Berg- og mineralindustrien i Norge - en oversikt over industrien (og dens miljøpåvirkning) Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri

Transkript

1 Berg- og mineralindustrien i Norge - en oversikt over industrien (og dens miljøpåvirkning) Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri NIVA- seminar om Vannutfordringer knyttet til mineralindustri og bergverk 25. februar 2009

2 Norsk Bergindustri

3 Jeg skal snakke om: En kort oversikt over norsk bergindustri anno 2009 Miljøaspekter Rammebetingelser Om Norsk Bergindustri

4 Viktige Norske mineralressurser i produksjon

5 Sand, grus, pukk og leire PUKK 1825 Industrimineraler Blokkstein og skifer Metalliske malmer Kull KALKSTEIN OG KALKSTEINS- PRODUKRTER mill. kr " 657 " mill. kr JERN 378 '' OLIVIN 270 NEFELINSYENITT SKIFER/MURSTEIN 148 KVARTS-KVARTSITT NIKKELKONSENTRAT DOLOMITT FELTSPAT KULL SAND OG GRUS 700 TALK/KLEBERSTEIN GRAFITT 19 BLOKKSTEIN LEIRE Mineralske råstoffer levert fra produsent mill kr ,1 milliarder kr 10,4 milliarder kr

6 Mineralske råstoffer levert fra produsent i tonn mill. tonn 85 mill. tonn

7 Andre nøkkeltall Antall ansatte: Viktigste fylker: 1. Rogaland 2. Møre og Romsdal 3. Nordland 4. Vestfold 745 bedrifter hvorav 649 pukk- og/eller grusbedrifter Kilde statistikk: NGU/Bergvesenet

8 Generelle utviklingstrekk Økende bearbeidingsgrad og spesialiserte produkter Stadig skjerpede kvalitetskrav fra markedet Stadig mer omfattende miljøkrav Arbeidsmiljø, ytre miljø Krav til produktsikkerhet (dokumentasjon) Internasjonalt eierskap og fusjonering Fortsatt mange små bedrifter med utviklingspotensial

9 Norske aspekter For enkelte mineralprodukter er Norge en betydelig produsent i verdensmålestokk Norge har et høyt forbruk av mineralprodukter (f. eks. >10 årstonn pukk og grus pr innbygger) Norge har en variert geologi med et stort potensial for mineralproduksjon Lang kystlinje og nærhet til det europeiske markedet er viktige fortrinn for norsk mineralindustri Høyt kostnadsnivå i Norge kan kompenseres med politisk stabilitet, kompetansenivå, teknologiutvikling, automatisering og bruk av samarbeidsmodellen Bergindustrien gir en betydelig verdiskapning med store ringvirkninger i distriktene Bergindustrien i Norge drives innenfor strenge sikkerhetsog miljøkrav

10

11 Situasjonen i næringen i dag NGU/Bergvesenets nøkkeltall fra 2007: all time high Med de utfordringer dette medførte Rovdrift på folk og utstyr Ikke tid til å tenke langsiktig for første gang omsetning > 10 mrd. Kr 2008/2009: fra rekord til bråstopp? NCM Raubergvika nedlagt Rana Gruber sier opp 24/permitterer delvis 100 Stålindustrien særlig hardt rammet Store lokale forskjeller i byggemarkedet Bergindustrien fikk krisa etter hvert : tidlig i verdikjeden, delvis manglende oversikt over sluttmarkedet Regjeringens krisepakke bød på mye relevant vedlikeholdsarbeid og veiprosjekterviktig: MEF anslår gjennomsnittlig 33% ledig kapasitet i anleggsbransjen i Norge Usikkerhet mht. krisens lengde og hvor hardt de ulike delene av bransjen rammes Holdningen er å brette opp ermene: flere spennende prosjekter er i startgropa!

12 Geologien tilsier at mulighetene er der.. Gudvangen: Anortositt Engebøfjellet Rutil Hønefoss Nikkel Hurdal Molybden Sulitjelma Kobber Sink AS Sydvaranger Gruver Jernmalm + en rekke andre prosjekter

13 Utfordringer for enkeltbransjene Naturstein: økt konkurranse fra lavkostland Utfordring for stein fra norske brudd Også nye muligheter i form av bearbeiding basert på importerte råvarer Norsk stein i liten grad dokumentert, tross krav om dokumentasjon av egenskaper gjennom EUs byggevaredirektiv Sikre etikk i leverandørkjeden i lavkostland Pukk og grus: Produsenter for lokalmarkedet: relativt stabilt, godt marked økt konkurranse innen de større byene Eksportmarkedet: Tøff konkurranse, vanskelig å tjene penger Norsk stein kommer til å spille en viktig rolle også i videreutviklingen av det europeiske byggeråstoffmarkedet PGL/Norsk Bergindustri har gjort/gjør en innsats for å rydde opp i bransjen, sikre seriøsitet Industrimineraler: Unike forekomster av ulike mineraler finnes i Norge En rekke norske bedrifter er konkurransedyktig på et globalt marked Malm: Økt leting kan stimulere ny aktivitet

14 Utfordringer for bergindustrien Mineralloven Tilgang på og forvaltning av ressurser Omdømmehåndtering Helse, miljø og sikkerhet - Ytre miljø Kompetanseutvikling og rekruttering Møteplasser og bransjeorganisering

15 Miljøaspekter ved bergindustri breeeed tilnærming 1. Biologisk mangfold 2. Friluftsliv 3. Kulturminner 4. Vannkvalitet 5. Kjemikalier 6. Avfall 7. Klima, luft, støv Inndeling fritt etter rikets miljøtilstand tidlig på 2000-tallet

16 Biologisk mangfold Arter Jordsmonn fjernes Livsvilkår for dyr/planter endres/fjernes Må vurderes før igangsettelse Landskap Tildels store inngrep Gamle synder: sår består Dagens bransje vurderes etter disse Nye tiltak: vurderes før igangsettelse Noen tiltak vil kreve store inngrep, valg mellom uttak eller å la forekomsten ligge Fornuftig utnyttelse av arealer underveis og etter avslutning Våre bedrifter kan tilby samfunnet felles bruk av samme areal til samme tid For eksempel andre upopulære tiltak Deponi, gjenbruk, restavfallsplasser er eksempel Gode planer for opprydding bør etterstrebes Fleksibilitet v/langsiktig drift: Hva er behovet om 50/100 år? Regler kommer i ny minerallov Skattemessige avsetninger til opprydding: pr. i dag må skattes når settes av NB jobber for å endre dette..

17 Friluftsliv Mulige konflikter vurderes før oppstart Reguleres ved behov Det fins saker hvor dette har betydd nei Eksempel: Amrock i Rogaland, utsyn til brudd fra turvei ble hevdet fra MD som utløsende argument for nei til utvidelse

18 Kulturminner Vanlig konflikt Avveies under arealplanleggingsprosessen Tiltakshaver må i dag betale for utredning Gjelder også for eksempel landbruk I praksis en oppfordring til ikke å fortelle om funn For dyrt til lønnsomhet Kan blokkere drift hvis kulturminnene regnes som viktige nok Kulturminnesektoren har sterkere tradisjon i å hevde nasjonal, regional viktighet osv.

19 Konflikt grunnvann/grus Vurderes ved tillatelse Vannkvalitet Utslipp finstoff/slam, inerte stoffer Kun etter tillatelse, når konsekvenser er vurdert Forurensning, ikke inerte stoffer Forurensningsloven legger rammer SFT vurderer enkeltsøknader Det gis konsesjon for utslipp Rapporteres etter plan Nasjonale normgrenser for enkeltstoffer Utslipp av olje/diesel etc: bedriftenes ansvar å begrense

20 Kjemikalier Kjemikaliekartotek: alle bedrifter pålagt å registrere kjemikaliebruk, og håndtere i tråd med regelverk REACH EUs kjemikalieregelverk Registrering, Evaluering, Autorisasjon av Chemicals Mineraler er i utgangspunktet gitt unntak i den grad de fins i naturen, ikke er kjemisk modifiserte ( ). Bergindustri med oppredning må registrere sine kjemikalier De andre er brukere

21 Avfall Begrense avfallsmengden Redusere forbruket Gjenvinning Byggeråstoffer: knust betong og asfalt utgjør en vesentlig andel av byggeavfallet Utfordring: norsk geografi og befolkningstetthet Stimulere til økt utnyttelse av restprodukter Finstoff Tørrmur skifer Stimulere til bruk av rett kvalitet til rett formål Stimulere til at gode ressurser reserveres til framtidig bruk og ikke bygges ned Regelverk: mineralavfallsdirektivet implementeres krav om plan! Raw Materials Initiative, EU-kommisjonen sikre tilgang på råmaterialer fra internasjonale markeder legge rammevilkår innen EU for å sikre tilgang på europeiske råstoffkilder fremme ressurseffektivitet og gjenbruk for å redusere forbruk 3. Redusert forbruk grep som bør fremmes som nevnes er ressurseffektivitet gjenbruk substitusjon økt bruk av fornybare råvarer

22 Klima, luft, støv, rystelser, trafikk Klima Redusert avstand mellom massetak vil redusere utslipp av klimagasser grunnet kortere transport Naturstein: fraktes fra Norge til Kina for bearbeiding og tilbake grunnet manglende konkurransedyktighet prismessig i fht. lavkostland Lokal klimapåvirkning ved store landskapsendringer, for eksempel ved fjerning av åser/koller Støy Retningslinjer T 1442 Forurensningsloven, industriforskriften samt teknisk forskrift setter begrensning Forebygge støyplager, ivareta stille områder Gir til en viss grad beskyttelse for støykilder mot innebygging Støysonekart Ulike desibelkrav ulike deler av døgnet Bergindustri definert som industri

23 Nedfallsstøv Hos naboen Ren klesvask Rent og ryddig hos bedriften Svevestøv Støv Gir et ryddig inntrykk og økt trivsel Reduserer også svevestøv Kvarts er farlig ved innånding Europeisk kvartsavtale Rystelser Vibrasjonsgrenser Norsk standard Rystelser kan oppleves som truende, viktig å berolige nabolaget

24 Trafikk Frakt av utstyr inn Varer ut Oppleves som plagsomt, særlig aktuelt for lokale pukkverk Umulig å unngå, men kan planlegges minst mulig belastende Byområder med kødannelse: trafikk svært viktig

25 Andre aspekter Forholdet til omverdenen generelt Våre bedrifter påvirker miljøet Alle bedrifter bør etterstrebe å minimere negative konsekvenser for omverdenen Norsk Bergindustri oppfordrer til gode systemer for behandling av naboklager osv Ansvar for de ansatte/hms Enhver ulykke er en for mye, trygghet for liv og helse må stå sentralt i alt vi gjør Grep: HMS-komité i PGL/Fellessekretariatet/ Norsk Bergindustri siden år 2000 HMS-dager årlig, Bransjerelevant lovpålagt HMSkurs for ledere Informasjonsutveksling er en nøkkel Europeisk kvartsavtale

26 Andre aspekter II Disponering av arealer rundt bergverksbedrifter: ikke regulere seg til konflikt Bergindustribedrifter har ofte lengre horisont enn offentlige myndigheter, kommunepolitikere tenker i 4-årsperioder, helst inneværende

27 Håndtering av omdømme Tradisjonelt har bergbedriftene vært opptatt av produksjonstekniske utfordringer Dette er ikke tilstrekkelig i dagens samfunn Skal en overleve på lengre sikt, er en forståelse av bedriftens rolle i samfunnet og håndtering av interessenter av avgjørende betydning Åpenhet og aktiv kommunikasjon er nødvendig

28 Forutsigbare rammebetingelser for etablering og drift av mineralske ressurser i Norge Spredt og gammelt lovverk Arbeidet med en minerallov har pågått i 25 år i 2009 Behovet første gang nevnt i NOU 1984 Regjeringen har ansvar for å gi oss en lov som er avklart med viktige interessentgrupper

29 Hvorfor vil vi ha en minerallov? 2003-forslaget inneholder viktige grep for å gjøre bransjen seriøs Første finners rett Forslag som vil gjøre bransjen mer seriøs: Tilsyn med alle bergindustribedrifter Plikt til sikring og opprydding Ansvaret bør legges hos det enkelte selskap, ikke i felles fond. Ev. finansielle garantier bør vokse i takt med tiltaket, slik at det er mulig å komme i gang. Bør også begrenses oppad Aktørsertifisering på driftsstadiet

30 Samiske interesser Norsk Bergindustri en løpende dialog med Sametinget og med andre samiske interesser Norsk Bergindustris Etiske retningslinjer, punkt 3 Medlemmer av Norsk Bergindustri skal vise respekt for urfolks levevis i de områder hvor det fins både bergindustri og urfolk. Bedriften skal innlede dialog om sameksistens, med siktemål å skape rom for samtidig tilstedeværelse av både bergindustribedrift og urfolk. I de tilfeller hvor det ikke oppnås enighet, oppfordres bedriften å tilby urfolket alternative løsninger for å kunne fortsette sitt tradisjonelle levevis, siden forekomsten ikke kan flyttes. Urfolk defineres i ILO-konvensjon nr 169.

31 Mineralloven Mineralloven er en lov for hele den norske bergindustrien Vi har fortjent en lov som gir forutsigbarhet Regjeringen må balansere ulike hensyn Vi ønsker å fortsette dialogen med samiske interesser Vårt syn: det er mulig med bergindustri side om side med tradisjonelt samisk levevis

32 Norsk Bergindustri Etablert 28. mars 2008 BIL, SIL og PGL slo seg sammen Sammen er vi sterke!

33 En sterk og samlet bergindustri Langsiktig Inkluderende Modig

34 Målsettinger Vedtatt 28. mars 2008 Hovedmål: fremme medlemmenes interesser Delmål: 1. Fremme positiv synlighet og økt forståelse for bergindustrien 2. Fremme hensiktsmessige og rettferdige rammevilkår 3. Sørge for en god balanse mellom økonomi, samfunns- og miljøansvar 4. Sikre bergindustrien hensiktsmessig kompetanse 5. Stimulere til gode møteplasser og videreutvikle en god bransjekultur

35 Arbeidsform Et lite sekretariat Forankrer hos medlemmene gjennom komitéarbeid HMS Ytre miljø Teknisk (pukk og grus) Byggeteknisk (naturstein) Gravstein Arbeidsgiverforum Leverandørkomité

36 Hovedprioriteringer 2009 Være representert i Europa! Eks. mineralavfallsdirektivet implementeres i disse dager God dialog med SFT! Frivillig kvartsavtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i Europa Mål: ivareta helsen til de som utsettes for kvartsstøv gjennom Best Practice heller enn å bli plassert i karcinogendirektivet Kontor og administrasjon Gjøre grep for rasjonell kontordrift Fra 3 til 1 forening Rammevilkår og synlighet Være en premissgiver i samfunnsdebatten Drive påvirkning/lobby Ny hjemmeside Omdømmeprosjekt? Medlemsaktiviteter Komiteene Kurs og konferanser

37 Norsk Bergindustri oppsummert: Et verktøy for næringen I dialog med myndigheter og interessenter Fremmer bransjens samlede interesser slik at medlemmene best kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag

38 Takk for oppmerksomheten!