Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KHO-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / STAVANGER KOMMUNES TJENESTETILBUD OG KOSTNADSNIVÅ INNENFOR LOVPÅLAGTE OG IKKE-LOVPÅLAGTE OPPGAVER Forslag til vedtak: Sak om Stavanger kommunens tjenestetilbud og kostnadsnivå innenfor lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver tas til orientering. Sammendrag Denne saken gir en oversikt over Stavanger kommunes tjenestetilbud og kostnadsnivå innenfor lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver. Det gis også en vurdering av konsekvenser ved reduksjon eller bortfall av oppgavene. Konsekvensvurderingene i saken er beskrevet gitt en merkbar reduksjon av tjenestene. Stavanger kommune har et godt tjenestetilbud, og vil på tross av ulike reduksjoner fremdeles levere godt tjenester. Kommunenes oppgaver framgår dels av kommuneloven, dels av særlovgivningen. Kommunenes oppgaver er negativt definert. Det vil si at kommunene kan ta på seg alle oppgaver som ikke lovgivningen eksplisitt har lagt til andre forvaltningsorganer. Det er ofte rom for skjønn med hensyn til kvalitet og kostnader knyttet til lovpålagte oppgaver. Sammenligninger med andre kommuner kan gi et bilde av kostnadsnivået innenfor de ulike tjenestene. Stavanger kommune har innenfor de fleste tjenestetilbud relativt god kvalitet sammenlignet med andre kommuner. 1

2 STAVANGER KOMMUNES TJENESTETILBUD OG KOSTNADSNIVÅ INNENFOR LOVPÅLAGTE OG IKKE-LOVPÅLAGTE OPPGAVER Bakgrunn for saken Saken gir en oversikt over Stavanger kommunes tjenestetilbud og kostnadsnivå innenfor lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver. Det gis en vurdering av konsekvenser ved reduksjon eller bortfall av oppgavene. Ved bystyrets behandling av sak 94/14 Tertialrapport per 30. april 2014 ble følgende vedtak fattet: «Rådmannen bes sette opp ett detaljert oppsett som viser hvilket tjenestetilbud og kostnadsnivå Stavanger kommune har innenfor lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. Eksempler på dette er antall svømmebasseng, antall investering og driftskostnad kontra andre ASSS-kommuner, utgifter per barn i barnehage, per skoleplass, tjenester innenfor levekår omfang og kostnadsnivå, kulturtilbud osv.» Den kommunale forvaltningen er negativt begrenset. Det betyr at kommunene ikke skal utføre en tjeneste hvis lov eller forskrift bestemmer at andre skal gjøre det. Så lenge det ikke framkommer av lov eller forskrift at en annen skal utføre en oppgave, kan kommunen med andre ord utføre oppgaven. I mange tilfeller vil det også være slik at kommunene ikke bare kan utføre oppgaver, som det ikke er lovpålagt at andre skal gjøre, men at kommunen bør utføre disse oppgavene. Det er i hovedsak Kommuneloven og en rekke særlover som regulerer hvilke tjenester en kommune skal levere. De fleste av oppgavene som kommunene utfører er regulerte i form av lover og forskrifter. Det er ofte rom for skjønn med hensyn til kvalitet og kostnader knyttet til lovpålagte oppgaver. Sammenligninger med andre kommuner kan gi et bilde av kostnadsnivået innenfor de ulike tjenestene. Saken viser noen sammenlikninger av kostnadsnivå for ASSS i -kommunene. Ytterligere sammenlikninger finnes i kommunens årsrapport for 2013 (Bsak 71/14) og ASSS-rapporter. Detaljerte data finnes også hos statistisk sentralbyrå (ssb.no). Kommunen gir tilskudd til mange frivillige lag og organisasjoner. Tilskuddene er vedtatt gjennom kommunens handlings- og økonomiplan og mange av tilskuddene er ikke lovpålagte. Oversikt over tilskuddene er vedlagt saken. TJENESTEOMRÅDER 1 Oppvekst og levekår Kommunen har etter flere lover og forskrifter et ansvar for å sørge for nødvendige tjenester til innbyggerne. Helse- og omsorgstjenesteloven lister opp noen tjenestetyper kommunen må ha, blant annet sykehjem og helsetjenester i hjemmet. Loven fastslår at kommunen har plikt til å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til brukere som har behov for det. Hvilken tjenestetype bruken skal ha er ikke lovpålagt. Dette fører til at tjenester som i utgangspunktet ikke er lovpålagt kan bli det. Opplæringsloven 2-1 som gir barn i grunnskolealder rett og plikt til grunnskoleopplæringer et annet eksempel. Opplæringsloven med forskrifter og læreplanverket angir hvilken kvalitet og standard tilbudet skal ha. Men innenfor rammen av lovverket er det relativt stor frihet til å velge hvordan undervisningen skal organiseres. i ASSS Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner 2

3 Lovene formulerer overordnede krav, men regulerer ikke i detalj hvordan kommunen skal løse oppgavene. Dette medfører at det kan bli vurderinger på hva som er lovpålagte, og ikke lovpålagte tjenester. Kommunen har som nevnt plikt til å tilby lovpålagte tjenester, men nivået på tjenestene kan vurderes. Tjenestene må imidlertid alltid være faglig forsvarlige. Når det gjelder ikke-lovpålagte tjenester, er det frivillig for kommunen å tilby disse. Det er viktig å understreke at en reduksjon av nivået på lovpålagte tjenester, eller en fjerning av ikkelovpålagte tjenester, kan i noen tilfeller føre til økt behov for andre typer tjenester, som i en del tilfeller kan medføre økte kostnader på kortere og lengre sikt for kommunen. 1.1 Barnehage Ordinært barnehagetilbud Barnehagene gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1-5 år. Kommunen har plikt til å tilby alle barn med lovfestet rett en barnehageplass, jf. Barnehageloven 12. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen har full barnehagedekning etter departementets definisjon. Barnehagetilbudet er i hovedsak organisert i ordinære barnehager. Tilbud om naturbarnehager, familiebarnehager, barneparker og åpne barnehager blir brukt som et supplement for å oppnå full barnehagedekning. Kommunen har også en barnepark, som er et kommunalt utendørs aktivitetstilbud, og ikke en barnehage. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager var kr 43 i Stavanger kommune ligger på snittet blant ASSS-kommunene Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale bhg STA BER BÆR FRE SAN KRS TRØ TRO DRA OSL Ved å redusere det pedagogiske tilbudet til barn i alderen 1-5 år er det vanskelig å opprettholde den lovfestede retten til barnehageplass. I tillegg kan muligheten for tidlig å oppdage barn med særskilte behov blir redusert. Barns forutsetninger for å starte på skolen varierer, og en reduksjon av det pedagogiske tilbudet i barnehagen kan føre til at innholdet i skolen de første årene bør endres. Samtidig kan barnevern, PPT og helsestasjonstjenesten få en større oppgave med å oppdage og følge opp barn som har særskilte behov. Ikke-pedagogiske oppgaver som kjøkkenressurs og administrasjonsressurser vil det være naturlig å vurdere nivået på. Ressurssenter for styrket barnehagetilbud Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir et helhetlig tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og yter spesialpedagogisk hjelp til private og kommunale barnehager i Stavanger ut fra enkeltvedtak etter opplæringsloven 5-7 og 2-6. Barn som ikke har begynt i barnehage eller som i perioder er borte fra barnehagen, kan motta spesialtilpasset hjelp i hjemmet eller i gruppe på Ressurssenteret. 3

4 Kommunale barnehager tildeles også ekstraressurspersonale ut fra vedtak etter barnehageloven 13 og opplæringsloven 5-7. De private barnehagene får tildelt økonomiske midler til å ansette ekstraressursene selv. En reduksjon av tilbudet kan føre til at barn ikke får hjelpen det har rett på ut fra enkeltvedtak, eller andre lovbestemmelser, noe som kan få konsekvenser for det enkelte barn. I tillegg kan en reduksjon av tilbudet til styrket barnehage føre til økte kostnader i ordinær barnehage siden barnets behov skal ivaretas uavhengig av organisering av tjenesten. Andre kommunale tjenester kan også få større oppgaver for eksempel helse- og omsorgstjenesten og barnevernet. Spesielt tilrettelagte avdelinger Stavanger kommune har valgt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud til barn som har behov for stor grad av individuell tilrettelegging av ordinært barnehagetilbud, og som har rett på spesialpedagogisk hjelp. Dette tiltaket gis ved elleve ordinære barnehager, i tillegg til tilrettelagt tilbud for hørselshemmede ved Auglend barnehage. Tilbudet gir mulighet for å inkludere disse barna i et ordinært barnehagetilbud ut fra egne forutsetninger, og gir dem et sosialt fellesskap. Tiltaket er hjemlet i barnehagelovens 8 om tilstrekkelig antall og tilpasning av driftsformer ut fra lokale behov. Store deler av tiltaket er også hjemlet i 5.7 i opplæringsloven. Det må foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT for å få tilrettelagt tilbud. For disse barna vil et ordinært barnehagetilbud kunne bety et mindre fleksibelt og tilpasset tilbud. Ved barnehagen for hørselshemmede kan en reduksjon av tilbudet medføre at plassene som andre kommuner kjøper faller bort, og «gjestebarna» må få tilbud i egen kommune. Stavanger kommune vil da miste inntekter fra omliggende kommuner. Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklig barn Ved Johannes læringssenter tilbys barn av foreldre som gjennomfører introduksjonsprogrammet for nyankomne flykninger, barnehageplass. Her er også en base for flerspråklige assistenter. Assistentene gir språklig og kulturell støtte til minoritetsspråklige barn i ordinær barnehage. Ressurssenter for styrket barnehagetilbud har språkveiledere som veileder barnehagene i å iverksette strukturerte språktiltak for minoritetsspråklig barn. Konsekvensen av å redusere eller ta bort støtten til flerspråklig og flerkulturell utvikling, og en styrking av språklig utvikling generelt, kan være at den flerspråklige utviklingen svekkes, noe som kan påvirke barnas forutsetninger for skolestart. I neste omgang kan dette bety reduserte muligheter for inkludering. Tiltak for å styrke samspillet mellom barn og foreldre, styrking av foreldrerollen Familiegruppa ved Kvaleberg barnehage er et tilbud hvor foreldre og barn deltar sammen. Målgruppen er utsatte familier. Dette er en sårbar brukergruppe med behov for å få hjelp og støtte til et positivt samspillet mellom barn og foreldre. Kunnskap om hvilken betydning positiv tilknytning og samspill mellom barn og foreldre de første leveårene har for barnets videre læring og utvikling, tilsier at dersom tilbudet reduseres eller avvikles, vil det fortsatt være brukerne i kommunen som trenger et slikt tiltak. Skyss for barn under opplæringspliktig alder Barn som har rett på spesialpedagogisk hjelp kan få innvilget skyss mellom hjemmet og der hjelpen gis. Som hovedregel følges og hentes barn av foreldrene, men dersom det av medisinske årsaker, eller den spesialpedagogiske hjelpen gis i en barnehage hvor foreldrene har vansker med å selv følge og hente barnet, kan barnet bli transportert i drosje. Rett til slik skyss er hjemlet i opplæringslovens 7-6. Skyss for barn under opplæringspliktig alder. 1.2 Skole Ordinære skoler Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen. Opplæringen tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte, og grunnskoleopplæring er lovpålagt 4

5 gjennom opplæringsloven 2-1. Opplæringsloven med forskrifter inneholder en rekke bestemmelser om hva opplæringen skal inneholde og hvordan den skal organiseres. Eksempler på dette er bestemmelser om at elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning, regler om hjem-skole-samarbeid og krav til innholdet i dette og krav om at det skal gjennomføres nasjonale prøver for alle elever på 5., 8. og 9. trinn. Innenfor rammen av lovverket er det relativt stor frihet til å velge hvordan undervisningen skal organiseres. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og spesialskoler utgjør kr per innbygger fra 6 til 15 år i Stavanger kommune ligger kr over ASSS-snittet som er på kr per innbygger fra 6 til 15 år. En del aktiviteter som utføres på skolene er ikke direkte lovpålagt. Til en viss grad styrer skoleeier også nivået på skoleaktivitetene. Eksempler kan være gjennomføring av medarbeiderundersøkelser og brukerundersøkelser for foreldre, deltakelse i den kulturelle skolesekken, deltakelse i miljøsertifiseringsordninger eller i gå-til-skolen-aksjoner. Slike aktiviteter kan likevel være viktige for å utvikle kvaliteten på skoletilbudet eller være ønskelige i et større samfunnsmessig perspektiv. Forsterkede skoler og Skoler med spesialavdeling De fleste elever som får spesialundervisning, får dette på sin nærskole. Forsterkede skoler og skoler med spesialavdeling er bydekkende tilbud som gir særskilt tilrettelagt opplæring til elever med særlig store spesialpedagogiske behov. Det fattes vedtak om omfanget og organiseringen av opplæringen etter Opplæringsloven 5-1 etter sakkyndig vurdering og tilrådning fra PPT. Opplæringstilbudet som gis ved forsterkede skoler og skoler med spesialavdeling er lovpålagt, men organiseringen i egne bydekkende enheter er det ikke. Kommunen kunne valgt å gi opplæringstilbudet til disse elevene på sine nærskoler. Det er lite trolig at nedlegging av spesialavdelinger ville spare kommunen for ressurser. Elevene ville kunne miste sin sosiale tilhørighet, en ville kunne få større vanskeligheter med å rekruttere og beholde rett kompetanse og behovet for bygningsmessige tilpasninger på nærskolene ville øke. Lenden og Lundsvågen naturskole Lenden skole og ressurssenter gir tilbud til elever med psykiske lidelser og psykososiale vansker. Virksomheten gir også veiledning til skolene i arbeidet med det psyko-sosiale miljøet. Det er ikke lovpålagt å ha en tjeneste som Lenden, men elevene ved skolen har uansett rett til et opplæringstilbud. Dersom tilbudet legges ned vil elevene måtte få tilbudet på nærskolen. Ressursbruken vil kunne øke, og det vil trolig være vanskeligere å opprettholde et like godt opplæringstilbud. 5

6 SFO trinn I henhold til Opplæringsloven 13-7, første ledd, skal kommunen ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn. I Stavanger tilbys alle elever på trinn plass i skolefritidsordningen og alle barneskolene har et slikt tilbud. I tillegg til at det gis et aktivitetstilbud før og etter skoletid i 38 skoleuker i løpet av et år, gis det også tilbud om heldagsopphold i SFO i 7 av skolens friuker: 2 uker i august før skolestart, i høstferien, juleferien, vinterferien, påskeferien og en uke i juni etter skoleslutt. Omfanget av kommunens forpliktelser etter 13-7 første ledd er svært begrenset. Kommunen er ikke forpliktet til å opprette et bestemt antall plasser eller til å gi tilbud ved mer enn én av skolene i kommunen. Forpliktelsene er oppfylt selv om det bare er private skolefritidsordninger i kommunen. Plikten til å ha skolefritidsordning gjelder bare i skoleåret. Kommunen er ikke forpliktet til å gi tilbud om skolefritidsordning i skolens ferier. Ved en reduksjon av tilbudet vil foreldrene måtte organisere alternative tilsynsordninger. SFO trinn for barn med særskilte behov Kommunen har etter opplæringsloven 13-7 plikt til å gi et fritidstilbud før og etter skoletid for barn med særskilte behov på trinn. I Stavanger er det i tillegg vedtatt at også elever med særskilte behov på ungdomstrinnet skal gis et tilbud om SFO. Kommunen har vedtatt at tilbudet så langt som mulig skal være likt tilbudet i ordinær SFO både når det gjelder pris, innhold og åpningstid. Det vil si at dette tilbudet også gis i 7 ferieuker utover de lovpålagte 38 skoleukene. Tilbudet gis uavhengig av om eleven går i spesialavdeling eller i ordinær skole. Funksjonshemmede elever gis et tilrettelagt tilbud, slik at de i størst mulig grad kan delta i aktivitetene ut fra sine forutsetninger. En eventuell avvikling av skolefritidstilbudet for ungdomsskoleelever vil kunne skape økt etterspørsel hos avlastningstjenesten. Funksjonshemmede ungdomsskoleelever vil kunne bli mer sosialt isolerte. En vil måtte erstatte en del heltidsstillinger i SFO med deltidsstillinger. Lavere stillingsprosenter for SFO-ansatte vil kunne gjøre rekrutteringen vanskeligere og skape økt gjennomtrekk i stillingene. Funksjonshemmede elever som får særskilt tilrettelegging i SFO får tilbud om heldags opphold i SFO også i juli. Foreldrene betaler en egenandel for å benytte seg av tilbudet. Egenandelen per uke tilsvarer ukesprisen for et ukesopphold i «Fiks Ferigge Ferie». Tilbudet er ikke lovpålagt. Dersom tilbudet legges ned, vil det kunne føre til økt etterspørsel hos avlastningstjenesten. Skoleskyss Elever som har funksjonshemming, lang skolevei, delt omsorg eller behov for båttransport kan ha rett til skoleskyss. Enkelte av elevene går på ordinære skoler, men de fleste elevene som har rett til skoleskyss er knyttet til bydekkende spesialundervisningstilbud, innføringstilbud for språklige minoriteter eller private skoler. Tjenesten er lovpålagt, jf. opplæringsloven kapitel 7. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å oppfylle elevenes rett til skoleskyss. Kommunen betaler en egenandel til fylkeskommunen. 6

7 Dersom kommunen hadde lagt ned de bydekkende tilbudene innen spesialundervisning og språkopplæring og heller gitt elevene opplæring på nærskolen, ville noe av skyssbehovet kunne falle bort. Elever som må ha følge for å kunne nyttiggjøre seg skoleskyssen, har rett til reisefølge. Elevens medisinske tilstand kan kreve at eleven har tilsyn i skoleskyssen. Tilbudet er lovpålagt. I de tilfeller der foresatte selv utfører skoleskyssen mot refusjon, oppstår ikke behov for reisefølge. I tillegg til den lovpålagte skoleskyssen, gir kommunen tilbud om skyss i skolens ferier til funksjonshemmede elever som har et helhetstilbud på Madlamark. Ferieskyss er 100 prosent finansiert av kommunen. Dersom tilbudet om skyss for funksjonshemmede til helhetstilbudet i feriene blir avviklet, vil foreldre måtte kjøre barna selv. De dagene barna er på avlastning, vil avlaster eller avlastningstjenesten måtte sørge for skyss til ferietilbudet. Bortfall av tilbud om ferieskyss kan muligens gi noe redusert bruk av helhetstilbudet i feriene. Ikke lovpålagte tilbud og aktiviteter innenfor ordinære skoler Det finnes ulike aktiviteter som gjennomføres innenfor det ordinære skoletilbudet som ikke er lovpålagte. Eksempler på dette er; Grønt flagg (miljøsertifisering), driftsstyreordning, sekretariat for Kommunalt Foreldre Utvalg (KFU), utviklingspermisjon for virksomhetsledere, Den kulturelle skolesekken, ulike veiledere, etter- og videreutdanning, rektorskolen, reisestipend, IT- og fagsystemer, ulike prosjektarbeid, digital læringsplattform, brukerundersøkelser og leirskole. Det vil i flere tilfeller være vanskelig å anslå hvor stor innsparing det vil gi å fjerne et bestemt tiltak innenfor ordinær opplæring. Aktivitetene og tiltakene finansieres ofte innenfor skolenes egne rammer. Det er den enkelte skole som vurderer om skolen skal bruke ressurser på tiltak som for eksempel leseveileder eller regneveileder eller å gi elevene kulturopplevelser, ekstra svømmeopplæring eller leirskoleopphold. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT har ansvar for å utrede og ta standpunkt til om barn, unge og voksne har behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Opplæringsloven 5-6 fastsetter at hver kommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. PP-tjenesten skal bistå skolene i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringen blir best mulig tilrettelagt for elever med særlige behov. Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. PPT har videre ansvar for å utføre logopedisk behandling for ban og unge i alderen 0-16 år. I arbeidet med enkeltsaker, som utgjør den største tjenesteproduksjonen, jobber psykologer, spesialpedagoger, logopeder, sosionomer og pedagogisk-psykologiske rådgivere. Det er ikke enkelt å kvantifisere i hvor stor grad nivået på tjenestetilbudet fra PPT i Stavanger ligger over lovens minimumskrav. En eventuell nedbemanning kan føre til lengre saksbehandlingstid hos PPT, merarbeid og merutgifter for barnehagene og skolene og at kvaliteten på opplæringstilbudet blir dårligere. Johannes læringssenter Johannes Læringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn og voksne), og til voksne som har behov for en fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader. Senteret er også et ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn eller hørsel. Innføringsskolen tilbyr grunnleggende norskopplæring og fagopplæring til nyankomne på 1. til 7. årstrinn uten norskkunnskaper. Elevene går normalt ved innføringsskolen i 1. til 2. år før de begynner på nærskolen. Tilbudet er bydekkende og elevene skysses til innføringsskolen fra hele kommunen. Avdelingen for voksenopplæring ved Johannes læringssenter driver introduksjonsprogram for flyktninger, norskopplæring for innvandrere, spesialundervisning, grunnskole for voksne ( årstrinn) og rådgivning og støtte til voksne med nedsatt syn eller hørsel. Flesteparten av disse tilbudene er lovpålagt i kapittel 4A i opplæringsloven. 7

8 Flerspråklig avdeling ved Johannes Læringssenter tilbyr morsmålundervisning og tospråklig fagopplæring i Stavangerskolen. De flerspråklige lærerne ved senteret reiser ut på skolene i kommunen og gir opplæring til elever som har rett til slik opplæring. Skolene i kommunen bestiller og betaler for timer i de aktuelle språkene. Tilbudet om morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er lovpålagt. Elevenes rett til slik opplæring er fastsatt i 2-8 i opplæringsloven. Det er ikke lovpålagt å ha et bydekkende språklig innføringstilbud for grunnskoleelever, men elevene som går her har rett til særskilt språkopplæring etter 2-8 i opplæringsloven. Dersom innføringsskolen ble nedlagt, ville elevene måtte få særskilt språkopplæring ved sin nærskole. Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole skal gi undervisnings- og opplevelsestilbud til barn, unge og voksne uavhengig av evner og forutsetninger. I henhold til opplæringslovens 13-6 skal alle kommuner ha et musikkog kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Opplæringsloven fastsetter ikke noen krav til omfanget av kommunens kulturskoletilbud. Det er bare krav om minst ett slikt tilbud til barn og unge i kommunen, uten krav om et bestemt antall plasser. Stavanger kommune har en dekningsgrad målt i elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole som andel av innbyggere 0-20 år på 16,3 prosent. Det utgjør 4,3 prosent høyere en gjennomsnittet i ASSS-kommunene som er på 12 prosent. Konsekvenser ved en eventuell reduksjon i tilbudet kan bli at færre barn får plass i kulturskolen, flere må benytte seg av privat og trolig dyrere musikk- og kulturopplæring og at dette blir forbeholdt barn med ressurssterke foreldre. Det kan også føre til mindre bredde, dårligere rekruttering til og lavere kunstnerisk nivå i musikk- og kulturlivet i Stavanger. 1.3 Barn og unge Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten skal i henhold til Lov om barnevernstjenester sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling for rett hjelp til rett tid, og skal bidra til at barn får en trygg oppvekst. Barnevernstjenesten gir råd og veiledning, undersøker meldinger, iverksetter og evaluerer individuelle hjelpetiltak. Virksomheten har i flere år hatt som mål å nå flere barn i førskolealder og deltar i Rett hjelp tidlig. Saksbehandlingen i barnevernet reguleres av barnevernloven og en rekke forskrifter, men det innebærer også en stor grad av skjønnsutøvelse. 8

9 Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger fra 0 til 17 år er kr i Dette er kr 283 lavere enn gjennomsnittet i ASSS- kommunene som er på kr Det å sette fokus på forebyggende arbeid samt det å iverksette Rett hjelp tidlig har vært viktig for Stavanger kommune. Ved å redusere dette fokuset kan konsekvensen være at flere saker vil måtte overføres til den ordinære barnevernstjenesten. I tillegg kommer barnevernet da inn på et senere tidspunkt noe som kan resultere i tunge, kostnadskrevende tiltak. Ungdom og fritid Kommunen skal legge til rette for at barn og unge kan være fysisk aktive og oppleve mestring og positiv livsutfoldelse. Tjenestene spenner fra bedre ungdomstilbud til spesialiserte tjenester for ungdom med særskilte behov. De fleste tilbud som ungdom og fritid gir, er av ikke-lovpålagt karakter. Det betyr at enten nivået på tjenester som tilbys eller bortfall av tilbud kan vurderes. Fritid bidrar til å skape et helhetlig tilbud for barn og unge, blant annet å legge til rette for barn og unge med særlige behov. Samtidig er det fremholdt både i nasjonal politikk og lokalt i Stavanger at oppvekstmiljø for barn og unge, stimulering til egenaktivitet og gode levevilkår er områder som det forventes at kommunene følger opp. Mangelfullt tjenestetilbud på dette området kan raskt fremstå som økt behov i andre tjenesteområder i kommunen. Fritidstilbud Via tilbudet fritid i bydelene er det ønskelig at bydelshusene skal være attraktive og tilgjengelige møteplasser. Eksempler på andre fritidstilbud er Bakgården. Dette er for ungdom mellom 16 og 25 år som føler seg ensom og har problemer med å finne seg til rette i ordinære aktivitets- og fritidstilbud. K46 K46 hjelper unge mellom 16 og 25 år med rusproblemer, eller som er i ferd med å utvikle et rusproblem. I tillegg så gis det råd og veiledning til foreldre og andre som er i kontakt med unge. Tilbudet er lovpålagt i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3.2. Helsestasjon for ungdom Helsestasjonen er et gratis tilbud for ungdom fra 16 til og med 19 år som bor i Stavanger kommune, eller som er elev ved en videregående skole i Stavanger. Helsestasjonen gir råd og veiledning i forhold til prevensjon, graviditet, kjønnssykdommer, røyking, rusmidler, stress, kosthold og psykisk helse. Tilbudet er regulert i forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 9

10 Uteseksjonen Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre som bor eller oppholder seg i Stavanger. Uteseksjonen er tilstede på alle ungdomsskolene i Stavanger, i bydelene, i sentrum og ellers der ungdom ferdes. Gjennom dette oppsøkende arbeidet knyttes det kontakt med ungdom. Ungbo Ungbo er et ettervernstiltak i Stavanger kommune. Målgruppen er ungdom som har vært på institusjon, i fosterhjem eller vurderes søkt inn i institusjon. Aldersgruppen er år, og tiltaket er frivillig. Tiltaket er lovpålagt i henhold til barnevernloven. Tilbudet er lovpålagt, og reduksjon av tilbud kan føre til at andre kommunale virksomheter som barnevern kan få økte henvendelser. Metropolis Metropolis er de unges kulturhus. Dette er Stavangers rusfrie scene og byens kulturhus for ungdom. Det arrangeres konserter og workshops gjennom hele året. Det finnes danse- og musikkstudio, møterom og storsal med plass til 300 publikummere. Metropolis står i spissen for større arrangement som UKM, Sommer i Parken, Musikkfest og Undergrunn- festivalen. I tillegg er det også en egen kafe for unge i alderen år. Tilbudet er ikke lovpålagt. I tillegg til overnevnte tjenester har virksomheten ansvar for behandling og tildeling av tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner og «Fiks Ferrige Ferie». Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt og et lett tilgjengelig lavterskeltilbud til gravide, barn og ungdom 0-16 år og deres foreldre. Tjenestene omfatter svangerskapsomsorg, helsestasjon for barn 0-5 år, skolehelsetjeneste fram til 16 år og et utvidet helsestasjonstilbud gjennom familiesenter og psykologtjeneste. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2-1 omhandler kommunens ansvar. I tillegg skal kommunen ha ansvar for helse- og omsorgstjenester samt helsefremmende og forebyggende arbeid. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste per innbygger fra 0 til 20 år er kr i 2013 og ligger kr 193 over ASSS-snittet som er kr

11 Tilbudet er lovpålagt, og en reduksjon av tilbudet kan medføre at barn med spesielle behov eller andre utfordringer blir oppdaget på et senere tidspunkt. Dette kan medføre økte henvendelser hos andre kommunale virksomheter. Embo Barnevernsinstitusjonen EMbo er et tilbud til enslige mindreårige flyktninger i alderen (20) år. Beboerne er under omsorg av barnevernet, og skal i henhold til lov om barnevernstjenester 3-4 ha et trygt botilbud, og få nødvendig hjelp til skole og fritid. Botilbudet til enslige mindreårige flyktninger er lovpålagt, og en reduksjon av antall plasser i institusjonen vil medføre at kommunen må skaffe boliger på annen måte. Dette kan gi merkostnader i form av mer spredt oppfølging av brukerne. Frivillighetskoordinator og SLT ii -koordinator Frivillighetskoordinatorens viktigste oppgaver er å utvikle en helhetlig samhandlingsstrategi med frivillige lag og organisasjoner i Stavanger kommune, samt ha en samlet oversikt over all frivillig aktivitet i kommunen. Videre har frivillighetskoordinatoren ansvar for oppfølging av frivillige organisasjoner, samt utvikling av frivillig arbeid i et fremtidsrettet perspektiv. Koordinatoren skal være en pådriver for at vedtakene fattet ved behandlingen av «Frivillighetsmeldingen» på levekårsområdet blir gjennomført. SLT-koordinatoren har hovedansvaret for å koordinere det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Stavanger kommune. SLT-koordinatoren er ansvarlig for at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeidet på tvers av etater og faggrupper. SLT- modellen er en forpliktene samarbeidsmodell mellom kommune, politi og andre offentlige etater. Ingen av koordinatorrollene er direkte lovpålagt, men i folkehelseloven 4 og 7 fremgår det at det er kommunens ansvar å drive forebyggende arbeid. 1.4 Levekår Helse- og sosialkontor Helse- og sosialkontorene er koordinator for og forvalter av kommunens helse- og sosialtjenester. I henhold til forvaltningsloven 11 og helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 skal kommunen gi råd og veiledning samt sørge for forsvarlig utredning av søknader og fatte vedtak om lovpålagte helse- og omsorgstjenester. Videre tildeles tjenester til brukere med ulike funksjonshemninger i form av avlastningstjenester og hjelpetiltak for funksjonshemmede, psykisk helsetjeneste, tjenester til rusmiddelavhengige, sosial tjenester, boliger til vanskeligstilte og personer med spesielle behov. Alle disse tjenestene gis med henvisning til Helse- og omsorgstjenesteloven. Loven tilsier at kommunen skal gi tjenestene, men regulerer ikke i detalj hvilket nivå tjenestene skal ha. Dag- og aktivitetssenter til personer med psykiske lidelser eller en funksjonshemming er i utgangspunktet ikke lovpålagt, men kan være lovpålagt for enkelte brukere hvis dette er måten det gis nødvendige tjenester på. NAV-kontor Nav kontorets viktigste oppgave er å bidra til at flest mulig kommer i arbeid eller aktivitet. Gjennom å forvalte økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, midlertidig husvære, generell rådgivning og veiledning, økonomisk rådgivning og individuell plan med hovedfokus på arbeid og aktivitet. Alle disse tjenestene ytes med henvisning til sosialtjenesteloven. ii SLT-koordinator; Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak 11

12 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp i Stavanger utgjør kr pr innbygger år i Dette er kr 101 lavere enn ASSS-snittet som er kr per innbygger år. Tilbudet som NAV gir er lovpålagt i sosialtjenesteloven. En reduksjon av for eksempel generell rådgivning og veiledning kan medføre at brukerne ikke kommer seg raskt nok ut i arbeid eller aktivitet og utbetalingene til økonomiske sosialhjelp kan dermed øke. Alders- og sykehjem Alders- og sykehjem skal gi helhetlig pleie, medisinsk behandling og rehabilitering på et forsvarlig etisk og faglig nivå og i tråd med brukerens behov. Aldershjemmene tilbyr langtidsopphold. Sykehjemmene har langtids-, korttids- og vekselsopphold. I tillegg finnes det ulike spesialplasser som forsterket skjermet enhet for demente, yngre med demens, lindrende omsorg, eldre rusmisbrukere, rehabilitering, korttidsplass i intermediæravdeling, avlastning og øyeblikkelig hjelp. Kommunen har et lovpålagt ansvar i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 å tilby institusjonsplasser. Brutto driftsutgifter per institusjonsplass er kr i Dette utgjør kr over ASSSsnittet som er kr per institusjonsplass. Loven fastsetter ikke antall, og heller ikke nivået for ulike typer plasser. Dette betyr at kommunen har mulighet til å velge nivået på for eksempel rehabiliteringstilbudet. Kommunen må ha et rehabiliteringstilbud, men trenger ikke ha dette i Spania. 12

13 Dagsenter er i utgangspunktet ikke lovpålagt, men det kan være lovpålagt for enkelte brukere hvis dette er den måten kommunen gir nødvendige helse- og omsorgstjenester på. Kommunen har et lovpålagt ansvar for at det blir satt i verk aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede m.fl. Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester skal gi tjenester i brukers eget hjem slik at brukeren mestrer sin hverdag. Hjemmebaserte tjenester omfatter praktisk bistand og opplæring (herunder miljøtjeneste og hjemmehjelp) og sykepleie i private hjem, i omsorgsboliger og i bofellesskap, aktivitetssentre for mennesker med psykiske lidelser og dagsenter for fysisk funksjonshemmede. Det er i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 lovpålagt å medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte, men det er ikke en individuell rett den enkelte bruker har. Tjenester som gis i bolig er i hovedsak lovpålagt etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre per innbygger 67 år og eldre utgjør i 2013 kr Dette er kr 583 over ASSS-snittet som er kr per innbygger 67 år og eldre. Tilleggstjenester som for eksempel matombringing er ikke lovpålagt, men kan i enkelte tilfeller bli lovpålagt som følge av at det er nødvendig helsehjelp. En reduksjon av tilbudet kan medføre at hjemmebaserte tjenester må gi en annen tjenestetype slik at bruker kan mestre sin egen hverdag. Riktig ernæring er vesentlig for å kunne opprettholde funksjonsnivået. Dagsenter/avlastning Dagsenter og avlastning tilbyr en rekke ulike tjenester. En av tjenestene er avlastning til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Andre tjenester er dagsenter og boliger med heldøgnsomsorg for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, barn- og ungdomsbolig, skolefriavlastning for elever i videregående skole. I tillegg gis det foresattstyrt personlig assistent for barn, turer for barn og ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse og det er opprettet et veileningsteam for håndtering av særlig utfordrende atferd. Avlastning til barn og unge med funksjonshemming (herunder døgnopphold, hjemmeavlastning, timebasert avlastning, skolefritidsavlastning, helge- og ferieturer) er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Kommunen må ha et avlastningstilbud, men trenger ikke ha dette som helge- og ferieturer. I tillegg tilbyr kommunen barneboliger som også er hjemlet i samme lov. Tilbudet om dagsenter er hjemlet i Lov om sosiale tjenester 4-2 og 4-3, og pålegger kommunen å gi et organisert tilbud til de som ikke kan dra omsorg for seg selv. De som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming eller andre årsaker. Loven beskriver imidlertid ikke at nødvendig hjelp må gis på et dagsenter. 13

14 Dersom dagsenteret legges ned må tjenestemottakerne ha et dagtilbud i boligen sin. En bemanningsøkning i bolig vil være langt mer kostnadskrevende enn nåværende løsning. Tjenestemottakerne vil også miste muligheten til et positivt arenaskifte som er med på å skape et verdig liv. Fysio- og ergoterapitjenesten Fysio- og ergoterapitjenesten skal utrede, behandle og veilede i hjem, helsestasjon, barnehage, skole og sykehjem. Tidlig innsats og rehabilitering er et satsningsområde i Stavanger kommune og fysioterapi og ergoterapi inngår i dette arbeidet i samarbeid med andre virksomheter. Både fysioterapi og ergoterapi er hjemlet i helse- og sosialtjenesteloven 3-2. Tjenesten er lovpålagt, men ikke nivået i tjenesten. Rehabiliteringsseksjonen Rehabiliteringsseksjonen skal hjelpe den enkelte til å komme bort fra eller redusere misbruket av rusmidler. Virksomheten skal bidra til bedre livsmestring og en mest mulig stabil livssituasjon for rusmiddelavhengige med omfattende og sammensatte hjelpebehov. Kommunen har et lovpålagt ansvar for å sørge for helse- og omsorgstjenester til rusmisbrukere i lov om helse- og omsorgstjenester 3-2. Kommunen skal i tillegg medvirke til å skaffe bolig til blant annet rusmiddelavhengige. Hvilken type tjeneste bruker skal få og nivået på tjenesten er ikke lovpålagt. Stavanger kommune gir tjenester i form av bolig med oppfølgingstjenester, oppfølgning av brukere som er i LAR iii, lavterskel helsestasjonstjeneste og arbeids- og aktivitetstiltak. En reduksjon av tilbudet innenfor rehabiliteringsseksjonen kan føre til at de mest utsatte brukerne får utfordringer med å bo og at helsetilstanden kan forverres. Reduksjon i arbeids- og aktivitetstilbud kan gjøre rehabiliteringen vanskeligere for brukerne og øke avstanden frem til å bli rusfri. Arbeidstreningsseksjonen Arbeidstreningsseksjonen tilbyr kommunale tiltaksplasser til personer med behov for tett oppfølging, kvalifisering og/eller ytterligere avklaring for å komme i arbeid. Tiltakene er lovhjemlet i sosialtjenesteloven, og samarbeidet med NAV kontorene er avgjørende. Ved en reduksjon av arbeidstreningstiltak kan utgiftene til økonomisk sosialhjelp øke siden terskelen for å få en kommunal tiltaksplass blir høyere. Flyktningseksjonen Flyktningseksjonen har ansvar for bosetting og oppfølging av nyankomne flyktninger i to til tre år etter ankomst til kommunen. Lov om introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven regulerer flyktningseksjonsens arbeid. Ved å gjennomføre en vellykket integrering klarer flykningene å bidra i det norske samfunn. En reduksjon av tjenesten kan medføre økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Krisesenteret Krisesenteret er et lovpålagt (lov om kommunale krisesentertilbud) tilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Stavanger kommune er vertskommune for senteret som driftes i samarbeid med 17 andre kommuner i Sør-Rogaland. Tilbudet er et gratis lavterskeltilbud som er åpent hele døgnet. Dette er et tilbud som gis sammen med andre kommuner i et administrativt vertskommunesamarbeid der Stavanger er vertskommune. Tilbudet er lovpålagt, men ikke nivået. En endring i Stavanger kommunes bidrag til driften, vil måtte føre til tilsvarende reduksjon i samarbeidskommunenes bidrag. iii LAR Legemiddel Assistert Rehabilitering 14

15 Andre tjenester som gir forebyggende og nødvendig helsehjelp, men som ikke er lovpålagt Helsehuset Kommunene har fått større ansvar for folkehelsearbeidet etter ny folkehelselov. Forebygging er et viktig perspektiv i folkehelsearbeidet. Helsehuset Stavanger har samlet aktiviteter som støtter innbyggerne i å være aktive og delta i samfunnet. Frisklivsentralen med klinisk ernæringsfysiolog er til hjelp og støtte til innbyggere som har behov for å legge om livsstilsvaner og få bedre helse og livskvalitet. I tillegg er det opprettet en sykepleieklinikk som gir helsehjelp, råd og veiledning til brukere som har behov for sykepleiefaglige tjenester. Stavanger kommune har også valgt å legge kommunepsykologen inn under Helsehuset. Tidlig innsats preger tenkningen, prioriteringen og innsatsen for alle aldersgrupper mer enn før. Satsingen Leve HELE LIVET er omfattende med både hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og Rett hjelp tidlig som eksempler. Kommunen har en lovpålagt plikt til å sikre forsvarlighet, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, undervisning og praktisk opplæring. Kommunen skal medvirke til forskning. På bakgrunn av dette har Stavanger kommune samlokalisert et utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Helsehuset. Det er lovpålagt å utføre tjenesten, men igjen ikke nivået på den. 1.5 Helse Samfunnsmedisin I henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester samt folkehelseloven har kommunen lovpålagte oppgaver innen samfunnsmedisin og folkehelse. Blant annet omfatter dette medisinskfaglig rådgivning, forebyggende og helsefremmende arbeid, helseovervåkning, miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, administrasjon av fastlegeordningen og sykehjemslegevakt, farmasifaglig rådgivning og internkontroll. Kommunen har etter kommunehelsetjenesteloven ansvaret for å sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Dette innebærer blant annet at kommunen skal sørge for døgnkontinuerlig legevakttjeneste. Stavanger har interkommunalt samarbeid med Randaberg og Sola kommune og betjener befolkningen også der. I tillegg gir Stavanger legevakt tilbud som interkommunalt overgrepsmottak, kriseteam for Stavanger kommune, psykiatrisk sykepleier, fengselshelsetjenesten, smittevernkontor og vaksinasjonskontor. Årsverk leger per innbyggere som går til diagnose, behandling og re-/habilitering er 7,7. Dette er 0,3 årsverk per innbyggere lavere enn ASSS-snittet. 15

16 De fleste av tjenestene under samfunnsmedisin er lovpålagte. For flere av tjenestene er derimot ikke nivået på tjenestene lovpålagt. 2 Bymiljø og utbygging Utbygging og Juridisk Utbygging og Juridisk koordinerer kommunens utbyggingsoppgaver og tilrettelegger for nybygging. Arbeidet gjennomføres gjennom prosjektledelse, avtaleinngåelser og ulike typer samarbeid med private utbyggere. I tillegg forvalter staben kommunens skjenkepolitikk, herunder serverings- og skjenkebevillinger. Juridisk og utbygging sine tjenester er i hovedsak ikke lovpålagte og beskrivelsen av disse fremgår av utbyggingsplan (Bsak 76/11). Utbygging og juridisk har ansvar for område- og prosjektutvikling av kommunens eiendommer generelt og i prioriterte utbyggingsområder spesielt. Utbygging og juridisk skal ivareta kommunens rolle som grunneier og avtalepart samt koordinere kommunens arealbehov og sikre areal til offentlige formål. Stavanger kommunes skjenkepolitikk som ivaretas av bevilling under juridisk er lovpålagt og regulert gjennom alkoholloven med forskrifter og tilhørende lokale skjenkeretningslinjer. Konsekvensen ved reduksjon eller bortfall av tjenester som i dag utføres av juridisk og utbygging vil være at kommunen må gi slipp på viktige styringsfunksjoner som bidrar til utvikling av «en god by å bo i». Det vil imidlertid kunne tenkes at disse tjenester i større omfang enn i dag kan kjøpes av ulike eksterne konsulenter eks. advokater, meglere, arkitekter, ingeniører, økonomer med mer. Imidlertid vil det uansett være behov for koordinering av kommunens virksomhet knyttet til tilrettelegging for nybygging og bestillerkompetanse. Stavanger eiendom Stavanger eiendom ivaretar rollen som eier og forvalter av alle kommunale bygg. Stavanger eiendom har også ansvar for planlegging, prosjektering og gjennomføring av de kommunale byggeprosjektene, herunder selvbyggerordningen. Energiseksjonen driver med energisparing og drift av tekniske anlegg. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i Stavanger utgjør kr per innbygger og viser at Stavanger ligger kr 326 lavere enn ASSS-snittet på kr per innbygger. Rehabilitering av bygg har i 2014 vært et prioritert område, og det forventes en vekst i driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i

17 Ved en reduksjon i tjenesten vil planlagte tiltak i Vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder 2013 kunne bli forskjøvet framover i tid med de konsekvenser det vil gi. Park og vei Park og vei har ansvaret for forvaltning, vedlikehold, bygging og utvikling av alle kommunale utendørs områder og anlegg. I tillegg kommer ansvar for drift av Stavanger friluftsenter, Gausel fritidsgård, Dyrsnes Naturlåve og Stavanger botaniske hage. Forvaltningen omfatter trafikksikkerhet, torgvirksomhet, midlertidige trafikkomlegginger, trefelling, godkjenning av planer for tiltak på kommunale uteområder, gravemeldinger, sikkerhetstilsyn for lekeutstyr i offentlige områder, søknader om arealtillatelser for utendørs arrangementer, naturforvaltning, viltforvaltning og forvaltning av kommunale båthavner og kolonihager. Tjenestene innenfor park og vei er regulert i plan- og bygningsloven, produktkontrollloven, forvaltningsloven og kommunehelseloven. Det gis i tillegg tilskudd til private lekeplasser. Dette er ikke lovpålagte tilskudd, men de er politisk prioritert. Bortfall av tilskudd til private lekeplasser kan medføre at områdene ikke blir vedlikehold i samme grad og blir mindre tilgjengelige og attraktive for brukerne i Stavanger kommune. Det er flere av tjenestene innfor park og vei om ikke direkte er lovpålagt. Kommunal tilrettelegging for folkehelsearbeidet er viktig for Stavanger kommune og mye av arbeidet til park og vei handler om å skape grunnlag for sunne og trygge livsvilkår for alle innbyggerne i Stavanger. Andre oppgaver som ikke er lovpålagte er: Sommerblomster i sentrum, tilrettelegging for arrangement, Nattfløtten, botanisk hage, Stavanger friluftsenter og forvaltning av kommunale kolonihager. Kommunen yter også tilskudd til ulike råd, foreninger og lag som ikke er lovpålagt. Bortfall av tilskudd vil ha direkte konsekvenser for aktivitetsnivået til disse organisasjonene. Idrett Idrett har som hovedoppgave å legge til rette for den organiserte idrettsaktiviteten på kommunens utendørs idrettsanlegg, i idrettshaller, svømmehaller, skolelokaler og skolebasseng. Andre oppgaver er å fordele ulike tilskudd og brukertjenester til idrettslagene. De fleste av oppgavene under idrett er ikke lovpålagte. Imidlertid er flere av oppgavene tilrettelegging for egenaktivitet for innbyggere og brukere i Stavanger kommune. Enheten har en viktig rolle i å bidra til utvikling av nye svømme- og idrettshaller. 17

18 Dersom tilskuddene blir redusert eller faller bort så vil det føre til mindre frivillig arbeid i idretten. Idrettslagene vil ikke kunne klare å opprettholde det tilbudet de i dag gir til sine medlemmer. For mange mindre og mellomstore idrettslag er de kommunale tilskuddene svært viktig. Kommunen har plikt til å gi svømme og livredningsopplæring til elever i grunnskolen jf. opplæringsloven. Konsekvensene ved reduksjon eller bortfall av tilbud i svømmeopplæring vil kunne gi barn som ikke er trygge i vann. Et dårligere tilbud til idretten vil også kunne føre til mindre frivillig arbeid i idrettslagene og tomme skolelokaler etter skoletid. Vann og avløp Vann og avløp har ansvaret for Stavanger kommunes vann- og avløpsanlegg og tjenester forbundet med utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av disse. Vann og avløp har også en rekke lovpålagte tilsynsoppgaver. Dette er tjenester som er gebyrfinansiert etter selvkostprinsippet i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. En reduksjon i tjenestenivået vil kunne medføre forsinkelse i både planlagt utbygging og vedlikehold av vann- og avløpsanleggene. 3 Kultur og byutvikling Byggesak Byggesaksavdelingens oppgave er å ivareta samfunnets interesser og krav til byggverk som er nedfelt i plan- og bygningslovens bestemmelser og forskrifter. Tiltakshaver og nabo/lokalmiljø skal få sine interesser vurdert og søknader behandlet i tråd med god forvaltningsskikk og i samsvar med regelverket og gjeldende kommunale vedtak. Tjenesten består i byggesaksbehandling, tilsyn med prosjektering og utførelse av bygg, tilsyn med eksisterende bygg og ulovlighetsoppfølging, samt matrikkelføring av bygningsdata. Tjenestene reguleres av plan- og bygningsloven, vegloven og forvaltningsloven samt tilhørende forskrifter. En eventuell reduksjon i saksbehandlingskapasitet vil medføre forlenget saksbehandlingstid med reell fare for å miste retten til å ta gebyr for behandlingen (lovfestet behandlingstid på 12 uker med 25 % tap i gebyr for hver uke fristen oversittes). Byggesaksavdelingen er 100 % finansiert etter reglene om selvkost. Det er vanskelig å oppnå noen reduksjoner av de økonomiske rammene siden stillingene er finansiert gjennom inntektene fra tjenestene som utføres. Byplan Byplan tilrettelegger for vern og utbygging i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål og vedtak. Avdelingen er faginstans for arkitektonisk og miljømessig utvikling og samordner byens infra- og bebyggelsesstruktur. Avdelingen har i tillegg ansvaret for offentlige og private reguleringsplaner områderegulering og detaljregulering og konsekvensutredninger som følger disse planene. Tjenestene reguleres i plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. I tillegg jobbes det også her med nettverk og kompetansebygging. En reduksjon av bemanningen vil medføre at tilrettelegging for nye utviklingsområder som krever områderegulering vil forsinkes og skyves ut i tid. Det vil få følger for utbygging av nærings-, bolig-, tjenesteyting-infrastruktur- og samferdselsprosjekt. Avhengig av grad av nedbemanning vil det ikke kunne bygges nye nærings- og boligbygg i det tempo som private utbyggere og politikerne har satt som mål. Saksbehandlingstiden for søknader om deling av eiendom, både for enkelttomter, men også for større felt, vil øke. Avhengig av grad av nedbemanning vil private planer (detaljregulering) fra boligutviklere, utviklere av næringseiendommer få lengre saksbehandlingstid. Det vil øke sannsynligheten for reduserte gebyrinntekter fra både på grunn av overskredet saksbehandlingstid, og fordi færre planer blir behandlet. 18

19 Transportplan Transportplanavdelingen har ansvar for transportfaglige spørsmål i overordnede planer og reguleringsplaner. Dette er oppgaver som direkte og eller indirekte er lovpålagte gjennom plan- og bygningsloven. Avdelingen medvirker i interne planprosesser og har et særlig ansvar for å tilrettelegge for miljøvennlig transport, blant annet gjennom Nasjonal transportplan og transportplansamarbeidet på Jæren. Tjenestene reguleres i plan- og bygningsloven, vegloven, vegtrafikkloven og forvaltningsloven. I tillegg jobbes det også med trafikksikkerhetsplan, sykkelprosjektet og Fremtidens Byer. Nivået og kvaliteten på tjenesten kan vurderes. Konsekvensen av dette kan være at kvalitetssikringen og de politiske føringene for pågående planer i regi av Statens vegvesen, private og offentlige ikke blir godt nok ivaretatt. Deltakelse i nasjonale arbeidsgrupper, for eksempel Nasjonal transportplan, bymiljøavtaler må i så fall vurderes. Kommuneplan Kommuneplanavdelingen har ansvar for lovpålagt gjennomføring av plan og bygningsloven 10-1 Kommunal planstrategi, 11-1 Kommuneplan og delplaner og 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanavdelingen utarbeider også levekårsundersøkelser, framskriving av befolkningsmengden og boligbyggeprognose som nødvendig grunnlag for å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver etter 10-1, 11-1 og Videre har kommuneplanavdelingen ansvar for lovpålagt samarbeid med regional planmyndighet om utarbeidelse av regional planstrategi, jf. 7-1 og ved utarbeiding av relevante regionale planer etter 8-3. Høringsuttalelser til aktuelle statlige, regionale og kommunale planer og utredninger hører også med til avdelingens arbeid. Kommuneplanavdelingen medvirker ved revisjon av for eksempel barnehageplan, skolestrukturplan, boligsosial handlingsplan. Avdelingen deltar også i kommunens løpende arbeid med dimensjonering av det offentlige servicetilbudet, samfunnssikkerhet og folkehelse, og aktuelle reguleringsplanarbeider. I tillegg er avdelingen involvert i interkommunalt/regionalt samarbeid samt nettverk og forskningsarbeid. Konsekvensen ved redusert aktivitet på de lovpålagte tjenestene som kommuneplanavdelingen utfører, kan være at kommunens evne og mulighet til å drive overordnet, strategisk planlegging og byutvikling svekkes. Dette vil vanskeliggjøre arbeidet med å samordne byutvikling/byomforming med utbygging av sosial infrastruktur og overordnet transportinfrastruktur. Det kan resultere i suboptimalisering og svak forankring av overordnete styringsmål for kommunen inn i mer detaljert planarbeid. Ved redusert deltagelse i overordnet regionalt planarbeid, svekkes mulighetene for å ivareta kommunens interesser i regionalt planarbeid. Redusert aktivitet i deltagelsen i kommuneinterne plan- og utredningsoppgaver, vil være redusert betydning av kommuneplan som overordnet, strategisk styringsdokument, og mangelfull samordning mellom de ulike prosessene. Kultur Kulturavdelingen skal legge til rette for gode rammebetingelser for det eksisterende kulturlivet. Avdelingen skal også stimulere til nyskapende kunst- og kulturvirksomhet gjennom en tett dialog med byens kulturaktører, og ved bruk av økonomiske virkemidler. Mange av prosjektene og aktørene representerer en viktig del av Stavangers kulturelle profil og bidrar i stor grad til byens kulturelle renommé. Netto driftsutgifter for kultursektoren (inklusive tilskudd til regionale anlegg), idrett, tiltak barn og unge samt kulturskolen er kr per innbygger i Dette utgjør kr 898 over ASSS-snittet som er kr per innbygger. 19

20 Med unntak av Bibliotekloven, har kultursektoren i liten grad lovpålagte oppgaver. Allikevel kan konsekvensene av å redusere kulturtilbudet til befolkningen bli store. Det handler om reduksjon av livskvalitet og tap av omdømme. Det er naturlig at Stavanger i kraft av å være regionssenter for Nord-Jæren, at utgiftene til kultur er høyere enn omliggende kommuner. Byantikvaren Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å sikre kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer ( 3). Byantikvaren ivaretar dette ansvaret ved å gi innspill om kulturminneinteresser til planavdelingene ved utarbeidelse eller behandling av reguleringsplaner og kommune(del)planer, og til byggesaksavdelingen i en del av byggesakene. Byantikvaren står også til tjeneste for arkitekter og huseiere i rehabiliteringssaker m.v Konsekvensene ved reduksjon i tilbudet vil være dårligere oppfølging av plan- og bygningsloven 3 gjennom mindre oppmerksomhet og kunnskap om kulturminnefeltet i kommunen. Redusert tilbud til huseiere og arkitekter som ønsker råd om rehabilitering og tilbakeføring av hus. Konsekvensene kan over noen år bli synlige i bybildet. Geodata Geodataavdelingen har ansvar for registrering i matrikkelen, adressering, oppmåling i henhold til matrikkelloven, å sørge for et kartgrunnlag, herunder drift av selve kartsystemet, seksjonering, administrasjon og utskriving av eiendomsskatt, salg av kartdata, meglerpakker og andre data til utbyggere/eiendomsmeglere/arkitekter. Andre lover som påvirker tjenestene innenfor Geodata er eierseksjonsloven, geodataloven, lov om stadsnamn, offentlighetsloven, eiendomsskatteloven og plan- og bygningsloven. Nivået på de lovpålagte tjenestene kan vurderes, men må overholde de lovpålagte frister slik at man unngår gebyrtap. I tillegg er det ulike oppgaver som utføres som ikke er lovpålagte. Eksempler på dette er; salg av meglerpakker, arbeid knyttet til eiendomsskatt samt faglige nettverk. Disse tjenestene genererer merinntekter til Stavanger kommune og bør derfor opprettholdes. 3.4 Staber i de ulike tjenesteområdene Innenfor sentrale fagstaber utføres det utredningsoppdrag, utviklings- og analyseoppgaver som ikke er direkte lovpålagt, i form av blant annet driftsstøtte til virksomhetene, råd og veiledning, utviklingsarbeid med søkelys på forebyggende tiltak og kompetanseheving. I tillegg bidrar fagstaben til en samordnet utvikling og koordinering av frivillig sektor, deltakelse i ASSS-samarbeid samt høringer i forbindelse med nasjonal og regional politikkutforming. Fagstabene legger til rette for virksomhetsstyring og utarbeider beslutningsgrunnlag både for politisk og administrativ ledelse. 20