HJEMMELSGRUNNLAG FOR FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HJEMMELSGRUNNLAG FOR FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET"

Transkript

1 HJEMMELSGRUNNLAG FOR FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET VEDLEGG FRA DE ENKELTE AVDELINGER Innholdsfortegnelse KOMMUNIKASJON... 2 FYLKESADVOKATEN... 5 ØKONOMI... 8 PERSONAL OG ORGANISASJON BYGG OG EIENDOM IKT OG ARKIV NÆRING REGIONALPLAN SAMFERDSEL KULTUR OPPLÆRING TANNHELSE ROGALAND FKF... 46

2 KOMMUNIKASJON Kommunikasjonsvirksomheten til Rogaland fylkeskommune er et strategisk virkemiddel for å nå fylkeskommunens overordnede mål. Hovedoppgaven for Kommunikasjonsavdelingen er å synliggjøre og kommunisere Rogaland fylkeskommunes virksomhet til publikum, brukere, ansatte og partnere, i tråd med vedtatt kommunikasjonsstrategi for perioden Lovgrunnlag Fylkeskommunen er lovpålagt å drive aktiv informasjon om virksomheten og legge til rette for åpenhet og innsyn i forvaltningen av fellesskapets ressurser. Informasjonsplikten er hjemlet i tre lover: Grunnlovens 100 pålegger oss å legge til rette for en åpen og opplyst samtale. Kommuneloven 4 pålegger oss en aktiv informasjonsplikt når det gjelder å spre informasjon om fylkeskommunens egen virksomhet. I offentleglova 1 heter det at: «Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta». Hvordan håndterer vi lovpålagte oppgaver Kommunikasjonsstrategien peker ut fire arbeidsområder for å oppfylle informasjonsplikten, styrke tilliten til det offentlige og legge til rette for demokratisk deltakelse: Webutvikling Aktiv mediekontakt Profilering Internkommunikasjon Webutvikling Fylkeskommunens nettsider, både interne og eksterne er vår hovedkanal for kommunikasjon, både internt og eksternt. Skal interne og eksterne nettsider fungere etter intensjonen og levere på interne og eksterne brukeres premisser, er det nødvendig å oppdatere tjenestene løpende. Nye eksterne nettsider lanseres i disse dager. Nytt intranett kommer i løpet av Det er investert rundt 1 mill. kroner til dette. Ved oppstart av prosjekt «nye nettsider» ble det anslått at drift og videreutvikling vil beløpe seg til kr pr. år. Det vil være høyst uheldig å kutte i dette beløpet. Da risikerer vi å få svært lite igjen for investeringen. Aktiv mediekontakt God mediehåndtering står sentralt i fylkeskommunens kommunikasjonsarbeid. Nye betingelser for media, med knappere ressurser og større konkurranse stiller også 2

3 større krav til fylkeskommunens mediehåndtering. Høy bevissthet og kompetansebygging i alle ledd er nødvendig for å oppfylle informasjonsplikten på en god måte. Mange nye ledere innebærer at det må satses ekstra på dette området i den nærmeste tiden. Med økende profileringsutfordringer og mange nye ledere er det nødvendig å ha særlig oppmerksomhet på mediehåndtering. Oppdaterte retningslinjer, forventning om varsling og medietrening vil bidra til at vi kommer bedre ut av møtet med media. Det kan likevel bli utfordrende å løse dette økonomisk. Etter avtale med personal- og organisasjonssjef Anneli Bigseth Vetrhus vil dette tiltaket inngå i den samlede lederutviklingspakken og belastes POs budsjettpost lederutvikling. Profilering Årsmeldingen er den årlige rapporteringen på fylkeskommunens samlede virksomhet, sammen med årsregnskapet. Fylkeskommunens årsmelding har vært en kostbar og arbeidskrevende trykksak med stor arbeidsinnsats fra hele organisasjonen. Loven stiller ikke krav om papirbaserte årsmeldinger. Derfor ble det i 2012 laget en digital årsmelding med en samlet besparelse på rundt kroner. Årsmelding for 2012 er i sin helhet utarbeidet ved hjelp av interne krefter og framstår som en minimumsløsning. Det er ikke rom for å kutte ytterligere her. Klarspråkprosjektet til fylkeskommunen er i startfasen. Klarspråk handler dels om bevisstgjøring og dels om kompetansebygging. Hele virksomheten vår vil dra nytte av at vi har fokus på og videreutvikler et klart og tydelig språk. Klart språk bidrar også til positiv profilering av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal ha et ryddig grafisk uttrykk som skal bidra til å styrke rekrutteringen og tydeliggjøre rollen som regional utvikler. Den grafiske profilen til RFK gjennomgår nå en nødvendig oppgradering og justering i tråd med endringer som følge av OU-prosessen. I tillegg legges nå til rette for at alle ansatte kan lage enkle profilprodukter selv (f.eks. forsider til rapporter og enkle invitasjoner). Det vil redusere behovet for å trykke saker utomhus og vil også redusere behovet for å bruke hustrykkeriet. Dermed er dette utgifter som vil føre til besparelser i neste omgang, både for komm.avdelingen og for organisasjonen for øvrig. Det er vanskelig å tallfeste besparelsen. Likevel er det viktig å sette av noen midler til byråtjenester slik at vi får utnyttet den grafiske profilen best mulig. Internkommunikasjon En stolt medarbeider som er trygg i møte med journalister og samarbeidspartnere er den beste ambassadøren for fylkeskommunen. Derfor der det nødvendig å bygge både stolthet og kompetanse. Dagens intranett blir snart avløst av et nytt. Dette skal støtte opp om og bidra til å utvikle en kultur for samarbeid, samhandling og deling på tvers av avdelinger og fagområder som er en betingelse for at ansatte kan oppfylle informasjonsplikten. Se også webutvikling. 3

4 Beredskap og krisekommunikasjon God krisehåndtering er avhengig av god krisekommunikasjon. Fylkeskommunens beredskapsplan er i ferd med å bli oppdatert, og det skal arrangeres kriseøvelser i nær framtid. Kommunikasjonsavdelingen har ikke nok personell til å dekke opp alle kommunikasjonsoppgaver i en krise, og er derfor avhengig av at andre avdelinger bidrar for at organisasjonen skal kunne håndtere kommunikasjon i kriser på en god måte. Strategisk rådgiving Både politisk toppledelse og administrasjonens ledergruppe etterspør i stor grad strategisk støtte og rådgiving. Det gjelder både i mediesaker, utarbeidelse av svar på interpellasjoner og i kommunikasjon med samarbeidspartnere som for eksempel kommunene. Store deler av kommunikasjonssjefens og til en viss grad kommunikasjonsrådgiverens tid går med til slik rådgiving. Ikke-lovpålagte oppgaver Mesteparten av kommunikasjonsavdelingens driftsbudsjett er bundet opp i inngåtte avtaler og faste oppgaver knyttet til lovpålagt arbeid som beskrevet over. 4

5 FYLKESADVOKATEN 1. Innledning Det vises til e-post av 16. april d.å. Det er her satt en frist til tirsdag for å levere innspill til skillet mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver i organisasjonen. Fylkesadvokaten vil i det følgende se på dette ut fra kontorets arbeidsområder og arbeidsoppgaver. 2. Fylkesadvokatens kontor Fylkesadvokaten er en stabs- og støttefunksjon hos fylkesrådmannen. Kontoret bistår hele den fylkeskommunale virksomhet, herunder sentraladministrasjonen, de videregående skoler, de fylkeskommunale foretakene, samt det folkevalgte nivå. Kontorets arbeidsområder og oppgaver er svært varierte. Hovedoppgavene er: Saksbehandling Veiledning og rådgivning Utredninger Foredrag- og kursvirksomhet Prosedyre Sekretariat for den fylkeskommunale klagenemnd Forberedelse av saker for andre folkevalgte organer I tillegg kan nevnes tidvis deltakelse i arbeidsgrupper, forhandlingsvirksomhet, samt at et par styreverv er knyttet til kontoret. Da kontoret bistår hele den fylkeskommunale organisasjon er arbeidsområdene omfattende og varierte. Det spenner fra offentlig rett til privatrett. Som eksempler på saker kan nevnes ekspropriasjonssaker, løyvesaker, TT-saker, saker knyttet til elever, pasientrettigheter, offentlig anskaffelser, saker knyttet til forvaltningslov og kommunelov, personalsaker, kontraktsutforming/tolking, entreprise og kraftjuss (energi). 5

6 3. Lovpålagte/ikke-lovpålagte oppgaver Fylkeskommunen har en plikt til å sørge for at den virksomhet/tjenester man driver utøves i tråd med lovregler på det aktuelle området, enten det dreier seg om lovpålagte eller ikke-lovpålagte oppgaver. Har man f.eks. innført en tilskuddsordning som man ikke var forpliktet til, må forvaltningslovens regler følges dersom det er tale om et enkeltvedtak selv om ordningen ikke er pålagt ved lov. Da kontoret bistår hele den fylkeskommunale organisasjon innenfor alle områder, vil bistanden kunne knytte seg til både lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver. Det er imidlertid på det rene at det meste av kontorets arbeid knytter seg til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. Når det gjelder ikke-lovpålagte oppgaver/tjenester er dette noe fylkeskommunen kan slutte å utføre, med mindre det er tale om oppgaver/tjenester som man er forpliktet til ut fra andre rettsgrunnlag, f.eks. en avtale. Faller slike oppgaver bort fra fagavdelingene, de videregående skolene eller foretakene vil eventuell bistand knyttet til dette fra vårt kontor også falle bort. Slikt sett er vårt arbeid ikke noe som selvstendig faller bort, men er en direkte følge av at oppgavene førøvrig i organisasjonen faller bort. Da det meste av vårt arbeid er knyttet til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen er det i det følgende hensiktsmessig og nødvendig å redegjøre nærmere for dette arbeidet. Kontorets bistand til den øvrige organisasjon, herunder fylkesrådmann, fagavdelinger, andre stabs- og støttefunksjoner, de videregående skoler og foretak kan skje på ulike trinn. For det første kan kontoret bistå før et enkeltvedtak treffes dersom det er behov for å sikre at det påtenkte vedtak er i tråd med lov- og avtaleverk. Dette gjelder også før andre beslutninger fattes, da det kan være behov for å få en vurdering av en tenkt avgjørelse opp mot lov- og avtaleverk. Å fatte enkeltvedtak innenfor områder som fylkeskommunen har ansvar for, er lovpålagte oppgaver. Dette gjelder også for andre avgjørelser som reguleres i lov- og avtaleverket. Eksempler på bistand før vedtak treffes, kan være en vurdering av om det er saklig grunn for oppsigelse som reguleres i arbeidsmiljøloven og spørsmål knyttet til bortvisning av elev som reguleres i opplæringslova og skolereglement. Videre er vår bistand knyttet til enkeltvedtak som angripes ved at kontoret er sekretariat for fylkeskommunens særskilte klagenemnd. Klagebehandling er en lovpålagt oppgave, og all klagebehandling skal skje i samsvar med reglene i forvaltningsloven eller særskilte saksbehandlingsregler i særlovgivning. Eksempler på saker som faller inn under dette er klage over ekspropriasjonsvedtak, tilbakekall av drosjeløyve, bortvisning av elev og klage over avslag på søknad om tildeling av TT-kort. Bistand i forhold til andre avgjørelser enn enkeltvedtak vil også være aktuelt. Utover dette knytter kontorets arbeid seg til å vurdere ulike rettsspørsmål som organisasjonen har behov for svar på. Det kan være tale om utredning knyttet til 6

7 saksbehandlingsregler for å sikre at vedtak som fattes ikke lider av saksbehandlingsfeil, og dermed bli kjent ugyldige. Et eksempel i denne forbindelse er habilitetsvurdering av ansatte eller folkevalgte. I andre tilfeller kan det være spørsmål om å foreta en vurdering om regelverket for offentlig anskaffelse er brutt eller om en pasient har fått den tannbehandling vedkommende har krav på. Andre arbeidsoppgaver vil kunne være søksmål, enten som følge av at fylkeskommunen er saksøkt eller at fylkeskommunen går til søksmål. Søksmål vil som oftest være knyttet til lovpålagte oppgaver. Eksempler i denne sammenheng vil kunne være søksmål for å få kjent et vedtak om tilbakekall av drosjeløyve ugyldig enten som følge av uriktig rettsanvendelse eller saksbehandlingsfeil, eller et søksmål som er reist for å få kjent et ekspropriasjonsvedtak som ugyldig. Et ekspropriasjonsvedtak er en direkte følge av valg av veitrasé/utvidelse av vei hvor det dermed er nødvendig for private eller det offentlige å avstå grunn til slike formål. Et søksmål knyttet til dette relaterer seg derfor klart til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. Når det gjelder kurs- og foredragsvirksomhet er dette en oppgave som varierer med hensyn til omfang. Formålet med denne type aktivitet er å gjøre saksbehandlere og andre i organisasjonen bedre i stand til å ivareta de oppgaver man er satt til å gjøre i organisasjonen. Eksempler på denne type virksomhet kan være kurs som fokuserer på kravene til saksbehandling generelt i offentlig forvaltning og regler som gjelder innenfor de enkelte områder som fylkeskommunen har ansvar for. Således knytter dette arbeidet seg til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. 4. Avsluttende bemerkninger/konklusjon Arbeidet hos fylkesadvokaten er i utgangspunktet knyttet til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. Kontoret kan imidlertid få forespørsler/henvendelser fra den øvrige organisasjon som knytter seg til ikke-lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. Det har ikke vært mulig å liste opp ikke-lovpålagte oppgaver generelt i organisasjonen da vi på ingen måte har noen oversikt over de enkelte avdelingers gjøremål, og det er tilfeldig om det rettes forespørsel/henvendelse hit knyttet til slike oppgaver. Ut fra dette er det forsøkt, så godt det lar seg gjøre, å besvare bestillingen ut fra vårt ståsted. 7

8 ØKONOMI Økonomiavdelingen inngår som en av stabsavdelingene under fylkesrådmannen. Oppgavene kan deles inn i følgende områder: Lønn Regnskap Innfordring/inkasso av fylkeskommunale krav Økonomisk planlegging Budsjettoppfølging og økonomirapportering Finansforvaltning Likviditetsstyring Fagledelse offentlige anskaffelser Systemansvar Agresso Kommunelovens økonomiregler Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Kapittel 9. Gjeldsforpliktelser m.m. Kapittel 10. Tilsyn og kontroll. Tilhørende forskrifter Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). ( 46) Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). ( 48) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. ( 46) Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. ( 49) Forskrift om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet. ( 49a) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. ( 52) Andre aktuelle lover og forskrifter Bokføringsloven Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser Folketrygdloven Arbeidsmiljøloven Ferieloven Annet Arbeidsretten sentralt og lokalt avtaleverk (lønn og tariff) KRDs sider om kommuneregnskap God kommunal regnskapsskikk (GKRS) oversikt over standardene Relevante veiledere, brev, rapporter, retningslinjer, annet lovverk etc. (føringer for økonomistyringen i fylkeskommunen). 85 tilrådninger for styrkt eigenkontroll i kommunane - rapport KRD KOSTRA (Kommunal- og regionaldepartementet) 8

9 Lovgrunnlag Økonomiavdelingen er en stabsavdeling som skal sikre god økonomiforvaltning i Rogaland fylkeskommune. Lovpålagte oppgaver i form av lønnsadministrasjon, regnskapsadministrasjon, finansforvaltning og budsjett-/økonomiplanarbeid er hjemlet i ovennevnte Økonomiavdelingen kan sies å være et produkt av øvrig virksomhet i fylkeskommunen, med krav til god økonomifaglig forvaltningspraksis uavhengig av om kjernevirksomheten er ikke-lovpålagte eller lovpålagte oppgaver. Ikke- lovpålagte oppgaver Økonomiavdelingen utfører i liten grad oppgaver som ikke er lovpålagte. Avdelingen har ansvar for å videreutvikle overordnede strategier når det gjelder offentlig anskaffelse, finansforvaltning og teknologisk utvikling på økonomiområdet. I realiteten er kapasiteten utover løpende drift på et minimumsnivå, slik at det brukes for lite ressurser på utviklingsoppgaver. Teknologisk utvikling som tar bort dobbeltregistrering og understøtter kvalitet, standardisering, avtalelojalitet og styrket internkontroll, er i prinsippet viktig avdelingens omstillingsarbeid. Det er fortsatt et betydelig potensial, som kan frigjøre tid/ressurser til tjenesteproduksjon ute i organisasjonen. Dette fordrer satsing i sentrale funksjoner slik at eksterne virksomheter (videregående skoler mv.) kan bruke mindre tid på administrasjon og mer tid på kjerneoppgaver. Oppgaver knyttet til lønns- og regnskapsadministrasjon er ikke lovpålagt. Disse tjenestene kan konkurranseutsettes til andre, men lov- og regelverk må uansett overholdes av den som er ansvarlig for funksjonene. Deler av finansforvaltningen og inkassovirksomheten utføres av andre. 9

10 PERSONAL OG ORGANISASJON Lovgrunnlag Personal- og organisasjonsavdelingen er en stabsavdeling som utøver en stabsfunksjon/rådgivningsvirksomhet på arbeidsgiversiden. Avdelingen skal til enhver tid inneha spisskompetanse på gjeldende lov- og avtaleverk på arbeidsgiversiden, og er en rådgiver for ledelsen på alle nivå i organisasjonen. Funksjonen er først og fremst hjemlet i kommunelovens kapitel 4, se 23,24 og 25. Avdelingen er et redskap for fylkesrådmannen, og ivaretar saksbehandlerfunksjonen for administrasjonsutvalget. Som virksomhet skal fylkeskommunen forholde seg til og arbeide i tråd med de lovene som gjelder for alle arbeidsgivere, og ikke bare for fylkeskommunen. Den viktigste av disse er arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter (lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v.). Denne regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og angir hvilket ansvar fylkeskommunen har på arbeidsmiljøområdet både mht. å sikre et godt arbeidsmiljø, sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til arbeidstakernes forutsetninger og livssituasjon, samt bidra til et inkluderende arbeidsliv m.v. Med fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring følger også at opplæringslovens kapitel 10, samt forskrifter til denne, styrer avdelingens arbeid i forhold til undervisningspersonalet ved videregående skoler. Avdelingen vil også i mange saker arbeide i forhold til lov om folketrygd. Personal- og organisasjonsavdelingen er videre tillagt et koordinatoransvar for overordnet beredskap i hht. gjeldende lovverk. I likhet med all annen offentlig virksomhet forholder en seg til forvaltningsloven, offentleglova, personopplysningsloven m.v. Til disse hører det også en rekke forskrifter. Sentralt avtaleverk Det sentrale avtaleverket mellom partene i arbeidslivet er like bindende som lover og forskrifter. Disse må nevnes her fordi de styrer forholdsvis mye av personal- og organisasjonsavdelingens virksomhet. I kommunesektoren/ks-området gjelder dette Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). 10

11 Det samme gjelder de ulike sentrale særavtalene, f.eks. SFS 2213 som er arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Avdeling personal- og organisasjon ivaretar fylkeskommunens forhandlinger med ansattes organisasjoner både i alle typer lokale lønnsforhandlinger, og i lokale forhandlinger om arbeidstid bl.a. etter SFS Ikke- lovpålagte oppgaver Personal- og organisasjonsavdelingen utfører i liten grad oppgaver som ikke er lovpålagte, eller som er hjemlet i sentralt avtaleverk som fylkeskommunen er bundet av. Samtidig kan formuleringene i det lovverket som er nevnt ovenfor være lite spesifikke, men gi uttrykk for klare intensjoner, se for eks arbeidsmiljølovens 4.1 om krav til arbeidsmiljøet. Avdelingen har ansvar for å videreutvikle overordnede strategier i forhold til arbeidsgiverpolitikk, lønnspolitikk m.v., og vil også ha et særlig ansvar for å følge opp politiske vedtak fattet i Administrasjonsutvalget mht. fylkeskommunens rolle som arbeidsgiver. 11

12 BYGG OG EIENDOM Lovpålagte krav Lover med tilhørende forskrifter relatert til bygg og byggeprosjekter Plan og bygningsloven (Krav til oppføring, drift og vedlikehold av bygninger) Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK10) Lov om offentlige anskaffelser (Krav om konkurranseutsetting) Forskrift om offentlige anskaffelser Lov m forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lov om brann og eksplosjonsvern (Krav til brannsikkerhet og rømning av bygninger) Forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn Lov om sivilforsvaret Forskrift om tilfluktsrom Energiloven (Krav til energibruk samt krav om energiattest) Energimerkeforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr (Krav om dokumentert tilsyn og vedlikehold) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg Arbeidsmiljøloven (Krav til fysisk og psykisk arbeidsmiljø) Byggherreforskriften Forskrift om helse, miljø, og sikkerhet (HMS-forskriften) 12

13 Forskrift om asbest Lov om vern mot smittsomme sykdommer Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av legionella via aerosol. Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) Avfallsforskriften Og noe mer indirekte; Lov om offentlighet i forvaltningen (Offentlighetsloven) Lov om kontroll med produkter og forbrukstjenester (Produktkontrolloven) Opplæringsloven (Rettigheter og plikter forbundet med opplæring) Kommunehelsetjenesteloven (Målrettet kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid) Lov om kulturminner (Krav til ivaretagelse av fredede bygninger) Lov om opphavsrett til åndsverk At lover og forskrifter blir overholdt kontrolleres av ulike tilsyn: El-tilsynet Arbeidstilsynet Branntilsyn Kommunelegen Mattilsynet Heiskontrollen Tilsyn av gassanlegg Tilsyn fra Sivilforsvaret 13

14 IKT OG ARKIV Lovpålagte oppgaver Følgende lover gir føringer for oppgavene som IKT og arkiv avdelingen utfører: Helseregisterloven Lov om helseregister og behandling av helseopplysninger Offentlighetslova Lov av 19. mai 2006 Personopplysningsloven Lov om behandling av personopplysninger Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorg og sosialsektor - Normen omfatter alle krav som må tilfredsstilles for å oppfylle lov- og forskriftskrav til informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren Opplæringsloven Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen Forvaltningsloven Lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker Arkivloven Lov om arkiv med forskrifter Regelverk knyttet til Informasjonssikkerhet Regelverk fra datatilsynet Innkjøpsregelverk Helseregisterloven og Norm for informasjonssikkerhet i helse- omsorg og sosialsektor - berører IKT-drift og sikkerheten rundt Tannhelse Rogaland sine IKTsystemer og gir føringer på hvordan slike løsninger skal driftes. Offentlighetsloven berører arkiv/dokumentsenter og gir føringer for hvordan offentlig tilgjengelig informasjon og dokumentasjon skal håndteres. Personopplysningsloven berører både IKT og arkiv/dokumentsenter og gir føringer for hvordan personopplysninger skal driftes, beskyttes og informeres om. Forvaltningsloven berører arkiv/dokumentsenter og gir føringer for hvordan saksbehandlingen i en offentlig organisasjon skal foregå og hvordan arkivverdig dokumentasjon skal oppbevares. Arkivloven berører arkiv/dokumentsenter og gir føringer for hvordan arkivverdige dokumenter skal oppbevares Regelverk knyttet til informasjonssikkerhet, innkjøp og regelverk fra datatilsynet berører IKT og gir føringer for hvordan disse områdene skal håndteres. Vi har tidligere angitt at minst 50% av de oppgavene IKT håndterer er lovpålagt. Dette er driftsoppgaver knyttet til hvordan informasjonssikkerheten inkl personopplysningsloven og beskyttelse av helseinformasjon skal håndteres. De resterende 50 % er oppgaver knyttet til drift av andre systemer. For arkiv/dokumentsenter er tilnærmet 100 % av de oppgavene som utføres regulert innenfor angitt lov- og regelverk. 14

15 Ikke-lovpålagte oppgaver Oppgaver knyttet til drift av IKT-tjenester er ikke lovpålagt. Disse tjenestene kan gjerne outsources til andre men lov- og regelverk må uansett overholdes av den som er ansvarlig for driftstjenestene. I følge arkivloven er fylkeskommunen ansvarlig for eget arkivmateriale (ca. 25 år) fram til overlevering til andre godkjente organisasjoner. Etter den tid kan materiale overleveres til andre organisasjoner for depot. 15

16 NÆRING SAMANDRAG. Dei einaste direkte lovpålagte arbeidsoppgåvene i næringsavdelinga er forvaltinga av akvakultur heimla i akvakulturlova med forskrifter, og forvaltinga av kystsel heimla i havressurslova. Desse arbeidsoppgåvene er ein del av forvaltingsreforma og vart førd over frå fiskeridirektoratet til fylkeskommunen. Elles er mest alle andre arbeidsoppgåver i næringsavdelinga indirekte lovpålagte fordi me jobbar med å følgja opp regionale planar som er ei konkretisering av nasjonal politikk (stortingsmeldingar) til regional politikk. Regionale planar er heimla i plan og bygningslova. Regional planlegging er fylkeskommunen sitt viktigaste verkty for å fylle rolla som regional utviklingsaktør. Det er krav om handlingsprogram til alle regionale planar for å sikra gjennomføringa av planane. 1. ARBEIDSOPPGÅVER 1.1TILRETTELEGGING FOR NÆRINGSUTVIKLING OG INNOVASJON Nasjonale mål og rammer St. melding nr 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Hovudbodskap: Fylkeskommunen skal styrka rolla som regional utviklingsaktør. St. melding nr 13 ( )Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken. Her heiter det mellom anna: Fylkeskommunen er ein viktig aktør for regional utvikling. Regionale utfordringar krev regionale løysingar. Regionalt utviklingsarbeid, partnarskap, samarbeid og planlegging. Fylkeskommunane legg grunnlaget for regional skreddarsaum. Tiltak for innovasjon og internasjonalisering som er tilpassa regionale utfordringar. Distrikts- og regionalpolitikken treffer utfordringane og stimulerer potensiala i fjellområda. God kapasitet på breiband er viktig for bulyst og næringsetableringar. Regionale mål og rammer - Regionalplan for næringsutvikling - Regionalplan for landbruk - Regionalplan for klima og energi - Strategi for reiselivet - Strategi for akvakultur - FoU strategi - Internasjonal strategi - Regionalplan for sjøareala (i regional planstrategi ) 16

17 Fylkeskommunen sine hovudverkty innan næringsutvikling er regionalplan for næringsutvikling vedteken av fylkestinget våren 2011 og handlingsprogram næring (oppfølging av regional plan for landbruk, regionalplan for næringsutvikling og delar av regionalplan for klima og energi) vedteke av fylkestinget våren Forvalting av statlege midlar til regional utvikling Fylkeskommunen forvaltar ca. 50 mill. kroner i statstilskot til regional utvikling og næringsutvikling. Næringsavdelinga har ansvaret for å drifta søkjarportalen regionalforvaltning.no og for rapporteringa for bruken av midlane til Kommunal- og regionaldepartementet. Eigarskap Næringsavdelinga forvaltar fylkeskommunalt eigarskap i ulike selskap, og utarbeider årlege eigarskapsmeldingar. VRI VRI er ei forkorting for Verkemiddel for regional FoU og innovasjon. Det er eit 10-årig prosjekt i regi av Norges forskingsråd. Målet med prosjektet er å få inn FoU som ein integrert del i bedriftene for å styrka bedriftsutvikling og nyskapingsevne. VRI inneheld samhandlingsprosjekt og innovasjonsforskingsprosjekt. Fylkeskommunane eig samhandlingsprosjekta, og ei nasjonal evaluering av programmet frå 2012 konkluderer med at fylkeskommunane sjølve bør eiga og leia prosjektet. I programplanen for VRI står følgjande om fylkeskommunen si rolle i VRI: «Fylkeskommunen er en sentral aktør for regional utvikling og bør ta ansvar for VRI. Evalueringen viser at det er en fordel for den institusjonelle læringen fra prosjektet at fylkeskommunen er en aktiv part i samhandlingsprosjektene. [ ] VRI tilbyr fylkeskommunene og det regionale partnerskapet arbeidsformer for økt forskningsbasert innovasjon, og innovasjonsforskning som kunnskapsgrunnlag for politikkutforming.» VRI er tett integrert med Handlingsprogram næring. Regionalt forskingsfond Regionalt forskingsfond Vestlandet dekkjer fylka Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er ein eigen FoU strategi som er styrande for korleis fondet skal brukast. Kvart fylke lagar ein FoU strategi (jf regional planstrategi kor FoU strategien frå 2009 skal rullerast) og så vert desse tre strategiane sydd saman til ei felles bestilling til forskingsfondet. Næringsavdelinga er representert i sekretariatet til Forskingsfondet og deltek også som observatør i styremøta. 1.2 INTERNASJONALT ARBEID Det internasjonale arbeidet er forankra i fleire stortingsmeldingar og i ein eigen internasjonal strategi vedteken i fylkestinget i sak 44/11. St.meld. nr.19 ( ) 17

18 Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, seier internasjonalt arbeid skal vera ein integrert del av det regionale utviklingsarbeidet. Deltakelse i internasjonale regionalpolitisk samarbeid har som utgangspunkt de forskjellige mulighetene og utfordringer en region står over for. Deltakelse i slikt samarbeid skal på linje med andre virkemidler bidra til å fremme en god regional utvikling. Fylkeskommunene har som regional utviklingsaktør ansvar for å forankre slikt samarbeid regionalt og lokalt. Det internasjonale arbeidet inngår som en integrert del av det regionale utviklingsprogrammet. St.meld.nr.23 ( ) Om gjennomføring av Europapolitikken understrekar at: EUs politikk påvirker store deler av det norske samfunn. Europapolitikken må derfor settes høyt på dagsorden og gis god oppfølging gjennom hele den politiske styringskjeden. Det internasjonale arbeidet er og forankra i St. meld 7 ( ) Nordområdemeldingen. Konkret internasjonalt arbeid i fylkeskommunen forankra i næringsavdelinga: Deltaking i Nordsjøkommisjonen og i CPMR er sentralt i fylkeskommunen sin internasjonale strategi. Strategiske internasjonale prosjekt, som ENSEA, er ei direkte oppfølging av den internasjonale strategien og av regionalplan for næringsutvikling. Prosjektet «Barents Oil and Gas Cluster» er ei direkte oppfølging av Nordområdemeldingen. WACS PIMES prosjektet. Energieffektivisering. Case: Dale. 1.3 DISTRIKTSUTVIKLING - LOKALSAMFUNNSUTVIKLING St. melding nr 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distriktsog regionalpolitikken. St. melding nr 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken. Kommunal og regionaldepartementet har sett i gong det nasjonale prosjektet Lokalsamfunnsutvikling i kommunane, LUK, frå Hovudføremålet med prosjektet er å styrka kapasiteten og kompetansen i fylkeskommunane til å driva med lokal samfunnsutvikling og å oppfylle målet om attraktive lokalsamfunn som drivkraft for bulyst, næringsutvikling og levande bygder. I Stortingsmeldinga heiter det: Regjeringa ser på attraktive lokalsamfunn og lokal utviklingskraft som sentrale føresetnader for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Attraktive lokalsamfunn, kommunar og regionar er naudsynt for å nå måla om busetjing og verdiskaping. Fylkeskommunen er med i LUK satsinga frå Fylkeskommunen har etablert eit distriktsfora. LUK satsinga i Rogaland konsentrerer seg om tre konkrete prosjekt i kommunane Tysvær, Finnøy og Forsand. 18

19 Kommunal og regionaldepartementet har sett i gong småkommuneprogrammet, eit femårig program. Hovudføremålet med programmet er å styrka utviklingskapasiteten i kommunar med mindre enn 2000 innbyggjarar. Fylkeskommunen har ei oppgåve i å følgja opp kommunane som blir plukka ut til å vera med. I Rogaland er Kvitsøy kommune med i programmet. 2. ARBEIDSOPPGÅVER INNAN FORVALTING. Kystsel Etter forvaltingsreforma har fylkeskommunen fått ansvaret for forvaltinga av jakt på kystsel i Rogaland. Fylkeskommunen gir løyver til jakt og held oversikten over mengde dyr som blir felt. Akvakultur FKD- (2009) Strategi for en miljømessig berekraftig havbruksnæring St. melding nr 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. St. melding nr 22 ( ) Verdens fremste sjømatnasjon Regjeringa sin visjon er at Norge skal vera den fremste sjømatnasjonen i verda. Fiskeri- og kystdepartementet legg vekt på miljø og berekraft i Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Forvaltingsreforma ga fylkeskommunen ansvaret for forvaltinga av akvakultur og ei god og berekraftig akvakulturforvalting er viktig for å nå målet om sjømatnasjonen. Fylkeskommunen har ansvaret for samordning og tildeling av løyver (konsesjonar) for produksjon av laksefisk etter nasjonale tildelingsrundar. Fylkeskommunen har ansvaret for sakshandsaming og tildeling av nye løyver til produksjon av marinfisk og skjell. Fylkeskommunen har ansvaret for lokalitetsklareringa for alle typar løyver til akvakultur. Forvaltinga av akvakultur er heimla i akvakulturlova med forskrifter. Forskrift om løyve til akvakultur for laks, aure og regnbueaure (Laksetildelingsforskriften), Forskrift om løyve til andre arter enn laks, aure og regnbueaure, Forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta), Forskrift om Akvakulturregisteret (Aregisterforskrifta), Forskrift om samordning og tidsfristar i behandling av akvakultursøknader. 19

20 REGIONALPLAN Innledning 1. Fylkeskommunen er Regional utviklingsaktør I St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid (forvaltningsreformen), slo regjeringen fast at Fylkeskommunen skal være den sentrale regionale utviklingsaktøren. Kjernen i det regionale utviklingsarbeidet er å skape en helhetlig og villet samfunnsutvikling i egen region. I det ligger at Fylkeskommunen skal være ledende pådriver for å utnytte regionale og lokale fortrinn til utvikling, samarbeid, samhandling og initiativ som kan styrke utviklingen i hele eller deler av regionen, og bidra til utvikling av kunnskap om viktige regionale særtrekk, utfordringer og behov i tett samarbeid med aktører som kan medvirke til endringer. Gjennom forvaltningsreformen ble skillet mellom Fylkesmannens og fylkeskommunens rolle tydeliggjort. Fylkesmannen skulle være kontrollinstans, klagemyndighet og gjennomfører av rent statlig politikk, mens fylkeskommunene fikk nye verktøy i rollen som regional utviklingsaktør og med oppgaver av stimuleringskarakter. Regionalutvikling er med andre ord en føring fra Stortinget. Samtidig er regionalutvikling både en arbeidsmetode og en politisk målsetting. Det følger av 8-1 i plan- og bygningsloven at Fylkeskommunen skal utarbeide regional planstrategi. Målet med planstrategien er å ivareta oppgavene og ansvaret fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør. Ved utarbeidelse av regional planstrategi skal Fylkeskommunen skaffe seg oversikt over de viktigste regionale utfordringene i fylket og på bakgrunn av dette, beslutte hva som skal være prioriterte planoppgaver i perioden fram til nytt fylkestingsvalg. I regionale planer konkretiseres utfordringene som fylket står overfor og det kan besluttes felles retningslinjer som skal styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Det stilles krav om utarbeidelse av handlingsplaner som skal definere tiltak for å løse utfordringene gjennom samarbeid på tvers av sektorer og geografiske skillelinjer. For å gjennomføre intensjonene i planene og følge opp handlingsprogrammene, har fylkestinget øremerket økonomiske virkemidler. De viktigste virkemidlene fordeles gjennom Regionalt Utviklingsprogram, som fra og med 2013 er knyttet til nylig vedtatt regional planstrategi for Rogaland. 20

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Partnerskap for folkehelse i Rogaland

Partnerskap for folkehelse i Rogaland Partnerskap for folkehelse i Rogaland Systematisk metode i folkehelsearbeidet rapportering en del av evalueringen Årets rapportering 2013 Undersøkelsen omfattet 23 av 26 kommunene( - FIF Sauda, Kvitsøy

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Kommunikasjon for en levende by

Kommunikasjon for en levende by KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Kommunikasjon for en levende by Innhold 1. Innledning 2. Kommunikasjonsmål 3. Kommunikasjonsutfordringer 4. Målgrupper 5. Strategier med tilhørende tiltak 6. Prinsipper for kommunikasjon

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Plan- og bygningsloven og folkehelse - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 9. september 2015 Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Innhold Fylkeskommunen

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Sveinung Dimmen Samordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen rolle og oppgåveportefølgje Fylkesmannen er Kongen

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Seniorrådgiver Hild Kristin Morvik Temadag om universell utforming Rygge

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Forslag til planprogram Aktive Austegder

Forslag til planprogram Aktive Austegder Forslag til planprogram Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017 Aust-Agder fylkeskommune 27.11.2012 1 Innhold 1.

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram regional kulturplan 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Rammer for planarbeidet 2. Føremål 2.1 Hovudføremål 2.2 Fagområda

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI. Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012.

09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI. Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012. 09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012. - 1 - Innledning. Hemne kommunes informasjonsstrategi er basert på åpenhet overfor publikum og media. Åpenhet

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU Strategier og erfaringer fra pilotfylket Østfold, fra Fylkesmannens ståsted Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra, regionnivået,

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune.

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Eigersund kommune ønsker å komme med følgende høringsuttalelse i forbindelse med Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen fra Helse-

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018

TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 TEMAPLAN FOR INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON BERLEVÅG KOMMUNE 2014-2018 Berlevåg mannssangforening. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Lovgrunnlag for informasjonsvirksomhet... 4 Lov om offentlighet... 4

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

- Offentleg planarbeid

- Offentleg planarbeid - Offentleg planarbeid Jens Harald Garden, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet ktiitt og friluftsliv filftli er å skape ein aktiv kvar dag ved

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer