Hva vet vi om barn av mødre med rusproblemer og hva trenger vi å vite mer om? Postdoktor ved UiO, Kristin Haabrekke

Transkript

1 Hva vet vi om barn av mødre med rusproblemer og hva trenger vi å vite mer om? Postdoktor ved UiO, Kristin Haabrekke

2 Oversikt Hva vet vi om barn av mødre med rusproblemer Kort- og langtidsutfall hos barna Illegalt rusmisbruk I mindre grad forsket på Hvilket kunnskapsbehov har vi Resultater fra forskningsprosjekt ved RBUP Øst og Sør og Universitetet i Oslo Oppsummering og metodologiske utfordringer Kulturelle forskjeller, generaliserbarhet?

3 Forekomst av gravide kvinners bruk av rusmidler Alkohol og nikotin er de hyppigst brukte lovlige rusmidlene I USA: Alkohol: 9.4 % av gravide kvinner, binge drinking 2.3% Sigaretter: 15.4 % (The National Survey on Drug Use and Health, 2013) I Europa: Alkohol: Sverige: 5.5 %, Tyskland: 13.6 % og Frankrike mellom 12 % og 63 % Sigaretter: 10-27% (Skagerström et.al, 2013; Pfinder et. al, 2013; Dumas et. al, 2014)

4 De mest hyppig brukte ulovlige rusmidlene Cannabis, kokain, opioider (heroin), amfetamin og methamfetamin (The National Survey on Drug Use and Health, 2013; European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, 2015) Blandingsmisbruk er det mest vanlige (i.e. Hjerkinn, Lindbæk & Rosvold, 2013, Moe & Slinning, 2001)

5 Forekomst av gravide kvinners bruk av ulovlige rusmidler I USA: 5.4 % av gravide kvinner bruker ulovlige rusmidler 14.6 % av gravide kvinner mellom 15 og 17 år 8.6 % av gravide kvinner mellom 18 og 25 år 3.2 % av gravide kvinner mellom 26 og 44 år (The National Survey on Drug Use and Health, 2013) I Europa: 2 % av gravide kvinner bruker ulovlige rusmidler I Europa bruker gravide kvinner opioider hvert år Det er estimert at antallet gravide kvinner som bruker andre ulovlige rusmidler er like høyt (Gyarmathy et. al, 2009) Mulige underestimater

6 Hva vet vi om prenatal ruseksponering og utfall hos det nyfødte barnet? Hovedeffekter av prenatal ruseksponering på det nyfødte barnet når andre risikofaktorer er kontrollert for (Behnke et. al, 2013; European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, 2012) Utfall observert i nyfødtperioden Alkohol Nikotin Cannabis Amfetamin Methamfetamin Kokain Opioider Føtal vekst Misdannelser ++ Abstinenser ++ Atferd (irritabilitet, regulering av søvn/våkenhet, spising, trøstbarhet) + effekt ++ sterk effekt

7 Hva vet vi om prenatal opioideksponering og utfall hos det nyfødte barnet? Opioider (heroin, morfin, metadon, burprenorphin (Subutex)) Neonatalt Abstinens Syndrom (NAS) Irritabilitet Skjelvinger Pustevansker/økt respirasjonsrate Ekstrem gråting Ammeproblemer, vansker med matinntak Hypersensitivitet Livstruende når ikke behandlet Lange og kostbare behandlingsopphold på sykehus (Jones et al., 2005; Kaltenbach, Berghella, & Finnegan, 1998; Hans & Jeremy, 2001) 60-80% av nyfødte prenatalt eksponert for opioider blir født med symptomer på NAS (Patrick et al., 2012) I USA: 3/1000 nyfødte diagnostisert med NAS, i Norge 1/1000 nyfødte (Patrick et al., 2012; National Institute of Public Health: Medical Birth Registry, Norway, 2013)

8 Hva vet vi om prenatal eksponering for opioid- og blandingsmisbruk og utfall hos det nyfødte barnet? Mindre hodeomkrets; redusert føtal hjerneutvikling (i.e. Lester et. al, 2002; Moe & Slinning, 2001) In vitro studier og dyrestudier viser til cellemekanismer som kan gi forstyrrelser i hjernens utvikling i fosterlivet (Harlan & Song, 1994; Hu et. al, 2002) Lavere fødselsvekt; redusert føtal vekst (i.e. Kaltenbach et. al, 1998; Moe & Slinning, 2001) Prematur fødsel/lavere gestasjonsalder (i.e. Moe & Slinning, 2001; Quesada, 2012)

9 Det prenatale miljøet Dårlig ernæring, prenatalt stress, infeksjoner hos mor (i.e. Dixon, 1994; Moe & Slinning, 2002) Interaksjonseffekter og multippel prenatal risiko Biomedisinsk sårbarhet (for eksempel NAS, dårligere fødselsstatus)

10 Langtidsutfall hos barnet assosiert med mors rusmisbruk under graviditet

11 Kognitive utfall hos barna Høyere risiko for kognitive vansker Eksekutive funksjoner (organisering og problemløsning) (for eksempel Fried & Smith, 2001; Singer et al., 2004; Konijnenberg & Melinder, 2014a) Perseptuelle og visuomotoriske vansker (for eksempel Moe, 2002; Arendt, Short & Singer,2004) Språk og hukommelse (for eksempel Bandstra et. al, 2002, Cornelius et. al, 2001)

12 Sosio-emosjonelle utfall hos barna Problemer med atferd og emosjonsregulering Aggresjon (de Cubas & Field, 1993; Hans, 1996) Oppmerksomhetsvansker (Davis & Templer, 1988; Slinning, 2004) ADHD-symptomer (Hans, 1996; Ornoy et al., 2001; Linares et. al, 2006 ) MRI-studie: mindre hjernestrukturer i områder forbundet med oppmerksomhetssvansker og hyperaktivitet (Walhovd et al., 2007)

13 Risikofaktorer assosiert med mødres rusmisbruk Høy komorbiditet med psykiske problemer Antisosial og borderline personlighetsforstyrrelse, angst og depresjon, paranoide trekk, PTSD (Haller, Knisely, Dawson, & Schnoll, 1993, Luthar, et. al, 1998; Espinosa et. al, 2001; Howard et. al, 1995; Eiden, Foote & Schuetze, 2007; Beckwith, 1999; Espinosa et. al, 2001) Negative barndomsopplevelser og andre negative relasjonelle erfaringer fra voksenliv Vold og mishandling (for eksempel Eiden, Foote & Schuetze, 2007; Luthar & Walsh, 1995; Marcenko, Kemp & Larson, 2000) Enslige foreldre og lite sosial støtte og nettverk Lavere utdanningsnivå og inntekt (for eksempel Beeghly & Tronick, 1994; Hans & Jeremy, 2001; Irner, Teasdale, Nielsen, Vedal, & Olofsson, 2012)

14 Risikofaktorer assosiert med mødres rusmisbruk Disse psykososiale risikofaktorene kan gjøre det utfordrende for disse mødrene å være emosjonelt tilgjengelige overfor barna sine Sårbare spe- og småbarn og sårbare mødre kan få utfordringer i å skape gode interaksjoner med hverandre (Pajulo & Kalland, 2013)

15 Behandling under graviditet, Norge er i en særskilt stilling I Norge har vi siden 90-tallet fått flere spesialiserte institusjoner der gravide kan få behandling for sine rusproblemer Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: 10-3.Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige Flere beholder omsorgen for barna sine Vi trenger mer kunnskap om hvordan det går med familiene der mødrene har fått behandling for sine rusproblemer under graviditet

16 Utvalget, tre grupper STUDIEGRUPPEN (n=30) HØYRISIKO SAMMELIGNINGSGRUPPE (n=25) LAVRISIKO SAMMENLIGNINGSGRUPPE (n=30) Kvinner som ble innlagt på rusbehandlingsinstitusjoner under graviditet og deres barn Kvinner som ble henvist til poliklinisk behandling grunnet psykiske helseproblemer som angst og depresjon under graviditet, og deres barn Kvinner uten kjente rusproblemer eller psykiske problemer og deres barn Rekruttert fra Borgestadklinikken, Lade behandlingssenter, Sykehuset Innlandet, Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Skjermet enhet Hov, Bergen barn -og foreldresenter, Blåklokka barn -og foreldresenter i Førde Rekruttert fra Nic Waals institutt i Oslo Rekruttert fra ulike helsestasjoner i Oslo under graviditet

17 Behandling under graviditet, hvordan går det med mødrene og barna? Barn født av mødre som har fått behandling på institusjon (Borgestad, Sykehuset Innlandet, Lade, Blåklokka) under graviditet blir født med et bedre biomedisinsk utgangspunkt. Ingen NAS, høyere hodeomkrets og gestasjonsalder. Også tendenser til høyere fødselsvekt (Haabrekke et. al, 2014) En annen studie fra Borgestad viser at barn av mødre innlagt på tvang blir født med høyere fødselsvekt (Nordlie, 2012; 2016) Debatt: Avrusning og mulige uheldige effekter (Luty, Nikolaou, & Bearn, 2003; McCarthy, 2012)

18 Mor-barn samspill og senere utfall hos barna Resultater fra vår studie viser at mødrene med en historie med rusproblemer skåret lavere på sensitivitet i samspill med barna da de var 3 måneder, samt hadde lavere følelsesmessig kvalitet i dyaden målt ved 12 måneder (Siqveland & Moe, 2013; Siqveland, Smith & Moe, 2012). Det viste seg også at samspillet i studiegruppen utviklet seg i negativ retning fra 3-12 måneder (Siqveland et. al, 2014). Mors invadering i samspill med barna målt ved 12 måneder var negativt relatert til barnets ekspressive språk ved 2 år (Haabrekke et. al, 2014) Også når vi kontrollerte for mors utdanning, aleneforeldreskap, og mors alder

19 Barnas fungering ved 4 ½ år Resultatene viste ingen forskjeller i generell kognitiv fungering i forhold til barna i lav-risiko gruppen Fant imidlertid forskjeller som indikerte lavere synsskarphet hos barna i studiegruppen (Walhovd et al, 2015) Omsorgsgiverne til barna i studiegruppen rapporterte at barna hadde høyere forekomst av internaliserende vansker sammenlignet med barna i lav-risiko (Haabrekke et al, submitted) 7 av barna var fosterhjemsplassert ved 4 ½ år

20 MRI ved 4 ½ år MRI viste ingen forskjeller mellom barna i studiegruppen og barna i lavrisiko når det gjaldt Hjernevolum Hjernetykkelse Hjerneareal Denne studien ble gjort på et underutvalg, så konklusjoner kan ikke trekkes med sikkerhet

21 Hva trenger vi å vite mer om-oppsummering Norske tall, systematiske registreringer Innleggelsestidspunkt og fødselsdata Risiko- og beskyttelsesfaktorer Fedre/partnere Behandling og oppfølging Hva kjennetegner de kvinnene som forblir rusfrie etter endt behandling og som beholder omsorgen for barna sine? Avrusning eller nedtrapping på substitusjonsmedikamenter Behov fra klinikere om hvilken kunnskap som behøves

22 Metodologiske utfordringer Sårbar populasjon å studere Vanskelig å rekruttere og beholde deltagere i forskningsprosjekter Lavt antall deltagere Utfordrende å følge over tid Frafall fra studier Skaper skjevhet i utvalget, hvem faller fra? Generaliserbarhet Samarbeid med klinikere Rekruttering og oppfølging For å forstå hvilken kunnskap man er i behov av

23 TAKK.