Høydepunkter. HSH Arena. Medlemmer. Reiseliv. IA-avtale. Pensjonsløsning. HSH Forsikringskontor. Helse utdanning kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høydepunkter. HSH Arena. Medlemmer. Reiseliv. IA-avtale. Pensjonsløsning. HSH Forsikringskontor. Helse utdanning kultur"

Transkript

1 Årsrapport 2006

2 Høydepunkter 2006 Medlemmer HSH har vokst med 2500 medlemsvirksomheter de seneste tre årene. I dag er omlag virksomheter med over ansatte medlem i HSH. HSH Arena HSH har etablert en egen seksjon for kunnskap og teknologi og et nettverk for kunnskapsbedrifter, HSH Arena IA-avtale HSH fikk gjennomslag for en IA-avtale med mer helserettede virkemidler; krav til fastlegene og kjøp av helsetjenester. HSHs medlemmer innen rehabilitering og spesialisthelsetjenesten ønsker å bidra for å unngå at arbeidstakere blir stående i helsekø. Reiseliv Det har vært større fokus på reislivsnæringen, ikke minst innkommende turisme. HSH har engasjert seg i Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan, Innovasjon Norges virksomhet og skatte- og avgiftsspørsmål. Pensjonsløsning HSH fikk gjennomslag for at pensjonskostnader i helseforetak blir dekket for 2007 og at private høyskoler og frivillige virksomheter får bedre rammebetingelser. HSH Forsikringskontor Over 1500 medlemmer har benyttet seg av HSH Forsikringskontors tilbud om obligatorisk tjenestepensjon som er fremforhandlet med Storebrand. Helse utdanning kultur Mange utfordringer innenfor helse, utdanning, kultur og frivillig sektor er blitt tatt opp med myndighetene i 2006, bl.a ny lov for privatskoler, rammevilkår for rehabiliteringsvirksomheter, omsorgsvirksomheter, barnevern, private barnehager, museer og frivillig sektor. HSH-konferansen 2006 De 265 deltakerne på årets HSH-konferanse opplevde inspirerende innlegg og debatt om ansvarlig handel og global utvikling.

3 innhold Websider HSHs web-sider brukes regelmessig av svært mange av HSHs medlemmer. Besøkstallet på ligger på pr. mnd i gjennomsnitt (unike besøk). Lønnsoppgjør HSH leverte et lønnsoppgjør innenfor rammen for frontfaget. Konflikter ble unngått. Støvlettsaken I 2006 håndterte HSH 68 rettssaker for medlemmene. HSH følger sakene om nødvendig til Høyesterett. I den såkalte støvlettsaken var Høyesterett enig i HSHs forståelse av hvilken rett selger har til å tilby forbrukeren reparasjon fremfor ny vare. Årsberetning Taler medlemmenes sak 9 Et variert og matnyttig medlemstilbud 18 Medlemmenes partner 20 Den økonomiske utviklingen og utsiktene fremover 23 HSHs hovedstyre kurs HSH arrangerte over 100 åpne og bedriftsinterne kurs med til sammen flere enn deltakere. Porteføljen har blitt utvidet med nye kurs spesielt innenfor leder- og personalområdet.

4 Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, HSH, er landets ledende nærings- og arbeidsgiverorganisasjon innen privat tjenesteytende sektor Årsberetning 2006 HSH organiserer bedrifter innen detalj-, agentur-, import- og engroshandel, reiseliv, forlag, IT, konsulenttjenester, vikartjenester, regnskaps- og økonomitjenester, servering og ulike typer personlig tjenesteyting. HSHs medlemsmasse omfatter også private virksomheter innen helse og omsorg, undervisning, kultur, samt ideelle organisasjoner, foreninger og stiftelser. Omlag virksomheter med over ansatte er medlem i HSH. HSH driver sin virksomhet fra Henrik Ibsensgate 90 i Oslo, men er midlertidig lokalisert i Ullern Allé 28 i Oslo. I tillegg til organisasjonen består HSHkonsernet av selskapene HSH Eiendom AS, Tekstilforum AS og HSH Forsikringskontor AS. HSH Forsikringskontor AS ble stiftet Organisasjonen HSH skal være landets ledende næringsog arbeidsgiverorganisasjon innen tjenesteytende sektor der verdier skapes av mennesker. Organisasjonen skal være en aktiv samfunnsaktør, som er talerør for tjenesteytende sektor, og som tar et helhetlig samfunnsansvar. HSH skal levere tjenester som styrker medlemmenes konkurransekraft og levedyktighet. Likestilling HSH arbeider for å ha et miljø som gir den ansatte muligheter i alle livsfaser og tilpasser virkemidler etter dette. Som kompetanseorganisasjon legges det vekt på å rekruttere medarbeidere med rett bredde- og dybdekompetanse og samtidig tilstrebe en balansert fordeling mellom kjønn og alder. Det er ingen spesielle forhold ved HSHs virksomhet eller rekrutteringsarenaer som tilsier at det skal HSH ÅRSRAPPORT 2006

5 HSH leverer tjenester som styrker medlemmenes konkurransekraft og levedyktighet. HSH ÅRSRAPPORT 2006

6 hshs styre oslo President visepresident Carl Otto Løvenskiold Peter Kolderup Greve Eivind Hansen Dan Qvist Jacobsen være en skjev fordeling mellom kvinner og menn. Lønnsmessig likeverdighet etterstrebes. Det er jevn fordeling av kvinner og menn i HSHs ledelse. Også blant fagspesialistene er fordelingen balansert, mens det blant øvrige medarbeidere er en overvekt av kvinnelige ansatte. Totalt er det 61 % kvinner og 39 % menn i organisasjonen, og kvinner er i flertall i alle aldersgrupper, med unntak av ansatte under 30 år. Det er ønskelig å øke andelen menn ytterligere. Det vil bli lagt vekt på dette ved fremtidig rekruttering. Andelen kvinner i HSHs styrende organer er 30 %. Sammensetningen reflekterer leder- og eierstrukturen i HSHs medlemsvirksomheter. Valgkomitéen i HSH har et bevisst forhold til å heve kvinneandelen i HSHs styrer og råd. HSH benytter et stillingsvurderingssystem som grupperer stillinger etter innhold, og som gir sammenligning av lønnspraksis mot markedet. Systemet brukes aktivt for å tilstrebe likeverdig lønnsfastsettelse på tvers av kjønn og avdelinger. Miljø Antall ansatte i HSH pr er 88, som tilsvarer 84,5 årsverk. Det er en økning på 10 ansatte fra HSH har som mål å fremme et godt arbeidsmiljø. Det er avviklet 6 møter i Arbeidsmiljøutvalget, som ikke har funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak. Det avholdes jevnlig møter mellom ledelsen og Personalforeningen. HSH gjennomfører årlige undersøkelser blant de ansatte. Også i 2006 baserte undersøkelsene seg på en energiindeks og en identitetsindeks. Undersøkelsene følges systematisk opp gjennom medarbeider- og ledersamlinger. Dette skal gi videre grunnlag for å styrke motivasjonen og drivkraften blant de ansatte og skape utvikling til beste for medlemmene. Sykefraværet i 2006 var totalt 575 dager, dvs. 2,9 prosent av total arbeidstid, som tilsvarer to årsverk. Dette er lavere enn målsettingen og en reduksjon fra HSH er en Inkluderende Arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet) som blant annet har til formål å redusere sykefraværet. HSH hadde ingen skade på ansatte eller materiell i HSHs virksomhet har i liten grad negativ miljøpåvirkning. I forbindelse med innflytting i nye lokaler arbeider HSH for å bli miljøsertifisert og fokusere på etiske innkjøp. Årsregnskapet Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et rettvisende bilde av organisasjonens resultat og stilling. Årets overskudd for HSH er kr I regnskapet for 2005 utgjør innbetalinger til Erstatningsfondet kr Justert for dette er resultatet for 2006 på nivå med resultatet for fjoråret. Driftsresultat før endring i Erstatningsfondet reduseres med kr 3,3 mill. fra 2005, mens resultat av finansposter øker med kr 3,7 mill. Kontingentinntektene økte med kr 8,7 mill. til kr 76,9 mill i Sum driftsinntekter er kr 96,4 mill. Driftskostnadene økte med kr 11,6 mill. fra Resultat av finansposter øker med kr 3,7 mill., som skyldes at avkastning på plasseringer øker. Tidligere års gode resultater har ført til en oppbygging av finansplassering som gir god avkastning. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang av betydning for vurdering av regnskapet. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede. Fremtidig utvikling Etter styrets oppfatning er organisasjonens finansielle stilling god. HSHs egenkapital er kr , som tilsvarer en egenkapitalandel på 66 %. Dette er en økning på 1 prosentpoeng fra HSH har de siste årene hatt et positivt driftsresultat før endring i Erstatningsfondet. For å sikre høy økonomisk handlefrihet er dette også målet i fremtiden. Fortsatt vekst skal sikres gjennom medlemsrettede tiltak. De politiske hovedområdene det skal arbeides med i 2007 er: Arbeidsliv for alle fjerne barrierer mot inkludering og sysselsetting 6 HSH ÅRSRAPPORT 2006

7 adm. dir Torbjørn Johannson Anne Lise Ryel Nanna Eriksen Røe Vibeke Hammer Madsen Kunnskapssamfunnet kunnskap som konkurransefortrinn Mangfold og samspill offentlig, privat og frivillig/3. sektor Internasjonal handel økonomisk og sosial utvikling for privat eierskap bedre skatte- og avgiftspolitikk Årsresultat og disponeringer Årets overskudd er kr Det foreslås disponert slik: Overføres fra bransjefond kr ,- Overføres til Erstatningsfond kr ,- Overføres til fri egenkapital kr ,- Totalt disponert kr ,- Virksomhetens samfunnsansvar miljø og etikk Finansiell risiko HSHs primære inntektskilde er kontingentinntekter. Kontingenten forfaller i løpet av første kvartal. Et nytt medlem kan ikke melde seg ut før etter to år. Organisasjonen har risiko for konkurser, opphør, salg, samt utmeldelser av andre årsaker. Renten på HSHs pantelån reguleres to ganger pr. år etter 6 måneder NIBOR og er derfor eksponert for endringer i rentenivået. HSHs plasseringer i finansmarkedet utgjør kr 122,9 mill. Av dette er 65 % plassert med lav risiko i bank, pengemarkedsfond, og obligasjonsfond. 20 % er plassert i obligasjoner, konservative hedgefond og obligasjonsfond med høyere risiko. 15 % er plassert i aksjer, aksjefond og hedgefond og er utsatt for risiko for svingninger i aksjemarkedet. Organisasjonens virksomhet foregår i Norge. Det er derfor ingen valutarisiko. HSH ÅRSRAPPORT

8 HSH er en aktiv samfunnsaktør, som er talerør for tjenesteytende virksomheter og som tar et helhetlig samfunnsansvar. 8 HSH ÅRSRAPPORT 2006

9 HSHs medlemmer ønsker at HSH skal være en aktiv samfunnsaktør. HSH engasjerte seg i den offentlige debatten og i arbeid overfor myndighetene i et stort antall saker. Taler medlemmenes sak Hovedoppgavene i 2006 var arbeidet for et åpent og inkluderende arbeidsliv med økt yrkesdeltakelse og tilgang på arbeidskraft, bedre skatte- og avgiftsmessige rammebetingelser og enklere og mer forutsigbare regler for næringslivet, et mangfold av tilbud og aktører innen helse, omsorg, utdanning og kultur og et godt samspill mellom HSHs medlemmer og det offentlige, bedre vilkår for internasjonal handel og utvikling og en sterkere satsing på kunnskaps-norge. Etableringen av HSH Arena er en spennende satsing som det er stor interesse for. Å øke kunnskapen som innsatsfaktor vil i økende grad være en suksessfaktor for norske virksomheter, og det er åpenbart behov for en arena hvor kunnskap og innovasjon kan deles og forstås, og hvor saker kan løftes frem på myndighetenes bord. Disse hovedområdene i HSHs samfunnspolitiske arbeid videreføres i Økt mangel på arbeidskraft En spørreundersøkelse blant HSHs medlemmer sommeren 2006 viste at flere har ledige stillinger og at flere etterspør arbeidskraft, særlig faglært. Flere svarte også at de ser etter arbeidskraft i utlandet. Mangelen på arbeidskraft begrenser i mange tilfeller virksomhetenes vekstmuligheter og evne til å tilby tjenester. I en situasjon med økende mangel på arbeidskraft er det viktig å stimulere til arbeid både i pensjonssystem, skattesystem og stønadsordninger og finne virkemidler som bidrar til å øke yrkesdeltakelsen blant grupper som står utenfor arbeidslivet. HSH arbeidet aktivt for å øke tilgangen på arbeidskraft og skape et mer inkluderende arbeidsliv. I 2006 ble det etablert dialog med regjeringen om bl.a arbeidsinnvandring, integrering, uførestønad og pensjon. HSH ÅRSRAPPORT

10 Et mer inkluderende arbeidsliv Den nye IA-avtalen ble underskrevet av partene i arbeidslivet og myndighetene den 14. desember Da den første avtalen på langt nær hadde nådd målene, ble det besluttet at avtalens tre delmål skulle konkretiseres i større grad enn tidligere. Våren 2006 ble det derfor satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som utarbeidet IA-avtalens mål på nasjonalt- og virksomhetsnivå. Arbeidsgruppen la frem sin rapport 24. mai, og på den bakgrunn ble et tillegg til IA-avtalen underskrevet 6. juni Høsten 2006 gikk mye av ressursene til arbeidet i Sykefraværsutvalget, som resulterte i mer helserettede tiltak og lovendringer fra 1. mars 2007 tilknyttet sykefraværsoppfølging. Den 5. september 2006 foreslo regjeringen å endre lovverket slik at arbeidsgiver skulle finansiere deler av langtidsfraværet. Forslaget ble betraktet som et brudd på IA-avtalen. HSH gikk imot forslaget fordi det ville ramme arbeidsgiver ensidig og urimelig og fordi det ville virke mot intensjonen om å få til et mer inkluderende arbeidsliv. Gjennom deltakelse i statsministerens Sykefraværsutvalg klarte HSH og de andre partene i arbeidslivet å stoppe forslaget. Samtidig ble HSHs forslag om mer helserettede IA-virkemidler fulgt opp av regjeringen. Det skal bli sterkere oppfølging av fastlegene, og det er satt av midler til kjøp av helsetjenester både spesialisthelsetjenester og rehabilitering der det er ledig kapasitet. Flere av HSHs medlemmer innen helsesektoren har sagt at de ønsker å følge opp dette. Sommeren 2006 gjentok HSH prosjektet Sommerjobb for alle. Prosjektet ble gjennomført i flere fylker. Medlemsvirksomheter som omfattes av HUK-fondet, fikk til sammen bevilget 1.7 millioner kroner til IA-satsing; herunder ildsjelstipend, kompetansehevende tiltak/ressurspersoner og kollegahjelp. Støtten skal fremme IA-samarbeidet lokalt. Mange virksomheter søkte, og hele bevilgningen ble delt ut. Statsbudsjettet 2007 HSH ga innspill til regjeringen underveis i utformingen av statsbudsjettet og hadde møter med syv stortingskomitéer i forbindelse med budsjettbehandlingen. HSH var rimelig fornøyd med innretningen i statsbudsjettet for 2007, selv om det kunne ha vært strammere i forhold til presset i økonomien og arbeidsmarkedet. HSH støttet barnehagesatsingen, og understreket at finansiering av private barnehager er et viktig element. HSH var positiv til regjeringens handlingsplan for integrering av ikke-vestlige innvandrere, blant annet ved å fokusere på barn, skole og norskopplæring. HSH var også positiv til samferdselssatsingen, som innebar en oppfyllelse av forpliktelsene i nasjonal transportplan, men uten å ta igjen etterslep fra tidligere år. HSH fikk gjennomslag for at pensjonskostnader i helseforetak blir dekket for 2007, men det gjenstår å dekke kostnadene for I statsbudsjettet foreslo regjeringen et vesentlig budsjettkutt for private høyskoler, men dette ble trukket i Stortinget. Det lyktes også å reversere noen av de foreslåtte kuttene for frivillige virksomheter. HSH og Apotekforeningen reagerte kraftig på regjeringens endring av den såkalte trinnprismodellen for generiske (byttbare) legemidler noe som medførte svekkede rammebetingelser for apotekene. Endringen ble tatt i statsbudsjettet for 2006 uten en skikkelig høringsrunde på forhånd og uten å se apotekenes rammebetingelser i sammenheng. HSH etablerte høsten 2006 Apotekforum for å styrke arbeidet overfor myndighetene. Skatte- og avgiftspolitikken Statsbudsjettet hadde også noen negative konsekvenser for HSH-medlemmer. HSH gikk imot å sette toppskatten for lønninger ned til , som innebærer 1,2 mrd mer i toppskatt, men var positiv til at minstefradraget øker. HSH sa nei til økt formuesskatt for småbedrifter i form av reduksjon av aksjerabatten. Dagens formuesskatt treffer skjevt, virker gründerfiendtlig og undergraver målet om styrket nasjonalt eierskap og aktiv næringspolitikk. HSH arbeider for at formuesskatten blir avviklet i sin helhet, i hvert fall for arbeidende kapital. Det ble satt i gang et prosjekt for å dokumentere formuesskattens virkninger. 10 HSH ÅRSRAPPORT 2006

11 HSH arbeider aktivt for å øke tilgangen på arbeidskraft og skape et mer inkluderende arbeidsliv HSH ÅRSRAPPORT

12 HSH sa nei til økt matmoms som rammer forbruker og norsk mats konkurranseevne og medfører en administrativ og kostnadsmessig ulempe for dagligvarehandelen. HSH arbeider for større forutsigbarhet i merverdiavgiftssystemet i form av en sementering av satsene. HSH deltar i et utvalg som gjennomgår og foreslår endringer i særavgiftssystemet. Dette arbeidet sluttføres i Enkelte grønne skatter ble øket i statsbudsjettet og det pågår en ny diskusjon om miljøskatter (og utslippskvoter). Enkelte næringer er i dag fritatt for denne typen skatter. Slike fritak bør etter HSHs syn oppheves og brukes til å finansiere reduksjoner av mindre ønskelige skatter, slik som skatt på arbeidsinntekt. Dette gir en ren vinn-vinn-situasjon for samfunnet: bedre miljø og mer effektiv ressursbruk. HSH arbeidet overfor regjeringen for å få gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Høsten 2006 ble det godkjent en ny ordning som gjelder fra 2007 i mesteparten av det området som hadde nedsatte satser før Forskning og utvikling Et alvorlig tilbakeslag i statsbudsjettet var innskjerpingen i SkatteFUNN-ordningen, som vil svekke FOU-innsatsen i næringslivet. Statsbudsjettet hadde også en svak satsing på næringsrettet forskning. Relevante, ofte både kunnskaps- og innovasjonsintensive prosjekter gjennomføres kontinuerlig blant HSHs medlemmer. Ny teknologi og digitale løsninger skaper nye forutsetninger, og nye konsepter utvikles for forretningsutvikling, marked, logistikk, tjenester etc. hvor HSH inviteres med. Sammen med medlemmene deltar HSH i så ulike prosjekter som drikkevareemballasje, sporing av matvarer, IKT og forretningsutvikling (BIT) innen møbel, reiseliv og dagligvare, betalingsformer/kredittkort, eierskapsoverføring, offentlig innkjøp, ungt entreprenørskap, sikker butikk/ ransforebygging, spredning av miljøkompetanse/miljøfyrtårn, veileder i offentlige anskaffelser, etikk og virksomhetsstyring, partssammensatt utviklingsarbeid og publisering av ehandelsutvikling. Jevnlig gis det bidrag på seminarer, konferanser etc. Prosjektporteføljen hvor HSH har en rolle, ligger stabilt rundt 100 millioner kroner. Direkte styrt portefølje er under ti millioner kroner. Tas SkatteFUNN med, endres bildet betydelig. Kalkulert tilskudd bare til HSHs medlemmer er godt over 100 millioner kroner. SkatteFUNN har fått noen innstramninger, tiltak som man frykter vil gå mest utover HSHs områder. HSH har aktivt bidratt både med å søke støtte og anke avslag samt støtte medlemmer i prinsipielle skattesaker. HSH er aktiv i et pågående evalueringsarbeid for videreføring/utvikling av ordningen. Også omverdenen begynner å se at tjenestesektoren er en stor og viktig bidragsyter til velstand, nyskaping og innovasjon. HSH 12 HSH ÅRSRAPPORT 2006

13 arbeider overfor myndighetene for å fremme konkrete tiltak for å få tjenestesektoren på dagsorden. I FoU-kontrakter er HSH godt representert både innen regional og partssammensatt utvikling, anvendelse av IKT og digitale løsninger. Forutsetningene for å revitalisere samarbeidet med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge er bedret. HSH har et godt samarbeid med mange fagmiljøer som etc. Kompetanse Økt kompetanse internt i bedriftene og satsning på tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft er HSHs mål i arbeidet med kompetanse. Det har også i 2006 vært gitt veiledning til medlemmenes interne arbeid med kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling og utdanningspolitikk har i 2006 blitt styrket ytterligere ved at det nå er avsatt to fulle stillinger til å arbeide med dette området. Høsten 2006 gikk reformen Kunnskapsløftet over fra plan til praksis gjennomføring. Innføringen høsten 2006 startet med at trinn i grunnskolen og 1. trinn i videregående opplæring startet med nye læreplaner for fag og ny plan for fag- og timefordeling. At næringslivet tar samfunnsansvar i forbindelse med utdanning, er helt avgjørende for at Kunnskapsløftet skal bli en vellykket reform. Samarbeid skole/næringsliv har derfor vært høyt prioritet i HSH. Det er fokusert på kvalitet i opplæringen og økningen av antall lærebedrifter. HSHs representasjon i SRY (Samarbeidsrådet for yrkesopplæring) og de faglige rådene har gitt HSH god innflytelse på politikkutforming og konkrete tiltak også dette året. Dette har gitt HSH en mye tydeligere posisjon innen utdanningspolitikk og i særdeleshet fagopplæringen. HSHs sterke engasjement innen høyere utdanning for å øke antall kandidater og mulige utdanningsløp er videreført i Mangfold i helse, utdanning og kultur Mange utfordringer innenfor helse, utdanning, kultur og frivillig sektor er blitt tatt opp med myndighetene i HSH har deltatt aktivt i diskusjonen om frivillig sektors rammebetingelser, herunder ulike finansieringskilder. Innskjerpingen i spilleautomatmarkedet (seddelforbudet) har medført reduserte inntekter for flere frivillige organisasjoner, og dersom regjeringen innfører totalforbud mot spilleautomater, vil inntektene falle ytterligere. Det er derfor viktig å ha andre finansieringskilder, og HSH går inn for å øke fradraget for gaver gitt til frivillige organisasjoner. Det er også viktig at frivillige virksomheter ikke tappes av merverdiavgiftssystem og for mye byråkrati. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007 lyktes det gjennom arbeid i Stortinget å reversere enkelte innstramninger overfor frivillige organisasjoner, bl.a knyttet til deres kursvirksomhet. Rammevilkårene generelt og forskrift om medleverordning for ansatte i barnevernog rusvirksomheter spesielt har vært tatt opp med barnevernmyndighetene. HSH har kjempet for at institusjoner, som ønsker det, kan få fortsette sin praksis med medleverskap. Likeledes har HSH påpekt behovet for flere plasser i barnevernet for særlig utsatte barn og unge med sammensatte problemer og utfordringer. Rehabiliteringsinstitusjonene har følt seg utsatt for røff behandling fra enkelte regionale helseforetak, og noen av institusjonene har ikke fått fornyet kontrakt med myndighetene. Dette har ført til store belastninger for pasienter og personell og i enkelte tilfeller til nedlegging av institusjoner. Til tross for politiske signaler om bedre eldreomsorg ser det ut til at arbeidsrettet rehabilitering har prioritet framfor opptrening av eldre pasienter med tanke på bedret livskvalitet og helse. HSH ønsker et fortsatt mangfold av tilbud og at man bygger på det man har for å utvikle virksomhetene. Aktiviteten ved flere sykehjem og eldresentra er truet på grunn av stram kommuneøkonomi, og HSH har i den anledning arrangert dialogmøter med politiske myndigheter. Sykehusmøtene har fungert som gode møteplasser for diskusjon om spesialisthelsetjenestens rammebetingelser og dialog med helsemyndighetene. HSH har oppnådd gjennomslag overfor myndighetene knyttet til sykehusenes pensjonskostnader i HSH ÅRSRAPPORT

14 14 HSH ÅRSRAPPORT 2006 Tjenestesektoren er en stor og viktig bidragsyter til nyskaping og innovasjon. HSH setter tjenestesektoren på dagsorden.

15 Friskoleloven har vært ute til høring og HSH har påpekt negative konsekvenser for skoler i utlandet, for mindre skoler i distriktene og for voksne som ønsker undervisning på videregående nivå innenfor visse yrker for å gå tilbake til arbeidslivet. HSH er for en god offentlig skole, men beklager at mangfoldet blir redusert og at muligheter til nyetableringer synes sterkt redusert. HSH har overtatt ansvaret fra staten for tarifforhandlinger for folkehøyskolene. Dette er en ny og krevende situasjon for både skolene og HSH. God og konstruktiv dialog med arbeidstakerorganisasjonene på området har gitt gode resultater. HSH har overfor regjering og Storting bedt om at tidligere løfter om finansiering av konsolideringsprosessen for museer, må innfris og at museene inkluderes i merverdiavgiftssystemet, men med en moms på laveste sats. HSH har opprettet et nettverk for museumsledere. I 2006 har det vært arrangert seks konferanser: en dagskonferanse for frivillig sektor, fire regionkonferanser og Bolkesjøkonferansen, som samlet over 200 deltakere samt en rekke utstillere i slutten av april. I tillegg har det vært arrangert ni temamøter med ulike grupper medlemmer. Prosjektet Verdibasert ledelse med en erfaringsrapport fra en del virksomheter vakte stor interesse, og planleggingen av et prosjekt om finansieringsordningen for offentlige helseinstitusjoner versus private er påbegynt. Endringene i regelverket for offentlige anskaffelser innebar blant annet større muligheter for offentlige direkteanskaffelser. HSH er kritisk til at det offentlige innenfor flere sektorer unntas krav om å kunngjøre innkjøp og at prosedyrekravene i regelverket settes til side. Dette ble påpekt i HSHs høringsuttalelse, men ikke viet spalteplass i media. HSH startet ultimo 2006 et prosjekt for å kartlegge forskjeller i konkurransegrunnlaget mellom offentlige og private sykehjem. Prosjektet tar sikte på å dokumentere forskjeller i regnskaps- og kostnadspraksis i forbindelse konkurranse om oppdrag eller kontraktsavtaler om leveranse og å vurdere effekten av disse forskjellene. Prosjektet vil også kartlegge markedet for sykehjemstjenester og gi HSH viktig kunnskap om anskaffelsesprosessene i sektoren. Rapporten ventes ferdigstilt medio mai Arbeidet utføres av Econ. Handel og utvikling 2006 ble gjennomgående et godt år for norsk handel i forhold til kriterier som omsetningsvekst, m.m. Utsiktene for 2007 er også gode. Den enkeltbegivenhet som vakte størst oppmerksomhet i 2006, var e.coli-saken som fokuserte voldsomt på dagligvarebransjen gjennom hele verdikjeden. Mens det hele sto på, var situasjonen på mange måter kjennetegnet av til dels forvirrende og til dels selvmotsigende meldinger fra Mattilsynet. For kjøpmennene ble det ikke enkelt å besvare spørsmål fra engstelige kunder. I slike saker er det ikke Forbrukerrådet eller andre offentlige institusjoner som forbrukerne henvender seg til, de spør kjøpmannen! At Mattilsynet i denne situasjonen valgte å anmelde matkjedene til Økokrim, bidro ikke til å styrke tilliten til Mattilsynet. Matkjedene var en uskyldig tredjepart. E.coli-saken viste hvor nødvendig det var å kunne spore et produkt. Selv om alle kjedene har sine sporingssystemer, kom det noe godt ut av saken, nemlig ny prioritet til arbeidet med å lage en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden. For fire år siden inngikk HSH og NORAD en avtale som har til formål å fremme import fra fattige land til Norge. I 2006 ble avtalen fornyet og utvidet slik at den nå løper til Aktivitetsnivået i dette arbeidet har vært høyt og involvert et stort antall bedrifter. Nye kontrakter er inngått, og grunnlaget for økt import er lagt. I fjor iverksatte HSH og Norad et modulbasert opplæringsprogram for produsenter i Vietnam. Målet er å styrke vietnamesernes muligheter til å komme inn på det norske og skandinaviske markedet. Avhengig av erfaringene vil tilpasninger av programmet bli iverksatt i land i det sørøstlige Afrika. Reisebransjen Som annen tjenesteyting er reisebransjen en dynamisk bransje, hvor teknologisk utvikling og internasjonalisering er drivende krefter som skaper en kontinuerlig strøm av utfordringer over lande- og bransjegrenser. HSH ÅRSRAPPORT

16 Reisebransjeseksjonen i HSH er medlem i den europeiske reisebransjeseksjonen ECTAA, og direktør Rolf Forsdahl sitter i to av ECTAAs viktigste komiteer, hvor alle relevante EU-bestemmelser er til behandling tidlig i de politiske prosesser. I 2006 har HSH bl.a. vært engasjert i den pågående revisjon av EUs pakkereisedirektiv, reguleringen av luftfartsselskapenes virksomhet i EU, revisjon av Code of Conduct for Computerized Reservation Systems og EU-kommisjonens håndhevelse av EUs konkurranselovgiving overfor IATA. Rolf Forsdahl er skandinavisk representant for reisebyråorganisasjonene i kontaktorganene mellom de internasjonale bransjeforeningene og IATA. Hans jobb er å bedre reisebyråenes rammevilkår i de forskjellige IATA-resolusjonene. HSH engasjerte seg i Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan for reiselivsnæringene, Innovasjon Norges virksomhet, Hurtigrutas nettolønnsording samt momsog avgiftsspørsmål. Bransjejuridisk rådgiving gis løpende. HSH Kunnskap og Teknologi Kunnskapsbedrifter utgjør ikke bare en vekstkraft i seg selv, men er i stadig større grad et knutepunkt som tilfører næringslivet kunnskap og teknologianvendelse. Konkurransedyktige og innovative kunnskapsbedrifter er en forutsetning for vekst og verdiskaping. Skal Norge realisere sitt potensial som kunnskapssamfunn, er vi avhengig av å ha gode kunnskapsbedrifter. HSH ønsker en bredere, mer integrert og helhetlig utforming av IKT- og kunnskapspolitikken. Med seksjonen Kunnskap og teknologi har HSH innrettet et tilbud til kunnskapsintensive bedrifter som blant annet konsulent, IKT, advokat, revisjon, regnskap, inkasso, marketing, PR, reklame, forlag, media, arkitekter, rådgivende ingeniører, universitet/ høyskoler. Seksjonen skal være bedriftens partner i et moderne arbeidsliv og bygger videre på kompetansen i HSH innen arbeidsgiverspørsmål, nærings- og samfunnspolitikk og forretningsjus. Godkjenningsordningen for renholdsbransjen I 2006 ble 21 renholdsvirksomheter godkjent i HSH/NRIs godkjenningsordning for renholdsbransjen. Næringspolitisk økte HSH sitt engasjement sterkt for innkommende turisme i Reisebransjeseksjonen får tilførsel av kompetanse og ressurser fra andre avdelinger i HSH og kan møte de nye arbeidsoppgavene på en god måte. 16 HSH ÅRSRAPPORT 2006

17 Økt kunnskap er en suksessfaktor for norske virksomheter. HSH Arena representerer en nyskapende møteplass for deling av kunnskap og innovasjon. HSH ÅRSRAPPORT

18 HSH tilbyr sine medlemmer et bredt spekter av produkter og tjenester. Det er lagt stor vekt på å fornye og videreutvikle dette tilbudet, ikke minst på Et variert og matnyttig medlemstilbud HSH forsikringer Årets aktivitet har i stor grad vært knyttet til innføring av obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Mange av HSH-medlemmene måtte etablere ny pensjonsordning da loven ble innført fra HSH Forsikringskontor har drevet utstrakt rådgivning knyttet til hvilke bedrifter og ansatte som er omfattet av loven. I et uoversiktlig marked har HSHs avtale med Storebrand vist seg svært konkurransedyktig. Prisene er justert ned flere ganger gjennom året og Storebrand har gitt HSHs medlemmer en prisgaranti frem til Over 1500 HSH-medlemmer har benyttet seg av det tilbudet som er fremforhandlet med Storebrand. Rådgivningstjenestene overfor bedrifter knyttet til pensjon og forsikring benyttes av stadig flere medlemmer, både av dem som er bundet av tariffavtaler og de øvrige medlemmene. Siden HSH Forsikringskontor til en hver tid er oppdatert om omfanget av tariffavtalene, vil medlemmer som tegner sine forsikringer gjennom forsikringskonto- ret, alltid ha trygghet for at forsikringsdekningene er i tråd med tariffbestemmelsene. Det øvrige forsikringstilbudet benyttes også i stadig større grad av HSHs medlemmer. Avtalene som er fremforhandlet med våre samarbeidspartnere, viser seg konkurransedyktige for både små og store virksomheter. Nettverk HSH Nettverk HSH er personlige nettverk for ledere og ansatte både i HSHs medlemsvirksomheter og for virksomheter som ikke er medlemmer. Nettverkene skal være en effektiv læringsarena hvor ny innsikt raskt kan omsettes til praktisk bruk i egen virksomhet. Nettverkene består av ca. 20 personer med like posisjoner, erfaring og arbeidsoppgaver innenfor ledelse, HR/personal, innovasjon eller lignende, som treffes regelmessig. Til forskjell fra ad hoc- og uformelle nettverk har HSH satt dette i profesjonelle rammer. Hvert enkelt nettverk har sin egen koordinator, som legger til rette for de enkelte møter og eksempelvis sørger for foredrags- holdere og innlegg. Hvert nettverk har sin egen hjemmeside på www-hsh-org.no/nettverk HSH. Interessen for nettverkene har vært meget stor og HSH måtte i en periode stoppe påmelding. HSH har i dag åtte aktive nettverk. Noen er bransjeorienterte som eksempelvis Museer og Renhold, mens andre er emnebaserte som HR/Personal og Inkluderende Arbeidsliv. Nye nettverk er kontinuerlig under utvikling og Nettverk for ledere, Nettverk for økonomiledere og Nettverk for ledere av mindre virksomheter er kun noen av nye nettverk som vil se dagens lys i HSH Arena Med HSH Arena er det etablert et annerledes tilbud som svarer på kunnskapsintensive bedrifters utfordringer, uavhengig av om de er organisert i HSH eller ikke. Dette er gjort på bakgrunn av mange henvendelser fra bedrifter som etterlyser et nytt, ambisiøst og kommersielt tilbud. Det er behov for et nettverk som dekker bedriftene og lederne, hvor ledelse av kunnskapsbedrifter står sentralt. 18 HSH ÅRSRAPPORT 2006

19 HSH Arena skal arbeide for kunnskapsbedrifter hvor ledelse og ansatte utvikler bedriften og kunnskapen sammen. Formålet er å legge tilrette for optimale rammevilkår for kunnskapsbedriftene. Arena har ingen binding til tradisjonelle arbeidsgiverorganisasjoner eller tariffspørsmål. HSH Arenas ambisjon er å være den fremste næringspolitiske påvirker innen kunnskap og innovasjon. Arena skal også være det fremste faglige kunnskapsnettverket for ledere i kunnskapsbedrifter. Som første bedriftsnettverk i Norge baserer HSH Arena seg på mentorordning, hvor sentrale kunnskapsbedrifter er partnere og mentorer i utviklingen av nettverkets innhold og agenda. Kurs og konferanser Etterspørselen etter kurs økte i 2006 og HSH arrangerte over 100 åpne og bedriftsinterne kurs med til sammen flere enn deltakere. Porteføljen har blitt utvidet med nye kurs spesielt innenfor leder- og personalområdet, noe som har ført til økt etterspørsel. HSH har også utvidet antall kurs rundt omkring i landet og har fått positiv respons på initiativene. Tilfredsheten med kursene er fremdeles høy blant medlemmene, og HSH bestreber seg på både å utvikle egne kursholdere og på å få inn nye, høyt kvalifiserte. HSH ønsker å være raskt ute med nye kurs som følge av endret lovgivning. Som en av de første i markedet, kunne HSH tilby lovpålagt HMS kurs for ledere og interessen var overveldende. Endringer i sykelønnen videreformidles gjennom frokostmøter som har vært godt besøkt.hsh har sitt eget helt spesielle Lederutviklingsprogram som strekker seg over seks samlinger. Programmet er unikt i markedet fordi det består av ukelange samlinger, som tillater den enkelte deltaker å få full konsentrasjon om kursinnhold. Lederutviklingsprogrammet går tett på den enkelte som leder og inneholder blant annet trening i coaching og selvledelse. Programmet ble som vanlig fulltegnet. HSH-konferansen 2006 ble avholdt 15. november med 265 deltakere. Konferansen hadde Ansvarlig handel og global utvikling som tema med innledere fra næringslivet, frivillig sektor, politisk miljø, media og akademia. Blant innlederne var visepresident Uri Dadush i Verdensbanken, som diskuterte hvordan handel kan påvirke utvikling, og redaktør Larry Elliot i avisen the Guardian, som analyserte utsiktene til å lykkes med en ny WTO-avtale om nedbygging av handelshindringer. Andre deltakere var professor Kjell Nordstrøm, Høyres leder Erna Solberg, generalsekretær Atle Sommerfelt i Kirkens Nødhjelp og Ole Robert Reitan i Reitan Handel. Medlemmene er på nett HSHs hjemmesider ble videreutviklet og tilført nye portaler, medlemsinformasjon og funksjoner. Formålet er å øke brukervennligheten for medlemmene og kombinere aktualitetsstoff med medlemsinformasjon og tilbud. Det er utviklet nye bransjesider og nettverksider, herunder en egen portal for HSH Arena med aktuelt nyhetsstoff og nettverkstilbud til kunnskapsbedrifter. HSH ÅRSRAPPORT

20 HSHs medlemsundersøkelse viste i 2006 høy tilfredshet med den juridiske bistanden, samt annen bistand til arbeidsgiver i alt fra råd i hverdagen om personalspørsmål til lønnsforhandlinger. Medlemmenes partner Lønnsoppgjøret 2006 Lønnsoppgjøret i 2006 var et hovedoppgjør der i prinsippet alle bestemmelser i overenskomstene kan endres. Forhandlingene skjer forbundsvist avhengig av partsforholdene i de enkelte overenskomstene. Innen sektorene helse, utdanning og kultur organiseres forhandlingene sammenslutningsvis, dvs at forbundene opptrer innenfor LO, YS, Unio og Akademikerne, ettersom dette er vertikale overenskomster med flere organisasjoner med partsforhold i like overenskomster. Frontfaget har utgjort en viktig del av det inntektspolitiske samarbeidet i Norge. Modellen innebærer at internasjonalt konkurranseutsatte næringer gjennomfører sine tariffoppgjør før andre næringer. Oppgjørets økonomiske ramme skal sikre at lønnsveksten er på lik linje eller lavere enn i konkurrerende land. Lønnsoppgjøret i 2006 for handel og forretningsmessig tjenesteyting ble gjennomført uten bistand fra riksmeklingsmannen og i samsvar med frontfagmodellen. Innfasing av obligatorisk tjenestepensjon preget oppgjøret. Rammen for oppgjøret ble anslått til ca 3.3 prosent årslønnsvekst. Innen hotell og restaurant, helse, utdanning og kultur endte oppgjørene i mekling. For overenskomstene innen helse, utdanning og kultur ble oppgjøret sterkt preget av at offentlig sektor endte med en høyere ramme. I HSH ble rammene for årslønnsveksten for disse overenskomstområder anslått til drøyt 3,8 prosent. Ny arbeidsmiljølov Ny arbeidsmiljølov trådte i kraft 1. januar Som følge av regjeringsskiftet høsten 2005 har er det skjedd ytterligere lovendringer på området. Viktige endringer er de nye reglene om varslere som trer i kraft fra 1. januar I forbindelse med disse lovendringene har det vært nedlagt et omfattende arbeid rettet mot departement og politikere. HSH har avholdt kurs i den nye arbeidsmiljøloven. 20 HSH ÅRSRAPPORT 2006

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit Konjunkturseminar mars 2016 Lars E Haartveit Forbrukertillit Forbrukertillitsindeksen har vært negativ i lang tid Egen økonomi nå under null i februar og mars (mens egen økonomi 12 mnd frem fortsatt er

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Prognoser 2015. Lars E Haartveit

Prognoser 2015. Lars E Haartveit Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag

Detaljer

DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE

DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20.02.2004 DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE HOVEDPUNKTER FRA FORELØPIG UTGAVE AV RAPPORT NR 1 2004: OM GRUNNLAGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE 2004

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

Hovedstyremøte 1. juli 2004

Hovedstyremøte 1. juli 2004 Hovedstyremøte. juli Foliorenten ) 7 7 jan apr jul okt jan apr ) Tidspunktet for rentemøter er markert med kryss. Kilde: BNP i USA, euroområdet, Japan og UK. Endring fra samme kvartal året før. Prosent..

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Hovedstyremøte 29. oktober 2003

Hovedstyremøte 29. oktober 2003 Hovedstyremøte 9. oktober Hovedstyret oktober. Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) ) Dagstall.. jan. okt. 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse) 9 9 ) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Forventning om renteøkning og høyere priser blant husholdningene

Forventning om renteøkning og høyere priser blant husholdningene Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2005: Forventning om renteøkning og høyere priser blant husholdningene TNS Gallups Forventningsundersøkelse viser at andelen husholdninger i 2. kvartal som forventer

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005

Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005 YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Brugt. 19, Postboks 9232, Grønland, 0134 Oslo Tlf. 21 01 36 00 Telefaks: 21 01 37 20 Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005 Vedtatt YS Representantskap

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2012 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Forventningene om prisvekst neste 12 måneder er blitt lavere

Forventningene om prisvekst neste 12 måneder er blitt lavere Forventningsundersøkelsen 1. kvartal 2006: Forventningene om prisvekst neste 12 måneder er blitt lavere TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 1. kvartal 2006 viser at forventningene til prisveksten

Detaljer

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika Økonomisk utsyn over 2011 134 sider med tall, analyser prognoser og vurderinger Utsynet: http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201201/oa2012-1.pdf Pressemelding siste konjunkturrapport:

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007 Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Lavere oljepris hva skjer/bør skje?

Lavere oljepris hva skjer/bør skje? Lavere oljepris hva skjer/bør skje? samt noen ord om skattereformen og statsbudsjettet Medlemsmøte bransjeforeningen Olje & Gass Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Petroleumsinvesteringer Faste 2015 priser.

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen

Detaljer

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk*

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* Nr. Aktuell kommentar Utviklingen i konsumprisene siden 9 Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder

Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder Forventningsundersøkelsen 4. kvartal 2005: Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 4. kvartal viser at det ventes økt prisvekst neste 12 måneder. Økonomenes

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 3.KVARTAL 2016

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 3.KVARTAL 2016 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK.KVARTAL Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 5.08. FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører Epinion kvartalsvise

Detaljer

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 370 000 mennesker skaper verdier i norsk handelsnæring 14 prosent av alle sysselsatte i Norge (privat og offentlig

Detaljer

Hovedstyret. 22. juni 2011

Hovedstyret. 22. juni 2011 Hovedstyret. juni BNP Årlig volumvekst ). Prosent. ) Verden Euroområdet LatinAmerika Kina USA India - - 7 9 ) PPP-vekter ) Anslag fra IMF for Kilde: IMF Konsumpriser i G Industriland ) og fremvoksende

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007:

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventninger om lavere prisvekst og høyere lønnsvekst blant partene i arbeidslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2007 viser at det nå ventes

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme?

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen 2014 - Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Følgende

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

ORGANISASJONSUTVIKLING

ORGANISASJONSUTVIKLING GRUPPE: DISKUSJONSSAK: ORGANISASJONSUTVIKLING Diskusjonsnotat for organisasjonsutvikling Innledning: Parat er i dag en etablert samleorganisasjon med medlemmer i alle sektorer av norsk arbeidsliv. Antall

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi

Utsiktene for norsk økonomi Utsiktene for norsk økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Trondheim 8. oktober Tung vei ut av finanskrisen Rentedifferanse mot Tyskland Prosentenheter..

Detaljer

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars 2010 Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i bransjen 9 8 7 6 5 4 3 2 NITO Tekna Delta/Negotia EL&IT 1 0 2006 2007 2008

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer