11 PROSJEKTER SOM HAR BIDRATT TIL Å STYRKE GRENSEKOMMUNERS ATTRAKTIVITET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "11 PROSJEKTER SOM HAR BIDRATT TIL Å STYRKE GRENSEKOMMUNERS ATTRAKTIVITET"

Transkript

1 11 PROSJEKTER SOM HAR BIDRATT TIL Å STYRKE GRENSEKOMMUNERS ATTRAKTIVITET

2 Denne katalogen er utgitt med finansiell støtte fra Nordisk Ministerråd og Grensekomiteen Hedmark-Dalarna. Innholdet i katalogen gjenspeiler ikke nødvendigvis Nordisk Ministerråds synspunkter, meninger og anbefalinger. TEKST: Hedmark-Dalarna samarbetet-gränskommitté. Kjell Vaagen og Camilla Sahlander. LAYOUT: DMT Alvdal AS FORSIDEFOTO: Furutangen hytteområde med ekteparet Lise og Jan Skogheim, samt tidligere ordfører i Åmot kommune Ole Gustav Narud i vogna. Foto: Amund Rich. Løken. TRYKK: Grøset Trykk AS UTGITT: 2013

3 ATTRAKTIVITET SKAPES GJENNOM PRIVAT, OFFENTLIG OG GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID Som en del av prosjektet Demografiske utfordringer i Hedmark og Dalarna presenterer vi i denne katalogen gode eksempler på tiltak og aktiviteter som har bidratt til å styrke de 11 kommunenes attraktivitet. Hensikten med å ta fram gode eksempler er å vise bredden og omfanget av prosjekter der kommunene har hatt viktige roller som initiativtakere, tilretteleggere og støttespillere. I flere av prosjektene har det vært næringslivet som har sittet i førersetet, men kommunene har vært viktige bidragsytere i arbeidet med å realisere prosjekter. De prosjektene som er valgt ut er forskjellige i den forstand at noen prosjekter omfatter bare en kommune, andre er samarbeidsprosjekter mellom flere kommuner i eget fylke og noen omfatter også samarbeidsprosjekter mellom kommuner i både Hedmark og Dalarna. Svært mye av utviklingsarbeidet som foregår i disse kommunene har som målsetting å styrke kommunenes attraktivitet. I katalogen har vi gruppert de gode eksemplene i kategoriene bostedsattraktivitet, besøksattraktivitet og bedriftsattraktivitet. En forbedring av den samlede attraktiviteten kan i sum være et viktig bidrag for å opprettholde eller øke folketallet. Dette er utfordringer som disse kommunene deler med et stort antall andre nordiske grensekommuner. Det er prosjekter fra i alt 11 kommuner som har det til felles at de fleste ligger i den såkalte «røde sonen» i Nordregios demografiske sårbarhetsindeks som er basert på 10 demografiske indikatorer. Det er også store ulikheter mellom kommunene, både når det gjelder størrelse på folketall, areal, næringsstruktur m.m.. De 6 kommunene i Hedmark har gjennomgående et mye lavere folketall enn kommunene i Dalarna. I Hedmark varierer folketallet (1. januar 2013) fra 1376 personer i Engerdal til 6689 personer i Trysil. I Dalarna varierer folketallet fra 6779 personer i Vansbro til personer i Säter. De 4 grensekommunene har størst areal og også lavest befolkningstetthet pr. km. Det er laget en liten faktaboks om hver av kommunene under presentasjonen av eksemplene. I denne katalogen vil fokus være på innholdet og resultatet av kommunenes og næringslivets innsats. Det er prosjekter som har bidratt til bedrifts- og næringsutvikling, jobbskaping og samfunnsutvikling og prosjektene er gode eksempler på kreativitet, risikovilje, gjennomføringsevne og samarbeid, både over sektor-, kommune- og nasjonsgrenser. Grensekomiteen Hedmark-Dalarna ønsker gjennom denne eksempelsamlingen fra Hedmark og Dalarna å lage et hjelpemiddel for kommuner og regionale myndigheter som arbeider med planlegging og aktiviteter for å styrke næringsutvikling, bosetting og befolkningsutvikling i nordiske grenseregioner. Vi håper at katalogen skal fungere som inspirasjonskilde for de som jobber med disse utfordringene og at den skal øke troen på at det er mulig å skape gode resultater, både enkeltvis og i samarbeid med andre. Grensekomiteen Hedmark Dalarna (www.hedmarkdalarna. com) startet den 1. mai 2012 og eies av Region Dalarna, Hedmark Fylkeskommune, Länsstyrelsen Dalarna, Fylkesmannen i Hedmark og Regionrådet for Sør-Østerdal i Hedmark. Grensekomiteens formål er å redusere grensehindre, både formelle og mentale mellom våre fylker og å arbeide generelt for å styrke det offentlige og private samarbeidet mellom fylkene. MARIA NORRFALK STYRELEDER I GRENSEKOMITEEN HEDMARK-DALARNA

4 PROSJEKTER INNENFOR TEMAET BOSTEDSATTRAKTIVITET STOR-ELVDAL KOMMUNE STORSTUA SMEDJEBACKEN KOMMUNE MOT TIL Å TØRRE RENDALEN KOMMUNE VEIDEMANNSKULTURPROSJEKTET TRYSIL KOMMUNE CAMPUS TRYSIL SÄTER KOMMUNE LANDSBYGDSUTVIKLING I STORA SKEDVI PROSJEKTER INNENFOR TEMAET BESØKSATTRAKTIVITET ÅMOT KOMMUNE FURUTANGEN HYTTEOMRÅDE FOLLDAL KOMMUNE BEDRIFTSNETTVERKET RONDANEVEIEN SA ENGERDAL KOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING I REISELIVSNÆRINGEN MALUNG/SÄLEN KOMMUNE SITE DESTINATION - DESTINASJONSUTVIKLING AV SÄLEN, IDRE, TRYSIL OG ENGERDAL PROSJEKTER INNENFOR TEMAET BEDRIFTSATTRAKTIVITET ÄLVDALEN KOMMUNE W7 BÆREKRAFTIG ENTREPRENØRSKAP VANSBRO KOMMUNE FRA VERST TIL BEST I DALARNA

5 BEFOLKNINGSFORANDRING FOLLDAL TYNSET OS TOLGA Befolkningsminskning Stabil Befolkningsøkning ALVDAL ENGERDAL RENDALEN ÄLVDALEN STOR-ELVDAL ÅMOT TRYSIL RINGSAKER ELVERUM HAMAR VÅLER LØTEN STANGE ÅSNES MALUNG -SÄLEN MORA ORSA LEKSAND RÄTTVIK FALUN Antal personer i kommun (Falun) NORD-ODAL SØR-ODAL GRUE KONGSVINGER EIDSKOG VANSBRO LUDVIKA GAGNEF BORLÄNGE HEDEMORA SÄTER AVESTA SMEDJEBACKEN (Engerdal) Datakilde: SCB, SSB km

6 VELKOMMEN TIL GRENSEFYLKENE HEDMARK OG DALARNA Hedmark og Dalarna har til sammen 37 kommuner med 22 i Hedmark og 15 i Dalarna. Kommunene i begge fylkene har viktige oppgaver innenfor helse og omsorg, skole og utdanning, kultur og næringsutvikling m.m. Kommunene i Hedmark og Dalarna har mange felles utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen. Det er svak vekst i folketallet i fylkene, men med store regionale ulikheter og mange kommuner har en stor andel eldre over 65 år. Kommunenes arbeid med å forbedre sin bostedsattraktivitet, besøksattraktivitet og bedriftsattraktivitet blir derfor viktig de kommende årene. BEFOLKNINGSUTVIKLING: HJEMSTED FOR PERSONER Det bor personer i gränsregionen Hedmark-Dalarna hvorav i Hedmark og i Dalarna. Befolkningsutviklingen de siste 5 årene viser at det er en ubalanse mellom landsbygdskommuner og kommuner med større tettsteder/byer. Den gjennomsnittlige befolkningsøkningen er størst i denne perioden i Hedmark, og da i kommunene Tynset, Ringsaker, Hamar, Løten, Elverum og Stange, samt i Borlänge kommune i Dalarna. De kommuner som har minsket mest er Rendalen og Engerdal i Hedmark samt Älvdalen, Orsa og Vansbro i Dalarna. Felles for kommunene nærmest riksgrensen er at de alle har negativ befolkningsutvikling. BOSETTINGSSSTRUKTUR: FRA MELLOMSTORE BYER TIL TYNT BEFOLKEDE FJELLOMRÅDER Så vel Hedmark som Dalarna er relativt tynt befolkede områder. Bosettingsstrukturen i Hedmark-Dalarna viser tydelig hvordan befolkningen har blitt konsentrert til noen mellomstore byer, langs veier, jernbaner og i dalførene. Et stort område på begge sider av riksgrensen er meget tynt befolket. Til tross for at Hedmark er Sør-Norges største fylke ut fra areal, er folketallet lavt og det bor bare 7,4 personer pr kvadratkilometer. Dalarna har 42% flere innbyggere enn Hedmark, men er også relativt tynt befolket med 9,8 innbyggere pr kvadratkilometer. Totalt har grenseregionen Hedmark-Dalarna en befolkningstetthet på 8,7 personer pr kvadratkilometer. Urbaniseringsgraden, det vil si andelen av befolkningen som bor i et tettsted (et sted/ ort med over 200 innbyggere), var i 2011 på 55,1 prosent for Hedmark og 80,1 prosent for Dalarna. Gjennomsnittet for grenseregionen Hedmark-Dalarna var 69,8 prosent. Totalt finnes det 154 tettsteder i grenseregionen, 48 i Hedmark og 106 i Dalarna. I grenseområdet finnes det ingen større tettsteder. Hamar er den klart største byen i Hedmark, mens det er Ringsaker kommune som har flest innbyggere. I Dalarna er Borlänge den største byen, men Falun kommune har flere innbyggere enn Borlänge kommune. Lavest folketall blant kommunene i Hedmark har Engerdal kommune med innbyggere, mens i Dalarna er Vansbro minst med innbyggere. Kommuner med størst areal i grenseregionen er Rendalen i Hedmark og Älvdalen i Dalarna. De minste er Hamar i Hedmark, respektive Säter i Dalarna. Et tydelig tegn på at både Hedmark og Dalarna generelt er mer tynt befolket enn de to lands gjennomsnitt, er at Hedmark kun har 3,8 prosent av Norges befolkning, mens andelen av det totale landarealet er hele 8,6 prosent. Dalarna har til sammenligning 2,9 prosent av Sveriges befolkning, men hele 6,9 prosent av hela landets areal. ATTRAKTIVITET Denne katalogen med gode eksempler fra 11 kommuner i Hedmark og Dalarna er kategorisert i 3 ulike attraktivitetsgrupper; bostedsattraktivitet, besøksattraktivitet og bedriftsattraktivitet. Telemarksforskning har arbeidet lenge med temaet attraktivitet. Teksten under er tatt fra en publikasjon fra Telemarksforskning Regional analyse Buskerud (TF-notat nr. 63/2012). Her heter det: Attraktivitet har blitt et velbrukt begrep innenfor temaet regional utvikling. Telemarksforsking introduserte Attraktivitetspyramiden i 2010 for å systematisere attraktivitetsbegrepet i en modell for å forklare steders vekst, og da spesielt befolkningsveksten. I Attraktivitetspyramiden skiller vi mellom tre typer attraktivitet: Attraktivitet for bedrifter, for besøk og for bosetting. BEDRIFT BOSETTING UTVIKLING BESØK Illustrasjon: Attraktivitetspyramiden (Telemarksforskning, 2010). Noen steder er gunstige for produksjon av varer og tjenester som kan selges i et større marked. Dette kan være produksjon basert på naturlige forutsetninger, som landbruk, fiske eller gruvedrift. Industriproduksjon har tradisjonelt også blitt lokalisert til steder med bestemte naturlige forutsetninger, som for eksempel fossefall, gode havneforhold eller nærhet til råvarer. I dag er en del tjenester også

7 FOLKEMUSIKK: Både i Hedmark og Dalarna står folkemusikktradisjonen sterkt. Her fra Dalarna med flotte musikanter i folkdrakter/bunader. Foto: Lars Dahlström. omsatt i et større marked, det gjelder spesielt teknologiske tjenester. Attraktivitet for denne typen produksjon, som vi kaller attraktivitet for bedrifter, vil dermed være den historiske forklaringen til mange steders vekst. Attraktivitet for besøk er den andre typen attraktivitet. På steder som tiltrekker seg mange besøkende vil det oppstå mange arbeidsplasser i næringer som kjennetegnes av at kundene må være personlig til stede. Dette er bransjer som overnatting, servering og butikkhandel. I de siste årene har besøksnæringer som kultur, aktiviteter og underholdning vokst raskt. Attraktivitet for bosetting er en type attraktivitet som har blitt viktig etter hvert som stadig flere pendler. Når en kan bo ett sted og arbeide et annet sted, oppstår muligheten til at noen steder kan trekke til seg innbyggere uten å ha vekst i arbeidsplasser. Attraktivitet som bosted blir også viktig for næringsutviklingen fordi næringslivet på slike steder vil ha lettere for å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det er kombinasjonen av de tre attraktivitetsdimensjonene som gir vekst på et sted. Steder som er attraktive langs alle de tre aksene, vil få høy vekst. TURVENNLIG REGION: Både vinter og sommer byr Hedmark og Dalarna på flott turterreng for små og store. Skikulturen står sterkt på begge sider av grensen. Foto: Ivar Thoresen/DMT Alvdal.

8 1 STOR-ELVDAL KOMMUNE: FLERBRUKSHUSET «STORSTUA» I KOMMUNESENTERET KOPPANG Kommunen har drøyt 2600 innbyggere, og rundt 1500 av dem bor i kommunesenteret Koppang. Flerbrukshuset Storstua ligger midt i sentrum, og feiret 10-årsjubileum i september Siden oppstarten i 2003 har Storstua blitt nettopp et slikt samlingspunkt som mange ønsket og trodde på. Byggingen av Storstua var et stort økonomisk løft for en liten kommune, og det kom mange dystre spådommer underveis i prosessen. Erfaringen etter 10 aktive år er at flerbrukshuset utvilsomt har bidratt til å styrke kommunens bostedsattraktivitet. BAKGRUNN Allerede på og 80-tallet diskuterte man om det skulle bygges en idrettshall i Stor- Elvdal kommune. Prosjektet ble skrinlagt den gangen, men i 2001 ble det fattet vedtak om å bygge et flerbrukshus med mange funksjoner. En viktig begrunnelse for bygging var at dette var viktig og nødvendig for å beholde Midt- Østerdal videregående skole. Den politiske beslutningsprosessen var svært spennende, og utfallet usikkert helt til det siste. Men, i september 2003 stod flerbrukshuset Storstua ferdig til åpningsfest! MÅLSETTING Målsettingen med Storstua var at man skulle få et samlingslokale for befolkningen i Stor- Elvdal der det både skulle være plass til ulike idrettsaktiviteter, men også til aktiviteter innen det øvrige kulturlivet. Videre hadde kommunen behov for mer plass til etablering av offentlig servicekontor, flere møtelokaler og kontorer til en voksende stab. Dette kunne løses ved å bygge om den eksisterende samfunnshusdelen av kommunehuset, og en ville samtidig få inntekter fra Skatt Øst og NAV som leietakere. Opprinnelig var det også et mål om å få til et møtested for større møter og arrangementer da Koppang ligger midt mellom Oslo og Trondheim, eller for den del Tynset og Elverum i Hedmark. INNHOLD Storstua har blitt kommunens viktigste samlingspunkt for kultur- og idrettsaktivitet. Bygget inneholder kultursal med amfi til 187 personer, idrettshall i fulle mål, kino, kantine/ kafe, møtelokaler, trimrom, miniatyrskytebane, garderober og klubblokale med minikjøkken. Storstua ligger i direkte tilknytning til idrettsbaner og skiløyper, og i umiddelbar nærhet til kommunehuset som benytter så vel møtelokaler som kantine. Idrettshallen brukes på dagtid av skolene på Koppang, som ligger rundt 10 minutters gange fra Storstua. Barnehagene besøker Storstua for lek i hallen og trivelig matpakkespising i kantinen. Det kreves ikke husleie for aktiviteter for barn og unge under 18 år, mens andre grupper betaler moderat leie. Frivillige organisasjoner bruker anlegget til øvinger og trening av alle slag, og som regel foregår flere aktiviteter samtidig. Kinoen har faste forestillinger hver torsdag og søndag, og etter digitalisering i 2010 er det god tilgang på ny film. Profesjonelle aktører som Teater Innlandet har flere forestillinger årlig, men fullsatt blir det oftest bare når lokale aktører inviterer til forestilling. Kommunens aktive og flinke frivillige kulturliv er nemlig de aller ivrigste brukerne av kultursalen. Storstua var opprinnelig organisert som et kommunalt foretak med et styre sammensatt av politikere, lag og foreninger, samt næringslivet, men ble fra 1.januar 2010 en del av den ordinære kommunale driften, underlagt virksomheten for service og kultur. Dette frigjorde kapasitet hos daglig leder, samtidig som det ble flere kollegaer og ressurser å spille på. Personalgruppa består i dag av daglig leder, driftsansvarlig, driftsassistent og renholder, og staben deler oppgavene mellom seg på en rasjonell og fleksibel måte. FINANSIERING Storstua kostet 44 millioner kroner i 2003 og er finansiert av Stor-Elvdal kommune med tilskudd fra spillemiddelordningen til de ulike delene av anlegget. Kommunen finansierte prosjektet ved salg av aksjer i Hedmark Energi, senere Eidsiva Energi. RESULTATER Da Storstua skulle bygges var motstanden stor, og hele 800 innsamlede protestunderskrifter ble levert til ordfører. Stor-Elvdal kommune er hele 15 mil lang og har flere grender og aktive grendepolitikere. I 2003 var det hele 10 lokale

9 INTERNASJONALT: Både lokale kulturpersonligheter og mer nasjonale/internasjonale størrelser opptrer årlig i Storstua. Foto: Stor-Elvdal kommune. grendehus/samfunnshus rundt i lokalmiljøene. Det ble sagt at det ikke var behov for Storstua, og at den kom til å bli stående mye tom. Dette har ikke vært tilfelle, og det er full aktivitet i bygget de aller fleste dager, året gjennom. Det er også foretatt flere brukerundersøkelser som viser at brukerne er meget godt fornøyde, spesielt med servicen, selv om noen også ønsker et enda bedre tilbud på enkelte områder. Oppsummerte effekter av satsingen på Storstua: Et flott og politisk nøytralt signalbygg for Koppang Et symbol for Koppang som man kan stå sammen om Det har vært mange besøk fra andre kommuner for å lære, samt innhente erfaringer Koppang sentrum var tidligere mørkt og stille om kvelden, spesielt vinterstid. Nå er det mye folk ute som følge av aktivitetene i Storstua Storstua er blitt et samlingssted for utflyttet ungdom når de kommer hjem i ferier m.m. Kulturskolen har en flott arena med full scene De forskjellige aktivitetene blir synlige for hverandre Møteplass for alle generasjoner Stolthet når man har møter med deltakere fra andre steder Opprinnelig var det en målsetning at Storstua skulle være selvfinansierende. Dette har en ikke fått til, og kommunens netto driftsutgifter i 2012 var på ca. 2 millioner kroner. ERFARINGER OG LÆRING Storstua har tilstrebet et høyt servicenivå med egen driftsleder og ansatte til stede i hele åpningstiden. Stram økonomi og varslet nedbemanning kan bli en utfordring Kantinedrift lønner seg dårlig på et lite sted, men ved å organisere driften ved hjelp av språkpraksisplasser og arbeidstreningstiltak er det likevel mulig å få et godt tilbud Større eksterne arrangementer er en utfordring og vanskelig å satse på så lenge det ikke finnes et godt overnattingstilbud med tilstrekkelig kapasitet Grendehusene er mindre brukt, men dette skyldes nok i hovedsak den demografiske utviklingen i kommunen En del punkter måtte strykes av ønskelista for å kunne finansiere prosjektet, blant annet tilstrekkelig lagerplass, romslig kjøkken og kantine og fullt utstyrt treningsrom. Dette er funksjoner som bygget skulle inneholdt, og som ville gjort det enda mer attraktivt og framtidsrettet 1 KONTAKTINFO Janne Mellum Virksomhetsleder service og kultur Telefon: E-post: STORSTUA: Trass i mye motstand før byggeprosjektet ble igangsatt, ble Storstua både et funksjonelt og etter hvert svært mye brukt flerbrukshus for innbyggerne i Stor-Elvdal. Foto: Stor-Elvdal kommune.

10 2 SMEDJEBACKEN KOMMUNE: MOT TIL Å VÅGE For å snu en nedadgående trend kreves det mange ganger mot for å våge å tenke nytt. Smedjebacken tok en politisk beslutning i 2002 om å bryte en negativ trend kommunen hadde hatt både økonomisk og med sitt image. Arbeidet i Smedjebacken har bidratt til å styrke kommunens bostedsattraktivitet. OM SMEDJEBACKEN Smedjebacken ligger sør i Dalarna. Her bor ca innbyggere, hvilket utgjør 11 innbyggere/km2. Nærmeste kommune er Ludvika som ligger 15 km unna. Avstanden til Mälardalen med de større kommunene Västerås, Uppsala og Enköping er ca km. Stål- og verkstedindustrien er den dominerende næringen i kommunen. Tjenestesektoren er representert av mange foretak innen ulike bransjer og handelen er vel tilgodesett i kommunen. Det finnes også et flertall restauranter med hotell- og konferansemuligheter. BAKGRUNN I 1990 valgte Smedjebacken å bli en av de første Ekokommunene i Sverige. Dette førte til at kommunen begynte med en kretsløpsorientert tilnærming, samt å strebe etter å bli et samfunn som skulle være sparsom med naturresursene. KOMMUNENS STRATEGI Hva trengs for å få en kommune til å vokse? Det finnes ulike strategier for dette og Smedjebacken valgte å satse på å få barnefamilier til å flytte til seg, og selvsagt få de til å trives i kommunen. Forutsetningene kommunen la til grunn var: Å ruste opp skolene, forbedre barneomsorgen og satse på god kvalitet Å gi forutsetninger for en god fritid I 2002 hadde kommunen en negativ økonomisk status, noe som hadde fått utvikle seg over en lengre periode. En langsiktig plan for å snu den økonomiske utviklingen startet der både politikere og forvaltningen jobbet sammen. Investeringer ble gjort i en svømmehall, en idrettshall og i et fritidshus. Investeringene beløp seg til i området millioner SEK/år, og ble gjort uten å ta opp nye lån, og kommunen klarte samtidig også å minke avskrivningene på sine gamle lån. Etter 3-4 år kunne en se at barnekullene økte, og etter dette startet byggingen av de nye barnehagene. Siden 2007 har 16 nye barnehager blitt bygget i kommunen. BOLIGER ET NØKKELSPØRSMÅL Et ytterligere ledd i strategien ble å bygge nye boliger/utleieleiligheter. Med de nye lånereglene som fører til at det er vanskeligere å få tatt opp boliglån, må det finnes muligheter for å kunne leie en egen bolig. Det er en forutsetting at det finnes boliger å leie. Smedjebackens kommunale boligselskap bygget i 2008 kvartalet Solrosen (bildet). Tanken bak dette var å bygge, for i neste omgang å få de eldre til å selge/leie ut sine eneboliger/garder, mot at de selv flyttet til en leilighet. Av de 36 leilighetene i «Solrosen» er i dag 34 bebodde av personer som er 65+. På boligmarkedet førte dette til at 30 eneboliger ble tilgjengelige for kjøp/leie. I 2014 planlegges det å bygge ytterligere nye boliger i Söderbärke, ca. 10 km sør for Smedjebacken. Strategien her er den samme, å tilby attraktive leiligheter i første hånd til eldre personer, som i dag bor i eneboliger for på denne måten å øke tilgangen på eneboliger til boligmarkedet. En annen vesentlig del i å gjøre kommunen tilgjengelig på boligmarkedet for nye og gamle innbyggere, har vært tilgangen til boligtomter. I en liten kommune som Smedjebacken, er kravet om attraktive tomter svært høy og i mange tilfeller er det snakk om strandnære tomter. Den 1. Juli 2009 trådte en ny lov om beskyttelse av strandsonen i kraft. Loven tilsier at det er forbudt å bygge nye boliger, endre nåværende boliger, grave, foreta oppfylling av masse eller andre landskapsinngrep innenfor strandsone. Loven åpner imidlertid for at kommunene kan utpeke landsbygdutviklingsområder nær vannet for å muliggjøre videre bygging langs vannet. Dette arbeidet er nå ferdigstilt i Smedjebacken, og nå satses det mot å identifisere private grunneiere til å frigjøre attraktive tomter. Selv om kommunen ikke er grunneier til eiendommene, kan kommunen formidle tomtene til interesserte kjøpere. DYRT Å BYGGE NYTT? Til Solrosen hadde boligselskapet egenkapital i tillegg til lån. I stedet for å ta ut full markedsleie, ca SEK/måned, valgte man å senke prisen til et rimelig nivå for et par som flyttet fra sin enebolig. Leien ble satt til ca SEK/måned for 3 rom og kjøkken, og leilighetene ble leid ut. Det vil ta ca. 6 år for boligselskapet å få lønnsomhet i denne satsingen. I forbindelse med planleggingen av leilighetene i Söderbärke har boligselskapet

11 SOLROSEN: Leilighetsløsningen Solrosen med 36 leiligheter tilpasset de eldre innbyggernes behov stod ferdig i Foto: Smedjebackens kommunale boligselskap. invitert husbyggere til å sende inn forslag på arkitektur, for å få fram de mest optimale og attraktive boligene. Deretter skal det etter planen gjennomføres en anbudskonkurranse. ERFARINGER Hva er det som har ført til at Smedjebacken har lykkes med å snu trenden fra å være en kommune med synkende befolkningsutvikling over flere år, til nå å være en kommune der antallet nyfødte barn og nye tilflyttere har økt? Ingemar Hellström, varaordfører i kommunestyrelsen og styreleder i boligselskapet, mener dette: - Det hele dreier seg om politisk stabilitet, korte beslutningsveier, nærhet mellom politikere og tjenestemenn, handlingskraft, men fremfor alt mot til å våge satse! 2 KONTAKTINFO Ingemar Hellström Varaordfører og Styreleder i Smedjebackens kommunale boligselskap Telefon: E-post:

12 3 RENDALEN KOMMUNE: VEIDEMANNSKULTURPROSJEKTET Rendalen kommune har har en svært rik kulturarv, både fra samisk og norrøn kultur. I rendalsfjellene er det rekker med fangstanlegg etter rein og midt i Rendalen ligger Storhaugen på Høye, ved tingstedet Birkisetr som den største gravhaugen i Østerdalen. Mye av dette forteller om ei storhetstid for kommunen som man må øke bevisstheten om for å skape stolthet og identitet hos de som bor i og skal bosette seg i Rendalen. Veidemannskulturprosjektet er et godt eksempel på et langsiktig arbeid med å styrke kommunens bostedsattraktivitet, men også besøksattraktivitet. BAKGRUNN Rendalen kommune er Sør-Norges største kommune med 3200 km 2 preget av store skoger, vann og fjellvidder. Befolkningen i Rendalen bor hovedsakelig i hoveddalføret. Rendalen har i mange år hatt et synkende folketall og det har spredd eg en viss pessimisme i kommunen. Samtidig har Rendalen en spennende historie og kulturarv, er rik på kulturminner som ikke alle har kunnskap om, og har en storslått natur. Bakgrunnen for å sette igang prosjektet var å øke bevisstheten om historien og hva man har av ulike kvaliteter, og gjennom dette styrke både identitet og stolthet, samt utnytte de mulighetene som ligger i naturog kulturgrunnlaget for å videreutvikle næringslivet. MÅLSETTING Prosjektet har 3 målsettinger: 1. Øke befolkningens kompetanse, bevissthet og stolthet knyttet til egen kulturarv/ naturhistorie 2. Styrke natur- og kulturbasert reiselivsutvikling 3. Etablere en kunnskapsbase for kultur-minner og naturvern, forskning og dokumentasjon INNHOLD Veidemannskulturprosjektet er et LUKprosjekt (Lokalsamfunnsutvikling i kommunene) som pågår i perioden og består av en rekke mindre delprosjekter innenfor flere temaer: Oppdagelsesturer/Bli kjent turer Forskningsprosjekt Felles profil for Rendalen Vi er alle vertskap Historieinnsamling Informasjonstavler/Grendetavler Samarbeid med Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) Rendalsseminaret (Kulturseminar) Prosess i grendene Samarbeid med skolene Arbeid med parksatsing Nyhetsbrev FINANSIERING Prosjektet er finansiert av Rendalen kommune, Kommunaldepartementet og Hedmark fylkeskommune. KOMMUNENS ROLLE Rendalen kommune er prosjekteier og initiativtaker og har totalansvar for prosjektet sammen med lokale aktører. Det er jevnlig rapportering til Hedmark fylkeskommune. RESULTATER Veidemannskulturprosjektet kan vise til en rekke positive resultater, selv om de ikke alltid er like lette å kvantifisere. Det er et omfattende prosjekt med svært mange involverte personer og aktører, både fra næringsliv, grendene og frivillige organisasjoner. Det har vært gjennomført en rekke møter, seminarer og turer for å bli kjent med hva man har og hva man kan utvikle videre. Prosjektet er et godt eksempel på et prosessorientert prosjekt med sterk involvering av bygdefolket og ofte en forutsetning for å skape konkrete resultater i neste omgang. I delrapporter fra prosjektet er det vist til at ting tar lengre tid enn planlagt og at det ikke alltid er lett å nå fastsatte mål. Likevel er det gjennom de tre årene prosjektet har virket, gjennomført mange aktiviteter som har gitt meget interessante resultater. En kort gjennomgang av delprosjektene viser følgende: Kulturminneseminaret og andre seminarer har hatt mange deltakere og hatt et høyt kvalitetsnivå Felles profil: Det er utarbeidet en felles profil som nå brukes på kommunens dokumenter samt på 20 informasjonstavler ulike steder i kommunen Stolthet og identitet: Kulturminner som verdi har fått større betydning. Vi har kvaliteter Vi er verdt noe. Kulturseminarene har vært viktige, bl.a. med NIKU. Grendene har også gjort jobben sjøl med å synliggjøre egne kvaliteter i de 9 tavlene med lik profil som skal stå ved grendehusene. Kompetanse: Det har vært en betydelig

13 FISKEVOLLEN: Fiskevollen (www.fiskevollen.no) er Norges største og mest kjente innlandsfiskevær. Fisket her har lange og rike tradisjoner - vi vet at det ble fisket i Sølensjøen så tidlig som i vikingtida. Tidligere dominerte røyefisket om høsten, mens det nå tas mest sik med fangster helt opp mot 15 tonn/år. Her fra en befaring i prosjektet. Foto: Karin Wiik. kompetanseheving innenfor kulturhistorie Vertskapskurs: 40 personer har deltatt på vertskapskurs med bl.a. Bli kjent turene, opplæring og kompetanseutvikling med bl.a. guidingskurs og læring i hvordan en opplevelse skal legges opp Næringsutvikling: Mer kunnskap om Rendalens kulturprodukter kan bidra til økt besøksattraktivitet både for eksisterende og nye bedrifter. Åkradalen sæter har tatt dette i bruk ERFARINGER OG LÆRING Det kan være vanskelig å skape engasjement og involvering er en utfordring. Noen er vanskelige å få med Ungdom er vanskelig å få med. Det må være minst to ungdommer sammen for å få dem med. Ungdom trenger en annen møteform og en annen kommunikasjon for å delta. Slike prosjekter må arrangeres på deres premisser og ungdom må ikke bli gisler Det har kanskje vært høy snittalder på de som har deltatt i de ulike aktivitetene Prosessen tar lang tid Samspillet med fylkeskommunen har vært BEFARING: Rendalen kommune har en svært rik kulturarv som prosjektet har satt søkelyset på gjennom Bli kjent-turer rundt i kommunen, har lokale guider økt kompetansen til mange av de aktive deltagerne. Foto: Karin Wiik. positivt og det er viktig for en kommune som Rendalen å bli sett som en kommune og ikke bare som en del av en region Fylkeskommunen bør se og oppleve hver enkelt kommune slik de er og hvilke kvaliteter/utfordringer de har. Kommunen er summen av grendene som regionen er summen av kommunene 3 KONTAKTINFO Karin Wiik Prosjektleder Rendalen kommune 2485 Rendalen Telefon E-post: kommune.no

14 4 TRYSIL KOMMUNE: CAMPUS TRYSIL ET DESENTRALISERT STUDIETILBUD FOR GJESTEARBEIDERE OG TRYSLINGER Trysil er Norges største vintersportdestinasjon og hvert år arbeider det over 400 gjestearbeidere som ikke kommer fra Trysil i reiselivsnæringen i kommunen. Trysil har i mange år hatt et synkende folketall og Campus Trysil sees på som et virkemiddel som kan bidra til både å bedre mulighetene for å rekruttere kompetent arbeidskraft, samt til å styrke kommunens bostedsattraktivitet. Trysil er en grensekommune mot Dalarna og deltar også i prosjektet SITE Destination. BAKGRUNNEN FOR CAMPUS TRYSIL Trysil har lang erfaring med å tilby ulike former for utdanning og opplæring til lokalbefolkningen. Kommunen var en av de første grensekommunene i landet som laget en egen kompetanseplan og etablerte også Trysilakademiet som skulle gjennomføre ulike kurs- og opplæringstiltak sammen med næringslivet i kommunen. Trysilakademiet fases nå ut og vil erstattes av Campus Trysil, som er et samarbeid mellom Trysil kommune, Skistar Norge og SITE Destination. Campus Trysil er etablert for målgruppen sesongarbeidere og lokalbefolkning som ønsker å ta nettbasert høgskoleutdanning. I Trysil er det ca 400 sesongarbeidere hver vinter, og svært mange av disse reiser hjem når vintersesongen er over. Skistar ønsker å rekruttere motiverte gjestearbeidere med kompetanse. Det årlige arbeidet med å rekruttere nye gjestearbeidere er også svært kostnadskrevende for Skistar. Campus Trysil vil således kunne ha en kostnadsbesparende effekt, ikke minst med tanke på rekruttering til de store hotellene i Trysil. INNHOLD Campus Trysil kan nå tilby over 40 høgskoleutdanninger i Trysil. Dette gjøres via medlemskap i Studiesenteret.no, et nettverk som i dag organiserer 100 kommuner i 16 fylker og flere høgskoler og leverandører av tilbud. Studiene i dag er fra høgskolene i Hedmark, Dalarna, Østfold, Telemark og Nesna. Campus Trysil er lokalisert i lokalene til Skistar Norge med lesesal og med muligheter for streamet fjernundervisning. Det er meget gode nettressurser med forelesninger gjennom videokonferanserom og lokalt baserte seminarer med vekt på dialog og diskusjon samt god veiledning for de som ønsker å studere gruppevis. Studentene deltar også på seminar og får veiledning der de bor. Studentene har også nøkkelkort til studiesenteret som er åpent 24 timer i døgnet. Det har vært viktig for initiativtakerne å få høgskolene til å bidra mer med kompetanse inn i kommunen, ikke minst innenfor reiselivsnæringen. Campus Trysil ønsker ikke å være en passiv mottaker av tilbud fra Studiesenteret.no, men utforme og komme med forslag til nye studietilbud. Campus Trysil samarbeider også med Campus Sälen, som har vært i drift fra MÅLSETTING Målsettingen med Campus Trysil er å bidra til å bedre rekrutteringen av folk med kompetanse til Trysil og slik motivere sesongarbeidere til å bli værende i Trysil gjennom barmarkssesongen. Campus Trysil har som målsetting å styrke Trysils attraktivitet som bosted og er av den grunn plassert under kategorien bostedsattraktivitet. KOMMUNENS ROLLE Trysil kommune har spilt en sentral rolle i prosjektet, både som initiativtaker, koordinator og medfinansiør. RESULTAT Studietilbudet ble åpnet i 2013 og 10 studenter har startet sin utdanning innen økonomi, pedagogikk og organisasjonsledelse. Det er en sterk forventning om at antallet vil øke sterkt til neste år gjennom bl.a. mer intensivert markedsføring overfor alle gjestearbeiderne. Da studietilbudet er ganske nytt, er det vanskelig å si mer om hva slags resultater dette vil gi, både for den enkelte student og for Trysilsamfunnet når det gjelder framtidig bosetting. Prosjektet har imidlertid bidratt til mer optimisme, og har styrket troen på at det er mulig å utvikle en levende campus med mange studenter. FINANSIERING Campus Trysil er et samfinansieringsprosjekt mellom Trysil kommune og Skistar Norge. Trysil kommune betaler medlemsavgiften i Studiesenteret.no, mens Skistar dekker kostnadene til lokaler og videokonferanseutstyr. Studentene betaler studieavgift.

15 CAMPUS: Campus Trysil er lokalisert hos Skistar Norges lokaler i Trysil, og sentrale i arbeidet for å få aktivitet ved campusen har blant annet vært f.v. Gro Svarstad (Trysil kommune), Staffan Bergquist (SITE), Helge Bonden (Skistar) og Turid Backe-Viken (Skistar). Foto: Ola Kolåsæter, Østlendingen. ERFARINGER OG LÆRING Campus Trysil er en relativt nyetablert organisasjon, så erfaringsgrunnlaget er begrenset. Av erfaringer som kan være nyttige for andre som planlegger denne type tiltak i lignende kommuner kan nevnes: Studentenes betalingsvilje kan være begrenset. Derfor kan det være fornuftig å ikke planlegge studier som koster for mye for den enkelte student. PLANER FRAMOVER Allerede fra neste høst vil Campus Trysil kunne få langt flere studier, da campusen knyttes opp mot Stockholms Universitet. I tillegg vil samarbeidet med høgskolene i Hedmark og Dalarna styrkes. 4 KONTAKTINFO Trysil kommune Telefon: E-post:

16 5 SÄTER KOMMUNE: LANDSBYGDSUTVIKLING I STORA SKEDVI En sterk tilhørighet til hjembygda. Ildsjeler som ikke gir opp. Et stort lokalt engasjement og utholdenhet. Det er noen av ingrediensene til Framtidsgruppen i kommunedelen Stora Skedvi. Her har de jobbet langsiktig for å styrke service gjennom et antall ulike tiltak. Arbeidet i Stora Skedvi er et godt eksempel på hvordan man kan styrke bostedsattraktiviteten i en kommunedel. OM STORA SKEDVI I Stora Skedvi bor ca innbyggere. Kommunedelen ligger i et naturskjønt område med i nær tilknytting til Dalälven og avstanden til tettstedet i Säter er 12 km. Det er en aktiv landbruksbygd der Kyrkbyn er sentrum. I mange år har Framtidsgruppen, en ideell forening, arbeidet for å bevare og utvikle ulike servicefunksjoner i Stora Skedvi. Gjennom ulike prosjekt - blant annet gjennom Leader (et serviceprosjekt med støtte fra Tillväxtverket og med finansiering fra en lokal bank) som man har arbeidet med i mer enn 10 år har man finansiert dette utviklingsprosjektet. BAKGRUNN Spørsmålet var fra begynnelsen hvordan en kunne sørge for at det fantes tilgjengelige boliger for de som ville flytte til Stora Skedvi, og hvilke muligheter det fantes for eldre til å bli boende i tettstedet selv om de vil selge sitt hus eller sin gård. Dette resulterte i tre aktiviteter: Seniorboliger Attraktive eiendommer ved elven (tomter til normalpris ) Positiv utvikling og et positivt bilde av bygda Hvis det finnes muligheter for eldre å flytte fra et stort hus eller gård til en mindre bolig i et naturskjønt område, så burde dette være interessant for dem - det var slik en resonnerte. Framtidsgruppen, som jobbet med dette, bestod blant annet av seniorer. De planlagte boligene skulle være rekkehus med 2-3 roms leiligheter som ikke var fastlåst til å være seniorboliger, samtidig som seniorer var hovedmålgruppa. På denne måten kunne eneboligene frigjøres for salg. FRAMTIDSGRUPPEN Framtidsgruppen har jobbet sammen med kommunen og skaffet frem fire store strandtomter ved elva. Nå er alle disse tomtene solgte og bebygd. Neste skritt var å utarbeide en planendring med mål om å frembringe områder egnet for eneboliger der samtlige tomter har adkomst til elva via to bekker i området. Eiendommene var eid av både kommunale og private. De fleste tilfyttere/etablerere vil ha en større tomt med adskilt beliggenhet, men det er vanskelig å finne. Attraktiviteten i eiendommenes beliggenhet har mye å si hvis folk skal tørre å investere på mindre tettsteder. Samtidig som Framtidsgruppen jobber med disse omfattende prosjektene, jobber de med hele tiden å styrke det positive bildet av Stora Skedvi. I likhet med mange andre små tettsteder på bygda, har det i Stora Skedvi skjedd en nedgang av servicetilbudene, både den kommersielle og den offentlige servicen. Bensinstasjonen ble nedlagt i Kyrkbyn og det samme året flyttet distriktsykepleiemottaket sin virksomhet til omsorgssenteret i Säter. Dette førte til at stemningen i Stora Skedvi ble dårlig. Etter et intensivt arbeid der man blant annet førte saken hele veien opp til Konkurransverket, har man nå fått Landstinget til å fatte en beslutning om å etablere en filial til Långshyttans omsorgssenter i Kyrkbyn. En lokal entreprenør har pusset opp og reåpnet bensinstasjonen. Hvis en på sikt vil at folk skal kunne bo Stora Skedvi, er servicetilbudet en forutsetning. Tidligere fantes det to skoler her. I dag er disse blitt slått sammen og nå finnes en barnehage i tillegg til en barneskole. Kommunen planlegger enda en barnehage samt utbygging av skolen. Framtidsgruppen jobber nå aktivt for å tilpasse disse planene til det lokale behovet i bygda. HVA KAN VI LÆRE I forhold til attraktivitet for å etablere nye boligområder, er tomtens beliggenhet avgjørende. På bygda er det ikke nok å ha en bra beliggenhet det må være en utrolig attraktiv beliggenhet, noe som i de fleste sammenhengene er ensbetydende med at det er vann i nærheten. Den lokale forankringen i bygda er også viktig for utviklingsprosjekt. Her finnes kontakter, nettverk, en forståelse for hvordan ting fungerer og hva folk ønsker å ha. Men, det kreves at man er både tålmodig og sta. BELIGGENHET Säter kommune ligger sørøstre delen av Dalarna i nær tilslutning til flere kommuner med bra pendlingsavstand. Det er 25 km til Borlänge, 37 km til Falun og 35 km til Avesta.

17 ATTRAKTIVE: De mest attraktive eiendommene i Stora Skedvi i Säter ligger langs elven. Foto: Anders Olofsson. Det er i tillegg bra togforbindelser til Stockholm og Mälardalen, da det tar ca. 2 timer med tog. Kommunen har rundt innbyggere. NÆRINGSSTRUKTUR Næringslivet i Säter preges av små foretak. De bransjer som utmerker seg er treindustrien og landbruk. De største arbeidsgiverne er Landstinget og kommunen den offentlige sektoren. 5 KONTAKTINFO Säter kommune Helena Åkerberg Hammarström Næringslivssjef Telefon: E-post: sater.se

18 6 ÅMOT KOMMUNE: FURUTANGEN HYTTEOMRÅDE HEDMARKS NYESTE DESTINASJON OG ET FLOTT EKSEMPEL PÅ STYRKING AV KOMMUNENS BESØKSATTRAKTIVITET Furutangen er av magasinet Hytteavisen omtalt som Norges mest vellykkede hytteprosjekt. Fra det første spadestikket ble tatt i 2005 og fram til 2013 er det bygget nærmere 500 hytter i en del av Åmot kommune som ikke alle hadde tro på skulle bli et så vellykket hytte- og aktivitetsområde. Ekteparet Lise og Jan Skogheim har i dette prosjektet vist at det går an å få til noe stort på forholdsvis kort tid, selv i utkantgrenda Osen i Åmot kommune. Satsingen er et flott eksempel på styrking av kommunens besøksattraktivitet. BELIGGENHET Furutangen ligger i Nordre Osen i Åmot kommune med ca. 35 km til både Rena og Trysil. Hytteområdet ligger lunt og litt høyt i terrenget, med flott utsikt over Osensjøen i sør og vidstrakte åser og fjell i vest. Høyden over havet varierer fra meter for hyttefeltet. BAKGRUNNEN FOR HYTTEOMRÅDET Ekteparet Jan og Lise Skogheim flyttet fra Romerike og kjøpte i 2001 en gård i Lises opprinnelige hjemkommune, Åmot i Østerdalen. Stor bygningsmasse, kjøttfe- og kyllingproduksjon og dekar skog og utmark, skulle kombineres med tre små barn og to pendlerjobber. En hektisk hverdag gjorde at de etter noen år fikk de idéen om å utvikle et hytteområde på eiendommen. Erfaringene fra bl.a. utleie av Osdalsstua viste at det var et potensiale for videreutvikling. Gründerne så ikke for seg noe stort hytteområde, og meningen var å få til tilleggsnæring med 1-2 hyttefelt, men de hadde en målsetting om å utvikle et moderne fritidsområde. De ville lage et sted hvor hele familien kunne trives med aktiviteter og rekreasjon, på god avstand fra den travle hverdagen. INNHOLD For å komme i gang måtte det investeres mye i infrastruktur og risikoen var derfor stor i oppstarten. Det første spadetaket tok de i august 2005, og den første hytta ble satt opp i Deretter har det gått slag i slag. Til nå er det opparbeidet og solgt nærmere 500 hyttetomter, og nær sagt alle er bebygd når vi skriver Det har gått over all forventning og gjennombruddet kom under finanskrisen i Mange av tomtene ble solgt da, sier Lise og Jan. RESULTATER - HVA ER BLITT SKAPT? I tillegg til salg av tomter og hytter, samt tilrettelegging av aktivitetsområder, har prosjektet hatt en rekke positive tilleggseffekter. Åmot er en kommune der Forsvaret har bygget opp en stor militærleir. I nærheten av Nordre Osen er det dessuten bygget et stort militært øvingsområde. Nærheten til øvingsområdet var kanskje en av årsakene til at det var en viss skepsis til etablering av et hytteområde her, men de negative konsekvensene har vært beskjedne. Furutangen har altså hatt en eventyrlig utvikling, på tross av både øvingsområde og finanskrise, og det er skapt store verdier i lokalsamfunnet. Denne store utbyggingen i Osen har samlet i disse årene bidratt til en verdiskaping på hele én milliard i norske kroner. Mye av dette har blitt liggende igjen lokalt, gjennom at flere av de lokale underleverandørene har hatt oppdrag disse årene og Jokerbutikken i Osen, som er åpen hver dag, har investert og blitt en av de største i denne butikkjeden totalt for landet. Det er også etablert nye serveringstilbud i Osen. Butikkene på Rena nyter i tillegg godt av den økende trafikken og eldre hytter i området brukes nå mer igjen på grunn av alle aktivitetene som er utviklet. Det er også mindre hyttefelt i området som har satset på det samme konseptet, og det er faktisk registrert en viss tilflytting til Osen med sine 400 innbyggere, som følge av satsingen. I tillegg står nå den gamle Skogskolen ovenfor en omfattende ombygging fra skole til reiselivsbedrift. Etableringen av Furutangen Aktivitetssenter AS, som eies sammen med hyttefolket, driver kafébygget Mattis-stua, alpinsenteret, snøproduksjon og en rekke andre aktiviteter.

19 VINTER SOM SOMMER: Osen og Furutangen hytteområde byr på flotte opplevelser, vinter som sommer. Foto: Jan Skogheim. Dette er også tilbud som bygdefolket i Osen nyter godt av og bruker. Etableringen av Gamle Furutangen med gjenskaping av et historisk tun, som sommerstid vil være en aktivitetsgård der historie, kultur og utstillinger kombineres med områder for kontakt med husdyr som høner, hester, hunder, geiter og mye annet. Sist, men ikke minst, har det blitt etablert en rekke nye arbeidsplasser i tilknytning til hytteområdet. Totalt heltidsstillinger, fordelt på 4-5 faste stillinger og deltidsstillinger, lyder anslaget på. Summen av alt dette er at Osen har blitt en langt mer attraktiv destinasjon og et langt mer populært sted å bosette seg. HVA ER ÅRSAKENE TIL DENNE SUKSESSEN? Lise og Jan Skogheim har følgende forklaring til at de har lykkes så godt: Markedet/målgruppen var mye større enn de trodde med sentrale Østlandet, Romerike og Oslo Pris/strategi gunstig konsept med store tomter og faste priser på hytteleveranser Mindre felt med store tomter og store friområder er visuelt attraktive Helårs hytteområde med fokus på sommeren der bl.a. Osensjøen er en perle Et levende aktivitetsområde med mange aktivitetspunkter året rundt på Furutangen Samarbeidspartnere med kompetanse og tro på prosjektet der bl.a. Familiehytta og Nordea bank har vært svært viktige Dyktige lokale og regionale underleverandører/samarbeidspartnere Litt flaks i arbeidet med å finne gode underleverandører og samarbeidspartnere Rask og effektiv planbehandling av Åmot kommune KOMMUNENS ROLLE Lise og Jan Skogheim framhever at Åmot kommune har spilt en viktig rolle i arbeidet med å tilrettelegge hytteområdet, spesielt gjennom rask behandling av plansaker. Den første hytta sto klar til påske 2006, etter en svært effektiv reguleringsplanprosess av kommunen. Det har vært flere runder med søknader til kommunen, der det av og til har vært et betydelig tidspress. Men, den politiske viljen til å støtte opp om prosjektet har vært betydelig. Åmot kommune har gjennom dette vist seg å være en effektiv og god samarbeidspartner. Kommunen har likevel potensial til å få til mer, og erfaringene fra Furutangen kan utnyttes i en mer helhetlig sammenheng for å hente ut flere av alle de mulighetene man totalt sett har i Åmot. Grendeutvalget i Osen har til sist spilt en meget viktig rolle, da det bl.a. ble bevilget 3 millioner fra Grendefondet til skianlegget. ERFARINGER OG LÆRING Ekteparet Skogheim er enige i at det er tre ting som er viktige for å lykkes med slike prosjekter: 1. En må tørre å satse litt stort 2. En må tørre å gjøre ting som folk ikke tror på 3. En må finne gode samarbeidspartnere og underleverandører 6 KONTAKTINFO Furutangen Hytteområde Jan Skogheim Telefon: E-post:

20 7 FOLLDAL KOMMUNE: BEDRIFTSNETTVERKET RONDANEVEIEN SA I Folldal og Stor-Elvdal kommuner finner du Nasjonal Turistvei Rondane og bedriftsnettverket Rondaneveien SA. Turistveien, som er 75 km lang, går fra Muen og Sollia kirke til Folldal. Arbeidet med turistveien ble påbegynt i 2003 og åpnet i De blå fjellene i Rondane danner bakteppet til den nasjonale turistvegen. Langs Rondaneveien er det mange små reiselivsbedrifter som har gått sammen i bedriftsnettverket Rondaneveien SA. Dette bedriftsnettverket er et resultat av og delvis skyld i at turistveien ble etablert og er et godt eksempel på styrket besøksattraktivitet i Folldal og Stor-Elvdal kommuner. BAKGRUNN Nasjonale turistveier i Norge ble initiert av den norske stat sent på 1990-tallet og skal pågå til I dag er det 18 nasjonale turistveier og turistveien i Rondane er en av disse. Det har vært stor konkurranse blant ulike veistrekninger i Norge for å få «turistveistatus» og uten det sterke lokale engasjementet fra kommunene, næringslivet og lokalbefolkningen i Folldal og Stor-Elvdal er det ikke sikkert at det hadde blitt noen turistvei. Som et supplement til prosjektarbeidet hos Statens Veivesen, har kommunene satset i 3 faser fra2003 til 2012 på å utvikle den private næringsvirksomheten langs veien. Nå er man i den 4 fasen med etableringen av Bedriftsnettverket Rondaneveien SA. I november 2012 ble nettverket stiftet. MÅLSETTING Gjennom de 3 tidligere fasene fra der prosjektet har hatt prosjektledere fra 40%-100% stilling, har man hatt følgende målsettinger: FASE Markedsføring av veistrekningen og næringslivet i området FASE Mobilisering for nyetablering av bedrifter og produktutvikling FASE Næringsutvikling og markedsføring i samarbeid med bedriftene. Det nye samvirkeforetaket har følgende målsetting: Bedriftsnettverket Rondane-vegen SA skal fungere som et lokalt reiselivskontor med følgende hovedoppgaver: Fokus på vertskapsrollen, informasjon; områdekunnskap, drift av no og felles brosjyre, produktutvikling og markedskunnskap lokalt, samt profilering, markedsføring og miljøbygging i nettverket. INNHOLD Gjennom den lange prosjektperioden på 9 år fra har prosjektet arbeidet med en rekke temaer og aktiviteter. I forprosjektperioden var markedsføring og etablering av nettverket de viktigste aktivitetene. I hovedprosjektperioden fram til 2009 var fokuset på produktutvikling og utvikling av forretningsideer fra private. Neste fase, som ble kalt «De blå fjella» var fokuset rettet mot næringsutvikling og markedsføring. Siste fase fra skal arbeide med mange av de samme oppgaver som det ble arbeidet med i perioden Prosjektet har i stor grad utviklet bedrifter, produkter og markeder fram til Dette vil videreføres også fram mot 2015, men det er mindre økonomiske ressurser i prosjektet i denne siste perioden. FINANSIERING De 3 første fasene er finansiert av kommunene, Hedmark Fylkeskommune, Statens Vegvesen, BU-fondet til Fylkesmannens landbruksavdeling samt bedriftene i nettverket. Bedriftene i nettverket har bidratt med 7-11% av prosjektkapitalen. RESULTATER Nasjonal turistvei Rondane ble betraktet som «prosjektet fra himmelen», da det var en skikkelig gavepakke som kommunene og bedriftene fikk da det ble vedtatt å etablere Nasjonal Turistvei Rondane med flotte paviljonger (Solbergs plass, Strømsbu, Atnbrua)og nasjonal markedsføring gjennom Norske Turistveier som ga stor merverdi. Har næringslivet og kommunene i området klart å utnytte denne «vekstimpulsen»? Det har vært en viss økning i trafikken, spesielt om sommeren, men det finnes ikke tall over døgntrafikk etter Fra 2007 til 2010 økte trafikken med ca 15%. Når det gjelder effekter på bedriftenes omsetning og lønnsomhet har

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi?

Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi? Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi? 7100 7 100 6980 7010 6 980 7010 6860 6 860 6740 6 740 6620 6577 6 620 6500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Regional analyse Rendalen 2013

Regional analyse Rendalen 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Rendalen 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 42/2014

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015 Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune 21.5.2015 Fakta om Rendalen 3172 kvkm 2 1887 innbyggere (per 31.3.2015), (0,6

Detaljer

Klevan Hyttefelt SAVALEN. www.nordbohus.no/klevan

Klevan Hyttefelt SAVALEN. www.nordbohus.no/klevan Klevan Hyttefelt SAVALEN www.nordbohus.no/klevan Eksklusivt og flott på Savalen 47 46 64 48 1 45 49 65 63 FA 6 1100 66 300 62 FL 1 67 61 1000 FA 1 TUN 1 68 50 Klevan hyttefelt er et nytt hyttefelt på Savalen

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Janne Mellum, 17.09.2010

Janne Mellum, 17.09.2010 Utviklingstiltak ytterst i utkanten Lokalsamfunnet Sollia i Stor-Elvdal kommune Nasjonal turistveg Rondane multifunksjonelle nærbutikker og ny anvendelse av IKT Janne Mellum, 17.09.2010 Kommunefakta Stor-Elvdal

Detaljer

K+ aktiviteter, resultater og ambisjoner

K+ aktiviteter, resultater og ambisjoner K+ aktiviteter, resultater og ambisjoner Status - juni 2014 Halvor Westye Egeberg Prosjektleder K+ K+ er et vekstprogram for næringsutvikling i Kongsvinger, drevet av Hedmark Kunnskapspark Struktur 1.

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 01.12.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Konkrete tiltak: BOLYSTPROSJEKTET

Konkrete tiltak: BOLYSTPROSJEKTET Erfaringer fra prosjektet Velkommen til oss.(bare bygd på noen få personers innspill) Mange gode ideer og satsningsområder Ikke blitt så høyt prioritert/dårlig forankring i ledelsen. Mange av de gamle

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?"

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale? SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?" Sundhaugen skysstasjon, Åmot 11.11.2014 Eli Lundquist By- og stedsutviklinger,

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Vansbro. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Bostedsattraktivitet. Vansbro. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD Bostedsattraktivitet Vansbro Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-rapport nr. 52/2014 Tittel: Vansbro Undertittel: Befolknings- og næringsutvikling,

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011-2013

HANDLINGSPLAN 2011-2013 HANDLINGSPLAN 2011-2013 Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Komiteen har hele tiden arbeidet aktivt med infrastrukturspørsmål og med spesifikke spørsmål knyttet til grensen. I tillegg har man

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Pris fra 451.500,-* I et samarbeide mellom KOBBL (Kongsvinger og omegns boligbyggelag) og Hedalm Anebyhus, lanseres ett av markedets beste tilbud for deg som ønsker

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland

Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland Merethe Lerfald, Østlandsforskning Arvika, 16.september 2014 1. Om geografien i Sverige-Norge-programmet 2. Befolkningsutviklingen 3. Sysselsettings-

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Säter. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Bostedsattraktivitet. Säter. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD Bostedsattraktivitet Säter Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-rapport nr. 51/2014 Tittel: Säter Undertittel: Befolknings- og næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse Trysil 2013

Regional analyse Trysil 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Trysil 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 52/2013 Tittel:

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

1. GENERELLE OPPLYSNINGER

1. GENERELLE OPPLYSNINGER 1. GENERELLE OPPLYSNINGER VIKTIG UNDERSØKELSE FOR LÆRERYRKETS STATUS OG FREMTID I mars 2011 gjennomfører Utdanningsforbundet Hedmark en utfyllende undersøkelse med fokus på hvordan du som pedagog eller

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Regional analyse for Elverumregionen 2014

Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktiv som bosted Elverum Åmot Ikke attraktiv for næring Attraktiv for næring Våler Ikke attraktiv som bosted Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling,

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan! Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 6549/09 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å ikke gi økonomisk støtte til Fjelltrainee på nåværende

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være Velkommen til nye Velkommen til nye Engerdal sentrum med fokus på Engerdal Torg nærmiljøsenter Rett og slett et triveligere sted å være Informasjon Innledning Hovedprosjektet Sentrumsutvikling har definert

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0044 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0044 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0044 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Engeslandstunet Kort beskrivelse Bygdeutviklingsgruppa Neste Skritt (under Vegusdal Ve og Vel) ønsker å utvikle

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Regional boligstrategi for Nord-Østerdal

Regional boligstrategi for Nord-Østerdal Regional boligstrategi for Nord-Østerdal Målet er en boligpolitisk handlingsplan i hver kommune «Boliger er ikke nok for å skape et attraktivt lokalsamfunn, men uten blir det vanskelig å lykkes med annet

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer