Saksfremlegg. Vedlegg: 1. Forslag til endring av forskrift om skolemønster i Alta kommune.

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 10/962-3 Arkiv: B12 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SKOLESTRUKTUR - FORSLAG TIL ENDRING I FORSKRIFT OM SKOLEMØNSTER I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Hovedutvalg for barn og unge vedtar å sende ut på høring forskrift om skolemønster for Alta kommune med endringer slik: a. Elever fra Rognsund opptaksområde (Altnes, Kvalfjord, Pollen og Nordmannsnes) får Kvalfjord skole som skolested. Kvalfjord skole avdeling på Altnes legges ned. b. Elever fra Leirbotn opptaksområde (Leirbotn, Skillefjord, Kongshus og Storekorsnes) får Rafsbotn skole som skolested. Leirbotn skole legges ned. Rafsbotn opptaksområde får tilsvarende justert sitt opptaksområde. 2. Etter høringsrunden legges saken fram for Hovedutvalget og kommunestyret for vedtak om Forskrift om skolemønster for Alta kommune med sikt på å iverksette vedtatte endringer så snart som mulig. 3. Barnehagetilbud knyttet til Leirbotn oppvekstsenter legges ned fra Det utredes etablering av familiebarnehage for barn fra Leirbotn administrativt knyttet til Rafsbotn barnehage. 4. De økonomiske konsekvenser av endringer i Forskrift for skolemønster for Alta kommune legges fram for kommunestyret etter høringsrunden. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Forslag til endring av forskrift om skolemønster i Alta kommune. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Denne saken fremmes med bakgrunn i vedtak i Hovedutvalg for barn og unge i sak 14/10: Hovedutvalg for barn og unge tar det framlagte materialet vedrørende utvikling av elevtall til orientering. Hovedutvalget mener at det er nødvendig å utrede mulige justeringer i skolemønsteret for å sikre elever et best mulig tilbud.

2 Hovedutvalget ber derfor administrasjonen utrede og vurdere alternative muligheter for å sikre et best mulig skoletilbud for elever som i dag tilhører Leirbotn skole, Langfjordbotn skole og Altneset skole. Det forutsettes at administrasjonen sikrer at de berørte kretser gis mulighet til uttalelse. Siktemålet er å få fram et beslutningsgrunnlag til politisk behandling. Eventuelle justeringer i skolemønsteret forutsettes lagt fram til politisk behandling i løpet av høsten Administrasjonen bes foreta utredningen med vekt på følgende hovedmomenter: Hensynet til barn her vil belastning knyttet til barns velferd være sentrale så som reisetid, ventetid, sosialt miljø Hensyn til kvaliteten i det tilbud kommunen kan gi her vil kvaliteten i det pedagogiske tilbudet være sentralt og derigjennom det bidrag som kan gis i utdanning og danning Hensynet til samfunnet her vil betydningen av tilbudet for bygdas utvikling og muligheter tillegges vekt Prosessen: Endringer i skolemønster berører skolebarn, innbyggere og steder, og der er flere hensyn som må avveies ved slike endringer: pedagogiske tilbudet Hensynet til barn Hensynet til kvaliteten i det Hensynet til samfunnet Omstillinger og endringer som foreslås her innebærer nedlegging av tilbud. Alta kommune kan utforme sin skolestruktur slik kommunen finner dette mest hensiktsmessig. Det er imidlertid formkrav som må ivaretas for å sikre at berørte parter er hørt. Omstillinger som medfører endringer i skolemønster må behandles i medhold av gjeldende bestemmelser i lov der skolemønsteret er definert som kommunal forskrift. Fastsetting og endring av kommunal forskrift skal behandles i samsvar med bestemmelser i forvaltningsloven. Hovedutvalgets vedtak i denne sak danner grunnlag for høring om endring i kommunal Forskrift om skolemønster i Alta kommune. Når høring er gjennomført skal forslag om endring av Forskrift om skolemønster for Alta kommune behandles av kommunestyret som fatter endelig vedtak. Dagens status: Langfjordbotn oppvekstsenter: Her er skoledelen i drift og barnehagetilbud og skolefritidstilbud er lagt ned. Elevene går klasse ved skolen, og Alta kommune kjøper elevplasser av Kvænangen kommune ved Burfjord skole for elever på ungdomstrinnet. Leirbotn oppvekstsenter: Her er skolen og barnehagen i drift. Elevene går 1.-7.trinn ved skolen, og elevene går på Rafsbotn skole på ungdomstrinnet. Kvalfjord skole avdeling Altnes:

3 Elevene har tilbud om klasse og går deretter ungdomstrinnet i Kvalfjord. Gjeldende lovbestemmelser: Opplæringsloven 8-1 Skolen: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet i bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Opplæringsloven 9-5 Skoleanlegga: Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Opplæringsloven 9a-2 Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Opplæringsloven 9-1 Leiing: Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. Gjeldende lovbestemmelser gir kommunen rett til å fastsette skolemønster forutsatt at forannevnte lovbestemmelser ivaretas. Forvaltningsloven: 2. (definisjoner). I denne lov menes med: c) forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; Fra forvaltningslovens kap VII (saksbehandlingsregler for forskrift): 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte).

4 Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den: a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, eller b)kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller c) må anses åpenbart unødvendig. Uttalelser skal gis skriftlig. Forvaltningsorganet kan i den enkelte sak samtykke i at uttalelse gis muntlig. Når saken egner sig for det, kan forvaltningsorganet bestemme at forhandlinger om saken skal foregå i møte. 38. (formkrav og kunngjøring). En forskrift skal: a) inneholde en utrykkelig1 henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Her er det imidlertid gjort unntak fra formkravet i 38c i det fastsetting av forskrift om skolemønster ikke skal kunngjøres i Norsk lovtidend, jfr opplæringslovens 8-1. Alta kommune må sikre at berørte personer høres før det gjøres endring i forskrift om skolemønster. Det innebærer at forslag til endring av forskrift om skolemønster må sendes på høring til berørte parter. Denne høringen vil bli ivaretatt ved at forslag om endring av forskrift om skolemønster sendes den enkelte skoles rådsorganer for uttalelse. Kommunen må videre, ut fra andre bestemmelser sikre at de ansatte og deres organisasjoner informeres og gis mulighet til å uttale seg før vedtak gjøres. Dette ivaretas av kommunen gjennom møter med de ansattes organisasjoner og gjennom informasjon til berørte ansatte gjennom rektor. Om skoleskyss: Lovbestemmelser om skoleskyss finnes i Opplæringsloven kap. 7 og i Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda.

5 Departementet gir nærmare forskrifter om tryggleiken til elevane under skoleskyssen. Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte Reisefølgje og tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje og til nødvendig tilsyn gjeld også for barn som har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga etter 7-3 andre ledd. Fra loven oppsummeres: Fylkeskommunen har ansvaret for skyss for elevene i grunnskolen og videregående skole. Fylkeskommunen bærer også kostnadene, men kommunen betaler en egenandel tilsvarende ordinær billettakst. For funksjonshemmede elever og elever som er syke, gjelder ikke avstandsbegrensningene, men kostnadsfordelingen mellom fylkeskommune og kommune er som for ordinær skoleskyss. For skyss opprettet på grunn av spesielt trafikkfarlig og/eller værutsatt skolevei, bærer kommunen kostnadene fullt ut. Det samme gjelder for skyss i tilknytning til andre tiltak som f. eks. utflukter, ekskursjoner, idrettsdager, kjøring til svømmehall og lignende. Fra fylkeskommunens reglement gjengis: Elever i 1. klasse som har minst 2 km skoleveg og elever i 2. til 10. klasse som har minst 4 km avstand fra dør til dør langs veg regnet fra bopel til skole en veg, har krav på skoleskyss. Tilsvarende rett har også elever som bor slik til at de mellom hjem og skole må benytte båt/ferje, eller elever som er funksjonshemmet. Både for elever som er avhengige av båt/ferjetransport og elever som er funksjonshemmet gjelder ingen krav om avstandsgrense for retten til fri skoleskyss. Kommunen bærer utgiftene for skyss av grunnskoleelever beregnet etter klippekorttakst. Med unntak av elever som på grunn av funksjonshemming må ha transport fra dør til dør, må det aksepteres at elevene må gå til/fra transportmidlet i samband med skoleskyssen. I samsvar med anbefaling fra Kirke- og undervisningsdepartementet regnes følgende som akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid en veg): For klasse For klasse For klasse inntil 45 minutter inntil 60 minutter inntil 75 minutter Reisetiden omfatter også en gjennomsnittlig ventetid på ca minutter på bussholdeplass. Kommunen vil fortsatt ha ansvaret for at eventuelt tilsyn etableres i slike tilfeller. Endring i skolemønster vil medføre endringer i skyss for elevene. Dette forhold drøftes senere i saksframlegget. Gjeldende organisering av skolestrukturen i Alta:

6 Kommunen er inndelt i 43 geografisk avgrensede grunnkretser som danner utgangspunktet for organisering i valgkretser (22) og skolekretser (17). I manntallet er kommunens befolkning fordelt på disse grunnkretsene. Foruten denne inndelingen, er også befolkningsstruktur (bosettingsmønster) og kommunikasjonene (muligheter for skoleskyss) faktorer som har påvirket organiseringa av skolestrukturen. Eksisterende organisering: Her oppsummeres eksisterende organisering av skolemønsteret i kommunen slik (årskull ved skolen i parentes): Langfjordbotn skole (1-7) rekrutterer elever fra Langfjordbotn og Tappeluft/Riverbukt grunnkretser. Etter vedtak kan foreldre fra Ulvsvåg velge mellom Langfjordbotn og Talvik skoler. Ungdomstrinnet i kretsen får sitt skoletilbud ved Burfjord barne- og ungdomsskole i Kvænangen kommune. Talvik skole (1-10) rekrutterer elever fra Isnestoften, Talvik og Vassbotnelv grunnkretser. Kåfjord skole (1-7) rekrutterer fra grunnkretsene Kåfjord, Mattisdalen, Kvenvik og Botnelven/Fiskerelv. Ungdomstrinnet får tilbud ved Sandfallet/Alta u.skole. Øvre Alta skole (1-7) rekrutterer fra grunnkretsene Øvre Alta, Holmen, Eiby/Storelvdalen og Helletoppen/Bjørnhaugen. Ungdomstrinnet får tilbud ved Sandfallet/Alta u.skole. Tverrelvdalen skole (1-10) rekrutterer fra Tverrelvdalen grunnkrets. Saga skole (1-7) rekrutterer fra Transfarelv grunnkrets. Elevene får ungdomsskoletilbud ved Alta ungdomsskole eller Sandfallet ungdomsskole. Rafsbotn skole (1-10) rekrutterer slik: årstrinn fra grunnkretsene Russeluft og Rafsbotn, årstrinn delvis fra Transfarelv skole og årstrinn fra Leirbotn skole. Leirbotn skole (1-7) rekrutterer fra Kongshus og Leirbotn grunnkretser. I tillegg er Skillefjorden (som i utgangspunktet tilhører Storekorsnes grunnkrets) vedtatt lagt inn under Leirbotn skole. Ungdomstrinnet får tilbud ved Rafsbotn skole. Korsfjord skole (1-10) rekrutterer fra grunnkretsene Storekorsnes (minus Skillefjorden), Nyvoll, Korsfjord, Komagfjord, Store Lerresfjord og Lille Lerresfjord. Kvalfjord skole (1-10)

7 rekrutterer fra Stjernøy og Seiland grunnkrets. Elever på 1.-7.trinn på Seiland får skoletilbud ved Kvalfjord skole avdeling Altnes. Bossekop opptaksområde omfatter: Gakori skole (1-7) har stort sett tatt imot alle elever fra Hjemmeluft og Gakori grunnkretser samt en del elever fra Bossekop grunnkrets. Aronnes skole (1-4) har i all hovedsak tatt imot elevene fra Aronnes og Elvestrand grunnkretser årstrinn har fått tilbud ved Bossekop skole. Bossekop skole (1-7) har tatt imot elever på årstrinn fra Bossekop grunnkrets og alle elever på årstrinn fra Aronnes og Bossekop skoler. Skolested for ungdomstrinnet: Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole. Elvebakken opptaksområde: Kaiskuru nærmiljøsenter (1-4) har i hovedsak rekruttert fra Raipas grunnkrets, men har også tatt imot en del elever fra Kronstad grunnkrets. Elevene har hatt Elvebakken skole som skolested for årstrinn. Elvebakken skole (1-7) har vært skolested for elever fra Kronstad, Elvebakken og Bukta grunnkretser samt årstrinn fra Kaiskuru nærmiljøsenter. Elever fra Amtmannsnes hører fra skoleåret 2009/10 Elvebakken, og fra skoleåret 2009/10 startet overføringen ved at de som startet i 1.klasse ble overført til Elvebakken. Skolested for ungdomstrinnet: Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole. Komsa skole (1-7) har rekruttert fra grunnkretsene Sentrum, Komsa, Alta nye sentrum, Midtbakken, Tollevik og Skaialuft. Elever fra Amtmannsenes ble overført til Elvebakken med 1.klasse fra skoleåret 2009/10 og påfølgende år for de som starter på skolen. Skolested for ungdomstrinnet: Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole. Elevtallsutvikling og skolenes kapasitet for Langfjordbotn, Leirbotn og Kvalfjord skole avdeling Altnes: En omlegging av skolestrukturen må bygge på vurderinger av elevtallet i dag og kjente data knyttet til fødselstall og evt. andre opplysninger som påvirker elevtallet framover. Vi har data for fødselstall som gjør at vi med rimelig sikkerhet kan framskrive elevtallet ved ulike skoler og i ulike skolekretser i kommunen. En slik framskriving er beheftet med usikkerhet med bakgrunn i fra- og tilflytting. Dette er likevel den sikreste indikatoren. Fødselstallsutvikling for de berørte skoler i denne utredning: Født Skolestart Avgangsår Kvalfjord* Leirbotn Langfjordbotn / /24 2(1) 1 0

8 / /22 1(1) / / / sum * parantes angir barn bosatt på Seiland Elevtall 2010/2011 for de skoler som er berørt av denne utredning pr : Skole SUM Kvalfjord skole Langfjordbotn Oppvekstssenter Leirbotn Oppvekstsenter Elevtallsutvikling for de skoler som berøres av forslaget: Kvalfjord skole avdeling Altnes har pr i dag 1 elev. Det for tiden 2 barn i aldersgruppen 0-5 år som sokner til skolen (se tabell foran). Framskriving: 2010/ / / /14 Sum b.trinn Sum totalt Skolen vil skoleåret 2014/15 få to elever. Kvalfjord skole har inneværende skoleår 13 elever. Framskriving: 2010/ / / /14 Sum b-trinn Sum u-trinn Sum totalt Skolen har plass for eksisterende elevtall og framtidig rekruttering på barnetrinnet. Leirbotn skole: Skolen har inneværende skoleår 7 elever. Framskriving: 2010/ / / /14 Sum b.trinn Sum totalt Skolen har plass til nåværende og framtidig elevtall. Langfjordbotn skole: Skolen har inneværende skoleår 15 elever. Framskriving: 2010/ / / /14 Sum b.trinn

9 Sum totalt Varden skole drives skoleåret 2009/10 på dispensasjon fra Privatskoleloven, og skolen vil bli lagt ned etter dette skoleåret. Skolen har inneværende skoleår 6 elever hvorav 3 tilhører Alta kommune. Skolen har tilstrekkelig plass. Om mål for skolestrukturen i Alta kommune: For bygdene i kommunen og bomiljøene i byen, er skolen en institusjon som er med på å skape samarbeid og tilhørighet. Dessuten er det viktig ikke minst for de yngste elevene å kunne gå på en skole som er nær og kjent. Opplæringsloven fastslår retten til å gå ved den skolen som ligger nærmest eller den skolen eleven sokner til. Lovbestemmelsen er i Ot prp nr 46 ( ) kommentert slik: Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte ved den same skolen, kapasiteten ved skolane og om skolevegen er farleg. Formuleringa til vanleg avgrensar likevel retten til å gå på den nærmaste skolen for somme elevar som får spesialundervisning. Dette gir åpning for en relativt pragmatisk tilnærming til organisering av skolestrukturen, der en både kan ta hensyn til elevens rett til å få et skoletilbud nær hjemmet, men samtidig kan ivareta behovet for fleksibilitet og en forsvarlig ressursbruk Lokalt har en og har hatt en del klare føringer for skolestrukturen: Kommuneplanen Alta vil har følgende retningslinje som går direkte på skolestruktur: Organisere grunnskolen slik at barnetrinnet gis et skoletilbud i nærmiljøet I tillegg kan Legge til rette for at alle som ønsker og har behov for det, får tilbud om plass i SFO tolkes til å ha en viss relevans til saksfeltet. Det er ikke organisert skolefritidsordning ved disse skolene. Det er slik at begrepet nærskole ikke alltid er ivaretatt i dagens skolestruktur. Eksempelvis må elever i Kaiskuru flyttet til Elvebakken på 5.trinn og til en av ungdomsskolene på 8.trinn. Tilsvarende må elever på de tre berørte skoler i denne sak alle til en ny skole for å få tilgang til ungdomstrinnet. Begrunnelse for nærskoleprinsippet er knyttet til bomiljø og trygghet for elevene, og denne verdien er ivaretatt i det skolemønster som kommunestyret har vedtatt for Alta kommune. Hensynet til nærskoleprinsippet er et viktig, men kommunen har samtidig plikt til å sikre et fullt forsvarlig faglig skoletilbud. Denne plikten henger sammen med det samlede læringsmiljø, med jevnalderfellesskap for barn og til kvaliteten i det tilbud en skole kan gi. Alternative skolesteder: Leirbotn oppvekstsenter:

10 For elever som tilhører Leirbotn oppvekstsenter vil alternativ skole kunne være Rafsbotn skole. Overføring av elevene til Rafsbotn vil være mulig gitt elevtallsprognoser med svært lave elevtall tilhørende Leirbotn krets. Skoleskyssen vil medføre en økt belastning for elevene, men det er likevel slik at skyss til og fra Rafsbotn ikke vil bryte med de forutsetninger som er lagt for lengden av skyss eller skysstid. Langfjordbotn oppvekstsenter: En mulig løsning for elever i Langfjordbotn er å utvide samarbeidet vi i dag har på ungdomstrinnet. Elever som tilhører ungdomstrinnet får sitt skoletilbud i Burfjord. Det kan være en løsning at også barneskolens elever får sitt tilbud i samarbeid med Kvænangen kommune. Dette vil betinge an avtale mellom Alta kommune og Kvænangen kommune. En alternativ løsning med bruk av Talvik skole vil påføre elevene for lang daglig skyss og for lang skysstid, og denne løsningen vurderes derfor ikke som aktuell eller mulig. Skoleskyssen vil medføre en økt belastning for elevene, men det er likevel slik at skyss til og fra Burfjord ikke vil bryte med de forutsetninger som er lagt for lengden av skyss eller skysstid. Kvalfjord skole avdeling Altnes: For elever som tilhører Kvalfjord skole avdeling Altnes vil alternativ skole kunne være Kvalfjord skole. Overføring av elevene til Kvalfjord vil være mulig gitt elevtallsprognoser med svært lave elevtall tilhørende Rognsund krets. Rognsundet kan noen ganger være et krevende sjøområde, og det er derfor sannsynlig at det vil være vanskelig for elevene å nå skolen noen dager. Kommunen må etablere en beredskap for slike hendelser for å ivareta elevenes rett til opplæring for slike dager. Skyss i båt er samtidig ikke vesentlig annerledes enn annen skyss, og tidsmessig vil skyss fra Altnes til Kvalfjord være innenfor de marginer for reisetid og distanse som er fastsatt som veiledende. Enkel samfunnsanalyse Langfjordbotn, Leirbotn og Rognsund skolekretser Innledning Dette er en enkel analyse av befolkningsstruktur, folketallsutvikling og samfunnsinvesteringer i tre skolekretser i distrikts-alta. Analysen er utarbeidet av Avdeling for samfunnsutvikling for Barn og unge-sektoren i Alta kommune. Tallmaterialet som er gjengitt i samfunnsanalysedelen og idet øvrige saksframlegg kan på noen områder avvike fordi disse er innhentet på ulike tidspunkt. Diagrammet under viser folketallsutviklingen fra for Langfjordbotn, Rognsund og Leirbotn skolekretser. Talvik er med som referanse. Data for 2010 mangler imidlertid for denne skolekretsen foreløpig.

11 1. L a n g f j o r d b o t n s k o l e k r e t s 1.1 Bosettingsstruktur Skolekretsens grense er vist med rosa linje i kartutsnittet under. Den strekker seg fra Rivarbukt i nordøst, via Langfjordbotn og ut til Ulsvåg i sørøst. Registrerte adresser (boliger og fritidsboliger) er vist med svarte prikker på kartutsnittet under. Flyfoto over Langfjordbotn skolekrets 1.2 Folketallsstruktur

12 Pr er det i henhold til kommunens kartbase registrert 153 innbyggere i Langfjordbotn skolekrets. Innbyggere under 16 år fordeler seg slik; Innbyggere Antall 0-6 år år år 14 Innbyggere 0-16 år 30 TOTALT I SKOLEKRETSEN 153 Samfunnsinvesteringer Oversikten går tilbake ca 10 år. Statlige investeringer: o E6 Alta vest: Oppgradering av E6 gjennom Langfjorden skjedde på 1990-tallet. I perioden får vi oppgradering av strekningen Storsandnes-Alta med total kostnad ca 1.2 mrd. Kommunale investeringer: o Rivarbuktvegen har fått en oppgradering med ca 1 mill de siste 3 år. 1.4 Privat verdiskaping. o Landbruksnæringen står relativt sterkt i Langfjorden med i 6 bruk: 4 er melkebruk. 1 som produserer kjøtt. 1 som produserer for. 3 nye fjøs med en samlet investering på mill kroner. Ca 90 daa nydyrkning. o Altafjord Camping med 2-3 mill i investering i oppgradering av anlegg og ny marina/molo. Ansatte bare i sesongene, ca 1-2 årsverk. o Ny reiselivsbedrift Langfjord drift og eiendom, ca 10 mill i investering og 3 ansatte pr o Langfjorden har betydelig volum i oppdrett av laks. Da anlegget var eid av Langfjord Laks, var det eget slakteri i fjorden. Anlegget er nå overtatt av Mainstream og i Langfjorden er det bare igjen 3-4 arbeidsplasser som røktere. o Det er og etablert en mindre reiselivsaktivitet: Bre og vandring. o Kafebar, Porten til Finnmark, med egen avtale med Alta og Loppa kommuner om en mindre turistinfo. Alta kommune kjøper tjeneste for pr år deltidsansatte i sesongen med 1 årsverk. o Begge butikkene i bygda er nedlagt i denne siste 10-årsperioden. Det samme med bensinutsalg. 1.5 Andre offentlige tilbud o Finnmarkskollektivet Behandlingsinstitusjon for rusmiddelbrukere: 16 ansatte, 14 årsverk (Mange bor fast utenfor Langfjorden). Plass til 12 beboere Ca 20 mill i omsetning. o Kretsen har eget samfunnshus. 2. L e i r b o t n s k o l e k r e t s

13 2.1 Bosettingsstruktur Skolekretsens grense er vist med rosa linje i kartutsnittet under. Den strekker seg fra Skillefjord i nord via Årøya til Kviby i sør. Registrerte adresser (boliger og fritidsboliger) er vist med svarte prikker på kartutsnittet under. Flyfoto over Leirbotn skolekrets 2.2 Folketallsstruktur Pr er det i kommunens kartbase registrert 167 innbyggere i Leirbotn skolekrets. Innbyggere Antall 0-6 år år år 13 Innbyggere 0-16 år 31 TOTALT I SKOLEKRETSEN Samfunnsinvesteringer Kommunale investeringer: o Nytt boligfelt 2005: 15 tomter 5 bebygd eller under bygging Kostnad ca 2.5 mill o Nytt vannverk 2005: Kostnad 4,1 mill

14 o Nye fergeleier på Mikkelsby og Årøya i 2002: Ca 12 mill i kostnader. Finansiert av kommune og fylkeskommune o Ny kommunal veg i Kviby: ca kr Privat verdiskaping o Altafjord Laks AS, Årøya Oppdrettsanlegg med slakteri: 22 ansatte Ca 50 mill i omsetning ( 2009-tall). o Ny ferge 2002: Kostnad ca12 mill kr. 3 ansatte o Landbruksnæringen betyr en del i Kviby og Årøya: 4 melkebruk hvorav 1 fjøs er oppgradert med ca 3 mill 1 bruk med sauedrift. 2 bruk med forproduksjon o Det er bare 1 fisker som har fiskeri som hovedyrke. o I kretsen er det noen mindre servicetiltak/bedrifter med 5-6 årsverk. o Kretsen har egen butikk. 2.5 Andre offentlige tilbud o Kretsen har eget samfunnshus som er oppgradert med ca 2 mill i 2005/06 3. R o g n s u n d s k o l e k r e t s 3.1 Bosettingsstruktur Skolekretsen omfatter både Stjernøya med Pollen og Kvalfjord, samt Seiland med Altneset og Hakkstabben. Registrerte adresser (boliger og fritidsboliger) er vist med svarte prikker på kartutsnittet under.

15 Flyfoto over Rognsund skolekrets; Kvalfjord og Pollen i øst og Altnes-Hakkstabben i vest. 3.2 Folketallsstruktur Pr er det i kommunens kartbase registrert 107 innbyggere i Rognsund skolekrets. Disse fordeler seg med 80 på Stjernøya (Pollen-Kvalfjord) og 27 på Seiland (Altnes- Hakkstabben). Befolkningen fordeler seg slik i forhold til alder: Innbyggere Antall pollen-kvalfjord antall Altnes-hakkstabben 0-6 år år år 5 2 Innbyggere 0-16 år 18 6 TOTALT ANTALL INNBYGGERE Samfunnsinvesteringer Kommunale investeringer: o Opprustning av kai Kvalfjord i 2002: ca kr 2 mill derav i kommunalt tilskudd. o Opprustning av kai Altneset i 2006: Ca kr 1 mill o Marina Kvalfjord i 2005, ca kr o Mindre reparasjoner på kai i Pollen samt ny flytekai: ca kr

16 o o I 2007 ble det bygget ny bro i Kvalfjord samt oppgradering av vei. Alta bekostet av Alta kommune Oppgradering av vannverk i Kvalfjord: i kommunalt tilskudd. 3.4 Private verdiskaping o Oppdrettsfirmaet ASTRI er viktig for Kvalfjord: 7 laksekonsesjoner Omsetning 2009: 37 mill 4 ansatte. o Fiskeri er viktig for Rognsund. I 2007 viste fiskeriregisteret slike tall: 16 heltidsfisker. 7 deltidsfiskere 19 fiskebåter større enn 5 m. Det har vært vanskelig å få helt oppdaterte tall på dette. Vi vet det er gått noe ned. o Ny reiselivsbedrift etablert: Alta adventure AS. Overtatt Rognsund internat fra kommunen Investeringsplaner for ca 3 mill kr Kommunen investerte ca 3 mill kr til leirskole i 2006 o Partsrederiet Mjånes har i 2010 investert i ny båt og oppgradering av Mjånes med i alt 6 mill o Kvalfjord eiendomsselskap AS har oppgradert fiskebruket for ca 1 mill. o Butikken på Hakkstabben er nedlagt. Butikken i Kvalfjord er i normal drift. Økonomiske konsekvenser: Forslaget medfører en nedlegging av Leirbotn skole og Kvalfjord skole avdeling Altnes vår Nedleggingen medfører at elever og ansatte flyttes til hhv Rafsbotn og Kvalfjord skole vår De økonomiske konsekvensene av denne omleggingen vil være: Reduserte kostnader fra endringsdato knyttet til drift av skolebygg på Altnes knyttet til o Energikostnader o Vedlikehold bygg o Kostnader til renhold o Kostnader til vaktmestertjeneste Reduserte kostnader fra endringsdato knyttet til drift av skolebygg i Leirbotn knyttet til o Energikostnader o Vedlikehold bygg o Kostnader til renhold o Kostnader til vaktmestertjeneste Reduserte leiekostnader fra oppsigelsesdato knyttet til Leirbotn samfunnshus Reduserte kostnader fra endringsdato knyttet til lønn for ansatte lærere ved at den nye skolen får reduserte kostnader til vikarer med mer vår 2011 Reduserte kostnader til lærerlønn fra ved at antall stillinger samlet blir redusert Reduserte kostnader til barnehagedrift fra ved at det etableres familiebarnehage Reduserte kostnader til bygningsdrift ved at bygg avhendes i løpet av 2011 Økte kostnader til skoleskyss.

17 Rådmannen har beregnet at Barn og unge sektoren, gjennom strukturelle tiltak, skal spare 1,9 millioner kroner. Det er pr dato så vidt mange usikkerhetsmomenter knyttet til beregning av de økonomiske effektene i 2011 av disse tiltakene at sektoren ikke kan levere kvalitetssikrede tall for de økonomiske effektene. Vi er imidlertid helt sikre på at disse tiltakene vil gi en slik innsparing i 2012, mens det for 2011 er usikkerhet knyttet til om målet kan nås fullt ut. Vurdering: Vurdering av skolestrukturen må gjøres med vekt på helhetsvurderinger. Helhetsvurderinger innebærer vurdering av samlet samfunnsnytte og samfunnskostnad av et tilbud. Et annet moment vil være å vurdere antall berørte barn og familier og graden av konsekvens for disse. Endringer i skolestrukturen må avveie følgende hensyn: Kommunalt vedtatt skolemønster se K-sak 60/70 Hensynet til elever som blir berørt o Nærmeste skole o Skoleskyss o Sosialt miljø - jevnalderfellesskap Hensynet til det pedagogiske tilbudet o Skolens mulighet til å gi kvalitativ god undervisning o Skolens samlede faglige kompetanse Demografiske forhold o Folketallsutvikling for stedet o Fødselstall Hensynet til bydelen eller bygda som blir berørt o Alternative tilbud for å dekke innbyggernes velferd og skole- eller barnehagetilbud o Andre samfunnsmessige virkninger Vurderingen må videre sikre at de tiltak som foreslås er en reell endring. Det betyr at besparelser ved å kutte et tilbud et sted må balanseres med kostnader ved å produsere dette tilbudet et annet sted. Leirbotn oppvekstsenter: Det foreslås at elever som tilhører Leirbotn oppvekstsenter overføres til Rafsbotn skole. Overføring av elevene til Rafsbotn vil være mulig gitt elevtallsprognoser med svært lave elevtall tilhørende Leirbotn krets. Leirbotn skole er blitt en liten skole med få elever og få ansatte. Dette skaper utfordringer knyttet til å etablere gode læringsmiljøer basert på jevnalderfellesskap. Med så få elever i skolen vil læringsmiljøet bli svært lite og sårbart. Det kan bli utfordrende å sikre skolen høyt kvalifisert personale. Med bare 2-3 lærerstillinger vil det faglige miljøet bli begrenset. Hvilken betydning vil det kunne ha for skolen, for rekrutteringen og for skolens faglige soliditet? Samtidig vil flytting av elevene også reise spørsmål av betydning for innbyggerne som bor i Leirbotn: - Hva med barnehagen? Den er viktig for barn og den er viktig for at folk kan bo og i området. - Hvordan vil et vedtak om nedlegging av skolen påvirke bolyst i bygda?

18 - Hvordan vil et vedtak om flytting av skoleelevene påvirke den videre utvikling både bosettingsmessig og næringsmessig? Det er usikkerhet om effekten av forslaget knyttet til bolyst, men det er samtidig slik at foresatte i bygda vil være opptatt av å sikre barna en god skole. Sektoren mener at elevene vil få et bedre skoletilbud i Rafsbotn, og elevene vil der også få et bredere erfaringsgrunnlag gjennom jevnalderfellesskap. Skoleskyssen vil medføre en økt belastning for elevene, men det er likevel slik at skyss til og fra Rafsbotn ikke vil bryte med de forutsetninger som er lagt for lengden av skyss eller skysstid. Barnehagen er et viktig tilbud for bygda, men dagens barnehage er kostbar med 2,35 ansatte på 3 hele plasser fordelt på 5 barn. For å ivareta behov for barnehagetilbud hos innbyggerne søkes det etablert et familiebarnehagetilbud som administrativt legges under en styrer i en av de etablerte barnehagene. Dette tilbudet søkes etablert fra oppstart av nytt barnehageår. Dette innebærer at kommunens bygg i Leirbotn ikke vil være i bruk fra 1.august 2011 samt at skoledelen av bygget vil bli stengt fra vår Langfjordbotn oppvekstsenter: Det tilrås at Langfjordbotn skole drives videre ut fra det elevtall skolen har inneværende år og de nærmeste årene. Med et elevtall inneværende år på 15 har skolen muligheter for både et pedagogisk og et sosialt miljø som ivaretar barn på en rimelig god måte. Langfjordbotn har ingen elever som skal starte i skolen de nærmeste årene. Samtidig har samfunnet et betydelig antall arbeidsplasser knyttet til oppdrett, landbruk og til rusbehandling. Samfunnet har høy aktivitet, og der er mange positive trekk knyttet til næringsmessig utvikling og der er også initiativ innenfor turisme. Men elevtallet synker, og det er allerede svært utfordrende å skulle sikre skolen kompetent arbeidskraft. Skolen har like fullt dette skoleåret fått styrket sitt elevtall som følge av tilflytting, og antall elever er derfor høyere inneværende skoleår enn det prognosene tilsa. Langfjordbotn skole påvirkes også av den private kristne grunnskolen Varden. Denne skolen har rekruttert en del elever som ellers ville gått på Langfjordbotn skole. Varden skole driver i dag på dispensasjon fra privatskoleloven, og det er fra skolens side varslet at skoleåret 2009/10 er skolens siste driftsår. Skolen har i dag 6 elever hvorav 3 er hjemmehørende i Alta kommune. Det er mulig at elevtallet for Langfjordbotn 1-7 skole vil få en elev i tillegg som følge av nedlegging av Varden skole skoleåret 2011/12. Langfjordbotn skole er blitt en liten skole med få elever og få ansatte. Dette skaper utfordringer knyttet til å etablere gode læringsmiljøer basert på jevnalderfellesskap. Med så få elever i skolen vil læringsmiljøet bli svært lite og sårbart. Det kan bli utfordrende å sikre skolen høyt kvalifisert personale. Med bare 2-3 lærerstillinger vil det faglige miljøet bli begrenset. Hvilken betydning vil det kunne ha for skolen, for rekrutteringen og for skolens faglige soliditet? Kommunen lyktes sammen med en energisk rektor å sikre lærere inneværende skoleår, men det kan by på utfordringer å sikre skolen stabile og kvalifiserte lærekrefter.

19 Samtidig vil flytting av elevene også reise spørsmål av betydning for innbyggerne som bor i Langfjorden: - Hvordan vil et vedtak om nedlegging av skolen påvirke bolyst i bygda? - Hvordan vil et vedtak om nedlegging av skolen påvirke bygdas evne til å rekruttere arbeidskraft til de ulike næringsaktivitetene? - Hvordan vil et vedtak om flytting av skoleelevene påvirke den videre utvikling både bosettingsmessig og næringsmessig? Bygda har fått tilflytting foran dette skoleåret, og der er et variert arbeids- og næringsliv i bygda, og det kan derfor ha betydning at skolen driftes videre som en del av et utviklingsgrunnlag. Kvalfjord skole avdeling Altnes: Kvalfjord skole avdeling Altnes er blitt en liten skole med pr dato en elev og en ansatt. Elever ved Kvalfjord skole, avdeling Altnes får deler av sitt ukentlige skoletilbud i Kvalfjord. Lavt elevtall skaper utfordringer knyttet til å etablere godt læringsmiljø basert på jevnalderfellesskap. Med en elev inneværende skoleår og 2 elever ved skolen fra 2014/15, vil læringsmiljøet bli svært lite og sårbart. Skolen har i dag en ansatt bosatt på Altnes, men det er klart at det faglige miljøet er lite og derved sårbart. Samtidig vil flytting av elevene også reise spørsmål av betydning for innbyggerne som bor i på Seiland (Altnes og Hakkstabben): - Hvordan vil et vedtak om nedlegging av skolen påvirke bolyst i bygda? - Hvordan vil et vedtak om flytting av skoleelevene påvirke den videre utvikling både bosettingsmessig og næringsmessig? Det er utvilsomt slik at en nedlegging av skoletilbudet på Altnes ikke vil være et positivt bidrag for bygda fordi et tilbud fjernes, og for foresatte vil det være utfordrende at deres barn må til Kvalfjord for å få et skoletilbud. Samtidig er det slik at en skole med en eller to elever langt på vei ikke vil kunne være forsvarlig ut fra hensyn til læringsmiljø og elevenes samlede utbytte av opplæringa. På Seiland bor det to barn under skolepliktig alder. Disse vil starte på skolen hhv skoleåret 2012/13 og 2014/15. Disse elevene vil få en sjøverts reise som selvsagt vil være krevende. Det er trolig også slik at skoleeier i medhold av opplæringslovens 7-4 må sikre elevene reisefølge og tilsyn under reisen. Rognsundet kan noen ganger være et krevende sjøområde, og det er derfor sannsynlig at det vil være vanskelig for elevene å nå skolen noen dager. Kommunen må etablere en beredskap for slike hendelser for å ivareta elevenes rett til opplæring for slike dager. Sektorens anbefaling: A. Nedlegging av Kvalfjord skole avdeling Altnes. Elevene tilhørende Seiland grunnkrets overføres til Kvalfjord skole. Kvalfjord skole blir da den nærmeste skolen for disse elevene. Det er etablert skoleskyss for elever fra Seiland til Kvalfjord.

20 Vurdering: Det er slik at elever som er bosatt på Seiland må følge sjøverts transport til/fra Kvalfjord for å få sin skolegang. Sjøen kan være vanskelig, og det må påregnes at der vil bli noen dager da eleven ikke kan nå skolen p.g.a. vær og føreforhold. Det må vurderes hvordan det kan etableres en beredskap som sikrer elevens læring på slike dager. Eleven reiser i dag fra Seiland til Kvalfjord som en del av driften for å sikre at barneskolen får samvær med jevnaldrende og får tilbud om svømmeopplæring. Det er videre slik at elever i dag reiser til/fra Kvalfjord for å gå på ungdomsskolen på Altneset. Skolen har 2 elever under skolepliktig alder. En samlet vurdering tilsier at: Nedlegging av skolen vil føre til tap av arbeidsplasser på Seiland Elevene vil måtte reise med båt til/fra Kvalfjord Elevene vil få et større faglig miljø på Kvalfjord skole Kvalfjord skole kan få mulighet til å etablere seg som en mer robust enhet med skole på trinn. B. Leirbotn oppvekstsenter Nedlegging av Leirbotn skole. Elevenes overføres til Rafsbotn skole. Elevene vil følge skoleskyss til/fra Rafsbotn og eget bosted. Reisetiden vil ligge innenfor de rammer som er fastsatt for skoleskyssens lengde. Det er i dag 7 elever på Leirbotn oppvekstsenter. Nedlegging av Leirbotn barnehage og etablering av en familiebarnehageenhet. Leirbotn barnehage legges ned fra Det søkes etablert en familiebarnehageenhet som kan sikre barnehagetilbudet for barn i området. Vurdering: Eleven reiser i dag til/fra Rafsbotn for ungdomstrinnet. Nedlegging av skoletilbudet kan oppfattes som en utarming av de tilbud som bygda kan by på til de som bosetter seg der, men hensynet til et sterkere faglig miljø og jevnalderfellesskap vil samlet gi elevene et bedre tilbud med Rafsbotn som skolested. Skolen har 7 elever under skolepliktig alder medregnet 1 barn født i En samlet vurdering tilsier at: Nedlegging av skolen vil føre til tap av arbeidsplasser i Leirbotn Elevene vil måtte reise med buss til/fra Leirbotn Elevene vil få et større faglig miljø på Rafsbotn skole Konsekvenser for personalet Alta kommune har ansatte ved de berørte virksomhetene. Disse ansatte vil ha krav på å få jobbtilbud i kommunen. Ut fra en foreløpig vurdering mener Barn og unge sektoren at jobbtilbud skal kunne gis innenfor den ordinære driften. Konkret betyr det at:

21 - ansatt lærere ved Kvalfjord skole, avdeling Altnes vil få tilbud om arbeid i Kvalfjord vår 2011 og evt. ved annen skole i kommunen fra ansatte lærere ved Leirbotn skole vil få overføring til Rafsbotn skole vår g tilbud om ordinær lærerjobb i kommunen der vi har ledighet fra ansatt personale ved barnehagetilbudet i leirbotn tilbys arbeid ved andre virksomheter fra ansatt driftspersonell ved Leirbotn oppvekstsenter og Kvalfjord skole avdeling Altnes må tilbys annet arbeid i kommunen Gjennom samarbeid med berørte ansatte og deres organisasjoner tas det sikte på en prosess der vi skal sikre avklaring av arbeidssted så raskt som mulig. En foreløpig vurdering tilsier at sektoren skal kunne gi arbeidstilbud til de som blir berørt av sektorens drift ved virksomheter som nedlegges. Vi vil sikre arbeidstilbud til disse i øvrige virksomheter.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta Tor Fredriksen