HJEMMELSGRUNNLAG FOR FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET

Transkript

1 HJEMMELSGRUNNLAG FOR FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET VEDLEGG FRA DE ENKELTE AVDELINGER Innholdsfortegnelse KOMMUNIKASJON... 2 FYLKESADVOKATEN... 5 ØKONOMI... 8 PERSONAL OG ORGANISASJON BYGG OG EIENDOM IKT OG ARKIV NÆRING REGIONALPLAN SAMFERDSEL KULTUR OPPLÆRING TANNHELSE ROGALAND FKF... 46

2 KOMMUNIKASJON Kommunikasjonsvirksomheten til Rogaland fylkeskommune er et strategisk virkemiddel for å nå fylkeskommunens overordnede mål. Hovedoppgaven for Kommunikasjonsavdelingen er å synliggjøre og kommunisere Rogaland fylkeskommunes virksomhet til publikum, brukere, ansatte og partnere, i tråd med vedtatt kommunikasjonsstrategi for perioden Lovgrunnlag Fylkeskommunen er lovpålagt å drive aktiv informasjon om virksomheten og legge til rette for åpenhet og innsyn i forvaltningen av fellesskapets ressurser. Informasjonsplikten er hjemlet i tre lover: Grunnlovens 100 pålegger oss å legge til rette for en åpen og opplyst samtale. Kommuneloven 4 pålegger oss en aktiv informasjonsplikt når det gjelder å spre informasjon om fylkeskommunens egen virksomhet. I offentleglova 1 heter det at: «Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta». Hvordan håndterer vi lovpålagte oppgaver Kommunikasjonsstrategien peker ut fire arbeidsområder for å oppfylle informasjonsplikten, styrke tilliten til det offentlige og legge til rette for demokratisk deltakelse: Webutvikling Aktiv mediekontakt Profilering Internkommunikasjon Webutvikling Fylkeskommunens nettsider, både interne og eksterne er vår hovedkanal for kommunikasjon, både internt og eksternt. Skal interne og eksterne nettsider fungere etter intensjonen og levere på interne og eksterne brukeres premisser, er det nødvendig å oppdatere tjenestene løpende. Nye eksterne nettsider lanseres i disse dager. Nytt intranett kommer i løpet av Det er investert rundt 1 mill. kroner til dette. Ved oppstart av prosjekt «nye nettsider» ble det anslått at drift og videreutvikling vil beløpe seg til kr pr. år. Det vil være høyst uheldig å kutte i dette beløpet. Da risikerer vi å få svært lite igjen for investeringen. Aktiv mediekontakt God mediehåndtering står sentralt i fylkeskommunens kommunikasjonsarbeid. Nye betingelser for media, med knappere ressurser og større konkurranse stiller også 2

3 større krav til fylkeskommunens mediehåndtering. Høy bevissthet og kompetansebygging i alle ledd er nødvendig for å oppfylle informasjonsplikten på en god måte. Mange nye ledere innebærer at det må satses ekstra på dette området i den nærmeste tiden. Med økende profileringsutfordringer og mange nye ledere er det nødvendig å ha særlig oppmerksomhet på mediehåndtering. Oppdaterte retningslinjer, forventning om varsling og medietrening vil bidra til at vi kommer bedre ut av møtet med media. Det kan likevel bli utfordrende å løse dette økonomisk. Etter avtale med personal- og organisasjonssjef Anneli Bigseth Vetrhus vil dette tiltaket inngå i den samlede lederutviklingspakken og belastes POs budsjettpost lederutvikling. Profilering Årsmeldingen er den årlige rapporteringen på fylkeskommunens samlede virksomhet, sammen med årsregnskapet. Fylkeskommunens årsmelding har vært en kostbar og arbeidskrevende trykksak med stor arbeidsinnsats fra hele organisasjonen. Loven stiller ikke krav om papirbaserte årsmeldinger. Derfor ble det i 2012 laget en digital årsmelding med en samlet besparelse på rundt kroner. Årsmelding for 2012 er i sin helhet utarbeidet ved hjelp av interne krefter og framstår som en minimumsløsning. Det er ikke rom for å kutte ytterligere her. Klarspråkprosjektet til fylkeskommunen er i startfasen. Klarspråk handler dels om bevisstgjøring og dels om kompetansebygging. Hele virksomheten vår vil dra nytte av at vi har fokus på og videreutvikler et klart og tydelig språk. Klart språk bidrar også til positiv profilering av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal ha et ryddig grafisk uttrykk som skal bidra til å styrke rekrutteringen og tydeliggjøre rollen som regional utvikler. Den grafiske profilen til RFK gjennomgår nå en nødvendig oppgradering og justering i tråd med endringer som følge av OU-prosessen. I tillegg legges nå til rette for at alle ansatte kan lage enkle profilprodukter selv (f.eks. forsider til rapporter og enkle invitasjoner). Det vil redusere behovet for å trykke saker utomhus og vil også redusere behovet for å bruke hustrykkeriet. Dermed er dette utgifter som vil føre til besparelser i neste omgang, både for komm.avdelingen og for organisasjonen for øvrig. Det er vanskelig å tallfeste besparelsen. Likevel er det viktig å sette av noen midler til byråtjenester slik at vi får utnyttet den grafiske profilen best mulig. Internkommunikasjon En stolt medarbeider som er trygg i møte med journalister og samarbeidspartnere er den beste ambassadøren for fylkeskommunen. Derfor der det nødvendig å bygge både stolthet og kompetanse. Dagens intranett blir snart avløst av et nytt. Dette skal støtte opp om og bidra til å utvikle en kultur for samarbeid, samhandling og deling på tvers av avdelinger og fagområder som er en betingelse for at ansatte kan oppfylle informasjonsplikten. Se også webutvikling. 3

4 Beredskap og krisekommunikasjon God krisehåndtering er avhengig av god krisekommunikasjon. Fylkeskommunens beredskapsplan er i ferd med å bli oppdatert, og det skal arrangeres kriseøvelser i nær framtid. Kommunikasjonsavdelingen har ikke nok personell til å dekke opp alle kommunikasjonsoppgaver i en krise, og er derfor avhengig av at andre avdelinger bidrar for at organisasjonen skal kunne håndtere kommunikasjon i kriser på en god måte. Strategisk rådgiving Både politisk toppledelse og administrasjonens ledergruppe etterspør i stor grad strategisk støtte og rådgiving. Det gjelder både i mediesaker, utarbeidelse av svar på interpellasjoner og i kommunikasjon med samarbeidspartnere som for eksempel kommunene. Store deler av kommunikasjonssjefens og til en viss grad kommunikasjonsrådgiverens tid går med til slik rådgiving. Ikke-lovpålagte oppgaver Mesteparten av kommunikasjonsavdelingens driftsbudsjett er bundet opp i inngåtte avtaler og faste oppgaver knyttet til lovpålagt arbeid som beskrevet over. 4

5 FYLKESADVOKATEN 1. Innledning Det vises til e-post av 16. april d.å. Det er her satt en frist til tirsdag for å levere innspill til skillet mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver i organisasjonen. Fylkesadvokaten vil i det følgende se på dette ut fra kontorets arbeidsområder og arbeidsoppgaver. 2. Fylkesadvokatens kontor Fylkesadvokaten er en stabs- og støttefunksjon hos fylkesrådmannen. Kontoret bistår hele den fylkeskommunale virksomhet, herunder sentraladministrasjonen, de videregående skoler, de fylkeskommunale foretakene, samt det folkevalgte nivå. Kontorets arbeidsområder og oppgaver er svært varierte. Hovedoppgavene er: Saksbehandling Veiledning og rådgivning Utredninger Foredrag- og kursvirksomhet Prosedyre Sekretariat for den fylkeskommunale klagenemnd Forberedelse av saker for andre folkevalgte organer I tillegg kan nevnes tidvis deltakelse i arbeidsgrupper, forhandlingsvirksomhet, samt at et par styreverv er knyttet til kontoret. Da kontoret bistår hele den fylkeskommunale organisasjon er arbeidsområdene omfattende og varierte. Det spenner fra offentlig rett til privatrett. Som eksempler på saker kan nevnes ekspropriasjonssaker, løyvesaker, TT-saker, saker knyttet til elever, pasientrettigheter, offentlig anskaffelser, saker knyttet til forvaltningslov og kommunelov, personalsaker, kontraktsutforming/tolking, entreprise og kraftjuss (energi). 5

6 3. Lovpålagte/ikke-lovpålagte oppgaver Fylkeskommunen har en plikt til å sørge for at den virksomhet/tjenester man driver utøves i tråd med lovregler på det aktuelle området, enten det dreier seg om lovpålagte eller ikke-lovpålagte oppgaver. Har man f.eks. innført en tilskuddsordning som man ikke var forpliktet til, må forvaltningslovens regler følges dersom det er tale om et enkeltvedtak selv om ordningen ikke er pålagt ved lov. Da kontoret bistår hele den fylkeskommunale organisasjon innenfor alle områder, vil bistanden kunne knytte seg til både lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver. Det er imidlertid på det rene at det meste av kontorets arbeid knytter seg til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. Når det gjelder ikke-lovpålagte oppgaver/tjenester er dette noe fylkeskommunen kan slutte å utføre, med mindre det er tale om oppgaver/tjenester som man er forpliktet til ut fra andre rettsgrunnlag, f.eks. en avtale. Faller slike oppgaver bort fra fagavdelingene, de videregående skolene eller foretakene vil eventuell bistand knyttet til dette fra vårt kontor også falle bort. Slikt sett er vårt arbeid ikke noe som selvstendig faller bort, men er en direkte følge av at oppgavene førøvrig i organisasjonen faller bort. Da det meste av vårt arbeid er knyttet til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen er det i det følgende hensiktsmessig og nødvendig å redegjøre nærmere for dette arbeidet. Kontorets bistand til den øvrige organisasjon, herunder fylkesrådmann, fagavdelinger, andre stabs- og støttefunksjoner, de videregående skoler og foretak kan skje på ulike trinn. For det første kan kontoret bistå før et enkeltvedtak treffes dersom det er behov for å sikre at det påtenkte vedtak er i tråd med lov- og avtaleverk. Dette gjelder også før andre beslutninger fattes, da det kan være behov for å få en vurdering av en tenkt avgjørelse opp mot lov- og avtaleverk. Å fatte enkeltvedtak innenfor områder som fylkeskommunen har ansvar for, er lovpålagte oppgaver. Dette gjelder også for andre avgjørelser som reguleres i lov- og avtaleverket. Eksempler på bistand før vedtak treffes, kan være en vurdering av om det er saklig grunn for oppsigelse som reguleres i arbeidsmiljøloven og spørsmål knyttet til bortvisning av elev som reguleres i opplæringslova og skolereglement. Videre er vår bistand knyttet til enkeltvedtak som angripes ved at kontoret er sekretariat for fylkeskommunens særskilte klagenemnd. Klagebehandling er en lovpålagt oppgave, og all klagebehandling skal skje i samsvar med reglene i forvaltningsloven eller særskilte saksbehandlingsregler i særlovgivning. Eksempler på saker som faller inn under dette er klage over ekspropriasjonsvedtak, tilbakekall av drosjeløyve, bortvisning av elev og klage over avslag på søknad om tildeling av TT-kort. Bistand i forhold til andre avgjørelser enn enkeltvedtak vil også være aktuelt. Utover dette knytter kontorets arbeid seg til å vurdere ulike rettsspørsmål som organisasjonen har behov for svar på. Det kan være tale om utredning knyttet til 6

7 saksbehandlingsregler for å sikre at vedtak som fattes ikke lider av saksbehandlingsfeil, og dermed bli kjent ugyldige. Et eksempel i denne forbindelse er habilitetsvurdering av ansatte eller folkevalgte. I andre tilfeller kan det være spørsmål om å foreta en vurdering om regelverket for offentlig anskaffelse er brutt eller om en pasient har fått den tannbehandling vedkommende har krav på. Andre arbeidsoppgaver vil kunne være søksmål, enten som følge av at fylkeskommunen er saksøkt eller at fylkeskommunen går til søksmål. Søksmål vil som oftest være knyttet til lovpålagte oppgaver. Eksempler i denne sammenheng vil kunne være søksmål for å få kjent et vedtak om tilbakekall av drosjeløyve ugyldig enten som følge av uriktig rettsanvendelse eller saksbehandlingsfeil, eller et søksmål som er reist for å få kjent et ekspropriasjonsvedtak som ugyldig. Et ekspropriasjonsvedtak er en direkte følge av valg av veitrasé/utvidelse av vei hvor det dermed er nødvendig for private eller det offentlige å avstå grunn til slike formål. Et søksmål knyttet til dette relaterer seg derfor klart til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. Når det gjelder kurs- og foredragsvirksomhet er dette en oppgave som varierer med hensyn til omfang. Formålet med denne type aktivitet er å gjøre saksbehandlere og andre i organisasjonen bedre i stand til å ivareta de oppgaver man er satt til å gjøre i organisasjonen. Eksempler på denne type virksomhet kan være kurs som fokuserer på kravene til saksbehandling generelt i offentlig forvaltning og regler som gjelder innenfor de enkelte områder som fylkeskommunen har ansvar for. Således knytter dette arbeidet seg til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. 4. Avsluttende bemerkninger/konklusjon Arbeidet hos fylkesadvokaten er i utgangspunktet knyttet til lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. Kontoret kan imidlertid få forespørsler/henvendelser fra den øvrige organisasjon som knytter seg til ikke-lovpålagte oppgaver for fylkeskommunen. Det har ikke vært mulig å liste opp ikke-lovpålagte oppgaver generelt i organisasjonen da vi på ingen måte har noen oversikt over de enkelte avdelingers gjøremål, og det er tilfeldig om det rettes forespørsel/henvendelse hit knyttet til slike oppgaver. Ut fra dette er det forsøkt, så godt det lar seg gjøre, å besvare bestillingen ut fra vårt ståsted. 7

8 ØKONOMI Økonomiavdelingen inngår som en av stabsavdelingene under fylkesrådmannen. Oppgavene kan deles inn i følgende områder: Lønn Regnskap Innfordring/inkasso av fylkeskommunale krav Økonomisk planlegging Budsjettoppfølging og økonomirapportering Finansforvaltning Likviditetsstyring Fagledelse offentlige anskaffelser Systemansvar Agresso Kommunelovens økonomiregler Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Kapittel 9. Gjeldsforpliktelser m.m. Kapittel 10. Tilsyn og kontroll. Tilhørende forskrifter Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). ( 46) Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). ( 48) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. ( 46) Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. ( 49) Forskrift om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet. ( 49a) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. ( 52) Andre aktuelle lover og forskrifter Bokføringsloven Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser Folketrygdloven Arbeidsmiljøloven Ferieloven Annet Arbeidsretten sentralt og lokalt avtaleverk (lønn og tariff) KRDs sider om kommuneregnskap God kommunal regnskapsskikk (GKRS) oversikt over standardene Relevante veiledere, brev, rapporter, retningslinjer, annet lovverk etc. (føringer for økonomistyringen i fylkeskommunen). 85 tilrådninger for styrkt eigenkontroll i kommunane - rapport KRD KOSTRA (Kommunal- og regionaldepartementet) 8

9 Lovgrunnlag Økonomiavdelingen er en stabsavdeling som skal sikre god økonomiforvaltning i Rogaland fylkeskommune. Lovpålagte oppgaver i form av lønnsadministrasjon, regnskapsadministrasjon, finansforvaltning og budsjett-/økonomiplanarbeid er hjemlet i ovennevnte Økonomiavdelingen kan sies å være et produkt av øvrig virksomhet i fylkeskommunen, med krav til god økonomifaglig forvaltningspraksis uavhengig av om kjernevirksomheten er ikke-lovpålagte eller lovpålagte oppgaver. Ikke- lovpålagte oppgaver Økonomiavdelingen utfører i liten grad oppgaver som ikke er lovpålagte. Avdelingen har ansvar for å videreutvikle overordnede strategier når det gjelder offentlig anskaffelse, finansforvaltning og teknologisk utvikling på økonomiområdet. I realiteten er kapasiteten utover løpende drift på et minimumsnivå, slik at det brukes for lite ressurser på utviklingsoppgaver. Teknologisk utvikling som tar bort dobbeltregistrering og understøtter kvalitet, standardisering, avtalelojalitet og styrket internkontroll, er i prinsippet viktig avdelingens omstillingsarbeid. Det er fortsatt et betydelig potensial, som kan frigjøre tid/ressurser til tjenesteproduksjon ute i organisasjonen. Dette fordrer satsing i sentrale funksjoner slik at eksterne virksomheter (videregående skoler mv.) kan bruke mindre tid på administrasjon og mer tid på kjerneoppgaver. Oppgaver knyttet til lønns- og regnskapsadministrasjon er ikke lovpålagt. Disse tjenestene kan konkurranseutsettes til andre, men lov- og regelverk må uansett overholdes av den som er ansvarlig for funksjonene. Deler av finansforvaltningen og inkassovirksomheten utføres av andre. 9

10 PERSONAL OG ORGANISASJON Lovgrunnlag Personal- og organisasjonsavdelingen er en stabsavdeling som utøver en stabsfunksjon/rådgivningsvirksomhet på arbeidsgiversiden. Avdelingen skal til enhver tid inneha spisskompetanse på gjeldende lov- og avtaleverk på arbeidsgiversiden, og er en rådgiver for ledelsen på alle nivå i organisasjonen. Funksjonen er først og fremst hjemlet i kommunelovens kapitel 4, se 23,24 og 25. Avdelingen er et redskap for fylkesrådmannen, og ivaretar saksbehandlerfunksjonen for administrasjonsutvalget. Som virksomhet skal fylkeskommunen forholde seg til og arbeide i tråd med de lovene som gjelder for alle arbeidsgivere, og ikke bare for fylkeskommunen. Den viktigste av disse er arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter (lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v.). Denne regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og angir hvilket ansvar fylkeskommunen har på arbeidsmiljøområdet både mht. å sikre et godt arbeidsmiljø, sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til arbeidstakernes forutsetninger og livssituasjon, samt bidra til et inkluderende arbeidsliv m.v. Med fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring følger også at opplæringslovens kapitel 10, samt forskrifter til denne, styrer avdelingens arbeid i forhold til undervisningspersonalet ved videregående skoler. Avdelingen vil også i mange saker arbeide i forhold til lov om folketrygd. Personal- og organisasjonsavdelingen er videre tillagt et koordinatoransvar for overordnet beredskap i hht. gjeldende lovverk. I likhet med all annen offentlig virksomhet forholder en seg til forvaltningsloven, offentleglova, personopplysningsloven m.v. Til disse hører det også en rekke forskrifter. Sentralt avtaleverk Det sentrale avtaleverket mellom partene i arbeidslivet er like bindende som lover og forskrifter. Disse må nevnes her fordi de styrer forholdsvis mye av personal- og organisasjonsavdelingens virksomhet. I kommunesektoren/ks-området gjelder dette Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). 10

11 Det samme gjelder de ulike sentrale særavtalene, f.eks. SFS 2213 som er arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Avdeling personal- og organisasjon ivaretar fylkeskommunens forhandlinger med ansattes organisasjoner både i alle typer lokale lønnsforhandlinger, og i lokale forhandlinger om arbeidstid bl.a. etter SFS Ikke- lovpålagte oppgaver Personal- og organisasjonsavdelingen utfører i liten grad oppgaver som ikke er lovpålagte, eller som er hjemlet i sentralt avtaleverk som fylkeskommunen er bundet av. Samtidig kan formuleringene i det lovverket som er nevnt ovenfor være lite spesifikke, men gi uttrykk for klare intensjoner, se for eks arbeidsmiljølovens 4.1 om krav til arbeidsmiljøet. Avdelingen har ansvar for å videreutvikle overordnede strategier i forhold til arbeidsgiverpolitikk, lønnspolitikk m.v., og vil også ha et særlig ansvar for å følge opp politiske vedtak fattet i Administrasjonsutvalget mht. fylkeskommunens rolle som arbeidsgiver. 11

12 BYGG OG EIENDOM Lovpålagte krav Lover med tilhørende forskrifter relatert til bygg og byggeprosjekter Plan og bygningsloven (Krav til oppføring, drift og vedlikehold av bygninger) Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK10) Lov om offentlige anskaffelser (Krav om konkurranseutsetting) Forskrift om offentlige anskaffelser Lov m forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lov om brann og eksplosjonsvern (Krav til brannsikkerhet og rømning av bygninger) Forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn Lov om sivilforsvaret Forskrift om tilfluktsrom Energiloven (Krav til energibruk samt krav om energiattest) Energimerkeforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr (Krav om dokumentert tilsyn og vedlikehold) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg Arbeidsmiljøloven (Krav til fysisk og psykisk arbeidsmiljø) Byggherreforskriften Forskrift om helse, miljø, og sikkerhet (HMS-forskriften) 12

13 Forskrift om asbest Lov om vern mot smittsomme sykdommer Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av legionella via aerosol. Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) Avfallsforskriften Og noe mer indirekte; Lov om offentlighet i forvaltningen (Offentlighetsloven) Lov om kontroll med produkter og forbrukstjenester (Produktkontrolloven) Opplæringsloven (Rettigheter og plikter forbundet med opplæring) Kommunehelsetjenesteloven (Målrettet kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid) Lov om kulturminner (Krav til ivaretagelse av fredede bygninger) Lov om opphavsrett til åndsverk At lover og forskrifter blir overholdt kontrolleres av ulike tilsyn: El-tilsynet Arbeidstilsynet Branntilsyn Kommunelegen Mattilsynet Heiskontrollen Tilsyn av gassanlegg Tilsyn fra Sivilforsvaret 13

14 IKT OG ARKIV Lovpålagte oppgaver Følgende lover gir føringer for oppgavene som IKT og arkiv avdelingen utfører: Helseregisterloven Lov om helseregister og behandling av helseopplysninger Offentlighetslova Lov av 19. mai 2006 Personopplysningsloven Lov om behandling av personopplysninger Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorg og sosialsektor - Normen omfatter alle krav som må tilfredsstilles for å oppfylle lov- og forskriftskrav til informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren Opplæringsloven Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen Forvaltningsloven Lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker Arkivloven Lov om arkiv med forskrifter Regelverk knyttet til Informasjonssikkerhet Regelverk fra datatilsynet Innkjøpsregelverk Helseregisterloven og Norm for informasjonssikkerhet i helse- omsorg og sosialsektor - berører IKT-drift og sikkerheten rundt Tannhelse Rogaland sine IKTsystemer og gir føringer på hvordan slike løsninger skal driftes. Offentlighetsloven berører arkiv/dokumentsenter og gir føringer for hvordan offentlig tilgjengelig informasjon og dokumentasjon skal håndteres. Personopplysningsloven berører både IKT og arkiv/dokumentsenter og gir føringer for hvordan personopplysninger skal driftes, beskyttes og informeres om. Forvaltningsloven berører arkiv/dokumentsenter og gir føringer for hvordan saksbehandlingen i en offentlig organisasjon skal foregå og hvordan arkivverdig dokumentasjon skal oppbevares. Arkivloven berører arkiv/dokumentsenter og gir føringer for hvordan arkivverdige dokumenter skal oppbevares Regelverk knyttet til informasjonssikkerhet, innkjøp og regelverk fra datatilsynet berører IKT og gir føringer for hvordan disse områdene skal håndteres. Vi har tidligere angitt at minst 50% av de oppgavene IKT håndterer er lovpålagt. Dette er driftsoppgaver knyttet til hvordan informasjonssikkerheten inkl personopplysningsloven og beskyttelse av helseinformasjon skal håndteres. De resterende 50 % er oppgaver knyttet til drift av andre systemer. For arkiv/dokumentsenter er tilnærmet 100 % av de oppgavene som utføres regulert innenfor angitt lov- og regelverk. 14

15 Ikke-lovpålagte oppgaver Oppgaver knyttet til drift av IKT-tjenester er ikke lovpålagt. Disse tjenestene kan gjerne outsources til andre men lov- og regelverk må uansett overholdes av den som er ansvarlig for driftstjenestene. I følge arkivloven er fylkeskommunen ansvarlig for eget arkivmateriale (ca. 25 år) fram til overlevering til andre godkjente organisasjoner. Etter den tid kan materiale overleveres til andre organisasjoner for depot. 15

16 NÆRING SAMANDRAG. Dei einaste direkte lovpålagte arbeidsoppgåvene i næringsavdelinga er forvaltinga av akvakultur heimla i akvakulturlova med forskrifter, og forvaltinga av kystsel heimla i havressurslova. Desse arbeidsoppgåvene er ein del av forvaltingsreforma og vart førd over frå fiskeridirektoratet til fylkeskommunen. Elles er mest alle andre arbeidsoppgåver i næringsavdelinga indirekte lovpålagte fordi me jobbar med å følgja opp regionale planar som er ei konkretisering av nasjonal politikk (stortingsmeldingar) til regional politikk. Regionale planar er heimla i plan og bygningslova. Regional planlegging er fylkeskommunen sitt viktigaste verkty for å fylle rolla som regional utviklingsaktør. Det er krav om handlingsprogram til alle regionale planar for å sikra gjennomføringa av planane. 1. ARBEIDSOPPGÅVER 1.1TILRETTELEGGING FOR NÆRINGSUTVIKLING OG INNOVASJON Nasjonale mål og rammer St. melding nr 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Hovudbodskap: Fylkeskommunen skal styrka rolla som regional utviklingsaktør. St. melding nr 13 ( )Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken. Her heiter det mellom anna: Fylkeskommunen er ein viktig aktør for regional utvikling. Regionale utfordringar krev regionale løysingar. Regionalt utviklingsarbeid, partnarskap, samarbeid og planlegging. Fylkeskommunane legg grunnlaget for regional skreddarsaum. Tiltak for innovasjon og internasjonalisering som er tilpassa regionale utfordringar. Distrikts- og regionalpolitikken treffer utfordringane og stimulerer potensiala i fjellområda. God kapasitet på breiband er viktig for bulyst og næringsetableringar. Regionale mål og rammer - Regionalplan for næringsutvikling - Regionalplan for landbruk - Regionalplan for klima og energi - Strategi for reiselivet - Strategi for akvakultur - FoU strategi - Internasjonal strategi - Regionalplan for sjøareala (i regional planstrategi ) 16

17 Fylkeskommunen sine hovudverkty innan næringsutvikling er regionalplan for næringsutvikling vedteken av fylkestinget våren 2011 og handlingsprogram næring (oppfølging av regional plan for landbruk, regionalplan for næringsutvikling og delar av regionalplan for klima og energi) vedteke av fylkestinget våren Forvalting av statlege midlar til regional utvikling Fylkeskommunen forvaltar ca. 50 mill. kroner i statstilskot til regional utvikling og næringsutvikling. Næringsavdelinga har ansvaret for å drifta søkjarportalen regionalforvaltning.no og for rapporteringa for bruken av midlane til Kommunal- og regionaldepartementet. Eigarskap Næringsavdelinga forvaltar fylkeskommunalt eigarskap i ulike selskap, og utarbeider årlege eigarskapsmeldingar. VRI VRI er ei forkorting for Verkemiddel for regional FoU og innovasjon. Det er eit 10-årig prosjekt i regi av Norges forskingsråd. Målet med prosjektet er å få inn FoU som ein integrert del i bedriftene for å styrka bedriftsutvikling og nyskapingsevne. VRI inneheld samhandlingsprosjekt og innovasjonsforskingsprosjekt. Fylkeskommunane eig samhandlingsprosjekta, og ei nasjonal evaluering av programmet frå 2012 konkluderer med at fylkeskommunane sjølve bør eiga og leia prosjektet. I programplanen for VRI står følgjande om fylkeskommunen si rolle i VRI: «Fylkeskommunen er en sentral aktør for regional utvikling og bør ta ansvar for VRI. Evalueringen viser at det er en fordel for den institusjonelle læringen fra prosjektet at fylkeskommunen er en aktiv part i samhandlingsprosjektene. [ ] VRI tilbyr fylkeskommunene og det regionale partnerskapet arbeidsformer for økt forskningsbasert innovasjon, og innovasjonsforskning som kunnskapsgrunnlag for politikkutforming.» VRI er tett integrert med Handlingsprogram næring. Regionalt forskingsfond Regionalt forskingsfond Vestlandet dekkjer fylka Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er ein eigen FoU strategi som er styrande for korleis fondet skal brukast. Kvart fylke lagar ein FoU strategi (jf regional planstrategi kor FoU strategien frå 2009 skal rullerast) og så vert desse tre strategiane sydd saman til ei felles bestilling til forskingsfondet. Næringsavdelinga er representert i sekretariatet til Forskingsfondet og deltek også som observatør i styremøta. 1.2 INTERNASJONALT ARBEID Det internasjonale arbeidet er forankra i fleire stortingsmeldingar og i ein eigen internasjonal strategi vedteken i fylkestinget i sak 44/11. St.meld. nr.19 ( ) 17

18 Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, seier internasjonalt arbeid skal vera ein integrert del av det regionale utviklingsarbeidet. Deltakelse i internasjonale regionalpolitisk samarbeid har som utgangspunkt de forskjellige mulighetene og utfordringer en region står over for. Deltakelse i slikt samarbeid skal på linje med andre virkemidler bidra til å fremme en god regional utvikling. Fylkeskommunene har som regional utviklingsaktør ansvar for å forankre slikt samarbeid regionalt og lokalt. Det internasjonale arbeidet inngår som en integrert del av det regionale utviklingsprogrammet. St.meld.nr.23 ( ) Om gjennomføring av Europapolitikken understrekar at: EUs politikk påvirker store deler av det norske samfunn. Europapolitikken må derfor settes høyt på dagsorden og gis god oppfølging gjennom hele den politiske styringskjeden. Det internasjonale arbeidet er og forankra i St. meld 7 ( ) Nordområdemeldingen. Konkret internasjonalt arbeid i fylkeskommunen forankra i næringsavdelinga: Deltaking i Nordsjøkommisjonen og i CPMR er sentralt i fylkeskommunen sin internasjonale strategi. Strategiske internasjonale prosjekt, som ENSEA, er ei direkte oppfølging av den internasjonale strategien og av regionalplan for næringsutvikling. Prosjektet «Barents Oil and Gas Cluster» er ei direkte oppfølging av Nordområdemeldingen. WACS PIMES prosjektet. Energieffektivisering. Case: Dale. 1.3 DISTRIKTSUTVIKLING - LOKALSAMFUNNSUTVIKLING St. melding nr 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distriktsog regionalpolitikken. St. melding nr 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken. Kommunal og regionaldepartementet har sett i gong det nasjonale prosjektet Lokalsamfunnsutvikling i kommunane, LUK, frå Hovudføremålet med prosjektet er å styrka kapasiteten og kompetansen i fylkeskommunane til å driva med lokal samfunnsutvikling og å oppfylle målet om attraktive lokalsamfunn som drivkraft for bulyst, næringsutvikling og levande bygder. I Stortingsmeldinga heiter det: Regjeringa ser på attraktive lokalsamfunn og lokal utviklingskraft som sentrale føresetnader for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Attraktive lokalsamfunn, kommunar og regionar er naudsynt for å nå måla om busetjing og verdiskaping. Fylkeskommunen er med i LUK satsinga frå Fylkeskommunen har etablert eit distriktsfora. LUK satsinga i Rogaland konsentrerer seg om tre konkrete prosjekt i kommunane Tysvær, Finnøy og Forsand. 18

19 Kommunal og regionaldepartementet har sett i gong småkommuneprogrammet, eit femårig program. Hovudføremålet med programmet er å styrka utviklingskapasiteten i kommunar med mindre enn 2000 innbyggjarar. Fylkeskommunen har ei oppgåve i å følgja opp kommunane som blir plukka ut til å vera med. I Rogaland er Kvitsøy kommune med i programmet. 2. ARBEIDSOPPGÅVER INNAN FORVALTING. Kystsel Etter forvaltingsreforma har fylkeskommunen fått ansvaret for forvaltinga av jakt på kystsel i Rogaland. Fylkeskommunen gir løyver til jakt og held oversikten over mengde dyr som blir felt. Akvakultur FKD- (2009) Strategi for en miljømessig berekraftig havbruksnæring St. melding nr 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. St. melding nr 22 ( ) Verdens fremste sjømatnasjon Regjeringa sin visjon er at Norge skal vera den fremste sjømatnasjonen i verda. Fiskeri- og kystdepartementet legg vekt på miljø og berekraft i Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Forvaltingsreforma ga fylkeskommunen ansvaret for forvaltinga av akvakultur og ei god og berekraftig akvakulturforvalting er viktig for å nå målet om sjømatnasjonen. Fylkeskommunen har ansvaret for samordning og tildeling av løyver (konsesjonar) for produksjon av laksefisk etter nasjonale tildelingsrundar. Fylkeskommunen har ansvaret for sakshandsaming og tildeling av nye løyver til produksjon av marinfisk og skjell. Fylkeskommunen har ansvaret for lokalitetsklareringa for alle typar løyver til akvakultur. Forvaltinga av akvakultur er heimla i akvakulturlova med forskrifter. Forskrift om løyve til akvakultur for laks, aure og regnbueaure (Laksetildelingsforskriften), Forskrift om løyve til andre arter enn laks, aure og regnbueaure, Forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta), Forskrift om Akvakulturregisteret (Aregisterforskrifta), Forskrift om samordning og tidsfristar i behandling av akvakultursøknader. 19

20 REGIONALPLAN Innledning 1. Fylkeskommunen er Regional utviklingsaktør I St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid (forvaltningsreformen), slo regjeringen fast at Fylkeskommunen skal være den sentrale regionale utviklingsaktøren. Kjernen i det regionale utviklingsarbeidet er å skape en helhetlig og villet samfunnsutvikling i egen region. I det ligger at Fylkeskommunen skal være ledende pådriver for å utnytte regionale og lokale fortrinn til utvikling, samarbeid, samhandling og initiativ som kan styrke utviklingen i hele eller deler av regionen, og bidra til utvikling av kunnskap om viktige regionale særtrekk, utfordringer og behov i tett samarbeid med aktører som kan medvirke til endringer. Gjennom forvaltningsreformen ble skillet mellom Fylkesmannens og fylkeskommunens rolle tydeliggjort. Fylkesmannen skulle være kontrollinstans, klagemyndighet og gjennomfører av rent statlig politikk, mens fylkeskommunene fikk nye verktøy i rollen som regional utviklingsaktør og med oppgaver av stimuleringskarakter. Regionalutvikling er med andre ord en føring fra Stortinget. Samtidig er regionalutvikling både en arbeidsmetode og en politisk målsetting. Det følger av 8-1 i plan- og bygningsloven at Fylkeskommunen skal utarbeide regional planstrategi. Målet med planstrategien er å ivareta oppgavene og ansvaret fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør. Ved utarbeidelse av regional planstrategi skal Fylkeskommunen skaffe seg oversikt over de viktigste regionale utfordringene i fylket og på bakgrunn av dette, beslutte hva som skal være prioriterte planoppgaver i perioden fram til nytt fylkestingsvalg. I regionale planer konkretiseres utfordringene som fylket står overfor og det kan besluttes felles retningslinjer som skal styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Det stilles krav om utarbeidelse av handlingsplaner som skal definere tiltak for å løse utfordringene gjennom samarbeid på tvers av sektorer og geografiske skillelinjer. For å gjennomføre intensjonene i planene og følge opp handlingsprogrammene, har fylkestinget øremerket økonomiske virkemidler. De viktigste virkemidlene fordeles gjennom Regionalt Utviklingsprogram, som fra og med 2013 er knyttet til nylig vedtatt regional planstrategi for Rogaland. 20