HB 8.B.20. Veileder for. tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger. Alle skal bo godt og trygt

Transkript

1 HB 8.B.20 Veileder for tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger Alle skal bo godt og trygt

2 2 Innhold Innledning Side 3 1. Formål Side 4 2. Tildelingskriterier Side Hva kan de gis tilskudd til Side Hvem kan få tilskudd Side Søknadsfrister Side 5 3. Tilskuddsutmåling Side Beregning av tilskudd Side Beregning av husleie Side Tilskuddsutmålingen over 20 pst Side Utmålingsregler hvis prosjektet kan falle inn under ordningen for investeringstilskudd og ordningen for tilskudd til utleieboliger Side 6 4. Presistering av øvrige vilkår Side Prioriteringsregler Side Gode bomiljøer Side Sikkerhet Side Utbetaling Side Krav om tilbakebetaling Side 8 5. Klageadgang Side 8 6. Oppfølging og kontroll Side 8 7. Definisjoner og begreper Side 9 8. Mer informasjon og lenker finner du på Husbanken.no Side 10

3 Innledning Denne veilederen er ment å være en hjelp for kommuner, selskaper, stiftelser og lignende som skal søke Husbanken om tilskudd til utleieboliger. Tilskudd skal bidra til flere egnede utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte på boligmarkedet. Retningslinjene er gjengitt i farget boks ved innledningen til hvert kapittel. Veiledningsteksten utfyller retningslinjen og er til hjelp i forståelsen av regelverket. For å innhente mer kunnskap og nyttig informasjon anbefales veilederen på Husbanken.no. Der vil du finne en rekke lenker som kan bidra til at arbeidet med planlegging og søknad blir enklere. Hele veilederen med lenker finner du i nettutgave på Alle skal bo godt og trygt 3

4 4 1. Formål Tilskudd skal bidra til flere egnede utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes blant annet bostedsløse, rusmiddelavhengige, flyktninger og personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet med tilskuddsordningen er å øke antallet av egnede utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte på boligmarkedet. Utleieboligene skal ha funksjonell og god standard. Husbanken ønsker å påvirke dette gjennom forkantsatsing og veiledning. Hensynet til universell utforming og miljø skal i størst mulig grad tas hensyn til. Tallet på samlokaliserte boliger for vanskeligstilte bør være så lavt at en oppnår normalisering og integrering i vanlig bomiljø. 2. Tildelingskriterier Husbanken kan gi tilskudd til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og/ eller utbedrer utleieboliger for vanskeligstilte og ungdom. For utleieboliger som er eid av andre enn kommuner skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. > Boligene som får tilskudd, skal være kommunalt disponert. Det vil si at kommunen enten skal eie, leie eller ha tildelingsrett til boligene i minst 20 år, som er tilskuddets avskrivningstid. Målgruppen for tildeling av boligene er vanskeligstilte på boligmarkedet. > I de tilfeller hvor kommunen ikke eier boligene skal det tinglyses en klausul om at kommunen skal ha tildelingsrett i minst 20 år. > Når kommunen har tildelingsrett, skal det inngås en avtale mellom kommunen og eier om hvordan tildelingsretten skal praktiseres og hvordan leien skal beregnes. > Når kommunen har tildelingsrett, er det kommunen og ikke eier, som bestemmer hvem som kommer inn under målgruppen. > Alle leieavtaler skal inngås skriftlig. 2.1 Hva kan det gis tilskudd til Det kan gis tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte ved: a. Oppføring av nye boliger b. Kjøp av boliger c. Utbedring av bolig som bidrar til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med hensyn til universell utforming og energi/miljø. d. Etablering av utleieboliger ved at kommunen sikres tildelingsrett Det gis ikke tilskudd til ordinært vedlikehold og rehabilitering av utleieboliger. Det gis ikke tilskudd til tilpasning eller rehabilitering av kommunalt eide/disponerte boliger. Rehabilitering er kun en tilbakeføring av boligen til opprinnelig stand. Dette betyr at boligen ikke tilføres nye kvaliteter som universell utforming eller miljø og energi tiltak. Hvis en leietaker trenger tilpasning på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan han eventuelt søke om tilskudd til tilpasning (se HB 8.B.21, spesielt punkt 3 om utmålingsregler). 2.2 Hvem kan få tilskudd Husbanken kan gi tilskudd til utleieboliger til: a. Kommuner b. Stiftelser og andre aktører som bidrar til etablering av kommunalt disponerte utleieboliger. Tilsagn/vedtak om tilskudd forutsetter at det er tilgjengelige budsjettmidler. Prosjekter som finansieres eller er finansiert med oppstartingstilskudd eller investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger, kan ikke få tilskudd til utleieboliger (se HB 8.B.18). Stiftelser og andre aktører kan inngå avtale med kommune om fremskaffelse av boliger som kommune disponerer. Aktørene kan også sammen inngå avtale med flere kommuner (se kapittel 5 om interkommunalt samarbeide i Kommuneloven) Eier kan inngå separat avtale med flere kommuner om et bestemt antall boliger. Hvis flere kommuner skal eie/leie ut boliger sammen, skal én kommune søke om tilskudd og stå som ansvarlig overfor Husbanken.

5 Se også: > Kommuneloven: Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid > Lov om interkommunale selskaper: 4. Selskapsavtale 2.3. Søknadsfrister For å utnytte tilskuddsrammen best mulig har Husbanken innført kvartalsvise søknadsfrister. Husbanken ønsker på denne måten å få en bedre måloppnåelse i forhold til de prioriterte gruppene. Søknadsfrister i de enkelte år er: > 1. april > 1. juni > 1. september > 1. november 3. Utmålingsregler Maksimalt tilskudd skal ikke overstige differansen mellom kostnadsdekkende husleie og husleie, og skal normalt ikke overstige 20 prosent av godkjente prosjektkostnader. Prosentsatsen kan likevel være inntil 40 prosent når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat. For beregning av husleie skal både statlig bostøtte og kommunal egenandel vurderes. For beregning av tilskuddet, se veiledningstekst og Husbankens simulator. I de tilfeller hvor det utmåles tilskudd ut over 20 prosent skal følgende kriterier være oppfylt: > Tiltaket skal være forankret i kommunalt plandokument, eksempelvis boligsosial handlingsplan. > Det skal foreligge en beskrivelse av hvordan tjenestetilbudet i boligene skal gjennomføres. Boliger som faller inn under formålet for investeringstilskudd skal som hovedregel ikke få mer tilskudd til utleieboliger enn hva de ville fått i investeringstilskudd (se HB 8.B.18). 3.1 Beregning av tilskudd Ved tilskuddsutmålingen, skal andelen tilskudd ses i sammenheng med de øvrige boligøkonomiske virkemidlene. Prosjekt med utleieboliger for prioriterte grupper kan fullfinansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. Det skal ikke gis mer tilskudd enn at beregnede prosjektinnntekter ikke overstiger beregnede prosjektkostnader. Det vil si at maksimalt tilskudd ikke skal overstige det som er nødvendig for å gi en kostnadsdekning av prosjektet. Beregningsgrunnlag for utbedringsprosjekter I utbedringsprosjekter er det markedsverdi før utbedring med tillegg av utbedringskostnader som skal legges til grunn ved beregning av tilskudd. For beregning av tilskudd i eksisterende utleieboliger kan maksimalt tilskudd ikke overstige 20 prosent av utbedringskostnadene. kapitalkostnad Kapitalkostnadene beregnes med utgangspunkt i et annuitetslån med 40 års løpetid og 10 års fastrente. Potensiell bostøtte ved ulike leiealternativer beregnes også. Det er avgjørende at riktig husleie legges til grunn i simulatorberegningen. simulator et verktøy for Beregning av husleie og tilskuddsbehov Som et hjelpemiddel for å sikre at Husbankens virkemidler blir brukt på en best mulig måte er det utviklet en simulator for beregning av husleie og tilskuddsbehov. Simulatoren er primært beregnet som et verktøy til nytte for kommunen, men skal også benyttes av andre aktører som er involvert i fremskaffelsen av kommunalt disponerte utleieboliger. Simulatoren gir et utgangspunkt og en felles forståelse for premissene knyttet til finansiering av kommunale utleieboliger. Den viser sammenhengen mellom husleienivå, driftsutgifter, prosjektkostnader og tilskudd. Resultatene fra simuleringen og dialogen med søker utgjør en viktig del i forbindelse med tilskuddsutmålingen. Den endelige tilskuddsutmålingen vil bli avgjort av Husbanken etter en samlet helhetsvurdering. Bruk av simulatoren og dialogen knyttet til Alle skal bo godt og trygt 5

6 6 nivået på de ulike variablene, vil medføre større oppmerksomhet om bostøttens betydning i utleiesammenheng. Den vil også gi større forutsigbarhet knyttet til tilskuddsutmåling for kommunene og andre samarbeidsaktører i arbeidet med å fremskaffe utleieboliger for prioriterte grupper. Simulatoren er først og fremst et verktøy som skal hjelpe kommunene til å fastsette en riktig husleie. Den skal også synliggjøre sammenhengen mellom effekten av bostøtte og utmåling av tilskudd. 3.2 Beregning av husleie Kommunen (eller annen eier) står fritt til å fastsette husleien i sine disponerte utleieboliger innenfor husleielovens regler, men leien i utleieboliger bør ta utgangspunkt i en kapitalkostnadstilnærming. Prinsipp for fastsetting av husleie kan skisseres slik: > Kjøpesum eller antatt markedsverdi for eiendommen ved et evt. salg legges til grunn for beregningen. > Det beregnes et avkastningskrav på investert kapital. Avkastningsraten settes til renten på statsobligasjoner med 10 års gjenstående løpetid. I tillegg kommer en risiko- og/eller administrasjonspremie. Dersom leieavtalen har kortere løpetid enn 10 år og/eller formålet for eiendommen skal gjøres om på et tidligere tidspunkt, kan reell løpetid legges til grunn for avkastningsraten. Kapitalen multiplisert med avkastningskravet inngår som kapitalkostnaden i husleien. > I forvaltningskostnadene inngår forvaltning av leieavtalen. > I driftskostnader inngår kostnader til forsikring, energiutgifter og kommunale avgifter. > Vedlikeholdskostnader dekker kostnader til vaktmester og små eller store vedlikeholdsoppgaver. Husleien blir da summen av kapitalkostnaden, samt forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene. Husleien må ikke settes høyere enn at den enkelte beboer kan dekke sine utgifter knyttet til husleien. Inntektssiden for beboer kan være: > egen inntekt > statlig bostøtte > kommunal bostøtte > trygdeytelser > sosialstønad I tillegg kan Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gi refusjon på husleien i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Dette er hjemlet i barnevernsloven (statsrefusjon for kommunale barneverntiltak, rundskriv Q 05/2004). Se også NOU 1997:17 Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester s Tilskuddsutmåling over 20 prosent Tilskuddsutmåling over 20 prosent kan skje i forbindelse med prosjekter hvor hensikten er å forebygge bostedsløshet. Bostedsløse kan være rusmiddelavhengige, løslatte etter soning som trenger botrening, eller andre med sammensatte boligbehov. Tilskuddet gjelder spesielt for boligprosjekter til personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat. Dette kan omfatte botrening, rettledning om ernæring, hjelp til håndtering av personlig økonomi, etablering av sosiale nettverk, sykdomsmestring o.l. Tilkuddsutmålingen kan ikke under noen omstendighet overstige 40 prosent av prosjektkostnadene. Krav til helhetlig hjelpeapparat gjelder bare når det gis ut over 20 prosent tilskudd. Hvis det inngås samlet avtale om leie og bistand fra hjelpeapparat, må det fremgå hva som er husleie og hva som er betaling for tjenester, slik at tilskuddsutmåling kan beregnes ut fra utgifter som er knyttet kun til boligen. Utgifter til andre tjenester er ikke relevant for beregningen. I særlige tilfeller kan det for eksempel etter løslatelse fra fengsel eller overføring fra psykiatrisk institusjon være behov for en trenings/ overgangsbolig før tildeling av varig bolig. Da skal det være helt tydelig at den midlertidige boligen inngår som en del av en plan for en varig bolig. søknadsprosess > Kommunens plan for tiltak oversendes Husbanken sammen med søknadsskjema HB 8.S.14. Eksempel på en slik plan kan være en boligsosial handlingsplan.

7 > Kommunens beskrivelse av hvordan tjenestetilbudet i boligen skal gjennomføres skal også sendes Husbanken sammen med søknaden. Det er ikke formkrav til beskrivelsen når det søkes om tilskudd. 3.4 Utmålingsregler for prosjekter som kan falle inn under ordningen for investeringstilskudd og ordningen for tilskudd til utleieboliger Prosjekter for beboere med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester, skal normalt henvises til investeringstilskuddet. Tilskudd utmåles i henhold til reglene for investeringstilskudd. Søker kommunen om tilskudd til utleieboliger, skal prosjektet ikke utmåles med mer enn investeringstilskuddet. 4. Presisering av øvrige vilkår 4.1 Prioriteringsregler Tilskuddsmidlene skal fordeles ut fra boligog bygningspolitiske prioriteringer gitt av departementet. Tilskuddet skal særlig gå til utleieboliger til bostedsløse utleieboliger til flyktninger utleieboliger for personer som trenger oppfølgingstjenester utleieboliger i gode bomiljø til vanskeligstilte husstander med barn Søknader fra kommunene med de største boligsosiale utfordringene og søknader fra kommuner som skal bosette flyktninger skal prioriteres. Kommunene skal dokumentere at prosjektene vil bidra til tilvekst av egnede kommunalt disponerte utleieboliger og vise hvordan tiltaket bidrar til en mer formålstjenlig boligmasse. Dette gjelder spesielt der tilskuddet ikke bidrar til å øke nettotilveksten, for eksempel ved utbedring av eksisterende utleieboliger eller når tilskuddet skal bidra til at kommunenes boliger blir mer spredd fra hverandre. Ved søknader fra andre enn kommunen skal det legges vekt på kommunens vurdering og anbefaling. Prosjekter som faller inn under formålet for investeringstilskuddet, prioriteres ikke, se HB 8.B.18. Kommunen eller andre aktører sender søknaden til Husbanken. Beregning av behov for tilskudd (jfr. Husbankens simuleringsmodell) skal legges ved søknaden sammen med annen dokumentasjon som kreves ved søknad om tilskudd. 4.2 Gode bomiljøer Ved etablering eller kjøp av samlokaliserte boliger er det viktig at disse ikke får et institusjonsliknende preg, og at antall boenheter som lokaliseres sammen derfor ikke skal være for stort. Boenhetene bør også plasseres i ordinære bomiljøer slik at prinsippene om normalisering og integrering oppfylles. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Boligen skal være et godt sted å bo. Med et godt sted å bo menes det blant annet at prinsippene om integrering og normalisering skal ligge til grunn ved etablering av boligløsningene. Dette innebærer at bofellesskap og samlokaliserte boliger ikke får et institusjonsliknende preg. Når boliger samlokaliseres skal antall boliger være lavt og arealet til tjenesteapparatet skal medregnes for å unngå institusjonspreg. Et godt sted å bo forutsetter også at ulike grupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte. I etablering av bofellesskap og samlokaliserte boliger er det viktig at brukerne selv eller deres representanter deltar i planleggingen Sikkerhet Det skal normalt tinglyses en heftelse på eiendommen til dekning av et eventuelt tilbakebetalingskrav. Det kreves pantesikkerhet for eventuelt tilbakebetalingskrav for tilskudd som er gitt til andre enn kommuner. Tilskudd inntil kr kan gis uten sikkerhet. Det stilles ikke krav til tinglyst pant ved kommunalt eide boliger. I alle saker hvor boligene ikke er kommunalt eide, skal det tinglyses en klausul om at boligene skal leies ut til vanskeligstilte på boligmarkedet og at Alle skal bo godt og trygt 7

8 8 kommunen har rett til å tildele boligene i minst 20 år. På Statens kartverk sin nettside kan du finne eksempel på tinglyst klausul. > Ved kjøp av borettslagsandel for utleie, skal det tas pant i adkomstdokumentene. > I alle saker skal tilskuddsmottaker returnere et eksemplar av tilsagnsbrevet med underskrevet aksept av vilkårene. Dette gjelder tilskuddsavtalen mellom Husbanken og tilskuddsmottaker. > Når tilskudd til etablering og utbedring av utleieboliger gis til andre enn kommunen (også kommunale stiftelser), kreves det som hovedregel pantesikkerhet for eventuelt tilbakebetalingskrav. Dette gjelder for tilskudd over kr > Tilskuddet har normalt sikkerhet etter annen lånefinansiering til boligene. Et underskrevet eksemplar av tilsagnsbrevet med aksept av vilkårene skal returneres Husbanken innen tre uker etter at brevet er mottatt. Dersom fristen ikke overholdes, vil retten til tilskuddet falle bort uten ytterligere varsel. Det kan i særlige tilfeller søkes om utsettelse av fristen Utbetaling av tilskuddet Tilskuddet kan utbetales når prosjektet er ferdigstilt og tatt i bruk. Tilfredsstillende sikkerhet skal være etablert og påløpte kostnader skal være fakturert og dokumentert. Tilskuddet kan bli holdt tilbake ved mistanke om brudd på norsk lovgivning og kan bortfalle når det er fastslått at det foreligger brudd på norsk lov. Det kan søkes om utbetaling når prosjektet er ferdigstilt og tatt i bruk. I tillegg skal tilfredsstillende sikkerhet etableres før utbetaling. For kommuner er det tilstrekkelig med tilsagnsbrev med undertegnet aksept som sikkerhet. For private prosjekter forutsetter dette at pantedokumentet er tinglyst med gitt prioritet. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse, byggeregnskap/sluttoppstilling, firmaattest og legitimasjon skal følge søknad om utbetaling. Dersom kostnadene blir lavere enn oppgitt i søknaden, eller andre krav ikke er oppfylt, kan tilskuddet reduseres forholdsmessig eller bortfalle. 4.5 Krav om tilbakebetaling Tilskuddet kreves tilbakebetalt dersom forutsetningene for tilskuddet ikke overholdes. Tilskuddet kan kreves tilbakebetalt eller gjøres om til rente- og avdragspliktig lån dersom boligene disponeres til andre målgrupper enn forutsatt i formålet for tilskuddsordningen. Tilskudd til utleieboliger avskrives med 5 prosent pr. fullført år fra utbetalingstidspunktet. Bevilget tilskudd under kr avskrives umiddelbart. Overdras boligen til ny eier i tilskuddets avskrivingsperiode, kan gjenstående tilskudd bli krevd tilbakebetalt, eventuelt gjøres om til rente- og avdragspliktig lån. Hvis boligen ikke disponeres som forutsatt, skal tilskuddsmottaker og kommunen varsle Husbanken. Husbanken vil i disse tilfellene kreve den forholdsmessige delen av tilskuddet tilbakeført fra eier. Dersom tinglysingsklausulen (tilskudd gitt til andre enn kommuner) ønskes slettet før 20-årsperioden er ute, vil Husbanken kreve den resterende delen av tilskuddet tilbakeført. 5. Klageadgang Husbankens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på tilskudd kan påklages. Klage må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilke endringer som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til en uavhengig klagenemnd som er oppnevnt for husbanksaker. 6. Oppfølging og kontroll Husbanken skal kunne hente inn og kontrollere opplysninger som brukes i forbindelse med tildeling og etterfølgende rapportering. Kommunene skal rapportere årlig på bruk av utleieboliger. For utleieboliger som ikke eies av kommuner foretas det stikkprøvekontroll. Husbanken kan kreve stikkprøvekontroll i hele avskrivningsperioden.

9 7. Definisjoner og begreper Uttrykk Forklaring Prosjektkostnader Summen av samtlige kostnader for prosjektet i henhold til Norsk Standard NS 3453; Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekter. I prosjektkostnadene inngår felleskostnader, bygning, VVS-installasjoner, elkraftinstallasjoner, tele- og automatiseringsinstallasjoner, andre installasjoner, utendørs arbeid, generelle kostnader, spesielle kostnader og eventuelle marginer og reserver. FDV-kostnader Forvaltning, drifts- og vedlikeholdskostnader. FDV er en samlebetegnelse for aktiviteter og kostnader gjennom bygningens totale levetid. Beregnes ofte som en gjennomsnittlig kostnad pr m2 pr år. Utbedring Utbedringsarbeid som gir bygningen økt kvalitet i forhold til lover og forskrifter som gjaldt på det tidspunkt bygningen ble ferdigstilt Vedlikehold I NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk defineres vedlikeholdsutgifter ved: «Utgifter i forbindelse med planlagte arbeider som er nødvendige for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå.» Rehabilitering Rehabilitering er istandsettelse av en bygning for nåtidig formål og/eller for å rette på forsømt vedlikehold. Hvis ikke hensikten er å best mulig ta vare på byggets antikvariske verdi, er utbedring et bedre begrep. Universelt utformet boenhet Boenhet der atkomstvei og alle boligfunksjoner er universelt utformet. Med boligfunksjoner menes inngangsparti/entre, stue, kjøkken, alle soverom, minst ett bad/toalett/vaskerom samt oppbevaringsplass og uteplass. I tillegg regnes alle fellesarealer. Universell utforming Universell utforming betyr å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, og uten behov for tilpassing eller en spesiell utforming (NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet). Helhetlig hjelpeapparat Kostnadsdekkende husleie Hva innebærer heldøgns pleie- og omsorgstjenester Omfatter botrening, rettledning om ernæring, hjelp til håndtering av personlig økonomi, etablering av sosiale nettverk, sykdomsmestring o.l. Kostnadsdekkende husleie er det beløp som kreves for å betjene kapitalkostnader samt FDV-kostnader for å opprettholde bygningens verdi og kvalitetsnivå over en gitt periode. Kapitalkostnadene baseres i dette tilfellet (nye bygg) på investeringskostnaden (anskaffelseskost). For et eksisterende bygg kan det i beregningene eventuelt legges til grunn byggets tekniske verdi. Med personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer. Det er ikke noe krav at kommunen må ha en omsorgsbase i det enkelte prosjekt så lenge denne ligger i boligen(es) nærmiljø. Alle skal bo godt og trygt 9

10 10 8. Mer informasjon og lenker finner du på Husbanken.no For å innhente mer kunnskap og nyttig informasjon anbefales veilederen på husbanken.no. Her vil du i tillegg finne en rekke lenker som kan bidra til at arbeidet med planlegging og søknadsprosess blir enklere. Du vil blandt annet finne følgende lenker: > Lov og regler om kommunal utleie > Kommuneloven, kapittel 5. Interkommunalt samarbeid (Lovdata) > Lov om interkommunale selskaper 4. Selskapsavtale (Lovdata) > Veileder for invsteringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger > Eksempler på leiekontrakt på Statens kartverk > NOU:1997:17 Finsnasiering av brukerbetaling for pleie- og omsorgstjeneser (side ) > Statsrefusjon for kommunale barneverntiltak, rundskriv Q 05/2004 (regjeringen.no)

11 Alle skal bo godt og trygt 11

12 For ditt nærmeste regionkontor, ring HB 8.B.20 Veileder for tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger Utgitt av Husbanken, november 2012