Melhus, Buen omsorgssenter

Transkript

1 Prosjekt: Melhus, Buen omsorgssenter Melhus, Buen omsorgssenter Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter Melhus Kommunal Melhus kommune Bovim - Fuglu - Svingen AS Arkitekter MNAL/13.3 Landskapsarkitekter AS Sentralt i Melhus sentrum Sykehjem Areal pr boenhet 24 m 2 Areal fellesrom i bogruppe Totalt areal BTA Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader pr. m 2 BRA 34; fordelt på 2 bogrupper à 8 boenheter for demente og 2 bogrupper à 9 boenheter for rehab. og langtidsopphold Langtids- og rehab: 7 m 2 pr. boenhet Demente: 11 m 2 pr. boenhet m 2 (Hele anlegget) 98.1 mill. kr. (inkl. legesenter, terapibasseng mm.) 10.4 mill. kr ,- kr. Ferdigstilt Desember 1999 Hovedinngang. Foto: Roar Øhlander 10

2 58 mm T V A R M ESK A P 7 5 CARPORT 1. Bogruppe demente 2. Bogruppe Rehab/Langtid 3. Dagsenter 4. Kafé 5. Terapibasseng 6. Legesenter 7. Ambulansesenter Plan 1. etg. Kort beskrivelse Buen omsorgssenter ligger sentralt plassert i Melhus med kort vei både til service- og kulturtilbud. Anlegget inneholder foruten sykehjemsdelen både kafé, dagsenter, hår- og fotpleie, terapibasseng, legekontorer og ambulansesentral. Sykehjemmet har 34 plasser, fordelt på 2 bogrupper à 8 boenheter for demente og 2 bogrupper à 9 boenheter for rehabilitering og langtidsopphold. Bygget rommer også base for hjemmetjenesten med ansvar for 3 plasser øremerket rehabilitering. Organisering/prinsipp Prosjektet er løst med nesten alle funksjoner på bakkeplan. En servicegate løper fra resepsjonen og tvers igjennom anlegget. Til servicegaten er det lagt ulike møteplasser. Her ligger også lokaler for hår og fotpleie, funksjoner som tåler å bli eksponert. Opp mot servicegaten er de ulike servicedelene og avdelingene koblet etter fingerprinsippet. Det gir en ryddig organisering og rolige bogrupper uten gjennomgangstrafikk. Bogrupper Bogruppene er planløst på to ulike måter: I demensavdelingen er korridorløsninger unngått. Beboerrommene er lagt lineært langs den ene siden av bygningskroppen. Fellesrommene ligger direkte utenfor boenhetene, slik at beboerne umiddelbart kommer ut i fellesarealet. Det letter orienteringen. Fellesrommene er fine og lyse og har direkte forbindelse ut. Søylegangen og taksprang bidrar til å sonedele rommene. Løsningen er ikke spesielt tilrettelagt for vandrere. Det ligger et ønske om fleksibilitet bak valg av løsning: Bogruppen skal kunne fungere godt også om 11

3 Prosjekt: Melhus, Buen omsorgssenter Spisekjøkken som del av det store åpne fellesrommet. Foto: Bovim Fuglu Svingen AS Arkitekter MNAL Sidelys i korridor. Foto: Roar Øhlander den underdeles i to grupper. Det kan være en fordel hvis beboergruppen blir blandet i forhold til funksjonsnivå eller alderssammensetting. Vårt inntrykk er at fellesarealet pr. i dag virker svært romslig. Det skyldes at bogruppen drives som en enhet og at det først og fremst er spisekjøkkenet i den ene halvdelen som blir brukt. Demente søker dit personalet er og kjøkkenet blir samlingsstedet. Planløsningen fungerer trolig best for beboerne i denne delen, med personal og fellesareal godt synlig fra disse boenhetene. De fire andre boenhetene blir liggende noe avsondret, og fellesarealet i denne delen har kanskje ikke fått møblering eller bruk som står helt i forhold til romstørrelsen. De to bogruppene for demente er knyttet sammen med en driftsenhet der skyllerom, lager og et personalrom/vaktrom er plassert. Driftsenheten ligger som en «sluse» mot servicegaten. Driftsmessig gir dette god utnyttelse av personalressursene. Også rehab- og langtidsavdelingene er løst ensidig slik at korridoren får flotte dagslyskvaliteter og utsyn mot uterommet. Korridoren er brutt opp av to møblerte nisjer i enden. I enden av gangen er det lagt en liten TV-stue. Arealet er for knapt i forhold til en bogruppe med 9 beboere. Den lite sentrale plasseringen av stuen kan også diskuteres, men rommet har en attraktiv utsikt som trekker folk. Planløsningen gir pleierne lengre gangavstander enn ved tosidige løsninger, men det er lagt opp til desentralisert lagerfunksjon for å bøte på dette. Også her er to bogrupper koblet sammen av personalhensyn. To spisekjøkken er lagt vegg i vegg, og bogruppene deler lager og 12

4 Fra boenhet. Foto: Roar Øhlander skyllerom. Spisekjøkkenet er noe trangt når alle skal spise samtidig. Møterom og kontorer er trukket ut av bogruppene, og er felles med hjemmetjenesten. Boenheter Boenhetene er bygget over en aksebredde på 415 cm. Det gir relativt gode rom, men med 30 cm ekstra kunne det også vært plass til en sammenhengende møblerbar sone i forgangen. Rommene er ellers fine med god takhøyde og skrånende himling. Det er montert takheiser. Det er positivt, men det ser ut til at det er vanskelig å få integrert dette i de arkitektoniske løsningene. vandre fritt. Det er utarbeidet en detaljert utomhusplan og utearealene er under opparbeiding. Oppsummering Selve hovedorganiseringen er kjent fra flere andre sykehjem, men dette er kanskje det eneste med en konsekvent ensidig orientering av bogruppene. Det gir klare opplevelseskvaliteter. Bygget er rikt detaljert og har fine materialkvaliteter, variert lysinnfall og god fargebruk. Det flotte terapibassenget må også fremheves. Uteopphold mellom boligfløyer. Foto: Roar Øhlander I avdelingen for aldersdemente har beboerne private møbler. Det er to dører til baderommene, noe som kan skape forvirring for demente. Utearealer Tomten er relativt stor, alle avdelinger ligger på bakkeplan og fellesrom og boenheter har direkte utgang på terreng. Det ligger dermed godt til rette for at utearealer mellom fløyene skal kunne tas i bruk. Det burde heller ikke være vanskelig å skjerme utearealet utenfor demensavdelingen slik at beboere kan 13

5 Prosjekt: Skjoldtun sykehjem Skjoldtun sykehjem Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Landskapsarkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter Bergen Kommunalt Bergen kommune Molden sivilarkitekter Instanes A/S Skjold i Fana bydel Sykehjem Areal per boenhet 24 m 2 Areal fellesrom i bogruppe sykehjem Totalt areal BRA Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA 64 (+ 10 dagplasser) 10 m 2 per boenhet m 2 (4 700 m 2 BTA) 74 mill kr. / kr. per enhet inkl. mye felles og servicearealer 11,9 mill. kr kr. Ferdigstilt Juni 1999 Sett mot hovedinngang. Foto: Husbanken 14

6 Hovedplan i 1. etg. Kort beskrivelse Skjoldtun ligger på Skjold i Fana bydel. Sykehjemmet ligger i et villaområde, og det har vært viktig å tilpasse seg den omkringliggende bebyggelsens målestokk. Tomten har uregelmessig fasong. Mot vest er den relativt flat, men mot øst har det vært nødvendig med noe sprenging og utfylling. Samtidig er terrenget utnyttet til å gi direkte utgang fra 2. etasje. Organisering/prinsipp Planen kan minne om en sprellemann. «Kroppen» er et langstrakt bygg i to etasjer som inneholder fellesfunksjoner, administrasjon og hovedinngang. Ut fra denne kjernen stikker bogruppene. To av bogruppene (mot vest og syd) er i en etasje og løsrevet fra hovedbygget. De øvrige 6 bogruppene er fordelt på to etasjer og knyttet opp mot hovedbygget. Deler av kjøkken-, rengjørings-, aktivitets- og vaskerifunksjonene er lagt til bogruppene. Det skaper aktivitet, men øker også fleksibiliteten og gir bogruppene større mulighet til selv å utforme hverdagen. Sykehjemmet har 64 plasser. Fire bogrupper med til sammen 32 plasser skal disponeres av pleietrengende. En bogruppe med 8 plasser er øremerket rehabilitering og korttidsopphold, og tre bogrupper med 24 plasser skal disponeres av demente. Det er også en dagavdeling for hjemmeboende ved sykehjemmet. Utsikt fra fellesstue. Foto: Husbanken 15

7 Prosjekt: Skjoldtun sykehjem Plan typisk bogruppe mål 1:200 Hovedinngangen er klart markert. Vestibylen rommer en sittegruppe med peis. På den andre siden av hovedinngangen ligger en liten kafeteria. Den benyttes som spiserom av de ansatte, og pårørende tar ofte med seg beboerne dit når de er på besøk. Atkomsten til de to frittliggende bogruppene er lett å finne. Det oppleves imidlertid som en ulempe at det ikke er en innvendig forbindelse, særlig for bemanningen på nattskift og for de som transporterer mat og andre varer. Mellomrommet mellom byggene kunne med fordel ha vært utformet som en halvklimatisert sone. Atkomsten til de øvrige bogruppene, spesielt i 1. etasje, er ikke like tydelig. Korridoren som fører til bogruppene er relativt smal og oppbrutt. Det gir mindre institusjonspreg, men også mindre oversikt. Bogrupper De 8 bogruppene har lik planløsning. Hovedprinsippet er midtkorridor med 4 pasientrom på hver side av gjennomgående sentralt plasserte fellesareal. På denne måten blir det korte avstander fra pasientrom til fellesrom. Korridorpreget svekkes, og det blir lett å orientere seg i bogruppen. Den midterste delen av korridoren inngår i oppholdsrommet, og er med på å skape god oversikt. Oppholdsrommene har med dagslys og gode muligheter til forskjellig møblering. Det bidrar til å gi rommene individuelle preg. Oppholdsrommene utgjør til sammen ca. 10 m 2 per beboer. Stue og spisekjøkken er fordelt på to rom - begge deler i tråd med Husbankens anbefalinger. Imidlertid blir spisekjøkkenet trangt i avdelinger med mange rullestolbrukere og i avdelinger for aldersdemente der det 16

8 brukes mye tid på måltidene. Fordelingen av areal mellom oppholdsrom og spiserom burde gått i spisekjøkkenets favør om man måtte velge. Til hver bogruppe hører lager og vaskerom. Vindu på vaskerom bør kunne åpnes. Det er også ønskelig med oppbevaringsplass for større hjelpemidler i tilknytning til bogruppene. Boenheter Boenhetene inneholder forgang, oppholdsrom og bad, til sammen 23 m 2. Aksebredden er 3,7 m, netto rombredde 3,5 m. En så smal aksebredde viser seg å være upraktisk. Det blir trangt på badet og for liten sideplass ved toalettet. Med garderobeskap plassert i forgang blir det også trangt å manøvrere inn til bad. Sengen plasseres ofte langs veggen mot badet og stikker da ut i rommet. Større aksebredde ville gitt større fleksibilitet og bedre arbeidsforhold. Utearealer Det er lagt stor vekt på å ha god kontakt til utearealene. Spesielt de fem bogruppene i første etasje har lett tilgang ut. De har en skjermet krok utenfor oppholdsrommene. Fra andre etasje er det utgang til terreng fra felles korridor. Bogruppene for demente ligger på bakkeplan, og deler av arealet er spesielt utformet med tanke på at beboere skal kunne vandre på egen hånd. Denne delen er gjerdet inn og stiene er lagt i sløyfer slik at man kommer tilbake til utgangspunktet. De øvrige gangveiene er knyttet opp mot en offentlig gang- og sykkelsti. Opparbeidelsen har god standard med natursteinmurer, vanndam, brønn, benker osv. Imidlertid har anlegget så langt bare hatt en vekstsesong, så vegetasjonen er foreløpig tynn. Det planlagt en støyskjerm mot den trafikkerte fylkesveien. Oppsummering Organiseringen av bogruppene er spesielt klar og oversiktlig. I tillegg fremhever prosjektet seg med den gode kontakten til utearealene. Sykehjemmet har fin moderne formgivning og materialbruk av god kvalitet. Helhetsinntrykket er lyst og vennlig. Vestibyle og kafeteria er innbydende med behagelige dimensjoner. God kontakt mellom fellesrom og hageanlegg. Foto: Husbanken Foto: Husbanken 17

9 Prosjekt: Sonjatun omsorgssenter Sonjatun omsorgssenter Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Landskapsarkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter 16 Nordreisa Kommunal Nordreisa kommune Arkitektkontoret Erling Haugen AS, 6881 Årdalstangen Aurora Landskap AS, 9511 Alta Sentralt i kommunesenteret Bokollektiv Areal per boenhet 34 m 2 Areal fellesrom i bogruppen Totalt areal BRA m 2 Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA 10 m 2 per boenhet 23 mill. kr./ kr. per boenhet kr ,- kr. Ferdigstilt: Mars 2000 Foto: Husbanken 18

10 Målestokk 1:400 Kort beskrivelse Sonjatun omsorgssenter er et nytt tilbud for mennesker med aldersdemens i Nordreisa kommune. Det er en del av helsesenteret med samme navn som også består av det gamle sykehjemmet, fødestue og andre sosial- og helsetilbud. Helsesenteret ligger sentralt i kommunen og har en kafe som er åpen for alle. Sonjatun omsorgssenter består av 2 bogrupper for mennesker med aldersdemens. Det er 8 beboerrom i hver gruppe, og det er gode fellesareal og serviceareal. De nye boligene er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Organisering/prinsipp Nordreisa var tidlig ute med skjermede avdelinger for aldersdemente (midten av 80 tallet). Fra den tiden har de hatt planer om et eget hus for mennesker med demens. Utgangspunktet var ønsket om små enheter og oversiktlige miljøer på bakkeplan, med god kontakt mot utearealene. En målsetting var også at det i så stor grad som mulig ble tilrettelagt slik at beboerne kunne være med å hjelpe til ved måltider, klesvask, innhenting av ved osv. Byggets to bogrupper er relativt like i utforming, organisert med beboerrommene og fellesarealene i en ringrute rundt en kjerne med serviceareal. Denne kjernen består av et stort lagerrom og av rengjøringsrom og toalett for ansatte. For å hindre forvirring hos beboere er dørene til sevicerommene malt i samme farge som veggen. Fellesarealene vender ut mot skjermede uteareal. De to bogruppene er knyttet sammen med et mellombygg som rommer fellesfunksjoner. Her ligger 19

11 Prosjekt: Sonjatun omsorgssenter Fra fellesstue. Foto: Husbanken Vaskerom i hver bogruppe. Foto: Husbanken hovedinngangen med en høyloftet fellesstue som vender ut mot hagen. I annen etasje er det rom for ansatte til kurs, samtaler med pårørende og lignende. Bogrupper Løsningene er basert på et ringrutesystem. Det tas hensyn til at mennesker med demens har problemer med å kjenne igjen omgivelsene. I stedet for en korridor som ofte leder til en stengt dør, ledes beboerne rundt til fellesareal eller egen dør. De fleste beboere vil ha øyekontakt med et av fellesrommene så snart de forlater sin egen private dør. Fellesarealene består av atskilt stue og spisekjøkken. En kjøkkenbenk er tilgjengelig fra begge sider. God plass i kjøkken og vaskerom, samt utvidinger i trafikkareal, er viktige for aktivisering av beboerne. Boenheter Boenheten er romslig og består av ett rom med sovealkove. Sovealkoven kan skjules med et forheng. Det er ikke kjøkkenkrok. Arealet på 34 m2 er i tråd med faglige anbefalinger når det gjelder denne gruppen. Det er lagt vekt på at dørene til boenheten skal kjennes igjen av den som bor der. Dørene har forskjellige farger, individuelle dørskilt, og det er også plass til en personlig gjenstand ved døren. Utearealer Utearealet er lagt opp med gang- 20

12 stier og sittegrupper. Det er tilrettelagt mye etter samme prinsipper som inne, men koplet til vanlige uteaktiviteter som snømåking, hagearbeid etc. God kontakt mellom felleskjøkken og uteplass. Foto: Husbanken Oppsummering Etter vår vurdering skiller prosjektet seg ut ved at det er grundig gjennomtenkt i forhold til kunnskap om behov og tilrettelegging for mennesker med demens. Det er lite institusjonspreget. Målsettinger om boliggjøring og oversiktlig miljø er langt på vei innfridd, og anlegget virker tiltalende i form, fargevalg og materialbruk. Arealforbruket i prosjektet er høyt sammenlignet med mye av det øvrige som bygges. Det kan være en innvending, men her ser det ut til at det kommer både beboere og ansatt til gode. Det er godt med plass både i boenheter, fellesrom og til drift. Kjøkkenøy åpner for samarbeid. Foto: Husbanken 21