Ref: Dato: 31. oktober 2000 HØRING UTKAST TIL LOV OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSE- PERSONELL.

Transkript

1 Det Kongelige Landbruksdepartement Postboks 8007 Dep OSLO Ref: Dato: 31. oktober 2000 HØRING UTKAST TIL LOV OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSE- PERSONELL. Fiskehelseforeningen viser til høringsbrev fra Landbruksdepartementet av med svarfrist Foreningen har en del bemerkninger til høringens kommentarer og lovens enkelte paragrafer. Innledningsvis vil Fiskehelseforeningen uttrykke tilfredshet med at departementet går inn for å legge en begrenset reseptrett for fiskehelsebiologer inn i lovteksten. De signaler departementet har gitt uttrykk for er å gi rettigheter og plikter til fiskehelsebiologer på linje med veterinærer, men legge en begrenset forskrivningsrett som hvilende paragraf inntil dette er avklart med EU. Signalene er at departementet vil gi fiskehelsebiologer, uavhengig av rekvireringsretten, autorisasjon, rett til diagnostisering, bruks- og behandlingsrett, rett til utstedelse av attester og mulighet til å få og gi informasjon om legemidler. Fiskehelseforeningen anser dette som viktig for at fiskehelsebiologer skal kunne virke som dyrehelsepersonell. Fiskehelseforeningen presiserer at kommentarene til loven og selve lovteksten, slik de står i dag, gir rom for tolkninger. Både kommentarene og loven er for lite presis i å definere fiskehelsebiologenes rettigheter og plikter. Autorisasjon med rettigheter må kunne defineres uavhengig av en begrenset rekvireringsrett. Fiskehelseforeningen slutter seg til de signaler departementet har gitt uttrykk for, og våre kommentarer er derfor en presisering for å unngå en ikke tilsiktet tolkning av lovteksten. Fiskehelseforeningen har disse merknader til lovkommentarene: Fiskehelsebiologer utdannes ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. I lovens kommentarer og i lovtekst gis det inntrykk av at Norges Fiskerihøgskole (NFH) er en selvstendig høgskole. Korrekt betegnelse skal være Universitetet i Tromsø/NFH. Fiskehelseforeningen ber om at denne misforståelsen rettes opp. Under punkt i kommentarer til loven fremstilles fiskehelsebiologer som en type marinbiologer med spesiell kunnskap om akvakultur. Dette er ikke korrekt, og Fiskehelseforeningen vil presisere at fiskehelsebiologer har en selvstendig 5-årig utdannelse godkjent av KUF. Fiskehelsestudiet tar for seg sykdom, behandling og forebyggende helsearbeid på akvatiske organismer. En utfyllende beskrivelse av

2 fagsammensetning er tilgjengelig hos Universitet i Bergen og Universitet i Tromsø/NFH. Foreningen ber om at marinbiolog betegnelsen fjernes og erstattes med en korrekt beskrivelse av fiskehelsebiolog. Punkt er lite presis i beskrivelsen av hvorfor ulike instanser har vært for og imot en utvidelse av rekvireringsretten. Gjennom høringsrunden i 1990 var det flere faginstanser som var positive til en utvidelse av rekvireringsretten (Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og andre), slik at den faglige støtten til Landbruksdepartementet ikke var ensidig. Dette kommer dårlig frem slik teksten står i dag. Videre kommer det ikke frem at det sommeren 1994 ble nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter for Fiskeri-, Landbruks-, Sosialog helsedepartement og Kirke-, undervisning og forskningsdepartementet til å vurdere universitetenes søknad om begrenset forskrivningsrett for fiskehelsekandidatene. Arbeidsgruppen avga i mai 1995 en delt innstilling når det gjaldt spørsmålet om forskrivningsrett. I seinere møte mellom de berørte departement ble det klarlagt at det er faglig forsvarlig å gi fiskehelsekandidatene denne retten Under samme punkt henvises det til R. Dir 90/167/EØS som sier at bare veterinærer kan rekvirere legemiddelfôr til akvakulturdyr. Slik direktivet står i dag omfatter det bare (jmf artikkel 8 i samme direktiv) rekvirering av medisinfôr ( medicated feedingstuffs ) og bruk av veterinærtittel. Dette bestrides ikke av høringsinstansene, men Landbruksdepartementet gir uttrykk for at dette er tolket til også å omfatte all medisinering av fisk, noe som Fiskehelseforeningen mener det ikke er grunnlag for. Bakgrunnen for LD sin tolkning er uttalelser Utenriksdepartementet kom med i I brev av 1. mars 1995 fremla Landbruksdepartementet spørsmålet om en utvidelse av rekvireringsretten til Utenriksdepartementet. Tolkningen av EU-direktivene, som Utenriksdepartementet la til grunn for ikke å gi fiskehelsebiologer rekvireringsrett, er siden opprettholdt av Landbruksdepartementet. Det legges imidlertid ikke frem dokumentasjon for hva Utenriksdepartementet legger i begrepene rekvirering og medisinfôr. Det legges heller ikke frem dokumentasjon som rimeliggjør en tolkning av EU-direktivene til også å omfatte bruksrett, behandlingsrett, utstedelse av attester og annet. Utenriksdepartementet viser bare til at fiskehelsebiologer ikke er definert som veterinærer, og dermed heller ikke kan bruke denne tittel eller rekvirere reseptpliktige legemidler ut fra dagens regelverk. Fiskehelseforeningen ber at Utenriksdepartementet ikke må få legge føringer på tolkningen av EU-direktivene uten å dokumentere gyldigheten av slike tolkninger. Fiskehelsebiologer er ikke veterinærer, men en selvstendig profesjon som må sidestilles veterinærer når det gjelder akvakulturdyr. Fiskehelseforeningen vil påpeke at direktivene, slik de står i dag, ikke er en hindring for at fiskehelsebiologer kan skrive ut attester, bruke legemidler, motta eller gi informasjon om legemidler og annet. Slike rettigheter er viktig for at fiskehelsebiologer skal kunne utøve sin virksomhet i perioden frem til aktivering av den begrensede rekvireringsretten. Lovverket må derfor ikke være strengere enn det er grunnlag for i EU-direktivene. Under punkt henvises det til bruksrett til legemidler. Her sies det at en må ha rekvireringsrett for å få bruksrett. Fiskehelseforeningen vil her påpeke, jamfør

3 kommentar til punkt , at EU-direktivene ikke er til hinder for at fiskehelsebiologer kan gis bruksrett til legemidler (herunder også reseptpliktige legemidler). Her ser det ut til at det legges opp til en strengere linje enn det er grunnlag for i henhold til EU-direktivene, noe som vil gjøre arbeidsvilkårene for fiskehelsebiologer unødig vanskelige. Under punkt henvises det til behandlingsrett for smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Fiskehelseforeningen vil her påpeke, jamfør kommentar til punkt , at EU direktivene ikke er til hinder for at fiskehelsebiologer kan behandle smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Tilsvarende som for punkt , legges det også her opp til en strengere linje enn det er grunnlag for i henhold til EU-direktivene. Under punkt brukes EU direktivene som argumentasjon for at ikrafttredelse av en begrenset rekvireringsrett for fiskehelsebiologer først kan gjennomføres etter en endring av EU sitt regelverk. Fiskehelseforeningen vil presisere at dette er Landbruksdepartementets vurdering. En iverksettelse av rekvireringsretten er like mye en tolkning, tilpassning og forhandlingssak mellom Norge og EU. Dette kan innebærer at en endring av lovverket til EU ikke er den eneste mulige løsning. Tolkningsspørsmålet er fremlagt under punkt , der Landbruksdepartementet støtter sin tolkning av EU-direktivene på uttalelsen fra Utenriksdepartementet. Under punkt 4.2. angis det at utdannelsen av fiskehelsebiologer senere eventuelt kan foregå ved andre læresteder. Fiskehelseforeningen vil fjerne høgskole fra lovteksten som omhandler fiskehelsebiologer, slik at teksten bør endres til: Rett til autorisasjon som fiskehelsebiolog har den som dokumenterer relevant eksamen fra norsk universitet eller annet lærested godkjent av KUF. Tilsvarende må gjelde for veterinærutdannelsen, slik at leddet som omhandler autorisasjon av veterinærer bør endres til: Rett til autorisasjon som veterinær har den som kan dokumenter veterinærmedisinsk eksamen fra Norges veterinærhøgskole eller annet lærested godkjent av KUF. Under punkt 4.3.,i kommentaren til 18, skisseres en løsning for å gi rekvireringsrett for fiskehelsebiologer. Departementet foreslår en delvis innføring av rekvireringsretten for fiskehelsebiologer, ved å forelegge EU-kommisjonen en mulighet for rekvireringsrett begrenset til fiskevaksiner. Argumentasjonen er at vaksiner er viktige for å drive forebyggende virksomhet. Fiskehelseforeningen mener det er mer naturlig å forelegge EU-kommisjonen et forslag til løsning på hele problemstillingen rundt rekvireringsrett for fiskehelsebiologer. Fiskehelsebiologer må sikres rettigheter og plikter som dyrehelsepersonell, uavhengig av en begrenset rekvireringsrett. Under dette punktet i kommentarene må det presiseres at departementet går inn for å gi fiskehelsebiologer fulle rettigheter som dyrehelsepersonell. Til 18, sjette ledd, angir kommentaren at rekvireringsrett for enkelte preparater kan forbeholdes veterinærer med spesialkompetanse. I lovteksten angis det at dette gjelder

4 for dyrehelsepersonell. Fiskehelseforeningen vil påpeke at dette også gjelder fiskehelsebiologer ved en etablering av den begrensede rekvireringsretten. Dette må komme frem i kommentaren til lovteksten, der setningen i kommentaren bør endres til: Leddet åpner også for at rekvireringsretten for enkelte preparater kan forbeholdes dyrehelsepersonell med spesialkompetanse. Under 19, annet ledd, angis det at fiskehelsebiologer, frem til den videre iverksettelsen av rekvireringsretten, har status som medhjelpere. En slik status vil gjøre arbeidsvilkårene for fiskehelsebiologer vanskelige. I dag er arbeidsvilkårene for fiskehelsebiologene ikke formalisert, og i lovteksten må det komme frem hvilke plikter og rettigheter som gjelder for å gi fiskehelsebiologer mulighet til yrkesutøvelse i henhold til kvalifikasjoner. I perioden frem til aktiveringen av den begrensede rekvireringsretten vil fiskehelsebiologer ikke kunne utøve sin virksomhet på en tilfredstillende måte slik lovteksten står i dag. Til 19, tredje ledd, angis det i kommentaren at bare veterinærer kan instruere om bruken av legemidler. Fiskehelseforeningen vil her påpeke, jamfør kommentar til punkt , at EU-direktivene ikke er til hinder for at fiskehelsebiologer kan instruere om bruken av legemidler. Her legges det opp til en strengere linje enn det er grunnlag for i henhold til EU-direktivene, noe som vil gjøre arbeidsvilkårene for fiskehelsebiologer unødig vanskelige. Slik departementets kommentarer til 19 er i dag, står de i sterk kontrast til de signaler som er uttrykt om fulle rettigheter og autorisasjon uten en kopling til en rekvireringsrett. Fiskehelseforeningen ber departementet utarbeide mer presise kommentarer som er i tråd med de signaler som er kommet til uttrykk. Dette er viktig for å unngå en feiltokning av lovteksten. Fiskehelseforeningen har i forslag til lovtekst sidestilt veterinærer og fiskehelsebiologer som dyrehelsepersonell når det gjelder akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr. Til 26 Om samarbeid og klinisk vakt. Fiskehelseforeningen ser svært positivt til at det igjennom loven fokuseres på å stimulere til samarbeid mellom de ulike gruppene dyrehelsepersonell. Vi har ingen innsigelser på at autoriserte fiskehelsebiologer inkluderes i ordningen med klinisk vakt i de tilfeller det skulle være ønskelig, men det bør i så fall også komme til uttrykk i 27, Kjøp av tjenester, der fiskehelsebiologene ikke er omtalt. Til 27 Kjøp av tjenester. Fiskehelseforeningen foreslår følgende formulering i lovtekst for å følge opp at fiskehelsebiologer taes inn i ordningen med klinisk vakt: Dersom akutte uforutsette situasjoner oppstår, og når tungtveiende samfunnshensyn tilsier det, kan departementet, eller den departementet bemyndiger, pålegge praktiserende dyrehelsepersonell plikt til å utføre offentlige tjenester mot avtalt godtgjørelse. Plikten faller bort ved gyldig forfall. Til 28 Utstedelse av attester og lignende erklæringer. Under annet ledd angis det at offentlig veterinær (Distriktsveterinær) reviderer og foretar en faglig vurdering av dokumentasjon ved innsyn i bedriftens og dyrehelsepersonellets journaler og opptegnelser. Fiskehelseforeningen mener at dagens praksis skal bestå, der det blant

5 annet i 10 i drifts- og sykdomsforskriften sies at helsekontroll skal utføres av fagkompetent person. Slik lovteksten er fremlagt, kan den tolkes slik at departementet mener at ansvaret for denne helsekontroll skal ligge hos Distriktsveterinæren. Argumentasjonen er at helsekontroll og attestutstedelse må foretas av en objektiv person, slik at det ikke oppstår habilitetsproblemer. Fiskehelseforeningen mener at et eventuelt habilitetsproblem ikke bør løses med å pålegge det offentlige å utføre disse oppgaver. Distriktsveterinæren bør heller tillegges kontrollmyndighet av denne ordningen, der attestutsteder plikter å fremlegge nødvendig dokumentasjon på innholdet i attester på forlangende. Fiskehelseforeningen vil her tilføye at dyrehelsepersonell må kunne utstede attester og lignende erklæringer både til bruk i Norge og til eksport. I den grad dette er i strid med EU-direktivene for fiskehelsebiologer, kan en slik regel, i likhet med 18, 2. ledd, om fiskehelsebiologers rett til rekvirering av legemidler, gjøres gjeldende fra det tidspunkt departementet bestemmer. Til 32 Tap av rekvireringsrett, 3. ledd. Fiskehelsebiologer bør på lik linje med veterinærer gis mulighet til å gi avkall på retten til å rekvirere enkelte legemidler. 32 om tap av rekvireringsretten bør derfor endres til: Dyrehelsepersonell kan selv gi bindende avkall på retten til å rekvirere enkelte legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Under punkt 4.5. om Det veterinærmedisinske rettsråd. Til 33, første ledd, angir departementet at det er viktig å gi yrkesorganisasjoner innflytelse på rådets sammensetning. Fiskehelseforeningen er meget positiv til dette, og vil støtte forslag om at både Den Norske Veterinærforening og Fiskehelseforeningen er representert i egenskap av å være dyrehelsepersonell. Fiskehelseforeningen har disse forslag til endringer i lovteksten: Til 4 Autorisasjon. Lovteksten som omhandler autorisasjon som veterinær endres til: Rett til autorisasjon som veterinær har den som kan dokumenter veterinærmedisinsk eksamen fra Norges veterinærhøgskole eller annet lærested godkjent av KUF. Lovteksten som omhandler autorisasjon som fiskehelsebiologer endres til: Rett til autorisasjon som fiskehelsebiolog har den som dokumenterer relevant eksamen fra norsk universitet eller annet lærested godkjent av KUF. Til lovtekstens tredje ledd, må siste setning endres til: Departementet skal først innhente uttalelser fra Norges veterinærhøgskole eller norsk universitet. Til 19 Enerett til behandling og bruk av bestemte metoder m.m. Fiskehelsebiologer må sidestilles veterinærer, slik at paragrafens første ledd endres til: Bare den som er veterinær eller fiskehelsebiolog kan: Til paragrafens 2. ledd. Her defineres begrensningene for fiskehelsebiologers virkeområde. Teksten til hele leddet endres til: Fiskehelsebiologenes virkeområde omfatter bare akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr, for punktene 1-4.

6 Til 27 Kjøp av tjenester. For å omfatte praktiserende fiskehelsebiologer, må lovteksten endres til: Dersom akutte uforutsette situasjoner oppstår, og når tungtveiende samfunnshensyn tilsier det, kan departementet, eller den departementet bemyndiger, pålegge praktiserende dyrehelsepersonell plikt til å utføre offentlige tjenester mot avtalt godtgjørelse. Plikten faller bort ved gyldig forfall. Til 28 Utstedelse av attester og lignende erklæringer. Fiskehelseforeningen foreslår en endring av paragrafens 2. ledd til: Attester eller erklæringer som er beregnet på bruk i Norge, og som er hjemlet i lov eller forskrift, eller eksportattester, skal utstedes av dyrehelsepersonell eller i henhold til nærmere gitte bestemmelser. Offentlig dyrehelsepersonell som er inhabil etter forvaltningslovens 6, skal ikke utstede attest eller lignende erklæring. Distriktsveterinæren tillegges kontrollmyndighet av denne ordningen. Attestutsteder plikter å fremlegge nødvendig dokumentasjon på innholdet i attester på forlangende. Til 32 Tap av rekvireringsrett. Fiskehelsebiologer må også kunne gi avkall på en rekvireringsrett, slik at lovtekstens 3. ledd må endres til: Dyrehelsepersonell kan selv gi bindende avkall på retten til å rekvirere enkelte legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Til 38 Ikrafttreden. Slik teksten står i dag gir den rom for tolkninger rundt hvorvidt fiskehelsebiologer kan bruke reseptpliktige legemidler til behandling av dyr. For å unngå at rettighetene koples opp mot en rekvireringsrett må lovtekstens 2. ledd endres til: Bestemmelsene i 18, 2. ledd om fiskehelsebiologers rett til rekvirering av legemidler gjelder likevel ikke før det tidspunkt departementet bestemmer. I lovteksten, slik den står i dag, koples 19 opp mot en rekvireringsrett for fiskehelsebiologer. Dette er svært uheldig, ettersom fiskehelsebiologer må kunne omfattes av hele 19 uavhengig av en begrenset rekvireringsrett. Lovteksten vil hindre en ikrafttredelse av 19, 1. ledd, punkt 4 om bruk av reseptpliktige legemidler til behandling av dyr til det tidspunkt departementet bestemmer. Fiskehelsebiologer vil dermed, slik lovteksten står, bli fratatt bruks- og behandlingsrett av legemidler. Dette er svært viktige rettigheter for å kunne virke som dyrehelsepersonell, og vil gjøre arbeidsvilkårene for fiskehelsebiologer unødig vanskelige frem til aktiveringen av en begrenset rekvireringsrett. Fiskehelseforeningen regner med at dette ikke er intensjonen til departementet, og ber derfor at dette rettes opp. Oppsummering: Fiskehelseforeningen er fornøyd med at departementet går inn for å legge en begrenset reseptrett for fiskehelsebiologer inn som hvilende paragraf i lovteksten. Fiskehelsebiologer vil sidestilles veterinærer som dyrehelsepersonell når det gjelder akvatiske dyr med unntak av sjøpattedyr, både med plikter og rettigheter. Dette er viktig for at fiskehelsebiologer skal kunne utøve sin virksomhet som dyrehelsepersonell. I hovedsak ber Fiskehelseforeningen departementet om å gjøre endringer i lovens 4, 19, 27, 28, 32 og 38 for å sikre at fiskehelsebiologer får rettigheter og plikter, som

7 dyrehelsepersonell på lik linje med veterinærer, i perioden frem til en aktivering av en begrenset rekvireringsrett. Foreningen ber derfor at departementet gjør de nødvendige endringer i lovteksten som er skissert. Med hilsen, Kjetil Korsnes Fiskehelseforeningen