ET MYLDRENDE MANGFOLD I LANDBRUKETS TJENESTE OG HVORDAN VI KAN TA VARE PÅ DET
|
|
- Kristina Frantzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ET MYLDRENDE MANGFOLD I LANDBRUKETS TJENESTE OG HVORDAN VI KAN TA VARE PÅ DET
2 Hva er biologisk mangfold? Vi mennesker er små brikker i et enormt puslespill av dyr, planter, sopper og bakterier. Gjennom millioner av år har biomangfoldet utviklet seg til et komplekst samspill av gjensidig avhengighet og nytte. Biologisk mangfold, også kalt biomangfold eller biodiversitet, omfatter alle variasjonene av livsformer på jorden, og er summen av genetisk mangfold, artsmangfold og økologisk mangfold. Biomangfold i landbruket Det er kanskje lett å forstå at vi behøver det biologiske mangfoldet i naturen, hvor alle arter er gjensidig avhengige av hverandre. Fjerner vi én del, kan det få alvorlige konsekvenser i en annen del, eller i hele økosystemet. Men hva med landbruket, hvor vi mennesker tenker vi har kontroll på hele prosessen, fra kornet spirer til det høstes, og fra lammet fødes til det slaktes spiller det biologiske mangfoldet noen rolle i dette? Ja, det biologiske mangfoldet påvirker alt, også i landbruket. Og måten landbruket drives på påvirker på sin side det biologiske mangfoldet sterkt. 2
3 Foto: Oikos. Økosystemer til tjeneste Fra det biologiske mangfoldet får vi en rekke tjenester, såkalte økosystemtjenester, som vi mennesker drar nytte av på mange ulike vis. Økosystemtjenester er alle goder og tjenester vi får fra naturen, slik som mat, tømmer, fiber, medisiner, rent vann, frisk luft, rekreasjon og naturopplevelser. Et rikt biologisk mangfold er en forutsetning for svært mange av de tjenestene naturen leverer til landbruket slik som næringsstoffkretsløp, vannregulering, pollinering, genetiske ressurser, jordsmonndannelse og skadedyrog sykdomsregulering. Landbruket er avhengig av disse økosystemtjenestene for å være bærekraftig og velfungerende, og dermed er vi alle avhengige av mangfoldet for å ha en sikker matforsyning. 3
4 «For å lykkes, behøver en bonde et stort biologisk mangfold både i og på jorda.» Grete Lene Serikstad, rådgiver, Bioforsk Økologisk De største farene for det biologiske mangfoldet Landbruket har gått gjennom enorme endringer siden midten av forrige århundre. Endringene har medført store avlingsøkninger, men vi begynner å innse at det også har bragt med seg alvorlige konsekvenser for natur, miljø og helse. Intensivering og industrialisering av driften i landbruket er blant hovedårsakene til reduksjonen av biologisk mangfold i kulturlandskapet. Trusler mot det biologiske mangfoldet i landbruket i dag er blant annet: Effektivisering av jordbruket som innebærer mer ensidig drift, monokulturer og større enheter Bruk av kjemiske sprøytemidler Rasjonalisering av landskapet: lukking av bekker, fjerning av kantsoner, steinrøyser, åkerholmer og dammer Utbygging som medfører tap og fragmentering av levesteder Tyngre maskiner som gir jordpakking Hyppigere og mer omfattende jordarbeiding Bruk av lettløselig kunstgjødsel Gjengroing av kulturlandskapet på grunn av for lite beiting og slått 4
5 Foto: Oikos. Hvordan gårdene kan bidra til det biologiske mangfoldet Bøndene har et særskilt ansvar for å ta vare på det biologisk mangfoldet på sin gård. Samtidig må storsamfunnet sørge for løsninger og beskyttelse av mangfoldet i større skala. Selv om man ikke tar steget fullt ut og legger om til økologisk drift, kan alle gårder bidra, for eksempel ved å: Unngå næringsstoffer og kjemiske sprøytemidler på avveie jobbe for å redusere avrenning og klimagassutslipp, og unngå sprøyting og gjødsling særlig i åkerkantene Hindre gjengroing og/eller gjødsling av beitemark og gammel slåttemark Ta vare på og etablere kantsoner og restareal, og legge til rette for nyttedyr Ta vare på jordlivet: Velge skånsom jordarbeiding, sørge for god drenering, unngå jordpakking og tilføre jorden organisk materiale Praktisere vekstskifte: Ha flere arter og sorter Lære om biologisk mangfold, og interessere seg for artsrikdommen på gården Bruke miljøplanen på gården aktivt for å opprettholde og styrke det bioloogiske mangfoldet 5
6 Foto: Berit Swensen. Foto: Berit Swensen. Det hemmelighetsfulle livet i jorda Jord er så mye mer enn livløst stoff som kjemikere og fysikere kan beskrive med formler og plansjer. Fremfor alt er jorda levende. God matjord er proppfull av levende organismer, som alle spiller viktige roller for å opprettholde jordas fruktbarhet og gir den gode egenskaper som for eksempel forsvar mot erosjon. Det kan være tusenvis av arter av bakterier, sopp, spretthaler, meitemark, midd og andre organismer under et fotavtrykk i god matjord. Forståelsen av samspillet i dette enorme mangfoldet er ennå lite utviklet. Meitemark: Jordas superarbeider Vi har 19 ulike arter meitemark i Norge, hvorav 5 6 er vanlige jordbruksarter. Meitemark er et uvurderlig husdyr for bonden, og har stor beydning for jordkvaliteten: Den drenerer og gjennomlufter jorda, skaper god jordstruktur, bryter ned organisk materiale og bidrar i næringsstoffkretsløpet, gjør jorda mer næringsrik for plantene og sørger for å blande jorda. Noen arter frakter planterester fra jordoverflaten og nedover i jorda, mens andre igjen frakter jord og partikler opp fra dypere jordlag. Det er viktig å stelle godt med marken, den er en nøkkelart i jordøkosystemet og gjør en dyrebar jobb med matjorda. 6
7 VISSTE DU AT ett gram god matjord kan inneholde flere hundre millioner bakterier, over tusen meter levende sopphyfer og flere hundre tusen encellede organismer? Mykorrhiza: De viktige soppene med det vanskelig navnet Mykorrhiza, også kalt sopprot på norsk, er en symbiotisk forbindelse mellom sopp og planterøtter. Sopphyfer og planterøtter vokser seg sammen på en måte som gjør at det kan skje en utveksling av næringsstoffer. I denne veven kan næringsstoffer gå begge veier, og stort sett får mykorrhizasoppen energi fra planten i form av sukker, og planten får vann, næringsstoffer og plantestimulerende stoffer i gjengjeld. Mykorrhiza forekommer hos over 90 prosent av alle undersøkte plantearter, og er en essensiell del av næringsstoffkretsløpet i jorda uten mykorrhiza vil plantene vokse dårligere og kunne være mer utsatt for sykdom. God jordpleie gir gode forhold for mykorrhiza. Foto: Theo Ruissen, Bioforsk Økologisk Røtter med «ullaktig» mykorrhizasopp. De tykkeste grenene er røtter, mens de tynneste grenene (de ulne strukturene) fremst i bildet er sopphyfer. De runde kulene er soppen sine formeringsenheter (sporer) som her er pakket inn i små sekker av hyfer. 7
8 Bygg et insekthotell eller plant en blomsterrabatt for pollinerende insekter! Hva kan du gjøre? Se Pollinerende insekter: Verdens viktigste summetone De pollinerende insektene gjør en uerstattelig jobb. En tredel av verdens matplantearter er avhengig av pollinerende insekter. Uten insektene, ingen mat! For fruktproduksjonen er våre minste husdyr, honningbiene, spesielt nyttige, og mange birøktere flytter kubene sine slik at de pollinerer fruktavlinger tidlig på våren. Minst like viktige er deres ville slektninger, hvorav mange er er truet. Vi mister våre ville pollinerende insekter, både i artsrikdom og tetthet, over hele landet. En av flere årsaker er intensiveringen av landbruket siden forrige århundre, og det påfølgende tapet av leveområder og blomsterrike matfat. Sprøytemidler i landbruket er en annen trussel. Tolv arter av humler og bier er utryddet de siste 100 årene. 8 Foto: Staffan Jönsson. Ulike arter har sine individuelle tilpasninger til å bestøve forskjellige blomster. For eksempel behøver planter som har blomster med lange kronrør humler med lange tunger for effektiv pollinering. En slik plante er rødkløver, en viktig jordbruksplante, hvor man nå ser en tydelig nedgang i frøproduksjon. De pollinerende insektene sliter, og da sliter vi òg!
9 Foto: Oikos. Mangfold av planter og dyr Kulturplantene våre er et stort reservoar av spennende smaker, dufter, farger, næringsstoffer, historier og muligheter. Det er det genetiske grunnlaget for all matproduksjon og avgjørende for å oss mot plantesykdommer, skadegjørere og effektene av klimaendringer. Derfor er et stort sortsmangfold en livsforsikring for framtidige generasjoner. Men alt i dag gir det oss muligheter til å produsere allsidig mat med bedre ernæringskvalitet og planter som er bedre egnet for et mer miljøvennlig landbruk. På samme måte er mangfoldet innen husdyrraser viktig for at vi også i framtiden skal ha husdyr med de egenskapene vi trenger. Det genetiske mangfoldet i jordbruksplantene og husdyrene er grunnlaget for all matproduksjon. Alle kulturplanter og husdyr stammer fra arter som opprinnelig var ville i naturen. Gjennom tusenvis av år har bønder rundt om i verden avlet frem sine lokalt tilpassede husdyrraser og plantesorter. Men med intensiveringen av landbruket har det skjedd en ensretting. Plantesorter med høy avkastning og store krav til lettløselig kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler har fortrengt de gamle landsortene. Husdyrraser med høyere ytelse av kjøtt, melk eller egg har tatt over for gamle landraser som har vært mindre spesialiserte, men kanskje utnyttet utmarksbeite bedre og var mer tilpasset lokale forhold. Slik forsvinner det en gang så rike mangfoldet. I Norge blir stadig flere bønder engasjert i å dyrke et mangfold av plantesorter og å holde gamle dyreraser. Forbrukerne følger opp og etterspør den spennende maten. Slik blir det mulig å ta vare på mangfoldet for framtiden. 9
10 Foto: Oikos. Hvordan kan økologiske driftsmetoder bidra til økt biologisk mangfold? Økologisk landbruk kan gi økt biologisk mangfold i forhold til konvensjonelt landbruk. I økologisk dyrket jord har man funnet større artsrikdom og høyere forekomst av meitemark, og større artsrikdom av mykorrhizasopp. Andre sammenligninger med konvensjonelt landbruk har vist at økologiske driftsmetoder er mer gunstig for fugler, insekter, edderkopper, andre jordorganismer og floraen i åker og eng. Hovedårsakene til dette kan oppsummeres med at det: ikke brukes ugrasmidler eller andre kjemiske sprøytemidler ikke brukes lettløselig kunstgjødsel på økologiske gårder er mer allsidige vekstskifter brukes organisk gjødsel, som husdyrgjødsel, kompost og avlingsrester er et mer variert jordbrukslandskap, både i stor og liten skala, med større andel randsoner i forhold til dyrket areal Det er også på økologiske gårdsbruk vi finner størst utbredelse av gamle og spennende plantesorter. Det er fordi det er stor interesse for sorter som er tilpasningsdyktige i økologisk jordbruk, og fordi økologiske forbrukere gjerne etterspør mat med utpreget smak og næringsinnhold. 10
11 HVA KAN JEG GJØRE? 1. Boltre deg i det spennende mangfoldet av gamle kornsorter, fargerike grønnsaker og morsomme poteter. Vil du ta vare på en plantesort, så spis den! 2. Prøve å få tak i kjøtt fra gamle husdyrraser. Vil du ta vare på dem, så spis dem også! 3. Kjøpe mat som er produsert uten sprøytemidler og kunstgjødsel, gjerne økologisk. 4. Tilrettelegge egen hage for dyr, planter og insekter la det gjerne gro til naturlig blomstereng. 5. Foto: Oikos. Dyrke bevaringsverdige sorter på gården eller i hagen din eller bli med på en andelsgård som gjør det. Du kan også bli med i Oikos Økologisk Norge og støtte opp om arbeidet vårt for å ta vare på det yrende mangfoldet i jordbruket. info@oikos.no 11
12 «Uten dette ydmyke vesenets arbeid, ville jordbruk, slik vi kjenner det, vært veldig vanskelig, om ikke helt umulig.» Titel: Honningurt. Foto: Roar Ree Kirkevold. Charles Darwin, i sin bok om meitemark fra Oikos Økologisk Norge Engebrets vei 3, 0275 Oslo, tlf Utarbeidet av Oikos Økologisk Norge ved Oda Omholt, i samarbeid med Norges Birøkterlag og med støtte fra Landbruks- og matdepartementet. Takk til SABIMA, Grete Lene Serikstad, Berit Swensen og Regine Andersen for innspill til brosjyren.
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerBiologisk mangfold I landbrukets tjeneste
Biologisk mangfold I landbrukets tjeneste Basishefte om samspill og utfordringer Oikos Økologisk Norge Oikos er en landsdekkende ideell medlemsorganisasjon, den eneste i landet som utelukkende arbeider
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerStatus for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet
Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk
DetaljerPOST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?
POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerHvorfor økologisk? oikos.no. debio.no
Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?
ØstSamUng, 14.03.2012 Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? Hva skjer med klimaet? 2010 var det varmeste året på jorda siden målingene startet Våronna i Norge har aldri startet tet så tidlig som den gjør
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerFEBRUAR 2016 SMÅSCENA
FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1 Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse
DetaljerVerdens beste gullkorn.
Verdens beste gullkorn. Green Giants historie strekker seg mer enn 100 år tilbake i tiden, og da som nå har vi et sterkt ønske om å dyrke og selge grønnsaker av beste sort. Derfor blir all vår mais dyrket
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerHva er økologisk matproduksjon?
Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerTilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
DetaljerGåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013
Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerUnder bakken. Lincoln Bergman, P. David Pearson og George Ulrich
Under bakken Lincoln Bergman, P. David Pearson og George Ulrich Mennesker går oppå den. Meitemarker kryper gjennom den. Biller kravler i den. Muldvarper graver i den. Hva tror du vi snakker om? Den er
DetaljerLevende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord
Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,
DetaljerHva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.
Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Noen emner Hva «er» jord? Hva slags funksjoner har jord? Hva består jord av? Egenskaper Holde på vann og næring Jordstruktur
DetaljerMånedsbrev mai Valhaug.
Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
Detaljertradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?
Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca
DetaljerLevende Matjord Matjorda en del av oss alle
Matjorda en del av oss alle Biologisk mangfold seminar 1. september OIKOS Litteraturhuset, Oslo Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk HVA ER VI EGENTLIG?
DetaljerRegional samling Sør-Trøndelag & Møre og Romsdal. Eli Munkebye 16.September 2015
Regional samling Sør-Trøndelag & Møre og Romsdal Eli Munkebye 16.September 2015 Innhold 14:00 14:05 Velkommen & presentasjon av regionkontakt 14:05 14:20 Oversikt over skoler i regionen 14:20 14:45: Hvilken
DetaljerØkologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim
Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner
Detaljer(To historier, bla Håkon Lie 103 år og Jens Stoltenberg viss han dør..ikke når. Gammel mann vært gift flere ganger, nå med ei som er 28
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Åpning av 100 års jubileet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag Fauske, 09. mars 2013 Gratulerer med 100 årsjubileet og takk for innbydelsen. Alder ikke noe hindring (To historier,
DetaljerMarine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning
Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske
DetaljerMULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET
MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart
DetaljerGRONG KOMMUNE - et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold
Hva har skjedd siden sist?? Vårt mål er å bedre nærværet samt sikre bedre omdømme av vår egen kommune med å jobbe med interne prosesser i eget hus. Verktøy Vi har arrangert samling for ambassadørene våre
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerSTOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!
STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.
DetaljerØkolo-hva-forno? Introduksjon til økologisk landbruk og matproduksjon. Marte von Krogh Prosjektleder Oikos Økologisk Norge
Økolo-hva-forno? Introduksjon til økologisk landbruk og matproduksjon Marte von Krogh Prosjektleder Oikos Økologisk Norge Foto: Økologisk landsforening www.okologi.dk HVORFOR ØKOLOGISK? Liv og helse fra
DetaljerElevhefte...1. Innledning...2. Landbruket påvirker miljøet... 2. Hvordan lever husdyra?...3. Økologisk landbruk... 4. Hvorfor spise økologisk mat?...
Elevhefte Grete Lene Serikstad, Bioforsk. Foto:Liv Solemdal, Bioforsk Innhold Elevhefte...1 Innledning...2 Landbruket påvirker miljøet... 2 Hvordan lever husdyra?...3 Økologisk landbruk... 4 Hvorfor spise
DetaljerHvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse
Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse «Hvorfor det?»/«nysgjerrigper» 2016 1 2 Oppsummering og konklusjon I en kampanje
DetaljerMå nedsbrev september 2016 - Solbuen
Må nedsbrev september 2016 - Solbuen Da er vi godt i gang med et nytt barnehageår og vi ønsker dere velkommen til Solbuen I tiden fremover har vi stort fokus å styrke og utvikle gruppefølelsen. Dette er
DetaljerFylkesmennene og kommunene
Fylkesmennene og kommunene Vår dato: 29.08.2016 Kopi til: Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Informasjon om nytt fagsystem og nytt tilskuddssystem for produksjonstilskudd
DetaljerNaturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap. v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger
Naturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger Naturmangfoldloven (fra 01.07.09) 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger
DetaljerMAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI
MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,
DetaljerBarn i lavinntektsfamilier
Barn i lavinntektsfamilier Redd Barnas arbeid med barn i lavinntektsfamilier Frivillig innsats og samarbeid med offentlig sektor Barnekonvensjonen Et viktig verktøy for å forstå at barn har egne rettigheter
DetaljerHvor kommer maten vår fra?
Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
Detaljer01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget.
01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget. 1 02. Agenda for dagen Oversikt over undervisningen. 2 03. Hva bruker kroppen maten til? Kroppen trenger energi for å fungere i hverdagen
DetaljerLokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket
Meny TORSDAG 20. AUGUST 2015 NYHETER LANDBRUK Lokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket Av ESPEN VINJE 24. juni 2015, kl. 05:30 Mange jordbrukere håper gasskanoner kan redde avlingene. Det blir det
DetaljerSikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
DetaljerStatus for Solberg skole i dag:
Vedrørende plassmangel og vedtatt flytting av elever ved Solberg skole. Viser til budsjettvedtak i desember 2015 og den påfølgende «knipen» vi mener Ås kommunestyre har satt Solberg skole og dets elever
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
DetaljerNaturvitenskapelig metode
NATURVITENSKAP Mennesker har alltid lurt på hvorfor verden rundt oss er bygd opp sånn som den er og hvorfor ting i naturen skjer slik de skjer. Hvorfor faller penner til gulvet når vi slipper de? Hvorfor
DetaljerStudieplan 2012/2013
Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot
DetaljerLovfestet rett til miljøinformasjon i Norge
Lovfestet rett til miljøinformasjon i Norge Befolkningens rett til miljøinformasjon er grunnlovsfestet Miljøinformasjonsloven (2004) gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
DetaljerHoldninger til jordvern i befolkningen
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Holdninger til jordvern i befolkningen Anne Bunger ISSN 1503-2388 Notat 1 2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:
DetaljerKunnskapsbehov og langsiktige strategier
Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015 Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerPland-id: 05020347 Eiendom (gnr./bnr.): 77/73 og 77/28 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Bjørnsveen
DetaljerAgronomi-lystgass-kretsløp
Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode
DetaljerAnette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?
Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden
Detaljer0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)
Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerHvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland
Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland multiaden2013 1 Matematikkoppgaver kan være Lette Greie Vanskelige Og samme oppgave kan være på alle tre steder samtidig og i samme
DetaljerVestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.
NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerHøringsuttalelse til Fylkesvei 717. Fra tre direkte berørte gårder i grenda Vemundstad/Trang
Høringsuttalelse til Fylkesvei 717 Fra tre direkte berørte gårder i grenda Vemundstad/Trang v/ Lars Ivar Trang, John Egil Vemundstad, Sonja Kristine Volden, Isak Vemundstad, Lars Normann Berg og Kari Klepp
DetaljerNytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik
Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere:
DetaljerSlåttemark på Bjørndalen
Slåttemark på Bjørndalen Hva kjennetegner slåttemark? Skjøtsel Slåttemark må brukes! Hva finnes på Bjørndalen? Og hvordan ta vare på naturverdiene? Av Steinar Vatne Hvordan kjenne igjen en verdifull slåttemark?
DetaljerOlje- og energiminister Einar Steensnæs 07.08.2003. Olje- og energidepartementet
Hvordan sikre norske energibrukere et robust energisystem med stabile, forutsigbare og rimelige energipriser - Hva har myndighetene lært i etterkant av høsten og vinteren 2002/3003? Olje- og energiminister
DetaljerLevende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen
Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november 2015. Alexandra Hotell, Loen Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 % av den maten
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerMer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015
Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA
DetaljerNaturmangfoldloven. Praktisk kurs i naturmangfoldloven. Dag 2: Lovkapittel V: Vern. Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20.
Michel Roggo / WWF-Canon Naturmangfoldloven Praktisk kurs i naturmangfoldloven Dag 2: Lovkapittel V: Vern Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20. august 2015 Naturmangfoldloven Kap. I Formål og virkeområde
DetaljerRegler og rammer for anbudsprosesser
Regler og rammer for anbudsprosesser 1 Innledning Med et forbruk på i over 400 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører, markeder
DetaljerSAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016
SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før
DetaljerNøkkeltall for landbruket i Vestfold:
1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning
DetaljerIdé og oppstartsmøte. Bioveier i byen. ØKOUKA 30. september 2015 biolog Erik Brenna
Idé og oppstartsmøte Bioveier i byen ØKOUKA 30. september 2015 biolog Erik Brenna Idé- og oppstartsmøte for et mulig prosjekt der man bruker blomster og matplanter til å lage motorveier /biokorridorer
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig
DetaljerVår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 10/618-5/ANY V18 &13 201000067-/IAA 21.04.2010
RANA KOMMUNE Det kongelige landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 10/618-5/ANY V18 &13 201000067-/IAA 21.04.2010 MELDING OM VEDTAK Formannskapet behandlet
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerMaks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel
Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Bedre utholdenhet Maks ytelse med rødbetejuice! Visste du at inntak av rødbetejuice kan gi deg bedre utholdenhet? Rødbetejuice er
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2016. Hei alle sammen! Mai måned har gått fort, men i barnehagen har vi kost oss og lært mye. Vi har forsket videre på havet sammen, vi har holdt på med 17. mai forberedelser,
DetaljerDen økologiske forbruker -Hvem kjøper økologisk og hvorfor gjør de det. Kristina Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge
Den økologiske forbruker -Hvem kjøper økologisk og hvorfor gjør de det. Kristina Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge Økoforbrukeren Kvinner med høy utdannelse og hjemmeboende barn Kjøper økologisk
DetaljerUttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune
Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Merknader til hovedtrekk ved planen. Biologisk mangfold i kantsoner Det biologiske mangfoldet er spesielt stort i kantsoner mellom ulike typer
DetaljerFibonaccitallene og det Gylne Snitt
Fibonaccitallene og det Gylne Snitt 4. mai 2009 1 Fibonacci Er navnet kjent? Leonardo Fibonacci var en italiensk matematiker som levde i Pisa rundt år 1200. Han er anerkjent som en av middelalderens største
Detaljer135 sorter på 15 mål med 450 hjelpere. Med gartnerne Greg Bråthen og Kurt Oppdøl
135 sorter på 15 mål med 450 hjelpere Med gartnerne Greg Bråthen og Kurt Oppdøl Øverland Andelslandbruk Øverland Andelslandbruk etablert i 2006 som det første i Norge Ligger på Øverland gård i Bærum Eies
DetaljerNaturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen
Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen YNGHILD STORHAUG NIBIO ULLENSVANG NORSK BÆRSEMINAR 2016 Pollinering som en økosystemtjeneste i landbruket Mange jordbruksvekster, blant annet frukt og
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerMÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.
MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. Februar er den store karnevals tiden, og det er det også på Soltun. En morsom dag for store og små. Vi er imponert over alle de flotte kostymene. Vi tilbragte dagen
DetaljerFramtidens byer, Klimatilpasningsnettverket
Framtidens byer, Klimatilpasningsnettverket Blå-grønnfaktor et viktig område i planleggingen av våre norske bymiljøer som kan tilføre mer livskvalitet og trivsel til våre innbyggere Blågrønn faktor - verktøy
DetaljerHvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
DetaljerBra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!
Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn! (Du kan laste ned artikkelen her ) Så langt virker det som mange er godt fornøyd
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
Detaljer