Færre bostedsløse etter løslatelse fra fengsel

Transkript

1 Færre bostedsløse etter løslatelse fra fengsel Rapport fra arbeidsgruppe Innledning Arbeidsgruppen har bestått av: Gro Solbakken, Kriminalomsorgen, Drammen fengsel Heidi Schiong, Friomsorgen Buskerud Per Magne Pedersen, NAV Buskerud Jon Ivar Windstad, Kirkens bymisjon Drammen Anders Steen, Kirkens bymisjon Drammen Trond Wagelid, NAV Drammen Hanne Cecilie Rutledal, NAV Drammen Siri Kolseth, Senter for rusforebygging John Dutton, Boligtjenesten Asgeir Bergseth, Boligtjenesten Glenny Jelstad, prosjektleder for boligsosialt utviklingsprogram/ rådgiver plan- og øk Gruppen startet arbeidet den 18. november 2013 og har hatt fem møter. Bakgrunn Bystyret i Drammen vedtok boligsosial handlingsplan i møte den 22. mai Målet for det boligsosiale arbeidet er at alle skal bo trygt og godt, og det skal arbeides etter tre strategier for å nå dette målet: - Flere skal eie - Færre bostedsløse - Alle kan bo Det er til sammen 18 tiltak knyttet til de tre strategiene. Under strategien Færre bostedsløse er tiltak 2.7 : I planperioden skal samarbeidsrutiner med annen linje tjenesten videreutvikles og etableres. Rutinene skal sikre god overgang til bosetting etter utskriving fra institusjon eller løslatelse fra fengsel. Dette har vært arbeidsgruppens mandat. Norsk definisjon av bostedsløse Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertidig hos familie, venner eller kjente, samt personer som befinner seg i fengsel eller institusjon og skal løslates eller 1

2 utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Som bostedsløs regnes ikke den som bor i fremleid bolig eller varig hos pårørende eller nær slektning. (Byggforsk, 2006) Dagens situasjon Organisering i kommunen I Drammen kommune kan flere aktører være involvert dersom det er behov for kommunale tjenester/ tjenester i NAV etter løslatelse: Involverte kommunale tjenester løslatelse fra fengsel Helse- og sosialdirektør Tjenestetildeling og samordning Senter for rusforebygging Psykisk helse NAV Drammen Drammen Eiendom Boligtjenesten Oppgaver - Tjenester -Tildeling av boliger (vedtak og kontrakter) -Startlån og boligtilskudd -Bostøtte -Prosjektet Ditt valg Bolig først -Oppfølging i bolig - Oppfølging rus - Drift av boliger med bemanning for rusavhengige - Fengselshelsetjeneste -Oppfølging i bolig - Oppfølging psykisk helse - Drift av boliger med bemanning for psykisk syke -Midlertidige boliger -Arbeidsrettet veileding /bistand ( aktivitet) -Økonomisk sosialhjelp -Andre offentlige ytelser (KVP, AAP, Trygd -Kontaktperson i fengsel - Kjøp og salg av kommunale boliger -Forvalter av de kommunale boligene ( vaktmester ) Dersom den innsatte har hatt tjenester fra en eller flere av tjenestene i kommunen før fengslingen vil i mange tilfelle kontakten opprettholdes under fengslingen Dersom den innsatte ikke har hatt tjenester, eller fengslingen har vart lenge, vil kontaktbetjenten/ sosialkonsulenten i fengslet henvende seg til NAV om bistand til søknad om tjenester fra NAV (økonomiske ytelser, bistand til arbeid). NAV Drammen har en Fengselskontakt. Fengselskontakten har særskilt tett samarbeid med Drammen fengsel. Andre aktører Kirkens bymisjon startet tiltaket FRI i Arbeidet er i dag i ordinær drift i Bymisjonen. Det pekes på følgende suksesskriterier, basert på erfaringer fra arbeidet: 2

3 Begynne arbeidet med å forberede løslatelse i god tid - mens den innsatte er i fengsel FRI Drammen har avtalefestet at de fengsler de samarbeider med ikke kan løslate tidligere enn planlagt ( unngår fremskutte løslatelser) De første 72 timene etter løslatelse er kritisk bemanningen styrkes derfor betydelig i denne perioden, ofte 1:1 bemanning Den første måneden etter løslatelse krever også tett bemanning er en kritisk periode Nettverk og aktivitet o Det som motiverer mest er å høre om / snakke med de som har lykkes o Bidrar til å være i aktivitet det arrangeres mer enn 250 aktiviteter i året, i tillegg kommer spontane aktiviteter medlemmer imellom ( kino, trening etc..) Ansatte med erfaringsbasert kunnskap som veiledere, miljøarbeidere sammen med fagpersoner. Betydningen av likemannsarbeidet er helt avgjørende i arbeidet, samt det frivillige arbeidet. Fag og erfaring på samme lag Tett oppfølging kvelder/helger/ferier Status FRI pr. 20/12-13 siden 2007: personer gjennom treningsbolig som har gått bra - 12 personer direkte til pilot leiligheter - 40 personer inne i bolig delen av FRI - 19 personer har kjøpt seg leilighet gjennom start lån - Veileder 15 personer inne betalende medlemmer Kriminalomsorgen sentrale funksjoner i forbindelse med løslatelsesarbeid Kriminalomsorgen er organisert i fem regioner. Buskerud fylke, og Drammen, tilhører region Sør. Det er i alt 13 fengsler i regionen, se vedlegg 1. Kontaktbetjent Kontaktbetjentene skal følge opp den enkelte innsatte blant annet ved å kartlegge problemer, behov og ressurser, medvirke til framtidsplanleggingsprosessen og bistå ved henvendelser utad, for eksempel til NAV-kontor og kommunale tjenester utover dette. Kontaktbetjenter jobber i turnus. Sosialkonsulent Noen fengsler har egen sosialkonsulenter. De skal hjelpe innsatte med å forberede sin løslatelse, de kan veilede kontaktbetjentene, de samarbeider med andre eksterne og interne tjenester og de kan også delta i ansvarsgrupper. De arbeider i henhold til straffegjennomføringsloven og ikke sosialtjenesteloven. Dette innebærer for eksempel at de ikke er lovmessig forpliktet til å utarbeide Individuell Plan (IP). 3

4 Tilbakeføringskoordinatorer Høsten 2011 etablerte Kriminalomsorgen 25 stillinger til tilbakeføringskoordinatorer. Deres oppgave skal være å samordne forskjellige tiltak rundt den innsatte på systemnivå, både det som skjer innefor kriminalomsorgen og det som gjøres av andre etater som NAV, helsetjeneste, kommunal bolig, frivillige organisasjoner. I region Sør er det 4 årsverk med denne funksjonen. Friomsorgen Friomsorgens oppgave er i hovedsak å drive straffegjennomføring i samfunnet. Målgruppen er domfelte som skal sone samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring og de som blir prøveløslatt fra fengsel med møteplikt og andre vilkår, fra ordinære fengselsstraffer og fra forvaring. Fra 2014 er også elektronisk soning, hjemmesoning med lenke en landsdekkende soningsform. Boligspørsmålet er alltid vesentlig i forhold til å kunne jobbe konstruktivt med forebygging av ny kriminalitet. I friomsorgen er et nært samarbeid med fengslene vesentlig i forkant av prøveløslatelser eller delsonere i forhold til hjemmesoning for å avdekke og avhjelpe bostedsproblematikk. Når det gjelder domfelte på samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring, helgjennomførere for hjemmesoning med lenke er det vesentlig for friomsorgen å utføre en grundig kartlegging, for å avdekke problematikken i forhold til bosted og deretter inngå et tett samarbeid med den gjeldende kommunen/ Nav hvor domfelte bor eller ønsker å bo. Volum Det har vært svært vanskelig å få pålitelig dokumentasjon om hvor mange som løslates, bosetter seg i Drammen og er uten fast bolig. Slik type informasjon kan verken hentes ut av datasystemer i Kriminalomsorgen, i NAV eller i kommunen. Tallene under er derfor til dels basert på erfaring og manuell telling. Antall bostedsløse etter løslatelse, dokumentert i NIBR sin kartlegging i desember 2012 NIBR gjennomførte i en uke i desember 2012 en kartlegging av alle bostedsløse i Drammen. Kartleggingen viste at det var 129 bostedsløse i Drammen denne uken. Elleve prosent av alle (14 personer) som da ble registrert som bostedsløse i Drammen var løslatt fra fengsel siste seks måneder. Andelen bostedsløse løslatt fra fengsel var syv og åtte prosent i kommunegruppa og hele landet. Det var altså en høyere andel bostedsløse i Drammen som var løslatt fra fengsel, enn det var i kommunegruppa og for alle bostedsløse i landet. Statistikk fra fengselskontakt i NAV Fengselskontakt ved NAV Drammen har utarbeidet denne statistikken, basert på erfaringer fra de siste tre årene: Det er 100 saker som fengselskontakten ved NAV på en eller annen måte er involvert i, i løpet av året. Cirka 30 av disse (hvert år) er det startet ulike tiltak for via fengselskontakten og ca av disse har hjemmeadresse i Drammen. Eksempler på tiltak: Lønnstilskudd, utdanning, arbeidspraksis og ulike arbeidsmarkedstiltak. 4

5 Statistikk fra Senter for rusforebygging Fra BO7 i 2013 var det 3 personer som benyttet seg av bolig - akuttplass/midlertidig bolig i påvente av soning/eller i forbindelse med løslatelse. Ruskonsulentene rapporterer, basert på erfaring at ca. 25 personer var eller ble bostedsløse i forbindelse med fengsling/løslatelse i Kriminalomsorgen På vegne av arbeidsgruppen sendte Kriminalomsorgen (den 31. mars) denne henvendelsen til sosialkontakter ved alle fengsler i Norge: Har dere, i deres fengselsenhet, hatt innsatte som har blitt løslatt til Drammen kommune i 2013 hvor det har vært behov for offentlig oppfølging? For å få ut slike tall må det gjøres manuell telling i det enkelte fengsel fordi det ikke er mulig å kjøre ut denne type statistikk fra kriminalomsorgens fagsystem. Dette har ført til at det er kommet inn svar fra få fengsler. Fra de 13 fengslene i Region Sør har det kommet svar fra 4. Til sammen 24 løslatte fra disse fire fengslene ble bosatt i Drammen og var registrert med store oppfølgingsbehov: Hassel fengsel: 4 Drammen overgangsbolig: 4 Sem fengsel: 3 Drammen fengsel: 13 Det er i tillegg gitt tilbakemelding fra 6 øvrige fengsler, hvor til sammen 3 personer ble bosatt i Drammen og var registrert med oppfølgingsbehov. Boligtjenesten Det er 10 innsatte som har søkt og fått kommunal bolig i 2013 Det er 5 innsatte som har søkt og fått avslag på bolig i 2013 Utfordringer Samarbeid mellom Kriminalomsorgen og kommunen for å forebygge bostedsløshet etter løslatelse byr på noen utfordringer: - Den løslatte kan være løslatt fra fengsler over hele landet og ikke bare fra ett av de 12 fengslene i region Sør eller Drammen overgangsbolig (vedlegg 2 viser oversikt over Kriminalomsorgen region Sør ). Kommunen og NAV må derfor samarbeide med fengsler i alle regioner og fengslene må samarbeide med kommuner over hele landet. Samarbeidsavtalene mellom kommunen/nav og kriminalomsorgen er til en viss grad ulik fra region til region. - Den løslatte kan ha vært bosatt i en annen kommune enn Drammen ved pågripelsen, men ønsker å bosette seg i Drammen etter løslatelse. I enkelte tilfelle er det også uklart hvilken kommune som er tilhørighetskommunen ved løslatelse. Dette gir utfordringer for planlegging av løslatelse og det forutsetter et godt samarbeid mellom de to kommunene. Denne utfordringen er ikke av ny dato, og den beskrives også i 5

6 Stortingsmelding 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn : En særlig utfordring i løslatelsesarbeidet er samarbeidet mellom kriminalomsorgen og den kommunen innsatte skal bosette seg i. Hjemkommunen har ansvar for at de oppleggene som er planlagt under soningen, følges opp fra dag én etter løslatelse. I dag er sosialtjenesten i oppholdskommunen før innsettelse i fengsel ansvarlig for å yte sosiale tjenester under straffegjennomføringen, ved løslatelse og reetablering. Det er i praksis ofte uklart hva som er ansvarlig kommune for en innsatt. Innsatte gjennomfører ofte straff i et fengsel som ligger langt fra den kommunen hvor vedkommende ønsker å bosette seg. En del innsatte er også «kommuneløse». Ikke sjelden velger innsatte å bosette seg i en annen kommune enn den de var registrert i før innsettelsen. Hvis den innsatte sitter i et fengsel på en annen kant av landet enn der han ble arrestert, og skal bosette seg et tredje sted, har det vist seg svært komplisert å få til en effektiv planlegging av løslatelsen. Det er ikke bare lang geografisk avstand og uklarheter om hvilken kommune som er ansvarlige, som skaper hindringer i løslatelsesarbeidet. Kriminalomsorgen har over tid opplevd store utfordringer i samarbeidet med kommunene om løslatelse. Det er NAV-kontoret i oppholdskommunen før innsettelse ansvarlig for å yte sosiale tjenester til innsatte under fengselsoppholdet, ved løslatelse og reetablering. 1 Vi erfarer at en del innsatte, som var bosatt i en annen kommune ved pågripelse, velger Drammen kommune når de løslates. Dersom dette ikke har vært planlagt under soning er det stor risiko for at den innsatte løslates til bostedsløshet. - Ulike dataregistreringssystemer og mangelfull datafangst vanskeligliggjør samarbeid og dokumentasjon. Arena er et sentralt databasert oppfølgings- og registreringsverktøy som brukes i NAV blant annet til oppfølging av den enkelte bruker. Det samhandler med Gosys, et system som skal bidra til koordinering mellom ulike systemer. Drammen bruker fagsystemet Socio til registrering og oppfølging av brukere med sosiale tjenester. Kompis er kriminalomsorgens sentrale dataregistreringssystem og benyttes blant annet til å registrere ulike opplysninger om løpende soningsforhold. NAV ansatte har tilgang til Arena, Gosys og Sosio, Boligtjenesten og de sosiale tjenestene som ikke er lagt til NAV har kun tilgang til Sosio. Kun ansatte i kriminalomsorgen har tilgang til Kompis. Det at samarbeidende parter ( hjemkommune/ NAV kontor, bosettingskommune/nav kontor og fengsel) ikke har tilgang til hverandres datasystemer vanskeliggjør dialogen mellom partene og oppfølgingsarbeidet. Vi har også erfart at det er vanskelig (umulig) å hente ut relevant dokumentasjon som for eksempel historisk dokumentasjon om antall løslatte til Drammen kommune og deres hjelpebehov. Dette gjør at det er vanskelig å få oversikt over volum og beregning av oppfølgingsressurser. 1 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: 3.Kommunens ansvar Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, skal tjenestene likevel ytes av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Dette gjelder også tjenester før utskriving i forbindelse med utskriving og etablering. Etter utskrivingen skal de sosiale tjenestene ytes av den kommunen der vedkommende tar opphold. Tar vedkommende opphold i den kommunen som institusjonen eller boligen ligger i, kan utgiftene kreves refundert av oppholdskommunen forut for inntaket. 6

7 - Det er vanskelig å planlegge for bosetting etter fremskutte løslatelser (løslatelse før ferdig soning på grunn av mangel på plasser i fengslene), prøveløslatelse, samt ved løslatelse etter varetekt. I disse tilfellene slipper den løslatte ofte ut på svært kort varsel og det kan gjøre det vanskelig å planlegge. - Innsatte kan i noen tilfelle oppgi at de har bolig (når prøveløslatelse planlegges) selv om bosituasjonen egentlig er usikker; de planlegger å flytte hjem til familie, venner o.l eller de velger å ikke opplyse at de er bostedsløse fordi de frykter utsettelse av prøveløslatelsen. De ber derfor ikke om hjelp til å skaffe bolig. Kriminalomsorgen har i liten grad mulighet/ eller prioriterer ikke å etterprøve slik informasjon. Det er den løslatte selv sitt ansvar å be om den hjelpen han/ hun har behov for. Når den løslatte i realiteten ikke har bolig vil de fleste etter relativt kort tid oppsøke NAV fordi de er uten fast bolig, og boligspørsmål kan ikke planlegges før prøveløslatelse. - Kommunale utleieboliger kan være et virkemiddel for å hindre bostedsløshet etter løslatelse. Retningslinjene for tildeling av kommunale utleieboliger forutsetter en botid i kommunen på 3 år. Dette er en hovedregel som etter skjønnsmessig vurdering kan fravikes. Praksis i dag er at løslatte primært ikke unntas fra denne regelen. Løslatte som har annen tilhøringhetskommune, eller har kortere botid enn 3 år i Drammen, vil derfor med stor sannsynlighet få avslag om kommunal bolig. - Løslatte som er rusavhengige og som tildeles kommunal utleiebolig, tildeles ofte en bolig som er i et belastet bomiljø, som kan gjøre at tiden etter løslatelse blir særlig vanskelig. For lite variasjon og fleksibilitet i tilbudet av kommunale utleieboliger er derfor også en utfordring. - Vanskeligstilte på boligmarkedet har utfordringer med å få innpass på det private utleiemarkedet. Løslatte er blant de gruppene som ofte avvises av private utleiere, og som har behov for råd, veiledning og praktisk bistand fra kommunen for å få leid bolig. Dette er et arbeid som av ressursmessige årsaker ikke har vært tilstrekkelig prioritert i noen av tjenestene - De boligsosiale oppfølgingstjenestene i kommunen fremstår som for lite koordinert og ressursinnsatsen (oppfølging) er varierende i de ulike tjenestene. Det er en utfordring at det ikke er et system som sikrer tett oppfølging av alle løslatte som har behov for den første tiden etter løslatelse. ( referer suksessfaktorer fra FRI). Det er også en utfordring at kommunen har ressursmessige utfordringer for til å legge til rette for nettverksbygging og aktivitetskapende tiltak for de som har behov for det. Formelle avtaler Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region nordøst, øst, sør og sørvest og Helse Sør Øst og RHF Se vedlegg 2 Avtale mellom Kriminalomsorgen og kommuner/nav Det eksisterer i dag en mal for samarbeidsavtale om Boligsosialt arbeid mellom fengsler/ Friomsorgskontorer og kommuner i Telemark, Vestfold og Buskerud. Denne malen ble sendt alle kommuner i 2008, men den er ikke behandlet/ underskrevet av Drammen kommune. Denne avtalemalen er nå til revisjon og arbeidsgruppen har gitt innspill til dette arbeidet. Det er forventet at revisjonsarbeidet avsluttes sommer/ høst 2014, og basert på det nåværende utkastet tilråder arbeidsgruppen av kommunen undertegner avtalen. 7

8 Se vedlegg vedlegg 3som viser gjeldende mal De mest sentrale punktene om kommunen og NAV sitt ansvar: (punkter som omhandler bolig er markert i kursiv i dette notatet) NAV skal avklare bistandsbehovet til brukere ved å gjennomføre en behovs- eventuelt en arbeidsevnevurdering. I de tilfeller hvor brukere har fått vedtak om at de har et bistandsbehov, skal NAV sammen med brukeren utarbeide en aktivitetsplan, jfr. NAV-lovens 14 a. NAV skal forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten og sikre rett ytelse til den enkelte brukere, jfr. NAV-loven 1 og 4. Med utgangspunkt i en behovs- eller arbeidsevnevurdering, jfr. NAV-loven 14 a, kan NAV tildele brukeren arbeidsrettede tiltak, hvis deltakelse i tiltaket vurderes å være nødvendig og hensiktsmessig for at brukeren skal skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid, jfr. F nr Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv NAV kan gi ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene, jfr. forskriftene under Arbeidsmarkedsloven 13. Etter lov om sosiale tjenester i NAV 1, skal kommunen bidra til å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økonomisk og sosial trygghet, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet, samt gi den enkelte mulighet til å leve og bo selvstendig. Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og er forpliktet til å finne midlertidige botilbud for dem som ikke klarer det selv, jfr. 15 og 27i lov om sosiale tjenester i NAV Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer som kan bidra til å løse oppgaver innenfor lov om sosiale tjenester i NAV, jfr. 1 Raskt behandle søknad om dekning av husleie etter henvendelse fra innsatte eller kriminalomsorgen jf.. i lov om sosiale tjenester i NAV Bidra til å finne egnet bolig når kriminalomsorgen tar kontakt før løslatelse Kommunen bør utpeke en saksbehandler i den enkelte sak Saksbehandler i kommunen skal koordinere kommunens arbeid i forhold til den enkelte innsatte/domfelte Dersom domfelte eller innsatte ønsker å flytte til en annen kommune, skal saksbehandler i kommunen ta kontakt med ny kommune for å innlede samarbeid om bosetting Utarbeide individuell plan etter anmodning fra fengsel eller friomsorg dersom domfelte selv ønsker det og har behov for langvarige og koordinerte tjenester Rutiner ved akutte løslatelser avtale mellom NAV Drammen og Drammen fengsel Se vedlegg 4 8

9 Drammen fengsel har også en rutinebeskrivelse for boligoppfølging av innsatte Se vedlegg 5 Forslag fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen sitt forslag handler primært om forhold som er kommunens beslutningsområde. Arbeidsgruppen har også noen anbefalinger som går utover kommunens ansvarsområder. Disse omtales for seg. Mål Formålet med forslaget er å sikre tydelig avklaring av ansvar og oppfølging slik at innbyggere i Drammen som har behov for råd og bistand i forhold til å kunne bo trygt og godt etter løslatelse fra fengsel, skal få det. Midlertidig bolig er et virkemiddel som kun skal brukes unntaksvis (for eksempel ved fremskutte løslatelser) for den som er bosatt i midlertidig bolig er per definisjon bostedsløs. For å nå dette målet må: Informasjon om kontaktpersoner i kommunen/nav være tydelig og tilgjengelig for: innsatte drammensere, kriminalomsorgen, de ulike fengslene, kommunens virksomheter og øvrige samarbeidspartnere. Kontaktpersonene må ha ansvar og myndighet som sikrer nødvendige tjenester (for at den løslatte skal kunne bo trygt og godt) ved løslatelse. Kontaktpersonene må være operative og ha tilgjengelig kompetanse og tid. Det må være tverretatlige møtepunkter som sikrer nødvendig samordning av de kommunale tjenestene. Arbeidsgruppen foreslår at: Oppfølgingsansvaret for den boligsosiale avtalen mellom Kriminalomsorgen og Drammen kommune/nav Drammen er linjeplassert i Boligtjenesten. Alle henvendelser fra Kriminalomsorgen/ fengsel i forhold til behov for boligsosial bistand i kommunen i forhold til løslatelse gjøres til Boligtjenesten. Det oppnevnes en kontaktperson i Boligtjenesten og en i NAV. Kontaktpersonene er ansvarlig for koordinering av boligsosiale -tjenester, -råd og -veiledning i forbindelse med løslatelse. Kontaktpersonene har ansvar for å registrere alle henvendelser om boligsosiale tjenester i forbindelse med løslatelse i BOKART. 9

10 Kontaktpersonen i Boligtjenesten har primært ansvar for tjenester/bistand knyttet til bolig mens kontaktpersonen i NAV primært har ansvar for tjenester/ bistand knyttet til andre forhold ( arbeid, økonomi etc..). Kontaktpersonene utgjør et team som kan gjøre overlappende arbeid ved behov. Teamet skal ha tydelig mandat, nødvendige fullmakter og møtes regelmessig. Boligtjenesten har ansvar for å utarbeide rutiner ved fremskutt løslatelse/ løslatelse etter varetekt, etter modell av avtale som er inngått mellom NAV Drammen og Drammen fengsel. Teamet utarbeider rutiner som sikrer tett oppfølging umiddelbart etter løslatelse der det er nødvendig Det er et mål at individuell plan tas i bruk for de som har behov for tjenester over tid og fra flere. Aktivitet og nettverk skal inngå i den enkeltes planer i forbindelse med løslatelse, gjerne i samarbeid med frivillige/ humanitære organisasjoner Økonomiske og administrative konsekvenser Innenfor dagens driftsrammer har NAV en stilling som er kontaktperson for samarbeid med fengsel. Boligtjenesten har ansvar og mandat til å koordinere boligsosialt arbeid. Virksomhetene NAV, Senter for rusforebygging og Psykiske helsetjenester har ansvar for boligoppfølging, også å gi råd og veiledning til boligsosiale vanskeligstilte tjenestemottakere i virksomheten. Arbeidsgruppens forslag innebærer en tydeliggjøring av ansvar for boligsosial oppfølging/veiledning i forbindelse med løslatelse. Gjennomgangen av utfordringene viser at de er behov for å øke og/eller dreie den boligsosial innsatsen slik at det er mulig å: - Gi nødvendig råd, veiledning og bistand til å søke utleiebolig på det private markedet, for de som har behov for det - Å styre ressursinnsatsen slik at løslatte som har behov for det får nødvendig tett oppfølging umiddelbart etter løslatelse - Å ta initiativ til / og følge opp et samarbeid med frivillige lag og organisasjoner for at det skal kunne skapes aktivitet og nettverk for løslatte som har behov for det. Arbeidsgruppens forslag innebærer at hovedtyngden av dette ansvaret plasseres i Boligtjenesten. Boligtjenesten er ikke bemannet for disse oppgavene i dag. Arbeidsgruppen anbefaler at tilstrekkelige oppfølgingsressurser overføres fra NAV, SFR og Psykiske helsetjenester, slik at både oppgaver og ansvar legges til Boligtjenesten. Arbeidsgruppen anbefaler at: 10

11 - det fra statlig side arbeides med/ vurderer muligheten av et registreringsverktøy som kan legge bedre til rette for samarbeid og informasjonsflyt mellom kriminalomsorgen og kommunen/nav. - det fra statlig side legges til rette for at det registreres informasjon både i NAV og det enkelte fengsel som kan gjøre det mulig å hente ut dokumentasjon som samler kunnskap om antall løslatte med behov for kommunale tjenester, hvor både hjemkommune og kommunen den løslatte bosetter seg i kommer frem. 11