SØNDAGSÅPENT 31. MAI SISTE ETAPPE PÅ TOUR DES FJORDS STARTER FRA HINNA PARK KL VI HOLDER ÅPENT FRA KL ! Nr. 2/2015, 4.mai.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØNDAGSÅPENT 31. MAI SISTE ETAPPE PÅ TOUR DES FJORDS STARTER FRA HINNA PARK KL. 13.50. VI HOLDER ÅPENT FRA KL. 13-18! Nr. 2/2015, 4.mai."

Transkript

1 Nr. 2/2015, 4.mai * * * * * å * * SØNDAGSÅPENT 31. MAI SISTE ETAPPE PÅ TOUR DES FJORDS STARTER FRA HINNA PARK KL VI HOLDER ÅPENT FRA KL ! Åpent: (18) HelgøMeny: (19) Rema 1000: (20) Vinmonopolet: man.-ons , tors.-fre (10-15) 400 gratis p-plasser under tak SHOPPING I NABOLAGET

2 04. mai 2015 HINNAVIS 2 Endelig vår! Med vårsola kommer lysten til å ta fatt på arbeidet med å gjøre det pent rundt oss; stelle i hagen, gjøre storrengjøring i hjemmet, starte bil- og båtpuss, - ja, i det hele tatt sette alt i stand til å nyte livet ikke minst utendørs. Noen skal feire konfirmasjon og andre merkedager, alle pynter seg til 17. mai, - og etter en mai-måned som er fylt av fridager, er vi plutselig i juni med eksamenstid og ferieforberedelser. Lokalstoff Dette nummeret av HINNAvis er spekket med lokalstoff der aktivitetene på bydelens skoler har fått bred plass. Vi fortsetter med å sette fokus på integrering, og hagestellsiden vår omhandler denne gang om jord. På kultursidene våre har vi et speil over aktiviteter som skal skje, samt begivenheter som har skjedd. Vi fortsetter med å presentere bedrifter i Hinna bydel. Stor vekst I Stavanger er det vår bydel som vokser hurtigst, og de fleste har nok ikke unngått å se at det skjer bygging og forandring i stor målestokk. I avisen tar vi for oss denne gang parkprosjektet på Hinnasletta ved Sara Berges gate - og tilhørende undergrunnspassasje, samt planene for den nye sykkelstamvegen. 17. mai Grunnlovsdagen skal feires på tradisjonelt vis med barnetog og samling på skolene. Høydepunktet vil være utdelingen av Hinnaprisen Skolenes 17. maiprogram står å lese bakover i avisen. Vi gleder oss til å se nasjonalfarger og nyutsprunget bjørkeløv som ramme rundt festkledde barn og voksne. Historielag «Ingen fremtid uten fortid», heter det. HINNAvis har gleden over å presentere nytt fra Jåttå og Hinna historielag som en fast side fremover. Her vil det bli presentert gamle hinnabilder og -historier i tråd med innholdet i de årlige bygdebøkene som historielaget gir ut. Økende leserskare Vi i redaksjonen kan glede oss over en stadig økende interesse for bydelsavisen vår, og kanskje størst for nettutgaven, Dette betyr at hvert nummer leses av flere noe bydelens næringsliv kan «notere seg bak øret». Sats lokalt! Sol og sommer Med dette ønsker vi våre lesere et godt forår med påfølgende deilig sommer! Vi ses igjen til høsten. Hilsen fra redaksjonen ved Axel Helgeland Leversen VELKOMMEN TIL OSS! En oase på Jåttå På toppen i Jåttåveien holder bydelens hagesenter til. Der finner du alt av planter og tilbehør til hagen og terrassen. Vi er alltid klar til å hjelpe deg. Bestill gjerne en time hos vår hagedesigner, eller stikk innom for glede og inspirasjon Telefon Brynes planter Jåttåveien 92, 4020 stavanger Åpent: mand-fred 9-19 lørd 9-17, sønd HINNAVIS - Eier: Hinna bydelsutvalg Styret: Karl W. Sandvig (leder) mobil: e-post: Arne Rønneberg Bertha Veggeberg Daglig leder/redaktør: Rune Hovland mobil: e-post: kommune.no Besøksadresse: Gamleveien 53 Postadresse: P.b Stavanger E-post: Nettavis: Journalister: Axel Helgeland Leversen mobil: e-post: Jone Lindanger mobil: e-post: Ulf Schjølberg mobil: e-post: Kultur på tvers: Elsie Frugård Steinsvik Desk/layout: Axel Helgeland Leversen Layout nettavis: Asbjørg U. Haraldsen mobil: Annonsesalg: Kontakt redaksjonen Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest AS Annonsepriser: Førsteside: (70x250) Kr mva 1/16 side: (45x125) Kr mva 1/8 side: (90x125) Kr mva 1/4 side: (175x125) Kr mva 1/2 side: (175x250) Kr mva 1/1 side:(350x250) Kr mva Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år. Trykkeri: Schibsted eks Regnskap: SK-Regnskap Utgivelser 2015 Nr. Innlev.frist Distribusjon februar 23. februar april 4. mai august 31. august november 30. november Facebook: HINNAvis/Frivilligsentralen

3 04. mai 2015 HINNAVIS 3 Jorda - hva hadde vi vært uten? Pensjonert anleggsgartner og lærer Odd Helø gir råd om hagejord: «Vi har en masse navn på jord: matjord, hagejord, pottejord, kompostjord, anleggsjord som sammen med en lang rekke andre jordprodukter, skulle være kjente jordtyper for hageeieren». HINNAvis har møtt hageelskeren, Odd Helø på Gausel, og vi fikk ham til å snakke om jord til hagen. For den danner grunnlaget for all vekst. Helø har ved flere anledninger hatt innslag om hagen i avisen vår, allerede fra den tiden da avisen het «Nuten». «Jord kan aldri bli for gammel, men den kan bli syk», sier Helø, som mener at vi kan holde oss til matjord av enkelhets hensyn fordi «vekstjord eller matjord danner en fellesbenevnelse på ideell jord som planter skal vokse. og trives, i. «Dårlig eller feil jord gir dårlig trivsel, og dermed kan sykdom, sopp og insekter komme til å skade plantene.» Han peker på viktigheten av å gjøre rette grep ved anleggelse av ny hage når tilkjørt matjord blir utplanert oppå en mer eller mindre tilfeldig underlagsmasse. Denne sistnevnte massen er ofte komprimert av tunge anleggsmaskiner. «I jord som ligger tettpakket, trives ikke mikroorganismene. Slik nærmest «død» jord må «luftes» før den kan gi vekst og trivsel for planter», føyer Helø til, og mener at denne luftingen bør vare minst én måned i den varme årstiden. Godt å vite Vi lar Helø liste opp de mest anvendte jordtypene som er aktuelle her i bydelen: «Leirjord er opprinnelig mineralske avsetninger på tidligere havbunn. Leirjord er rik på plantenæring, og holder godt på fuktighet. I motsetning inneholder tett leire lite eller ingen luft. Og røttene trenger luft. Det tar lang tid før leirjord blir oppvarmet. Den er svært vanskelig å arbeide med i våt tilstand, og når den tørker etter slik jordarbeid, dannes det harde klumper. Leirjord kan til en viss grad forbedret med sand og organisk materiale. Erfaring viser at roser trives rimelig bra i leirblandet jord. Sandjord består av større mineralkorn enn leirjord. Sandjord varmes raskt opp. Den tåler godt regn og blir ikke klabbete ved jordarbeid i våt tilstand. Den danner ikke, som leirjord, harde klumper. Sandjord er lett å forbedres ved å tilsette tilstrekkelig organisk jord og noe leire. Sandjord tørker lett. Organisk jord er hovedsakelig dannet av planterester. Myrjord eller torvstrø er ei slik jord. Den er rik på nitrogen, men fattig på andre næringsstoffer. Organisk jord er en viktig tilsetting til de andre jordsortene for å få god vekstjord. Det er i organisk jord vi finner alt liv av små organismer. I ett gram middels god jord kan det være 600 mill. bakterier, sopper og alger og 1,5 mill. smådyr. Tenk på det neste gang du graver i hagen en varm sommerdag! Dette mylderet av liv finner vi vesentlig konsentrert i de øverste 25 cm av jordsmonnet. Og disse små lever hovedsakelig av plantemateriale. Men for at dette livet skal eksistere og gjøre jobben sin, må det være tilstrekkelig luft, fuktighet og varme. Jord som ikke inneholder slikt mylder av liv, kalles kort og godt for død jord. Det er vår oppgave som «hagebrukere» å skjøtte om denne levende jorda. Kompost Alle hagebrukere burde gi plass for kompostering. Enten enkelt i en haug, selvlaget binge eller at du velger å kjøpe en kompostbinge. Du forenkler hagearbeidet med å kjøpe jord. Men har du først lykkes med komposten din, gir den deg billig og i hvert fall like god jord. Etter hvert som du fyller på masse og samtidig sørger for nok luft og fuktighet, vil du oppleve en gedigen fest blant smådyr og mikroorganismer. De spiser og formerer seg i rasende fart, og du vil under gode forhold merke godt med varme i komposten, som etter hvert omdannes til ypperlig hagejord på ett eller to år. Ønsker du raskere omdanning, legger du lagvis husdyrgjødsel, og vanner i varme, tørre perioder. Det anbefales også tilsetting av hagekalk som framskynder råtningen, 3-5 kg pr kubikkmeter kompost. Ideell temperatur i komposten sies å være gr. Huskeliste for våronn i hagen: Skjerm eksisterende ømtålige planter mot tørr vind og sterk sol. Dekk med et naturlig materiale granbar eller lignende. De fleste sommerblomster/ utplantingsplanter bør ikke plantes i hagen før vi er trygge fri for nattefrost, ca. 15. mai. Tidlig på våren er det lettere og enklere å fjerne ugras i åpen jord. Du sparer mye bryderi og eventuelt sprøyting senere. Du kan gjødsle så fort du ser vekst i graset. Det er ingen ting i veien for å gjødsle busker og trær i hagen tidlig på våren. Dersom du har planer om å lage dine egne sommerblomster og grønnsaker, enten du sår inne eller ute, må du huske å gi deg tid nok utover våren og sommeren for å passe disse. Nyt de etter hvert som de vokser seg frodige. Akryl er en syntetisk duk som du kan kjøpe i rimelig små mengder og dekke over ømfintlige planter ute - spesielt nyspirte planter og utplantede småplanter. Akrylen slipper gjennom noe av regnet og holder godt på fuktigheten og solvarmen». Avslutningsvis hevder Helø at arbeidet med jorda om våren er svært viktig at plantene skal trives og gi hageeieren stor glede gjennom hele sommeren: «For hva nytter det med all verdens råd om stell og pleie av hagevekstene dersom jordsmonnet er feil?» Axel Helgeland Leversen Hagefoto: Odd Helø og Heidi Gråwe Bugnende hage på Inderøy. Hortensiaen trives godt i Heløs hage på Gausel. Kjøkkenhage fra Skansen i Stockholm.

4 04. mai 2015 HINNAVIS 4 Hundreårsjubilanter - i bydelen er det ikke mange av Stavanger Taxi fylte 100 år i februar, og man lot selvsagt ikke en slik begivenhet gå upåaktet hen. Firmaet er den tredje eldste drosjesentralen i landet etter Oslo. Jubileumsmarkeringen startet rett før jul med utdelingen av jubileumsboken, «Bil ledig?», til alle ansatte i så vel Stavanger Taxi AS som i Rogaland Taxi AS. Dernest ble det endring i logoen på drosjebilene samtidig som nye spesialvogner ble tatt i bruk. FORNYELSE Fornyelsen omfatter også bekledningen til sjåførene firmaets «ambassadører» - som er meldt leveringsklare i disser dager. Med dette har Stavanger Taxi slått fast at man ikke bare er markedsledende, men har også vist publikum at firmaet evner å fornye seg i et stadig tøffere marked. JUBILEUMS- MALERIET Intet 100 års jubileum må forbigås uten en skikkelig fest. Og fest ble det! Først startet alt med en minikonsert i Konserthuset allerede kl. 15:00 med stavangerartisten Hanne Sørvaag, som høstet stor applaus. Så fulgte tradisjonsmessig taler og gaveoverrekkelser fra fylkesmann, taxidelegater fra Oslo, Bergen og Sandnes, samt representanter fra billeverandørene av Toyota og Mercedes Benz. Men én gaveoverrekkelse gjensto å utføre, nemlig gaven fra Rogaland Taxi til jubilanten: Økonomisjef Lene Olsen avduket et spesialbestilt maleri 2 x 1,20 m som er utført av bildekunstner Roy Albrigtsen. (Se egen presentasjon.) Maleriet, som viser firmaets 100 år i et «nøtteskall», er montert i resepsjonen til konsernets anlegg i Gamle Forusvei. «BRØD OG SIRKUS» Fra Konserthuset ble samtlige gjester fraktet i egne busser til Clarion Hotel Energy ved Stavanger Forum på Madla, der selve hovedfesten skulle være. Bevertningen var tipp-topp, og kveldens toastmaster var skuespiller og moromann, Sturla Berg-Johansen, kjent blant annet fra en del TV-program. Festtalen sto konserndirektør Svein Svimbil for. Underholdningen utover kvelden var ved standup-komikeren, Hans Morten Hansen en svært populær stavangerprofil. Til dans spilte «Onsdagsbandet», og da klokken ble to på natten, var det på tide å bryte opp. En helt gjennom verdig og vellykket jubileumsfeiring var etter elleve timer var kommet til ende. Axel Helgeland Leversen Stavanger Taxis nye bil-logo har stor vekt på Stavanger som marked. Oversiktsfoto av Stavanger Taxis anlegg. Foto: Petter Ellingsen Nodland. Bildekunstner Roy Albrigtsen foran maleriet i Stavanger Taxis resepsjon på Forus. Bildekunstner Roy Albrigtsen - ble heltidskunstner i voksen alder Albrigtsen bestemte seg så sent som i 2000 å satse på kunsten som heltidsbeskjeftigelse. Han er aktuell som kunstneren bak jubileumsmaleriet til Stavanger Taxi. Roy Albrigtsen kommer opprinnelig fra Nordland, og etter å ha vært i ansettelsesforhold med markedsføring av kapitalvarer, våget han å forlate det trygge for det ambivalente. Han flyttet til Stavanger i 1975, og han bodde blant annet i Hinna bydel i en del år. I dag deler han atelier og bopel med sin kone, Wenche Sunde, som også er bildekunstner. «Det var jo forbundet med stor spenning å satse alt på utøvende kunst. Men etter utdannelse og hospitering hos etablerte bildekunstnere, prøvestartet jeg med atelier i Sandvika ved Bjergsted boblende full av energi og inspirasjon», svarer Albrigtsen på vårt spørsmål om hvordan overgangen til «skråbreddene» foregikk. «Jeg er jo i likhet med kunstnerkollegaer avhengig av at publikum liker arbeidene mine. Og når markedet svinger med konjunkturene, får det store utslag også i vår bransje», fortsetter Albrigtsen. Maleriet, som ble malt til Stavanger Taxis 100 års jubileum, har han høstet mye anerkjennelse for. Motivet er tre drosjemodeller med flere års mellomrom i et typisk stavangermiljø rundt torget. Albrigtsen kan blant annet fortelle at han, like etter han startet på heltid, tok kontakt med NRK i anledning popstjernen Madonna sitt bryllup. Han ønsket å lage et stort maleri av henne (1 x 1 m) for å gi henne i bryllupsgave. Det ble det ikke noe av. Bildet ble kjøpt av en Solabu. Albrigtsen laget også et stort bilde av Madonna og Elvis Presley til utstillingen i 2005, som ble innkjøpt av Sola Kulturhus, og begge kom senere med blant Madonnabilder fra hele verden i boken, «Madonna in art». Vil du vite mer om bildekunstneren Roy Albrigtsen, kan du finne rikelig på nettsiden, Axel Helgeland Leversen Roy Albrigtsen Kommer, når du skal avgårde Madonna-maleriet fra år Foto/Internett: Roy Albrigtsen.

5 04. mai 2015 HINNAVIS 5 Kult med kultur - utstillingen 2015 på Gautesete skole Gautesete skole har i en årrekke og årlig hatt utstilling av elevarbeider på alle klassetrinn + SFO. Skolen har rikelig med opphengsmuligheter, og bruker dem. Denne utstillingen henger oppe hele året, og viser et mangfold av bildekunst. HINNAvis er invitert av faglærer i kunst og håndverk, Jorunn Mæland, til å se utstillingen, og hun er også omviser. Vi møter også hennes kollega, Hanne Leikvoll, som inviterer oss til et besøk i en undervisningstime. «Mens det tidligere kun fantes undervisning i sløyd, håndarbeid og keramikk, er det i dag utvidet til fire grupper: produktdesign, kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon», forteller Mæland. Det er altså en omfattende utvidelse i kreative fag der elevene kan utvikle sine evner og lære teknikker som de kan få vel bruk for senere i utdannelse og yrke. (Og det får oss til å tenke på de gode resultatene som har vært oppnådd i Steiner-skolen opp gjennom årene.) Ikoner - en nyhet «Årets nyhet om jeg kan kalle det for det er å gi elevene i oppgave å lage ikoner. I prinsippet lages de som de tradisjonelle, russiske ikonene, men med den forskjell at motivene ikke baseres på religiøse personer. Elevene står fritt til å bruke bilder av mennesker som har betydd/betyr noe for den en- Denne fotokollasjen viser eksempler fra elevutstillingen - der portrettet av president Obama er sentralt, og kan minne om skolens motto; DET VI VIL, FÅR VI TIL. kelte, som for eksempel: Mor Theresa, Gandhi, Nelson Mandela og popikoner som Elvis, Madonna og Michael Jackson», kan Mæland opplyse. Heldigvis vi har noe som er mer verdt enn oljen! «Oljebyen» kaller de oss. Men det er jo ikke olje vi bader i. Det vi derimot har i bøtter og spann er verdensledende teknologi og folk med høy kompetanse. Og vi kan omstilling! Du som bor i Stavanger er en ressurs verd mer enn 1000 Johan Sverdrup-felt. Miljøvennlig og til de grader fornybar. Arbeiderpartiet vil beholde og utvikle kompetansen, og gjøre det enklere for framtidens virksomheter å finne seg vel til rette i Stavanger! Stavanger Arbeiderparti stavanger.arbeiderparti.no Faglærerne i kunst og håndverk, f.v. Jorunn Mæland og Hanne Leikvoll gjør en utmerket jobb med elevene. Ettersom vi blir vist rundt, og får se alt mangfoldet på vegger og i vitriner, blir vi stadig mer imponert. Verkene er godt gjennomarbeidet, og i flere tilfeller danner de grunnlag for karakterer for elevene i ungdomsskolen. Her finnes redesignede stoler, kollasjer, metalltrådportretter, puter, akvareller, vevarbeider, arkitektmodeller, akrylbilder, tegninger, portretter og bildeserier for å ha nevnt de fleste. Ja, skulle vi ha presentert alle de hundrevis av kunstverkene, ville vi ha måttet lage en hel bok. Kanskje en idé for en eventuell fotolinje...? Innen vi avslutter vårt besøk på Gautesete skole, blir vi som nevnt invitert inn i en undervisningstime som faglærer Hanne Leikvoll leder. Elevene sitter rundt langbord og jobber med ikoner. Med seg har Leikvoll flere hjelpere, blant annet personlige assistenter for elever med handikapp. Det er en upåklagelig arbeidsiver, så det er helt tydelig at dette er noe elevene er oppslukt av. Skolens motto er: «Det vi vil, får Her arbeides det for fullt med å lage ikoner. vi til!» - noe som minner om USAs president Obamas valgspråk. Og det er åpenbart at skolen lykkes, ergo er det en kjekk skole å gå på. Epilog: «Flagget» er en kollasj som ble laget på dugnad ledet av Jorunn Mæland til grunnlovsjubileet i fjor. Og her er det bidrag fra elevene på alle klassetrinn, samt lærerstab og administrasjon. Flagget ble båret som en fane i fjorårets barnetog her i Hinna bydel. Axel Helgeland Leversen

6 04. mai 2015 HINNAVIS 6 Sandviks i barnas tjeneste - også i foreldrenes I Hinna bydel (Forus) finner vi forlaget Sandviks AS en størrelse i sin bransje: barnelitteratur. Forlaget ble opprettet i 1965 av Sigurd Sandvik drevet frem av at det var vanskelig å fremskaffe lettfattelig litteratur for nye foreldre. Resultatet ble utgivelse av «Spedbarnsboken» - en informativ veiledning til nye foreldre. Denne ble som den blir det ennå utgitt gratis, finansiert på annonser. Vi møter forlagets administrerende direktør og grunnleggerens sønn, Marius Sandvik, for en samtale. Forretningsidé På vårt spørsmål om dagens situasjon, svarer Sandvik klart: - Vårt overordnede mål er å bidra positivt til barns oppvekst og utvikling. Dette gjør vi på to måter. For det første er vi utgivere av bøker og nettsteder som gir god og lettfattelig informasjon samt veiledning for nye foreldre, slik at de får svar på spørsmål de har, og gode råd og støtte i en fase preget av omstilling og kaos. Dernest selger vi barnebøker som passer for barn helt fra fødsel til skolealder. Og han fortsetter: - Vi ønsker å stimulere foreldre til å gi barna gode lesestunder helt fra starten av. Det kan skje ved at foreldrene leser med barna hver dag nærmest som et ritual. Dette høres både nytt og bra ut, og vi undres på hvordan et barn på få uker kan oppfatte å bli lest til når det ikke ennå har fått et språk. Lyder og tonefall - Allerede før fødselen oppfatter barnet lyder og stemninger, noe som føres videre etter fødselen. Barn oppfatter toner og tonefall, og ved gjentatt bruk av ord gjennom lesing for dem, settes læreprosessen i gang naturlig, forklarer Sandvik, og poengterer at barn som leses for, gjerne Sandviks har et moderne anlegg på Forus med administrasjonsbygg til høyre. Bygget til venstre leies ut. Lager- og distribusjonslokalene ligger sammenhengende i underetasjen til begge byggene i et skrånende lende. i forbindelse med leggeritualet, ikke bare lærer seg lydene, men får et nært forhold både til den som leser og til gode lesevaner senere i livet. - Ja, denne overgangen fra aktivitet til søvn gir kvalitetstid mellom barn og foreldre noe som skaper trygghet for barnet. Bøkene for barn har utviklet Tidlig forhold til boken - Bøker for barn skal være slik at barnet selv lærer å få et forhold til selve boken. Da må bøkene appellere til å bli bladd i. Selve boken kan være en mellomting mellom leke og bok, og innehold stoff som for eksempel bokstaver og tall i en eventyrfasong altså en kombinasjon av fakta/kunnskap og lek/spill, og som barnet kan lære noe av, sier Sandvik, og peker på viktigheten av at barnet får rett bok til rett utviklingstrinn. - Det er påvist at det er tydelig forskjell på utviklingsfremgangen for et barn som er blitt lest for i forhold til ett som ikke har blitt det, opplyser han. Vi blir vist rundt i bedriftens tipp-topp moderne lokaler i Strandsvingen på Forus, og merker oss at det er lyst og trivelig arbeidsmiljø hvor bildekunst i stor grad bidrar til gode opplevelser. KLARER DERE DENNE? KoKjojærore nonabobo! MoMøtot opoppop i roresosepopsosjojononenon popå SoScocanondodicoc SoStotavovanongogeror FoFororusos foføror 10. momai momedod dodenonnone anonnonononsosenon, bobesostotilollol 17. momai-fofrorokokosostot ogog fofå hohvoveror 5. vovokoksosnone poperorsosonon gogroratotisos! scandichotels.no Marius Sandvik viser frem en bok for de minste laget i tekstil. seg veldig siden ens egen barndom, kan vi slå fast, og viser til den rikholdige samling bøker vi blir presentert for i redaksjonen. Bokklubb og internasjonalt Markus Sandvik forteller blant annet at firmaet også har en bokklubb for barn, «Goboken», som ble opprettet i 1989, og som har forgreninger i de nordiske landene, samt i tysk- og engelskspråklige land. Firmaet har også kjøpt opp firmaer i USA som er spesialisert for det amerikanske markedet. Det har ypperlig samarbeid med fagpersoner i alle ledd, noe som bidrar til en stadig pågående produktutvikling. Axel Helgeland Leversen Årets utgave av Spedbarnsboken.

7 04. mai 2015 HINNAVIS 7 FLAVIA på Hinna - bevis på at driftige innvandrere lykkes Kurderen, Basel Salim, kom til Norge i 1999 med to tomme hender nå eier han frisør bedriften FLAVIA med salonger på Hinna og i sentrum. Salim flyktet fra Irakisk Kurdistan i 1994 på grunn av den brutalitet ble brukt mot både kurdere og turkmenere i Nord-Irak under Saddam Hussain styre. Hele landsbyer ble den gang utslettet. Menneskene i regionen var uten jobb, utrygge og redde for sitt liv. Fluktruten Basel Salims fluktrute fra Irak til Norge er sikkert en spennende historie i seg selv, så dette blir kun et kort resyme. Fluktruten gikk først over grensen til Tyrkia, uten noen papirer, hverken pass eller annet. Fra Tyrkia ble det igjen vandring gjennom øde fjellområder i hele 14 dager til Hellas. Etter Hellas ble det Italia, Frankrike, Nederland, Tyskland og Danmark før han endte opp på asylmottak Sunndalsøra i Norge i mai 99. Der ble han i ett år før han flyttet til Stavanger. Utdannelse Egentlig var jeg utdannet som elektrovannkraft-ingeniør og hadde ansvar for strømtilførsel til 3 ganske store byer, men allerede i hjemlandet hadde jeg fått litt interesse for frisørfaget. Jeg tok et par begrensede kurs, men utvikling innen dette faget var umulig i Kurdistan/Irak den gangen. I Tyrkia fikk jeg jobb hos en frisørmester, der ble jeg i tre år. Han var anerkjent og meget dyktig faglig, så jeg gikk i lære og tok kurs hos en mester som stilte meget høye krav. Erfaringen derfra har imidlertid vært en bærebjelke for min videre utvikling innen faget fra kurser i en rekke land, også Norge, forteller Basel Salim. Familie Basel Salim har nå norsk statsborgerskap, men han har også valgt å beholde sitt irakiske. Har tre barn, en jente og to gutter 13, 11 og 8 år, som snakker stavangerdialekt. Han er skilt fra sin kone som han traff i Tyskland, og som også er av Kurdisk opprinnelse, så nå er det deling av foreldreforpliktelser med ca %. Etter at Basel forlot hjemlandet, har også hans to brødre gjort det samme og endt opp i Norge, de bor begge i Brumunddal. Derfor arbeider Basel nå med å forsøke å få siste familiemedlem, sin mor hit nå. Etablerte seg Basel fikk jobb som frisør hos Mr X, og etter hvert fikk han også drive en salong for denne ukjente X. Det var kanskje da han bestemte seg for at den eneste farbare vei for en sikker framtid, var å få seg sin egen salong. Til det trengte jeg, som var uten kapital, et lån men hadde ingen sikkerhet og framvise i banken, sier Basel, så da ble det å jobbe ekstra. Jeg hadde 3 jobber en stund. Først avisbudjobb om natten, så frisørsalongen om dagen og avsluttet i oppvasken på en restaurant på kvelden. Til slutt kunne jeg framvise lønnslipper og utvikling, og banken bestemte seg for å tro på mitt prosjekt. Jeg åpnet FLAVIA (latin for blond etter romersk kultur og et ganske vanlig kvinnenavn i Sør Europa) i byen i 2004 og på Hinna i Fornøyde kunder Flavia sin strategi er kvalitet og fornøyde kunder. Derfor satses det på flinke medarbeidere, men også sjefen selv har tatt kurser og etterutdanning i utlandet, for å holde tritt de siste trender innen hårmoter og skjønnhet - spesielt for damer. På herresiden er det litt lettere å holde seg ajour selvsagt. Valget her er vel egentlig enten kort, halvlangt, eller kun en stussing? I alle fall er kundene i sentrum, og en særdeles viktig ting for å sende en fornøyd kunde ut av døren, er å snakke med kundene for å få vite nøyaktig hva de ønsker, spesielt gjelder dette damene. Noen ganger må vi også kunne rettlede, dette er særdeles viktig. Noen ganger kommer en kunde inn med et reklamebilde av en dame med elegant frisyre og sier at hun vil ha håret sitt slik. Det er da vi må kunne alt om farger, form og disses sammenheng, for å kunne rettlede slik at man tross alt kommer fram til det som blir et godt resultat selv om det ikke ble slik kunden ønsket, sier Basel. Jeg blir like stolt av meg selv hver gang en fornøyd kunde går ut av døren. På salongen her på Hinna er normalbemanningen nå tre personer. Foruten Basel, en frisør fra Latvia, Baiba og en lærling fra Varhaug, Marthe Strander som tar eksamen i juni. Ytterligere informasjon finner du på Flavia sin hjemmeside; eller Facebook; https://www.facebook.com/ FlaviaFrisor Integrering Basel Salim er en engasjert innvandrer, han blir virkelig varm i trøya da jeg spør om hva han mener om nettopp dette temaet, integrering. Dette er noen av hans engasjerte poenger til HINNAvis: - Språk er det aller viktigste av det grunnleggende man må ha, for å komme i gang i ditt nye hjemland. - Tradisjon, man må innse at det landet man er kommet til har en annen tradisjon enn der man kommer fra. - Respekt, ha respekt for de norske skikkene på samme måte som de aller fleste nordmenn respekterer våre skikker. - Tilpasning, vær åpen og tilpass deg de nye skikkene i ditt nye hjemland. - Bidra, kom deg i arbeid og vær med på å finansiere fellesgodene, betal skatt. - Delta, la dine barn delta sammen med de norske barna, det er slett ikke farlig at de til og med er med vennene sine i kirken, selv om man kommer fra en annen tro. - Respekt for spisevaner, nordmenn har aldri problemer med å spise vår mat, smak og spis maten her, den er god, sunn og aldeles ikke skadelig, nordmenn spiser den jo selv. Det aller verste er de som klager og syter hele tiden, sier Basel, hva klager de for? Hvorfor sitter de hjemme og klager i stedet for å komme seg ut og jobbe? Ulf Schjølberg Flavia i Hinnatrekanten - midt i Hinnakrossen. Basel Salim. Lyst og vennlig interiør. Frisørlærling Marthe Strander med sin læremester.

8 04. mai 2015 HINNAVIS 8 Integrering i skolen i Hinna bydel HINNAvis har tidligere hatt en del artikler om integrering i bydelen. I denne artikkelen har vi snakket med Rektor Arne Kristian Espedal og pedagog Sissel Nilsen Bjerga ved Jåtten skole. Det er åpenbart at et god språk og en god språkforståelse er en nøkkel for integrering i barneskolen som andre steder innen utdanning, samfunnsliv og arbeidsliv i vårt nærområde. Grunnlag Et godt språk er grunnplanken for en faglig god integrering av barn i skolen. En nyankommen elev ønsker man å plassere på intensive norsk-kurs, og nøkkelen er Johannes Læringssenter dersom man ikke har den nødvendige språkkompetanse selv. Tospråklige Det er viktig at tospråklige barn behersker morsmålet sitt godt. Dette gjør at det er lettere å få inn forståelsen for det norske språket. Begrepsforståelse og trening er viktig. Det som for oss oppfattes uten en tanke, kan være nesten uoverstigelig for en innvandrer. Bare ta en klassesituasjon, hvor man kommer til noe i undervisningen eller i læreboken, som ikke passer inn akkurat da: læreren sier «dette hopper vi over». Praktisk norsk, men en med liten forståelse for funksjonelt norsk, kan oppfatte dette som at nå skal vi ta sats og hoppe over noe, men hva? Både for tospråklige og nyankomne elever er det særdeles viktig å ha en god funksjonell språk- og begreps forståelse for å lykkes. Jåtten skole har pr dato barn fra 15 språkgrupper, 33 elever eller ca. 5 % av elevmassen, og tar man med tospråklige barn øker denne andelen til 10 %. Rasisme gir negative holdninger I dag registreres det omtrent aldri negative hendinger eller noen form for rasisme på alvor. Hovedgrunnene til dette er sannsynligvis at hverken annen hudfarge eller annen kulturell eller trosmessig bakgrunn, har for lengst sluttet å være særsynt. Det kan selvsagt hende at elever i et hett øyeblikk kan dumme seg ut og kalle noen for upassende ting, og da blir de selvsagt tilsnakket. Dette er omtrent alltid dumheter, og som de det går utover forstår er helt uten betydning, og neste dag er kanskje nettopp de to perlevenner. Reell rasisme er vi på vakt mot, men vi ser ingen tegn på at slikt forekommer på vårt nivå. Dersom man snakker om det vi ser i dag, med radikalisering og islamister som tilslutter seg terrororganisasjoner, er man kanskje på videregående skolenivå, og ikke hos oss. Mobbing Mobbing vil jo mange ganger være avhengig av hvor vidt man definerer dette. Dette er et område vi alltid følger meget nøye med og reagerer øyeblikkelig på, med alle de gode verktøy vi har for slike saker eller situasjoner. Kirkebesøk Vi er skoler som tar imot invitasjonen fra våre lokale kirker/ menigheter om besøk i kirken to ganger i året før jul og påske. Vår kultur er jo tross alt basert på den kristne etikk og norm. Som reglene sier, har vi alltid alternativ aktivitet for dem som vegrer seg for å gå i kirken. Vi erfarer at de aller fleste ønsker å gå på disse tilstelningene, både de med islamsk og annen trosbakgrunn. Synliggjøring Det er meget viktig at også barn av innvandrere med andre kulturer synliggjøres, men vi har ikke og tror ikke på å arrangere spesielle dager for dette. Dette slipper vi til på en helt dagligdags måte, for eksempel i skolekjøkken og annen undervisning, hvor de kan bidra med viktige synlige og ikke minst smakfulle innspill fra sin kultur. For eksempel kan gjerne en islamsk elev forklare for klassen hvorfor muslimene feirer Id. Rektor Arne Kristian Espedal og pedagog Sissel Nilsen Bjerga. Forhold til foreldre Mange ganger kan vi ha problemer med at foreldrene absolutt ikke forstår informasjon vi sender hjem med elevene. Noen ganger gir vi faktisk leksehjelp til foreldrene! Vi har for lengst innført at i slike saker har vi alltid tolk på foreldremøter og under utviklingssamtaler. Mange ganger kan det bli et problem at foreldre slett ikke forstår at vårt utdanningssystem i dag faktisk er basert på inngripen med og av foreldre og skole. Dette gjelder også norske foreldre som vegrer seg fra å ha noe med skolen å gjøre, «privat er privat» og «skole er skole» sier de, og nekter å bidra. Hva er nøkkelen? Suksess kriterier for god integrering er mange men for oss er det viktigste. Vi kan alltid bli bedre. Vi ønsker oss en enda mer intens språkopplæring, ressursene setter en stopper her. Vi har og ønsker oss alltd flinke lærere til å ivareta integrering på en fornuftig og god måte for elevene og foreldrene Nordbø AS er et maskinentreprenørfirma lokalisert i Stavanger og på Kvitsøy i Rogaland. Vi står til tjeneste for utførelse av større og mindre oppdrag innen entreprenørarbeide. Våre arbeidsoppdrag varierer fra graving av enkle hustomter, industribygg og mindre byggefelter, sykkel og gangstier, veier og parkeringsanlegg til bygging av steinmurer, belegningstein og opparbeidelse av grøntanlegg. Nordbø Maskin AS - Adresse: Kvernevikveien 109, 4049 Hafrsfjord - Tlf: E-post: Ulf Schjølberg

9 04. mai 2015 HINNAVIS 9 Ny undergang og park på Hinnasletta Norbø Maskin AS med noen underentreprenører, har for vel en måned siden startet på jobben med den nye undergangen ved fylkesvei 44, Boganesveien ved krysset med Sara Berges gate på Hinnasletta. Dessuten fornyes vann og avløps infrastruktur sørover fra veikrysset til omtrent ved Jåtten skole. Når dette arbeidet står ferdig i februar 2016, vil området ved undergangen også omfatte et mindre parkområde med lekeplass. Oppdragsgiveren Da jeg snakket med byggeleder Lars Kramper i Stavanger Kommune på telefon, var han på vei til en 2 ukers ferie. Kramper, som for øvrig er tysk, snakker og forstår norsk utmerket. Han forteller at entreprisen er gitt til Nordbø Maskin A/S og at dette også omfatter fornyelse og omlegging av eksisterende vannledning og avløpsledning i området, over en strekning på nesten 400 meter sørover langs Boganesveien (FV44), kanskje fordi Nordbø Maskin etterhvert har skaffet seg et ry som spesialist nettopp på slike jobber. Godkjennelse og tilbakemelding Planene er godkjent av alle instanser og uttalelser er innhentet fra impliserte grunneiere. Skulle det uheldigvis være noen grunneier som er blitt oversett, er det bare å ta kontakt, sier Kramper. Plan og anleggsavdelingen ønsker hele tiden å forbedre arbeidet både med plan, så vel som med anleggsarbeidet. Enhver tilbakemelding fra beboere i området er som regel nyttige bidrag, og vi tar gjerne imot alle konstruktive innspill enten pr telefon eller e-post. (Mobil , E-post: Framdrift Byggeleder Kramper forteller at hele dette prosjektet er basert på en ganske uvanlig kort framdriftstid for slike kommunale og vei-utbedrings saker. Kun 9 måneder for hele prosjektet. Arbeidet startet i midten av mars og er planlagt ferdigstilt i februar Hoved tyngden av gravearbeidet startet rett etter påske, altså for en måned siden. Det er en del fjell i området så det blir også bore- og sprengningsarbeid. Sprenging og støpe arbeidet vil være ferdig i løpet av august september. Vannforsyning I anleggsperioden vil det bli aktuelt med kortere perioder med vannavstenging for de berørte eiendommene. I noen tilfeller vil det bli aktuelt å legge en provisorisk vanntilknytning til visse eiendommer, ved at man legger en liten vannledning rett på bakken og kopler denne på nettet i den enkelte bolig. De huseiere som trenger slik provisorisk vannforsyning, vil bli kontaktet i forkant, slik at en rørlegger kan få tilgang til å kople vanntilførselen til boligen på en sikker og forskriftsmessig måte. Dersom man har spørsmål om slik midlertidig «anleggsvanntilkopling» så rettes disse til Nordbø Maskin sin formann på anlegget. Mobil eller E-post: nordbomaskin.no Trafikk i anleggsperioden - omkjøring Det vil selvsagt foregå aktivt maskinarbeid på dagtid med trafikk fra gravemaskiner og lastebiler, noe som medfører en del mer støy enn normalt i dette området. Det vil også bli en del støv eller tilskitning i gatene rundt anlegget. Det vil videre kunne forekomme en del arbeid på ettermiddag- og kveldstid. Karakteren på arbeidet gjør at det er nødvendig å lagre en del rør, materialer og pukkmasse i anleggsområdet. Både planleggerne og entreprenøren ber publikum vise hensyn og ha forståelse for at jobben må gjøres. Nødvendige omkjøringer vil bli godt merket og planlegges trolig på vestsiden av Boganesveien, alt i henhold til framdriften av arbeidet. NY UNDEGANG TIL JÅTTÅVÅGEN Entreprenøren Nordbø Maskin AS Firmaet feirer i år sin 22 årsdag, er opprinnelig fra Kvitsøy, men har også kontor og stasjon med eget verksted på Kverneviksveien 109 i Stavanger. Dette forteller Anleggsleder Petter Nylend, som har ansvaret for dette prosjektet, til HINNAvis. Han er en av firmaets 4 anleggsledere, direkte underlagt daglig leder Martin Norbø og hans driftsleder. De forskjellig prosjektene firmaet arbeider med blir fordelt mellom de 4 anleggslederne, alt etter deres fagfelt og spesialkompetanse. Da jeg begynte i firmaet i år 2000, var vi kun 8 10 mann. Dette tallet er nå steget til 75 ansatte og vi har en omsetning på millioner. I dag gjør vi mange jobber for stat og kommune som for eksempel veivedlikehold og reasfaltering. Mange ganger leier kommunene bare maskiner og folk av oss. Denne jobben på Hinna passer oss godt, vi er etter hvert også blitt spesialister på nettopp vei, vann og avløp. Noe av problemet ved denne jobben, er at den nye kulverten ligger så lavt at sjøvann kan sige inn og derfor blir det nødvendig å gjennomføre en såkalt spunsing. BOGANESVEIEN NY PARK Spunsing står verken i bokmål-, eller nynorskordboka, men betyr tydeligvis: å innføre eller opprette en sikkerhetsvegg. I dette tilfellet føre ned jernplater i grunnen for å hindre uønsket inntrenging av sjøvann. Man oppnår derved bedre og mer stabile grunnforhold. Vi tar for øvrig jobber også for private, alt man trenger av opplysninger finnes på vår hjemmeside: eller bare ring oss sier Petter Nylend. Lokale sikkerhetstiltak Veivesenet har stilt krav om at det til enhver tid skal holdes 2 åpne kjørefelt. Boganesveien blir ikke stengt for trafikk selv under gjennomslaget av veien. Da vil vi lage nødvendige omkjøringer, trolig på vestsiden av veien. Vi vil nå ta kontakt med NY LEKEPLASS skolene i området for å få hjelp med å detaljplanlegge sikkerhet for elevenes skolevei. Framdriftsplanen vår er dessverre blitt noe forskjøvet på grunn av liten pumpekapasitet for ferskvannet i bydelen, kombinert med den intensive utbygningen i Jåttåvågen. Vi håper likevel at slutt datoen for hovedanlegget, nemlig februar neste år, kan imøtekommes. Det «våres» jo på den tiden, det er kanskje rette tiden for vår underentreprenør Miljøhager AS å starte ferdigstillelse av parkområdet med en liten lekeplass. Teks og foto: Ulf Schjølberg

10 04. mai 2015 HINNAVIS 10 Ryfylke Friluftsråd holder kyststripen vår ren og innbydende Ryfylke Friluftsråd (RyFri) har ikke økt personellrammene siden Likevel har de siden den gang mer enn doblet sine ansvarsområder. De har omtrent 100 eiendommer å forvalte. Hovedansvar er, effektiv og god drift av våre kystnære friluftslivsområder. RyFri eies av de 11 ryfylkekommunene fra Sauda i nord til Sandnes i sør. Driften finansiers hovedsakelig av at hver kommune bevilger dem kr 12,76 pr. innbygger. HINNAvis hadde nylig audiens hos tidligere marinedykker og offiser Hans Olav Sandvoll, nå daglig leder for Ryfylke Friluftsråd, som holder til i Jåttåvågen. Jeg ønsket å linke samtalen litt opp mot Årets ryddeaksjon i Hinna Bydel, hvor 2500 skolebarn aksjonerer og plukker opp søppel i bydelen, og fordi jeg visste at RyFri hadde endel med rydding i strandsonen å gjøre. Her er noen av «strandsonesjef» Sandvoll sine poenger og svar i DEMENS denne forbindelse. Bunnplanken i vårt arbeid er at vi drives etter de 3 Aer, nemlig: Allemannsretten. Arealforvaltning. Aktivisering. Vi er ansvarlig for eget nærområde hva angår blant annet rydding og tilrettelegging. Hovedmålet vårt er å få folk ut på tur. Få folk til å trives der ute. Skape et friluftsliv med kvalitet for alle. Mange har inntrykk av at vi kun er en «sommerbedrift» som er aktiv fra påske til og med høstferien. Dette er slett ikke tilfellet, vi har stadig krav om tilrettelegging og rydding av nye turområder langs kysten. Faktisk så er dette arbeidet så stort at vi ikke makter det med kun 6 ansatte. Vi må derfor i noen tilfeller leie inn «lokale» entreprenører til å gjøre deler av denne jobben for oss. Med nye områder må det normalt følge nye midler, ellers går det ikke i hop. I tillegg til de kr 12, 76 vi får pr. innbygger i våre 11 eierkommuner, får vi heldigvis også støtte fra fylkeskommunen og staten. Vi har nå ca. 100 eiendommer å forvalte og det gjør vi med det samme antall ansatte som for 10 år siden, enda vi har langt over Vil du være med i forskning? Nytt 12-ukers kurs starter opp til høsten. Undervisningsopplegget Demensskolen er en del av forskningsstudien "Mestring og muligheter for personer med demens". Formålet er å finne ut mer om hva som kan bidra til å gi hjemme- boende personer med demens over 65 år, en bedre hverdag. Er du interessert? For påmelding, ta kontakt med SESAM-Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, tlf eller Demensskolen Fullført oppdrag - på vei til havnen igjen i Jåttåvågen. doblet våre ansvarsområder. For å opprettholde nivået på det vi gjør og det som forventes av oss, må vi samtidig arbeide bevisst med å øke tilskuddene fra alle våre støttespillere. Nasjonal strandryddedag 9. mai Men tilbake til rydding i strandsonen. Vi har en absolutt nulltoleranse på at det skal være kvalitet, rent, ryddig og bra på alle måter i vårt ansvarsområde. Den 9. mai er den dagen som kalles Nasjonal Strandryddedag, i våre øyne kommer den litt sent, for da har kanskje vegetasjonen allerede skjult en del av søplet, og det er vanskeligere å finne. Vi i RyFri får gjort mye på dette området, men vi har likevel noen hjertesukk til publikum: Rydd i strandsonen når dere har mulighet. Fjern boss og drivgods der du kan. Benytt våre miljøstasjoner Ta alltid opp fiskeutstyret ditt. Drivende eller sunket fiskeutstyr fortsetter jo å fiske, og er til stor skade for alt liv i sjøkanten. Ikke etterlat vrak av gamle småbåter eller annet vrakgods i strandkanten. Dessverre har vi sett en økning av dette som er ganske bevisst fra noen menneskers del. For eksempel ungdomsgjenger som har kjøpt/spleiset på en billig båt, KUN til bruk «denne» sommeren, som så bare etterlates på høsten. Få slutt på dette, slikt kan i verste fall bli en ganske dyr affære for slike båteiere. Daglig leder Hans Olav Sandvoll. Orienteringer foredrag på skoler og klubber Vi fra RyFri møter gjerne opp på skoler, båt- og dykkerklubber for å orientere om vårt arbeid, fortelle om våre erfaringer og gi gode tips. Tips og gode holdninger for god og fremtidsrettet frilufts forvaltning. Læring i friluft eller utenfor skolerommet, ute i naturen er faktisk et nasjonalt prosjekt og det er viktig å få dette ut til kommunenes skoler. Samfunnsansvar Vi tror at vår forvaltning av friområdene og forsøkene på å formidle en frilufts kultur bidrar til bedret folkehelse og livskvalitet. Vi kan selvsagt aldri garantere full universell tilrettelegging i våre områder, vi bidrar så godt vi kan med utforming av brygger, toaletter, grillplasser, stier og turveier. I 2014 utarbeidet vi en ny oversikt over maritimt friluftsliv og båtutfart. Planen inkluderer flere kommunale kaier som ikke lengre har rutebåt anløp eller andre offentlige funksjoner. RyFri ønsker å sikre disse kaiene som viktige porter for friluftslivet. Vi tenker på padling, bading, snorkling, dykking og ikke minst fiske. Se gjerne på vår hjemmeside www. ryfri.no. Den inneholder mye god informasjon. Beredskap og Naturoppsyn Beredskap innbefatter blant annet brannvern, søk og redning i samarbeid med de ansvarlige etater. Naturoppsyn, gjennomfører vi i form av kontroll av blant annet garn og teiner, tellinger og ellers skjøtsel i verneområder. Helårlig drift og anerkjennelse Helårsdrift og tilrettelegging krever godt utstyr og godt mannskap. Selv noen av de virkelige arbeidshestene våre, båtene, kan slite med bølgehøyden i Ryfylkebassenget. Vi gjør imidlertid hva vi kan for å opprettholde hyppig strandrydding og vask av toaletter, holde griller og gapahuker rene for fortsatt å få gode tilbakemeldinger som «Best i landet» og «Hvorfor drives det ikke slik også andre steder i landet». Ulf Schjølberg

11 04. mai 2015 HINNAVIS Klar - ferdig - bli med! Det er lyse tider for friidretten i bydelen. Hinna Friidrett har lange og stolte tradisjoner. Nå opplever klubben en sterk vekst i medlemstallene. Hinna Idrettslag feirer snart 100 års jubileum. Klubben ble stiftet i 1917, og favnet da flere ulike idretter i en klubb. I 1994 ble Hinna Idrettslag omorganisert til en allianseklubb med flere selvstendige idrettslag. I dag omfatter denne alliansen; Hinna Fotball, Hinna Håndball, Hinna Volleyball og Hinna Friidrett. I friidretten er man opptatt av rekorder. Medlemstallene for 2015 viser at Hinna Friidrett vokser. Klubben har til nå 139 registrerte medlemmer. Flere enn noen gang finner veien til friidrettsarenaen. «For 15 år siden var jeg på et møte i regi av Stavanger kommune. Her ble det blant annet sagt at vi ikke behøvde å fokusere så mye på markedsføring. Så lenge vi hadde et godt utbygd apparat til å ta i mot folk, ville de strømme på», forteller daglig leder i Hinna Friidrett, Bjørn Øglænd. Han mener økningen i medlemstallene skyldes utbyggingen av boliger i og rundt bydelen. Spådommen fra 15 år tilbake var rett. Folk kommer uansett. «Det er en stor pågang av yngre medlemmer. Omkring halvparten av medlemmene våre er 11 år eller yngre. Noe av motivasjonen for å begynne med friidrett kommer blant annet gjennom media. De ser friidrettsarrangementer på TV, og synes det ser kult og spennende ut.» Organisasjonen Hinna Friidrett har et styre bestående av seks medlemmer, og to varamedlemmer. De ulike oppgavene er fordelt på de ulike medlemmene. Noen har ansvar for det rent sportslige, andre for materiell, regnskap og ulike miljøtiltak. Den sportslige organiseringen er fordelt på ulike grupper. En barnegruppe for de mellom 4 og 6 år. En friidrettsskole som kalles «Frisk», for barn som går i 1. til 3. klasse. «Sporty», for de fra 4. til 7. klasse og «USJ», ungdom, senior, junior dekker fra 8. klasse og oppover. Klubbens idrettsledere har forskjellig bakgrunn. Noen av trenerne har selv vært aktive utøvere. De innehar god kunnskap om hvordan treningen bør legges opp. Andre har liten kunnskap, og oppfordres til å delta på trenerkurs. «Vi har blant annet samlinger for å lære dem basisteknikk i treneryrket. Kurset er tilrettelagt for de som ikke selv har drevet aktivt, eller kommer inn fordi ungene vil begynne med friidrett. Dette er spesielt vanlig i de yngre gruppene», forteller Øglænd som selv har mange trenerkurs bak seg. De ulike treningsgruppene er innom mange ulike friidrettsøvelser. Både løpsøvelser, som hekk, sprint og distanseløping, men også tekniske øvelser som kast og hopp. «Vi prøver å dekke det meste. Stavsprang har vi ikke fasiliteter til, men enkelte har fått prøvd det innendørs i Sandneshallen i vinter. Det er viktig at utøverne får prøve litt forskjellig for å se hva de liker.» Øglænd forteller at det kanskje er noen i de eldre gruppene som liker å løpe lengre distanser. Da prøver trenerne å flette inn andre løpsøvelser, som for eksempel hekk. Det gir god spenst og bevegelighet, men også for at utøverne ikke skal gjøre det samme hele tiden. Sterke prestasjoner Klubbens historie er preget av mange sterke meritter. Hinna Friidrett har blant annet mange norgesmestre. I 1928 ble Erling Aarrestad nummer tre i stavsprangkonkurransen. Året etter, i 1929 gikk han imidlertid til topps og tok NM-gullet med seg til Hinna. Aarrestad vant med et hopp på 3,60 meter. Bjørn Øglænd forteller også om en sterk tradisjon for hekkeløp i Hinna Friidrett; «Roald Wisted Thu, som bor like ved Hinna stadion, har vært medlem i klubben i 60 år. Han var på landslaget og holdt et topp norsk nivå på 400 meter hekk.» I 1951 havnet han på andre plass i hekkonkurransen, men året etter tronet han øverst på Lagbilde av Hinna Friidrett. pallen etter å ha passert hekkene med tiden 55,4. To år etter, i 1953, arrangerte Hinna Idrettslag norsk seniormesterskap i øvelsen 25 kilometer landeveisløp. Også her klarte en av klubbens egne å komme på pallen. Jens Opsal fikk bronsemedalje med tiden 1:38:28. Under NM i terrengløp i 2003 på Sandnes, var det Hinna-løperen Olav Hagland som fant veien til mål først av alle i sin klasse, mens Ger van Graas tok sølv i sin. Bydelens egne utøvere har også vist hva de kan i nyere tid. Bjørn Øglænd trekker frem Anne Marie Gausel; «Anne Marie Gausel har gjort seg bemerket innenfor ulike kasteøvelser. Hun var blant annet med i junior NM i diskos og på 400 meter hekk.» 11 Fremtiden Bjørn Øglænd gleder seg over den store og flotte friidrettsgruppen på Hinna. Han er positiv for klubbens fremtid, men vet også at det krever flere ressurser. En oppgradering og rehabilitering av idrettsparken på Hinna stadion er innenfor rekkevidde. Rehabiliteringen innebærer blant annet at det skal legges fast løpedekke rundt kunstgresset. «Foruten et bedre underlag å løpe på, vil det være en fordel for kunstgresset med tanke på at grus og sand ikke blåser over banen. Dette har både fotballen og friidretten mye å tjene på.» «Til høsten vil mange rykke opp et hakk i forhold til treningsgruppene. Vi håper vi kan finne en god løsning for hvordan vi kan organisere det med så mange folk på et begrenset område. Klarer vi å skaffe nok folk til å lede aktivitetene, er jeg sikker på at medlemstallet bare vil øke.» Jone Lindanger

12 04. mai 2015 HINNAVIS 12 Innvandrerprisen i Stavanger Innvandrerprisen deles ut hvert år av Innvandrerrådet. Den er en anerkjennelse til enkeltpersoner eller lag og foreninger i Stavanger som har bidratt til å fremme innvandrernes vilkår, integrering og/eller sosiale aktiviteter. Både nordmenn og innvandrere kan foreslås. Fristen for å foreslå kandidater til prisen er 1. juni, og juryen velger da ut en prisvinner på grunnlag av de forslagene som er kommet inn. Innvandrerrådet velges av bystyret og består av 9 medlemmer, 6 politikere og 3 fra uavhengige organisasjoner. Ryszard Kalinowski er valgt til leder i Innvandrerrådet for perioden HINNAvis gjennomførte forrige uke et lite intervju med denne mannen, som har en unik bakgrunn og som nå bor i Kvernevik. Han tar gjerne gjenvalg om han blir spurt fordi dette er saker han brenner for. Fagforeningsleder Ryszard var fagforeningsleder i Elblag, Polen og viseformann for Solidaritet under Lech Walesa. Han kom til Norge i 1984 etter initiativ fra lokalpolitikere i Stavanger. Her har Ryszard en utrolig interessant historie og fortelle, han blir engasjert og det er ikke lett for meg å snakke oss tilbake til Innvandrerprisen. Kanskje HINNAvis kan vurdere å komme tilbake med et eget intervju med personen Ryszard Kalinowski. På 2000 tallet økte mengden av arbeidsinnvandrere radikalt, og mange fra hans hjemland Polen slet for eksempel med å finne ut av det norske regelverket. Hans maleriske lignelse for å beskrive dette var: «som kaniner midt i skogen». Bortkomne polakker midt i en stor skog med høye trær som representerte norske uangripelige regler. Den polsk/norske forening hadde eksistert siden 1982 og lå litt nede da vi blåste nytt liv i den i Jeg var leder fram til Gjennom mitt arbeid i foreningen og engasjement for innvandreres rettigheter, ble jeg involvert i Innvandrerrådet som er et rådgivende organ for kommunen, og arbeider etter en politisk målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet for innvandrere, sier han, og fortsetter: Vi har nå startet et Frivillighetstorg, skaper egne prosjekt og har vår egen Facebookside, hvor man kan finne nyttig informasjon : https:// Innvandrerrådet-i-Stavanger/ Integrering Vi gjennomfører besøk på bedrifter, sykehjem og har stadig gjestekåsører på møtene våre for å bedre forståelsen til samfunnets mange irrganger. Det vil også føre alt for langt å gjengi alle Ryszard Kalinowskis tanker og ideer her, temaet er jo egentlig Innvandrerprisen. Det er et par ting i integreringsdebatten og integreringspolitikken som kanskje oversees litt lett, som han nevner, og som er vel verdt å gjenta her. Bedrifter utdanner gjerne sine nye arbeidere så godt som mulig. Skolebarn får skoleplass og lærer norsk så godt som mulig. Kona som steller hjemmet blir lettere oversett, men det er utrolig viktig å utdanne henne like godt. Ungdommer som ikke får plass på videregående faller gjerne også utenfor, det bør ikke skje. Hele familien må altså utdannes til å forstå norsk samfunnsliv, væremåter og sosial sameksistens. Man må ikke tenke, får jeg gode naboer når man flytter hit? Man må tenke, hvor god nabo kan jeg bli! og leve opp til det. Juryen i arbeid Ryszard kan slett ikke røpe hvem som tildeles årets Innvandrerpris, han vet foreløpig ikke en gang hvem som er nominert til nå. Sekretariatet ivaretar og systematiserer forslagene nå, og de som er i juryen vet foreløpig intet. Juryen begynner ikke å vurdere forslagene før forslagsfristen utløper 1. juni. Da blir det intensivt arbeid med å finne den rette fram mot offentliggjøringsdatoen. Prisen deles ut på Frivillighetstorget 29. august eller på første bystyremøte på høsten. Denne prisen representerer i tillegg til de offisielle statuttene, vår mulighet til å takke ildsjeler for deres frivillige innsats, sier Ryszard. I fjor gikk prisen til Gjertrud Berland Grønnestad i Internasjonalt Kristen Fellesskap for sitt utrettelige arbeid i over 30 år for at innvandrere skal bli godt mottatt og få et kristent fellesskap her i landet. Ulf Schjølberg Innvandrere - benytt stemmeretten! For tredje gang inviterer Internasjonalt Kultur Nettverk (IKN) denne gang i samarbeid med Innvandrerrådet i Stavanger - til et politisk debattmøte med tema Stemmer du? Målgruppen er innvandrere av alle kategorier før Kommunestyre og fylkestingsvalget i september. Hver femte person i Stavanger har innvandrerbakgrunn. Bare halvparten av disse bruker sin stemmerett. Møt derfor politikerne til debatt. Årets møte går av stabelen i Sølvberget søndag 30. august kl til Møt opp å la din stemme bli hørt. Hvorfor benytter ikke innvandrerne stemmeretten? Dersom man spør innvandrerne om dette, får man forskjellig svar. Kanskje er det slik at dette tema ikke opptar mange innvandrere i det hele tatt. De som er her for å beskytte livet og familien, gjerne på flukt fra krig eller forfølgelse i hjemlandet. De vil leve i fred og ikke blande seg inn i noe politisk her i Norge. Arbeidsinnvandrerne kommer for en stor del fra land med liknende demokratiske politiske systemer som det norske, men heller ikke de løper til valglokalene selv om de har rett til å avgi sin stemme. Det er kanskje også slik at de fleste ikke har en anelse om hva de forskjellige partiene står for. Derfor blir det vanskelig for dem å stemme på et parti. Mange innvandrere er kanskje skeptiske til å stemme, fordi de ikke er enig i innvandringspolitikken i Norge. De ser eller hører om innvandrere som bli kastet ut av Norge. Mange synes ikke at det er god politikk at de som har bodd i landet og arbeidet lovlig i mange år blir kastet ut, mens de som gjør kriminelle handlinger får bli. Noen tror også at integrerings-politikken ikke er bra nok for dem, spesielt de eldre. Et godt eksempel på dette er norskopplæringen som alle innvandrere må ha. Det er intet problem for unge å lære norsk. Men for de over år, som kanskje aldri har satt på en skolebenk i hele sitt liv, er det annerledes. Dessuten kan det oppleves ubehagelig for både de unge og foreldrene å sitte i samme klassen for å lære norsk. Så hvorfor er det så få innvandrere som stemmer ved valgene i Norge? Er det manglende interesse for norsk politikk, eller manglende tillit til partiene? Mange bruker nok mer av sin tid til å følge med politikken i hjemlandet enn i Norge. De opplever ikke Norge som hjemlandet sitt. Arbeidsinnvandrerne stemmer gjerne i hjemlandet og syns derfor ikke de kan stemme her. Noen har aldri stemt før i sitt liv. De er usikre og noen kan rett og slett ikke stemme på grunn av sin religion. Derfor er det utrolig viktig med god informasjon. Debattmøtet: Stemmer du? Internasjonalt Kultur Nettverk (IKN) og Innvandrerrådet inviterer til politisk debattmøte på Sølvberget søndag 30. august kl til Alle gode ting er tre, heter det, så vi håper å doble antall frammøtte nok en gang sier medlem av Innvandrerrådet Grethe Eriksen (H) til HIN- NAvis. Alle innvandrer-lag og organisasjoner blir invitert og vi håper de oppfordrer sine medlemmer til å stille opp. Det er plass til alle. Møteledelse og gjennomførelse. Møteleder blir redaktøren i Rogalands Avis, Bjørn Sæbø. Innleder på møtet er bystyremedlem Sahfana Mubarak Ali (AP). Alle politiske partier vil stille med en representant som vil få noen få minutter til å presentere sitt parti. Deretter blir det åpnet for debatt og spørsmål fra salen. Skal du på møtet og har spørsmål som er viktig for deg, send dem gjerne inn på forhånd. Da vil man alltid kunne få et bedre og mer, gjennomtenkt svar fra politikerne. Har du allerede bestemt deg hvem som skal få din stemme, eller dersom du bestemmer deg på møtet så kan du avgi din stemme der og da. Stemmeurne og informasjon om valget og de forskjellige partier er tilgjengelig på flere språk på Sølvberget den dagen. Tekst: Ulf Schjølberg Foto: Arkiv Grethe Eriksen (H) - medlem i Innvandrerrådet. Foto: privat.

13 04. mai 2015 HINNAVIS Sparebanken Vest på Hinna - stor nok for de fleste Sparebanken Vest er en sammenslåing av flere sparebanker på kyststrekningen fra Måløy til Nærbø med hovedkontor i Bergen. Banken etablerte seg i Stavanger i 2007, og filialen på Hinna kom to år senere. Den er å finne i «Trekanten», midt i Hinnakrossen. HINNAvis har avtale med avdelingsbanksjef Knut Egge like før det er helg en fredag ettermiddag, og tenkte at da ville det nok være roligere. Men her på kontoret summet det i kundemøter og telefoner. - Her på Hinna begynte det med at vi, gjennom et engasjement mellom Eiendomsmegler Vest og banken overtok meglerfirmaet Notar i 2009, forklarer avdelingsbanksjefen. Banken og Eiendomsmegler Vest åpnet i oktober ØKNING Knut Egge forklarer videre at i dag bare seks år etter har filialen på Hinna en kundeportefølje på Dette gjelder såvel banktjenester som eiendomshandel for det private markedet, ettersom bedriftsmarkedet ledes fra Stavanger-kontoret, samt fra Sandnes og Nærbø. - Ja, vi konkurrerer med flere om dette markedet både på pris og kvalitet. Men vi kjenner bydelen på «pulsen» fra Skjæringen i Hillevåg til grensen mot Sandnes, men vi har kunder fra alle bydeler, begrunner Egge denne gode trenden banken har lokalt. LETT ADKOMST Bankfilialen er lett å finne, og for kundene er det enkelt å parkere i underetasjen like ved Prix. Fra bilen er det bare å la seg føre videre opp rulletrappen. Vi finner ingen tradisjonell bankkasse her, men det betyr ikke at man ikke får utført alle former for banktjenester. - Det kundene hovedsakelig oppsøker oss for, er lån, fonds og forsikring, og eiendomshandel, svarer Knut Egge på vårt spørsmål om hvilke aktiviteter som er lengst fremme. HVORDAN DET SOM PENSJONIST? - For tiden er det stor interesse for langsiktig pensjonssparing blant yrkesaktive som gjerne har gjort innskudd i fond. Man flytter deler av banksparing til rente- eller kombinasjonsfond, kan Egge opplyse oss videre. Han ser med glede på at dagens kunder tar stadig mer ansvar for egen sparing, og har klare formål med den. Når det gjelder fonds, så forvalter Sparebanken Vest totalt over fem milliarder i fonds for sine kunder, og at bare på de tre siste årene har det gitt en samlet avkastning på 40%. EIENDOM Vi har med oss leder for Eiendomsmegler Vest, Mads Fossmark, som kan fortelle om stabil eiendomsomsetning i bydelen. - Vi er som alle andre i vår bransje preget av tregheten i markedet på grunn av usikkerheten rundt oljeprisene, forklarer Fossmark, og fortsetter: - Mens det for bare to til tre år siden tok dager å selge en bolig/eiendom, er omsetningstiden i dag omtrent 40 dager. Som alt rundt oss er også boligmarkedet i bevegelse. Vi har fremdeles kjøpere til både leiligheter og eneboliger i området. Men det er jo et grunnleggende behov for folk å ha et sted å bo, det er bare at folk avventer lenger enn tidligere med å skifte bolig, avslutter han. Vår samtale går mot slutten, og Verdiskaping 13 da vi pakker sakene for å «ta helg», ser vi at det sitter nok en kunde og venter på å komme til rådgivning. Axel Helgeland Leversen Hvert år gir Sparebanken Vest deler av overskuddet til allmennyttige formål. Dette er tildeling av gaver til søkere som trenger midler til et spesielt og gagnlig formål. Det settes ingen andre krav til dette enn en underbygget søknad. Så vil en jury ta stilling til hvilke prosjekt som fortjener tildeling. Her i Hinna er innleveringsfristen 15. april, men det er anledning til å sende inn søknad i tiden etterpå med tanke på at dette nummeret av HINNAvis kommer ut etter denne fristens utløp. Adressen er: Sparebanken Vest Hinnasvingene Stavanger Kontaktperson er: Per Christian Bendiksen, Fra venstre Per Chr. Bendiksen, Knut Egge, Hugo Netland og Mads Fossmark. HEI HINNA. VI ER HER. RÅD Drømmer du om ny bolig, men er usikker på hvor du skal begynne? Skal du først snakke med banken, eller begynner du hos eiendomsmegleren? Hos oss spiller det ingen rolle. Vi hjelper deg gjennom hele prosessen, uansett hvem av oss du kontakter. Vi er lokalkjente på Hinna. Vi kan gi gode råd om boligsalg, boligkjøp, finansiering, forsikring og sparing. Kom innom oss i Hinnasvingene 55 for en hyggelig prat, eller kontakt oss for en avtale. emvest.no / spv.no / 05555

14 04. mai 2015 HINNAVIS 14 Hvilken by er den nordligste: Oslo Stockholm Helsingfors? Dette var ett av spørsmålene som ble stilt lagene fra Gautesete -, Godeset -, Jåtten og Gausel skole i en klassequiz arrangert for bydelens skoler på fjerde trinn, - en dag i slutten av mars måned. Gausel skole var vertskap for den første quizen i denne sjangeren i bydelen, og det var avdelingsleder Bruse Espedal som var initiativtaker og primus motor i tevlingen. Og det klarte han med bravour! Aulaen var stappfull av elever fra ovennevnte skolers fjerdeklasser, og som heiet ivrig på sine favoritter: firemannslagene fra hver av skolene som var tatt ut to jenter og to gutter i hvert lag. Opplegget Spørsmålene var delt inn i følgende ti kategorier: matematikk, norsk, engelsk, historie, naturfag, geografi, samfunnskunnskap, religion, livssyn og etikk (RLE), praktisk/estetisk og åpen kategori - og disse ble så kjørt i to omganger. Det ble gitt to poeng for korrekt svar, og ett for delvis rett. Hoveddommer var politiker John Peter Hernes fra kommunalstyret for oppvekst i Stavanger kommune. Et engasjert publikum utstyrt med heia-plakater ga sitt besyv hver gang «deres» lag skåret poeng. Det ble jevnt og spennende i denne kappestriden, og vinnerlaget var ikke helt sikre på seieren før på tampen av konkurransen. Det ble hjemmeseier, og Gausel-laget kunne stolt motta en flott pokal. Men vi kan vel si at alle var vinnere, summa summarum. Premiering Alle fire på vinnerlaget inklusive dommeren fikk også hver sin individuelle premie i denne første kappestriden i teoretiske fag. Et så vellykket arrangement, ja, det aspirerer til gjentakelse. Vi, som var voksne blant publikum, var mektig imponert over kunnskapsnivået blant de deltakende elevene. Det var ikke alle av oss som hadde klart Avdelingsleder Bruse Espedal. Ingen lidelse uten kjærlighet - men ikke nødvendigvis omvendt «Onsdagskveld i Hinna kirke» markerte 8. april forfatteren Alfred Hauges fødsel for 100 år siden. Kulturutvalget i Hinna menighet hadde invitert Jan Inge Sørbø professor ved Høgskulen i Volda samt etterkommere av Hauge, til denne minnemarkeringen. Alfred Hauge var født på Finnøy 17. oktober 1915, og vokste opp på Kyrkjøy. Han begynte på teologistudiet, men fullførte det ikke. Hauge identifiserte seg som en kristen hele livet, og var en ivrig kirkegjenger. Etter krigen begynte han sin forfatterkarriere, noe han skulle komme til å høste mange priser for. Foredraget Særlig opptatt var Alfred Hauge av utvandringen fra Norge til USA, og det førte til trilogien om Cleng Peerson. Fra 1953 av var han ansatt i Stavanger Aftenblad, hvor han ble værende til Han flyttet til Vaulen med familien i 1958, og var i stor utstrekning entusiastisk i byggingen av Hinna kirke, som ble innviet i I sitt foredrag, «Lidelsens veier er kjærlighetens veier», ga Sørbø en god beskrivelse av både personen og forfatteren, Alfred Hauge. Han beskrev ham som én med sans for vandringen i livet. Hauge var også fascinert av frikirkene på 40-tallet da spesielt forfølgelsen av kvekerne, og han hadde et våkent blikk for misbruk av kristendommen. Utstrakt forfattervirksomhet både på nynorsk og bokmål gjorde ham kjent og skattet. Minst like mye ble han også det for sine salmer. Salmene hadde lidelse, kjærlighet, tvil og hjertelag som innhold. I yngre år hadde Hauge slitt med sykdom som han ble frisk av og var tidvis tungsindig på grunn av fundamentale, religiøse spørsmål: «Du er ikke forlatt av Gud om du opplever lidelse gjennom nederlag», var et av hans postulat, og «Lidelsen av ikke å kunne hjelpe andre i sin lidelse», et annet. Alt-i-alt et meget beskrivende foredrag, noe sokneprest Arne Berge fastslo i sin takk til Sørbø. Men arrangementet inneholdt mye mer. En fullsatt kirke fikk stifte bekjentskap med Alfred Hauges yngste barn, Møyfrid Hauge, som deklamerte dikt fra farens verker med stor innlevelse. Kulturinnslag Både Hauges barnebarn og oldebarn hadde sine opptredener med salmesang acapella, fremført rent og velklingende. Hinna og Hillevåg menighetskor deltok også med sin fremføring av Hauges salmer. I tillegg var det også musikalske innslag på orgel, obo og piano vakkert og stilig. Før soknepresten kunne avslutte denne onsdagskvelden, fortalte Edvard Eikill noen gode historier fra samvær med Alfred Hauge. Kulturutvalget i Hinna menighet skal ha ros for et meget godt sammensatt program. Axel Helgeland Leversen Hillevåg og Hinna menighetskor. -> Fullsatt kirkerom. rett svar på oppgavene som ble gitt. (Så til slutt - her er svaret på oppgaven øverst i artikkelen: Samtlige deltakere og dommer Hernes etter endt dyst. Helsingfors. Klarte du den?) Axel Helgeland Leversen Vinnerlaget fra Gausel skole: Benjamin, Sofia, Bjørnar og Mathilde. Professor Jan Inge Sørbø aftenens foredragsholder og Møyfrid Hauge, datter av Alfred Hauge. Oldebarna til Hauge sang seg inn i alles hjerter.

15 04. mai 2015 HINNAVIS 15 Ungdommen feirer de eldre Jåtten skole har arrangert sin årlige fest I en årrekke har Jåtten skole avholdt sitt arrangement, «eldres dag» på vårparten. HINNAvis ble invitert til årets fest like før påske. Det er elevene på 7. trinn som har ansvar for avviklingen. De følger en fastsatt ramme der de inviterer de eldre i bydelen til to timer med traktement. På forhånd har de bakt småkaker og andre konditor-delikatesser. Når så gjestene ankommer skolen, blir de møtt av verter som geleider dem til gymsalen der 8-mannsbordene er ferdig dekket og pyntet. Verter og servitører Ved hvert bord er det plassert 2-3 verter som har som jobb er å påse at gjestene har noe på tallerkenen og kaffe i koppen. Disse vertene er svært belevne; de ikke bare prater med de eldre, men konverserer. Vi spør en av vårt bords verter: «Hvordan ser du på dette at du som en 7. klassing er på fest med så mange eldre?» «Jo, det går fint, det. For da kan jeg få vite hvordan det var før i tiden,» kom det kontant til svar med et smil. Klokt og sjarmerende sagt. Det er helt til å bli «satt ut» av. Servitørene har hver sine bord som de passet på hva forsyningene angår. Og halvveis i arrangementet kommer et nytt skift på jobb, mens de første trer av. Velkommen og presentasjon Presis kl. 10 ønsker konferansieren, Evelyn Johansson, alle velkommen, og presenterer programmet. Dette har hun gjort før, for hun har alles oppmerksomhet fra start. Vi får så en kort historikk om Jåtten skole fra 1898 og frem til i dag. Samtidig som vi får en orientering om prosjektet, «Zero» et tiltak mot mobbing, og om de gode resultatene som er oppnådd. Johansson kan så presentere de opptredende elevene fra flere klassetrinn hva de skal synge. Og du verden! Kor på opptil 100 elever synger klokkeklart og rent, med innlevelse og alt utenat. Alle korene marsjerer ryddig på plass før sangen, og like ryddig fra scenen etterpå. Her er det mangt et kor som kunne hatt mye å lære av barna. Samba og blomster Siste opptreden er dans til smektende sambatakter, og både konferansieren og tidligere rektor Steinsbø kaster seg ut på gulvet i beste Rio-stil. Til slutt er det «utlodning» av blomsterdekorasjonene på bordene. Det vil si at trekningen er foretatt på forhånd, og resultatet fantes under stolene til vinnerne. Og slik gjestene ble mottatt ved ankomst, blir de også eskortert fra gymsalen til den ventende transport utenfor skolegården. Det er på sin plass å honorere skolen og deres elever for Glimt fra eldres dag på Jåtten skole, et fantastisk arrangement. For egen regning må undertegnede få føye til at møtet med så fine ungdommer og barn har gjort et uforglemmelig inntrykk. Mange takk! Axel Helgeland Leversen INVITASJON TIL Å DELTA PÅ AKTIVITETSDAGEN PÅ KNUDAMYRA HOS FORUS OG GAUSEL IL (FGI) LØRDAG 12. SEPTEMBER 2015 KL DERE KAN DELTA MED EGEN STAND OG AKTIVITETER OG/ELLER OPPTREDEN PÅ SCENEN Aktivitetsdagen gir alle frivillige organisasjoner i bydelen mulighet til å presentere sin aktivitet. Det vil være en aktivitetsløype hvor publikum kan delta på ulike aktiviteter. PREMIERING til den beste stand/aktivitet! Påmelding innen 10. mai til: ring gjerne for info på mobil

16 04. mai 2015 HINNAVIS 16 Kultur på tvers Det skjer på bydelshuset Av Elsie Frugård Steinsvik mobil Verden er liten, derfor kan jeg sitte i mitt gule hus i gamlebyen i Villajoyosa i Spania og sende varme tanker til Hinnavis. Det kommer til å bli en travel høst, derfor gjør det godt med noen late ferieuker og sløse med tiden. Som det fremgår av innlegg annet sted i avisen, så slutter min kollega Magnar i juni. Det blir en milepæl, vi har hatt det så kjekt disse årene på bydelshuset. Å komme på jobb og møte den blide Saudabuen er en vitamininnsprøyting. Vi har hatt så mange prosjekter i lag, også sammen med lag og organisasjoner og offentlige instanser. Nå kommer det en ny fritidsleder, det er spennende og jeg skal gjøre mitt for at samarbeidsklimaet fortsatt skal være fint på bydelshuset. Som de fleste vet så betaler ikke lag og organisasjoner leie hos oss, også klassefester i regi av FAU har gratis leie. De får også låne alle våre spill og utstyr uten å betale Samtidig har vi et inntjeningskrav, derfor er det mulig at vi må redusere klassefester og prioritere private barneselskap i større grad. Huset er så enormt mye brukt, vi vil gjerne at det skal fremstå i presentabel stand. Derfor gjør vi mye av den skjulte jobben med å holde det ryddig, men det er rett og slett grenser for hvor mye tid vi kan bruke på dette. Dette ber vi om forståelse for, de fleste forstår at et hus som er så fullstappet og basert på sambruk ikke alltid kan fremstå som «husmorens drøm». Jeg hadde en hyggelig dialog med noen foreldrekontakter som skulle arrangere klassefest, og forklarte at steikeovnen burde nok vært rengjort. «Ingen problem, så klart vi kan vaske den, vi er jo flere voksne» var svaret jeg fikk. Foreldre arrangerte også frokoster i forbindelse med påske. Det er tradisjon og veldig kjekt. Det kommer til å være flere arrangementer i regi av den Kulturelle skolesekken denne våren. Det synes vi er veldig viktig: at barn og unge får oppleve desentralisert kulturformidling i sitt nærmiljø. Stavanger Salsaklubb arranger salsadans hver torsdag i Storsalen, og dette er gratis. Bare møt opp eller kontakt oss for nærmere info. Pilates er også et tilbud om torsdagen, det er bare å møte opp kl 17 så får du en time med skikkelig god trim med proff instruktør. Det planlegges også yogakurs i løpet av våren. Planlegging av Aktivitetsdagen som skal forgå på FGI sitt anlegg andre lørdag i september er i gang. Vi forlenger fristen til å melde seg på til 10. mai. Send påmelding til meg og du kan velge om du vil delta med stand, aktivitet eller opptreden fra scene. I år har vi 10 årsjubileum, det må vi jo markere. Den første lørdagen i juni er det stort utendørs Skumparty utenfor bydelshuset, et arrangement som samler ungdommer fra hele Stavanger. Det er vårt eget STEP IN ungdomsdiskotek som er arrangør. 17 mai deler Hinna bydelsutvalg den gjeve Hinnaprisen, hvem som får den i år gjenstår å se. Det er kommet flere forslag på ildsjeler i Hinna bydel som gjør en flott innsats for bydelen Praktisk forkynnelse Hva betyr det å leve med Gud i hverdagen? Hva er jeg bærer av som Guds barn? Hvilke frukter kan jeg forvente i mitt liv? Hvilke konsekvenser får dette i møtet med andre? Målgruppen er voksne mellom 18 og 80 år, men du er velkommen selv om du har bikket 80 år eller ikke har rukket å bli myndig. I tillegg til forkynnelse blir det noe bedehussang og noe nyere sang. Onsdager i Gausel kirke kl.20:30 6.mai og 20.mai ledes av Brit Clausen. Formiddagstreffet i Gausel kirke Formiddastreffet er et tilbud for voksne. Vi samles hver første tirsdag i måneden kl til 13:00 i kirkestuen (utenom juli og august). Vi har lagt opp program som inneholder allsang, inviterte gjester som snakker om ulike temaer og vi har en andakt. Enkel og god bevertning og åresalg hører med til programmet. I vår har vi blant annet hatt besøk av Kjell Marton Søyland med tema: «Jærmaleriet før og nå - Tilbakeblikk på en epoke som er over». Videre har vi hatt besøk av Anne Sofie Harr som har snakket om temaet: Oppmuntring. Før vi slutter av Formiddagstreffet for semesteret vil vi prøve å få til en tur med Haga buss til Ryfylkeøyene med Utstein Kloster 2. juni. Turen går til Talje, Finnøy og Rennesøy. Skulle du være interessert i å vite mer om turen og ønsker å være med så ta kontakt med diakonen i Gausel, Aud Synnøve Løvaas på tlf Har vi flere plasser igjen er du velkommen til å være med. 7. klassinger velkommen på G2 ungdomsklubb G2 er Gausel kirkes ungdomsklubb for ungdom fra 8.klasse og oppover. Fra påske er også 7. klasse velkommen. Vi samles hver torsdag i kirken fra kl Vi har et variert program med aktiviteter i ulike grupper, lek og spill (chill), utflukter m.m. Kvelden inneholder ulike aktiviteter, kort andakt, felles måltid og kiosk, og så en avrunding med lystenning til sist. Vi har en tydelig kristen profil, men ingen tvinges til den samme tro. Vi ønsker å skape et miljø der alle blir sett, og har fokus på å bygge fellesskap. Program frem til sommeren: Mai 07. Idrett for alle 14. Gruppeaktiviteter / Ute 21. Gruppeaktiviteter / Ute Juni 04. Båttur / Sommeravslutning Åpen familiefredag Vi ønsker at åpen familiefredag skal være en møteplass i kirka, åpen og uformell. Et treffsted hvor både voksne og barn kan knytte relasjoner. Vi møtes fredag 29.mai kl , for å spise Taco. Ungene får leke sammen etterpå, og vi voksne får ta oss en prat. Alle har ansvar for egne barn. Kvelden avsluttes kl med en kort samling rundt lysgloben. Ungene får leke sammen etterpå, og vi voksne får ta oss en prat. Alle har ansvar for egne barn. Kvelden avsluttes kl med en kort samling rundt lysgloben. Vi ønsker påmelding innen onsdag - beregning av mat. Gi beskjed til opplæringsmedarbeider Anne-May Hetland Bakke på telefon Pris kr 50 pr. person og maks 150 pr familie. Konfirmant i 2016? I Gausel kirke har vi et godt og variert opplegg som vi er stolte av. Blant annet konfirmantweekend, konsert med roadservice, gruppesamlinger og konfirmanttreff/turnering med 400 andre konfirmanter fra hele Stavanger. Hvorfor konfirmant i kirken? Fordi: Jeg vil bli bedre på å velge rett. Jeg godt kan lære litt mer om meg selv. Jeg liker når det skjer noe. Jeg vil ha et håp. Jeg vil vite hva det betyr å være døpt. Fordi Jesus er en spennende fyr. Påmelding på innen 5.juni Spørsmål kan stilles til kateket Anita Skretting på telefon og e-post: anita.

17 04. mai 2015 HINNAVIS 17 Stavanger Fotballgolf Stavanger Fotballgolf (SFG) er en klubb som ble stiftet 23. juli 2014, og har som mål å få alle i aktivitet. Idretten er en blanding av fotball og golf. Målet er å sparke en ball ned i et hull (eller treffe et objekt) på færrest mulig spark. Det er en idrett i vekst og i Norge finnes det over 10 fotballgolfbaner, mens det i USA er over 250! For øyeblikket har SFG tre selvlagde baner (Vaulen, Gosen, Madla), som brukes flittig. Vi jobber for tiden med å få til et samarbeid med flere fotballklubber for å lage fotballgolfbaner på deres områder. Idretten er gratis og åpen for alle. Vi har tidligere hatt flere profilerte Vikingspillere med oss på banene våre. Vi har sesongstart søndag 3.mai (Madlabanen). Vi skal arrangere Stavanger Open (gratisturnering) i juni (dato kommer på nettsidene). Vi har oppdaterte nettsider (stavangerfotballgolf.no og facebooksider) for folk som vil følge oss. Er du interessert eller har spørsmål, ta kontakt med Dagi Dreyer på Fotballgolfbanen på Vaulen Blossoming Butterfly Dagi Dreyer Korps en hobby for livet Jåtten skolekorps rekrutterer nå nye musikanter blant neste skoleårs 3.- og 4.-klassinger på Gausel, Gautesete, Godeset og Jåtten skole. Topp undervisning, konserter og konkurranser, reiser i inn- og utland, fellesskap på tvers av alder, kjønn og skolegrenser. Bli med, da vel! Ta kontakt på: Melanie Nathalie de Bruijn fra Holland er yogalærer, og driveryogakurs på Gausel hver tirsdag formiddag. Målet er å drive kurs i deltakernes nærmiljø, og de fleste av mødrene som deltar på kurs, bor i bydelen, der de også har barna på skole. Gausel bydelshus passer ypperlig til å holde kursene i, der er det stille og rolig. Dessuten er det bra å være del av fellesskapet lokalt ettersom de fleste på kurs er fra utlandet. Fra høsten av vil hun holde kurs for PWC-medlemmer Melanie instruerer i klassisk yoga og Flow yoga. På kursene har hun fokus på stilling, pusting og den enkelte deltakers individuelle behov. Eteriske oljer frå doterm inngår også i kurset for å styrke effekten av øvelsene. Oljene har i seg selv god effekt på kropp og sjel slik også øvelsene har det. Oljene påføres huden. Melanie de Bruijn begynte praksisen sin i 2008, og har utviklet et program med yogaøvesler: Hat ha yoga, Bikram yoga, Yin yoga, Vinsjass flow og Ashtanga yoga. I 2014 fullførte hun et 200 timer langt instruktørkurs i Hat ha yoga (Anasura style) og Pranaforce yoga. Sammen med bruk av eteriske oljer har disse øvelsene god effekt på kropp og sjel. Fra 2015 av har Melanie blitt eneeier av Blossoming Butterfly (blomstrende sommerfugl), og firmaet skal drive kurs i yoga og avholde arrangementer. Til høsten starter hun opp med en workshop for barn og foreldre i yoga med eteriske oljer, samt arrangere en temareise til Portugal. Det vil være mulig å bestille privattimer. Snart vil hun også være på internett med sin blogg om yoga, eteriske oljer, mat og reiser. Her vil hun ta opp temaer som hun er mest opptatt av. Vil du vite mer om dette, så send henne en e-post til: eller gå inn på hennes facebookside, Blossoming Butterfly. Oversatt fra engelsk: Axel Helgeland Leversen Melanie Nathalie de Bruijn. FAMILIEDAG SPEIDER FOR EN DAG BLI MED I SØRMARKA 10. MAI Hinna speidergruppe inviterer speidere og alle andre i bydelen til en kjekk aktivitetsdag for hele familien i anledning Friluftslivets år. Her kan dere delta på en rekke friluftsaktiviteter og prøve ut speiderlivet en hel dag. Vi byr på kos rundt bålet, pinnebrød, popcorn, kaffe/saft og annet godt samt spikking, vedhogst, båltenning, natursti, knuter, balansering, klatre i trær, lek og morro. Kom og bli med; Nå er det din tur! Salg av pølser, kaker og lapper. Ta med hele familien, venner og kjente på en god og aktiv tur i skogen med møteplass ved gapahuken sørøst i Sørmarka (ved fotballbanen) søndag 10. mai Ta med sittepute, spikkekniv og gode klær. kl friluftsgudstjeneste i samarbeid med Hinna menighet kl speideraktiviteter og kos rundt bålet kl ferdig ryddet og alle drar hjem VELKOMMEN

18 04. mai 2015 HINNAVIS 18 Magnar Birkeland bytter beite Etter ti år takker Magnar Birkeland for seg som ungdomsleder ved Gausel bydelshus. Nå venter arbeid med ungdom i hjembygden Sauda. For 25 år siden tok Magnar Birkeland med seg fotballskoene og flyttet fra Sauda til Bryne. Han hadde da undertegnet en proffkontrakt. Her spilte han i to år, før Viking fikk øynene opp for hans kvaliteter. Etter hvert var det andre ting som fristet. Han utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider og fikk i 1999 jobb i Ungdom og Fritid. I 2004 ble han ansatt som ungdomsleder ved Gausel bydelshus. Her har han sammen med Elsie Steinsvik bygget opp en aldri så liten suksesshistorie. «Jeg er stolt av den jobben vi har gjort. Vi har løftet opp bydelshuset til å bli et meget populært hus med nesten brukere i året, hvorav blant annet er ungdommer», forteller Magnar Birkeland. Han forteller at arbeidet med ungdommene har gitt han masse. Det har vært viktig for ham å skape god kontakt og trygghet. «Noe av det jeg kommer til å savne mest av alt er ungdommene jeg treffer hver dag, og ikke minst det gode samarbeidet med Gautesete skole. Det må være noe av det beste tilbudet som kan finnes, en utrolig fin atmosfære blant både ungdommene og de voksne. Rett og slett magisk, jeg kan knapt huske en negativ hendelse når jeg tenker tilbake.» Hjem til Sauda Det er ikke uvanlig at fotballspillere som drar utenbys, en dag vender hjem. Magnar Birkeland flytter hjem til Sauda for å jobbe med bygdas ungdom. Han skal jobbe i næringslivsselskapet Sauda Vekst. «Jeg skal blant annet arbeide med ungdom, ferie og fritid, konserter og idrettslag. Det skal bli spennende å starte på noe nytt. Det er en jobb hvor jeg kan bruke meg selv, på det jeg kan en del om.» Birkeland erkjenner at han drar fra Stavanger med en liten bismak. Han forteller at Stavanger kommune og Ungdom og Fritid har vært en super arbeidsplass, men at det går litt i en annen retning enn hva han ønsker. «Det har blitt litt for mye fokus på detaljer, byråkrati og administrasjon. Fokuset på førstelinjetjenesten har blitt mindre. Vi bruker altfor mye tid på rutiner og skjema. Dette går utover det som i min jobb er det viktigste, nemlig miljøarbeid og skape aktiviteter.» Foruten den nye jobben i Sauda, vil han også i fremtiden turnere sammen med komikeren Kristian Valen. Det suksessfulle ensemblet har høstet stor suksess og solgt rekordmange billetter rundt om i landet og spilt forestillinger fra nord til sør. Valen beskriver Magnar Birkeland som de aller fleste; «Hadde jeg hatt en ungdomsleder som Magnar når jeg vokste opp, hadde nok sjansen vært større for at jeg hadde tatt den rette vei, i stedet for den brede.» Godt samarbeid Birkelands kollega gjennom ti år, Elsie Steinsvik har bare gode ord å si; «Det er med blandede følelser jeg ønsker Magnar lykke til videre i livet. I over ti år har vi jobbet tett sammen. Magnar er en gladgutt, en humørspreder, og en til å stole på. Vi har begge vært opptatte av å skape et levende hus, møte brukerne med respekt og et smil. Den egenskapen tar nok Magnar med seg i sin nye jobb. Heldige Sauda.» Gjennom ti år har duoen, sammen med mange deltidsansatte arbeidet for å skape et tilholdssted for barn og unge i bydelen. Gausel bydelshus har blitt et ankerpunkt i bydelen, et sted som har betydd og betyr mye for nærmiljøet. «Det er smått utrolig, når en tenker på at hundrevis av barn og ungdommer bruker dette huset daglig. Jeg har truffet så mange kjekke folk her i bydelen, i minst min kjære kollega Elsie, vi utfyller hverandre på alle måter», forteller Birkeland. Lykke til videre, Magnar Birkeland. Jone Lindanger Bildetekst: Magnar Birkeland Ò «Š»» ±³ ¹»²á Û µ Ô»²ô ¾± ¹µ±² ² Š ºò çèî èë îíð ر Ø» ª µ Ø«Í ª ²¹» º ²²» ¼«¹ ó ±¹ ¾ ¹¹» ª¼» ²¹ò Ê º± ²¼» ¾± ¹ó ±¹ º ¼ ¾± ¹» ³»¼ «¹ ²¹ «²µ «ó ±¹»µ ±¹»² ª; Š ³»² µ ² ±¹ ; µ»¼¼»»» ¼ ²» (² µ» ±¹ ¾» ±ªô ³ ±³»² ±»² ò Ð ±»µ ±¹»»²¼±³ «ª µ ²¹»»² ª µ ¹ ¼» ª ª; ª µ ±³» ô ±¹ ª» ¼ ²»»» ; µ±³³» µ±² µ ³»¼ º± µ ±³»»²¼±³ ¹ ò Ø» ª µ Ø«Í ª ²¹» ßÍ Ó µ ²ª»»² îô ìðíí Í ª ²¹» ºò ëï çë ïç èð ò» ª µ «ò²±

19 04. mai 2015 HINNAVIS 19 Sykkelstamvegen tråkker videre Den nærmer seg byggestart for en av de største sykkelsatsningene i Norge. Sykkelstamvegen skal gjøre det mer attraktivt å velge sykkel fremfor biltransport. Sykkelstamvegen vil bli en 13 kilometer lang sykkelmotorvei mellom to av de største byene i landet. Den kommer som følge av en bestilling fra Stavanger og Sandnes kommune, hvor håpet er at flere skal parkere bilen og bruke sykkelen. Stavanger kommune vedtok i januar i år reguleringsplanen for andre del av Sykkelstamvegen. Dette er den lengste strekningen. Den er 9 kilometer og strekker seg fra Sørmarka til Smeaheia. Første del er allerede påbegynt, som en del av Ryfastprosjektet. Dette innebærer at det kun gjenstår å regulere siste del av Sykkelstamvegen, mellom Smeaheia og Sandnes. Saken skal opp til vurdering i Sandnes kommune i løpet av kort tid. «Vi venter bare på at siste del av reguleringsplanen for Sykkelstamvegen er i boks. Da starter arbeidet for fullt. Vi håper at prosjektstart blir andre del av 2016», forteller prosjektleder i Statens vegvesen, Matthew Millington. Sykkelmotorvei Sykkelstamvegen representerer en økende satsning på sykkel som fremkomstmiddel. Den skal gjøre sykling mer attraktivt ved å gi syklistene sin egen motorvei. Sykkelstamvegen skal ha en bredde på 4,5 meter fordelt på to felt. Det legges opp til at syklistene ikke trenger å krysse bilveien, dermed unngås konflikter med bilister. Den 13 kilometer lange Sykkelstamvegen skal i tillegg inneholde flere påkoblingspunkt. Det vil være en gjennomsnittlig avstand på 800 meter mellom hvert av de 21 punktene. Påkoblingspunktene vil fungere som T-kryss med vikeplikt. «Sykkelstamvegen blir ikke bare en sykkelmotorvei for ekspress-syklister i kondomdress, dens hovedformål er å få folk på jobb. Bred veibane, kombinert med færre kryss enn i dag vil gjøre det mulig å komme seg raskt til og fra», sier Millington. Selv om Sykkelstamvegen i utgangspunktet er et tilbud for transportsyklister til og fra jobb, er den også et godt tilbud for alle andre. Det vil også være tillatt å bruke el-sykkel. Via Hinna Ett av påkoblingspunktene vil være på Hinna, nærmere bestemt Grannes. Dette innebærer at Sykkelstamvegen vil være lett tilgjengelig for beboere i og rundt bydelen. «Det blir et stort og flott påkoblingspunkt like ved ridesenteret på Grannes. Hinna er en av de største bydelene i Stavanger, og mange bor langs ruten for Sykkelstamvegen. En stor befolkningsandel i dette området pendler i dag til og fra jobb», forteller Millington. Ved Auglendstunnelen vil det bli bygget en sykkeltunnel. Denne vil gå på vestsiden av de to tunnelløpene. Formålet med denne er å hindre konflikter med tursyklister i området. Startskuddet for byggingen av delstrekningen Sørmarka- Smeaheia er trolig Stor forbedring Sykkelstamvegen skal starte på vestsiden av E39 ved Madlaveien og videre til kommunegrensen. Vegvesenet ønsker i sine planer at ruten i Sandnes skal gå vest for E39 til Løwenstrasse og deretter krysse mot øst, helt til Oalsgata. Den skal bygges parallelt med motorveien, men skal ikke være til hinder for eventuell fremtidig kollektivutbygging. Matthew Millington i Statens vegvesen mener at dette er den beste løsningen. «Sykkelstamvegen vil ligge tett inntil motorveien, en sterkt trafikkert strekning. Vi har foretatt vurderinger i forhold til støy og luftforurensning. Det finnes ingen offentlige krav for å skjerme syklister mot støy. Det eksisterer heller ikke regelverk i forhold til forurensing.» Millington fremhever at fordelen med å sykle, veier opp for ulempene ved å ligge så tett på motorveien. Det vil bli en stor forbedring i forhold til dagens situasjon. Sykkelstamvegen har blant annet som hovedmål å redusere privatbilismen og kollektivtransporten til Forusområdet. Dette er et utbyggingsområde, i tillegg er det et område hvor flere har sine arbeidsplasser. I dag finnes det arbeidsplasser på Forus. Det er flere enn Stavanger og Sandnes tilsammen. I utredingen til prosjektet er den planlagte næringsutviklingen i Påkoblingspunktet ved Auglendsveien. Påkoblingspunkt ved Grannes. regionen en viktig faktor. Det er spådd en fordobling av antall arbeidsplasser bare i Forusområdet innen «Forus Næringspark er et naturlig satsningsområde. Det er mange som pendler hit, men det er også et område som er innenfor rekkevidde på sykkel, enten man kommer fra Stavanger eller Sandnes», sier Millington. Finansiering Kostnadene for Sykkelstamvegen vil først og fremst bli finansiert gjennom bompenger. Statens vegvesen anslår at hele strekningen vil stå ferdig innen utgangen av 2022, dersom alt går etter planen. «Vi venter på en avklaring i forhold til de økonomiske rammene. Noe vil komme fra statlige midler og noe fra bomringer. Det er ikke helt klart hvor stor regningen kommer til å bli, men det antas at den vil være på rundt en milliard kroner.» Tekst: Jone Lindanger Animasjon: Multiconsult

20 04. mai 2015 HINNAVIS 20 Hviding Begravelsesbyrå vår erfaring din trygghet Hviding er det største og det eldste begravelsesbyrået i distriktet. Gjennom tre generasjoner har byrået opparbeidet seg en solid rolle i markedet, en rolle som forplikter. Begravelsesbyrået har røtter tilbake til Den gang ble det drevet av en mann ved navn Samuelsen. Da han døde brått, inngikk Leonard Hviding et samarbeid med enken til Samuelsen. Byrået ble senere hetende Hviding Begravelsesbyrå. I dag er det tredje generasjon Hviding som er daglig leder, Bjørn Hviding. Han etterfølger sin bestefar Leo Hviding og sin far, Jan Hviding. Firmaet har hovedkontor i Stavanger, men har også en avdeling på Jørpeland, Ryfylke begravelsesbyrå. Hviding har 13 ansatte i ulike stillinger som kontormedarbeidere og gravferdskonsulenter. Ettersom det ikke finnes noen formell utdannelse for å arbeide i bransjen har de ansatte bakgrunn fra mange ulike yrker. «Våre ansatte har blant annet bakgrunn som prest, pastor, rektor, lastebilsjåfør og bokhandler. Gjennom vår hovedorganisasjon Virke Gravferd blir det avholdt kurs, men det kreves ingen formell utdannelse. Det er personlig egnethet som har størst betydning», forteller administrasjonsleder og gravferdskonsulent Rolf Rød. Rød er glad han arbeider i et stort og innarbeidet firma. Hviding har en stor markedsandel og vurderer hele tiden hvordan de skal markedsføre seg. Markedsføringen skal være beskjeden, men folk skal vite hvor de skal henvende seg. «Det beste visittkortet vi kan legge igjen, er jobben vi utfører. Gjør vi en god jobb, vet de hvor de skal henvende seg neste gang.» De etterlattes talerør I hverdagen møter en gravferdskonsulent mennesker i ulike situasjoner. Når etterlatte tar kontakt er det fordi de trenger hjelp. De vet ikke hvor de skal begynne når de står midt opp i sorgen. «Det hele starter med en konferansesamtale om hvordan seremonien skal legges opp. Vi hjelper blant annet med å kontakte prest, organist, musikere og sangere. Videre melder vi i fra til offentlige instanser. De etterlatte føler på en lettelse når vi har hatt konferansen.» Hviding Begravelsesbyrå har også egne talere til livsnøytrale seremonier. Rød forteller at Hviding fokuserer aktivt på ikke å fremstå som forretningsmenn overfor de etterlatte. Det er mange spørsmål som dukker opp i planleggingen av en begravelse. Det er derfor opprettet et system som skal sørge for at de etterlatte vet hva som inngår i det de bestiller. Etterhvert som samtalen skrider frem, legges de ulike produktene og tjenestene inn i et program. Dette skal sørge for forutsigbarhet. Bransjen er underlagt norsk lov. Den er forpliktet av konkurransetilsynet til å levere et prisoverslag til kunden. Loven sier også at det ikke er lov å selge mer enn nødvendig. Det er blant annet ikke lov å selge gravstein før 14 dager etter seremonien. Dette er ment å Til tjeneste hele døgnet Vår erfaring din trygghet Tlf Hviding f.v; Sigurd Halvorsen, Anders Lilleheim, Joleiv Ådland Salte, Merete Aase Godeset, Audun Ingvaldstad, Bjørn Hviding og Rolf Rød ivareta de etterlattes følsomme situasjon. «Det er ikke rom for å gjøre feil i vårt yrke. Vi kan for eksempel ikke si at vi kan gjøre det annerledes neste uke. Det kommer ikke en ny sjanse. Er det feil i navn, eller en feil sang, kan dette være svært ødeleggende for de etterlatte.» Planlegger sin egen begravelse Hviding Begravelsesbyrå mottar også spørsmål fra mennesker som ikke skal begrave sine kjære. De tilbyr gratis samtaler til de som ønsker å planlegge sin egen begravelse. Hovedorganisasjonen, Virke Gravferd, har utarbeidet skjemaer for slike henvendelser. «Det er noen hvert år som henvender seg for å planlegge sin egen begravelse. Skjemaet som fylles ut oppbevares her hos oss. De får også med seg et eksemplar hjem, slik at de kan opplyse sine nærmeste om hva de ønsker når den tid kommer», forteller Rød. Frykt for det ukjente Døden har lenge vært et tabuemne. Rolf Rød mener imidlertid at dette er i ferd med å endre seg. Det er mer snakk om døden i våre dager, blant annet i mediene. «Vi er glad i livet. Døden er noe ukjent og det ukjente er noe vi ikke ønsker å hoppe inn i. Det er godt å se at det endrer seg. Tidligere ble barn skånet fra å være med i begravelser fordi man trodde det kunne være skadelig. Barn har sine spørsmål og de stiller flere spørsmål om de ikke får være med.» Rolf Rød mener det er viktig at barn får være med i begravelser. Barn ser at mor og far gråter, men de vet ikke hvorfor de gråter. «Det er sunnere at de får være med i prosessen. Da kan de heller gråte sammen en stund. Mange foreldre er nok mer redd for reaksjonen i sine egne følelser enn barnas når de tas med i begravelse eller visninger på et sykehus eller sykehjem.» Når man mister en av sine kjære, starter en sorgprosess. Rød mener man ikke må se på sorgen som en sykdom, men en tilstand som en lever med. «Sorgen er kjærlighetens pris. Har man elsket noen, vil man savne dem også. I noen øyeblikk kan man kanskje tro at sorgprosessen er over, men den kan komme tilbake hvis man ser et bilde eller opplever noe.» Krevende og givende Jobben i et begravelsesbyrå har mange sider. Det er en jobb som krever at noen er tilgjengelig døgnet rundt. Hviding Begravelsesbyrå har utarbeidet et vaktsystem hvor de ansatte rullerer på å være vakthavende etter endt kontortid. Oppfølging av urnenedsettelse, salg av gravstein, vask av båre-bil, transport av kiste til sykehus eller sykehjem og kjøring til seremonisted er noen av oppgavene for en gravferdskonsulent. Rolf Rød forteller at jobben har to bestanddeler. Det kan både være krevende og svært givende. «Unaturlige dødsfall; ulykker, barns død, brå død, hjerteinfarkt og selvmord er vanskelig å takle. Livet kan være normalt i det ene øyeblikket, og plutselig inntreffer døden. Det blir en aldri vandt til.» På den andre siden forteller han at det er givende å være til hjelp i de tingene en jobber med. «Jeg får ofte spørsmål om hvordan det er å jobbe i et yrke der en arbeider med døde mennesker hele tiden. Realiteten er at vi jobber mer med de levende. Det er godt å se at det letter litt på sorgen når vi har hatt konferansen og seremonien.» Rød forteller at jobben blir lettere ved at de har et godt arbeidsfellesskap i bedriften. Han mener det store fellesskapet gjør det mulig å dele tunge ting med hverandre. «Hvis en bare lagrer de vanskelige tingene inni seg, da vil en slite i denne jobben.» Jone Lindanger

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Periodeplan for Valseverket

Periodeplan for Valseverket Periodeplan for Valseverket «Innledning» «Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds» Hva er vel det sikreste vårtegnet? Jo! -at barna kan få gå i jakke og joggesko!!! Men selvsagt så setter vi

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland 2013 1 Kjære student Velkommen til oss som student. Vi gleder oss til denne praksisperioden/ blikjent perioden sammen

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Månedsbrev. Oktober 2014

Månedsbrev. Oktober 2014 Månedsbrev Oktober 2014 Da nærmer vi oss slutten på oktober måned, og det har vært en måned med mange ulike aktiviteter og prosjekter på Steingrua. Alf Prøysen og hans eventyr om Geitekilllingen som kunne

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no FLEKKEFJORD MUSEUM skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst blir det en egenprodusert fotoutstilling fra Vest-Agder-museet i samarbeid med

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

4 eneboliger på Frøyland

4 eneboliger på Frøyland 4 eneboliger på Frøyland Carport med sportsbod 4 soverom 2 bad Tv-stue Velkommen til Åslandstunet Vi sier ikke at livet blir en dans på roser selv om du flytter til et sted utenfor byen. Vi tør likevel

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ganddal bydelsutvalg 03.05.10 melding 13/10 SAKSNR: ARKIVKODE: 200800483-11

Ganddal bydelsutvalg 03.05.10 melding 13/10 SAKSNR: ARKIVKODE: 200800483-11 3 MØTETYPE: SU møte Sørbø skole SØRBØ SKOLE MØTE NR.: 05-2009/2010 Til stede: Forfall: SU MØTE DATO: 23.03.2010 STED: Sørbø skole MØTELEDER: Unn Berge REFERAT REFERENT: Solveig Løndalen SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

Vi eksperimenterer litt ute og, hva skjer med sølevann når vi filtrerer det gjennom en kaffefilter?

Vi eksperimenterer litt ute og, hva skjer med sølevann når vi filtrerer det gjennom en kaffefilter? Hei alle sammen Da er september også forbi, og ting som dagsrytme, grupper, faste aktiviteter begynner å sitte i hverdagen. Vi jobber mye med reglene våre, og snakker en del om hva vi skal gjøre når f.eks.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet September 2013

Månedsbrev fra Revehiet September 2013 Månedsbrev fra Revehiet September 2013 Viktige datoer i september: 4. 9: foreldremøte for Storefotforeldre på Sundvolden oppvekstsenter kl. 19. 10.9: Foreldremøte i Naturbarnehagen. 10.9: Bjørnehuletur

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Februar 2014 Hei, så kjekt at du leser dette! Februar har vært en spennende og morsom måned. Vi fortsatte vårt fokus på fysisk aktivitet ved å gå på masse kjekke turer,

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST

Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Mars 2015. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole. 6. Vi repeterer formen sirkel. 4. Vi går på tur

Mars 2015. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole. 6. Vi repeterer formen sirkel. 4. Vi går på tur Mars 2015 Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole 3. 4. 5. 6. Vi repeterer formen sirkel 9. Lekegrupper på avdeling 10. 11. 12. 13. Vi jobber med formen «trekant» 16. Kulturskole 17. 18. 19. 20. Vi jobber

Detaljer

Generelle opplysninger:

Generelle opplysninger: Generelle opplysninger: Bruk av Air condition: Det er herlig med sol og varme, men til tider blir temperaturen litt for høy. Da er det godt å kunne kjøle ned innelufta. Vi henstiller likevel gjestene til

Detaljer

Møt opp i hagen mandag 10. juni kl. 10.00

Møt opp i hagen mandag 10. juni kl. 10.00 Medlemsblad for Prestrudsenteret og Kløverengas venner Nr. 30, Juni 2013 VÅRDUGNAD I HAGEN Ser vi et par generasjoner tilbake i tid var det en uskreven regel at vi ikke måtte plante ut sommerplantene før

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Fra by til bo på skinner

Fra by til bo på skinner Gausel / Leiligheter BRA 47 122 m 2 / www.gauselengen.no Gauselengen Fra by til bo på skinner Tid til det meste smart, enkelt og greit Ikke langt fra togperrongen og Hinna Park ligger vårt nye boligprosjekt,

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Fra by til bo på skinner*

Fra by til bo på skinner* Gausel / Rekkehus BRA 179 m 2 / www.gausel-atrium.no Gausel Atrium Fra by til bo på skinner* *Hver dag i åpne rom smart, enkelt og greit Like ved togperrongen og Hinna Park, finner du vårt nye Norwegian

Detaljer

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid SVALENE Norsk forening for u-landsarbeid Bergen Juni 2013 Kjære medarbeidere: Først i dette nummeret av Svalenytt ønsker vi å sende noen tanker til Emily Holm, som døde i Bergen i begynnelsen av april.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Ås ungdomsskole uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Valgfag alle trinn opasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Ukebrevet Uke 35 (25/8 31/8)

Ukebrevet Uke 35 (25/8 31/8) Ukebrevet Uke 35 (25/8 31/8) Laserlykt: FELLES Vi har oppdaget barn på skolen som har hatt med laserlykt på skolen. Vi vil fraråde foresatte å la barna leke med slike - såkalte laserpekere! Teksten under

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer