovet for samordning, det er mer posisjonering som pågår, sier Arntsen. Spørsmålet om gratis museer ser han som helt sentralt, uavhengig av den pågående museumsreformen: Utfordringen for museene er å ta debatten før de får diktert løsningene fra politi- Museene må mene noe, og utfordre publikums oppfatninger av hva slags samfunn vi lever i, sier Øyvind Arntsen i NRK. (Foto: NRK Østfold) 13

14 N Y T T F R A N O R G E S M U S E U M S F O R B U N D T R O N W I G E L A N D N I L S E N, G E N E R A L S E K R E T Æ R 14 Museumsforbundets landsmøte i Harstad august Av temaene på landsmøtet kan nevnes: Debatt om gratis museer, med innledning av Sharon Ament, Director of Communications & Development, The Natural History Museum, London og en representant for Gjenreisningsmuseet Øyvind Arntsen kjent for museums- programmene på NRK vil lede debatten. «Kultur- arv i fara vad kan vi göra og varför?» med innledning av Per Kåks, Stiftelsen Kulturarv utan gränser. «Museumsreformen en statusrapport» innledning ved direktør Jon Birger Østby, ABM-utvikling, foruten faglige seminarer og ekskursjoner. Program og sakspapirer ligger utlagt på / use um sfo rb unde t.no / Regionale seminarer om museumsreformen ABM-utvikling og Museumsforbundet arrangerer regionale dagsseminarerer om mu seums reformen i Bergen 28. oktober, Gardermoen 29. oktober og Tromsø 6. november. Det er likt program for alle seminarene. Deltakeravgift er kr. 500,. Påmelding innen 1. oktober til Norges museumsforbund Ullevålsvn 11, 0165 Oslo, fax , e-post se use um sfo rb unde t.no Program ligger ut lagt på / m -utvikling.no og / use um sfo rb unde t.no / To viktige stortingsmeldinger Det ble lagt fram to Stortingsmeldinger i juni som museene bør merke seg: St.meld. nr. 38 ( ): «Den kulturelle skolesekken». Härjedalens kommun och landskap är en del av Jämtlands län. Här bor människor i ett geografisk stort område med bl a ett rikt kulturarv och en kraftigt växande turismindustri. Vi söker nu en MUSEICHEF / KOMMUNANTIKVARIE I HÄRJEDALEN Härjedalens Fjällmuseum, Funäsdalen, invigdes 1999 och har sedan starten varit ett välbesökt och uppmärksammat museum. Den fortsatta utvecklingen av museet kräver antikvarisk och museologisk förstärkning, som du skall bidra med som museichef på ca 75 % av tjänsten. På den resterande delen av tjänsten skall du fungera som kommunantikvarie och själv vara med och utveckla innehållet i denna del av arbetet. Du kommer att vara anställd av Jämtlands läns museum och ingå i länsmuseets chefskollegium med månatliga möten i Östersund. Körkort erfordras. Museichefen/kommunantikvarien ska vara kulturhistoriker, etnolog eller motsvarande. Kunskaper och erfarenhet inom museiverksamhet är nödvändiga, liksom ledarerfarenhet och samarbetsförmåga. Erfarenhet av kulturminnesvård är en merit. Tjänsten som museichef/ kommunantikvarie inrättas i första hand som ett treårigt projekt, varefter tjänsten ska utvärderas. Vi hoppas att du kan tillträda den 1 januari Ytterligare upplysning lämnas av landsantikvarie Henrik ZipSane, projektutvecklare Ove Hemmendorff tel vx eller biblioteks- och kulturchef Gunilla Feldt tel Facklig företrädare Björn Oscarsson DIK tel vx Besök Härjedalens Fjällmuseums hemsida Ansökan ska vara museet tillhanda senast 22 september 2003 under adress: Jämtlands läns museum, Box 709, Östersund, Sverige. Punktet omhandler kunstinstitusjonene og kap. 4.6 omhandler kulturminnefeltet, med underpunktene særskilt om museer, om vitensentra og om kulturminnefeltet. Meldinga er lagt på / o din.de p.no / kkd/ no rsk/ pub l/ stm e ld/ / inde x-do k000-b -n-a.htm l Den andre er St.meld. nr. 39 ( ): «Ei blot til lyst. Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen». Denne meldinga er lagt fram av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og foreslår bl.a. å gi skoleklasser gratis adgang til alle universitetsmuseene (pkt Den kulturelle skolesekken). Tiltaket er beregnet til å koste 6,6 millioner kr. Det er positivt at UFD begynner å ta universitetsmuseene på alvor, og øremerker egne midler. Vi velger å tolke dette som at universitetsmuseene er på vei ut av «skyggenes dal». Meldinga er lagt ut på / o din.de p.no / ufd/ no rsk/ pub l/ stm e ld/ / inde x-do k000-b -n-a.htm l Stortingsmeldinger om kultur og kulturminne forvaltninga I tillegg til ovennevnte vil Stortingsmeldinger om kultur og kulturminneforvaltninga bli lagt fram i løpet av høsten. Dette vil bli lagt ut på / o din.de p.no EU-programmer Søker du etter europeiske samarbeidspartnere i forbindelse med EU-programmer, kan du forsøke via hjemme sidene til The Network of European Museum Organisations, NEMO / -m o.o rg, klikk på «Partnersearch». Museumsstatistikken for 2002 I juli ble utdrag fra museumsstatistikken for 2002 lagt fram. Det er verdt å merke seg at statistikken nå bare omfatter utvalgte museer, i alt 276. Tidligere år har statistikkene inneholdt data for vesentlig flere museer, for 2001 var antallet museer 521. Dette gjør at tallene ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Tidligere statistikker har for eksempel operert med ca. 9 millioner besøkende. Museumsbesøket i fjor var på vel 8,3 millioner. En del museer utenfor storbyene har meldt om nedgang i museumsbesøket i fjor. Statistikken viser at museene i Oslo har hatt en nedgang fra 3,8 millioner besøkende i 2001 til kanpt 3,5 millioner besøkende i 2002, til tross for at antall museer i statistikken er redusert fra 38 til 32 museer. Det innebærer at 42% av museumbesøket på landsbasis i fjor var i hovedstaden. Etter statistikken for 2001 forvalta museene vel verneverdige bygninger, mens de 276 museene som er med i 2002 forvalta verneverdige bygninger. Det er rimelig å tolke statistikken slik at mindre museer/samlinger som ikke lenger omfattes av statistikken forvalter forholdsvis mange verneverdige bygninger. Dette aspektet er det vel også viktig å være oppmerksom på i forbindelse med den på gående museumsreformen. Museumsstatistikken er lagt ut på Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: / / e m ne r/ 07/ 01/ 40/ m use e r/

15 Svensk direktør i Nasjonalmuseet for kunst Den velrenommerte svenske institusjonsbygger og kunstkritiker Sune Nordgren er ansatt som den første direktøren ved Nasjonalmuseet for kunst i Oslo. Nordgren tiltrer 1. oktober. Han er 55 år gammel og kommer fra stillingen som leder for Baltic kunstsenter ved Newcastle hvor han har vært siden starten for seks år siden. Baltic, The Centre for Contemporary Art, regnes som et av Europas største sentre for samtidskunst. Nordgren har bl.a. arbeidet som kunstkritiker i Dagens Nyheter og Sveriges Radio, og stod i tre år bak ukentlige kunstprogram på svensk TV. I årene var han direktør for Malmö Konsthall. Nordgren har de siste fire årene sittet i styret for Astrup-Fearnley Museet, og han er medlem av rådet for samtidskunst i Oslo (OCA). Kulturstudier på deltid Institutt for kulturstudier (IKS) ved Universitetet i Oslo tilbyr etter- og videreutdanningskurs høsten For museumsansatte vil særlig kurs i feltarbeid kunne være relevant. Kurset gir studiepoeng og kan inngå i f.eks. bachelorog mastergrad. Påmelding snarest. Nærmere opplysninger ved Dorte Skulstad IKS, tlf , e-post For oversikt over kurstilbud se IKS nettsider Funksjonshemmede hindres tilgang til kulturarven ABM-utvikling og Sosial og helsedirektoratet arrangerer konferansen Hø re, fø le, lukte, se kulturarv ute n hindring. Fysiske omgivelser forhindrer mange fri tilgang til samlinger og de blir følgelig ekskludert fra offentlige kunnskaps- og informasjonskilder. Målgruppen er arkiv, bibliotek og museumssektoren på alle forvaltnings nivåer. Konferansen avholdes på Munch-museet, Tøyen i Oslo 29. og 30. september. Informasjon om program og påmelding legges ut på m -utvikling.no Veiledning for fotodigitalisering ABM-utvikling har utarbeidet veiledning for digitalisering av fotosamlinger. Skriftet tar opp konkrete problemstillinger knyttet til møtet mellom ny teknologi og eldre fotografisk materiale. Veiledningen kan lastes ned i PDF-format på / m -utvikling.no / pub lise rt/ ABMskrift/ 2003/ Digitalise ring.pdf Tildeling av midler fra ABM-utvikling Oversikt over innvilgede søknader fra ABM-utvikling fra vårens søknadsrunde er lagt ut på ABM-utviklings hjemmeside. I alt kom det inn 264 søknader på til sammen ca 122 mill kr, mens disponible prosjektmidler var på vel 19,5 mill kr. Søknadsrunden for 2004 vil bli utlyst ca 15. september med søknadsfrist 15. november. Se ABM-utviklings hjemmesidehttp:/ / m -utvikling.no / so knadsm idle r/ Innvilge t/ 2003_vaar.htm l EU-støtte Ny utlysning på Kultur 2000 er like rundt hjørnet og vil bli annonsert på / /. Søknadsfristen er i oktober, men nøyaktig dato er ennå ikke fastsatt. IST-programmet Call 2 ble lyst ut 17. juni 2003 med søknadsfrist 15. oktober 2003 kl (lokal tid, Brussel). Citizens and governance Call 1 ble lyst ut 17. desember 2002 med søknadsfrist 10. desember 2003 kl (lokal tid, Brussel). Konferanse om kulturminner og kulturmiljøer Konferansen arrangeres 15. og 16. oktober i Oslo og tar opp spørsmål som forskningsinnsats for å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og forvaltning. Nærmere informasjon om konferansen, utredningen og programmet Landskap i endring finnes på / gram.fo rskningsrade t.no / landskap/ Randsfjordmuseene søker D A G L I G L E D E R Randsfjordmuseene etableres som et kultur- og naturhistorisk kompetanse senter for Hadeland og Land fra Randsfjordmuseene skal være en driftsenhet for Hadeland Folkemuseum og Lands Museum. De to museene har i dag 8 fast ansatte, 3 midlertidige stillinger og sommeransatte. Randsfjordmuseene vil på sikt knytte til seg andre museer, museumstiltak og kulturminner på Hadeland og i Land. Randsfjordmuseene etableres som et A/S med adresse Hadeland Folkemuseum. Åremålstilling for 3 år med mulighet for forlengelse. Daglig leder skal ha faste kontor dager på Hadeland Folkemuseum og Lands Museum. Det kreves bil i jobben. Arbeidsoppgaver daglig leder vil ha ansvar for og skal utføre administrativt arbeid for Randsfjordmuseene. skal jobbe særskilt med å utvikle museumsenheten finansielt og arbeide for et godt kontaktnett med offentlige organer og andre samarbeidspartnere. vil få ansvar for å utarbeide planer for alle sider av virksomheten. Krav Søker bør ha solid administrativ og økonomisk erfaring med fortrinnsvis dokumen terte kunnskaper eller jobberfaring innen kultursektoren. Søker skal ha relevant universitets- eller høyskoleutdanning. Det legges særlig vekt på evne til nytenkning, kreativitet og selvstendig arbeid. God evne til samarbeid vil være en forutsetning. Personlig egnethet vektlegges. Søknad med CV sendes Hadeland Folkemuseum 2770 Jaren innen 10. september Spørsmål rettes til: styreleder ola hellerud, Lands Museum og for interimstyret for Randsfjord museene tlf: styreleder merete kühle-hansen, Hadeland Folkemuseum tlf:

16 D E B AT T Nasjonalmuseet som arsenal eller paraply? Skal det nye nasjonalmuseet for kunst bare bli en overbygning over fire eksisterende institusjoner, eller skal gamle skiller fjernes og kortene legges på nytt? I sine innledende intervjuer antyder museets påtroppende direktør Sune Nordgren den første strategien ved å legge vekten på de enkelte, tidligere institusjonenes selvstendighet og faglige integritet. Øivind Storm Bjerke og Åsmund Thorkildsen går inn for det siste gjennom ideen om det åpne og tverrfaglige arsenal (Museumsnytt 3/2003). Valg av strategi kan ha stor betydning for hvordan man løser de mest påtren - gende utfordringene for det nye nasjonal - museet: En bedre forvaltning av det 20. år hundrets billedkunst, og en vellykket formidling av samtidskunst innenfor en mu - seumshorisont. Det hersker knapt uenighet om at forvaltningen av det forrige århundrets billedkunst lenge har vært for dårlig. Dette gjelder både før og etter etableringen av Museet for samtidskunst, som fikk ansvaret for forvaltningen av kunsten etter Den tidlige etterkrigstid har vært lite synlig i det nye museet, og Nasjonalgalleriets forvaltning av mellomkrigstidens kunst har vært et evig stebarn, i klemme mellom de foregående «gullaldre» og det nye museets ansvarsperiode. Den manglende muligheten til å se den nære fortids kunst i sam menheng gjorde det tilsvarende vanskelig å erkjenne den nye kunsten på dens historiske premisser, både for publikum og ikke minst for kunstnerne. Problematisk var også forholdet mellom det nye museets museale status og presentasjonen av den nye kunsten. Ved etableringen av den etterlengtede formidler av samtidskunst ønsket mange i kunstnermiljøet naturlig nok at det ble lagt størst vekt på den helt nye kunsten. Fagstaben insisterte imidlertid lenge på sin museale rolle, nettopp i det ufordrende grenseland mellom fersk og begynnende kanonisert kunst. Man ville være museum, og ikke «kunsthall». Presset i retning av «kunsthall» kom imidlertid ikke bare fra kunstnermiljøet. Det var også et inntrykk at vekt på det nye og ferske lettest kunne profilere institusjonen både i medieoffentligheten generelt og blant kunstinstitusjonens egne opinionsledere spesielt som oppdatert, frisk og aktuell. Offeret i denne prosessen ble gjerne den nest nyeste kunsten, som kom i klemme mellom det ferskeste og det såvidt historiserte. Selv om både den eldste og nyeste kunsten eventuelt vil fristilles fra alle kunstige oppdelinger i et «arsenal», vil gjenstandsmassen neppe av den grunn fortone seg som mer homogen. Høyst sannsynlig vil det være motsatt: Når man opphever så vel skillet mellom «Nasjonalgalleriet» og «Museet for samtidskunst» som de mest bastante demarkasjonslinjene mellom kunst på papir, olje på lerret, kunst i rom og andre kunstneriske manifestasjoner, vil trolig et mangfold av nye forskjeller som tidligere ble underbetonet springe en i øynene. Forskjellene vil vel uansett komme til syne som historisk betinget, mellom kunstgjenstander fra ulike tider, der det i visse perioder (både den tidligste og samtiden) kan være vanskelig å snakke om kunst overhodet. Nye grenselinjer Forestillingen om museet som arsenal innebærer også en nedtoning av skillelinjene mellom ulike museers gjenstandstyper. Denne tenkningen, som langt på vei er opplagt ut fra aktuell refleksjon, kan nok støte an mot tradisjonelle innstillinger i museumsmiljøet. For visse regionmuseers vedkommende, for ek sempel Drammen museum, betyr dette at det vi kaller kunstverk og kulturhistoriske objekter på ulike vis blir behandlet jevnbyrdig. I Nasjonalmuseet vil en beslektet holdning an tagelig få mindre dramatiske følger, idet museet hovedsakelig omfatter gjenstander som faller inn under begrepet kunst, samt «anvendt kunst» (brukskunst, kunsthåndverk, design, arkitektur, eventuelt film og fotografi om disse elementene også knyttes til institusjonen). De to største elementene i det nye museet, det tidligere Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, forvalter i prinsippet samme gjenstandstype, nemlig billedkunst, eller hva man etter hvert skal kalle det. Den nye direktøren er nok opptatt av å støtte seg på eksisterende fagmiljøer. Men kanskje han også gjør klokt i å gå opp nye grenselinjer, i tråd med den arsenal-tenkning som Bjerke og Thorkildsen anbefaler. Bevarer man bare de eksisterende strukturer, er vel lite vunnet i etableringen av en ny institusjon. Audun Eckho ff, dire ktø r fo r Be rge n kunstm u- 16

17 Gratis museer, eller? D E B AT T Debatten den senere tid om gratis adgang til museer startet i England og har bredt seg til Sverige. I begge disse landene er ønsket om fri adgang til museene ideologisk og politisk basert. De fleste vil nok slutte seg til at offentlige museer skal bli besøkt av et så stort og bredt publikum som mulig. Spørsmålet er bare om fri entré er det beste virkemiddelet. Nå er debatten også kommet til Norge. Her er holdningene mer avventende, og i stedet for å fokusere ensidig på spørsmålet om betaling på museene, synes en her å være åpne for mer selektive og nyanserte tiltak. Spørsmålet om å trekke flere mennesker til museene og å utvide tilbudet til nye grupper av besøkende, krever at en tenker mer helhetlig. For å ta de økonomiske forholdene først. Norske museer lider av en kronisk mangel på ressurser. De aller fleste har i større eller mindre grad dårlige plassforhold, utilfredsstillende bevaringsbetingelser, for lite personale og for lite penger til utstillinger. Hos oss har Kulturdepartementet startet opptrappingen til museene som en del av «Museumsreformen». «Den kulturelle skolesekken» er et annet tiltak som har som siktemål bl.a. å gi skolebarn bedre museumstilbud. Dette er riktig vei å gå. Hvis opptrappingen fortsetter, vil mange norske museer få økte ressurser til å bedre på de mange mangler og komme med nye og spennende tilbud til publikum. Skulle Staten i en slik situasjon også kompensere for bortfall av billettinntekter ved å gi alle gratis adgang til museene, tror jeg det fort ville bety en bremse i opptrappingsplanene ellers. Museene trenger b åde penger gjennom «mu - seumsreformen», «skolesekken» o g billettinntektene skal vi klare å høyne kvaliteten. Norske museer spenner over et stort register, og det gjør også de gruppene som besøker de ulike museene. Den ne variasjonen må en ta hensyn til også når en diskuterer å øke besøkstallene, og når en skal vurdere om en generell gratis adgang til museene da er det riktige virkemidlet. De museene som har lengst tradisjon med å ta betalt av sine besøkende er de som er de mest typiske «turistmuseene». I tillegg til turister er «den bedrestilte middelklasse» den største gruppen av museumsbesøkende. Dette er også en gruppe som har råd til å betale for å gå på museum. For disse to gruppene er det tilbudet og attraksjonsverdien mer enn prisen som er avgjørende. Videre må en konstatere at det også i Norge lever mennesker med dårlig økonomi, der inngangspenger kan være en hindring for å besøke et museum. Et effektivt virkemiddel for disse gruppene er å ha en dag eller en kveld i uken hvor det er fri entré. Og her vil jeg legge til: økte åpningstider noe som også krever økte ressurser er i seg selv svært viktig hvis en vil trekke flere besøkende og nye grupper til museene som for eksempel innvandrere. Nettopp dette har vært en av hovedmålsetningene i England og Sverige. En gratis dag i uken kan kanskje trekke noen fra disse gruppene, men langt viktigere er det at museene legger spesielt til re tte for disse. Kan vi lage spesielle arrangementer eller utstillinger som fanger deres interesse, og er vi flinke nok til å markedsføre oss slik at nettopp disse blir gjort kjent med tilbudene? Til sist: Skoleelevene. Vi har gratis utdanning i Norge, gratis biblioteker og det er rimelig at skoleelever, som del av sin utdanning, også får lett tilgang til museene våre. Mange norske museer har gratis adgang nettopp for skoleelever, i alle fall når de kommer i klasser. Mange museer har også gode pedagogiske opplegg, med omvisninger og andre tilbud. He r bør det satses enda sterkere, og det gjøres også. Midlene gjennom «Den kulturelle skolesekken» har et slikt siktemål. 13. juni i år la Utdannings- og forskningsdepartementet fram en Stortingsmelding (St.meld.nr. 39 «Ei blott til Lyst») der det kom en gledelig be skjed: «Regjeringen tar sikte på fra 2004 å øke tilgjengeligheten ved å gi skoleklasser gratis adgang til alle universitetsmuseer. Tiltaket er be regnet å koste 6,6 millioner kr. Tilgjen - ge ligheten innbefatter pe dagogiske opplegg.» Dette er et glimrende eksempel på selektive tiltak for å bedre kvaliteten og tilgjengeligheten for en av museenes viktigste besøksgrupper. Dette er satsing som vil mer kes ved museene. Jeg tror norske myndigheter har valgt de riktige veiene å gå. Egil Mikke lse n, m use um sdire ktø r Unive rsite te ts kultur - histo riske m use e r 17

18 Fossil formidlingsglede Langlemmete bikinidamer på flukt i Botanisk Hage. Ikke fra siklende gamle griser, men fra fossiler av det mer blodtørstige slaget. Utstillingen Dødelige dinosaurer på Tøyen presenterer tilvekst i samlingene mot et bakteppe av tegneserier med selvironisk snert. T E K S T : L E I F A N K E R Velkommen, velkommen til en utsilling å bite i. (Foto: L.A.) Universitetets Naturhistoriske Museer, Oslo Dødelige dinosaurer Vises foreløpig frem til 30. november. Utstillingsleder: Jørn H. Hurum Grafisk formgiver: Bjørn Vidar Johansen Tekster: Jørn H. Hurum og Jane K. Dolven Billettpriser kr: 60/30 Det har blitt noe så sjeldent i landets museumsverden som en utstilling med bevisst bruk av humor hvor lite er hellig, verken museet selv, Munch-Museet, vikingskipene eller Holmenkollen. Fargesprakende plakater med budskap i stikkords form lokker besøkende innenfor. Formspråket og virkemidlene er til forveksling like fyrverkeriplakater og tilbudsreklame i postkassene. Og publikum har kommet, sommerværet og billettprisene til tross. Her er lite andektig taushet i møte med en ufattelig fjern fortid: Høylytte rop og kommentarer gjaller, både til utstillingen og akutte behov som skal ha øyeblikkelig tilfredsstillelse. Utstillingen er full av medbrakte barn, skrekkøgler fra fortiden har en morbid appell som museet vet å spille på. Det er langt til Hakkebakkeskogen. Spist er spist Hovedattraksjonen er en avstøpning av et tilnærmet komplett bevart skjelett av en Tyrannosaurus rex, det eneste i Norge. Effektfullt montert på to bein i lett framoverlent spisestilling og med gapende kjeft ønsker den velkommen. Enkelte fenomener er det greiest å betrakte i et geologisk perspektiv. Paleontologenes forsøk på å sivilisere beistet med det kameratslige navnet Stan virker ikke umiddelbart overbevisende. Rundt dette sentralt plasserte blikkfanget er utstillingen bygget opp. Objektene samtlige er avstøpninger står plassert langs veggene. Et halvt kranium her, en hel skalle der, noen løpende skjeletter og ett par-tre avtrykk i sedimenter gir et overbevisende inntrykk av et fossilt kjøtt- og åtseletende mangfold hvor kannibalisme ikke var ukjent. Hvert objekt er presentert for seg oppå pidestaller som også er transportkasser. Tilskueren kan betrakte objektene fra de fleste vinkler uten at koblingen objekt og tekst blir brutt. Den gode Stan har som den eneste til og med et speil i gulvet for å betrakte knoklene nedenfra. Rullegardiner med korte tekster inneholder de mest sentrale opplysningene om arten og enkeltindividet som presenteres. Her får en del i dyras særtrekk, egenskaper, funnsted og aktuelle problemstillinger i forskningen, både allment og knyttet til det eksemplaret som er stilt ut. Funnstedene er markert på kart hvor også de aktuelle urtidskontinenter er tegnet inn. Den naturvitenskapelige klassifikasjonen er, som seg hør og bør, skilt ut i egne spalter og bakgrunnsfarger, og virker vel ivaretatt samtidig som tilskueren får del i det høyst prosaiske meningsinnholdet i den latinske navngivningen. Fint gjort! Nederst på hver posisjon er det festet små vendbare plater med korte spørsmål hvor svaret åpenbarer seg når de snus. Ideen er fin, men hengslene er litt trange og krever presisjon i grepet. Om de først og fremst er myntet på barn, har de også åpenbar appell for dem som er utvokst i høyden. Formgivningen er gjennomført og bevisst, skjønt detaljer som enkelte fargekontraster kan gi mindre tydelig skriftbilde. De kraftige grafiske uttrykkene er virkningsfulle, men krever også oppmerksomhet så viktige opplysninger ikke går tapt for tilskueren. Belysningen er lagt punktvis. Veggene er imidlertid lyse og demper de kraf - tigste og ofte sjenerende kontrastene som dyrkes i så mange utstillinger. Monteringen gir rom for sirkulasjon rundt stillestående betraktere, men slikt er jo også avhengig av mengden mennesker og hvordan de beveger seg. Antallet objekter er ikke stort når en teller opp, ni stykker, men utforming og montering gjør at utstillingen virker langt større enn lokalets 200m 2. Tekstene er ordknappe, men utstillingskatalogen som er sydd over samme lest som utstillingen, inneholder utfyllende og utdypende kommentarer. Bogdan Bocianowskis tegneserier henger som et bakteppe og binder den systematiske delen sammen med sine muntre, mildt anakronistiske skråblikk. De enkelte arter gnasker seg fram fra rute til rute, det være seg på Munch- 18

19 Monteringen gir rom for sirkulasjon rundt objektene og stille - stående betraktere. Utstillingen virker langt større enn lokalets 200m 2. (Foto: Per Aas) Museet rett over gata hvor et noe avgnagd Skrik er feiet ned fra veggen, eller hekkende i Osebergskipet. Nysjerrigheten utfordres De generelle problemstillingene om dinosaurene og dinosaurusforskningen er behandlet for seg. Tekster og kart gjør greie for hovedtrekk i gjeldende lære og et bredt spekter av naturvitenskapelige disipliners bidrag til dinosaurusforskningen, også museets egne. Det tales med autoritet, men ikke autoritært: Uenigheter og spørsmål i forskningen gjøres rede for i knappe ordelag, men likevel nok til at nysgjerrigheten kan utfordres. De seneste teorier om hvorfor dinosaurene døde ut drøftes i lys av tidligere, riktignok uten å ta opp røyking som årsak slik tegneren Gary Larson har framstilt det. Her blir vitenskap til håndgripelige og begripelige størrelser. Det vitner om et bevisst grep som tar publikum på alvor. Like bevisst og alvorlig er utstillingens klart formulerte forsvar for dinosaurus- og naturvitenskapelig forskning. Alvoret ligger først og fremst i det forholdet at et naturhistorisk museum i sin egen utstilling ser seg nødt til å forsvare sin berettigelse og virksomhet. Dinosaurer er publikumsmagneter, slik det også kommenteres i utstillingen. Dinosaurusindustrien er et begrep og næringsvei, det vitner ikke minst museumsbutikken om. Med blikk også for dette stiller utstillingen spørsmål som har eksistensiell karakter: Hva og hvilke behov i menneskene er det som gjør øglene så fascinerende? Spørsmålene illustreres av et knippe filmplakater med skrekkøgler i sentrale roller. En av plakatene lokker med en blond lettkledd bimbo i dinosaurenes vold, plukket ut med ertent blikk for sexistiske stereotypier. Bevisst eller ikke kommenterer den også utstillingens tegneserie og understreker slik at humor sjelden er uavhengig av ståsted. Likevel, med et enkelt grep blir naturhistorien tilført et kulturhistorisk perspektiv, synet på natur er også kulturelt betinget. Viktige perspektiver åpnes, men de forfølges ikke. Det ville også være å forlange en annen utstilling. Her ligger et stort felt for samarbeid på tvers av disipliner hvor universitetsmuseene skulle ha gode forutsetninger. Universitetets Naturhistoriske Museer i Oslo har laget en overbevisende utstilling. Kontrasten til museets faste paleontologiske utstilling i nabobygget er i øynefallende, her møtes to tidsaldre med hver sine kvaliteter. Dødelige dinosaurer er et tydelig uttrykk for en vilje og evne til å tenke friskt og humoristisk samtidig som museet tar sin oppgave og publikum på alvor. Det er vanskelig ikke å bli begeistret. Noen vil sikkert grine på nesa av reklamens formspråk. Kan hende er det sterkere enn nødvendig, men med mindre en er hardt angrepet av allergi burde det ikke stenge noen ute. Det kan det hende billettprisene gjør. De er høyere enn de ordinære ved museet, samtidig som en er nødt å kjøpe spesialbilletten for å få adgang til den faste utstillingen. Det skjemmer en publikumsinstitusjon som ellers har servert en velanrettet godbit å sette tenna i. Uten skrubb i svingene. Slik kan en historie kommenteres, også på museum. (Ill. Bogdan Bocianowski) 19

20 New Yorks kunstmuseers nytte av frivillig arbeidskraft «Mitt jobbintervju med Frick Collection i New York, var avtalt for 12. september 2001,» forteller en kunsthistoriker meg. Dagen før raste World Trade Center sammen, og alle broforbindelser til, og kommunikasjon med Manhattan ble brutt. T E K S T : K J E R S T I S I S S E N E R M U N T H E. T I L K N Y T T E T F R I C K C O L L E C T I O N En uke senere ble kontakt med Frick oppnådd, og det viste seg at personen hun skulle ha møtt, hadde stått utenfor det stengte museet og ventet, i tilfelle damen skulle dukke opp til avtalt tid. Så, mens soldater voktet hvert gatehjørne med maskingevær, og det illeluktende støvet fremdeles drev over Manhattan, tok 3 fast ansatte seg tid til å avvikle et intervju. «Snart satt jeg i museets kontorfellesskap med ID kort, adresse, et interessant selvstendig prosjekt og alminnelige ansatte rabatter,» avslutter hun. Formålet med å fortelle denne historien, er ikke å kunngjøre at hun ble ansatt. Poenget er å vise hvor høyt Frick Collection prioriterte møtet med en som, grunnet manglende arbeidstillatelse, hadde henvendt seg til museet om en stilling som vo lunte e r. En vo lunte e r er en ansatt som arbeider på frivillig, ulønnet basis. Det første man ser når man kommer inn i den store vestibylen på Metropolitan Mu - seum, er en menneskemengde som stimler sammen omkring en stor, åttekantet informasjonsskranke. Kjemper du deg fram til disken, er sjansen der til å få svar på alle slags spørs mål om museet, fra 16 blide medarbeidere. Raskeste vei til Titian? De streker opp kartet for deg. Hvor er studiemagasinet, kan man drikke kaffe, høre et foredrag, eller lage skisser av greske skulpturer? Aldri lar de seg målbinde, men er utstyrt med interne telefoner for nødanrop. De tjenestevillige og kunnskapsrike mennene og kvinnene er i alle aldre og ikke sjelden kan man overhøre at svaret gis på besøkerens russiske, spanske eller koreanske morsmål. Informantene er ikke en del av museets faste stab på mer enn 2000 medarbeidere, men tilhører museets korps av omkring 900 frivillige. «No volunteer positions available» Her hjemme hender det at en gjeng dedikerte venneforeningsmedlemmer i samlet flokk stiller opp og hjelper «sitt» museum med særskilte, dugnadspregede prosjekter. I USAs mu - seer benyttes frivillig arbeidskraft på utstrakt basis til mer kontinuerlige oppgaver, og medarbeiderne tilknyttes med individuelle avtaler. Metropolitan har omtrent dobbelt så man - ge fast ansatte som frivillige, det samme gjelder også for Whitney Museum of American Art, der den faste staben på omkring 200 personer suppleres med rundt 100 frivillige. Men, i antall timer som medarbeiderne arbeider for museet, blir forholdstallet naturligvis et annet fordi majoriteten av de frivillige har dette som et deltidsengasjement. Det er så mange personer som ønsker å arbeide gratis for New Yorks Kunstmuseer, at for eksempel Morgan Library skriver på sin hjemmeside at de har: «no vo lunte e r po sitio ns availab le at this tim e». Museum of Modern Art hadde lenge en automatisk telefonsvarer som oppfordret håpefulle volunteers som ringte, om å «ringe igjen om 6 måneder.» På hjemmesiden sin er de litt mindre avvisende, men skriver at: «Ple ase no te that while applicatio ns are acce pte d at all tim e s, vo lunte e r po sitio ns m ay no t b e availab le at the tim e the applicatio n is re ce ive d. All applicatio ns re m ain o n file fo r o ne full ye ar, and applicants m ay b e calle d in fo r an inte rvie w whe n a po sitio n m atching 20

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006108 Innsendt 05.05.2015 22:19:42 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Nordlandsmuseet Institusjonens

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 Saksliste: Sak 16/08: REFERATER Referat fra styremøte 03.04.08 Sak 17/08: FAGLIG OPPFØLGING AV MUSEUMSREFORMEN Sak 18/08: LANDSMØTET 2008 OG 2009 Sak 19/08: SEKSJON

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Styremøte i Nord-Troms museum Tid: Tirsdag 26. februar, klokken 11.00 Sted: Bjørklygården

Styremøte i Nord-Troms museum Tid: Tirsdag 26. februar, klokken 11.00 Sted: Bjørklygården Styremøte i Nord-Troms museum Tid: Tirsdag 26. februar, klokken 11.00 Sted: Bjørklygården Innkalt: Asle Tveitnes (meldt forfall) Åshild Simonsen Elin Kaasen Ole Anton Teigen Guri Isaksen Elna Karlsen Carl

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Referat Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Sak 30/08 Godkjenning av innkalling. Kommentar: Teigen og Karlsen vil ha sakslisten tilsendt pr. post. Når intranett blir

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no FLEKKEFJORD MUSEUM skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst blir det en egenprodusert fotoutstilling fra Vest-Agder-museet i samarbeid med

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

MØTEBOK FOR KOMITÈ NÆRING, KULTUR OG MILJØ

MØTEBOK FOR KOMITÈ NÆRING, KULTUR OG MILJØ KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR KOMITÈ NÆRING, KULTUR OG MILJØ Møtedato: 20.10.2009 Møtetid: 12:00 15:00 Møtested: Glåmdalen, Gågata Saksnr.: 013/09-014/09 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter:

Detaljer

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Årsmelding 2015 Samisk Museumslag er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge og jobber primært

Detaljer

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren TRÅD BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren RAPPORT fra prosjekt for Den Kulturelle skolesekken Atelier Lofoten, Svolvær 16.06. 03.09.06 Alta Kunstforening 29.09 22.10.06. 451

Detaljer

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Oversikt presentasjon Koro Erfaringer etter 2207 Hva kan en konservator bidra med? Skader etter brann Håndtering Hvem er KORO og hva gjør vi Vi er en av

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

Besøksstatistikk for Tromsø Museum - Universitetsmuseet 2014

Besøksstatistikk for Tromsø Museum - Universitetsmuseet 2014 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2015/539 IBA004 Dato: 26.01.2015 Sak M 6/15 SAK M 6/15 Til: Museumsstyret Møtedato: 10. februar 2015 Besøksstatistikk for Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref. 2007/0586 KU/KU2 Vår ref. 08/106 HW Oslo, 25.09.2008 HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Norsk Teknisk Museum vil

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009

Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 I statsbudsjettet 2009 har Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bevilget midler til Kulturminneåret 2009, disse skal mellom

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3 KSP sko 25.06.2008

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3 KSP sko 25.06.2008 OPPI-AND F-Nq-KESKOMMUNE _.. _._._. Ark. Max år DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. U.O. Beh. Kopi Oppland fylkeskommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3

Detaljer

Uhørte stemmer og glemte steder

Uhørte stemmer og glemte steder Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie Av Ellen Lange og Olav Hamran Nasjonalt medisinsk museum / Norsk Teknisk Museum Foto: Finn Larsen, Norsk Teknisk Museum. På

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling

Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling Det 6. norske arkivmøtet, 5. april 2016 Lars Rogstad, Kulturrådet laro@kulturrad.no [presentasjonen: http://www.slideshare.net/larsrogstad; CC-BY-SA]

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Leka kommune Utviklingsavdelingen

Leka kommune Utviklingsavdelingen REFERAT fra MØTE angående framtidig modell for museumsarbeid koblet til reisemålsutvikling i Leka Mandag 2. februar Sted:, kommunestyresalen Tid: 10:30 14:00 Tilstede: Sigmund Alsaker, Ragnhild Kvalø,

Detaljer

~~~a~!re~~ Møteinnkalling

~~~a~!re~~ Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord Samepolitisk utvalg Møtested: Saken blir behandlet pr. e-post Dato: 19.09.2013 Tidspunkt: Innen torsdag kl. 15:00. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 71 90 00.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

VEST-AGDER-MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogram KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2009. www.vestagdermuseet.no

VEST-AGDER-MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogram KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2009. www.vestagdermuseet.no VEST-AGDER-MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogram KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2009 www.vestagdermuseet.no Til lærerne Vi på museet gleder oss til å tilby barnehager og skoler i regionen masse

Detaljer

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Møtedato: 27.11.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985320 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tilleggssak - SAKSLISTE Saksnr.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Mot et nordisk manifest

Mot et nordisk manifest Friluftsliv og psykisk helse Mot et nordisk manifest Startet i friluftslivets år 2005 Miljøverndepartementet tok kontakt med Nasjonalt senter for Natur Kultur Helse (NaKuHel) for å bidra med å løfte fram

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 FORTIDSMINNEFORENINGEN HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 Fortidsminneforeningens arbeidsprogram er basert på de retningslinjer som er lagt i foreningens strategidokument for perioden 2005-2010, slik

Detaljer

Forslag til utlysningstekster for seksjonslederstillingene ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Forslag til utlysningstekster for seksjonslederstillingene ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2015/5368 IBA004 Dato: 23.11.2015 Sak M 29/15 SAK M 29/15 Til: Møtedato: Museumsstyret 3. desember Forslag til utlysningstekster for seksjonslederstillingene

Detaljer

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Oslo 30.11.2012 P406-12 Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner SAFO er innforstått med ønsket om å få et gjennomsiktig system for tilskuddet, basert på objektive kriterier.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011 www.vestagdermuseet.no Til lærerne I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen.

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

Villreinfangsten som verdesarv

Villreinfangsten som verdesarv Villreinfangsten som verdesarv Årsmelding 2007 www.villreinfangsten.no Årsmelding 2007 Generelt Året 2007 var et viktig år for prosjektet Villreinfangsten som verdensarv. Det faglige arbeidet er videreført

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest TEMA ER GLASS med Kari Malmberg og Kristin Risan 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest Et prosjekt fra Den kulturelle skolesekken i Finnmark og Nordnorsk Kunstnersenter Kursets varighet: ½ dag Antall

Detaljer