REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN

Transkript

1 TAMPEN-OMRÅDET REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN Temarapport 4: Uhellsutslipp - sannsynlighet, miljørisiko og konsekvenser FORELØPIG KORTVERSJON 62 Snorre Statfjord Visund TROLL-OMRÅDET FLORØ St.Fergus 61 Statpipe Gullfaks Huldra Veslefrikk OSEBERG-OMRÅDET 60 Oseberg Frostpipe Brage Troll MONGSTAD STURE KOLLSNES BERGEN Heimdal Frigg St.Fergus 59 Balder Sleipner FRIGG-HEIMDAL-OMRÅDET Grane Zeepipe II A Zeepipe II B Statpipe Sleipner kondensat HAUGESUND KÅRSTØ STAVANGER 58 Varg SLEIPNER-OMRÅDET NorFra Zeepipe I 57 Cod Statpipe Europipe I Ula Gyda Yme EKOFISK-OMRÅDET Europipe II (Åpnes 1999 Teeside Norpipe Ekofisk Valhall Norpipe HK GT a

2 Temarapport 4 Uhellsutslipp - sannsynlighet, miljørisiko og konsekvenser.

3 1 Temarapport 4, Uhellsutslipp. Foreløpig versjon Denne rapporten inngår som en del av Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen (RKU-Nordsjøen). RKU-Nordsjøen består av en rekke temarapporter som dokumenterer konsekvensene av den samlede nåværende og framtidige petroleumsaktiviteten på norsk sokkel sør for 62. breddegrad. Temarapporter som inngår i RKU Nordsjøen er følgende: Temarapport 1a: Temarapport 1b: Temarapport 1c: Temarapport 1d: Temarapport 1e: Temarapport 1f: Temarapport 2: Temarapport 3: Temarapport 4: Temarapport 5: Temarapport 6: Temarapport 7: Temarapport 8a: Temarapport 8b: miljøtiltak i Tampenområdet miljøtiltak i Trollområdet. miljøtiltak i Osebergområdet. miljøtiltak i Frigg-Heimdal området. miljøtiltak i Sleipnerområdet. miljøtiltak i Ekofiskområdet. (Denne rapporten vil foreligge på et senere tidspunkt) Utslipp til luft og sjø. Prognoser Beskrivelse av influensområdet til havs og på land Uhellsutslipp - sannsynlighet, miljørisiko og konsekvenser Regulære utslipp til luft - konsekvenser Regulære utslipp til sjø - konsekvenser Fiskerier og akvakultur - konsekvenser i området 58ºN-62ºN Samfunnsøkonomiske konsekvenser Tampenområdet Samfunnsøkonomiske konsekvenser Sleipnerområdet De enkelte temarapportene kan leses uavhengig av hverandre, og de vil kunne oppdateres hver for seg etter behov. Utarbeidelsen av RKU-dokumentasjonen ble igangsatt etter henstilling fra Olje- og energidepartementet (OED) samt etter eget ønske fra oljeselskapenes side. De deltakende selskaper har vært: Amoco, BP, Conoco, Esso, Hydro, Mobil, Phillips, Saga, Shell og Statoil. Utredningsarbeidet har vært organisert med en ressursgruppe bestående av alle de deltakende selskapene og flere arbeidsgrupper innenfor ulike deler av utredningsarbeidet. I samsvar med de generelle bestemmelsene om konsekvensutredninger i Petroleumsloven, er det utarbeidet et utredningsprogram forut for utredningsarbeidet (Statoil 1998). Olje- og Energidepartementet sendte utredningsprogrammet for RKU-Nordsjøen på høring 15. juli Frist for å komme med merknader ble satt til 1. oktober. Mottatte høringsuttalelser er tatt hensyn til i de ulike temarapportene. En oversikt over høringsuttalelsene er tatt inn som vedlegg til temarapport 1a og 1e. Olje- og energidepartementet godkjente utredningsprogrammet i brev datert 22. desember 1998.

4 I utredningsprogrammet er planlagt utredningsarbeid knyttet til "Temarapport 4: Uhellsutslipp" definert på følgende måte: "Utredningen skal, på grunnlag av eksisterende opplysninger, vurdere konsekvenser av uhellsutslipp i Nordsjøen sør for 62 N, sett under ett. Det skal ikke gjennomføres nye spredningsberegninger. Arbeidet skal bidra til å kunne identifisere hvilke områder og aktiviteter i Nordsjøen som representerer størst sannsynlighet for uhellsutslipp. Sammen med Temarapport 3: "Beskrivelse av miljøressurser i influensområdet" skal dette gi et grunnlag for en vurdering av hvilke miljøressurser som vil ha størst sannsynlighet for skader, og hvilke hensyn som må tas ved planlegging av konkrete utbyggingsprosjekter i Nordsjøen. Følgende punkter skal utredes: Det skal det gis en generell beskrivelse av forhold ang. spredning og drift av olje og kondensat fra akutte utslipp, herunder oppløsning i sjøvann og nedbrytningsprosesser Det skal gis en generell beskrivelse av mulige kilder for uhellsutslipp av olje, gass, kondensat og kjemikalier med stort potensiale for forurensning (lekkasjer fra rørledninger, havbunnsinstallasjoner, boring- og brønnoperasjoner, skytteltankere, flytende lager mm). For hver aktivitet skal det gis en sammenlignende vurdering av: - sannsynlighet for uhellsutslipp - sannsynlig mengde og varighet ved et eventuelt uhellsutslipp Ut fra eksisterende infrastruktur, opplysninger om de enkelte oljefeltene, aktivitetsnivå og sannsynligheter for utslipp, skal det gis en redegjørelse for sannsynligheten for uhellsutslipp fra de enkelte utbyggingsområdene (Ekofisk, Sleipner, Heimdal, Troll-Oseberg, Tampen). Redegjørelsen gis for et år tidlig i perioden, og et år sent i perioden. Mest sannsynlige drivbaner for utslipp fra de ulike regionene skal diskuteres og illustreres. For de enkelte kystavsnitt i influensområdet skal det gis en vurdering av minste og mest sannsynlige drivtid fra utslippspunkt til land. Inndelingen i kystavsnitt gjøres på den måten som finnes mest hensiktsmessig. På bakgrunn av dette skal det gjøres en sammenstilling av sannsynligheten for skade på miljøressurser innen influensområdet. Vurderingen skal bygge bl.a på den beskrivelsen av miljøressursenes forekomst og sårbarhet som blir gitt i delutredningen "Beskrivelse av miljøressurser i influensområdet". Det skal gis en beskrivelse av oljetyper i området med hensyn til stivnepunkt, forvitringsegenskaper mm, basert på foreliggende

5 dokumentasjon. Det skal gis en oppdatert beskrivelse av oljevernberedskapen ute på feltene og på land. Videre skal det foretas en overordnet vurdering av hvordan den eksisterende oljevernberedskapen dekker behovet i dag og med de utbygginger som er aktuelle i perioden " Foreliggende rapport (Temarapport 4) har et meget begrenset omfang sammenlignet med andre temarapporter i RKU Nordsjøen. Årsaken til dette er at arbeidet har vist seg mer omfattende og komplisert enn antatt. For ikke å forsinke arbeidet med de øvrige RKU rapportene, har en valgt å presentere en foreløpig kortversjon av det arbeidet som er utført. Endelig rapport vil foreligge før sommeren 1999.

6 2 Sammendrag av det utførte analysearbeidet Uhellsutslipp til sjø er i denne sammenheng definert som utilsiktet utslipp av olje, kondensat og/eller gass. I en regional miljømessig sammenheng er det oljeutslipp som vil kunne ha størst effekter. Mulige kilder for uhellsutslipp kan splittes opp slik: Utblåsninger Felteksterne rørledninger Feltinterne rørledninger Skytteltankere Tankere til og fra terminaler Andre kilder (bl.a. produksjons- og lagerskip) Det er gjennomført en analyse med vekt på å belyse den relative fordelingen mellom ulike kilder som bidrar til uhellsutslipp, de ulike delområdenes relative bidrag til utslippssannsynligheten, og den relative forskjellen mellom ulike kystavsnitt når det gjelder sannsynlighet for treff av olje og mengder olje som kan strande.(det Norske Veritas, upubliserte data). Analysen bygger på tidligere gjennomførte miljørisikoanalyser av enkeltinstallasjoner og -aktiviteter. Frekvenser for utslipp er beregnet ut fra tilgjengelig statistikk over uhellsutslipp og annet materiale. Slike analyser er basert på konservative anslag, dvs at sannsynligheten for uhell framstår som vesentlig høyere enn hva som er registrert i virkeligheten. Erfaringsmaterialet er dels er hentet fra andre deler av verden der petroleumsvirksomheten skjer under betingelser som skiller seg betydelig fra forholdene i Nordsjøen. Dessuten bygger erfaringsmaterialet nødvendigvis på en teknologi som gjaldt for en del år siden, og som i de fleste tilfeller er vesentlig forbedret i dag. Resultatet er at de beregnede sannsynligheter for utslipp for Nordsjøen samlet sett blir svært konservative, og ikke gir et realistisk bilde av virkeligheten. I analysen har en imidlertid ikke lagt vekt på de faktiske tallene, men på den relative fordelingen mellom ulike kilder for utslipp (delområder, aktiviter) og de ulike mottaksområder for eventuell oljeforurensning (kystsegmenter). Analysen gir dermed et bilde av hvilken del av aktiviteten som bidrar mest til uhellsutslipp, i hvilke områder av Nordsjøen det er mest sannsynlig at slike vil opptre, og hvilke kystavsnitt som av denne grunn vil være mest utsatt for oljeforurensing. 2.1 De viktigste kildene Totalt sett er det feltinterne rørledninger som representerer den største sannsynligheten for uhellsutslipp i Nordsjøen. Dette har sammenheng med at det er et stort antall av slike ledninger, og et tilsvarende stort antall av koblinger og ventiler. De aller fleste utslippene fra slike rørledninger vil være små lekkasjer som ikke fører til olje på havoverflata. De fleste

7 rørledningsutslippene faller i denne kategorien. I ca 1/3 av tilfellene vil olje kunne nå overflata, men da oftest i moderate mengder. Dette har sammenheng med at volumet på rørledningene er begrenset (maks 5500 m 3, i de fleste tilfeller mindre enn 1000 m 3 ) og at lekkasjene raskt vil kunne stenges i det øyeblikk olje når overflata og blir oppdaget. Utblåsninger og uhellsutslipp fra tankere til og fra terminaler representerer de viktigste kildene til uhellsutslipp av store oljemengder. Det er hovedsakelig slike utslipp som kan gi så store mengder olje på havoverflaten, at en signifikant fare for skader på sjøfugl og strandområder oppstår. 2.2 Bidrag fra de ulike delområdene Avhengig av utbyggingsomfang og type aktivitet, er sannsynligheten for uhellsutslipp svært forskjellig i de ulike delområdene. Sannsynligheten for at det skjer et uhellsutslipp er således størst i Tampenområdet, og dernest i Ekofiskområdet og Trollområdet. 2.3 Sannsynlighet for oljeforurensing av kystområder Kysten fra og med Aust-Agder til og med Nord-Trøndelag er i analysen inndelt i 13 segmenter. En har beregnet sannsynligheten for at hvert enkelt av disse segmentene skal bli truffet av olje i forbindelse med et uhellsutslipp. Denne sannsynligheten framkommer som en kombinasjon av sannsynligheten for utslipp i de forskjellige delområdene, og sannsynligheten for at et eventuelt utslipp skal treffe vedkommende kystavsnitt. En har tatt utgangspunkt i tidligere gjennomførte oljedriftsberegninger, opplysninger om drivtid og om de ulike oljenes forvitringsegenskaper. Sannsynligheten for oljeforurensning øker gradvis nordover langs kysten. Størst sannsynlighet for at olje skal strande finner en på kysten fra Midt-Hordaland til Møre. Den potensielt korteste drivtiden fra et eventuelt utslipp finner en på kyststrekningen fra og med Jæren til og med Møre. På denne strekningen vil det kunne gå mindre enn 5 dager før et eventuelt utslipp når land. For de andre delene av kysten vil drivtiden fra et eventuelt uhellsutslipp i Nordsjøregionen i alle tilfeller være lenger. Unntaket er uhellsutslipp fra tankbåter tett oppunder land. Her vil drivtiden for alle kystavsnitt være kort. Hvor stor del av oljen som når kysten vil avhenge av drivtid, oljens forvitringsegenskaper, strøm og vindforhold. Største prosentvise andel olje fra et utslipp som kan nå kysten er noenlunde lik for alle kystsegmentene fra Jæren til Møre, men med en tendens til økning i den nordre delen. Kystområdene lenger sør og nord vil i større grad gå klar av de største mengdene. 2.4 Miljørisiko I det området som er mest eksponert for oljeforurensing fra aktiviteten i Nordsjøen (kyststerkningen fra Midt-Hordaland til Møre) er flere høyt prioriterte miljøressurser lokalisert. Flere områder er registrert som såkalt Spesielt Miljøfølsomme Områder (SMO).

8 Blant disse er fuglefjellet Runde, overvintringsområder for flere arter av sjøfugl, gytefelt for sild og torsk utenfor Møre og oppholdssteder for steinkobbe ved Nordøyane på Mørekysten. Mangfoldet av sårbare ressurser fører til tilnærmet uendret sårbarhet gjennom året. På bakgrunn av erfaringsmateriale og beregninger av drift og spredning av olje fra utslipp i Nordsjøen kan en oppsummere trusselbildet i Nordsjøen slik: De tre delområdene Tampen, Troll og Ekofisk Vest skiller seg ut ved at sannsynligheten for uhellsutslipp i disse områdene er høyere enn i resten av Nordsjøen. Sannsynligheten for oljeforurensning øker gradvis nordover langs kysten. Størst sannsynlighet for at olje skal strande finner en på kysten fra Midt -Hordaland til Møre. Deretter avtar sannsynligheten. Den potensielt korteste drivtiden fra et eventuelt utslipp finner en på kyststrekningen fra og med Jæren til og med Møre. På denne strekningen vil det kunne gå mindre enn 5 dager før et eventuelt utslipp når land. For de andre delene av kysten vil drivtiden fra aktuelle utslippsposisjoner i Nordsjøen i alle tilfeller være lenger. Unntaket er uhellsutslipp fra tankbåter tett oppunder land. Her vil drivtiden for alle kystavsnitt være kort Beregningene av største mengde strandet olje viser at i størrelsesorden 5 % av oljen fra et eventuelt utslipp offshore vil kunne nå land. Tallet er noenlunde likt for alle kystsegmentene fra Jæren til Møre, men med en tendens til økning i den nordre delen. Lenger nord og lenger sør er de beregnede oljemengdene som kan nå kysten mindre. Områdene med høyest sannsynlighet for oljeforurensning har mange naturressurser med høy sårbarhet. På grunn av værforholdene i nordlig del av Nordsjøen kan en her forvente en lavere effektivitet av felt- og havberedskap enn lenger sør. På bakgrunn av miljøsårbarhet, sannsynlighet for forurensing og drivtider synes det klart at kystområdene fra Midt -Hordaland til Møre bør fokuseres i beredskapsplanleggingen. 2.5 Avbøtende tiltak - oljevernberedskap Norsk oljevernberedskap involverer en rekke aktører i privat, statlig og kommunal sektor. Disse inkluderer: Offshore feltberedskap (de enkelte operatørselskapene) Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) Statlig oljevernberedskap (SFT, Kystvakten) Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) Privat beredskap (bl.a. ved tankanlegg og terminaler, f.eks Mongstad, Sture og Slagen).

9 Offshore feltberedskap har som primæroppgave å ta hånd om mindre utslipp på feltet. Sekundært skal feltberedskapen kunne fungere som en effektiv førstelinje beredskap også ved større utslipp. De krav til mobiliseringstid som gjelder for feltberedskapen synes i hovedsak å være oppfylt. I følge veiledning til beredskapsforskriften bør utstyr for oppsamling være i sjøen innen 1 time etter varsel. I praksis må en i mange tilfeller regne med en mobiliseringstid på 2 timer. Dette synes imidlertid akseptabelt når beredskapen baserer seg på mekanisk bekjempelse, ettersom det for de fleste nordsjøoljers vedkommende er nødvendig med en oppholdstid på 1-3 timer på vannet for å oppnå en økning i viskositet som gjør oljen egnet for oppsamling. En gjennomgang av de ulike oljetypene viser at spekteret av oppsamlingsutstyr som er til disposisjon vil kunne takle de fleste kjente oljetypene i Nordsjøen. Unntaket er kondensat og enkelte oljer som ikke danner stabile emulsjoner. Disse har imidlertid en så høy grad av fordamping og naturlig dispergering at oljen raskt vil forsvinne fra havoverflaten. NOFO-beredskapen har som oppgave å ta seg av store oljeutslipp i Nordsjøen. Beredskapsforskriftens krav om mobilisering av ett NOFO-system innen 24 timer synes å være tilfredsstilt for alle sonene i Nordsjøen, og i de fleste tilfellene vil det kunne gå atskillig raskere. Mobilisering av full beredskap innen 48 timer synes uproblematisk. Forventet gjennomsnittlig effektivitet (oljemengde oppsamlet i forhold til total utslippsmengde) er estimert til 54 % syd i Nordsjøen og 46 % nord i Nordsjøen. Forskjellen skyldes vanskeligere vind og bølgeforhold lenger nord i Nordsjøen. Tilgangen på tankfartøy synes ikke å være begrensende for en NOFO-operasjon på havet. NOFO har under utarbeidelse regionale beredskapsplaner, som også vil omfatte kyst og strandsone. Disse planene vil bli ferdigstilt i første halvår Planverket vil inneholde: Beredskapsplaner med aksjonsplan og grunnlag for utarbeidelse av planene. Beredskapsressurser, en systematisert oversikt over tilgjengelige ressurser, inkl. utstyr og personell Miljødata, med relevant informasjon om miljøforhold av betydning for beredskapen Oppslagsverk, med referanseopplysninger av generell karakter. Ved bekjempelse av oljeutslipp vil de metoder som vurderes å gi minst miljøskade bli valgt. Bekjempelse kan foregå ved mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering, eller ved en kombinasjon av disse. Det vil bli prioritert å beskytte naturlokaliteter av nasjonal eller internasjonal verneverdi og høy sårbarhet, tilsvarende MOB prioritet A. Under en aksjon vil det fokuseres på områder hvor det er stor sannsynlighet for påslag av olje, og for disse vil også lokaliteter av regional verneverdi (MOB prioritet B) bli prioritert. Drivbaneberegninger har vist at hele kysten er kan være utsatt for stranding av olje som følge av oljevirksomheten. Imidlertid er sannsynligheten for stranding langs kyststrekningen fra Midt -Hordaland til Møre størst. Dette området har ifølge beregningene også korteste drivtid og største strandede mengde, og inkluderer noen av de mest miljøsårbare områdene langs kysten. Det er klart at dette området bør være i fokus for beredskapsplanleggingen. Tiltak som settes i verk i kystsonen må ha som formål å hindre stranding av olje. Oljen som ankommer kysten kan være spredd over et stort område. Kravene til arealdekning blir derfor

10 mer bestemmende for effektiviteten av en aksjon enn oppsamlingskapasiteten til skimmere. Det anbefales å legge opp til å benytte NOFO s oppsamlingssystem også i kystsonen. NOFO s strategi for oppsamling av tynne og spredte oljeflak (fortykningstrategi) vil være egnet for denne typen aksjon ettersom en stor arealdekning kan oppnås med systemet. I tillegg må beredskapen i kyst- og strandsonen optimaliseres på en slik måte at private og statlige/kommunale ressurser blir utnyttet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Det pågår for tiden et arbeid i regi av NOFO for å etablere regionale beredskapsplaner for Nordsjøregionen.

11