Dispensasjonssøknad for terrengsykkelrittet Sykkelenern gjennom Knutshø LVO - Oppdal sykkelklubb

Transkript

1 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Særutskrift samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 76/ Dispensasjonssøknad for terrengsykkelrittet Sykkelenern gjennom Knutshø LVO - Oppdal sykkelklubb Vedlegg: 1 Søknad Sykkelenern - Oppdal sykkelklubb til Enern AS 2 Tillatelse til Sykkelenern Oppdal kommune 3 Knutshø LVO - Sykkelenern - terrengtraseen - Rapport fra befaring Villreinens bruk av området Vårstigen/Elgsjøen - Risberget/Sissihøa Andre dokumenter i saken 5. Dokumenter fra forrige behandlingsrunde m.m. samlet i 6. Om arrangementet Sykkelenern Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: 9. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Villreinens arealbruk i Knutshø -

2 Forslag til vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Oppdal sykkelklubb tillatelse til å arrangere Sykkelenern i årene på disse vilkårene: 1. Seneste dato for arrangementet er 15. august. 2. Arrangørene skal gi informasjon og regler for å hindre bruk av terrengdelen av løypa utenom rittet, slik det gjøres i dag. Dette omfatter blant annet: Rittreglement som fastsetter startnekt for trening i terrengdelen. God og fyldig informasjon på arrangementets nettsider og i arrangementets brosjyrer om at sykling i terrengdelen er uønsket. Dagens informasjon er god, forvalterne kan be om justeringer og endringer om behov Oppdal sykkelklubbs medlemmer skal ikke bruke terrengdelen til tur eller trening. Skilting i begge ender av terrengdelen med oppfordring om ikke å sykle der. Norsk, engelsk og tysk tekst. 3. Maksimalt deltakerantall over terrengtraseen er Dette kan reduseres om terrengslitasjen utvikler seg kraftigere enn forutsatt. Søker bør iverksette tiltak i traseen som det tidligere er gitt dispensasjon til for å unngå dette. Styret viser også til konklusjon fra befaring etter rittet i sommer. 4. Langs terrengtraseen skal arrangøren gjøre tiltak for å sikre at deltakerne holder seg i sporet og at løypa ikke sprer seg i bredden. Merking i terrengdelen kan etableres tidligst dagen før rittet Merking skal fjernes dagen etter rittet 5. Hele rittløypa i landskapsvernområdet inkludert strekningene med bilvei skal være ryddet for søppel senest tre dager etter rittet. Ved drikke- /matstasjoner og andre steder der stor forsøpling må forventes, skal det ryddes kontinuerlig under rittet. 6. Arrangøren skal gjøre fotodokumentasjon av terrengdelen. Det etableres minst fem faste fotopunkter på steder der slitasje kan være et problem, der traseen fotograferes fra samme standpunkt og med samme kameravinkel umiddelbart før og etter rittet. Eksempelvis når merking settes ut og tas inn. Kort rapport med bilder og ca. antall deltakere som har passert terrengdelen oversendes nasjonalparkstyret seinest 14 dager etter rittet. 7. Nasjonalparkstyret peke på at det ser ut til at arrangementet har funnet en god form i forhold til verneinteressene og forutsatt at en unngår økt bruk av strekningen Veslvonin-Karilægret utenom rittdagen, bør det kunne fortsette. Styret vil be Miljødirektoratet forby slik ferdsel om det skulle bli tilfelle. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen - enstemmig.

3 Saksopplysninger Oppdal sykkelklubb søker om å få arrangere «Sykkelenern» gjennom Knutshø landskapsvernområde en helg per år på samme vilkår som tidligere. Sykkelenern er et terrengsykkelritt som gikk i nåværende trase første gang i Lang løype (76 km) går gjennom delvis gjennom Knutshø LVO. Lang løype går fra Auna («Oppdal sentrum») sørover, opp Vinstradalen og krysser LVO-grensen ved Oppistusetra og videre 9 km inn til Veslvonin på bilvei. Herfra går det en sti på drøyt 5 km til Karilægret ved Fundin som traseen følger. Videre følger løpet Unndalsvegen og Orkelsjøvegen 11 km og ut av LVO i Unndalen ved Mjøasetra og tilbake til Auna. Arrangementet avløste et annet sykkelritt som gikk fra Savalen til Oppdal gjennom Setaldalen og Orkeldalen. For kart og nærmere opplysninger, se lenken til arrangementet foran (dokument 6). Vi har ikke hatt tilgjengelig papirer som viser hvordan rittet ble behandlet i forhold til forskriften for LVO i Lang løype krysser to villreintrekk som er viktige for at reinen skal kunne nytte de gode sommerbeitene og svalende snøfonnene på Leirtjønnkollen, Brattfonnhøa, Kringsollen og Sissihøa. Funn i fonnene her viser at dette har vært viktige områder for reinen i hundrevis av år. Det ene trekket går over Ytre Veslevonskardet der Vinstradalsvegen kommer opp fra Vinstradalen. Den andre er over Indre Veslevonskardet der terrengdelen av rittet går. Stien fra Veslvonin over Indre Veslvonskardet var tidligere setervei til Unndalen, før veien fra Orkelsjøen ble bygget. Daværende forvaltningsmyndighet for Knutshø LVO, Oppdal kommune, ga tillatelse til å arrangere rittet i Rittet hadde da vakt konflikt og både villreininteressene, DN (nå Miljødirektoratet) og naturvernorganisasjoner var skeptiske. Skepsisen var i hovedsak knyttet til at man fryktet rittet kunne føre til at traseen ble brukt til trening og tursykling gjennom hele sommersesongen og derved vunne bli en effektiv barriere for villreintrekkene. Selve rittet, med stor trafikk en dag, ble ikke vurdert å være et problem i så måte. Man var også opptatt av mulig terrengslitasje. De ble gitt tillatelse for et ritt, med betingelser om tiltak for å hindre trafikk utenom rittdagen og for å hindre at terrengtraseen utvider seg i bredden. Ut fra erfaringene fra perioden behandlet så oppdal kommune saken på nytt i og ga tillatelse for perioden Vilkårene var tilsvarende som for 2010 med noen justeringer. Se dokument 2. Det var en viss bekymring for at deltakerantallet skulle bli for stort, det har ikke slått til, se figuren. Antall deltakere i langløypa nådde en topp i 2011 med Dette er langt under den øvre grense kommunen satte. Erfaringene i 2010 inkludert ferdsels-

4 telling viste at det ikke er noen vesentlig bruk av terrengtraseen utenom rittdagen. Etter noen justeringer og korreksjoner har nå arrangøren en god informasjon om ikke å bruke løypa, og Oppdal sykkelklubb holder selvjustis på sine medlemmer. Blir noen oppdaget syklende i løypa og vedkommende blir identifisert, blir det startnekt i påfølgende ritt. Se også informasjon på rittets hjemmeside inklusive rittreglementet. Rittet arrangeres normalt 1. helg i august. De er et av i alt fire (fem) arrangementer under Enern-paraplyen. Disse er viktige for aktiviteten i lokalt idretts- og næringsliv i Oppdal. Arrangementet er sertifisert som miljøfyrtårn. Data fra satellittmerkete reinsdyr i Knutshø (dokument 4) viser at trekkene er i bruk og dyra fortsatt nytter de gode sommerbeitene på de kalkrike toppene nord for traseen. Det har vært ferdselsteller på stien ovenfor Karilægret i 2010, 2011 og «Ferdselen forbi telleren er på et generelt lavt nivå, og det er få dager i løpet av sommeren den overstiger 30 passeringer. Unntaket er dagen sykkelrittet gjennomføres, som har passeringer. Det er ingen signifikante for- skjeller i ferdselsvolum i perioden før og etter rittet, og heller ikke mellom år. Det ser med andre ord ikke ut til at sykkelrittet generer spesielt mye ekstra trafikk i traseen, før og etter rittet, og det ser ut til at antall syklister er stabilt mellom år.» (Villreinrapporten for knutshø, dokument 11.) Befaring i sommer etter rittet (dokument 3) viste at arrangementet medfører noe slitasje på terrenget, men dette er i rapporten ikke vurdert å true verneverdiene. Søker fikk i fjor dispensasjon for avbøtende tiltak i terrengtraseen. Disse er ikke gjennomført. Forvalters vurdering etter befaringen var at tiltakene bør gjennomføres, men kanskje noe mindre omfattende enn omsøkt. Det viktigste er å hindre vann i arbeide i traseen, ved å lede det ut av stien og hindre at regnbekker renner inn i stien. Mye bør kunne gjøres med håndmakt. Før sommeren varslet vi de interessentene som tidligere har vært inne i saken om at det er søkt om å arrangere rittet i fire nye år, med merknadsfrist i september. Det er ikke kommet merknader. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Forskriften for landskapsvernområdet 3, 4.2 sier at «Organisert bruk av landskapsvernområdet til idrettsarrangementer, jaktprøver eller andre større arrangementer må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.» Videre stiller pkt. 4.1 krav om at «All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap eller kultur- og naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres.» Saken skal da behandles etter overstående. Oppdal kommune behandlet den etter naturmangfoldloven 48 forrige gang i det de har vurdert at 3, 4.2 ikke i seg selv åpner for dispensasjonsbehandling. Det gjør den etter forvalters vurdering «må ha særskilt tillatelse» i en forskriftstekst må tolkes slik at dette åpner for behandling etter forskriften. Sykling er ikke regulert i LVO, det er idrettsarrangementer som er det. Imidlertid kan Miljødirektoratet «Innenfor nærmere avgrensede deler av landskapsvernområdet ( ) ved forskrift regulere eller forby all slags ferdsel når det er nødvendig for å bevare natur- og kulturmiljøet» ( 3, 4.3).

5 Sykling både på sti og bilvei er tillatt i Knutshø LVO, men et arrangement av dette omfang krever tillatelse både for bruk av veiene i LVO og terrengtraseen. Formålet med vern av Knutshø landskapsvernområde er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Forvaltningsplan Denne nevner ikke dette arrangementet spesielt eller idrettsarrangementer generelt, utover å vise til at de må ha tillatelse i Knutshø LVO. Naturmangfoldloven Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en vil gi dispensasjon. Vurdering Sykkelenern kan i utgangpunktet komme i konflikt med verneverdiene i forhold til villrein ved at traseen kan gi barriereeffekt om den blir mye brukt utenom arrangementet. Videre kan arrangementet i en viss grad komme i konflikt med planteliv om terrengtraseen får utvide seg fritt i bredden og i så fall kan traseen også bli et vesentlig inngrep i terrenget. Oppdal kommune vurdert ei 2010 tillatelsen etter naturmangfoldloven 8-12 og kom til at arrangementet på de da gitte vilkår lå innenfor det akseptable. Denne vurderingen blir den samme nå, i tillegg er kunnskapsgrunnlaget forbedret slik at føre-var-tiltak blir mindre aktuelt. Med de avbøtende tiltak som etter hvert er etablerte og som foreslås videreført med noen presiseringer i ny tillatelse, er det liten grunn til å forvente negative effekter som i vesentlig grad går ut over verneverdiene eller biologisk mangfold. Dette betinger selvsagt at ikke minst informasjonsbiten følges like godt opp av arrangøren i årene framover som i de siste årene. Forvalter ser ikke grunn til å sette annen deltakerbegrensing enn den som er satt. Nasjonalparkstyret bør imidlertid forbeholde seg retten til å senke denne om effektene på terrenget skulle bli større enn forventet. I den sammenheng er det viktig at arrangøren gjør tiltak i traseen som påpekt etter befaring og som de har tillatelse til. Den største utfordringen er å unngå at traseen fra Ytre Veslevonskardet til Karilægret får økt bruk som følge av den publisiteten Sykkelenern skaper. Dette er avhengig av at interessen fra tur- og treningssyklister for å ta turen ikke blir for stor, og at oppfordringene fra arrangøren om ikke å bruke denne traseen blir fulgt. Disse har i dag et omfang og en form som ser ut til å virke, og som er blitt til over noen år i samarbeid med sekretariatet. Et forhold utenfor vår kontroll er at forskjellige sykkelkart på internett viser traseen som sykkeltrase. Sekretariatet har arbeidet med å få de som lager slike kart til å vise at sykling er uønsket (og andre traseer, i nasjonalparken, forbudt) og har møtt rimelig velvilje, men dette kan likevel bli et problem. Det finnes ikke hjemmel til å forby slik sykling i verneforskriften eller annet generelt regelverk. Dette er et paradoks i det virksomhet som vi ikke kan regulere kan få et omfang som gjør at det kan bli aktuelt å si nei til arrangementet i framtiden. Det skal un-

6 derstrekes at det ikke ser ut til å være noen umiddelbar fare for dette. Om en slik situasjon skulle oppstå, bør det være aktuelt å be direktoratet lage forskrift som forbyr sykling i terrengdelen utenom konkurranser med tillatelse fra nasjonalparkstyret. Sykkelenern er et etablert arrangement og har i forhold til de innvendinger som i starten ble reist mot å la det foregå i landskapsvernområdet funnet en form som gjør at det bør kunne fortsette på de vilkår som er foreslått i forslag til vedtak. Rett utskrift, Hjerkinn Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter