Innkalling til Representantskapet Hias IKS

Transkript

1 Innkalling til Representantskapet Møted ato : Møtes ted : Kommunestyresalen, Hamar rådhus Møtetid: 16:00-19:00 Faste medlemmer innkalles herved til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til toril.nersveen@hias.no eller på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Saksnr Tittel 20/18 Valg av to representanter til å underskrive protokollen 20/19 Gjennomgang av protokoll fra forrige møte 20/20 Status utviklingmål /21 Rammebetingelser. trender og utviklingstrekk /22 Presentasjon av Økonomiplan med budsjett for /23 Åpen post

2 2

3 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Toril Nersveen FAG /286 Saksnr Utvalg Type Dato 20/18 Representantskapet ST Valg av to representanter til å underskrive protokollen Styrets innstilling: Ottestad, Kjell Magne Brobakken Styrets leder

4 2

5 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Saksnr Utvalg Type Dato 20/19 Representantskapet ST Gjennomgang av protokoll fra forrige møte Styrets innstilling: Ottestad, Kjell Magne Brobakken Styrets leder

6 2

7 Møteprotokoll for Representantskapet Møtedato: Møtested: Kretsløpsparken, Gålåsholmen Møtetid: 19:00-21:00 Medlemmer Aasa Gjestvang Anita Ihle Steen Aud M. Riseng Einar Busterud Jon Lurås Marte Larsen Tønseth Nils Amund Røhne Odd-Amund Lundberg Andre frammøtte Kjell Magne Brobakken Morten Finborud Nina Stokke Tronsrud SAKSLISTE Saksnr Tittel 20/14 Valg av to representanter til å underskrive protokollen 20/15 Gjennomgang av protokoll fra forrige møte 20/17 Tertialrapport 1. tertial 2020 med prognose og revidert investeringsbudsjett. 20/16 Åpen post

8 20/14: Valg av to representanter til å underskrive protokollen Behandling: Vedtak: Marte Larsen Tønseth og Jon Lurås ble valgt til å signere protokollen sammen med representantskapets ordfører /15: Gjennomgang av protokoll fra forrige møte Behandling: Vedtak: Representantskapet tar protokollen til orientering /17: Tertialrapport 1. tertial 2020 med prognose og revidert investeringsbudsjett. Representantskapet får i denne saken en orientering om selskapets status og utvikling i 1. tertial Investeringsbudsjettet er revidert for å ta hensyn til justeringer etter at det opprinnelige budsjettet ble vedtatt; primært knyttet til framdrift ved årsskiftet. Behandling: Adm. direktør ga en redegjørelse i tilknytning til saken i møtet og svarte opp spørsmål fra representantskapet. 2

9 Vedtak: 1. Representantskapet tar tertialrapport for 1. tertial 2020 til orientering. 2. Representantskapet vedtar revidert budsjett for 2020 med et økt investeringsnivå fra 206,9 mill. kr til 210,5 mill. kr. Revidert investeringsbudsjett for 2020 legges til grunn for arbeidet med økonomiplan /16: Åpen post Behandling: Administrasjonen ga en orientering om følgende saker: Sammen med flere aktører arbeider Hias for at det skal etableres VG2-linje i Kjemi/prosess/laboratoriefaget på Ringsaker videregående skole fra høsten Beslutning skal fattes i fylkestinget i begynnelsen av oktober. Eierkommunene oppfordres til å støtte inititativet. I neste møte får representantskapet sak om rammebetingelser, trender og utviklingstrekk til orientering. Basert på arbeidet med dette ser selskapet behov for å diskutere veien videre for selskapet fra Det er derfor ønskelig å gjennomføre en strategisamling med eierne i 1. kvartal Utkast til økonomiplan for ferdigstilles fra selskapets side i løpet av juni. Selskapet har behov for en avklaring fra eierne om prioriteringer mellom prisøkninger og låneramme. Representantskapet oppfordrer administrasjonen til å sende et brev til administrasjonen i kommunene vedrørende kjemi/prosess/laboratoriefag-linje på Ringsaker videregående. Representantskapet ber om at det innkalles til eiermøte med ordførere og rådmenn for å avklare prioriteringer vedrørende økonomiplan. Vedtak: Gålåsholmen,

10 .... Aasa Gjestvang Marte Larsen Tønseth Jon Lurås 4

11 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Morten Finborud FAG /196 Kode Tittel SaksNummer Møtedato REPHIAS Representantskapet 20/ Status utviklingmål 2020 I denne saken får styret en orientering om status for de utviklingsmålene eierne har fastsatt for perioden STYRETS INNSTILLING: 1. Representantskapet tar status for utviklingsmål 2020 til orientering. Hamar, Kjell Magne Brobakken (Sign.) Styrets leder Trykte vedlegg Utrykte vedlegg

12 STYRETS BEHANDLING Styret behandlet samme tema under i sak med tittel «Status eierstrategi 2020» i sitt møte Styrets fattet følgende vedtak: 1. Styret tar status vedrørende eierstrategier til orientering. Styret baserte sin behandling på etterfølgende saksframstilling fra administrasjonen. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERINGER har eiere som over mange år har satset bevisst på selskapet som en viktig aktør i regionen. Gjennom utvikling av styringsmodell, demokratisk forankring av hovedmål og investeringsplaner, utviklingsmål som går ut over kjernetjenestene og satsing på den kommersielle aktiviteten som er skilt ut i Hias How 2O AS har selskapet fått en ledende posisjon i norsk VA- bransje. Det hadde vi ikke fått til uten aktive og offensive eiere. Den siste runden med strategiske diskusjoner mellom selskapet og eierne var i 2018, og de tiltakene som kom ut av det ble behandlet i Ut over tiltak for å styrke samhandlingen på administrativt nivå handlet det om framtidig utvikling av den kommersielle aktiviteten i Hias How 2O AS. Administrerende direktør mener resultatene av dette arbeidet er gode. How 2O er skilt ut som søsterselskap med egne styrende organer uavhengig av. Det skaper godt grunnlag for et ryddig samarbeid hvor «armlengdes avstand» kan ivaretas selv om vi jobber tett sammen. Det kan være aktuelt for å etablere nye kommersielle aktiviteter i tilknytning tilkjernevirksomheten. Det er særlig etterspørsel etter kompetanse på planlegging, drift og optimalisering av prosessanlegg for avløp som kan danne grunnlag for en ny type Driftsassistanse dersom vi ønsker det. Etableringen av regional ledergruppe for VA, og Teknisk koordineringsgruppe for det praktiske samarbeidet med kommunene, trekker Hias og kommunene nærmere hverandre og styrker grunnlaget for videre utvikling. Gjennom rulleringen av «Felles Kommunedelplan for VA » i 2019 ble prinsippet om å legge effektiv utvikling i et helhetlig perspektiv til grunn for samarbeidet om VAtjenestene bekreftet av kommunestyrene. Etter dette har regional ledergruppe for VA satt i gang et prosjekt for å vurdere om roller, ansvar og organisering er hensiktsmessig i et langsikitg perspektiv. Dette arbeidet blir noe forsinket på grunn av beredskapssituasjonen vedr. Koronavirus, og forventes å bli ferdig i løpet av høsten. I mellomtiden styrkes samarbeidet i flere konkrete prosjekter og aktiviteter. I 2020 ble det gjennomført oppdateringer i Kommuneloven, men strengere krav til kommunene i forhold til eierstyring og oppfølging av interesser i selskaper. Administrerende direktør oppfatter at dette er godt ivaretatt av kommunene i egne eiermeldinger, hvor eierforholdet til Hias er kommentert. Disse meldingene er ikke koordinert mellom kommunene, men det framstår likevel som at kommunene uttrykker stor grad av sammenfallende interesse når det gjelder videre utvikling av Hias. Administrerende direktør mener eierne har lagt et godt grunnlag for videre utvikling i sine strategier for selskapet. Det er også hyggelig å kunne rapportere at selskapet har lykkes godt på mange av de områdene hvor eierne har ambisiøse forventninger til oss ut over det å ivareta kjernevirksomheten.

13 FAKTA Eierstrategiene for Hias er nedfelt i styrende dokumenter på ulike nivå. De viktigste er: Dokument Sist oppdatert Kommentar Selskapsavtale for Oktober 2019 Oppjustert låneramme Felles KDP-VA Juni 2019 Nye anlegg overført til Hias Mandat regional LG m/ årshjul September 2019 Nytt grunnlag for adm. samhandling Utviklingsmål Oktober 2016 Eiernes føringer for selskapets utvikling Økonomiplan Oktober 2019 Disse dokumentene finnes under styrende dokumenter i styreportalen. PRO OG KONTRA I dette avsnittet gis korte kommentarer til status for de temaene som er omhandlet i de fire første dokumentene over. Status i forhold til Økonomiplanen gis mer utfyllende i tertialrapportene. Selskapsavtale for Den viktigste beskrankningen for videre utvikling ligger i låneramma som er fastsatt her. Denne har kommunene hatt et sterkt fokus på fordi de står ansvarlige for en andel av selskapets gjeld tilsvarende eierandel i selskapet. De inkluderer derfor dette ansvaret i sine vurderinger av samlet gjeld, og har etablert handlingsregler for kommunenes økonomi hvor maksimal gjeldsbelastning er en faktor. Låneramma er millioner kroner, og ble sist justert i 2019 basert på investeringsplanene som ble nøye gjennomgått ved behandling av økonomiplanen i Hias har varslet flere forhold som kan føre til behov for ytterligere økning av lånerammen, herunder behov for framskynding av investeringer, nye anlegg som tillegges Hias som ansvar og eventuell utnyttelse av solenergi. Eierne har senere vedtatt overføring av ansvaret for spillvannsledninger fra Voll/ Lund og Stafsberg, og får i april 2020 levert et anbefaling om etablering av solenergianlegg. Det ligger derfor an til at lånerammen må justeres på nytt i 2021 dersom disse investeringene skal gjennomføres på kort sikt. Felles KDP-VA Ved rulleringen i 2019 ble investeringsplanene for for det resterende av planperioden bekreftet. Nye anlegg ble kategorisert som fellesanlegg og skal overføres til Hias. For spillvannsledninger fra Lund/ Voll og Stafsberg pågår et utredningprosjekt som skal avklare hvordan dette skal gjøres. Det er foreløpig uklart når det er behov for å iverksette større investeringer her. Det er også uklart hva kostnaden blir for å overta nåværende ledningsanlegg fra Hamar kommune. Det er tilsvarende lagt opp til at Hias skal overta ansvar for ledningsanlegg på grensen mellom Hamar og Ringsaker, og i tilknytning til Stange næringspark. Tiltak i disse områdene forventes å ligge lenger ut i tid. Mandat for regional ledergruppe m/ årshjul. Dette var et nytt grep etter eierstrategiprosessen i Behovet for en tettere samhandling på administrativt nivå kom som konsekvens av at Hamar og Stange kommuner la fram politiske saker knyttet til behandling av økonomiplanen høsten Disse var basert på misforståelser, og utfordret rolledelingen mellom styret og eierne i forhold til IKS- lovens bestemmelser om forvaltning av selskapet. Etableringen av regional ledergruppe for VA har vært vellykket, og samarbeidet oppfattes som tillitsfullt og konstruktivt. Årshjulet er i stor grad knyttet til økonomiområdet, med

14 oppfølging av status, og gjennomgang av prioriteringer som grunnlag for utforming av budsjett og økonomiplaner. Felles KDP - VA ligger til grunn for oppfølging og prioriteringer. For Hias innebærer det at gjeldende investeringsplaner videreføres, og utvides med nye anlegg hvor ansvaret er overført til Hias. Innstillingen om utnyttelse av solenergi tas inn i økonomiplanen dersom representantskapet går inn for det i sitt møte Utviklingsmål Utviklingsmål (strategisk destinasjon) ble første gang etablert av eierkommunene for perioden De ble oppdatert for perioden etter delingen av s elskapet i Det ble da bevisst valgt en tidshorisont som sammenfaller med felles KDP - VA. Status for KDP - VA rapporteres i egen sak til styret i mai og representantskapet i juni hvert år. Nye prosesser som gjenvinner ressursene i avløpsvannet er på plass for varmeenergi og oppgradering av gass til drivstoff. Ombygging av biologisk rensetrinn pågår, og anlegg for gjenvinning av fosfor som struvitt etableres i tilknytning til dette. Det vil også resultere i en biomasse med nye og bedre egenskaper. Det pågår aktiviteter for å finne gode produkter og verdikjeder innenfor området jord - og gjødsel, hvor vi også er avhengige av forutsigbare rammebetingelser for bruk. Disse er under endring, og har vært det lenge. Det er gjennomført dyrkingsforsøk med struvi tt fokusert mot økologisk landbruk i regi av Norsøk med gode resultater. Det er tilsvarende gjennomført dyrkingsforsøk med struvitt fokusert på gress i regi av Nibio. Også dette med gode resultater. Disse forsøkene videreføres i vekstsesongen 2020 i samarb eid med Hamar kommune, Atlungstad golf AS og en stor produsent av ferdigplen i Kongsvingerområdet. Potensialet for næringsutvikling i tilknytning til kjernevirksomheten resulterte i 2019 i at Hias How 2O AS ble delt ut til eierne som grunnlag for en større satsing. Digitalisering er etablert som et strategisk satsningsområde, med mange aktiviteter. VI har styrket organisasjonen med kompetanse innen maskinlæring, prosessmodellering og teknisk

15 tegning. Det er etablert en omfattende løsning for energi -oppfølging og -ledelse, vi skifter ut administrative styringssystemer og flytter driften av dette til HIKT for å få til bedre integrasjon med eierkommunene. Vi moderniserer vårt system for kvalitetsstyring og vi har startet et prosjekt for å skifte ut vårt FDV- system med en ny løsning som bygger videre på de datamodellene (3D / BIM) som er etablert for det nye vannbehandlingsanlegget. Koronaviruset har også gitt oss et spark bak i forhold til å ta i bruk digitale verktøy for kommunikasjon. Til slutt har vi nå fått en ny trainee gjennom Trainee Innlandet på dette området. Styringssystemer for bærekraftig utvikling omfatter verktøy for klimaregnskap og energioppfølging. All utveksling av dokumenter i forhold til bygging av nytt VBA er også styrt i et eget samhandlingsverktøy. Vi jobber aktivt på mange områder for å påvirke rammebetingelsene gjennom sentrale roller i Norsk Vann, KS- systemet og ved at tillitsvalgte i Hias har roller i forhold til Fagforbundet, NITO og Tekna sentralt. Vi jobber også i nettverk med øvrige IKS og de større renseanleggene i Skandinavia. Hias er med i NCE Heidner, og benytter seg av muligheter for utviklingsmidler med bistand fra Klosser og andre deler av det regionale virkemiddelapparatet. Sammen med How 2O og Sirkula er vi valgt som eksempel på en bæreraftig region i det store EU- prosjektet «Wider Uptake» som starter 1. mai Det er også hyggelig at utviklingen av ny biologisk renseprosess har resultert i at det utlyses en PhD med hovedfokus på Hiasprosessen ved INN. Hias jobber også aktivt med rekruttering, og har for tiden styrelederen i Trainee Innlandet. Samarbeidet med Nye Veier og BaneNOR om de store vei- og baneprosjektene har gått bra til nå, og har gitt oss gode løsninger til en gunstig pris. ALTERNATIVER TIL INNSTILLINGEN Det er ikke vurdert alternativer til innstillingen. RISIKO Risiko er ikke vurdert i tilknytning til denne orienteringen. KONSEKVENSER FOR BEMANNING Ingen

16 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Morten Finborud FAG /246 Kode Tittel SaksNummer Møtedato REPHIAS Representantskapet 20/ Rammebetingelser. trender og utviklingstrekk 2020 I henhold til Selskapsavtalen skal Hias innenfor eget virksomhetområde vurdere rammebetingelser, trender og utviklingstrekk innenfor VA - bransjen, og kan framlegge begrunnede forslag til endringer i Selskapsavtalen når situasjonen tilsier det. En slik vurdering legges å rlig fram for styret og representantskapet STYRETS INNSTILLING: 1. Representantskapet tar selskapets vurdering av rammebetingelser, trender og utviklingstrekk til orientering. 2. Representantskapet ber om at Hias sammen med eierkommunene planlegger for gjenn omføring av et strategiseminar i 1. kvartal 2021 i tråd med de føringene som ble drøftet i møtet. Hamar, Kjell Magne Brobakken (Sign.) Styrets leder Trykte vedlegg Utrykte vedlegg

17 STYRETS BEHANDLING Styret behandlet tilsvarende sak i sitt møte Styret fattet følgende vedtak: 1. Styret tar administrasjonens vurdering av rammebetingelser, trender og utviklingstrekk til orientering. 2. Styret anbefaler at det gjennomføres en ny overordnet strategisamling med eierkommunene for å vurdere hvordan Hias rolle som utviklingsaktør bør videreføres og eventuelt forankres i Selskapsavtalens formålsparagraf. 3. Styret ber om at tilsvarende sak med styrets anbefaling legges fram for representantskapet til behandling. Styret baserte sin behandling på etterfølgende saksframlegg fra administasjonen. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERINGER VA- sektoren er på vei inn i en periode med omfattende tilnærming til eksisterende og nye rammebetingelser. Det har i løpet av det siste året kommet mange nye krav med korte frister og signaler om skjerpet oppfølging fra myndighetene. Mange av kravene er knyttet til mangelfull etterlevelse av EU direktiver. De mest relevante tiltakene innen våre virksomhetsområder er kommentert under FAKTA nedenfor. Innenfor sine virksomhetsområder er Hias i en god posisjon i forhold til kjente eksisterende og kjente nye krav til virksomheten. For mange andre selskaper og kommuner innebærer imidlertid disse behov for omfattende investeringer med korte frister innenfor områder hvor tilgjengelig kompetanse og kapasitet allerede er en begrensende faktor. For Hias og Hamarregionen kan dette innebære en mulighet for å styrke posisjonen som et tydelig kompetansesenter, særlig innen planlegging, oppgradering og drift av avløpsrenseanlegg. I tråd med de utviklingsmålene vi har fram mot 2023, som det ble orientert om status for i styrets møte , er det etter administrerende direktørs mening nå tid for et nytt overordnet strategiseminar med eierne, styret og selskapets ledelse for å vurdere hvordan vi skal utnytte disse mulighetene. Gjennom vedtak i Hamar formannskap er vi også oppfordret til å vurdere om flere av de områdene som nå ligger i eiernes utviklingsmål for selskapet bør trekkes inn i selskapsavtalens formålsparagraf. Dette krever i så fall en prosess med likelydende vedtak i alle de fire eierkommunene. Administrerende direktør mener de kravene som er varslet nå ikke innebærer behov for vesentlige nye investeringer for Hias ut over de tiltakene som er omfattet av Felles kommunedelplan for VA (KDP-VA). For Hias og eierkommunene vil det langsiktige arbeidet med ledningsfornyelse og reduksjon av lekkasjer bli det viktigste fram mot Her har regional ledergruppe iverksatt et arbeid for å se på behov for kompetanse og kapasitet, samordning av systemer og effektiv ressursutnyttelse i et langsiktig perspektiv. Vurderinger av selskapets rolle i regional utvikling går imidlertid ut over vurderingen av hva som er mest effektivt for utvikling og drift av den regionale infrastrukturen i samsvar med KDP-VA, og er et politisk spørsmål. Administrerende direktør mener selskapet har behov for tydelige styringssignaler på dette området i løpet av det neste året for å planlegge sin videre utvikling. I tilsvarende sak til styret og representantskapet i 2019 pekte administrerende direktør på at det er igangsatt utredninger både i regi av regjeringen og av Norsk Vann for å vurdere behovet for endringer i organiseringen av sektoren. Dette arbeidet går videre, og utviklingen det siste året har forsterket behovet for økt innovasjon og effektiv ressursutnyttelse for å

18 sikre en bærekraftig utvikling. På statlig side har Helse- og omsorgsdepartementet fått oppgaven med å koordinere statens ulike roller og interesser på tvers av departementene. Administrerende direktør leder det utvalget Norsk Vann har nedsatt for å vurdere effektiv organisering av sektoren. Etter ett års arbeid, gjennomgang av situasjonen i flere land og møter med ulike interessenter som Huseiernes Landsforbund, MEF, NVE og Avfall Norge vurderes det som sannsynlig at det kan bli vesentlige endringer i styringen av sektoren de kommende årene. En utvikling som ligner på det kraftsektoren har vært gjennom siden 1990 er ikke usannsynlig. Hvordan regionen kan forberede seg på en slik utvikling bør også være tema på en strategisamling. Det kan være vanskelig å vurdere med hvilken kraft gjeldende og nye krav vil bli gjennomført. Eller hva som kommer ut av regjeringens initiativ for å vurdere en mer bærekraftig organisering. Historisk har manglende etterlevelse av Drikkevannsforskriften og Forurensningsforskriften med tilhørende utslippstillatelser i begrenset grad vært fulgt opp. Det kan også sies at det har vært større iver i forhold til å pålegge krav til anleggseiere fra direktorater og fylkesmenn enn fra politisk hold. Men dette bildet har endret seg vesentlig det siste året. Delvis grunnet hendelser som Askøysaken, men i hovedsak fordi EU har skjerpet oppfølgingen av landenes etterlevelse av aktuelle direktiver, med tilsyn og bøtelegging av land som ikke har fulgt opp kravene i tilstrekkelig grad. Administrerende direktør mener omfanget av krav som nå er signalisert fra departementer og direktorater, og underbygget med forpliktelser gjennom EØS- avtalen, er så omfattende at det ikke vil være praktisk gjennomførbart innen de frister som er angitt uten vesentlige endringer i styringen og finansieringen av sektoren. De fleste kravene er også framsatt før koronaviruset endret vår hverdag vesentlig. Det blir derfor spennende å se i hvilken grad dette også vil endre prioriteringene for VA- sektoren framover? FAKTA Vannforsyning Det viktigste styringsdokumentet for vannforsyningen er Drikkevannsforskriften. Administrerende direktør ser tre områder som nasjonalt vil kreve omfattende tiltak de neste 10 årene: Etablering av tilstrekkelige hygieniske barrierer basert på resipientens tilstand, gjennomføring av mikrobielle analyser for å avgjøre hva som er tilstrekkelige barrierer, og deretter oppgradere vannbehandlingsanleggene i samsvar med dette. Etablere sikkerhet for vannforsyningen med alternativ leveranse fra to uavhengige produksjonsanlegg, utbygging av ledningsnett, justering av trykksoner etc. Tilstrekkelige løsninger for nødvannsforsyning kommer også i denne kategorien. Reduksjon av inn- og utlekk fra vann- og avløpsledninger i samme grøft ut fra risiko for vannbårne sykdommer. Regjeringens mål ved ratifisering av FNs protokoll for vann og helse (2014) setter vesentlig mer ambisiøse mål for ledningsfornyelse enn hva som normalt legges til grunn av kommuner og VA- selskaper i dag. (2 % i stedet for 1 % fornyelse pr. år). For Hias er situasjonen at vi innenfor selskapets virksomhetsområde har god kontroll på de to første kulepunktene basert på gjennomførte og pågående investeringsprosjekter i felles KDP-VA Når det gjelder lekkasjesituasjonen og behovet for ledningsfornyelse er situasjonen i vår region sammenlignbar med landet for øvrig, med et fastsatt mål i KDP- VA om å komme opp på 1 % pr. år. Trender og utviklingstrekk som kan påvirke løsningene for vannforsyning på lengre sikt er: Økende oppmerksomhet om nye problemstillinger knyttet til innhold av legemidler, mikroplast, miljøgifter og andre mulige forurensninger i råvannet.

19 Økt fokus på sikring av vannforsyningen i revidert sikkerhetslovgivning. Hias er innkalt til møte i departementet om dette Klimautviklingen leder til endrede forhold for vannkildene. Både temperatur og økt tilførsel av jord og annen avrenning til overflateresipientene, og redusert kapasitet for grunnvannsmagasiner i tørkeperioder, er en voksende utfordring. For Mjøsa er sammenhengen mellom økt vanntemperatur og algevekst en spesiell problemstilling. Transport og rensing av avløp På dette området pågår en kraftig innskjerping når det gjelder etterlevelse av gjeldende utslippstillatelser kombinert med omfattende nye krav med korte frister. De viktigste tiltakene innenfor Hias virksomhetsområde er: Pålegg om etablering av sekundærrensing 1 for alle anlegg med sårbare resipienter innen I praksis gjelder dette alle anlegg over PE med resipienter knyttet til vassdrag som ender opp i Oslofjorden eller Skagerak, samt de store byene langs kysten. Biologisk rensing framheves som prioritert metode av myndighetene. Pålegg om å sikre at kravene til primærrensing 2 av avløp fra alle tettsteder langs kysten fra Lindesnes til Kirkenes blir tilfredsstilt raskt. Alle dispensasjoner gitt etter 2015 er erklært ugyldige, og fylkesmennene er bedt om å legge ned innsigelse mot utbygging/ økt belastning inntil kravene er innfridd. (Tettsteder med belastning større enn 2000 PE.) Nye utslippstillatelser for kommunene innebærer krav til avløpsnettenes funksjon. De skal tåle normal nedbør og snøsmelting uten at det oppstår overløp. Forventede effekter av klimautviklingen skal tas hensyn til i dette kravet. Det er også nye krav til dokumentasjon og rapportering. Administrerende direktør mener de nye kravene til opprusting av renseanleggene er ivaretatt for Hias gjennom de tiltakene som er under gjennomføring i henhold til KDP-VA. Når det gjelder avløpsnettenes funksjon er det systematisk og langsiktig arbeid som gjelder også på dette området. Her er utgangspunktet i vår region omtrent som for landet for øvrig, med unntak av at hovedoverføringsnettet til Hias er vesentlig oppgradert de siste årene. Utenfor Hias virksomhetsområde har Klima- og miljødepartementet stilt krav om at nye tiltaksplaner for vannforvaltningen for periodene (og ) skal inneholde krav om tilsyn og utbedring av alle anlegg for spredt avløp. I våre eierkommuner alene er det mer enn slike anlegg. Det vil være arbeidskrevende, og regional ledergruppe for VA vurderer alternative løsninger med en felles tilnærming til denne utfordringen. Ett alternativ kan være å legge oppgaven til Hias. Slambehandling og sirkulær økonomi: Sterkt forsinket sluttføring av arbeidet med å revidere Gjødselvareforskriften har ført til full stans i utbyggingen av kapasitet for slambehandling. Avklaring av rammebetingelsene for behandling og bruk av slam er også en stor problemstilling i andre land, hvor flere planlegger å gå over til forbrenning i spesialiserte forbrenningsanlegg. Kostnaden for å levere til slike anlegg er høy, og krav til gjenvinning av fosfor forutsettes løst ved kjemisk behandling av asken. Annen gjenvinning av jord- og gjødselprodukter vil da ikke bli mulig. I Norge har myndighetene sagt at disponering av slam til landbruk er plan A. Foreløpige varsler om nye retningslinjer tilsier at slammet må behandles bedre enn tidligere, samtidig som mengden fosfor må begrenses. For slam basert på kjemisk felling betyr det i praksis at spredearealet må dobles, med tilhørende økte kostnader. Utfordringen på slamsiden nasjonalt kan være så stor at det gir grunnlag for alternative løsninger hvor private aktører etablerer store bioraffinerier basert på mottak av substrat fra 1 Krav til fjerning av 70 % av det organiske og strengere krav til fosforrensing enn primærrensing 2 Krav til fjerning av søppel og større partikler i tillegg til noe fosforfjerning

20 landbruk og fiskeindustri i tillegg til avløpsrenseanleggene. I en slik industriell løsning vil investeringsbehovet for kommunale anleggseiere bortfalle i bytte mot en avgift pr. tonn for å levere til slike anlegg. Det foreligger ikke konkrete planer som gir grunnlag for å vurdere om en slik løsning er økonomisk og/ eller miljømessig bærekraftig. Hias har valgt å utvikle en egen renseprosess, Hiasprosessen, hvor fosforrensing skjer biologisk. Det gir grunnlag for å gjenvinne en vesentlig andel av fosforet, slik at vi ikke trenger mer spredeareal. Samtidig har vi en avansert slambehandling som betyr at vi forventer gode bruksbetingelser også for disponering til andre formål, som jordproduksjon. Målet er å redusere behovet for gebyrinntekter ved å dekke en større andel av kostnadene fra nye produkter. Denne utviklingen er også grunnlaget for vår deltakelse i EU- prosjektet WIDER UPTAKE, hvor våre løsninger blir et eksempel på vannsmarte løsninger som gir grunnlag for bærekraftig ressursutnyttelse i et sirkulært perspektiv. Prosjektet løper over 4 år, og skal også arbeide med rammebetingelser og forutsetninger for økt utbredelse av slike løsninger. Muligheter for Hias Hiasprosessen er allerede under kommersialisering i regi av Hias How 2O AS. Hias var også utviklingsanlegget for slambehandlingsprosessen som markedsføres av Cambi AS. Gjennom ombygging, modernisering og optimalisering av vårt eget avløpsrenseanlegg har vi utviklet en kompetanse som det er godt marked for når et stort antall tilsvarende og mindre anlegg nå skal bygges (om). Det ligger en tydelig mulighet for å skalere opp kapasiteten i Hias ut over egne behov for å selge tjenester til markedet. Dette potensialet er vurdert som så stort at en slik virksomhet på sikt bør utvikles uavhengig av kjerneoppgavene. Det vil også være av betydning for den videre utviklingen av Hias How 2O AS, som vil trenge kapasitet til planlegging og gjennomføring av sine leveranser. Utviklingen knyttet til Hiasprosessen har også ført til at det er utlyst et doktorgradsarbeid ved HINN som dermed får en egen «Hiasavdeling». Gjennom pågående prosjekter har Hias utviklet god byggherrekompetanse kombinert med prosjekt- og byggeledererfaring som det er god etterspørsel etter, også fra eierkommunene. Effektiv og bærekraftig organisering av sektoren. Det er i dag krav om at større anlegg innen vann og avløp skal være offentlig eid. Det betyr også at disse anleggene må ta et ansvar for innovasjon og utvikling, og vil ha forutsetninger for å utvikle kompetanse som de tradisjonelle konsulentselskapene i liten grad besitter. Samtidig er det en utfordring at anleggene er underlagt selvkost. Vi kan ikke løse nasjonale oppgaver finansiert med lokale gebyrordninger. Knyttet til denne problemstillingen pågår det en konkret vurdering om å etablere et innovasjonsfond finansiert med en obligatorisk avgift knyttet til VA- gebyret. Det er interessant at Huseiernes Landsforbund også har sagt seg villige til å støtte en slik ordning, men under forutsetning av at det etableres styringsmodeller og ordninger som sikrer effektiv ressursutnyttelse i VA- sektoren som helhet. Det stiller i sin tur krav til dokumentasjon og sammenligningsgrunnlag mellom kommuner/ selskaper som VA- sektoren i stor grad mangler. Dette forholdet er også pekt på i Granavollerklæringen, hvor regjeringen varsler tiltak for å sikre en bærekraftig organisering av sektoren. Men uten at vi har sett konkrete initiativ til nå. Norsk Vann har etablert et utvalg for å etablere et kunnskapsgrunnlag for en mer effektiv organisering av sektoren. Utvalget skal levere sine vurderinger sommeren Det synes klart at dagens organisering og styring har klare mangler på flere områder. Dersom alle de tiltakene som når er varslet skal gjennomføres innen de frister som er fastsatt vil det også utfordre realismen i å finansiere dette som et spleiselag (selvkost) for innbyggerne i mange kommuner. Norsk Vann har derfor satt i gang et arbeid for å etablere en oppdatert oversikt over investeringsbehovene fram til 2040 hvor også de nye kravene blir tatt inn. Denne

21 rapporten forventes klar høsten Tilsvarende utarbeides også en rapport knyttet til behov for kompetanse, kapasitet og rekruttering (utdanning). Hias har historisk hatt en rolle knyttet til utdanning av driftsoperatører sammen med Norsk Vann. Denne aktiviteten ligger nå nede av hensyn til koronasituasjonen. Hias har derfor tatt initiativ til en søknad om koronamidler for å gjøre vesentlige deler av denne opplæringen digital. Det vil kreve en tredimensjonal modell av anleggene sammen med mulighet for å møtes i denne modellen. Dette ser ut til å være mulig i et samarbeid med AR/ VR/ spillmiljøet på Hamar, og kan gi noen spennende muligheter om vi når fram med søknaden. PRO OG KONTRA De årlige orienteringene om rammebetingelser, trender og utviklingstrekk har de siste årene ikke hatt noe konkret forslag om initiativ overfor eierne for å justere selskapets formål og strategi på bakgrunn av den utviklingen som beskrives. I forslaget til innstilling legger administrerende direktør opp til å anbefale en strategisamling etter mønster av hva vi hadde i 2009, 2010 og 2014 for å vurdere vesentlige forhold av betydning for selskapets videre utvikling. Strategisamlingen i 2014 var grunnlaget for delingen av selskapet og etableringen av Sirkula IKS. I tilknytning til dette ble også prinsippene for fordeling av eierandeler og utdeling av midler fra selskapet for å finansiere endringer av eierbrøken avklart. Hamar formannskap ba i 2018 om at Hias skulle vurdere endringer i selskapsavtalens formålsparagraf. Grunnlaget for dette ønsket ble utdypet i samtale med ordføreren, som knyttet det til selskapets aktiviteter rettet mot klima-, miljø- og god ressursutnyttelse. Det ble ikke startet noen egen prosess for dette, men henvist til eiernes utviklingsmål for selskapet, bekreftet av representantskapet høsten 2016, som dekkende for dette ønsket. De refererte utviklingsmålene har en tidshorisont som sammenfaller med KDP-VA, og løper til Administrerende direktør mener at de forholdene som nå bør vurderes strekker seg ut over denne perioden, og krever en mer omfattende vurdering av eiernes formål med selskapet. Status for, sammen med utviklingen i Hias How 2O AS, og regionens satsning på bioteknologi, gjør det nødvendig å velge strategi for i et langsiktig perspektiv. Dersom skal fortsette å ta vare på mulighetene for næringsutvikling i tilknytning til kjernevirksomheten, og samtidig støtte opp under utviklingen av Hias How 2O AS, betyr det at vi må planlegge for økt kapasitet. I motsatt fall, om vi skal begrense vår aktivitet til hva som er nødvendig for å ivareta kjernevirksomheten slik den er definert i dag, må vi planlegge for redusert kapasitet på flere områder. Og det trenger vi å vite nå. Våre ansatte er ettertraktet, og vil naturlig vurdere alternativer dersom vi ikke har en tydelig strategi og plan for videre utvikling. Tilsvarende er det et spørsmål hvordan eierne skal forholde seg til de prosessene som er i gang knyttet til framtidig organisering av sektoren. Dersom vi får en utvikling som ligner på det som skjedde med e-verkene etter lovendringen i 1990, kan det bety at kommunenes rolle blir på eiersiden, mens drift og forvaltning også av de delene av VA- anleggene som i dag er kommunale blir organisert i selskaper med inntektsrammestyring og en sentral regulator slik NVE er for kraftsektoren i dag. Dette er også sammenfallende med den modellen som er valgt i Danmark, og som Huseiernes landsforbund henviser til når de refererer til løsninger som kan sikre at regningen ikke blir større enn den må. For våre eierkommuner bør det være interessant å styrke den gode regionale samhandlingen vi har innen VA i dag, og sikre at dette blir grunnlaget for en regional organisering i Innlandet om en slik modell blir valgt. Begge temaene over, både mulighetene for styrket næringsutvikling og et styrket grunnlag for å møte krav om alternativ styring og organisering, vil kreve politiske prosesser som kan

22 lede til endringer i formålet for dagens. Men også til dannelsen av nye datter- eller søsterselskaper. Kanskje også til at alternativer til IKS bør vurderes som organisasjonsform. Administrerende direktør mener det er nødvendig med en strategisamling med eierne innen utløpet av 1. kvartal 2021 for å avklare grunnlaget for videre utvikling av selskapet, og har derfor tatt inn punkt 2 i innstillingen. Styret kan velge å endre eller ta ut dette punktet, og overlate til eierne å vurdere om det er behov for endringer i selskapsavtalen og/ eller eierstrategien for selskapet basert på informasjonen i denne saken. Administrerende direktør vi også peke på at det pågår en parallell vurdering i regi av regional ledergruppe for VA om hvordan dagens regionale VA- løsninger kan utvikles videre innenfor de eierstrategiene og rammene som gjelder for den samlede kjernevirksomheten i dag. Styret kan eventuelt utforme et vedtakspunkt hvor det henstilles om at de aktuelle problemstillingene vurderes administrativt gjennom regional ledergruppe for VA før de eventuelt løftes opp til et politisk nivå. Administrerende direktør mener at de aktivitetene som er igangsatt gjennom regional ledergruppe for VA, og som er forventet konkludert i løpet av høsten, vil gi viktige innspill til de politiske vurderingene av selskapets framtid. Men om vi skal vente med å signalisere behovet for politisk avklaring av eiernes ambisjoner for videre utvikling av selskapet til regional ledergruppe for VA er klare med sine vurderinger, vil dette føre til at avklaringene kommer for sent i forhold til selskapets behov, som senest bør innarbeides i økonomiplan og budsjett for perioden ALTERNATIVER TIL INNSTILLINGEN Det er ikke utarbeidet alternativer til innstillingen. Alternative vurderinger som kan lede til endret innstilling er gitt i avsnittet PRO OG KONTRA. RISIKO De krav og endringer som er gitt eller signalisert fra myndighetene for perioden fram til 2030 innebærer ikke vesentlig risiko for. De tiltakene som pågår i tråd med KDP-VA er vurdert som dekkende for de kravene som er kjente innenfor det som er virksomhetsområde pr. i dag. Samtidig pågår det prosesser som kan lede til nye krav, men hvor disse i liten grad er konkretisert. Det er imidlertid noen områder hvor det er sannsynlig at det kommer nye tiltak, kanskje også på kort sikt. Ny sikkerhetslov kan få betydning for krav til sikring av kritisk infrastruktur. Selskapet er innkalt til møte med departementet om dette Det er mange prosesser med fokus på miljøgifter, legemidler, mikroplast og andre forhold som kan ende med nye krav til rensing, og/ eller begrensninger i forhold til bruk av slambaserte produkter. Det kan bli krav om nitrogenrensing Det kan bli endring i kravene til avløpsrensing, hvor det blir en absolutt grense for hvor mye forurensning som kan tilføres resipienten i stedet for krav om relativ rensegrad slik det er i dag. Det vil føre til at regional vekst må kompenseres med økt rensegrad. De ombyggingene av anlegg og prosesser som Hias er i ferd med å sluttføre innebærer mulighet for å møte disse nye kravene med tilleggsprosesser av ulike slag. Den biologiske renseprosessen er forberedt for å kunne utvides til å dekke eventuelle krav om nitrogenrensing. Endrede krav til nivåer av ulike forurensinger i biomasse etter slambehandling er vanskelig å forutse. Her bør fokuset være på å begrense påslipp av slike stoffer til avløpssystemene.

23 KONSEKVENSER FOR BEMANNING Ingen

24 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Morten Finborud FAG /200 Kode Tittel SaksNummer Møtedato REPHIAS Representantskapet 20/ Presentasjon av Økonomiplan med budsjett for 2021 Representantskapet får en presentasjon av styrets forslag til Økonomiplan med budsjett for 2021som grunnlag for behandling i kommunene. Økonomiplanen skal formelt vedtas i representantskapet STYRETS INNSTILLING: Styret ber om a t kommunene legger opp til en behandling med sikte på at representantskapet fatter følgende vedtak i sitt møte : 1. Representantskapet godkjenner forslag til Økonomiplan Representantskapet godkjenner økonomiplanens første år som budsjett for Prisene for vedtas slik: 4. Nye låneopptak for vannsiden godkjennes med inntil 145 mill. kr. 5. Nye låneopptak for avløpssiden godkjennes med inntil 52 mill. kr. 6. Lånerammen for økes fra til mill. kr. Hamar, Kjell Magne Brobakken (Sign.) Styrets leder Trykte vedlegg Økonomiplan inkludert budsjett 2020

25 STYRETS BEHANDLING Styret behandlet saken i sitt møte og fattet vedtak i samsvar med administrasjonens innstilling. Styrets baserte sin behandling på etterfølgende saksgrunnlag og vedlagt plandokument. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERINGER Økonomiplan for er utarbeidet for at selskapet skal ivareta sine forpliktelser i henhold til eiernes formål, vedtatte planer og ambisjoner for selskapet. Planen preges av at selskapet er inne i en periode med store investeringer. Gjennomføringen er i tråd med «Felles kommunedelplan VA » (KDP-VA), som innebærer at de tyngste investeringene for Hias er avsluttet i Etter dette forventes en periode preget av drift, vedlikehold og planmessig opprusting av moderne og godt oppdaterte anlegg, som tilfredsstiller gjeldende krav og legger til rette for god ressursutnyttelse. I tillegg til investeringer beskrevet i KDP VA omfatter planen også tiltak i «Saneringsplan for vann ». Elementer fra ny «Hovedplan for avløp transportsystemet», som er under sluttføring, har også påvirket planen i noen grad. En vesentlig andel av de investeringene som anses mest kritiske i de to sistnevnte planene er knyttet til anlegg som er overtatt fra kommunene de siste årene. Saneringsplaner tilpasses til et langsiktig investeringsnivå som tilsvarer en fornyelsestakt på 1 % pr. år. Gjennomføringen tilpasses i tillegg til tilgjengelig kapasitet og til samordning med kommunenes behov i samme område. Slik samordning er effektivt i et helhetlig perspektiv, men betyr i mange tilfeller at prosjektet blir dyrere for Hias. Gjennomføring av pågående og nye investeringer som er ansett som nødvendige medfører behov for økning av lånerammen for ut over gjeldende ramme på kr mill. kr. Før vedtatt overdragelse av ansvaret for spillvann fra områdene Voll, Lund og Stafsberg er lånebehovet ved utløpet av 2021 beregnet til mill. kr. Dette er i samsvar med hva Holte Consulting i 2018 vurdere det som 50 % sannsynlig at ville være tilstrekkelig for realisering av de planene som forelå da. Det anbefales at lånerammen i 2021 økes til mill. kr. Det vil også ta høyde for overtakelse av ansvaret for overføring av spillvann fra Voll, Lund og Stafsberg. Totale avgiftsøkninger for kommunene fra 2020 til 2021 er på 4,8 %. Fra 2020 til 2024 er økningen 12,2 %. Reduserte rentekostnader er hovedårsaken til at avgiftsøkningene er vesentlig redusert i forhold til forutsetningene i tidligere økonomiplaner. God kontroll med driften sammen med reduserte energikostnader bidrar også til denne utviklingen. Koronasituasjonen har ikke ført til vesentlig endrede forutsetninger for driften. I den grad vi er avhengige av leverandører som holder til utenfor Norge eller på annen måte har utfordringer med å opprettholde leveranser, har det for oss bare ført til økt pris i noen tilfeller. For investeringsprosjektene har vi mottatt varsler om konsekvenser for framdrift, og opplever at priser for komponenter som importeres øker som følge av svak kronekurs. Det er ikke forventet at vi får vesentlige avvik i forhold til kvalitet og fullføring for pågående prosjekter som følge av pandemien. Lønns- og personalkostnader, er i tråd med budsjett Avskrivinger er økende i perioden og henger sammen med planlagt framdrift og ferdigstillelse av investeringer. Andre driftskostnader er stabile i perioden. Administrerende direktør mener det er god kontroll over kostnadsutviklingen på de områdene selskapet selv rår over. Finanskostnadene synker fra 21 mill. kr i budsjett 2020 til 15 mill. kr i 2024 selv om lånebelastningen øker. Det understreker at endringer i rentenivået har stor betydning for

26 selskapets samlede kostnader og resultat. Selskapets investeringer i 2021 finansieres 77 % med lån. For resten av økonomiplanperioden forutsettes en gjennomsnittlig lånefinansiering på 49 %. Planlagte investeringer i økonomiplanperioden utgjør 310 mill. kr, regnet i kroner. Styret og representantskapet har tidligere fått framlagt en vurdering av potensiale for bruk av solenergi i Hias. Fra denne vurderingen er solcelleanlegg på det nye vannbehandlingsanlegget tatt inn i planen med 2 mill. kr. Øvrige anbefalte tiltak ligger utenfor planperioden og vurderes senere. Administrerende direktør mener det er potensiale for økte inntekter (eller reduserte kostnader) fra disponering av de ressursene som gjenvinnes fra avløpet i perioden. Økt gassproduksjon, gjenvinning av fosfor som struvitt og bedre kvalitet på produkter fra slambehandlingen vurderes som realistisk i perioden. FAKTA Ref. Økonomiplandokumentet PRO OG KONTRA Ref. Økonomiplandokumentet ALTERNATIVER TIL INNSTILLINGEN Alternativ til innstillingen vil være gjenstand for drøfting med eierne i sammenfallende møte med representantskapet 27. august og er således ikke forberedt. RISIKO Ref. Økonomiplandokumentet KONSEKVENSER FOR BEMANNING Ref. Økonomiplandokumentet

27 Økonomiplan Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 DEL 1 - HIAS IKS OPPSUMMERT HIAS FORMÅL HIAS VERDIGRUNNLAG HIAS VISJON UTFORDRINGER OG STRATEGIER FORUTSETNINGER ØKONOMI-, INVESTERINGS- OG PRISUTVIKLING BEMANNING... 8 DEL 2 - AVDELINGSVISE BUDSJETT OG ØKONOMIPLANER VANN OG AVLØP FELLES VANN AVLØP PLAN OG PROSJEKT ADMINISTRATIVE FELLESTJENESTER / STAB Hias Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad Postboks 4065, 2306 Hamar Telefon: post@hias.no

28 Økonomiplan Side 2 av 32

29 Økonomiplan Side 3 av INNLEDNING Økonomiplan er den første som går ut over planperioden for felles kommunedelplan for VA (KDP-VA). Den er likevel basert på hovedmålene i KDP-VA, både når det gjelder mål for drift og fullføring av de tunge investeringene i nye og oppgraderte prosessanlegg. Det er derfor ingen vesentlige forutsetninger som er endret i forhold til de foregående to økonomiplanperiodene. Investeringsplanene er fortsatt basert på de prosjektene som ble ansett nødvendige ved den omfattende vurderingen som ble gjort i Nødvendige investeringer knyttet til «Saneringsplan vann » og ny «Hovedplan for avløp transportsystem » tatt med. Prioriterte tiltak fra disse planene knytter seg i hovedsak til anlegg overtatt fra eierkommunene de senere årene. Det er vedtatt at ansvaret for overføring av spillvann fra områdene Voll, Lund og Stafsberg skal overtas av Hias, og det forventes at dette vil skje i Det vil innebære at Hias skal kjøpe eksisterende anlegg av Hamar kommune, og deretter bære kostnadene for drift og nødvendige investeringer for å legge til rette for den planlagte utbyggingen av disse områdene. Dette vil påvirke både driftskostnader og lånebehov, men er ikke tatt inn i budsjettet i påvente av at pågående utredning sluttføres. Utnyttelse av solenergi i Hias er tidligere vurdert i en egen rapport. Økonomiplanen omfatter investering på ca. 2 mill. kr for realisering av solcelleanlegg på det nye vannbehandlingsanlegget. Ytterligere investeringer i solenergi er ikke tatt inn i planen. Lånerammen ble fastsatt til mill. kr ut fra de tiltakene som ble vurdert nødvendige i 2018 etter et sterkt ønske fra eierkommunene om å begrense lånebehovet. Investeringsplanene ble vurdert av Holte Consulting AS, som vurderte det som 50 % sannsynlig at planene kunne gjennomføres innenfor en låneramme på mill. kr. Økonomiplanen for innebærer behov for en begrenset økning i lånerammen. Mulighetene for til å håndtere dette ved å ta inn økte inntekter fra kommunene, for senere å ta dette ned igjen innenfor selvkost, ble redusert da tidligere retningslinjer for selvkost ble skjerpet ved innføring av ny forskrift fra og med God kontroll med driftskostnader og vesentlig redusert rente gir grunnlag for dempet prisvekst for Hias de kommende årene sett i forhold til tidligere planer. For investeringsprosjektene viser planen et økt investeringsbehov innenfor de rammene for usikkerhet som ble vurdert av Holte Consulting i tilknytning til oppstart av de store prosjektene som pågår. Realisering av nytt vannbehandlingsanlegg ligger an til å bli ca. 10 % dyrere enn i vedtatt budsjett fra Endringene knytter seg til grunnforhold, prosjektering, kontrakt for elektroentreprise over budsjett, samt konsekvenser av koronasituasjonen. Denne har i hovedsak konsekvenser for framdrift, men også store endringer i valutakurser som kan få konsekvens for endelig avregning på flere kontrakter. Økonomiplanen er utarbeidet basert på at selskapets formål, ansvar og utviklingsmål står uendret. Regional ledergruppe for VA arbeider med vurdering av områder for styrket samhandling / endret ansvarsdeling. Samtidig har styret tatt initiativ til en gjennomgang av eiernes strategier og mål for selskapet i løpet av Resultatet av disse prosessene vil bli tatt inn i senere økonomiplaner.

30 Økonomiplan Side 4 av 32 DEL 1 - HIAS IKS OPPSUMMERT 2.1 HIAS FORMÅL Formålet med (selskapet) er å anlegge, eie og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann og avløp i de deltakende kommuner etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter, konsesjonsvilkår samt rammevilkår fastsatt av kommunene. Hvilke anlegg som til enhver tid er fellesanlegg skal framgå av «Kommunedelplan for vann og avløp». Etter anmodning fra en eller flere av de deltakende kommuner kan selskapet utøve forvaltningsmyndighet og påta seg andre oppgaver som faller naturlig innenfor Hias sitt virksomhetsområde. Slike oppgaver skal reguleres i avtaler med den eller de kommuner oppgavene gjelder. Når dette fremmer selskapets kompetanse eller gir beregnede teknisk/ økonomiske driftsfordeler i tilknytning til kjernevirksomheten kan selskapet, eller heleide datterselskaper av selskapet: etablere selskaper som er organisert i henhold til norsk aksjelovgivning alene eller i samarbeid med andre, opprette samarbeid med andre kommuner eller IKS, og påta seg oppgaver for andre kommuner eller selskap. Etablering av selskaper, alene eller sammen med andre, krever vedtak i representantskapet. Næringsvirksomhet ut over selvkostområdet skal ikke innebære vesentlig risiko. Selskapet skal innenfor eget virksomhetsområde vurdere rammebetingelser, trender og utviklingstrekk innenfor VA- sektoren, og kan framlegge begrunnede forslag til endringer av Selskapsavtalen når situasjonen tilsier det. 2.2 HIAS VERDIGRUNNLAG Miljøbevisst Pålitelig Handlekraftig 2.3 HIAS VISJON Hias et skritt foran! 2.4 UTFORDRINGER OG STRATEGIER Eiernes ambisjoner for hva Hias skulle ha oppnådd i løpet av 2023 ble fastsatt av representantskapet i reviderte i 2017 sin virksomhetsstrategi for å gjenspeile eiernes ambisjoner. Strategiperioden ble satt lik planperioden for gjennomføring av «Felles kommunedelplan

31 Økonomiplan Side 5 av 32 for vann og avløp » (KDP-VA). Kommunedelplanen ble første gang vedtatt av kommunestyrene i I løpet av det siste året har det pågått revidering av planen, og revidert plan ble godkjent i kommunestyrene i juni De primære målene knyttet til drift og investeringer i regi av er gitt i KDP-VA, som danner grunnlaget for økonomiplanen. Andre viktige utfordringer for selskapet er tilpasning til tidskritiske prosesser og store prosjekter styrt av andre enn Hias, men som stiller krav til omfattende omlegging av våre anlegg. Det pågår også store prosjekter på VA- siden i kommunene som det er viktig at Hias koordinerer sine prosjekter i forhold til for å oppnå en samlet god ressursutnyttelse.

32 Økonomiplan Side 6 av FORU TSETNI NGER Forutsetningene baserer seg i all hovedsak på anslag fra Norges Bank på makroøkonomiske størrelser (ref. pengepolitisk rapport 1/20 og 2/20), samt anslag fra Kommunalbanken via bankens kundeverktøy KBN Finans: Prognose 2020 Tall i % Styringsrente NB 0,40-0,10 0,50 0,50 3 mnd Nibor 0,64 0,37 0,49 0,68 0,83 Lånerente 1,35 0,86 0,99 1,21 1,39 Selvkostrente 1,38 1,34 1,49 1,56 1,69 Finansavkastning 0,54 0,27 0,39 0,58 0,73 Lønnsvekst 2,80 2,50 Prisvekst 1,30 3,00 Som tidligere år er det for fastsettelse av lønns- og prisvekst tatt utgangspunkt i Norges Banks anslag for makroøkonomiske størrelser i pengepolitisk rapport nr. 1 for året. Når det gjelder renteforutsetninger, markedsanslag både lånerente, selvkost og finansavkastning, så baseres dette på fra Kommunalbanken for henholdsvis 3 mnd. Nibor og 5 årig swap-rente. Disse anslagene oppdateres daglig. Rentekostnader simuleres gjennom KBN Finans-verktøyet, og siste gjennomførte simulering er foretatt etter at Norges Bank fremla sin pengepolitiske rapport 2/20. Avdragstid på lån er forutsatt lik avskrivningstid. Størrelsen på de årlige låneopptakene er beregnet ut fra å sikre tilstrekkelig likviditet. Vi velger å bruke lønnsveksten som anslås fra Norges Bank for 2020 og 2021, men lønnsoppgjørene utfordringene bransjen og selskapet står foran til enhver tid for å sikre nødvendig fagkompetanse baseres på forhandlinger og vil reflektere de på VA-området. Budsjettet for 2021 har lagt til grunn prognosen for 2020 for driftsdelen, og revidert budsjett 2020 for investeringene (ref. Tertialrapport 1. tertial 2020). Foreslåtte investeringer innenfor Vann og Avløp vil for øvrig være i tråd med de investeringer som følger av Felles kommunedelplan. Tallene for perioden er også budsjettert i priser, det vil si at det ikke er tatt høyde for generell pris- og lønnsvekst fra 2021 og utover. Dette må påregnes å komme i tillegg i senere økonomiplaner. For vann- og avløpsmengdene er det forutsatt tilsvarende nivå som i budsjettet for 2020, det vil si 6 mill. m 3 på Vann og 7,5 mill. m 3 på Avløp. Økonomiplanen er for øvrig utarbeidet på basis av eksisterende organisering og ansvarsfordeling. Det er ikke tatt høyde for konsekvenser eventuelle endrede ansvarsforhold mellom Hias og eierkommunene. 2.6 ØKON OMI-, INVESTERIN GS- OG PRISU TVIKLING Tall fra er i 2021-kroner. Regnskap 2019 Budsjett 2020 Prognose 2020 Budsjett Driftsinntekter Lønns- og personalkostnad Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader kr Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter/-kostnader Årets resultat før skatt Likviditetsbudsjett Årets resultat +Avskrivninger -Avdrag på lån +Låneopptak -Investeringer Endring likviditet Estimert Likviditet pr Investeringer i prognosekolonnen for 2020 er vedtatt revidert budsjett for av

33 Økonomiplan Side 7 av 32 Budsjett 2021 Avgifter til kommunene knyttet til vann- og avløpsmengder utgjør 134,8 mill. kr av selskapets totale driftsinntekter. Øvrige inntekter er relatert til mottak av slam, septik osv, samt noe eksternt salg av tjenester. Avgiftsøkninger til kommunene i 2021 utgjør totalt sett 4,8 % i forhold til budsjett Avgifter til kommunene: Budsjett 2020 Prognose 2020 Budsjett Totale vann og avløps-avgifter til kommunene Årlig prisøkning 4,8 % 5,3 % -0,5 % 2,1 % Årlig prisøkning forrige økonomiplan ( )* 8,1 % 9,3 % 4,4 % *Årlig prisøkning forrige økonomiplan ( ) ble beregnet i 2020-kr. Driftskostnadene for 2020 er økt med 3,7 mill. kr (3,1 %) i forhold til budsjett 2020 (økt med 6,2 % i forhold til prognose 2020). Lønnskostnadene for 2021 ligger 0,9 mill. kr høyere enn budsjett for Utover ordinær forventet lønnsvekst er økningen i hovedsak relatert til ny driftsoperatør-stilling i 2021 tilknyttet Avløp og full års effekt av ansatt tilknyttet vannbehandlingsanlegget som starter høst Avskrivningene er økt med 1,8 mill. kr som følge av fullførte investeringer. Andre driftskostnader er økt med 1 mill. kr i forhold til budsjett 2020, men er redusert med 0,1 mill. kr sammenlignet med prognosen for Totalt sett forventes et årsresultat for 2021 på 18,0 mill. kr. Finans Investeringene i perioden må i stor grad lånefinansieres for å opprettholde tilstrekkelig likviditet. Det er forutsatt låneopptak på både Vann og Avløp i 2021 på totalt 122 mill. kr. Det vil si at 77 % av de budsjetterte investeringene i 2021 lånefinansieres. For resterende økonomiplanperiode er behovet for lånefinansiering mindre, og det forutsettes en gjennomsnittlig lånefinansiering på 49 % av de budsjetterte investeringene. Graden av låneopptak varierer noe fra år til år, da den justeres i henhold til forventet likviditetsbeholdning. Forventet lånesaldo vil med dette passere 1,1 mrd. kr i Dette nivået forventes å holde seg her frem til 2024, hvor det da igjen går under 1,1 mrd. kr. Total låneramme for er regulert i selskapsavtalen. Kommunestyrene vedtok økning av lånerammen til 1,1 mrd. kr. gjennom behandlingen av økonomiplanen for Denne økonomiplanen innebærer dermed behov for utvidelse av selskapets låneramme. I første omgang er det behov for en utvidelse til 1,15 mrd. kr fra og med Simuleringer for perioden etter 2024 viser at med de investeringene som forutsettes gjennomført, så vil det være behov for å øke lånerammen til 1,2 mrd. kr fra Men både prisutvikling og rentenivå fremover er viktige faktorer som kan endre lånebehovet. Endret ansvarsdeling mellom Hias og kommunene kan også påvirke lånebehovet ytterligere. Gjennomføringen av investeringsplanene i KDP-VA innebærer en betydelig økning i Hias låneportefølje, noe som igjen innebærer en økning i rentekostnader og økt usikkerhet knyttet til framtidige endringer i rentenivået. En økning i forventet rentenivå i 2021 på 1 prosentpoeng innebærer økning i forventede rentekostnader på 10,9 mill. kr. Tilsvarende endring i rentenivå for 2022 innebærer at rentekostnadene endres med 11,2 mill. kr. Utviklingen av rentenivået vil derfor få stor betydning i årene fremover, både for likviditet, størrelse på nye låneopptak og prisutvikling. Hias har valgt flytende rente på lånene i finansstrategien, ut fra at dette gir lavest kostnader over tid. Flytende rente gir også mindre risiko for selskapet siden renten da følger markedet, på linje med selvkostrenten. Garantiansvar for eierkommunene I henhold til selskapsavtalen garanterer eierkommunene for lånene til selskapet ut fra sin eierandel i selskapet. Garantiansvaret vil fordele seg slik i økonomiplanperioden:

34 Økonomiplan Eierandel Tall i mill. kr Total lånesaldo pr Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Revidert % % % % % Totalt Side 8 av 32 Selvkost og priser Regnskap 2019 VANN AVLØP Selvkostgrad dette året Saldo selvkostfond pr Årets avsetning til selvkostfond/bruk Kalkulatorisk rente på selvkostfond Saldo selvkostfond pr ) %-andel kapitalkostnader Selvkostgrad dette året Saldo selvkostfond pr Årets avsetning til selvkostfond/bruk Kalkulatorisk rente på selvkostfond Saldo selvkostfond pr ) %-andel kapitalkostnader Kalkulasjonsrente selvkost 1) Viser hvor stor andel kapitalkostnader av selvkostfond av selvkostfond Budsjett 2020 Prognose 2020 Økonomiplan 2021 Økonomiplan 2022 Økonomiplan 2023 Økonomiplan % % 78 % % 101 % % 106 % % 116 % % 104 % % 107 % % 105 % % 2,30 % 102 % % 3,18 % 114 % % 1,38 % 111 % % 1,34 % 103 % % 1,49 % 98 % % 1,56 % 98 % % 1,69 % utgjør av årets gebyrgrunnlag (Kapitalkostnader = avskrivninger + kalkulatoriske renter ihht. selvkostreglementet) Detaljer om selvkost og priser er omtalt under 3.2 Vann og 3.3 Avløp Ved utarbeidelsen av prisene er det tatt høyde for likviditetsbehov opp mot lånebehov, dette ut fra at prisene skal tilsvare 100 % av beregnet selvkost over tid. Selvkostfondene er benyttet for å fordele prisøkningene noenlunde jevnt over økonomiplanperioden, men som følge av ny selvkostforskrift gjeldende fra er fleksibiliteten til utjevning mindre enn tidligere. For Hias totalt er det lagt inn avgiftsøkninger i 2021 på 4,8 %. I hele perioden fra 2020 til 2024 øker avgiftene til kommunene med 12 %, dette er betydelig lavere enn fremlagt i fjorårets økonomiplan, selv når det er hensyntatt indeksregulering fra 2020-kroner til kroner. I økonomiplanen for var det forutsatt en økning i Vannprisen (før generell pris- og lønnsvekst) på henholdsvis 25 % fra 2020 til 2021 og fra 2021 til 2022, samt 20 % fra 2022 til Behovet er i denne planen nedjustert til henholdsvis 15 % fra 2020 til 2021 og fra 2021 til 2022, 10 % fra 2022 til 2023 og 5 % fra 2023 til Vannprisen vil med dette være 10,55 kr pr m 3 ved utgangen av 2024 (i 2021-kroner). I fjorårets plan var forutsatt vannpris ved utgangen av ,94 kr pr m 3 (i 2020-kroner). For Avløp er prisen pr m 3 opprettholdt fra fjorårets plan, og det var heller ikke behov for indeksregulering som følge av oppjustering til 2021-kroner. Avløpsprisen holdes derfor uendret fra 2020 til Forutsatte priser i økonomiplanen, som vedtas av representantskapet som priser, (2020-priser i parentes) er: Pris eks. mva (2020) kr. 11,61 pr. m³ (11,61) kr. 220,00 pr. m³ (220,00) kr. 40,00 pr. m³ (40,00) kr pr. tonn tørrstoff (6.782) kr pr. m³ (1.719) Avløp* Avgiftfor septik Avgiftfor tette tanker Avgiftfor slambehandling Avgiftfor fettslam Vann** kr. 7,95 pr. m³ (6,91) * Stipulert m³-pris ved avløpsmengde 7,5 mill.m³ (7,5). Fordeles på bakgrunn av 80 % faste og 20 % variablekostnader. ** Stipulertm³-pris ved vannmengde6 mill.m³ (6,0). Fordeles på bakgrunn av 85 % faste og 15 % variablekostnader. Investeringer Avdeling Vann Avløp VA-felles Plan og prosjekt Administrative fellestjenester/stab Totalsum Investeringsbudsjettene Budsjett Rev.bud er kommentert av hver avdeling. Investeringsprogrammene prioriterte tillegg fra nye saneringsplaner for transportanleggene Sum 5-års periode er i tråd med investeringene som ligger inne i KDP VA, med både for vann og avløp. 2.7 BEM ANNING Antall ansatte

35 Økonomiplan Side 9 av 32 Avdeling Budsjett 2020 pr 31/12 Prognose 2020 pr 31/12 Budsjett 2021 pr 31/12 Faste: Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Drift Plan og prosjekt Administrative fellestjenester/ Stab Totalt Midlertidige: Vikarer Trainee Lærlinger Totalt inkl. midlertidige 59,0 59,0 59,0 59,0 60,0 60,0 Nærværprosent 96 % 96 % 96 % Grunnlaget for vurdering av bemanningen i Hias er basert på vedtatte bemanningsprinsipper for selskapet. I prognosen for 2020 ble antall totale årsverk opprettholdt på samme nivå som budsjett I budsjettet for 2021 er det lagt inn en økning på ett årsverk sammenlignet med budsjettet for Dette gjelder nyopprettet driftsoperatørstilling fra januar 2021, primært tilknyttet Avløp. I 2020 ble en senioringeniør i Plan og prosjekt overført til Hias How2O. Fra høsten 2021 har vi ambisjoner om å tilsette lærling i Kjemi/prosess, og en trainee i administrasjonen. Mot slutten av økonomiplanperioden ser vi at investeringsnivået for Hias vil bli vesentlig redusert, ved at de store utbyggingene av prosessanleggene går mot slutten. Samtidig øker investeringene i utvidelse og rehabilitering av transportanleggene, særlig for de kommunale nettene. Gjennom regional ledergruppe for VA er det iverksatt en kartlegging av eksisterende kompetanse i Hias og kommunene for vurdering opp mot framtidige behov. Kartleggingen skal også omfatte kjøp av ekstern kompetanse, og legge grunnlag for en vurdering av hvordan det regionale kompetansebehovet kan dekkes effektivt i et langsiktig perspektiv. Situasjonen i 2020 er at både Hias og kommunene har begrenset kapasitet for prosjekt- og byggeledelse knyttet til pågående og planlagte prosjekter. Hias ivaretar blant annet både prosjekt- og byggeledelse for prosjektet i Ringgata/ Vognvegen for Hamar kommune. Kommunene har ikke gitt forpliktende ønsker om økt bistand fra Hias i Hias har derfor lagt sitt eget behov for kompetanse og kapasitet til grunn for planen. I budsjettet legges dagens ansvarsfordeling til grunn, både mellom Hias og kommunene, og mellom og How2O AS.

36 Økonomiplan Side 10 av 32 DEL 2 - AVDELINGSVISE BUDSJETT OG ØKONOMIPLANER 3.1 VANN OG AVLØP FELLES Generelt Bemanning og kompetanse: Det er viktig med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet internt til å utføre nødvendige service og reparasjoner til riktig tid, slik at vi ikke kommer på etterskudd med vedlikehold. I budsjettet for 2021 er det lagt inn bemanningsbehov knyttet til slambehandling fra januar Lærlinger Hias er godkjent som lærebedrift for automatiker, industrimekaniker, og driftsoperatør i kjemi og prosess. I økonomiplanen er det forutsatt at vi annethvert år tar inn en lærling innen hhv automasjon, industrimekaniker og kjemi/prosess. Inntak blir vurdert ut fra aktuelle søkere. Vakt og beredskap Dagens vaktordning er basert på oppringt hjemmevakt som har tilgang til støttepersonell og beredskapspersonell ved behov. Investeringsoversikt for VA-felles Investeringsplan (i 1000 kr) Budsjett 2020 Rev.bud Sum 5-års periode Gjødselfabrikken/RA Sum ansvar Plan og prosjek t Øvrige investeringer VA-felles Sum investeringer Gjødselfabrikken/RA DP reservevarmekilde: Prosjektet er viktig for slambehandling og ventilasjon ved Hias RA. Planlagt gjennomføring i 2021, basert på dagens ressurssituasjon. Kostnadsrammen på 2,6 mill. kr er avhengig av at vi kan gjenbruke eksisterende infrastruktur. (Resten av programområdet «Gjødselfabrikken» er omtalt under 3.3 Avløp) Øvrige investeringer VA-felles I er det lagt inn ny bil. I 2021 er det i tillegg lagt inn anskaffelse av en teleskoplaster, samt bygging av nye garasjeplasser og gjerde/port til renseanlegget. I er det lagt inn midler til et kaldt rørlager med oppstart høsten 2022 og bygging i Ellers er det hvert år satt av midler til IKT (teknisk nett), samt utstyr til verksted. 3.2 VANN Investeringsplanene for Hias vann er basert på følgende: Felles kommunedelplan vann og avløp Hamar-Løten-Ringsaker-Stange Hovedplan vann Saneringsplan vann Økonomi- og investeringsoversikt med kommentarer

37 Økonomiplan Side 11 av 32 Regnskap Budsjett Prognose Budsjett kr Driftsinntekter Lønns- og personalkostnad Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter/-kostnader Årets resultat Selvkostgrad vann pr. år 80,5 % 77,4 % 100,5 % 106,1 % 115,5 % 103,9 % 107,2 % Akk. Over-/underdekning Likviditetsbudsjett Årets resultat Avskrivninger Avdrag på lån Låneopptak Investeringer Endring likviditet Investeringer i prognosekolonnen for 2020 er vedtatt revidert budsjett for Budsjett 2021 Gjennomsnittlig vannleveranse de siste to årene har vært på ca. 6,0 mill. m 3. På bakgrunn av dette, og med kunnskap om lekkasjesituasjonen, samt ambisjonsnivå for ledningsfornyelse i kommunene og Hias, forutsettes budsjettert vannleveranse pr. år uendret på 6,0 mill. m 3 for perioden fra 2021 og fremover. Priser og inntekter Store investeringer på Vann og stram likviditet gjør at vi er inne i en periode med behov for prisøkninger, dette i tråd med forutsetninger i hovedplaner og tidligere års økonomiplaner. I økonomiplanen for var det forutsatt en økning i vannprisen (før generell pris- og lønnsvekst) på henholdsvis 25 % fra 2020 til 2021 og fra 2021 til 2022, samt 20 % fra 2022 til Spesielt lavere rentenivå bidrar til at behovet i denne planen er nedjustert til henholdsvis 15 % fra 2020 til 2021 og fra 2021 til 2022, 10 % fra 2022 til 2023 og 5 % fra 2023 til Vannprisen vil med dette være 10,55 kr pr m 3 ved utgangen av 2024 (i 2021-kroner). I fjorårets plan var forutsatt vannpris ved utgangen av ,94 kr pr m 3 (i 2020-kroner). Oppsummert er det lagt inn følgende forutsetninger: Budsjett Prognose Budsjett Budsjettert mengde (mill. m3) Avgift fra kommunene (1000 kr.) Vannpris kr/m3 6,91 6,91 7,95 9,14 10,05 10,55 Beregnet vannpris gjelder bare ved budsjettert mengde vann. Driftskostnader Driftskostnadene for 2021 økes med 1 mill. kr (2,7 %) i forhold til budsjett Økte avskrivninger, som følge av høyere investeringer, utgjør 0,7 mill. kr av endringen. I økningen på lønns og personalkostnader på 0,4 mill. kr er det lagt inn nyansatt driftsoperatør fra januar 2021, samt generell lønnsøkning. Reduksjonen i andre driftskostnader med 0,2 mill. kr er relatert til en forventning om mindre behov for konsulenter i driftsprosjekter. Finansresultat Planlagte investeringer i perioden lånefinansieres 85 % for å opprettholde positiv likviditet på Vann. Det er i snitt forutsatt 40 års tilbakebetaling av lån, basert på investeringenes avskrivningstid. Nye låneopptak, totalt 145 mill. kr, bidrar til økte finanskostnader i økonomiplanperioden, men forventet lavt rentenivå medfører at finanskostnadene likevel er relativt lave. Restgjeld er beregnet til 669,4 mill. kr ved utgangen av Årsresultat og selvkost Nivå på årsresultat og selvkost henger nøye sammen med utvikling i priser, likviditet og rentenivå. Selv med mindre prisøkninger enn tidligere beregnet, innebærer det forutsatte lave rentenivået til positive årsresultat og selvkost med akkumulert overdekning i hele økonomiplanperioden. Overdekningen er ved utgangen av perioden forutsatt til 14,3 mill. kr. Etter en periode med oppbygging av overdekning må dekningen reduseres. Reduksjonen forutsettes vil skje fra 2025 gjennom redusert vannpris.

38 Økonomiplan Side 12 av 32 Som følge av stor andel kapitalkostnader er imidlertid selvkostberegningene på Vann svært rentesensitive. Dette innebærer stor risiko for endringer i over-/underdekningen. Endres rentenivået i 2020 med 1 prosentpoeng, vil selvkostfondet på Vann endres med ca. 6,8 mill. kr. Investeringer Investeringsplan (i 1000 kr) Budsjett 2020 Rev.bud Sum 5-års periode Sanering og rehab vann Vannforsyning Sum ansvar Plan og prosjekt Øvrige investeringer Vann Sum budsjett 2020 og økonomiplan Ubenyttet ramme fra 2019 er innarbeidet i revidert

39 Økonomiplan Side 13 av 32 Sanering og rehabilitering vann DP Ledningsnett Furubergvegen-Ringgata- Prioriteringene i programområdet er i all Bondesvea er et fellesprosjekt med Hamar hovedsak basert på saneringsplan vann kommune. Hamar kommune er byggherre og Felles kommunedelplan VA. og Hias følger kun opp egne ledninger. Prosjektene som har gått vedr. E6 og Grunnet ny kostnadsfordeling mellom Rv.3/25, forventes å være ferdig i 2020 og Hamar kommune og Hias, er totalbudsjettet ikke gå videre inn i ny økonomiplanperiode. justert ned med 3,5 mill. kr i Prosjektene er justert opp med 3,0 % i tråd økonomiplanperioden. med forventet prisstigning fra 2020 til Til tross for til dels stor økning i kostnader Planlagte prosjekter: for flere enkeltprosjekter grunnet Med bakgrunn i saneringsplan vann for markedstilpassede priser, vil kostnadene perioden er det prioritert seks innenfor programområdet gå mye ned i ny vannprosjekter som etter planen var tiltenkt økonomiplanperiode , startet og/eller ferdigstilt i sammenlignet med hva som var tiltenkt i økonomiplanperioden: forrige økonomiplan. Hovedgrunnen til dette er utsatt oppstart for flere prosjekter grunnet 1) Prosjektet E6-Arneberg er prioritert i interne kapasitetsutfordringer de neste to økonomiplanperioden grunnet påvist årene som følge av ombyggingen av Bio svært dårlig ledningsnett på deler av samt nytt VBA. Forsinkelsene gir noe økt strekket, samt behov for risiko for ledningsbrudd, men er vurdert å oppdimensjonering. Dette prosjektet ikke ha noen kritisk påvirkning på var opprinnelig planlagt i perioden leveringssikkerheten og kvaliteten på FP er tiltenkt oppstartet vannleveransene for regionen. og ferdigstilt i 2020, med videreføring i DP i I økonomiplanperioden er det planlagt prosjekter innenfor 2) Ledningsstrekket programområdet på totalt meter. Furubergveien/Utfarten - krysset Dette tilsvarer en utskiftingstakt på 0,9 %, Furubergvegen/Måsabekkvegen er altså litt under planlagt sanering på 1 % i p.t. planlagt gjennomført i perioden henhold til Felles kommunedelplan VA Deler av strekket tas som et samarbeid med Hamar Pågående prosjekter: kommune. Følgende igangsatte prosjekter vil gå i økonomiplanperioden: DP Ledningsnett 3) Skjelve-Bjørnstad prosjektet var Furubergvegen-Ringgata-Bondesvea og DP opprinnelig tiltenkt gjennomført i rehabilitering Veenskrysset. perioden , men er skjøvet ut til Ledningsstrekk

40 Økonomiplan Side 14 av 32 rehabiliteres grunnet delvis dårlig ledning, dårlige kummer og behov for oppdimensjonering av ledning. NOR dekker omlegging av denne ledningen. Foreløpig ivaretas all omlegging av VA-ledninger i konflikt med nytt dobbeltspor i avløpsprosjektet - Dovrebanen 4) Prosjektet Holsvegen Ingeberg koordinering mot Bane NOR. PST. var ihht. saneringsplan vann tiltenkt gjennomført i perioden Prosjektet er utsatt til Vannforsyning Nytt Hias vannbehandlingsanlegg Total investering for prosjektområdet er beregnet til 420,4 mill. kr, hvorav 417,7 mill. 5) Prosjektene Løten kirke-vensli og Løten Brenneri-Løten kirke var ihht. saneringsplan vann tiltenkt gjennomført i Prosjektet flyttes til etter økonomiplanperioden. kr ligger inne i økonomiplanperioden, og 2,7 mill. kr etter økonomiplanperioden. Midler som ligger inne etter økonomiplanperioden er for fremtidige tiltak på Arstadledningen i forbindelse med ny Dovrebane. I forhold til forrige økonomiplan gir dette er en økning 6) Midler fra prosjektene RV.25/Hjellumkrysset og på 37,7 mill. kr. Årsaken til denne økningen er: Hjellumkrysset-Torshov, overføres til programområde vannforsyning og prosjektet Torstingbuvegen Kongsvegen Hjellumvegen (etappe 2 på strekket Ridabu- Elektroentreprise E42: Tilbud over budsjett som utgjør en økning på 11,3 mill. kr. Bygg- og grunn entreprise E21 er økt med 19,1 mill. kr: Hubred). Prosjektene utgår derfor fra programområdet. Annen relevant informasjon knyttet til sanering av vannledninger: Potensiell omlegging/ivaretagelse av vannledning nord for Stange stasjon, som vil bli berørt av Bane NOR sitt nye dobbeltspor, er ikke tatt med som et konkret prosjekt i saneringsplan vann , og heller ikke i økonomiplan Grunnen til dette er at det pr. nå er usikkert når dette vil skje og om det i det hele tatt vil ha noen kostnadskonsekvens for Hias. Det antas på nåværende tidspunkt at Bane Feil og mangler i kontraktsgrunnlaget for entreprise E21 har ført til mye endringer. Grunnforholdene var dårligere enn forutsatt og masser lot seg ikke gjenbruke i planlagt omfang. Dette har medført betydelig økte kostnader for avhending (naturlig forhøyede bakgrunnsverdier av metaller og syreholdig fjell), økte kostnader med tilførsel av erstatningsmasse, økte kostnader for sikring av syreholdig berggrunn (råvanns pumpestasjon). Pr. dato ligger påløpt kostnad for E21, med stipulering av beløp for de

41 Økonomiplan Side 15 av 32 fleste endringer som er utstedt, på 9 mill. kr over budsjett for kontrakt. Trykksoner Reserve i forhold til nye endringer og mengdereguleringer for E21 er 8 mill. kr. Nytt trykksonesystem skal gi et mer energioptimalt system med riktige trykkforhold i nettet, god utnyttelse av Riggen skal reguleres og riggregulering er beregnet å utgjøre 2 mill. kr ekstra. bassengvolumer, samt forhindre for høyt trykk i nedre del av Hamar ved ensidig forsyning fra Stange og ved forsyning fra nytt vannbehandlingsanlegg på Omfang av bistand fra Asplan Viak i prosjektets levetid vil øke, og er stipulert til 3,7 mill. kr. Økt behov for bistand fra Nordsveodden. Grunnet sikkerhet er nytt trykksonesystem planlagt etablert i følgende tre faser: advokat er stipulert til en økning på 0,5 mill. kr. Stipulert forbruk av interne timer i prosjektets levetid er gjennomgått og korrigert, og gir en økning på 3,7 mill. kr. Prisstigning som følge av denne økonomiplanen er på 2,3 mill. kr. Prisstigning som følge av forrige økonomiplan på 3,3 mill. kr må legges inn som en besparelse, fordi sammenlikningen mot budsjettene er gjort med november 2018-tallene. Fase 1: Etablere manuell stengeplan for nedre sone i Hamar. Tiltaket vil gjøre det mulig å levere opp mot dagens maksimale døgnforbruk til Hamar fra Stange. Prosjektet ble gjennomført i Fase 2: Dele nedre sone i Hamar permanent. Ledningsanlegg som er en forutsetning for etablering av nedre sone i Hamar er etablert. Deling av nedre sone vil gjøre det mulig å levere dagens maksimale vannforbruk med god margin, det bedrer Bygging av Arstadledningen er ferdig, kun oppussingsarbeider gjenstår. Det er en besparelse på 1,6 mill. kr i dette prosjektet, som er lagt over til Nytt Hias vba. Koronasituasjonen har ført til forsinkelser på mellom 4 til 8 uker for byggentreprenøren, noe som vil forplante seg til øvrige entrepriser og føre til en senere ferdigstillelse av anlegget. eksisterende trykkforhold i nedre Hamar og forbereder systemet for vannleveranse fra nytt vannbehandlingsanlegg. Permanent deling var opprinnelig planlagt utført høsten 2019, men prosjektet er forsinket grunnet koordinering med andre pågående arbeider i nettet. Alle kummer er bygd. Permanent deling er planlagt utført i første halvdel av 2020, men Koronasituasjonen kan endre denne planen. Det er en forutsetning at fase 2 av nytt trykksonesystem er etablert før leveranse av vann fra det nye vannbehandlingsanlegget kan starte. Fase 3: Permanent deling av dagens trykksone i nedre Bekkelaget. Dette er ikke tidskritisk og gjennomføres etter at nytt vannbehandlingsanlegg er etablert.

42 Økonomiplan Side 16 av 32 på hovedplan nivå, og det er derfor knyttet Total investering for prosjektområdet er stor usikkerhet til disse. beregnet til 9,7 mill. kr, som er på samme nivå som forrige økonomiplan. Alle prosjektene gjennomføres i økonomiplanperioden. Prognosen for etablering av trykksone fase 3 er på hovedplannivå, og det er derfor knyttet stor usikkerhet til denne. Midtstranda - Hubred Prosjektområdet omfatter etablering av vannledning fra Bekkelaget over Midtstranda til Ridabu, vannledning fra Ridabu til Hubred, vannledning fra Midtstranda til Børstad og utvidelse av Hubred høydebasseng. Behov for økt Utestasjoner Prosjektområdet er ferdigstilt. bassengvolum for sone Hubred har medført flytting av bassengvolum fra sone Hamar Nord. Dette er en endring i forhold til Felles Hamar nord - Frøbergsberget kommunedelplan. Prosjektområdet omfatter en del anlegg som skal sikre vannforsyningen til nye utbyggingsområder for bolig og næringsvirksomhet (Hamar Nord, Stafsberg, Nydal og Trehørningen). Prosjektene omfatter nytt høydebasseng, pumpestasjoner, trykksoner og overføringsledninger. Flere delprosjekter er avsluttet og andre pågår. Planlagt volum i fremtidige Hamar Nord høydebasseng er Ledningen fra Bekkelaget over Midstranda til Ridabu er ferdigstilt og er nødvendig for å kunne etablere permanent deling av nedre trykksone i Hamar by, sikre ensidig forsyning fra Stange og kunne forsyne til nettet fra nytt vannbehandlingsanlegg. Ledningen sikrer også en robust forsyningskapasitet i den mest sentrale delen av vannforsyningsnettet. noe redusert og overført til nytt høydebasseng ved Hubred. Dette er en endring i forhold til Felles kommunedelplan. Forprosjekt for ledning Ridabu Hubred er ferdigstilt, og ledningen bygges ut i følgende tre etapper: Total investering for prosjektområdet er beregnet til 94,4 mill. kr, hvorav 66,7 mill. kr Ledning Ridabu - Hubred et 1: Kvennvegen Leirvegen. ligger inne i økonomiplanperioden. Prognosen etter 2024 utgjør 27,7 mill. kr. I Ledning Ridabu - Hubred et 2: Torstingbuvegen Hjellumsvegen. forhold til forrige økonomiplan er beregnet investeringskostnad redusert med 0,6 mill. kr. Dette skyldes besparelser i Ledning Ridabu - Hubred et 3: Hjellumsvegen - Hubred HB. ledningsanlegg Kårtorpvegen øvre. Prognosen for delprosjekter som ikke er startet opp, eller nettopp er startet opp, er Hias saneringsplan for Vann har avdekket behov for å sanere eksisterende ledning i Kongsvegen, hvor det har vært flere brudd,

43 Økonomiplan Side 17 av 32 samt behov for å fjerne felles vann og avløpskummer langs Hjellumvegen, for å redusere risikoen for forurensning av Fjerning av midlertidig veg over Åker gård ble uteglemt utført i prosjektledning fra Midtstranda til Ridabu. drikkevannet. Etappe 2 gjennomføres i 2022/2023 for å realisere dette. Etappe 1 og 3 utføres etter økonomiplanperioden. I gjeldende økonomiplan under program sanering vannledninger, ligger det inne 10,8 mill. kr etter 2023 for sanering av deler av Oppstart av prosjekt for utvidelse av Hubred høydebasseng er forutsatt etter økonomiplanperioden. Utbygging av vannledning fra Midtstranda mot Børstad vil bli aktuelt først etter år eksisterende ledning mot Hubred (Prosjekt Hjellumkrysset Torshov (FV D 117) og RV 25 Hjellumskrysset (FV D 116). Etablering av etappe 2 ivaretar dette behovet og midler er overført til program vannforsyning og etappe 2 av ledning mot Ridabu Hubred. Investeringskostnaden for prosjektområdet er beregnet til 164 mill. kr, hvorav 78,2 mill. kr ligger inne i økonomiplanperioden. Prognose etter 2024 utgjør 85,8 mill. kr. I forhold til forrige økonomiplan har beregnet investeringskostnad for prosjektområdet økt med 37,7 mill. kr. Økningen skyldes følgende: Forprosjekt for ledning Ridabu Hubred er gjennomført og det medfører: Stange - Tangen Prosjektområdet omfatter utredning og utbygging av ledningsanlegg, høydebasseng og pumpestasjoner for å sikre tosidig forsyning til områdene Gata - Tangen. I Felles kommunedelplan er det lagt opp til interkommunalt eierskap av eksisterende og nye forsyningsanlegg i denne ringen. Endret eierskap og etablering Et bedre grunnlag for utarbeidelse av kostnader. av nyanlegg forutsettes først utført når tilrettelegging for en større utbygging i Beliggenheten til ledningstraseen er endret og total ledningslengde er økt. Beliggenheten er endret for å hindre konflikt med fremtidig trase for RV25, for bedre kunne ivareta sikkerheten i vannleveransen under bygging og ved senere drift, og for å samkjøre Hamar kommunes behov for sanering i samme område (etappe 1 og 2 gjennomføres i samarbeid med Hamar kommune). Tangen-området blir gjennomført. I Felles Kommunedelplan er det lagt inn midler for oppstart av prosjektet i 2022/2023. Total investering for prosjektområdet er 131,3 mill. kr, hvorav 1,6 mill. kr ligger inne i økonomiplanperioden. Prognosen etter 2024 utgjør 129,7 mill. kr. Dette er på samme nivå som forrige økonomiplan. Det synes lite realistisk med oppstart av prosjektet i 2022/2023 slik det er forutsatt i Felles kommunedelplan, og utbyggingen av ring Tangen er forutsatt etter

44 Økonomiplan Side 18 av 32 økonomiplanperioden. Beregnet investeringskostnad er på skisseprosjektnivå, og det er knyttet stor usikkerhet til prognosen. Øvrige investeringer Vann I 2020 og 2023 er det satt av midler til utskifting av PLS (programmerbar logisk styring). I 2020 er det i tillegg satt av midler til låsesystemer utestasjoner og pumper. I 2022 er det satt av midler til rehabilitering bygg.

45 Økonomiplan Side 19 av AVLØP Investeringsplanene for Hias avløp er basert på følgende dokumenter: Felles kommunedelplan vann og avløp Hamar-Løten-Ringsaker-Stange Skisseprosjekt for oppgradering og rehabilitering av renseanlegget 2011 Hovedplan transportsystemet for avløp 2014 Økonomi- og investeringsoversikt med kommentarer Regnskap Budsjett Prognose Budsjett kr Driftsinntekter Lønns- og personalkostnad Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter/-kostnader Årets resultat Selvkostgrad avløp pr. år 105,1 % 101,5 % 113,7 % 111,1 % 102,8 % 98,2 % 97,8 % Akk. Over-/underdekning Likviditetsbudsjett Årets resultat Avskrivninger Avdrag på lån Låneopptak Investeringer Endring likviditet Investeringer i prognosekolonnen for 2020 er vedtatt revidert budsjett for Budsjett 2021 Med kunnskap om lekkasjesituasjon, samt ambisjonsnivå for ledningsfornyelse i kommunene og Hias, forutsettes det en avløpsmengde per år på 7,5 mill. m 3. Priser og inntekter Pr i dag kommer 89 % av inntektene på Avløp fra avgifter fra kommunene for mottak av avløp, mens de resterende inntektene er relatert til septik, slam og salg av biogass. Fremover forventes det at ferdigstillelse av prosjektene knyttet til oppgraderingen av biotrinnet og fosforgjenvinningen også vil gi inntekter, gjennom bedre muligheter for å få utnyttet ressursene i avløpet. Hva, og hvor mye dette kan bli, er foreløpig usikkert, men i økonomiplanen er det lagt inn enn forutsetning om at inntekter utover avgifter til kommunene øker fra 11,1 mill. kr til 12,5 mill. kr ved utgangen av perioden. Det vil si at inntekter utover avgifter fra kommunene vil utgjøre i overkant av 13 % av de totale inntektene for Avløp.

46 Økonomiplan Side 20 av 32 Det legges ikke opp til prisjustering på prisen pr m 3 på avløp hverken fra 2020 til 2021 eller fra 2021 til Dette betyr at 2020-prisen holdes uforandret på 11,61 kr pr m 3 også i 2021 og I 2023 forutsettes det prisreduksjon på 7,15 % til 10,78 kr pr m 3. Dette er i tråd med hva som var forutsatt i økonomiplanen for Det er da heller ikke justert for lønns- og prisvekst fra 2020 til Oppsummert er det lagt inn følgende forutsetninger: Budsjett 2020 Prognose 2020 Budsjett Budsjettert mengde (mill. m3) 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 Avgift avløp fra komm. (1000 kr.) Avløpspris kr/m3 11,61 11,61 11,61 11,61 10,78 10,78 Slam fra Ringsaker kr/t TS Septik kr/m Avløp fra tette tanker kr/m Fettslam kr/m Beregnet avløpspris gjelder bare ved budsjettert mengde avløpsvann. Driftskostnader Driftskostnadene øker med 1,9 mill. kr, dvs. ca. 2,3 % i forhold til budsjett 2020 (øker med 2,6 mill. kr i forhold til prognosen for 2020). I økningen av lønns- og personalkostnader på 1,3 mill. kr er det lagt inn generell lønnsøkning og nyansatt driftsoperatør fra januar Andre driftskostnader reduseres med 0,9 mill. kr, primært som følge av lavere strømkostnader, grunnet lavere strømpris, og mindre behov for konsulenter til driftsprosjekter. Det er samtidig økte kostnader til kjemikalier i forbindelse med ombygging biologisk rensetrinn. Driftskostnadene er i 2023 redusert med 2 mill. kr og ytterligere ned 1 mill. kr i Dette med bakgrunn i at nytt biologisk rensetrinn er ferdig, og det blir mindre behov for kjemikalier. Finansresultat Basert på likviditetsutviklingen på Avløp er det behov for at de planlagte investeringene i perioden kun lånefinansieres med 41 %. Det er i snitt forutsatt 40 års tilbakebetaling av lån, basert på investeringenes avskrivningstid. Nye låneopptak, totalt 52 mill. kr, bidrar til økte finanskostnader i økonomiplanperioden, men forventet lavt rentenivå medfører at finanskostnadene likevel er relativt lave. Restgjeld er beregnet til 372,3 mill. kr ved utgangen av Årsresultat og selvkost Nivå på årsresultat og selvkost henger nøye sammen med utvikling i priser, likviditet og rentenivå. På Avløp er det i hele økonomiplanperioden forutsatt priser som bidrar til positive

47 Økonomiplan Side 21 av 32 årsresultater, noe som igjen sikrer tilstrekkelig likviditet og overdekning på selvkost. Overdekningen forventes imidlertid å være på topp i 2022, for deretter å synke. Ved utgangen av perioden forutsettes den å være på 6,1 mill. kr, for så å reduseres ytterligere fra Redusert overdekning kommer som et resultat av at prisen forventes å settes ned fra Andel kapitalkostnader er økende på Avløp, dette bidrar til at selvkostberegningene blir mer rentesensitive. En endring i rentenivået på 1 prosentpoeng i 2021 bidrar til en endring i selvkostfondet på Avløp med 4,7 mill. kr. Investeringer Investeringsplan (i 1000 kr) Budsjett 2020 Rev.bud Sum 5-års periode Gjødselfabrikken/RA Sanering og rehab avløp Sum ansvar Plan og prosjekt Øvrige investeringer Avløp Sum Ubenyttet ramme fra 2019 er innarbeidet i revidert budsjett 2020 og økonomiplan Gjødselfabrikken/RA Investering DP Oppgradering Bio del 2: Styret har vedtatt å begrense ombyggingen av det biologiske rensetrinnet til to nye store linjer for å unngå at det etableres for stor overkapasitet uten sikkerhet for økte inntekter fra industri-påslipp. Det forutsettes videre at anlegget bygges slik at det er forberedt for utvidelse av kapasitet, som kan realiseres raskt for å møte konkrete behov. Overordnet plan for bygging av linje 1 er revidert som følge av forsinkelser i betongarbeidet. Det kan bli forsinkelser på oppstart, som var forventet i oktober Dette ventes ikke å gi driftsmessige problemer. Etablering av full bakteriekultur i bio-p er forventet å ta 2-3 måneder. Tidspunkt for nedstengning av resterende aktivt slam linjer som fortsatt er i drift må vurderes med bakgrunn i driftserfaring fra ny bio-p linje. Oppdatert kostnadsestimatet for prosjektet tilsier 95,7 mill. kr, som er en liten økning i forhold til budsjett (93 mill. kr). Hele beløpet ligger innenfor økonomiplanperioden, med forventet ferdigstillelse i løpet av Prosjektet erfarer økte kostnader i byggentreprisen på betongarbeider samt overføringsledningen mellom Bio og Kjemisk. Priser for diskfilter-leveransen justeres for materialpriser og legeringstillegg ifm. lav kronekurs. DP Fosforgjenvinning: Prosjektet er kritisk for operasjon av Biolinjene, da vi ellers vil få et struvittavleiringsproblem i rørene, som vil gi store tilleggskostnader i driften. Struvitt vil også være et restprodukt som er omsettbart, og således et viktig element i

48 Økonomiplan Side 22 av 32 det totale kostnadsbildet for driften av Hias DP Ny forbehandling: RA. Prosjektet var tidligere planlagt innenfor økonomiplanperioden men utsettes med Basert på forsinkelser i utbyggingen av bakgrunn i arbeidet gjort høsten 2019 med Biologisk rensetrinn vil ikke hele en oppdatert totalplan for aktivitetene i investeringen komme i Del 1 av renseanlegget. Det gjennomførte prosjektet (magnesiumfelle) må være klart forprosjektet gir uklare svar på nytteeffekten til linje 1 i Bio (oktober 2020), mens p.t., og det er ønskelig å kunne høste resterende struvittanlegg (del 2) ferdigstilles erfaring med resultatene av ombygging til sommeren 2021, i tråd med linje 2 i Bio. 2 biologisk prosess før det konkluderes med tilbud er mottatt på magnesiumfelle, og det hvilke grep vi bør ta i forbehandlingen. besluttet å gå videre med bestilling for Investeringsprognosen (21,3 mill. kr) legges levering i oktober. utenfor økonomiplanperioden og er ikke ventet å komme før mot 2030 Det totale estimatet for prosjektet DP Fosforgjenvinning er 16,8 mill. kr, kun justert Prøvetaking septikmottak: for prisstigning fra forrige økonomiplan. Prosjektet har som mål å implementere prøvetaker i Hias septikmottak som DP Overbygg eksternslam mottak: muliggjør etterprøving av påslipp. Prosjektet Prosjektet har som målsetning å videre er forsinket grunnet manglende interne hindre luktproblematikk. Anses ikke som ressurser i Automasjon. Forventet nødvendig i driftsøyemed. Det er for tiden ferdigstillelse til høsten, da det må gjøres lite klager på lukt fra omgivelsene, og omprogrammeringer i stasjonen. Ingen prosjektet vil vurderes på nytt dersom budsjettmessige effekter. øvrige tiltak på renseanlegget medfører utfordringer med lukt. Prognosen på 3,6 DP Pulpere: mill. kr er oppjustert for prisstigning og SP slambehandling kom fram til en prioritert skyves til etter denne økonomiplanperioden. liste med tiltak for å øke sikkerheten for personell og drift. Utskifting av pulper 2 og DP Utmating silo: ombygging/utskifting av pulper 1 var øverst Prosjektet var planlagt gjennomført første på tiltakslista. Dette er utstyr som nå har halvår 2020, men er forsinket på grunn av vært i drift i over 20 år, med stor slitasje. ressurssituasjonen i avdelingen. Med basis i Målsetningen for prosjektet er å oppgradere utarbeidet forprosjekt er prognosen pulpersystem for å gi økt sikkerhet for oppdatert til 2,2 mill.kr. Målsetningen er personell og drift. Anlegget skal ha en fortsatt gjennomføring innenfor forventet levetid på over 15 år. Dette vil føre til økt sikkerhet og optimalisert drift i slambehandlingen.

49 Økonomiplan Side 23 av 32 Fremdrift er plan. Prøvedrift igangsatt, med prosjektressurser relatert til ombygging av forventet konklusjon sommeren renseanlegget. Det har også vært vanskelig Anlegget er så godt som ferdigstilt, men noe å få avsatt tilstrekkelige ressurser fra mindre arbeid gjenstår. Utført arbeide og leverandør (Automasjon og Montasje AS), utstyr viser god kvalitet, og prosjektet er noe som i stor grad er relatert til Koronasituasjonen. Planlagt ferdigstillelse er derfor forventet å lande innenfor budsjett (17,3 mil. kr). utsatt til desember Avløpsstasjonene er lagt inn i systemet, og gjenstående Solceller RA og utestasjoner: arbeider relaterer seg til utestasjoner Vann. Det ble vinteren 2020 gjennomført et Gjenstående budsjett (0,5 mill. kr) beholdes. forprosjekt for å etablere grunnlaget for installasjon av solceller på Hias Sanering og rehabilitering avløp bygningsmasse. Prosjektet konkluderte med Prosjektområdet justert opp med forventet at en prioritert prosess som dekker de prisstigning på 3,0 % fra 2020 til I større anleggene på Nordsveoden, samt tillegg er det på flere prosjekter gjort en utvalgte utestasjoner, vil gi lønnsomhet i et større økning i budsjettet grunnet års perspektiv. Totalkostnad er markedstilpasning. Bakgrunnen for dette er estimert til 12,7 mill. kr hvorav hoveddelen nye innkomne priser i prosjektet Ringgataligger etter økonomiplanperioden. 2 mill. kr Furubergveien-Bondesvea, samt detaljert ligger inne i økonomiplanen, og dette budsjettering i Hovedplan avløp henføres til installasjonen av solceller på transportsystemet. Flere nytt VBA. saneringsprosjekter på Vann og Avløp er derfor justert opp mer enn bare Utvikling prisstigningen. Sammenligner en forrige Optimalisering og videreutvikling av Hiasprosessen: 2024, planlegges det med ca. 48 mill. kr økonomiplan med ny for Det gjøres mindre endringer i målsetningen mer i ny økonomiplan. Hovedøkningen for prosjektet, da Nitrogenfjerning vil dekkes kommer mot slutten av av VEAS-prosjektet hvor Hias og How2O er økonomiplanperioden. deltakere. Resterende midler (1,1 mill. kr) vil benyttes til en vurdering av sluttpolering Hovedplan avløp transportsystemet er godt i med sandfilter. Dette vil bidra til gang og ferdigstilles i juni Det har optimalisering av det biologiske kommet inn mange nye prosjekter fra rensetrinnet. hovedplanen som spesielt fører til en økning av kostnader mot slutten av Energiledelse og EOS del 2: økonomiplanperioden og etter Arbeidet har hatt lite fremdrift sist halvår økonomiplanen. Alle forhold i hovedplanen grunnet stor belastning på interne er ikke avklart pr. nå, og det kan komme inn

50 Økonomiplan Side 24 av 32 flere prosjekter/justeringer i kostnader når hovedplanen endelig er ferdig i juni Det må også tas forbehold om Styringsgruppen i Hias godkjenner ny Hovedplan avløp transportsystemet med dertil foreslåtte prosjekter. Det er planlagt saneringsprosjekter for Avløp i perioden på totalt meter. Av dette utgjør sanering ifm IC Dovrebanen ca meter. Totalt for økonomiplanperioden vil saneringstakten tilsvare en årlig sanering på ca. 1,28 %. 78 % av planlagte saneringstiltak målt i lengde sanert ledning, er på ledningsnett overtatt av kommunene i Ser en kun på tiltakene som ikke er initiert av Bane NOR blir saneringstakten 0,84 %. Målsetningen i Felles kommunedelplan er en saneringstakt på ca. 1 % pr år. Hjellum pst og Rosenlundvika pst. Samtlige stasjoner er bygget rundt Mjøsaksjonen på slutten av 1960-tallet og starten av tallet, og er modne for rehabilitering/oppgradering. Det blir en vesentlig økning av planlagte kostnader innenfor dette prosjektområdet. Hoveddelen av kostnadene kommer etter økonomiplanperioden. Sanering og rehabilitering Økonomiplanperioden er i mindre grad enn forrige plan påvirket av eksterne aktører sine planer. E6-prosjektet ferdigstilles i all hovedsak i 2020, mens Bane NOR sine planer vil påvirke Hias i hele økonomiplanperioden og muligens etter dette også. Streng Br.dal - Tjuvholmen Pågående prosjekter: Foreløpig er alle tiltenkte prosjekter på IC-Dovrebanen koordinering mot Bane pumpestasjoner lagt inn under dette NOR. prosjektområdet. Hias vet nå noe mer rundt hvordan vi vil bli berørt av ny jernbane basert på foreløpige I forbindelse med hovedplan avløp er det nå prosjekterte løsninger. Det er dokumentert bestemt at det skal bygges ny Tjuvholmen til dels dårlig tilstand på deler av pst. Dermed flyttes FP/DP Tjuvholmen pst avløpsledningene, samt fremtidige ut i tid, og kommer etter kapasitetsproblemer på det strekket som vil økonomiplanperioden. I forrige økonomiplan bli berørt av ny jernbane. Med bakgrunn i lå det inne midler til sanering av stasjonen dette legger Hias opp til i sin og ikke nybygging, noe som fører til en økonomiplanlegging at hele ledningsnettet økning av kostnader for prosjektet. innenfor området som blir berørt av jernbanen saneres. Med bakgrunn i det I hovedplan er det foreslått fire nye Hias vet per nå er det stor usikkerhet knyttet prosjekter. Det planlegges med til hva Bane NOR vil ta ansvar for av rehabilitering av Hveberg og Ilseng pst for omlegginger/sanering av Hias sitt nett, samt økning av kapasitet, samt nybygging av kostnadsfordeling for arbeidene mellom

51 Økonomiplan Side 25 av 32 Bane NOR og Hias. Avsatte kostnader i økonomiplan er derfor svært usikre. Prosjektet er justert opp mer enn 3 % prisstigning grunnet markedstilpasning. Det er p.t. enda mer usikkert når og om jernbanen kommer, men inntil videre utsetter Hias prosjektet ett år. Bane NOR estimerer at ny jernbane skal være klar frem til Åkervika i løpet av Hias antar derfor at våre avløpsledninger må være ferdig omlag i 2023, med dertil utbetaling av anleggsbidrag dette året. DP ny Tokstad avløpspumpestasjon Det forutsettes at Bane NOR dekker alle Hias sine kostnader i hele prosjektfasen, selv om det per nå ikke er inngått noen utbyggingsavtale for utførelsesfasen. Pga. stor usikkerhet vedr. fremdrift fra Bane NOR sin side, utsettes oppstart av bygging fra høsten 2020 til høsten Planlagte prosjekter: DP Omlegging Vienkrysset - Hveberg pst. Prosjektet har tiltenkt oppstart i mai Kostnader er kun justert opp med forventet prisstigning på 3 %, ellers ingen forandringer. Ledning er overtatt av Hamar kommune og skal ifølge kommunen være i svært dårlig forfatning. Kostnadsanslag antas å ligge innenfor et avvik på +/- 40 % i forhold til reell byggekostnad. Nye prosjekter fra Hovedplan avløp transportsystemet: Gjennom hovedplanarbeidet er det kommet opp fire nye saneringstiltak på ledningsnettet. Alle fire er på ledningsstrekk som ble overtatt av kommunene i De nye prosjektene er hhv. sanering på følgende strekk: Rudshøgda-dropptank, Breidablikk skole-kum 8916, Vognveien fra kryss Ringgata/Vognveien-Mabel Sandbergsgt., Vognveien fra Mabel Sandbergs gate til Rosenlundvika pst. Sistnevnte prosjekt kommer etter økonomiplanperioden. Gjennomføringstidspunktene for prosjektene er per nå noe usikre og kan bli justert som bakgrunn av resultater fra nye planlagte avløpsmodeller. Alle fire prosjektene er tiltenkt som samarbeidsprosjekter med eierkommunene. Kostnader for overnevnte prosjekter har et avvik på +/- 20 % i forhold til reell byggekostnad, med unntak av prosjektet Breidablikk skole-kum 8916, der avviket er på +/- 50 %, da det er større usikkerheter knyttet til dette tiltaket. Ledning Mjøsstranda PH3 - P7 (Koigen) Prosjektet flyttes ett år ut i tid, slik at vi får på plass en avløpsmodell for oppstrømsområdet som bedre grunnlag for rett dimensjonering av ledningsstrekket. Målestasjoner Sveen målestasjon bygges som en del av vannverksprosjektet og er lagt inn med en kostnad på 0,1 mill. kr i 2021.

52 Økonomiplan Side 26 av 32 Øvrige investeringer Avløp Utover generell rehabilitering av bygningsmassen og utskifting av tavler/styreutrustning i perioden, er det i 2020 satt av midler til utløpsventiler og pluggmating, ventilasjon, kompressor, og kranbane.

53 Økonomiplan Side 27 av PLAN OG PROSJEKT Generelt Økonomiplanen viderefører et fortsatt høyt investeringsnivå i de nærmeste årene framover, i tråd med Felles kommunedelplan for vann og avløp, og Hias egne hovedplaner. Prosjekt- og byggeledelse for investeringene, samt prosjektledelse for overordnede planer, skisseprosjekter og forprosjekterer utføres av avdelingen Plan og prosjekt. Investeringsprosjektene er samlet i tre programmer med hver sin programansvarlig. Investeringsbudsjettet er omtalt i et eget avsnitt i økonomiplanen. Ombygging og flytting av anlegg i konflikt med ny E6 Kolomoen-Moelv, IC Dovrebanen og RV3/25 er i sluttfasen men legger fortsatt beslag på vesentlige ressurser i Plan og prosjekt. Denne belastningen avtar i 2020 og vil være mindre gjeldende utover i økonomiplanperioden. Men med byggingen av nytt VBA og ombygging av renseanlegget vil trykket på interne ressurser fortsatt være høyt også i inneværende planperiode. Byggingen av nytt vannbehandlingsanlegg på Nordsveodden er inne i en meget intensiv fase, med flere entreprenører på plass samtidig, og en omfattende fremdriftsplan. Prosjektgruppen i Hias har lange dager, og de siste måneders smitteregime har så visst ikke hjulpet på situasjonen. Forventet ferdigstillelse vil forsinkes noe, men vi ser fortsatt for oss oppstart i Dette er det største prosjektet i Hias historie, og trykket forventes å forbli høyt frem mot ferdigstillelse. Ombyggingen av renseanlegget til biologisk renseprosess er godt i gang. Planlegging og utførelse setter store krav til god planlegging, slik at øvrig drift kan fungere som normalt i byggeperioden. Godt samarbeide internt og med leverandører gjør dette mulig. Oppstart av linje 1 i nytt bio-trinn er målsatt til oktober/november 2020, og linje 2 vil følge til sommeren Da vil også struvittreaktor være på plass, slik at vi kan utnytte det frigitte fosforet til nyttige gjødselprodukter. Kompetanse Hias opparbeider gjennom disse prosjektene har et stort potensiale både nasjonalt og internasjonalt, og How2O AS arbeider parallelt med kommersialisering. Med allerede overførte ressurser fra Hias til How2O AS forutsetter vi lite timesalg fra Plan og prosjekt til How2O AS de neste årene. Den store aktiviteten på investeringssiden og fremtidsrettede utviklingsprosjekter i tilknytning til renseanlegget gjør Hias til et kompetansesenter som faglig sett er utfordrende og attraktivt, både å være ansatt i, og å samarbeide med. Nær tilknytning til drift av store VA-anlegg og et tett samarbeide mellom prosjekt- og driftspersonell gir Hias som kompetansesenter et fortrinn.

54 Økonomiplan Side 28 av 32 Bemanning: I forhold til budsjett for 2019 er bemanningen i Plan og prosjekt ned med en medarbeider. En ansatt ble overført til How2O AS i Januar 2020, og denne søkes ikke å erstattes på nåværende tidspunkt. Som erstatning for avgang er det ansatt en medarbeider med tyngre prosess- og digitaliseringskompetanse for å styrke fremtidig behov for styring av renseprosessen, samt at vi har styrket oss på tegningssiden med en prosjekt-/byggeleder med slik kompetanse. En tidligere medarbeider er leid inn som konsulent i 50 % stilling. Det er for 2021 budsjettmessig beregnet en udisponert bemanningskapasitet på ca. 20 % ved avdelingen. Dette er bemanningstimer som ennå ikke er dedikert til konkrete prosjekter eller andre oppgaver. Erfaringsmessig er det riktig med en slik bufferkapasitet ut ifra høy investeringsaktivitet, mye koordinering og samhandling med andre utbyggingsaktører og stor aktivitet innen utviklingsprosjekter. To nye trainee er ansatt i henholdsvis 12 og 8 måneder - fra mars og april 2020, hvorav den ene kommer fra trainee-ordningen i Norsk Vann, og den andre fra Trainee Innlandet.

55 Økonomiplan Side 29 av 32 Økonomi- og investeringsoversikt med kommentarer Regnskap Budsjett Prognose Budsjett kr Driftsinntekter (Eksternt salg) Internt salg Sum avdelingsinntekter Lønns- og personalkostnad Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Sum finansinntekter/-kostnader Årets resultat Likviditetsbudsjett Årets resultat Avskrivninger Avdrag på lån Låneopptak Utbetaling aksjer Investeringer Endring likviditet Det er bare Driftsinntekter (Eksternt salg) som er med i driftsinntektene på overordnet nivå i øk.planen. Internt salg kommer til fratrekk på andre driftskostnader på overordnet nivå i øk.planen Budsjett 2021 Reduserte inntekter i forhold til budsjett 2020 er i hovedsak en konsekvens av lavere bemanning og derigjennom færre solgte timer. Reduserte lønns- og personalkostnader fra budsjett 2020 er også en konsekvens av lavere bemanning. Andre driftskostnader er redusert med 0,8 mill. kr i forhold til budsjett Investeringer Det foreligger ingen investeringer i økonomiplanperioden.

56 Økonomiplan Side 30 av ADMINISTRATIVE FELLESTJENESTER / STAB Generelt Hovedfokus i økonomiplanperioden for administrative fellestjenester/stab er god og stabil sikker drift for å støtte opp om selskapets kjernevirksomhet. Det legges vekt på forbedringsarbeid for stadig å effektivisere den løpende driften. Digitalisering og automatisering av prosesser er viktige stikkord i så måte. Høsten 2020 implementeres nytt økonomisystem med mål om driftssetting fra Hias har valgt Visma Enterprise som økonomisystem, og sammen med HRM-systemet har vi da en helhetlig Visma-portefølje med integrerte systemer og minimalt behov for integrasjoner. En viktig effekt av denne implementeringen er også at Hias og Sirkula da vil være endelig adskilt, også systemmessig. Hias har i 2020 byttet IKT driftsleverandør. Med HIKT som leverandør får vi i større grad nytte av samarbeid med kommuner som har samme systemer som oss. Det legges opp til nettverk på ulike systemer/fagområder, noe vi tror vil være nyttig for systemadministratorer/fagansvarlige hos oss. Med skifte av økonomisystem i 2020 har vi foretatt de større systemskiftene vi mener vi har behov for de nærmeste årene. Det er derfor ikke lagt opp til større investeringer i økonomiplanperioden. Fokuset i denne perioden blir å utnytte de mulighetene de nye systemene gir oss.

57 Økonomiplan Side 31 av 32 Økonomi- og investeringsoversikt med kommentarer Regnskap Budsjett Prognose Budsjett kr Driftsinntekter (Eksternt salg) Internt salg Fordelte adm.kostnader Sum avdelingsinntekter Lønns- og personalkostnad Avskrivninger Andre driftskostnader eks. ford.kostn Herav interne overføringer Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter/-kostnader Årets resultat Likviditetsbudsjett Årets resultat Avskrivninger Avdrag på lån Låneopptak Investeringer Endring likviditet Det er bare Driftsinntekter (Eksternt salg) som er med i driftsinntektene på overordnet nivå i øk.planen. Internt salg og fordelte adm.kostnader kommer til fratrekk på andre driftskostnader på overordnet nivå i øk.planen Budsjett 2021 I budsjettet for 2021 er det forutsatt en økning i administrasjonskostnadene med ca. 0,5 mill. kr sammenlignet med prognosen for 2020 og ca. 0,2 mill. kr sammenlignet med budsjett I prognosen for 2020 er spesielt lønns- og personalkostnader lavere som følge av sykdom, permisjon og forhold knyttet til koronasituasjonen. I 2021 er det forutsatt normal bemanning, samt at det er forutsatt trainee fra Andre driftskostnader er nedjustert med 0,5 mill. kr i forhold til prognose 2020, men innebærer en økning fra budsjett 2020 på 0,6 mill. kr. Herunder er IKT-driftskostnadene nedjustert etter overgangen til HIKT, mens vi ser at behovet for midler til juridisk bistand og konsulentkostnader ellers er økt. Avskrivninger synker utover i økonomiplanperioden, noe som innebærer lavere administrasjonskostnader til fordeling internt. Lavere rentenivå gir reduserte finanskostnader knyttet til lånet på administrasjonsbygget. Dette bidrar igjen til å redusere de fordelte administrasjonskostnadene.

58 Økonomiplan Side 32 av 32 Eksterne driftsinntekter er i hovedsak knyttet til leveranse av administrative tjenester til Hias How20. Investeringer Investeringsplan (i 1000 kr) Budsjett 2020 Rev.bud Sum 5-års periode Oppgradering/utvikling adm.systemer Adm.bygg Sandvika Sum investeringer Ubenyttet ramme fra 2019 er innarbeidet i revidert budsjett 2020 og økonomiplan I økonomiplanperioden er det avsatt midler til generell oppgradering, utvikling av IKTplattformen og ulike administrative systemer, samt innkjøp av nytt IKT-utstyr. I 2020 implementeres nytt skifte av økonomisystem.

59 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Toril Nersveen FAG /286 Saksnr Utvalg Type Dato 20/23 Representantskapet ST Åpen post Styrets innstilling: Ottestad, Kjell Magne Brobakken Styrets leder