En prosjektrapport med anbefalinger. Statens arbeid mot etnisk diskriminering

Transkript

1 En prosjektrapport med anbefalinger Statens arbeid mot etnisk diskriminering

2 «I staten skal det være nulltoleranse mot all diskriminering. Som arbeidsgiver i staten er det mitt ansvar å følge opp dette.» Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, våren Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering skal sette tøffe mål, systematiske mål. Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, høsten 2008 «Å være god på ikke-diskriminering må bli en suksessfaktor for statlige ledere.» diskrimineringsombud Beate Gangås, høsten 2008.

3 3 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI: Innhold Forord - Anbefalinger 1. LDO - prosjektet Rapport og reaksjoner 2.1. Oppsummering av redegjørelser 2.2. Reaksjoner på rapporten hos myndighetene 2.3. Reaksjoner på rapporten hos organisasjoner 2.4. Mediedekning 2.5. Fra rapport til prosjekt 3. Bistand til personer som opplever rasisme og diskriminering 4. Behandling av klager 4.1. Gjøre LDO bedre kjent 4.2. Registrering hos organisasjoner 4.3. Spørreundersøkelse 4.4. Anbefalinger til offentlige virksomheter 5. Veiledning og utvikling av gode eksempler 5.1. NAV 5.2. Politidirektoratet og Politihøgskolen 5.3. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) 5.4. Helsedirektoratet 5.5. Posten, Tolletaten med flere 5.6. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 5.7. Norsk Tjenestemannslag (NTL) 5.8. KIM/IF 6. Pådriveraktivitet 6.1. Åpent møte med statsråd Huitfeldt 6.2. Møter med departementer 6.3. Rekruttering og resultater 6.4. Avisdebatt med fornyings- og administrasjonsministeren 7. Etter prosjektet og videre

4 4 FRA KARTLEGGING TIL KRAV Staten tar ikke rasisme og diskriminering på alvor. Det var hovedkonklusjonen i rapporten «Kartlegging av diskriminering i statlig sektor første trinn?» presentert av (LDO) i januar Beate Gangås, likestillings- og diskrimineringsombud Rapporten viser at statens innsats mot rasisme og diskriminering fremstår som fragmentert, lite systematisk og som et ikke-prioritert område i altfor mange statlige virksomheter. Flere virksomheter viste mangel på kunnskap om at etnisk diskriminering kan skje også i egen instans. Noen hadde ingen tiltak overhodet for å hindre slik diskriminering. Vi har selv påpekt flere svakheter ved kartleggingen, og har vært tydelige på at rapporten er basert på egenrapportering og ikke på forskning. Likevel gir rapporten informasjon om hvordan statlige virksomheter forebygger og håndterer etnisk diskriminering. De siste årene har Norge fått et stadig sterkere lovvern mot diskriminering. Det er en god utvikling. Det er også positivt at det er innført en aktivitets- og rapporteringsplikt i diskrimineringsloven. 1 Plikten er et nyttig virkemiddel for å få til et mer systematisk og målrettet arbeid mot diskriminering og for like muligheter. Fra før av er det i gang mange tiltak i offentlig regi for å fremme inkludering av minoriteter, blant annet et statlig forsøk med moderat kvotering av personer med minoritetsbakgrunn. Det er likevel grunn til å etterlyse en prioritering fra regjeringen og fagdepartementene som har overordnet fagansvar på dette området, særlig Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Gjennom planlegging, budsjettering og krav må det gis tydelige signaler om at arbeid mot etnisk diskriminering står høyt på dagsordenen. At det avsettes kun fire millioner i årets statsbudsjett til gjennomføring av en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, viser ikke prioritering av arbeidet mot rasisme og diskriminering. Til sammenligning er det bevilget over 70 millioner kroner til bekjempelse av tvangsekteskap i Når vi har etterspurt myndighetenes oppfølging av kartleggingsrapporten, har det blitt vist til den kommende handlingsplanen. LDO har gitt innspill til planen, ikke minst i våre anbefalinger i kartleggingsrapporten, men har påpekt at en handlingsplan alene ikke vil dekke den kontinuerlige og systematiske innsatsen som trengs for å 1 Private virksomheter med mer enn 50 ansatte, og alle offentlige virksomheter er forpliktet til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å hindre diskriminering og fremme likestilling. Plikten har hittil omfattet grunnlaget kjønn, og fra omfatter den også grunnlagene etnisitet og nedsatt funksjonsevne.

5 5 forebygge og håndtere rasisme og diskriminering. For å imøtekomme befolkningsendringer og bedre lovbeskyttelse mot diskriminering trengs det strukturelle endringer. Arbeidet mot diskriminering og for likestilling må gjøres til en del av hverdagen og det ordinære arbeidet i alle statlige virksomheter. For å gi et eksempel; språklig tilrettelegging må inngå i budsjettering, opplæring og i rutiner for publikumskontakt og saksbehandling. Dette er en strukturell endring som tar høyde for at mye av diskrimineringen som skjer i dag er uintendert, men ligger i at ting gjøres slik de alltid har vært gjort. Et annet eksempel er å inkludere arbeidet mot diskriminering i det generelle systematiske arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. Ved å innarbeide ikke-diskriminering i HMS-arbeidet vil arbeidet mot diskriminering og for likestilling bygge på strukturer som allerede eksisterer. Dermed vil det lettere bli en del av det ordinære løpende arbeidet som gjøres i alle virksomheter. I 2008 har vi fulgt opp kartleggingsrapporten gjennom et prosjekt finansiert av BLD. Vi har tatt tak i noen av anbefalingene vi har gitt i rapporten og som er i tråd med vårt mandat som ombud. Hovedansvaret for å følge opp kartleggingsrapporten ligger imidlertid på myndighetene. LDO-prosjektet har fungert som en døråpner til enkeltvirksomheter i staten. Vi har møtt ansatte og ledere som har vist interesse for og vilje til å systematisere arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering i egen virksomhet. De erkjenner at rasisme og/eller diskriminering kan forekomme også hos dem, og ser viktigheten av å minimalisere risikoen for det. Dette samarbeidet vil vi bygge videre på i 2009 og utvide til flere statlige virksomheter. Vårt samarbeid med minoritetsorganisasjoner og fagforeninger vil også fortsette. Vi vil samtidig fortsette å være pådrivere overfor sentrale myndigheter slik at statsråders uttalte mål om nulltoleranse mot diskriminering i staten etterleves i praksis. Vi ser et behov for tydelige krav, veiledning og ressurser. Barne- og likestillingsministeren og fornyings- og administrasjonsministeren har en nøkkelrolle i å få dette på plass. Det har vært en del oppmerksomhet om statens ansvar for å motvirke diskriminering som arbeidsgiver. Oppmerksomhet må også rettes mot statens møte med publikum og brukerne av statlige tjenester. Myndighetene må legge seg på minnet at det var nettopp minoriteters møte med staten som tjenesteyter som var under debatt da regjeringen lanserte kartleggingen av statens arbeid mot etnisk diskriminering.

6 6 - Vi vil kartlegge hvor omfattende diskriminering er i det offentlige, og også noen av de kommunale, virksomhetene før vi setter i gang konkrete tiltak. Daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen til VG 14. august 2007 ANBEFALINGER I tråd med våre anbefalinger i kartleggingsrapporten, og på bakgrunn av våre erfaringer i 2008, anbefaler vi en systematisk innsats som vi her beskriver i seks punkter. Slik mener LDO at organisasjonsstrukturen og -kulturen i statlige virksomheter vil komme på høyde med de siste tiårenes befolkningsendringer og lovendringer. Dette handler om å få arbeidet mot diskriminering og for likestilling til å bli en innarbeidet del av alle statlige virksomheter, og komme videre fra stadiet med mange enkeltstående tiltak. 1. Igangsett trinn II Kartleggingen av statens arbeid mot etnisk diskriminering må følges opp med flere undersøkelser. Kartleggingsrapporten gir ikke hele bildet. Det må gjøres en kartlegging av minoriteters egne erfaringer i møtet med statlige virksomheter. Det vil være i tråd med regjeringens løfte høsten 2007 om å gjøre en grundig kartlegging av diskriminering i det offentlige. De som opplever diskriminering må bli hørt. I undersøkelser om opplevd diskriminering som er gjennomført av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå svarer rundt halvparten av de spurte at de har opplevd diskriminering på ett eller flere samfunnsområder. Dette er nyttig kunnskap. Disse undersøkelsene gir imidlertid ikke inngående kunnskap om situasjonen med hensyn til diskriminering i statlig sektor, slik at det behovet står fortsatt udekket. Det må også forskes på indirekte diskriminering i staten, og på effekten av tiltak - inkludert statlige pålegg og instrukser. 2. Vær proaktiv se diskrimineringsfellene sett konkrete mål Staten må være proaktiv for å hindre diskriminering. Alle statlige arbeidsgivere bør ha en viss oversikt over sammensetningen av arbeidsstokken og hvilke grupper i befolkningen virksomheten er i kontakt med. Denne informasjonen må sammenstilles med virksomhetens strategi, budsjett, rutiner og regler for å lage en analyse av hvor diskriminering kan oppstå, hva virksomheten allerede gjør for å hindre diskriminering og hva som bør gjøres. Rutiner for å håndtere diskriminering som oppstår, og for å håndtere klager om diskriminering, må inngå i dette. På bakgrunn av en slik gjennomgang må det utarbeides årlige planer med mål og tiltak for å hindre rasisme og diskriminering, og for å fremme like muligheter både i personalpolitikk og i publikumskontakt. Det må rapporteres årlig for status for dette arbeidet. Aktivitets- og rapporteringsplikten er et godt virkemiddel for å få dette til. Det må imidlertid sikres at offentlige virksomheter ikke bare oppfyller plikten i sin personalpolitikk, men også arbeider aktivt med likeverdige tjenester og rapporterer på dette. Statlige pålegg og instrukser må følges, og brudd sanksjoneres.

7 7 3. Krav til ledere Ved ansettelse av nye ledere i staten må det stilles krav om vilje og evne til å inkludere antidiskriminering og likestilling i utførelsen av lederjobben. Stillingsbeskrivelsen bør skissere krav om å innarbeide antidiskriminering og likestilling i planprosesser, budsjettering og rapportering. Det må forventes resultater, og disse må gjøres krediterende i lederes karriereutvikling. Dette er også nødvendig for å sikre en god etterlevelse av aktivitets- og rapporteringsplikten. 4. Budsjettene må vise prioritering Lover, pålegg og instrukser om ikke-diskriminering må etterfølges av ressurser, og dette må gjenspeiles årlig i statsbudsjettet. Det må også inngå i den enkelte virksomhetens årlige budsjettering. Alle statlige virksomheter må innføre mangfoldsbudsjettering der det avsettes midler til språklig tilrettelegging og andre ikke-diskriminerende tiltak. 5. Kunnskap Statlige ledere og ansatte må ha kunnskap om hva rasisme og diskriminering er, hvordan det kan forebygges og hvordan det kan håndteres når det oppstår. Dette er særegen kunnskap som må tilegnes. Derfor må det inn i all grunnopplæring for ansatte, ledere, HMS-ansvarlige og tillitsvalgte. LDO har utviklet kurs som kan tas inn i slik grunnopplæring 6. Veiledning Både kartleggingsrapporten og vår kontakt med statlige virksomheter har avdekket et stort veiledningsbehov. LDO gir veiledning, blant annet om oppfølging av aktivitets- og rapporteringsplikten. Også andre instanser som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gir veiledning. Det er likevel et udekket behov - blant annet for veiledning om hvordan virksomhetene kan kartlegge hva som gjøres og ikke gjøres for å hindre diskriminering, hvordan konkrete mål kan settes og hvordan rutiner kan endres. - Vi må være forberedt på at det kan komme ubehagelige fakta på bordet. Og vi må være forberedt på å iverksette kraftigere tiltak mot diskriminering enn vi tidligere har vært vant til. Tre av regjeringspartienes medlemmer i justiskomiteen på Stortinget. Sitatet er fra en kronikk der de tre kommenterer kartleggingen av diskriminering i statlig sektor. Dagbladet Bilde LDO Åpent møte i LDO om statens arbeid mor etnisk diskriminering. Ombud Beate Gangås (t.v.) og minister Anniken Huitfeldt.

8 8 1. LDO-PROSJEKTET Bakgrunn LDO fikk midler fra BLD til en prosjektstilling i 2008 for å følge opp kartleggingsrapporten. I tillegg til en prosjektleder på fulltid har to ansatte i LDO hatt deler av sin tid i prosjektet. Oppdraget fra BLD var å oppsummere redegjørelsene fra nevnte kartlegging i staten, foreslå strakstiltak og selv følge opp noen av funnene fra kartleggingen.

9 9 2. RAPPORT 2.1. Oppsummering av redegjørelser I perioden november 2007 til januar 2008 gjennomgikk vi de 168 redegjørelsene som var kommet inn og tematiserte oppsummeringen av disse i en rapport. Rapporten viste at staten mangler en systematisk og langsiktig prioritering av arbeidet med å forebygge etnisk diskriminering samt, rutiner for å håndtere slik diskriminering når det skjer Reaksjoner på rapporten hos myndighetene Kartleggingsrapporten ble overlevert daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen på en pressekonferanse 22. januar Hennes umiddelbare reaksjon var at rapporten viste at myndighetene har utfordringer. Det første hun ville ta tak i var at mange statlige virksomheter ikke oppga at de fulgte plikten til å innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju. Alle departementer og underliggende etater fikk tilsendt rapporten med et følgebrev fra statsråd Ramin-Osmundsen og fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande-Røys. Brevet gjenga rapportens funn og inviterte til å komme med forslag til oppfølging. Det ble ikke avkrevd at virksomhetene skulle rette opp noe eller endre praksis. Heller ikke ble det krevd noe av de over sytti virksomhetene som ikke hadde levert redegjørelser i kartleggingen. Regjeringens offensive holdning da kartleggingen ble lansert og rapporten overlevert, var ikke fremtredende da og har heller ikke vært det i ettertid. Bilde LDO Rapporten ble overlevert av fungerende ombud Ingeborg Grimsmo til daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen.

10 10 Rapporten ga anbefalinger til både strakstiltak og mer langsiktige tiltak. Blant strakstiltakene vi anbefalte var å påse at statlige pålegg og instrukser som kan hindre diskriminering blir fulgt. Vi pekte blant annet på utredningsinstruksen som et verktøy som bør tas i bruk. Vi kan ikke se at det i løpet av 2008 er gjort noe spesielt for å sikre at pålegg og instrukser følges. Alvoret myndighetene viste da kartleggingen ble lansert var snudd til en avventende holdning med uklare svar om oppfølging av rapporten. Som nevnt i forordet har det blitt vist til at den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering vil gi svar. LDO ser at planen kan imøtekomme noen av rapportens anbefalinger, men en handlingsplan er trolig ikke svaret på den systematiske og helhetlige innsatsen vi etterlyser. Det handler om å gå inn i eksisterende budsjettprosesser, strategiprosesser, opplæring osv for å innarbeide ikke-diskriminering og likestilling som et vesentlig kriterium i planlegging og praksis. Handlingsplanens begrensede midler på fire millioner i årets statsbudsjett vil dessuten ikke kunne dekke behovet for flere undersøkelser og forskning, blant annet forskning på indirekte diskriminering i staten. Ikke minst må minoriteters egne erfaringer i møtet med statlige virksomheter kartlegges. Vi minner om at regjeringen høsten 2007 selv uttrykte at det som skulle kartlegges var den faktiske situasjonen med hensyn til diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn i statlig sektor. Da må de som opplever diskriminering bli hørt Reaksjoner på rapporten hos organisasjoner Den 3. mars 2008 ble rapporten presentert på et åpent møte i LDO der rundt femti personer fra organisasjoner og offentlige instanser deltok. Presentasjonen ble etterfulgt av et gruppearbeid der vi fikk innspill til vår egen oppfølging av rapporten. Våren 2008 sendte BLD rapporten på høring til landsdekkende minoritetsorganisasjoner og til arbeidstakernes hovedorganisasjoner. De høringsuttalelsene vi har sett var støttende til anbefalingene LDO ga i kartleggingsrapporten. I møter med minoritetsorganisasjoner har flere uttrykt at rapporten bekrefter deres bilde av statens arbeid mot etnisk diskriminering som fragmentert og uten den kontinuerlige prioriteringen som er nødvendig. Både i media og i debatter har organisasjoner henvist til rapporten for å underbygge at myndighetene må gi et løft til arbeidet mot etnisk diskriminering i staten Mediedekning Rapporten fikk bred mediedekning, og var hovedsak i NRK Dagsrevyen den dagen den ble overlevert BLD. I tiden etter har den blitt omtalt i nyhetsoppslag, artikler i tidskrifter og i debattinnlegg.

11 Fra rapport til prosjekt Prosjektet startet med å ferdigstille kartleggingsrapporten og presentere den. På bakgrunn av rapporten og de anbefalingene vi ga der, gjennomførte vi resten av prosjektet med fire fokusområder: 1. Bistand til personer som opplever rasisme og diskriminering. 2. Behandling av klager om rasisme og diskriminering. 3. Veiledning og utvikling av gode eksempler. 4. Pådriveraktivitet.

12 12 3. BISTAND TIL PERSONER SOM OPPLEVER RASISME OG DISKRIMINERING En av anbefalingene LDO ga i kartleggingsrapporten var å kurse organisasjoner i å bistå personer som opplever rasisme og diskriminering. Vi har i 2008 utviklet et kurs for personer med verv i minoritetsorganisasjoner, og et kurs for tillitsvalgte i fagforeninger. Begge deler er dagskurs basert på deltakernes egenaktivitet og heter «Hva er diskriminering og hva gjør du med det?» Vi har inngått et samarbeid med Norsk Tjenestemannslag (NTL) som organiserer mange statsansatte, og holdt høsten 2008 et prøvekurs for ledelsen. Samarbeidet vil bli videreført i 2009 med tanke på å få kurset innarbeidet i de ordinære kursene som NTL holder for tillitsvalgte. Vi vil også kontakte andre fagforeninger som har mange medlemmer i staten for å tilby kurset til dem. Konsentrasjon i gruppen når en oppgave skal løses under kurset for NTL-ledelsen. Konsentrasjon i gruppen når en oppgave skal løses under kurset for NTL-ledelsen. I utviklingen av kurset for minoritetsorganisasjoner innhentet LDO innspill fra Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) og fra Oslo kommune ved Enhet for Mangfold og integrering. Første kurs for minoritetsorganisasjoner vil bli holdt i Oslo våren 2009.

13 13 4. BEHANDLING AV KLAGER Kartleggingen avdekket at svært få av virksomhetene hadde mottatt klager om etnisk diskriminering. Den viste samtidig en mangel på rutiner for å motta og behandle slik klager, og for å registrere dem slik at det finnes dokumentasjon i ettertid. Slike rutiner er viktig for å ha løpende kunnskap om hvordan publikum/brukere opplever tjenestene, og for å lære og eventuelt gjøre nødvendige endringer i tjenestene. Det er også viktig for at publikum/brukere skal ha tillit til virksomheten. Som et strakstiltak anbefalte vi at det etableres rutiner for å motta og registrere klager på rasisme og diskriminering i alle statlige virksomheter, og at disse gjøres kjent for publikum. Videre at LDOs egen veilednings- og klageordning må gjøres bedre kjent for både statlige virksomheter og grupper som er utsatt for rasisme og diskriminering Gjøre LDO bedre kjent Prosjektet har bidratt til å gjøre LDOs veiledning og klageadgang bedre kjent blant annet gjennom møter med minoritetsorganisasjoner, og generelt ved å sette diskriminering i staten på dagsorden Registrering hos organisasjoner Prosjektet har drøftet med Antirasistisk Senter, OMOD og SOS-Rasisme et forslag om å opprette et registreringssystem for organisasjoner som mottar henvendelser om rasisme og/eller diskriminering. Hensikten er å få bedre dokumentasjon av art og omfang av opplevd rasisme og/eller diskriminering. De nevnte organisasjonene er positive til dette, og LDO har i prosjektet arbeidet med å utvikle et hensiktsmessig registreringssystem som vil bli lansert våren Spørreundersøkelse Vi har nylig sendt ut et spørreskjema til alle statlige virksomheter der vi undersøker om de har rutiner for å motta og behandle henvendelser om misnøye med virksomhetens tjenesteyting. Der spør vi også om veiledningsbehov knyttet til klagebehandling og klageregistrering Anbefalinger til offentlige virksomheter Prosjektet har utviklet anbefalinger til alle statlige virksomheter om hvordan de kan registrere og behandle henvendelser som kan dreie seg om diskriminering i virksomhetens kontakt med publikum. Det vil også bli gitt enkeltvis eller samlet veiledning om hvordan slike klager kan brukes til intern læring slik at diskriminerende rutiner og praksis endres. Disse anbefalingene vil bli sendt ut i etterkant av ovennevnte spørreundersøkelse. Vi har sett på rutiner i enkelte statlige virksomheter og i andre land når vi har utarbeidet våre anbefalinger.

14 14 5. VEILEDNING OG UTVIKLING AV GODE EKSEMPLER Kartleggingsrapporten avdekket et behov hos statlige virksomheter for veiledning om hvordan arbeide med ikke-diskriminering og likestilling. Det avdekket også et behov for å utvikle og synliggjøre gode praktiske eksempler. En stor del av LDO-prosjektet har derfor omhandlet kontakt og samarbeid med enkeltvirksomheter i staten om veiledning og utvikling av gode eksempler. Vi har også hatt kontakt med minoritetsorganisasjoner, og med fagforeninger som organiserer ansatte i staten. Prosjektets fokus har vært på etnisk diskriminering, men vi har tatt inn andre diskrimineringsgrunnlag der vi ser at det har vært relevant. LDO jobber med flere diskrimineringsgrunnlag, og ser nytten av å arbeide på flere grunnlag samtidig. Vi har gitt råd og innspill til og/eller samarbeidet om gode eksempler med følgende virksomheter: 5.1. NAV Vi har hatt en rekke møter med HR-avdelingen i NAV-direktoratet, både med ledere og ansatte. Det er særlig deres arbeid med aktivitetsog rapporteringsplikten som har vært tema. Hittil har det dreid seg hovedsakelig om de personalpolitiske sidene ved plikten. NAV og LDO har i samarbeid fremmet forslag for FAD, AID og BLD om å slå sammen og forenkle rapporteringer i staten. Krav om rapportering på lignende forhold, men til ulike departementer og til ulike tidspunkt, skaper merarbeid og dermed frustrasjon i mange statlige virksomheter. Vi har også kontakt med NAV Rogaland om å gi veiledning og innspill til et mulig mangfoldsprosjekt i regionen i Politidirektoratet og Politihøgskolen Gjennom prosjektet har vi deltatt på både møter og samlinger i regi av Politidirektoratet (POD) og Politihøgskolen (PHS). Vi har bidratt i utviklingen av et opplæringsprogram som skal gjennomføres i alle ledd i politiet, og som prøves ut i Opplæringsprogrammet heter «Bevissthet gir trygghet». Ved å delta i utviklingen av dette har LDO påvirket innholdet og formen på opplæringen, og har også fått erfaringer som er nyttige når vi selv holder kurs. LDOs kontakt med politiet videreføres blant annet ved at vi deltar i referansegruppen til politiets prosjekt som heter «Trygghet og tillit». Det kan også nevnes at likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås har sittet i styringsgruppen til prosjektet «Rekruttere og

15 15 beholde» som har hatt som mandat å øke rekrutteringen av minoriteter til politiyrket. Politidirektoratet har videre gitt oss tilgang til informasjon om deres rutiner for behandling av klager (se kap. 4). Vi kan også nevne at prosjektet avga, på vegne av LDO, en uttalelse i forbindelse med evalueringen av politiets kontrollmekanismer Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Vi kontaktet DIFI med forespørsel om et samarbeid om kurs i ikkediskriminering for ledere og ansatte i staten. DIFIs positive respons på dette resulterte i at LDO skal holde et kurs i april 2009 med tittel «Dis- krimineringsjuss i praksis». Målgruppe for kurset er HR-personell. Dette kurset vil bli evaluert med tanke på eventuell videreføring overfor flere målgrupper Helsedirektoratet Bakgrunnen for kartleggingen var opplevd diskriminering i helsesektoren, så LDO fant det viktig å kontakte helsemyndighetene med tanke på mulig samarbeid om tiltak for å hindre diskriminering i statlige helsetjenester. Helsedirektoratet hadde allerede på gang et mangfoldsprosjekt som favner flere diskrimineringsgrunnlag utover etnisitet. LDO har gitt innspill til dette prosjektet Posten, Tolletaten med flere Posten henvendte seg til LDO med flere mot slutten av 2008 i forbindelse med oppstart av et mangfoldsprosjekt. LDO bidrar med innspill til dette prosjektet. I løpet av 2008 har LDO holdt innlegg for flere statlige virksomheter med et bredere fokus enn diskriminering på grunn av etnisitet. Vi har blant annet holdt innlegg for Statens Vegvesen og Skatteetaten. I 2009 vil vi fortsette kontakten med Skatteetaten, som har invitert oss til å gi innspill til deres mangfoldsarbeid. Høsten 2008 fikk vi en henvendelse fra Tolletaten i Oslo om å holde et kurs for ansatte om ikke-diskriminering i publikumskontakt. Dette kurset vil bli avholdt våren Vi vil trolig også holde et kurs for Tolletaten Midt-Norge i løpet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) LDO har hatt flere møter med IMDi i prosjektperioden. Hensikten har til dels vært å nå ut med informasjon til IMDis nettverk om prosjektet spesielt og ikke-diskriminering generelt, og delvis å etablere et samarbeid med IMDi der våre arbeidsfelt krysser. Vi har i tillegg deltatt på et møte i IMDis forum for mangfold og inkludering som er et nettverk for ledere i staten. Der presenterte vi

16 16 kartleggingsrapporten og luftet vårt ønske om samarbeid med statlige virksomheter om ikke-diskriminering både i personalpolitikk og i tjenesteyting Norsk tjenestemannslag (NTL) NTL inviterte oss til å presentere kartleggingsrapporten på et av deres ledermøter våren Dette ble fulgt opp med et samarbeid om et kurs for tillitsvalgte KIM/IF KIMs innvandrerforum består av utvalgets representanter med innvandrerbakgrunn. LDO deltok på et møte i forumet der vi presenterte kartleggingsrapporten og fikk innspill til et kurs for minoritetsorganisasjoner. 2 1 Se kapittel 3. 2 Se kapittel 3.

17 17 6. PÅDRIVERAKTIVITET 6.1. Åpent møte med statsråd Anniken Huitfeldt Den 22. august 2008 deltok rundt 120 personer på et åpent møte hos LDO. Likestillingsminister Anniken Huitfeldt var invitert av Likestillingsog diskrimineringsombud til et åpent møte om statens arbeid mot rasisme og etnisk diskriminering, der både ombudet og salen stilte ministeren spørsmål. Huitfeldt påpekte at ikke-diskriminering er et lederansvar. Hun sa også at det skal settes tøffe og systematiske mål i den kommende handlingsplanen mot rasisme og diskriminering, i tråd med mål satt for å oppnå kjønnslikestilling. Bilde LDO Faksimile fra Dagsavisen En møtedeltaker holder innlegg Møter med departementer I forbindelse med dette prosjektet har vi hatt flere møter med departementer som har et koordinerende ansvar for statens likestillingsarbeid. I tillegg til BLD gjelder dette FAD som har overordnet arbeidsgiveransvar i staten og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Vi har presentert vårt prosjekt for disse, diskutert konkrete tema som rekruttering av minoriteter til statlige stillinger og gitt innspill til den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering. På bakgrunn av disse møtene har likestillings- og og statens personaldirektør avtalt å ha faste møter en til to ganger i året Rekruttering og resultater I kartleggingen ble virksomhetene bedt om å redegjøre for personalpolitiske målsettinger/ rekrutteringspraksis for å fremme mangfold i arbeidsstokken. Under halvparten av dem som svarte oppga at de fulgte det statlige pålegget om å innkalle minst én person med innvandrerbakgrunn til jobbintervju. Få oppga at de satte måltall for rekruttering, noe som har vært et krav i staten siden 2007.

18 18 En undersøkelse FAD gjennomførte i 2008 viser at hele 94 prosent av statlige virksomheter kaller inn minst én kvalifisert søker med ikkevestlig innvandrerbakgrunn til intervju. 32 prosent av de søkerne som kom på intervju ble ansatt. Departementet nevner at tallene er usikre og at NAV ikke er inkludert, men omtaler tiltaket som vellykket. Selv om det ikke er mulig å sammenligne kartleggingen direkte med tallene fra FADs undersøkelse, viser dette et sprik. LDO har etterspurt men ikke fått mer informasjon om FADs undersøkelse slik at vi for eksempel kunne se nærmere på enkelte statlige virksomheter og hvilke svar de har gitt i kartleggingen og i undersøkelsen. Vi finner det uheldig at det gjennomføres undersøkelser i staten uten at resultatene formidles tilbake til virksomhetene med tanke på læring. Denne undersøkelsen innhentet mye interessant informasjon fra statlige virksomheter om deres rekruttering både av minoriteter og av personer med nedsatt funksjonsevne Avisdebatt med fornyings- og administrasjonsministeren Sommeren 2008 utløste en kronikk av likestillings- og en kortvarig mediedebatt om statens arbeid mot rasisme og etnisk diskriminering. Fra regjeringens side svarte fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Det kan vanskelig trekkes en konklusjon av debatten utover at ministeren understreket at det er iverksatt flere tiltak mot diskriminering, mens ombudet holdt fast ved at det mangler systematikk og langsiktig prioritering. Faksimiler fra Aftenposten August 2008.

19 19 7. ETTER PROSJEKTET OG VIDERE Kartleggingen og LDOs prosjekt har bidratt til å sette diskriminering i staten på dagsorden. Staten har et særskilt ansvar for å hindre diskriminering og fremme likestilling. Vi tar med oss både erfaringene og samarbeidet vi har inngått med enkelte statlige virksomheter i vårt videre arbeid i LDO. Slik videreføres prosjektet i vårt ordinære arbeid. I større grad enn i prosjektet vil vi nå utvide arbeidet med staten til å gjelde alle diskrimineringsgrunnlagene som er vernet i loven. I 2009 vil vi forsette vår veiledning til statlige virksomheter om ikkediskriminering og likestilling. Veiledning om aktivitets- og rapporteringsplikter inngår i dette. Vi viderefører også våre kurs og opplæring i anti-diskriminering. Kursene er rettet inn på ledere og ansatte i staten, og på tillitsvalgte i fagforeninger og i minoritetsorganisasjoner. Vi fortsetter å arbeide med å bedre dokumentasjon, blant annet ved å videreutvikle rutiner for å motta og behandle henvendelser om diskriminering i statlige virksomheter, og få på plass et registreringssystem for å fange opp henvendelser som kommer til organisasjoner. Samtidig vil vi fortsette vår pådriveraktivitet overfor staten ved å arbeide for at kunnskap om diskriminering og tiltak for å motvirke dette tas inn i den lovpålagte HMS-opplæringen, ved å ta til orde for at det stilles krav til ledere i staten om å arbeide mot diskriminering og for likestilling, med mer. Vi har gitt mange anbefalinger til myndigheterne om hvordan staten bør både forebygge diskriminering og håndtere diskriminering når det skjer. Disse anbefalingene vil vi holde fast ved i vårt videre pådriverarbeid med å få myndighetene til å etterleve i praksis løftene om nulltoleranse mot all diskriminering i staten.

20 Grensen 5 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo Telefon: Telefaks: post@ldo.no