Rullering 2012 Rollag kommune pr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rullering 2012 Rollag kommune pr 10.04.2012"

Transkript

1 Planstrategi Rullering 2012 Rollag kommune pr

2 Innhold 1. Innledning Planprosessen for rullering av planstrategi Overordna rammer og føringer Nasjonale føringer Samfunnssikkerhet spesielt Folkehelse, universell utforming og samhandlingsreformen spesielt FN s barnekonvensjon Regionale føringer Andre viktige føringer for Rollag kommune Samfunnsdelen av kommuneplanen Økonomiske rammebetingelser Samfunnsutviklingen i Rollag kommune Siste utvikling siden revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Særskilte utfordringer og muligheter Videre satsning i hjørnesteinsbedriften Hytteutvikling, handel og service Godt offentlig tjenestetilbud Tiltrekke seg en tilstrekkelig stor andel av veksten i befolkningen Gjeldende planer, status og plan for revidering Gjeldende planer og nye planer, tidspunkt for utarbeidelse, rullering eller revidering Særskilte føringer fra stat og regionale myndigheter Samfunnssikkerhet Folkehelse, universell utforming og samhandlingsreform Planbehov og forhold til andre planprosesser lokalt og regionalt Omstillingsarbeidet Forvaltningsplanen for Trillemarka Rollagsfjell Regional plan for Hardangervidda Nødvendige nye planer, rullering og revisjon av planer i valgperioden Planer som kan utgå i sin helhet eller innlemmes i andre Deltakelse i interkommunalt samarbeid om planarbeid Arbeidsform i forbindelse med gjennomføring av planene Vedlegg 1 Planstrategi - tabell overordnede planer Vedlegg 2 Statistikk ligger som eget vedlegg til planstrategien 2

3 1. Innledning Iht. plan- og bygningsloven 10-1 første ledd skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet med kommunal planstrategi er å sette fokus på planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Planstrategien vil måtte angi hovedrammer og viktige satsninger for kommunen, og det må legges opp til en fleksibilitet i forhold til endrede behov og forutsetninger underveis. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen, og kan fravikes dersom det er gode grunner for det. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planstatus og nye planbehov i valgperioden. Planstrategien bør inneholde: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Beskrivelsen av miljøutfordringene skal vise hva som er status og hva som er utviklingen de siste 4 årene, og drøfte kommunens miljøutfordringer i dette perspektivet. Beskrivelsen skal gi en omtale av utslipp av klimagasser, støy og lokal forurensning, avfall og energiforbruk, biologisk mangfold og kultur og kulturminner. Kommunen kan bygge på miljøstatus og indikatorer som rapporteres gjennom KOSTRA, samt sektorenes kunnskap om helse og miljøforhold jf. folkehelseloven kap.2, 4-5. Videre heter det i 10-1 tredje ledd at ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Det er opp til den enkelte kommune å bestemme hvor omfattende og detaljert planstrategien skal være, ut fra de behov som foreligger. Omfanget og detaljeringsgraden skal ikke være mer omfattende enn nødvendig for å ta stilling til om gjeldende kommuneplan fortsatt skal gjelde uten endringer, eller om den skal revideres. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11 jf fjerde ledd. Rollag kommune valgte dette i 2010, da det var hensiktsmessig å utarbeide og behandle planstrategien som del av planprogrammet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Den reviderte kommuneplanens samfunnsdel ble sluttbehandlet i kommunestyresak 21/11 den 5. mai Arbeidet kan basere seg på relativt nye og bredt involverende kommuneplanprosesser, og rulleringen av planstrategien skal i denne omgang følge reglene i plan- og bygningsloven kapittel 10 om kommunal planstrategi. 3

4 2. Planprosessen for rullering av planstrategi Arbeidet med rulleringen av planstrategien er gjennomført i perioden fra januar 2012 og har en planlagt sluttbehandling i kommunestyret i løpet av sommeren Arbeidet er gjennomført i regi av enhet for plan og utvikling. Rådmann, ledergruppe og flere administrative ressurser har deltatt aktivt i arbeidet. Den interne arbeidsgruppa har bestått av enhetsleder Gjermund Otterholt, konsulent Tanja Bjørkgården og konsulent Åshild Stanghelle. Formannskapet har vært involvert i arbeidet i mars Invida as ved strategisk rådgiver Dag Åsmund Bilstad har vært engasjert i forbindelse med den avsluttende delen av arbeidet frem til høringsforslag. Planlagte milepæler frem mot sluttbehandling: Planlagte milepæler Administrativ forberedelse Utarbeidelse av høringsutkast Tidspunkt Januarmars 2012 Primo april Drøfting i utvalgene FOLK og NMR Behandling i formannskapet - innstiling 17. april 26. april Behandling i kommunestyret utsendelse på høring 3.mai Høringsfrist 4.juni Sluttbehandling kommunestyret 14. juni Overordna rammer og føringer 3.1 Nasjonale føringer FN s barnekonvensjon Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, jf kongelig res. 24. juni 2011 St. meld. 15 ( ) Hvordan leve med farene om flom og skred St. meld. 22 ( ) Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning St. meld. 17 ( ) Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn St. meld. 13 ( ) Utdanning for velferd samspill i praksis 4

5 St. meld. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspell St. meld. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking St. meld. 9 ( ) Landsbruks- og matpolitikken velkommen til bords St. meld. 6 ( ) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2010 St. meld. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet 2012 St. meld. 22 ( ) Motivasjon mestring muligheter, ungdomstrinnet St. meld. 18 ( ) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov St. meld. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan Herunder temaene helsetjenester, folkehelsearbeidet og samhandlingsreformen St. meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Rett behandling - på rett sted - til rett tid Helsedirektoratet Rundskriv IS-1/2009-Nasjonale mål og hovedprioriteringer St. meld. 39 ( ) Klimautfordringene landbruk en del av løsningen Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk St. meld. 35 ( ) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver St. meld. 25 ( ), Lokal vekstkraft og framtidstru, Om distrikts- og regionalpolitikken St. meld. 16 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) med Handlingsprogram RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (SATP) St.meld. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet Norges strategi for bærekraftig utvikling St. meld. 26 ( ) Om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet St.meld. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St. meld. 16 ( ) Tidlig innsats for livslang læring St. meld. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Omsorgsplan 2015 Demensplan 2015, Den gode dagen, en delplan til Omsorgsplan 2015 St.meld. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge St. meld. 27 ( ) Barnehage til beste for barn og foreldre Sterke og synlige bygder med aktivt landbruk i hele Buskerud Alle dokumentene er tilgjengelige for nedlasting på departementenes hjemmesider under menypunktet Publikasjoner 5

6 3.1.1 Samfunnssikkerhet spesielt Fra statlig hold er det et særskilt fokus på samfunnssikkerhet, både knyttet til de naturgitte og virksomhetsbaserte forhold. Også ikke-ønskede tilsiktede hendelsene (terror) har fått grunnlag for et større fokus generelt Folkehelse, universell utforming og samhandlingsreformen spesielt Folkehelse et særskilt, sentralt og tidsaktuelt moment, også i kommunal planlegging og planstrategi. Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere faktorer som har negativ innvirkning på helsen (jf. Folkehelseloven 3). I den nye folkehelseloven som ble satt i kraft 1. januar 2012, er planlegging vektlagt som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet og folkehelseloven er tett koblet til plan- og bygningsloven. Ifølge folkehelselovens kap.2, 4-5 skal kommunene fremme folkehelse og ha oversikt over helsetilstanden blant befolkningen. Oversikt over folkehelseutfordringene i de enkelte kommunene skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet i plan- og bygningsloven. Folkehelseprofilene, utarbeidet av Folkehelseinstituttet, er et virkemiddel som kan bistå kommunene med å få en oversikt over helsa blant befolkningen. Universell utforming og krav om dette er blitt en lovpålagt plikt, så vel for bygg, uteområder mv. Formålet er blant annet å gi mulighet for likeverdige muligheter, mestring, forlenget aktivt arbeidsliv, forlenget opphold i eget hjem for eldre og funksjonshemmede. Kommunen har et særskilt ansvar i oppfølgingen av dette i så vel egne planer som i de mange plan- og bygningslovvedtak som gjennomføres. Samhandlingsreformen har trådt i kraft 1. januar Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Lovendringen innebærer i praksis at skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves. Formålet er å bedre grunnlaget for samhandling mellom tjenestene, også i kommunene. Samtidig tydeliggjør reformen kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Departementet uttrykker kommunenes ansvar som et sørge-for-ansvar, og kommunene kan innen de rammer lov og forskrift setter, selv velge hvordan de vil organisere virksomheten og tjenestene ut fra lokale forhold og behov. I tillegg tydeliggjøres det gjennom lovverket at kommunene har ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, jf. også folkehelseloven. Lovendringene innebærer i praksis to nye oppgaver for kommunene. Den ene nye oppgaven er plikt for kommunen til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelige helse- og omsorgstjenester, forutsatt at kommunen selv har mulighet for selv å utrede, behandle eller yte omsorg for. Den andre nye oppgaven er at kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for å sikre kvalitet og kostnadseffektivitet på tjenestetilbudet FN s barnekonvensjon FN s barnekonvensjon vedrører Norges forpliktelser for å sikre barns rettigheter i alle deler av samfunnet, også i kommunenes virksomheter. Den gjelder både barn generelt, samt barn som er spesielt utsatt eller har spesielle behov. Konvensjonen og oppfølging av denne skal gjenspeiles i så vel regelverk, bevilgninger, veiledning, rutiner, kunnskapsutvikling, kunnskapsspredning mv. Selv om Norge ansees som et godt land å vokse opp i, er det likevel mye som kan bli bedre for en del av våre barn, og Rollag kommune har sitt viktige delansvar overfor barna her. 6

7 3.2 Regionale føringer Regional planstrategi for Buskerud Herunder nevnes særskilt aktuelle regionale planer for Rollag: Forvaltningsplanen for Vannregion Vest-Viken 2 med bl.a. Numedalslågen. Tiltaksplan for helhetlig vannforvaltning gjennomføres i Grønn Dal-samarbeidet 3 (etablert 1998) for strekningen og kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Lardal og Larvik, koordinert av Numedalsutvikling IKS. Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen. Et felles samarbeid med Akershus, Oslo og Buskerud fylkeskommuner vedrørende utarbeidelse av felles klima- og energistrategi 4. Regional delplan for reiseliv i Buskerud, Først mot framtiden med tiltaksplan, Buskerud fylkeskommune 5. Regional plan for Hardangervidda , Buskerud, Hordaland og Telemark fylkeskommuner 6. Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for landbruks- og matområdet, Buskerud fylkeskommune 8. Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2015, Buskerud fylkeskommune 9. Fylkesvegstrategi (prioritering av tiltak på de 1800 km fylkesvegene) Buskerud fylkeskommune (på høring til 1. juli 2012) Andre viktige føringer for Rollag kommune Overordnet styrings- og strategidokument for , Kongsbergregionen 11. Omstillingsplan for Rollag , Rollag kommune, med strategisk del (årlig vurdering og evt justering) og handlingsplan (årlig tiltaksplan) 12. Det er gitt ekstraordinær støtte fra Buskerud fylkeskommune/innovasjon til omstillingsarbeidet, med forventning om også kommunal satsning på omstilling i samarbeid med næringsliv og aktører i og utenfor kommunen. 2 Se 3 Se 4 Se 5 Se 6 Se 7 Se 8 Se 9 Se 10 Se 11 Se 12 Se 7

8 Forskrift om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud. Egen forvaltningsplan er under utarbeidelse og sluttføring i Samfunnsdelen av kommuneplanen Kommunens overordnede og selvpålagte plan for utvikling av samfunnet Rollag, kommuneplanens samfunnsdel , ble vedtatt mai Det vises til vedtatt dokument for fullstendig oversikt over målsettinger, hovedstrategier og satsningsområder 14. Et utvalg av hovedmomentene: Overordnet mål: Øke folketallet i Rollag til 1500 innbyggere i 2020 og 1600 i Hovedstrategiene for å oppnå positiv folketallsutvikling i Rollag er: Omdømmebygging Bolyst Tilgang på arbeidsplasser Som del av kommunens strategier for å nå hovedmålet, og kunne tilby de tjenestene som kreves, er det vedtatt en positiv holdning til å se på endret kommunestruktur som et alternativ til utvidet samarbeid. Hensikten med strukturendring må være å tilby bedre tjenester til innbyggere og næringsliv enn det Rollag kan levere som egen kommune. Valgte satsningsområder er: Omdømmebygging Folkehelse Næringsutvikling Steds- og områdeutvikling Barn og unge Infrastruktur og kommunikasjon Omdømmebygging, folkehelse og barn og unge er overordnede satsningsområder som skal inngå i de andre satsningsområdene. 3.5 Økonomiske rammebetingelser Gjennom flere år har Rollag kommune hatt en stram økonomi, noe som har begrenset det økonomiske handlingsrommet. Tiltak som blant annet innføring av eiendomsskatt og endringer i tjenestestrukturen på kommunale tjenester, har resultert i en bedring av kommunens driftsresultat. Et positivt driftsresultat bidrar til økonomisk handlefrihet. Kommunestyret har et uttrykt mål om at kommunens driftsbudsjett skal generere et netto driftsresultat på minst 3 % av kommunens driftsinntekter. Dette målet har kommunen lykkes med både i 2010 og Kommunens næringsfond ble tidligere tilført årlige inntekter gjennom konsesjonsavgifter. Dette var inntekter som var øremerket næringsformål. Kommunen har ikke lenger slike inntekter, noe som gjør at kommunens midler til næringsformål også må genereres gjennom den løpende driften eller ekstern støtte. 13 Se 14 Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 5. mai

9 Rollag kommune søkte Buskerud fylkeskommune om status som omstillingskommune i 2010 på bakgrunn av sterk nedgang i antall sysselsatte ved Kongsberg Automotive i Rollag og vedvarende nedgang i folketallet. I juni 2011 vedtok fylkeskommunens hovedutvalg for regionalutvikling å tildele Rollag status som omstillingskommune. Omstillingsstatusen gir kommunen en unik mulighet til å bidra til nyskaping og styrking av arbeidsplasser i Rollag. Fokuset i omstillingsarbeidet er å stimulere til lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskaping. Omstillingsstatus ble gitt for tre år med mulighet for ytterligere tre år etter evaluering. Hovedutvalget bevilget to millioner kroner i 2011 og to millioner i 2012 til omstillingsarbeidet i Rollag fra midler som KRD har stilt til rådighet for formålet. I tillegg har fylkeskommunen bevilget 0,5 millioner til formålet over eget budsjett. Strategisk utviklingsanalyse ble gjennomført høsten 2011, og denne har dannet grunnlaget for utarbeidelse av omstillingsplanen for perioden , inklusiv handlingsplan for Omstillingsplanen ble vedtatt av kommunestyret i mars Sammen med tilgang til Innovasjon Norge sin kompetanse, verktøykasse, og standardprogram for omstillingsarbeid, gir dette i sum kommunen en unik mulighet til å lykkes med omstilling og nyskapning i eget lokalsamfunn. 4 Samfunnsutviklingen i Rollag kommune 4.1 Siste utvikling siden revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Status og utviklingstrekk har blitt relativt grundig vurdert i forbindelse med flere nyere planprosesser, herunder ved rullering av kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 2011, samt ved planleggingen av omstillingsprosessen. I forbindelse med rulleringen av planstrategien vil vi peke på de store og viktige utviklingstrendene og hovedutfordringer som er viktig basis for valg av overordnet planarbeid i kommende valgperiode. Det er videre oppdatert statistikk som stadfester og underbygger valgt planstrategi. Dette ligger som vedlegg 2. Folketallsutviklingen har de siste årene stabilisert seg etter en lengre og negativ trend. Det er imidlertid usikkert om trendbruddet er en realitet, men målet er å endre til vekst i befolkningstallet gjennom aktiv tilrettelegging på flere områder. Andelen eldre er relativt høy i kommunen, og vil bli høyere. Også derfor er også folketallsutviklingen viktig å snu i positiv retning. Rollag kommune har valgt å bruke betydelige ressurser i satsning på barn og unge, både i barnehager og i skolen, og satsningen videreføres både i egen regi og i samarbeid med nabokommuner for å stadig videreutvikle tilbudet. Strukturendring i skolen har nylig blitt gjennomført og evalueringen viser at det har gitt forventede og positive effekter. Det har vært en aktiv satsning på infrastruktur gjennom fiberutvikling i kommunen og i dalen generelt. Dette sikrer unge og eldre, samt ansatte og næringslivets mulighet for å fortsatt kunne bo, leve og arbeide med nødvendig kommunikasjonsløsninger, også i spredt bebygde områder. Dette er vesentlig for et samfunn hvor det store flertallet bor utenfor tettbygde strøk. Kommunen har vært aktiv i tilrettelegging for å sikre og bruke mulighetene for næringsutvikling basert på blant annet våre fjellområder, og skape økt bruk blant de mange fritidsbeboerne. En hovedutfordring er fortsatt å øke mulighetene for lokal verdiskaping og å utnytte mulighetene dette gir for varig verdiskaping i form av handel og service. Antall fritidsbeboere øker hvert eneste år, og gir kommunen og næringslivet stadig større muligheter for varig verdiskaping. Men det setter krav om oppdaterte sentrumsplaner og tiltak for å utløse enda større effekt i bygda. 9

10 Rollag er en betydelig hyttekommune, og viktige tiltak er allerede i gang. Kommunen etablerte Vegglifjell vann- og avløpsselskap as, i samarbeid med grunneiere i området. Dette har utløst en betydelig oppgradering på Vegglifjell, og stadig flere hytter oppgraderer standarden, samt nye hytter får et forutsigbart og attraktivt tilbud om standard. Tilsvarende satsninger skjer i regi av private aktører også ellers i kommunen. Dette forventes i å gi effekt gjennom økt bruk og miljømessig gode løsninger for framtiden. Videre satsning med utgangspunkt i Idrettskolen er utredet, og man ser blant annet mulighet for å styrke og utvide tilbudet og bli et kompetansesenter for idrett, helse, natur og kultur. I tillegg ser man mulighet for etablering av idrettshall. Den nå kommunalt eide Idrettsskolen er attraktiv som både skole og arbeidsplass, og med utviklingsplanene kan det styrke skolens tilbud og konkurranseevne, og bli en enda større ressurs for kommunen og Numedal. Ledige næringslokaler ble kjøpt av kommunen i forbindelse med nedlegging av Quick sin produksjon i Veggli. Lokalene er nå nær fullt ut utleid og i bruk av næringsliv i kommunen. I forbindelse med strukturendringen i skolen har kommunen nå ytterligere lokaler som ønskes tatt i bruk. Også Fossanåsen som tidligere helseinstitusjon og transittmottak står nå ledig. Dette var tidligere lokaler som sysselsatte mange personer i og utenfor kommunen, som nå trenger nytt innhold og ny bruk. Rollag kommune har mye og rik natur, og Trillemarka Rollagsfjell har er opprettet som naturreservat. Kommunen har også deler av Hardangervidda, som har en høy status i også internasjonal sammenheng. Kommunen overvåker hovedvassdraget Numedalslågen og sideelvene, og disse viser tilfredsstillende resultat 15. Det er drevet systematisk overvåkning fra år Prøvestedene er ved Ødegården i Veggli og ved uttaket av tunnelen. Alle prøvene som er tatt ligger innenfor normalen for badevannskvalitet TKB/100 ml. Overvåkning av sideelvene består av prøveuttak nær nedstrøms hytteområdene på Vegglifjell. Det blir årlig tatt ut 2 prøver av Persbuåi, Trytetjønnbekken, Sundtjernåa og bekken ved Myrefjell og Sagstugo. Det er ikke påvist økt bakterieinnhold og nitrogeninnhold utover det en må forvente. I forbindelse med ny kommundelplan for Vegglifjell har kommunen oppdatert sine INON-kart som viser inngrepsfrie områder. Oppdateringen for denne delen av kommunen viser en liten nedgang i inngrepsfrie områder. Det er utarbeidet en sluttrapport for Prosjekt biologisk mangfold Her er det kartlagt naturverdier og vilt i Rollag kommune. Det foreligger også en rapport om biologisk mangfold i Buskerud hvor det er kartlagt truede og sårbare arter og deres leveområder samt rødlister. Det er mange kullgroper i kommunen, og disse blir registrert som kulturminner før det gis tillatelse til tiltak. Kommunen har 17 verneverdige bygninger som er registrert som særskilte brannobjekt. 15 Kilde: Analyserapporter fra Den grønne dalen 10

11 4.2 Særskilte utfordringer og muligheter Videre satsning i hjørnesteinsbedriften Hjørnesteinsbedriften Kongsberg Automotive (KA) valgte en videre satsning og investering i bedriften i Rollag. Beslutningen ble etter mye usikkerhet offentliggjort og en gladmelding i februar 2012, og var viktig så vel for vår kommune, som for nabokommunene Flesberg og Nore og Uvdal. Det forventes en beskjeden nedgang i antall sysselsatte på grunn av rasjonaliseringer og automatiseringer. Den alternative beslutningen ville medført til nedleggelse/flytting, og ville sannsynligvis gitt en kraftig og snarlig endret forutsetning for sysselsettingen, i sær Rollag kommune og for dens befolkning. Selv om det fra KA er gitt en naturlig forutsetning om økt produktivitet og inntjening for varig og videre eksistens, så gir dette også Rollag som samfunn et viktig handlingsrom, og et positivt utgangspunkt generelt, ikke minst for omstillingsprosessen. Selv om man ikke oppnår noe pusterom, gis man mulighet til å satse og se på mulighetene for en utvikling av næringslivet og sysselsetting omkring KA som bedrift i Rollag Hytteutvikling, handel og service Ny kommunedelplan for Vegglifjell er allerede avklart, og gir mulighet for videre utbygging og utvikling av destinasjon Vegglifjell med ca nye hytteenheter. Flere andre hytteområder i kommunen har også potensial for utvikling og verdiskaping. Rollag er allerede en relativt stor hyttekommune med hytter, og også nabokommunene har et betydelig potensial. Kongsbergregionen er det en betydelig, tidlig og godt etablert hytteregion med mer enn hytter, som kan oppnå god utvikling i en generelt sterk konkurranse med andre hytteregioner. Samtidig er man rimelig fysisk nær et betydelig og voksende marked. Dette gir selvsagt et stort potensial både under byggeperioden, men ikke minst styrkes muligheten for bærekraft i drifts- og videreutviklingsfasen. Hittil har fjellet vært viktig for minst tre generasjoner Rollinger. Andre viktige effekter er at det skaper tilbud i handelssentrum og bygdene som ellers ikke vil kunne bli like utviklet. Nettopp den varige verdiskapingen er sentral, også for destinasjonen Vegglifjell. En utredet plan for helårs tverrforbindelse mot Tinn, inkludert kombinert skitunnel som er i tråd med utviklingen i Norden og Europas langrennstilbud, kan gi Rollag særskilte muligheter for positiv utvikling, også for Kongsbergregionen som helhet. Bærekraften mht. miljø er forutsatt allerede avklart gjennom planprosessen for Vegglifjell, med tillegg av de føringene for utvikling som ellers må følges. Utfordringen for Rollag kommune og aktørene blir å nyttiggjøre seg mulighetene for sosialt og økonomisk bærekraftige hyttesamfunn, og å kunne dra maksimal nytte av det i samfunnet Rollag forøvrig Godt offentlig tjenestetilbud Kommunen har gode tjenester for innbyggere, både barn, unge, voksne og eldre. Kommunen har allerede besluttet å både se på videre samarbeid med nabokommuner og Kongsbergregionen for å sikre og videreutvikle dette tilbudet. Kommunestyret har også stilt seg åpen for å drøfte kommunesammenslåing for å sikre et godt tilbud, om ikke samarbeid alene er tilstrekkelig. På denne måten har de folkevalgte allerede gjort viktige vedtak for å klare å sikre en positiv utvikling. Samtidig gir både sentrale og regionale myndigheter, og kommunens økonomiske rammebetingelser, klare føringer for kommunens egenaktivitet for en positiv utvikling. Viktige grep er blitt tatt for å sikre et handlingsrom for utvikling gjennom egen kommuneøkonomi. I tillegg er det nå etablert en ekstra økonomisk og kompetansemessig bistand for positiv utvikling. Et tilsynelatende bredt engasjement i næringslivet og lokalsamfunn er på plass, omstillingsarbeidet er allerede i gang, og utfordringen blir å dra i den samme retning mot en utvikling som bidrar til å nå målet om en positiv folketallsutvikling. 11

12 Kommunens tjenestetilbud står helt sentralt for å gjøre kommunen attraktiv for både at dagens innbyggere velger å bli her, samt å gjøre seg attraktiv for ny tilflytting. Veksten i befolkningen på Østlandsområdet og i Buskerud vil etter all sannsynlighet fortsette. Utfordringen blir å gjøre totalpakken så interessant at folketallet stiger, også i Rollag kommune. Statistikken indikerer at nedgangen i befolkningstallet kan ha flatet ut de siste årene. Det kan bety mulighet for vekst i perioden som kommer. Den muligheten og utfordringen er det nå Rollag som samfunn står ovenfor. I forbindelse med kommunens planstrategi er det derfor vektlagt både planer som direkte kan sikre og gi økt antall arbeidsplasser, men like fullt de planer som må til for å sikre blant annet et fortsatt godt tjenestetilbud, fortsatt god folkehelse, trivsel og utvikling blant innbyggerne og næringslivet, samt god beredskap og sikkerhet for innbyggerne, hyttebeboerne/tilreisende og næringslivet i kommunen. Også de statlige og regionale føringene er viktige å følge, for å sikre en positiv utvikling Tiltrekke seg en tilstrekkelig stor andel av veksten i befolkningen I Norge har folketallet passert 5 millioner innbyggere i løpet av 1. kvartal Økningen fra 4 til 5 millioner skjedde over en vel 30 års periode. Det er forventet at veksten vil fortsette, og muligens vil nå neste 1 million nye innbyggere bli en realitet, på halve tiden, i kommende periode. 16 Samtidig som innvandringen er høy, har flyttestrømmene innenlands klare utviklingstrekk. I praksis innebærer de en flytting innenlands fra nord og vest mot sør og øst. Hovedflyttestrømmen går inn til Oslo-området, især øst for Oslo 17. Innbyggertallet og utviklingen for Rollag er en hovedutfordring. Å dra nytte av at man har lokale arbeidsplasser, men ikke minst at kommunen også kan være en bostedskommune for pendlere til Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Nore og Uvdal, kanskje på sikt også Tinn, gir kommunen en god mulighet. Tilrettelegging og profilering av mulighetene for enkel utpendling, effektiv kommunikasjon over avstand, kollektivløsninger mv. er pekt på som viktige satsninger, gjerne i samarbeid med Kongsbergsregionen forøvrig. Prognosene sier en befolkningsøkning i Norge på ca. 1 million innbyggere innen Jf. målet for Rollag kommune om ca. 200 nye innbyggere i denne tidshorisonten, innebærer det i praksis å ta en andel på 0,2 promille av den forventede nasjonale befolkningsøkningen. I og med at Buskerud har en forventet vekst i befolkningen, gir det i seg selv positive muligheter, både mht. innvandring og innenlands flytting Gjeldende planer, status og plan for revidering 5.1 Gjeldende planer og nye planer, tidspunkt for utarbeidelse, rullering eller revidering Med bakgrunn i føringer, rammebetingelser og særskilte utfordringer nevnt ovenfor, har man valgt å gjennomgå de viktige og overordnede planer som allerede er etablert. Videre er det vurdert behov for rulleringer eller revisjon av eksisterende planer. I tillegg er det tatt med de nye planer som er sentrale eller lovpålagte å etablere i inneværende valgperiode. Det vises til vedlegg 1. Nærmere beskrivelse av de enkelte planenes formål, begrunnelse for utarbeidelse, rullering eller revidering er utdypet i de kommende kapitler. Utover de planene som står i tabellen her, har kommunen flere planer som er viktige for den sektor og målgruppe de er etablert for, men som er underordnet de overordnede planene. Disse er ikke medtatt i planstrategidokumentet. Dette for at planstrategidokumentet kan være det ene 16 Hentet fra Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, MD Hentet fra Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, MD Jf Buskerudstatistikken 2011, Buskerud fylkeskommune. 12

13 overordnede dokumentet som tas opp til rullering i forbindelse med starten av hver valgperiode. De underordnede planene har ofte et behov for hyppigere rullering, eller lettere kan slås sammen med andre, eller bli del av interkommunale planer gjennom valgperioden. Det presiseres at planstrategien ikke er bindende, og kommunen står fritt til annen prioritering av planarbeid, rullering, revisjon mv gjennom valgperioden. Oversikten skal bidra til bedre oversikt over planene, plansystemet og mulighet for prioriteringer. 5.2 Særskilte føringer fra stat og regionale myndigheter Det vises til kapittel 3.1 og 3.2 med underkapitler, og de aktuelle statlige og regionale føringene. Nedenfor kommenteres særskilte moment, jf. innspill fra Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune i det forberedende arbeidet Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet er del av de særlig viktige føringene fra stat. Både de klimatiske endringer vi opplever (skred, flom), betydningen av infrastruktur i funksjon, og viktig kraftindustri i kommunen og i dalen for øvrig, er momenter som forsterker behovet for å ha en god og operativ plan for beredskap, forebygging og håndtering. Aktuelle hendelser som kan inntreffe må analyseres og beredskapsplaner må etableres for å sikre innbyggere, virksomheter og tilreisende tilstrekkelig sikkerhet. Kommunen har en særskilt rolle og ansvar i dette arbeidet. Et høyt antall fritidsbeboere i perioder av året og ukedagene, gjør at Rollag må ha et særskilt fokus på samfunnssikkerhet også i forhold til dette. Et samarbeid på tvers av flere etater, samt frivillige er sentralt. I tillegg forutsettes det forebygging og beredskap også fra den enkelte innbygger, grunneiere, virksomheter mv for å unngå farer. Med bakgrunn i de generelle føringene fra stat vil Rollag prioritere i inneværende valgperiode (iht tabell i vedlegg 1): Rullering og oppgradering av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med beredskapsplan Samfunnssikkerhet er for øvrig et moment som må være gjennomgående tema i nær alle kommunale planer og vedtak, og kommunen må fortløpende vurdere behov for justeringer Folkehelse, universell utforming og samhandlingsreform For Rollag kommune ligger en av de største utfordringene i forhold til nedgang i folketallet og vi har også en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Andre utfordringer som folkehelseprofilen 19 for Rollag peker på, er at andelen uføretrygdede under 45 år er høyere en i landet for øvrig og at ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10.klassinger. Som positive trekk i folkehelseprofilen for Rollag kommune, kan det trekkes frem at hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet, det samme med kols og astma og færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser som angst og depresjon, enn ellers i landet. Temaene som tas opp i folkehelseprofilene er valgt ut fra at det skal være mulig for kommunen å forebygge og de temaene som utmerker seg negativt bør tas høyde for i kommuneplanleggingen. Profilene er helt nye i år og Folkehelseinstituttet sier at manglende data og rapporteringer kan påvirke tallene. Man bør også se nøye på tolkningen av de ulike hovedtrekkene da det, spesielt i små 19 Profil for kommunene 13

14 kommuner, kan gi store utslag med små avvik. Med tanke på trekkene som skiller seg negativt ut i Rollag er det ikke nødvendigvis reelle store utfordringer, men trekk som bør undersøkes nærmere. Med bakgrunn i kjent utvikling for folkehelse i kommunen, samt statens føringer om å særskilt fokusere på dette temaet, må Rollag kommune inkludere folkehelse og universell utforming i alle kommunens planer, utover i de konkrete vedtak. Det er valgt å ikke foreslå folkehelse som egen plan, men implementering av folkehelsearbeidet i det generelle planarbeidet, og det er hjemlet i pbl Denne implementeringsmåte er valgt i samråd med sentrale myndigheter. I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen vil dette påvirke kommunens planer og oppgaver. Kommunen ønsker å skaffe seg noe erfaring, både i egen og andre kommuner, før man rullerer egne planer, men man må allerede i 2012 gjøre justeringer og tilpasninger. 5.3 Planbehov og forhold til andre planprosesser lokalt og regionalt Omstillingsarbeidet Det pågående arbeidet med utviklings- og omstillingsarbeidet for Rollag vil sannsynligvis gi føringer for flere av kommunens planer, herunder: - Økonomiplanen - Kommuneplanens arealdel - Sentrumsplaner Rollag og Veggli - Strategisk næringsplan - Investeringsplaner vei, vann og avløp - Boligsosial handlingsplan Det må vurderes hvilke planer som må eller bør prioriteres og tidspunkt for rullering eller revisjon, fortløpende i perioden Forvaltningsplanen for Trillemarka Rollagsfjell Forvaltningsplanen for Trillemarka Rollagsfjell er under arbeid. Kommunen bør jobbe med randsonene og tilrettelegging for ny næring, og se dette i forhold til også omstillingsarbeidet for kommunen. Også dette kan gi viktige innspill og føringer for ny arealdel av kommuneplanen Regional plan for Hardangervidda Regional plan for Hardangervidda er sluttbehandlet i alle de tre relaterte fylkeskommunene i Den har avklart viktige føringer, begrensninger og muligheter, og er blant annet viktig I forbindelse med utviklingsplaner for Vegglifjell. Dermed er det avklart både miljømessig og fysisk mulighet for framtidig etablering av helårlig tverrforbindelse over Vegglifjell mot Tinn. Dette gir et viktig handlingsrom for utvikling av blant annet destinasjon Vegglifjell. Planene har også avklart en fysisk mulighet for kombinert skitunnel. Videre arbeid med tunnelprosjektet kan gi viktige innspill også for øvrige planer i Rollag kommune, eventuell også interkommunale og regionale planer. 5.4 Nødvendige nye planer, rullering og revisjon av planer i valgperioden Det vises til vedlegg 1, for tabell med oversikt og oppsummeringer. Nedenfor gis det en nærmere utdyping omkring planens formål, status og gyldighetsperiode, samt behov for utarbeidelse, rullering eller revisjon. I tillegg gis det informasjon hvorvidt planen er lovpålagt eller ikke. Vedlegg 1 angir på samme måte som her, hvorvidt planen er lovpålagt (*) eller ikke, om den er interkommunal (IK), bør skje i samarbeid med øvrige forvaltningsnivå (**), hvorvidt den skal etableres som ny plan (ny), rulleres (rull) eller revideres (rev), samt hvilket år eller periode man forventer planarbeidet arbeidet skal skje. 14

15 De omtalte planene nedenfor er nummerert i henhold til oversikten i vedlegg 1. 1.Økonomiplan Planen er omtalt som økonomiplan, men er i praksis handlingsdelen av kommuneplanen med økonomiplan etter kommuneloven. Planen rulleres årlig gjennom valgperioden, normalt samtidig med årlig budsjett. Planen er lovpålagt. 2.HMS (2011) Planen for helse, miljø og sikkerhet angir rammer og rutiner for å ivareta dette i kommunens ulike virksomheter. Planen ble vedtatt i 2011 og ansees som gyldig gjennom valgperioden, men administrasjonen tar minimum årlig opp til vurdering om det er behov for rullering/oppdatering. Planen er lovpålagt. 3.Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Planen tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Planen ble vedtatt i 2011 og ansees gyldig gjennom valgperioden. Planen er lovpålagt. 4.Kommuneplanens arealdel ( ) Planen viser sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk innen kommunen, og den angir hovedtrekkene i arealdisponering og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny bruk som kan settes i verk, samt viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den har ikke vært ikke vært rullert siden 2002, og det er naturlig å rullere den i inneværende valgperiode. Det forutsettes tid for i alle fall en oppstart av flere andre planprosesser, slik at dette kan bli innspill til arealdelen, herunder strategisk næringsplan, sentrumsplaner og omstillingsarbeidet. Rullering planlegges gjennomført i perioden Planen er lovpålagt. 5.Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med beredskapsplaner Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Den skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Kommunen har i dag en Kriseplan som er rullert i 2011, men man ser behov for å ha en samlet overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med beredskapsplaner. Denne vil utarbeides i 2012 og har en planlagt gyldighet fra Planen er lovpålagt Plan for psykisk helse, rus og vold i nærrelasjoner ( ) Psykiatriplan ( ) vil erstattes med ny interkommunal plan for psykisk helse, rus og vold i nærrelasjoner ( ) i løpet av Planen skal vise virkemidler, tiltak mv som kan gjennomføres for å forebygge og gi hjelp. Plan for psykisk helsevern er lovpålagt. Det vil vurderes å innemme rusmiddelpolitisk handlingsplan (plan nr 22, jf nedenfor) som del av denne planen. 15

16 8. KDP Vegglifjell (2010) Planen viser sammenhengen mellom utvikling og arealbruk innen området Vegglifjell, og den angir hovedtrekkene i arealdisponering og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny bruk som kan settes i verk, samt viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Planen er utarbeidet og vedtatt relativt nylig, og forventes å ha gyldighet ut hele valgperioden. Planen er ikke lovpålagt (som selvstendig kommunedelplan, da den kunne vært del av kommuneplanen), men gir mulighet for en tilpasset, helhetlig og styrt plan utvikling av kommunens største hytte- og reiselivsområde (potensielt destinasjon Vegglifjell). 9.KDP randområde Trillemarka Planen viser sammenhengen mellom utvikling og arealbruk, samt vern, innen området nærliggende Trillemarka Rollagsfjell. Planen ble vedtatt i forkant av verneprosessen, men det er gjenstående innsigelser på mindre deler av planen. Planen kan enten være selvstendig kommunedelplan, eller man kan velge å la den inngå i kommuneplanens arealdel. Uavhengig av endelig valg på dette, må det i det uansett fremforhandles arealavklaringer og forutsetninger på de områder som per i dag har innsigelse fra fylkesmannen. Det vil tas stilling til egen plan eller innlemmelse i arealplanen for kommunen i forbindelse med oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel, planlagt i Sentrumsplaner Rollag og Veggli I henhold til kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt 2011) ønskes en tettstedsplan for både Rollag og Veggli sentrumsområder, og eventuelt omkringliggende arealer. Planarbeidet ønskes igangsatt i løpet av 2012, og senest avsluttes i De vil ha fokus på innhold, funksjoner, nødvendig arealdisponeringer og vurdering av ytre fysiske avgrensninger. Planarbeidet må formaliseres i reguleringsplaner. Avhengig av innhold og behov, vil man evt. måtte se behandlingen av sentrumsplanene i sammenheng med planlagt rullering av kommuneplanens arealdel. Arbeidet må også koordineres med blant annet strategisk næringsplan, boligpolitisk handlingsplan og andre kommunale planer, da de kan gi viktig innspill for arealbruk, innhold og funksjoner i sentrumsområdene. Sentrumsplanene er ikke lovpålagt, men nødvendig for planmessig videreutvikling av sentrumsområdene. 11.Strategisk næringsplan (2010) Planen er handlingsdel til de strategiene og satsningsområder for næringsutvikling som ligger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplanen ble vedtatt i 2011 med nye strategier og satsningsområder, og omstillingsprogrammet vil kunne gi viktige innspill for rullering. Det legges opp til rullering av strategisk næringsplan i løpet av Planen er ikke lovpålagt, men styrker mulighet for prioritering av tiltak og ekstern finansiering til lokale satsninger. 12.Trafikksikkerhetsplan (2009) Planen gir oversikt over aktuelle tiltak og planer for tiltak for økt trafikksikkerhet og sikring av barns skoleveg i kommunen. Planen vil rulleres i Planen er lovpålagt, og er i tillegg nødvendig for å kunne utløse eksterne tilskudd for planlegging og gjennomføring av tiltak. 13.Klima og energiplan (2012) Planen er grunnlag for kommunens strategiske og konkrete arbeid for å redusere utslipp av klimagasser, reduksjon av energiforbruk mv, både i egen virksomhet og i Rollag som samfunn. Den er vedtatt i desember 2011 og forventes å være gyldig gjennom hele valgperioden. Planen er utarbeidet som en interkommunal plan for Numedalskommunene. Planen er lovpålagt. 14.Investeringsplan vei (2009) Planen gir oversikt over kommunale veier og parkeringsplasser, samt en prioritert anleggsplan med investeringsoversikter. Planen vil rulleres i Planen er ikke lovpålagt, men gir grunnlag for prioriteringer, og kan evt. bidra til utløse eksterne tilskudd for gjennomføring av tiltak. 16

17 15.Investeringsplan vannforsyning ( ) Planen gir oversikt over kommunes anlegg med investeringsplaner og større vedlikeholdsoppgaver knyttet til vannforsyning i perioden. Planen vil rulleres i Planen er ikke lovpålagt, men gir grunnlag for prioriteringer. 16.Boligpolitisk handlingsplan (2002) Den rullerte planen vil være overordnet og retningsgivende for kommunens boligpolitikk, herunder utleieboliger. Planen er utdatert, og det er planlagt rullering i Flere kommunale planprosesser vil gi viktige innspill til planarbeidet, herunder omstillingsarbeidet, sentrumsplanene mv. Planen er ikke lovpålagt, men kan bidra til å utløse prioritering og ekstern finansiering for plan og investering i boliger. 17.Barnehageplan ( ) Planen er et overordnet styringsdokument for langsiktig planlegging av barnehagetilbudet. Planen ble sist rullert for perioden , og har behov for ny rullering. Den vil rulleres i 2012 og ha en forventet varighet ut valgperioden, med evt. forbehold om ny barnehagelov vedtas i samme periode. Planen er ikke lovpålagt, men viktig styringsdokument og barnehagens årlige plan bygger på denne. 18.Handlingsplan mot mobbing for trivsel ( ) Planen vil gi beskrive skolens arbeid for å forebygge, avdekke og løse mobbesaker. Planen vil vedtas i 2012, og det legges opp til årlig justering og rullering hvert fjerde år. Planen hører for øvrig sammen med rullering av ordens- og andre reglementer. Planen er lovpålagt. 19.Kvalitetsutviklingsplan for skolene i Numedal ( ) Plan for å sikre at elevene i Numedal skal ha høyt kunnskapsnivå og et godt læringsmiljø. Planen skal inkludere satsningsområder og tiltak som kan heve kvaliteten på undervisningen og videreutvikle det gode læringsmiljøet. Planen ønskes vedtatt i 2012 eller 2013, deretter rullering hvert fjerde år, for å sikre et langsiktig utviklingsarbeid. Varighet for planen er Planen er en interkommunal plan. Planen er ikke lovpålagt, men anbefalt å utarbeide av også sentrale myndigheter. 20.Pleie og omsorgsplan ( ) Planen er overordnet og retningsgivende for kommunens pleie- og omsorgstjenester. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om den skal rulleres inneværende valgperiode. Samhandlingsreformen ble gjeldende fra 1. januar Det er viktig at kommunen får noe tid til å gjøre seg erfaringer og vurderinger med lovendringen og at aktuelle samarbeidsprosjekter i 2012 kan gjennomføres, før man sannsynligvis i 2013 vil kunne vurdere om og når en eventuell revidering eller rullering bør skje. Planen er lovpålagt. 21.Handlingsplan for pleie og omsorg ( ) Planen er en konkret og tiltaksrettet plan for gjennomføring, basert på den overordnet og retningsgivende pleie og omsorgsplan. Behov for eventuell revidering eller rullering vil skje samtidig med pleie og omsorgsplanen. Planen er lovpålagt. Se ovenfor. 22.Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planen vil angi kommunens rusmiddelpolitikk med handlingsplan for forebygging og virkemidler for hjelp med hensyn til misbrukere og pårørende, herunder barn. Planen er ikke utarbeidet, men ønskes utarbeidet i et interkommunalt samarbeid, hvor også NAV og kommunehelsetjenestene og sentraladministrasjonene inngår. Tidspunkt for etablering av planen er ikke bestemt, men ønskes utarbeidet innen valgperioden. Planen er ikke lovpålagt, men er anbefalt, også som førende for 17

18 alkoholpolitisk handlingsplan (nr 23), som er en lovpålagt plan. Se nedenfor. Det vil også være aktuelt å vurdere å innlemme rusmiddelpolitisk handlingsplan i plan for psykisk helse, rus og vold i nærrelasjoner, jf plan 6-7 ovenfor. Det vil tas endelig stilling til dette i forbindelse med oppstart av det ønskede interkommunale plansamarbeidet. 23.Alkoholpolitisk handlingsplan (2008) Planen regulerer kommunens alkoholpolitikk. Planen rulleres hvert fjerde år, før nye salgs- og skjenkebevillinger behandles. Denne planen bør ta utgangspunkt i en overordnet ruspolitisk handlingsplan (plan nr 22). Det planlegges rullering i Planen er lovpålagt. 24.Den kulturelle skolesekken Planen skal bidra til at alle skoleelevene får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag, både oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Ny plan er under arbeid og blir ferdig i Den skal rulleres om tre år, i Planen er ikke lovpålagt, men bidrar til en helhetlig prioritering av innhold og tema for skoleelevene gjennom sin skoletid. I tillegg skal kommunen ha en slik plan for å få midler til arbeidet med DKS fra Buskerud fylkeskommune. 25.Kommunedelplan (KDP) for idrett og fysisk aktivitet ( ) med handlingsprogram Dette er en plan for friluftsområder, idrettsanlegg, arbeid blant lag og foreninger mv. Planen vil rulleres i 2014, men handlingsprogrammet rulleres årlig i hele perioden. Planen er ikke lovpålagt, men er en forutsetning for å søke og kunne oppnå økonomisk støtte fra spillemidler mv. 26.Flyktningeplan (2012) Planen er interkommunal, i samarbeid med Flesberg kommune. Den er under rullering og det tas sikte på sluttbehandling i Planen tar utgangspunkt i introduksjonsloven, som ivaretar målsetting om opplæring i norsk- og samfunnskunnskap. Det sikre deltakelse i arbeids- og samfunnslivet, økonomisk selvstendighet og en god integrering. Planen er ikke lovpålagt, men anbefalt. Øvrige planer Oversikten i planstrategien over overordnede planer, viser hvilken bredde for virksomhet, og er nødvendige planer for Rollag kommune. Enkelte planer vil sannsynligvis komme i planperioden, uten at det står på vedlegg 1 i denne omgangen. Særskilt nevnes at Buskerud fylkeskommune anbefaler å utarbeide en egen kommunedelplan for kulturminner. Kommunen har en rekke viktige kulturminner, også flere av nasjonal betydning. På tilsvarende måte som for flere andre temaplaner, vil dette kunne sikre en god forvaltning, god utvikling og bedre mulighet for viktig prioritering, også økonomisk. I den grad det er handlingsrom, kan dette prioriteres, selv om det ikke står oppført i planoversikten nå. Flere underordnede planer er gjenstand for både utarbeidelse, revisjon og rullering i regi av administrasjonen for daglig drift og forvaltning. I planstrategien velges det å fokusere på de overordnede og særlig viktige planene i kommunen, hvor de folkevalgte kan og bør gjøre prioriteringer gjennom valgperioden. 6.3 Planer som kan utgå i sin helhet eller innlemmes i andre Psykiatriplan ( ) vil erstattes med ny interkommunal plan for psykisk helse, rus og vold i nærrelasjoner ( ) i løpet av I inneværende valgperiode er ingen andre eksisterende planer som skal utgå i sin helhet, eller innlemmes i andre overordnede planer. 18

19 6.7 Deltakelse i interkommunalt samarbeid om planarbeid I Rollag kommunes planarbeid, er det særskilt viktig å gjøre bevisste valg på om utarbeidelsen av planene skal skje i kommunal regi eller interkommunalt samarbeid. Det er gjort et bevisst valg på dette i forbindelse med arbeidet med planstrategien, og tabell i vedlegg 1 angir hvilke planer som vil utarbeides (eller rulleres) i interkommunale samarbeid. Det må fortløpende vurderes om nye samarbeidsmuligheter gjør det mer egnet å gjennomføre nye planarbeid i fellesskap nabokommuner. Planstrategien er ikke bindende, og man kan dermed justere tidligere valg, underveis i hele valgperioden, om dette er hensiktsmessig. 7 Arbeidsform i forbindelse med gjennomføring av planene Utover å ha en god plan, er hovedoppgaven å gjøre planen til virkelighet å nå målene i praksis. Ved å ha en god plan, kan man også lettere justere gjennom rullering, revidering eller etablering av nye planer, for å sikre å nå de langsiktige målene. Valg av arbeidsform er helt sentralt for effektiv gjennomføring og måloppnåelse. I arbeidet med overordnede strategier for Kongsbergregionsamarbeidet ble det oppsummert med følgende arbeidsformer eller kombinasjoner av dette, som man både kan velge å gjennomføre lokalt, eller i et samarbeid med andre: Forberede og sette på dagsorden Politisk tilstedeværelse, lobbyisme og politiske vedtak Administrativ samling og prioritering Prosjektrettet arbeid i fellesskap Programgjennomføring (et sett av flere prosjekter parallelt / i planlagt rekkefølge) Strategisk samarbeid, partnerskap, arena- og nettverksbygging Informasjon, planlegging, gjøre seg tilgjengelig for innspill/råd Interkommunalt plansamarbeid Kongsbergregionsamarbeidet anmoder om at den enkelte kommune som inngår i samarbeidet, selv velger når en plan eller gjennomføring bør løftes opp og inn i et interkommunalt samarbeid, i et samarbeid mellom flere forvaltningsnivå mv. 19

20 Vedlegg 1 Planstrategi - tabell overordnede planer Overordnede planer Mrk Økonomiplan * rull rull rull rull 2 HMS (2011) * 3 Kommuneplanens samfunnsdel ( ) * 4 Kommuneplanens arealdel ( ) * rull 5 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med beredskapsplaner * rull Sektorplaner 6 Psykiatriplan ( ) - erstattes jf pkt 7 * 7 Plan for psykisk helse, rus og vold i nærrelasjoner ( ) *, IK ny 8 KDP Vegglifjell (2010) 9 KDP randområde Trillemarka rull 10 Sentrumsplaner Rollag og Veggli (består av flere) rull 11 Strategisk næringsplan (2010) * rull 12 Trafikksikkerhetsplan (2009) * rull 13 Klima og energiplan (2012) *, IK ny 14 Investeringsplan vei (2009) rull 15 Investeringsplan vannforsyning ( ) rull 16 Boligpolitisk handlingsplan (2002) rull 17 Barnehageplan ( ) rull 18 Handlingsplan mot mobbing - for trivsel * ny rull rull rull 19 Kvalitetsutviklingsplan for skolene i Numedal ( ) IK ny 20 Pleie og omsorgsplan ( ) * 21 Handlingsplan pleie og omsorg ( ) * 22 Rusmiddelpolitisk handlingsplan - vurderes innlemmet i pkt 7 ** 23 Alkoholpolitisk handlingsplan (2008) * rull 24 Den kulturelle skolesekken rull 25 KDP for idrett og fysisk aktivitet med handlingsprogram rull 26 Flyktningeplan (2012) IK rull Forklaring til tegn/forkortelser: * ) Lovpålagt **) Det bør være et samarbeid mellom NAV, kommunehelsetjenesten og sentraladministrasjonen og skje i et interkommunalt samarbeid IK) Interkommunal plan ny) Utarbeidelse av ny plan rull) Rullering av eksisterende plan rev) Revisjon av eksisterende plan 20

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommunal planstrategi. Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16)

Kommunal planstrategi. Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16) Kommunal planstrategi Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16) INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING HVA ER KOMMUNAL PLANSTRATEGI?.....3 2. KORT PLANHISTORIE GRAN

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 1 OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 Eksisterende politisk vedtatte og igangsatte planer: Vedtak (saksnr, dato og arkivnr.) 4/06 21.06.06 03/00419 77/07 27.09.07 05/507 11/12 16.02.12

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Arkivsak-dok. 12/00488-10 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Kommunestyret Møtedato KOMMUNAL PLANSTRATEGI Rådmannens innstilling Kommunal Planstrategi for Drangedal 2012 2016 vedtas og legges

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015 rådhus - Avdeling for Service og utvikling 4534 Telefon 38 28 90 00 E-post service@marnardal..no PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015 - Best på Agder 2 Planstrategi Innhold Innledning... 3 Prioriterte

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Levanger og Verdal kommuner

Levanger og Verdal kommuner Levanger og Verdal kommuner Kommunalt plansystem 15. september 2008 Innhold: 1. INNLEDNING...3 2. STYRINGSSYSTEM...3 2.1 PLANSTRUKTUR...3 2.2 PLANVERKTØY...4 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY...6 2.4

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

PLANSTRATEGI. Leka kommune Planstrategi for 2012-2015

PLANSTRATEGI. Leka kommune Planstrategi for 2012-2015 PLANSTRATEGI Leka kommune Planstrategi for 2012-2015 Des - 2012 Innhold 1. Innledning om planprosessen side 2 2. Kommunale planer etter PBL side 2 Kommuneplanens samfunnsdel side 2 Kommuneplanens arealdel

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Planprogram med planstrategi

Planprogram med planstrategi Planprogram med planstrategi Revisjon kommuneplan Rollag kommune 2011-2021 Vedtatt i Rollag kommunestyre den 06.05.2010 sak 29/10 Innhold 1. Innledning... 5 2. Planprosessen... 5 2.1 Fremdriftsplan for

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

ROLLAG KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL

ROLLAG KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL MAI 2015 ROLLAG KOMMUNE ROLLAG KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL "Rollag er et attraktivt og inkluderende samfunn som skaper verdier i samspillet mellom mennesker, natur og kultur" ADDRESS

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/2421-46 Arkivnr.: 033 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 6 september 2012 Sak 051/12 Kommunestyrets vedtak PLANSTRATEGI FOR MELDAL KOMMUNE 2012-216 PLANSTRATEGI INNLEDNING... 3 PLANSTRUKTUR... 3 DRØFTING

Detaljer

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 Agdenes kommune Side 1 av 13 Side 2 av 13 Innhold 1. Formål... 5 2. Kommunens plansystem... 5 3. Tidligere planlegging planstrategi/planprogram...

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM Levanger kommune KOMMUNEPLAN LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM ANSVARLIG: PLANEN VEDTATT AV: REVIDERES. SAKSBEHANDLER: Plan- og utviklingsseksjonen Kommunestyret Etter behov Johannes Bremer KOMMUNEPLAN PLANSYSTEM

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017:

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017: Arkivsaksnr.: 13/754-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Skolefaglig rådgiver, Jan Woie KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2014-2017 - PLANREVISJON Hjemmel: Rådmannens innstilling: Formannskapet gir følgende signaler i forhold

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Planstrategi Nore og Uvdal 2013-2016

Planstrategi Nore og Uvdal 2013-2016 Vedtatt i kommunestyret 04.02.2013 Planstrategi Nore og Uvdal 2013-2016 Innhold 1. Formål med kommunal planstrategi... 1 2. Kommunens plansystem... 2 3. Overordna føringer som har betydning for kommunens

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord November 2011 526979 Tysfjord - kommuneplanprosess REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN OPPGAVEN REVIDERE EKSISTERENDE KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL HVORDAN?

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

UTFORDRINGSDOKUMENT TIL DET NYE KOMMUNESTYRE 2011-2015

UTFORDRINGSDOKUMENT TIL DET NYE KOMMUNESTYRE 2011-2015 VEDLEGG TIL SAK 11/370 UTFORDRINGSDOKUMENT TIL DET NYE KOMMUNESTYRE 2011-2015 I FORBINDELSE MED PBL 10-1- KOMMUNAL PLANSTRATEGI Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 22.06.2011 i sak 25/11 - Arkivsak 11/370

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Vedlegg til kommunal planstrategi 2012-2016 Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hol kommunestyre 26.08.2010, og den inneholder Hol kommunes 12

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Jevnaker kommune 05.06.2012

Jevnaker kommune 05.06.2012 - Jevnaker kommune Kommunal planstrategi omtaler kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av

Detaljer