Digitale Gardermoen IKS

Transkript

1 Digitale Gardermoen IKS ÅRSRAPPORT 13

2 INNHOLD STYRELEDERS KOMMENTAR STYRETS BERETNING HMS/ARBEIDSMILJØ TJENESTELEVERANSE ØKONOMI OG UTVIKLING DRIFT RESULTATREGNSKAP BALANSE KONTANTSTRØMOPPSTILLING NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 11 NOTE 1 ANSATTE, GODTGJØRELSE, LÅN TIL ANSATTE M.V. NOTE 2 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER NOTE 3 ANNEN DRIFTSKOSTNAD NOTE 4 FORDRINGER NOTE 5 BUNDNE MIDLER NOTE 6 EGENKAPITAL NOTE 7 LANGSIKTIG GJELD NOTE 8 ANNEN KORTSIKTIG GJELD NOTE 9 PENSJONSFORPLIKTELSER NOTE AVSETNING TIL LATENT SKATT NOTE 11 VARGIGE DRIFTSMIDLER UTVIKLING DRIFTSMIDLER

3 Styreleders kommentar Året 13 Våre eierkommuner Nes, Ullensaker, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Gjerdrum. THOR W. TOGSTAD Styrets leder Selskapet 13 Selskapet eies av kommunene på Øvre Romerike; Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selskapet skal også ivareta slike oppgaver overfor andre enn eierne av selskapet, innenfor de rammer som gjelder for interkommunale selskaper og de rammer som selskapets styrende organer selv fastsetter. Leveranse til andre enn eierkommunene skal være av begrenset omfang, grunnet «IKS-modellen». Selskapets administrasjonskontor og driftssenter ligger i Gardermoen Næringspark i Ullensaker kommune. Selskapet har i løpet av året gjennomført en vurdering av DGIs selskapsavtale av 06, med sikte på at den oppdateres i henhold til ny samarbeidsmodell og gjeldende lov- og regelverk. Fokus i arbeidet har vært på etablering av en eieravtale som et viktig supplement til selskapsavtalen. Selskapet er også blitt informert om at Kontrollutvalgene på Øvre Romerike ønsker å gjennomføre Eierskapskontroll av selskapet planlagt ferdig våren 14. til dette. Undersøkelsen viste også at det var behov for å bedre inneklimaet i selskapets kontorlokaler, og de nødvendige investeringer for å rette på dette ble besluttet våren 13. Administrerende direktør Terje Tomter valgte å fratre sin stilling sommeren 13 og styret vil takke ham for hans mangeårige innsats for selskapet og ønske ham lykke til videre. Som en midlertidig løsning frem til ny administrerende direktør blir ansatt, valgte styret å anmode styreleder om å utvide sin stilling til arbeidende styreleder. Styret er seg bevisst det miljøansvar selskapet har og behovet for at nødvendige tiltak blir gjennomført for å ivareta dette. Det ønsker også å ta initiativet til at det utarbeides etiske retningslinjer for selskapet. På vegne av styret vil jeg takke de ansatte for engasjementet i året som har gått. Styret er glad for å ha kompetente og engasjerte ansatte, og er seg bevisst at selskapet ikke kan nå sine mål uten å ha dem med på laget. NES KOMMUNE Nes kommune har innbyggere, og et areal på 637 km2. Nes er landets største gårdskommune og består av 800 gårdsbruk. NANNESTAD KOMMUNE Nannestad kommune har et areal på 341 km2 og innbyggere. Kommunen består av store jordbruksarealer og mye skog. Næringsvirksomheten i kommunen består for det meste av jord- og skogbruk. Årsregnskapet 13 Det er hyggelig å kunne konstatere at selskapet også dette år hadde en tilfredsstillende økonomisk utvikling med et årsresultat på 3,2 MNOK, som ble besluttet tilført egenkapitalen. Selskapets driftsinntekter og driftskostnader har utviklet seg godt i tråd med budsjett, men viser en ikke uvesentlig øking i forhold til 12. Dette skyldes primært økte kostnader, som følge av det høye investeringsnivået. Selskapets egenkapitalandel utgjorde 14,1 % ved slutten av 13. På bakgrunn av en relativt lav egenkapital må finansiering av nye investeringer, systemer og infrastruktur skje ved å ta opp nye lån. Dette innebærer en ikke ubetydelig økonomisk risiko for selskapet og eierne, med tanke på usikkerheten vedrørende fremtidig renteutvikling. Styret er opptatt av å finne løsninger som reduserer denne risikoen. Selskapet fakturerer sine kunder kun to ganger pr. år, og det faktum at det tar lang tid å få igjennom en lånesøknad fører til at selskapet kommer i en situasjon med stram likviditet. Det legges opp til jevnlig oppfølging av likviditeten for å sikre en tilfredsstillende likviditet i året som kommer. Samarbeidet med våre kunder Etter initiativ fra eierkommunene ble det i løpet av året gjennomført drøftinger vedrørende etablering av en driftsavtale mellom selskapet og estab/eierkommunene. I første fase hadde drøftingene primært fokus på de mer tekniske måltall, mens hovedfokus i neste fase var å utforme en samarbeidsmodell som ivaretok de tidligere nedfelte samarbeidsprinsipper mellom selskapet og kundene. Driftsavtalen bygger på SSA-D Statens standard for IT-anskaffelser og ble signert den 25. oktober 13. Ansatte og organisasjon Arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i selskapet 12 avdekket behov for å bedre samhandlingen i organisasjonen, og ekstern bistand ble hentet inn for å vurdere tiltak for å få Veien videre Våren 13 ble det gjennomført en omfattende vurdering av selskapets strategi- og handlingsplaner. I denne forbindelse ble det fremskaffet et solid beslutningsgrunnlag for selskapets planer for de neste fire. Dette omfattet ikke minst en overordnet vurdering av selskapet med konklusjon om at selskapets hovedfokus fremover vil være knyttet til høy kostnadseffektivitet, høy kundetilfredshet og høy kompetanse. Resultatene fra strategiarbeidet ble presentert for deltakerne i april 13, på selskapets årlige IKT-samling. Med sikte på å oppnå disse mål, vedtok Styret i desember 13 å gjennomføre en evaluering av selskapets drift med sikte på økt kostnadseffektivitet. Styret har også stilt seg bak behovet for en evaluering av ØRU IKT-samarbeidet. HURDAL KOMMUNE Hurdal kommune har innbyggere og et areal på 285 km2. Kommunen er sterkt knyttet til skogen og har både alpinbakker, hoppbakker og skiløper. ULLENSAKER KOMMUNE Ullensaker kommune har innbyggere, og et areal på 252,47 km2. Ullensaker har flere tettsteder, og Jessheim som er regionsenter, fikk bystatus Næringslivet i Ullensaker består av ca arbeidsplasser. GJERDRUM KOMMUNE Kommunen består av innbyggere og har et areal på ca 83 km2. Kommunen ligger mellom Gardermoen og Oslo og mange av innbyggerne har arbeid i Oslo. EIDSVOLL KOMMUNE Eidsvoll kommune har innbyggere, og et areal på 456 km2. Kommunen er en jord- og skogbrukskommune. Den er også benevnt som Grunnlovsbygda idet Eidsvollsbygningen står på Eidsvoll Verk

4 STYRETS BERETNING Selskapet ivaretar kommunenes oppgaver innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi Virksomhetens art Selskapet eies av kommunene på Øvre Romerike, Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selskapet skal også ivareta slike oppgaver overfor andre enn eierne av Selskapet innenfor de rammer som gjelder for interkommunale selskaper og de rammer som selskapets styrende organer selv fastsetter. Leveranse til andre enn eierkommunene skal være av begrenset omfang grunnet «IKSmodellen». Selskapets administrasjonskontor og driftssenter ligger i Gardermoen Næringspark i Ullensaker kommune. Utvikling og resultat Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Årets resultat Selskapets driftsinntekter har økt fra 81,61 MNOK i 12 til 89,75 MNOK i 13. Inntektene er basert på budsjetterte kostnader, idet eierne (kundene) skal dekke selskapets kostnader. Da disse kostnadene ikke ble like store som budsjettert (se under), har det medført en inntekt på 1,8 MNOK mer enn budsjettert. Selskapets driftsutgifter har økt fra 76,5 MNOK i 12 til 85,7 MNOK i 13. Budsjetterte driftsutgifter var 85,4 MNOK. Dette må sies å være på budsjett da avviket kun er på 0,4 %. Resultat av finansposter var en kostnad på 1,3 MNOK i 12 mot en kostnad på 0,9 MNOK i 13. Dette var 1,3 MNOK bedre enn budsjett. Grunnen til det positive avviket er lavere rentekostnader og høyere renteinntekter enn budsjettert. I tillegg har opptak av lån blitt foretatt på et senere tidspunkt enn hva som var forutsatt i budsjettet. Det er også et lån som er tatt opp helt i slutten av 13, men som ikke er utbetalt før i januar 14. Det er dessuten budsjetterte investeringer i 13 som enten ikke har blitt foretatt, eller som har 06 07

5 blitt gjort på et senere tidspunkt enn budsjettert. Regnskapet for 13 er gjort opp med et overskudd på 3,2 MNOK før disposisjoner, mot et budsjettert overskudd på 0,4 MNOK. Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet på kr : Overført til annen egenkapital kr Totalt disponert kr Tabellen under viser avvikene mot budsjett: Selskapets egenkapital pr er: Bundet egenkapital kr Annen egenkapital kr Total egenkapital kr Budsjett 13 Avvik Driftsinntekter Driftskostnader Lønn og personalkostnader Av- og nedskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Andel bunden egenkapital og fri (annen) egenkapital vises i prosent av total egenkapital og gjeld, under: Bunden egenkapital 2,8% 2,9% Fri egenkapital 11,2% 7,9% Total egenkapital 14,1%,9% Den frie egenkapitalen (annen egenkapital) har økt med 3,2 MNOK fra 12 til 13. Nøkkeltall Resultatgrad (resultat etter finansposter/driftsinntekter) 3,5 % 4,7 % Egenkapital-andel (EK/Totalkapitalen) 14,1 %,9 % Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 0,6 1,9 Resultatgraden er et mål på hvor stort driftsresultatet er i forhold til omsetningen. Resultatgraden har bedret seg de siste to årene. Dette skyldes at det har vært utsettelse på budsjetterte investeringer, noe som har gjort at overskuddet har blitt mer positive enn budsjettert. Egenkapital-andel er et uttrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital og dermed hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Denne verdien har blitt bedre hvert år, og skyldes at selskapet har gått med overskudd de siste årene. Egenkapitalen har dermed økt og har økt prosentvis mer enn sum gjeld. Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. Total gjeld pr er 75,8 MNOK. Av dette er 43,6 langsiktige lån. Selskapet har en låneramme på 91MNOK, så vi holder oss godt innenfor dette pr Det er tatt opp et lån i 13 på 14,5 MNOK, som ikke ble utbetalt før i 14 og dermed ikke kommer inn i regnskapet før i 14. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Utvikling 13 Følgende prosjekter er videreført fra 12 eller ble startet opp i 13. estab har prosjektansvaret og investeringene finansieres og eies av selskapet. Det oppgitte beløp er investeringer foretatt i 13: Helsenett 1,3 MNOK Lønn- og personal 9,2 MNOK Kvalitetssystem 0,2 MNOK etjenester 2,4 MNOK Komtek Forvaltning 0,9 MNOK ehandel 0,7 MNOK ephorte 5 1,2 MNOK Sum fagsystemer 15,9 MNOK Komtek ble avsluttet i 13, mens de resterende er pågående også i 14. Prosjektstyringsverktøy og forstudie Skolenett var budsjettert i 13, men vil ikke bli startet før i 14. I tillegg har selskapet investert i vedlikehold og videreutvikling av egen infrastruktur som følger: Kapasitet datasenter 4,2 MNOK Programvare 1,4 MNOK Brannmur 1,3 MNOK Microsoft-lisenser 7,8 MNOK Sum infrastruktur 14,7 MNOK Finansiell og annen risiko Selskapet er heleid av kommunene og det er på kort sikt ingen risiko for at kommunene ikke Styret. Bakerste rekke fra venstre: Camilla Ukkestad (ansattes representant), Terje Tomter (adm.dir), Oddmar Blekkerud (observatør), Jon Sverre Bråten, Marianne Sjøli (observatør for de ansatte). Fremste rekke fra venstre: Lise Hagen Rebbestad, Thor W. Togstad (leder), Lillian Nærem (nestleder). 9

6 skal overholde sine økonomiske forpliktelser som eier eller kunde. Risikoen selskapet sitter med er at det er en grense for hvor mye eierne vil akseptere av kostnader i forhold til hva de føler at de får igjen for kostnaden. Selskapet jobber med å holde kostnadene så lave som mulig, og samtidig yte god service til alle kunder. Selskapet opptar store lån for å kjøre de budsjetterte investeringsprosjekter. Den finansielle risikoen er evt. store renteøkninger som gjør at selskapets totale kostnader øker og at eierne må betale mer for tjenestene selskapet leverer. Selskapet er avhengig av å finansiere nye prosjekter. Det å få tilkjent lån er også en mulig risiko. Det at selskapet fakturerer kun to ganger pr. år, og det faktum at det tar lang tid å få igjennom en lånesøknad, gjør at vi kan komme i en situasjon hvor likviditeten blir stram. Likviditeten vil bli fulgt opp jevnlig i 14, for å unngå å komme i en slik situasjon. Fortsatt drift Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og om status ved årsskiftet. Etter selskapets utgang er det ikke inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelsen av regnskapet. Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift av selskapet til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapsloven 3-3a. Tiltak knyttet til diskriminering og tilgjengelighetsloven Selskapet arbeider aktivt for å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte samt hindre diskriminering. Miljørapportering Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Samfunnsansvar Styret i DGI Digitale Gardermoen IKS initierte i 11 arbeidet med å etablere en eiermelding for selskapet med formålet å regulere forhold mellom eierne som ikke er nedtegnet i selskapsavtalen. Som et ledd i dette arbeidet ble det vist til behovet for etablering av Rutiner for internkontroll som sikrer det ansvar selskapet og ledelsen har i forhold til lovpålagt HMS-arbeid samt til vernearbeid i selskapet. Det ble også vist til behovet for etablering av Etiske retningslinjer for selskapet som legger føringer for hvordan den enkelte ved godt skjønn og integritet skal medvirke til å styrke selskapets forretningsetiske atferd. Dette sammen med Rutiner for varsling er forhold som er behandlet i selskapets Arbeidsreglement og de rutiner for etiske retningslinjer som ble utarbeidet i 13. Når det gjelder det ytre miljø kan det henvises til arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i 12. Det vil være et mål for selskapet gradvis å integrere hensyn til etiske samt miljø- og samfunnsmessige forhold i selskapets forretningsstrategier. Gardermoen, 19. mars 14 Digitale Gardermoen IKS Arbeidsmiljø/sykefravær Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som bra. Det ble foretatt en medarbeidertilfredshetsundersøkelse i 12 hvor det fremkom enkelte områder som styret mener det bør jobbes med. Denne jobben ble igangsatt i 12 og ble videreført i 13. Blant annet gjelder dette bedre informasjon fra en tydeligere ledelse, og bedre samarbeid på tvers av avdelingene. Det har også vært gjennomført fysiske tiltak som installasjon av nytt friskluftanlegg for å bedre temperatur og luftkvalitet. Gårdeier har også byttet ut alle sørvestvendte vinduer til termoglass som isolerer bedre mot varme og sollys. Tiltakene har hatt ønsket effekt og har bedret inneklimaet. Thor Werner Togstad styrets leder og fungerende daglig leder Lillian Helen Nærem styrets nestleder Det samlede fravær i 13 har vært på 4,9 %. Dette gjenspeiles i korttidsfravær på 2,8 % og langtidsfravær på 2,1%. I 12 var det totale fraværet 4,7 %, med korttidsfravær på 3,2 % og langtidsfravær på 1,5 %. Avviket på langtidsfravær skyldes en lengre sykemelding på en av våre ansatte i 13. Det har ikke vært skader eller ulykker i 13. Camilla Victoria Ukkestad styremedlem Lise Hagen Rebbestad styremedlem Likestilling Selskapet hadde 42 ansatte pr , hvorav 38 fast ansatte, én midlertidig og tre lærlinger. Av disse er 34 menn og åtte kvinner. Styret består av én mann og tre kvinner. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. 11

7 HMS/Arbeidsmiljø Sykefraværet i DGI har en fortsatt positiv trend. Det er fokus på målrettet sykefraværsoppfølging med tanke på forebygging og tilrettelegging. Arbeidet utføres i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og er beskrevet i bedriftens handlingsplaner. Det ble i 13 gjennomført en vernerunde i samarbeid med yrkeshygieniker fra bedriftshelsetjenesten. På bakgrunn av vernerunde er det utarbeidet en HMS-handlingsplan for 13. Denne har i hovedsak tatt for seg brannsikkerhet, fysisk og psykisk arbeidsmiljø med fokus på forebygging. Det er gjennomført tiltak som opprydning i ledninger, skjøteledninger og installasjon av tidsbrytere for å forebygge brann. De ansattes fysiske arbeidsmiljø er fulgt opp løpende, både med tanke på den enkeltes arbeidsplass, men også luftkvalitet og temperatur i lokalene. Skrivebord er byttet ut med hev/senk-skrivebord for at de ansatte skal kunne variere arbeidsstilling. Kontorstoler er byttet der det har vært behov for bedre tilpasning til den enkelte. Det har vært utfordringer med dårlig luftkvalitet og for høy temperatur i lokalene. Gårdeier påtok seg derfor å bytte alle sørvendte vinduer våren 13. I samme tidsrom ble det installert nytt klimaanlegg for begge avdelinger. Evaluering av tiltakene har hatt god effekt. Det er nå mulig å kontrollere både temperatur og luftkvalitet på avdelingene og de ansatte har adgang til å regulere dette selv. Det er gjennomført kurs i førstehjelp og bruk av selskapets hjertestarter. Kurset var to-delt, hvor en del var forbeholdt medarbeidere som kun hadde behov for resertifisering i bruk av hjertestarter og den siste delen var en begynnerkurs med sertifisering. Det er nedsatt arbeidsgrupper for å jobbe med problemstillingene rundt samarbeid på tvers av avdelingene og ledelse. Kurs og kompetanseheving Det har i 13 vært gjennomført kurs og kompetanseheving både internt og eksternt. For selskapet er det viktig å opprettholde og heve kompetansenivået for å kunne yte best mulig tjeneste og service overfor våre kunder/eiere

8 Tjenesteleveranse Avdelingen Tjenesteleveranse er en av tre avdelinger i DGI. Avdelingen har 3 hovedfokusområder: Servicesenter - Brukerstøtte Kunde og informasjon Teknisk prosjektledelse Avdelingens visjon er «Kundens Fokus», og avdelingen tilstreber å etterleve den i alle oppgaver som løses. JAN-SVERRE LARSEN Leder Tjenesteleveranse I 13 har det innenfor hovedområdet «Brukerstøtte» vært varierende kvalitet med hensyn til de kvalitetskrav som kommunene har satt som for eksempel svartid på telefon. Grunnen til dette er at driftsmiljøet har vært igjennom mange og store oppgraderinger, som igjen skaper større trafikk mot brukerstøtteapparatet i selskapet. Når trafikken økes og alle andre ressursparametere er konstante, medfører det blant annet lengre svartid på telefon. Det er verdt å nevne at løsningsgraden på innrapporterte problemer fremdeles er høy. Med andre ord: Problemene løses raskt. Det bemerkes at antall henvendelser har økt med ca. 50% i 13 i forhold til 12 uten økning i antall ressurser. I det andre hovedområdet, «kunde og informasjon», er det gjennomført jevnlige dialogmøter med kommunene på operativt nivå. Det har gitt en gjensidig forståelse for hva som er viktig å prioritere i det daglige. Den tette, gjensidige informasjonsflyten er uvurderlig når målet er å oppnå kundetilfredshet. DGI INFO er informasjon fra selskapet om alt fra mindre endringer til ny funksjonalitet. Denne informasjonen sendes ut etter behov og er rettet mot ulike målgrupper. Kunder som bestiller tillegg til allerede eksisterende tjenester levert av selskapet, blir håndtert fortløpende. Varslinger med SMS om hendelser er gjennomført flere ganger i 13. Disse varslingene gir brukere/beslutningstakere raskere informasjon om hendelser og status på utbedringer fortløpende. Hovedområdet «Teknisk prosjektledelse» bistår kommunene med kompetanse ved innføring av nye fagsystemer som skal distribueres til brukernes arbeidsflater. Denne grupperingen har i 13 medvirket i følgende prosjekter innenfor tids- og kostnadsrammer: Lønns- og personalsystem Valg 13 Oppgradering av Sak/arkiv til siste versjon Helsenett Kvalitetssystem for utvalgte kommuner etjenester Ansattportal og Innbyggerportal Kommunal Teknisk Forvaltning i samarbeid med ØRBRANN IKS ehandel er i oppstart Ressurssituasjonen innenfor avdelingen har vært stabil

9 Økonomi og utvikling Avdelingen Økonomi og Utvikling er en av tre avdelinger i DGI. Avdelingen har 4 hovedpilarer som fokusområder: Regnskapsføring Avtalebehandling og leverandøroppfølging Lønn og administrative oppgaver Teknologisk utvikling I 13 har det vært fokus på å gå over til nytt regnskapsføringssystem. Dette er et system som er mer tilpasset selskapets behov for tjenesteoppfølging og fakturering enn tidligere løsning. Selskapet har 217 avtaler i sin portefølje. Det har vært avholdt møter med leverandører i perioden for oppfølging. Teknologiske muligheter som har blitt vurdert og implementert er: Lagringsløsning som kan skaleres etter forbruk Endringer i nettstruktur sentralt Logisk deling av datahall for å forberede etablering av reserveløsning («second-site»), som skal sikre tilgjengelighet og stabilitet på tjenester. ERIK TOTLUND Leder Økonomi & Utvikling Det oppleves å være et godt samarbeid i avdelingen

10 Drift Driftsavdelingen har i 13 vært preget av flere store internprosjekter/oppgraderinger som har berørt samtlige brukere. Oppgradering fra 32- til 64-bit Citrixmiljø, egen nettverkssone for skrivere, oppgradering fra WinXP til Win7 og brannmurbytte. I løpet av året er det også etablert en Driftsavtale basert på Statens Standard mellom kommunene v/estab og DGI. Driftsavtalen er et positivt bidrag til å konkretisere forventningene og tydeliggjøre leveransekravene. Avdelingen Drift består av fagområdene Klient, Database, Plattform, Citrix og IP. I tillegg inneholder avdelingen en ressurs som endrings-/applikasjonskoordinator, en nyopprettet teknologiressurs samt leder. I løpet av 13 er det etablert et Teknologiteam som et viktig grep for å bedre kontrollen og planleggingen av interne plattformendringer i selskapet. Avdelingen har totalt 19 årsverk. Ressurssituasjonen innenfor avdelingen har vært stabil. MORTEN R. EGGE Leder Drift Tjenester Tjenestekvaliteten har i 13 vært målt månedlig basert på tjenestenivåkrav (SLA) fra kommunene. Sammenfall av flere større og samtidige endringer har vært selskapets største utfordring i 13. Datasenteret Vi har fokus på et skalerbart driftsmiljø som skal være i stand til å levere stabile tjenester med god ytelse. Som et tiltak for å sikre dette oppgraderte selskapet alle servere fra 32-bit til 64-bit plattform i 13. Tiltaket innebærer en bedre ressursutnyttelse av serverparken. Interne forbedringer I forbindelse med etablering av standardisert arbeidsflate («Digitalt Vindu») var det viktig å fryse Citrix-plattformen hva gjelder versjoner. Dette betyr at vi i løpet av 12 ikke oppgraderte til nyere versjoner, kun vedlikehold med patcher, sikkerhetsfikser osv. Oppgradering av Citrix-plattformen har derfor vært en viktig aktivitet for 13. Citrix-oppgraderingen Vi hadde verken kapasitet eller ressurser til å gjennomføre dette oppgraderingsprosjektet på egenhånd. Det meste av gjennomføringen ble derfor satt ut til en ekstern leverandør med høy Citrix-kompetanse. Windows7-oppgradering Oppgraderingen har vært et større prosjekt hvor Driftsavdelingen kun har levert tekniske ressurser. Egen nettverkssone for skrivere For å tilpasse oss ønsket om skriverløsning med Follow-me funksjonalitet, samt bedre sikkerheten rundt skriverløsningen, har DGI designet en ny løsning hvor samtlige skrivere for alle soner plasseres i en egen nettverkssone. Bytte av brannmur Som en følge av en kritisk feil i brannmurløsningen høsten 13 valgte selskapet å bytte brannmurprodusent fra Cisco til Checkpoint. Arbeidet har vært omfattende og vil fortsette et stykke inn i 14. Eksterne prosjekter Driftsavdelingen er en underleverandør av tekniske ressurser til prosjektene. I 13 er det spesielt Valg 13, Lønn- og Personal, Helsenett, ephorte5 og etjenester som har hatt fokus

11 DGI REGNSKAP 13 Resultatregnskap 89,7 Driftsinntekter (mill. kr) 85,7, Driftskostnader (mill. kr) 3,1 Resultat (mill. kr) Note 13 Budsjett Salgsinntekter Driftsinntekter Lønn og personalkostnader 1, Av- og nedskrivninger Annen driftskostnad SUM DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter (mill. kr) Driftskostnader (mill. kr) Resultat (mill. kr) Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Annen finanskostnad Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Resultat før skatt Årsresultat Disponering av årets resultat Tilført annen egenkapital Sum disponert

12 BALANSE 13 (mill. kr) Balanse Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler 7, SUM ANLEGGSMIDLER ANLEGGSMIDLER (mill. kr) SUM OMLØPSMIDLER SUM EGENKAPITAL OMLØPSMIDLER (mill. kr) SUM LANGSIKTIG GJELD SUM KORTSIKTIG GJELD EGENKAPITAL (mill. kr) Finansielle anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP Påkostning leide driftsmidler 7, Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Bundet egenkapital Sum bundet egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld LANGSIKTIG GJELD (mill. kr) KORTSIKTIG GJELD (mill. kr) KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Betalbar skatt, ikke utlignet Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Digitale Gardermoen IKS. Jessheim, 19. mars. 14 Thor Werner Togstad Styrets leder og fungerende daglig leder Lillian Helen Nærem styrets nestleder Camilla Victoria Ukkestad styremedlem Lise Hagen Rebbestad styremedlem 23

13 Kontantstrømoppstilling Likvider tilført/brukt på virksomheten: Årsresultat Tap ved salg av anleggsmidler - + Ordinære av- og nedskrivninger Tilført fra årets virksomhet /- Endring i kundefordringer og leverandørgjeld Kundefordringer Leverandørgjeld /- Endring i andre tidsavgrensningsposter Forskuddsbetalt kostnad og påløpt inntekt Skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter A Netto likviditetsendring fra virksomheten Likvider tilført/brukt på investeringer + Salg av varige driftsmidler - Investeringer i varige driftsmidler Investeringer i varige driftsmidler Tap v/salg av anleggsmidler +/- Endring i andre investeringer Investering i aksjer - - Andre fordringer Netto pensjonsforpliktelser Anvendelse av egenkapital - prinsippendring B Netto likviditetsendring fra investering Likvider tilført/brukt på finansiering Nedbetaling av gammel gjeld Avsetning for pensjonsforpliktelser Avdrag på langsiktige lån Låneopptak langsiktig lån Annen kortsiktig gjeld C Netto likviditetsendring fra finansiering Driftskonto 19 Depositum Skattetrekkskonto Likviditetsbeholdning A+B+C Netto endring i likviditet gjennom året Noter til årsregnskapet 13 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. I 13 er kurskostnader flyttet fra lønnskostnader til andre driftskostnader. Tall fra 12 er korrigert tilsvarende, slik at tallene i regnskapet er sammenlignbare. SALGSINNTEKTER Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salgsinntektene for 13 er i all hovedsak salg av tjenester til eierkommunene, samt noe avgiftspliktig salg av mindre omfang. Salgsinntekter resultatføres i henhold til opptjeningsprinsippet når varen er levert eller tjenesten utført. HOVEDREGEL FOR VURDERING OG KLASSIFISERING AV EIENDELER OG GJELD Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år fra etableringstidspunktet er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på langsiktig gjeld klassifiseres som langsiktig gjeld. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningene er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Langsiktig og kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendringer. PENSJONER Selskapet beregner pensjonen etter vanlige regnskapsprinsipper Selskapet har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalinger fra folketrygden. DGI innarbeider sine pensjonsforpliktelser i regnskapet. I tillegg til den årlige pensjonspremien føres også endringen i selskapets netto pensjonsforpliktelse. Endring i netto pensjonsforpliktelser har hatt en resultatmessig effekt på regnskapet for 13 med kr Den årlige pensjonsforpliktelsen er tilsvarende belastet resultatregnskapet med kr Samlet resultateffekt for 13 er derved kr FORDRINGER Kundefordringer er verdsatt til pålydende da de ikke anses å inneholde elementer av tap. Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall senere enn 12 mnd. LEIEAVTALER Det skilles mellom finansiell og operasjonell leie basert på en konkret vurdering av den enkelte leieavtale. Med finansiell leie menes avtaler der leietaker overtar det vesentligste av fordeler og risiko forbundet med å eie driftsmidlet. Finansielt leide driftsmidler aktiveres og avskrives som ordinære anleggsmidler, mens leasingavtalens betalingsforpliktelser behandles som langsiktige rentebærende lån. Operasjonell leie regnskapsføres som ordinær driftskostnad. Selskapet har konkludert med at én av leieavtalene selskapet har er av finansiell karakter. De andre er operasjonelle. Den finansielle leien er aktivert som en eiendel og avskrives over fem år. Operasjonell leie er regnskapsført som en ren driftskostnad. = Likviditetsbeholdning

14 Note 1 Ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.v. Regnskap 13 Budsjett 13 Regnskap 12 Budsjett 12 Lønninger m.m Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Herav henført investeringsprosjektene Sum Økningen i pensjonskostnader i 13 mot 12 skyldes i størst grad økt levealdersjustering. Dette påvirker løpende utbetalinger til AFP, samt bokføring av endring i netto pensjonsforpliktelser. ANTALL ANSATTE OG LIKESTILLING Antall årsverk ansatt gjennom 13 har vært 38,4. Budsjettert årsverk for året var 39,5. Avviket skyldes to personer som var budsjettert i 13, men som ikke ble ansatt før i 14. Alle oppgitte tall inkluderer lærlinger. Pr var det 42 personer ansatt i selskapet fordelt slik: 38 fast ansatte 1 midlertidig ansatt 3 lærlinger Av selskapets 38 fast ansatte er 37 ansatt på hel tid og 1 er ansatt i deltidsstilling (60 %). Selskapet består av 34 menn og 8 kvinner. Antall årsverk 13 38, , ,5 Note 2 Ytelser til ledende personer Godtgjørelse Adm. direktør Styret Lønn Bilordning Annen godtgjørelse Pensjonskostnader Honorar til selskapets revisor er kostnadsført med kr for revisjon og bistand. Av dette er kr knyttet til ordinær revisjon og kr knyttet til andre tjenester. Styrehonorar er godtgjort med kr og dekker honorar for 13. Note 3 Annen driftskostnad Av hovedelementer nevnes: Regnskap 13 Budsjett 13 Regnskap 12 Budsjett 12 Kurs/opplæring Leie av lokaler, felleskostnader, strøm og renhold Leie av fiber Vedlikehold, support Ekstern fagbistand Kontor, tele, datakostnader Andre driftskostnader Sum annen driftskostnad Note 4 Fordringer Kundefordringer er bokført til kr pr Dette er fakturerte tjenester i desember 13 med forfall januar 14. Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall senere enn 12 mnd Kundefordringer Forskuddsbetalte driftskostnader Til gode mva-kompensasjon Andre fordringer Sum andre fordringer Sum fordringer ,

15 Note 5 Bundne midler Av selskapets betalingsmidler pr var kr bundet beløp vedrørende skattetrekk for ansatte Bundne skattetrekksmidler Skyldig skattetrekksmidler Note 6 Egenkapital Bundet egenkapital Annen egenkapital Total egenkapital Egenkapital Overført fra bundet egenkapital Anvendelse av årets resultat Egenkapital Eierandelene i selskapet er fastsatt i forhold til innbyggertallet i de deltakende kommunene og fordeler seg slik mellom eierkommunene: Deltager Org nr Innbyggertall Ansvarsandel Gjerdrum kommune ,56% Eidsvoll kommune ,64% Hurdal kommune ,81% Nannestad kommune ,% Nes kommune ,01% Ullensaker kommune ,79% Eierandelen skal justeres i forhold til endringene i folketallet hvert år basert på folketallet per Fordelingen er basert på innbyggertallet pr Note 7 Langsiktig gjeld GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER Selskapet belåner alle sine investeringer til fagsystemer og infrastrukturløsninger. Dette gjøres innenfor en totalramme på MNOK 91. Lånene er samlet i Kommunalbanken. Fra 13 er neste års avdrag på langsiktig gjeld klassifisert som langsiktig gjeld, og ikke som kortsiktig gjeld slik som tidligere. Se oversikt over lån til kredittinstitusjoner under: Restgjeld 5 år Rente Lånedato Innfrielse etter regnskapsårets slutt Kommunalbanken lån nr ,25% pt rente Kommunalbanken lån nr Fastrente 3,02% til Kommunalbanken lån nr Fastrente 2,91% til Kommunalbanken lån nr Fastrente 2,92% til Kommunalbanken lån nr ,25% pt rente Kommunalbanken lån nr ,25% pt rente Totalt langsiktig låneopptak Anskaffelseskost varige dr.midler Påkostning leide driftsmidler Akkumulerte av- og nedskrivninger Bokført verdi av driftsmidler *Fra og med 13 er driftsmidler som er fullt nedskrevet tatt ut av regnskapet I tillegg har selskapet en leasingavtale som er kategorisert som langsiktig gjeld. Denne er på kr pr Samlet langsiktig gjeld pr er kr Lånegjelden er sikret med kommunale garantier. Midlene er i sin helhet benyttet til finansiering av selskapets varige driftsmidler. Oversikten under viser akkumulerte investeringsprosjekter (anskaffelser) i selskapets levetid. Som det fremgår har vi lånefinansierte prosjekter på til sammen 183,7 MNOK og egenfinansierte prosjekter på 4,9 MNOK. Investeringsprosjekter Akkumulert anskaffelses pris Bredbåndsprosjektet Etablering av driftssenteret/migreringsprosjektet Nye bredbåndskunder Fagsystemer/infrastruktur Sum lånefinansierte prosjekter Egenfinansierte prosjekter LOKE FRIGG Brannmur Citrix Inneklima Sum egenfinansierte prosjekter Sum anskaffelser

16 Låneopptak Akkumulert låneopptak Akkumulert avdrag Restgjeld Bredbåndsprosjektet Etablering av driftssenteret Migreringsprosjektet Fagsystemer / nye bredbåndskunder Driftssenter Helpdesk infrastruktur Nettverk Kommunalbanken lån nr Fagsystemer Kommunalbanken lån nr Fagsystemer Kommunalbanken lån nr Infrastruktur behov fremmet av DGI Kommunalbanken lån nr Kapasitet DGI Kommunalbanken lån nr Kapasitet DGI Redundant datasenter Fagsystemer Kommunalbanken lån nr Totale låneopptak/restgjeld Tabellen over viser akkumulerte låneopptak i selskapets levetid. Pr hadde vi tatt opp til sammen 163,5 MNOK i lån. Det var innvilget ytterligere et lån på 14,5 MNOK som ble utbetalt i januar 14. Til sammen har selskapet tatt opp lån på 178 MNOK. Dette viser at vi holder oss innenfor kravene om at selskapet ikke skal ta opp lån for å finansiere driften. Note 8 Annen kortsiktig gjeld Lønn og feriepengeforpliktelser Påløpne renter innlån Avsetning påløpne kostnader Annen korstsiktig gjeld Fra 13 er neste års avdrag på langsiktig gjeld klassifisert som langsiktig gjeld, og ikke som kortsiktig gjeld, slik som tidligere. Note 9 Pensjonsforpliktelser Selskapet har en pensjonsordning som omfatter samtlige ansatte. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Selskapet praktiserer en 0-innskuddsordning fra de ansatte. Brutto påløpt pensjonsforpliktelser utgjør kr pr Aktuarielle forutsetninger Standardiserte forutsetninger om døds-/uføreutvikling, samt andre demografiske faktorer utarbeides av Kommunal og regionaldepartementet Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser Forventet avkastning på pensjonsmidlene ( ) ( ) Administrasjonskostnader Arbeidsgiveravgift netto pensjonskostnad Samlet kostnad (inkl. administrasjon) Årets pensjonspremie Årets premieavvik Brutto påløpt forpliktelse Netto forpliktelse før arb.avgift Arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse ink arb.avgift Pensjonsmidler Egenkapitalinnskudd Beregningsforutsetninger: Diskonteringsrente 4,00% 4, % Forventet årlig lønnsvekst 3,75% 3,50% Forventet lønnsregulering / G-regulering 3,50% 3,25% Forventet lønnsregulering 2,48% 2,48% Forventet avkastning på pensjonsmidlene 4,00% 4,00% Medlemsstatus Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner 2 2 Gj.snittlig pensjonsgrunnlag, aktive Gj.snitts alder, aktive 40,66 39,25 Gj.snitts tjenestetid, aktive 5,71 4,79 31

17 Note Avsetning til latent skatt Spørsmålet om selskapet kan være skattepliktig for den delen av selskapet som omhandler bredbåndsaktiviteten er ikke avklart i løpet av 13. Note 11 Varige driftsmidler DGI IKS - Varige driftsmidler Kontormøbler/ Hardware Software Bredbånd Etablering av Prosjektering/ Sum investeringer inventar drifts-senteret anskaffelse fagsystemer Anskaffelseskost Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost Avskrivninger Årets avskrivninger Avskrivninger Årets oppskrivning Årets nedskrivning Sum opp/nedskrivninger Bokført verdi Økonomisk levetid 5 år 4 år 5 år 4-15 år 5- år 6- år Avskrivningsplan % 25 % % 7-25% -% -17% Endring i avskrivningsplan nei nei nei nei nei nei Årlig leie av ikke balanserte driftsmidler Varige driftsmidler er i hovedsak finansiert ved langsiktig låneopptak, men noe er også finansiert via selskapets egenkapital, ref note 7 og 8. Anskaffelseskost og akkumulerte avskrivninger pr er korrigert for anleggsmidler som er ferdig avskrevet pr

18 Utvikling driftsmidler DGI IKS - Varige driftsmidler Kontormøbler/ Hardware Software Bredbånd Etablering av Prosjektering/ Sum investeringer inventar drifts-senteret anskaffelse fagsystemer 11 Anskaffelseskost Tilgang i året (11) Avgang i året Anskaffelseskost Anskaffelseskost Tilgang i året (12) Avgang i året Anskaffelseskost Anskaffelseskost Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost INVESTERINGER FAGSYSTEMER INFRASTRUKTUR SUM INVESTERINGER mill 25 mill mill 15 mill mill 5 mill 0 mill

19 createurene.no DIGITALE GARDERMOEN IKS Gardermoen Business Center Balder Allè 2, 50 Jessheim Digitale Gardermoen IKS