ansiktet utad Temahefte nr. 28 For medlemmer av Fagforbundet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ansiktet utad Temahefte nr. 28 For medlemmer av Fagforbundet"

Transkript

1 ansiktet utad Temahefte nr. 28 For medlemmer av Fagforbundet

2 INNHOLD < 3 Leder: Når kommunene byr på seg selv < 4-7 Former sin egen hverdag og andres < 8-10 Servicetorg bra bare for innbyggerne? < 11 Tillit er viktig både for brukerne og dem som jobber der < Bruk sjarmen < Realkompetanse, hva er det? < Suksess med servicetorg < Service til folket < Tryggere bak skranken < Fikk nei til bostøtte, men var strålende fornøyd < Teamarbeid på Akutten < 30 Fagskolen en ubenyttet og alternativ karrierevei Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet. Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Per Flakstad. Tekst og foto: Jørn Wad, Ingrid Trømborg, Gerd Eva Volden, Per Flakstad, Fredrik Hellstrøm, Sissel Fantoft, Eivor Eriksen, Silje Midttun, Ingvill Bryn Rambøl, Thor A. Nagell, Monica Schanche, Erik Sundt, Karin Lund Illustrasjoner: Tora Marie Norberg. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 19. november Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på MILJØMERKET Trykksak 2

3 leder Når kommunene byr på seg selv For drøyt ti år siden begynte norske kommuner å opp rette servicetorg, der innbyggerne kunne få svar på spørsmål og få løst enkle saker. Ideen var at folk skulle ha ett sted å gå til, og at dette ene stedet skulle kunne gi dem hjelp og veiledning. Den gamle klisjeen om å bli sendt rundt fra kontor til kontor i det offentlige skulle bli noe vi bare fant igjen i fortidas vitser og revysketsjer. Hvordan publikum opplever servicetorget, avhenger i stor grad av de ansatte. Og mange av dem kjenner nok på ansvaret for å gi arbeidsplassen sin et godt omdømme blant folk flest. Men hovedansvaret må og skal ligge hos politikerne og hos den administrative toppledelsen. Det er her rammene for arbeidet på servicetorget blir lagt, og det er her kriteriene for hvem som kan ha en slik viktig og utadrettet stilling blir bestemt. Det holder ikke bare å opprette et servicetorg eller sette opp en skranke i rådhusresepsjonen. Hvis ideen skal ha noe for seg, må servicetorget ha dyktige medarbeidere som kjenner både kommunen og kommunal saksbehandling. De må ha fullmakter til å gi konkrete svar, og de må ikke minst ha kunnskap om å behandle mennesker. Service må forankres på toppen, sier rådmann og leder i Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre kommunale ledere, Arve Varden, i dette tema heftet. Han har et godt poeng. Service er et fag. Hvert år tar mange kommunalt ansatte videreutdanning i dette, net topp for å bli flinkere til å møte inn byggerne som henvender seg til servicetorget eller andre kommunale virksom heter. Har en slik utdanning noe for seg? Vi har snakket med to av Fagforbundets medlemmer som har vært gjennom studiet ved Høgskolen i Hedmark, og deres svar var et klart og tydelig ja! Her har altså kom munene en god mulighet til å skolere sine ansatte til å bli enda bedre publikumsbehandlere. Mer publikumsvennlig, større åpenhet, enklere å få svar. Da skulle vel servicetorgene være godt til rettelagt for en rosenrød framtid? For publikum er svaret ja, i alle fall i de kommunene som har fått sving på sine servicetorg. Men for de ansatte? Det ligger en fare i å bli sliten og utbrent i serviceyrker. Daglig kundebehandling, der du er i front på vegne av kommunen, kan være utrolig krevende. Ikke minst gjelder dette ansatte som kan oppleve et tøft krysspress mellom det innbyggerne ønsker og trenger og det kommunens ledelse og virksom heter kan by på. Muligheten for å kunne trekke seg tilbake av og til for å gjøre andre oppgaver, er én av flere viktige faktorer for å kunne stå lenge i en utadrettet jobb. Det krever servicetorg med tilstrekkelig mange ansatte, og det krever god organisering. I tillegg må de ansatte få muligheten til faglig påfyll. Når kommunene skal by på seg selv, må også de ansatte ha noe å by på! kirsti knudsen ansvarlig redaktør ansiktet utad 3

4 BLIDE ANSATTE: Hurra for Tenestetorget og prosessen vi er en del av, sier (f.v.) Grete Brårmo, Birgit Skinnarland, Sigrid Vinjerui Lid og Sten Andersen. I bakgrunnen er Therese Lofthus i full sving med en av dagens mange veiledninger. Vinje kommune Innbyggere: 3700 Samlet areal: 3106 km 2 Landareal: 2740 km 2 Vann og innsjøer: 366 km 2 Antall innbyggere pr. km: 17 Vinje kommune ligger øverst i Telemark. E 136 går tvers gjennom kommunen, og er et bindeledd mellom øst og vest. Både hytteeiere og turister er en fast del av bildet i kommunens tettsteder. Former sin egen hverdag og andres Helt fra starten har vi vært blant premissleverandørene for hvordan Tenestetorget skulle utvikles. Nå føler vi at vi har fått forme vår egen hverdag, samtidig som vi former andres. Tekst og foto: Jørn Wad Sten Andersen er tjenestetorgsjef i Vinje kommune. Han har riktig nok ikke jobbet der mer enn ett års tid, men kollegene fyller godt inn når praten kommer inn på strategi, medvirkning og utvikling av tjenestetorget i kommunen. Slik sett blir samtalen litt lik arbeidsdagen ellers. De ansatte hjelper hverandre med å levere gode tjenester til innbyggerne i kommunen. Helt selv følgelig og liketil, men samtidig med klare strukturer og mål. Samarbeid Dette har hele tida vært et samarbeid, sier konsulent Sigrid Vinjerui Lid, en av veteranene i prosjektet. Hun husker godt starten i Allerede fra prosjektstart hadde vi grupper i sving for å påvirke hvordan Tenestetorget skulle utformes. Vi har også vært med på å teste ut hvordan dette fungerte i praksis. For et par år siden pusset vi blant annet opp inngangen for å gjøre den mer 4 ansiktet utad

5 Tenestetorget i Vinje ENDRING: Noen syns kanskje kommunen er litt grå, men slik er det ikke lenger, smiler Grete Brårmo. publikumsvennlig og synlig. Og ikke minst har vi fått på plass kontorene for byggesaksbehandlerne som en integrert, men likevel avgrenset del av Teneste torget, forklarer hun. Den siste oppussingen ble gjort for ett år siden, og bidro til et lysere og litt luftigere lokale. Bred kompetanse De seks som jobber på torget, er både generalister og litt småspesialister, og sammen skal de hjelpe inn byggerne i kommunen med små og store utfordringer. Folk kommer og går, og trenger veiledning til bygge søknader, er turister på gjennomreise eller spør etter kartutsnitt. Oppgavene er mange, som på brukertorg flest. Og fordi alle ansatte har følelsen av å kunne influere på sin egen hverdag, kommer trivselen nærmest av seg selv. Tenestetorgets leder formulerer det slik: Det er ikke så lenge siden vi hadde et møte om hvordan vi skal utvikle oss videre. For dette er så klart ingen endelig og avsluttet prosess. Hele tida får vi impulser som må formidles videre i systemet, slik at vi kanskje kan yte enda bedre tjenester om en stund. Riktignok er det ikke alltid vi her på «torget» får gjennomslag for våre synspunkter oppover i systemet, men det skyldes ikke vrangvilje. Det dreier seg heller om en litt forskjellig virkelighetsoppfatning, tror jeg. Likevel vil jeg jo si at når rådmannen er med på møtene våre, blir det synliggjort hvor viktig ledelsen syns dette er, og at våre innspill blir tatt på alvor, slår Sten Andersen fast. Fjernet skrankene Allerede i begynnelsen av det pågående prosjektet, som heter Tenestetorget i Vinje, var strategien klar: Skrankene mot publikum skulle fjernes helt. Her skulle folk få komme utenfra og rett inn i kontormiljøet til dem som jobber her, slik at de øyeblikkelig kunne oppnå kontakt og få hjelp. At noen kanskje må vente litt på å treffe rette vedkommende, dersom dette ikke er en av de som jobber på torget til daglig, syns de aller fleste er helt greit, så lenge de blir tatt imot umiddelbart. Dette har vært viktig for oss, forteller konsulent Birgit Skinnarland, som også har jobbet her i mange år. Selv om det kan være en utfordring for dem som jobber der at de ofte kan bli avbrutt i det de holder på med, mener hun likevel at å fjerne skrankene et av de mest vellykkede trekkene ved prosessen. Vi merker at folk flest er mer fornøyd, og det slår jo også veldig positivt ut for oss ansatte, slår hun fast. < Tenestetorget i Vinje Seks ansatte (en i permisjon). Jobbrotasjon, slik at en ny sitter i front hver dag. Rollefordelt hvem som stepper inn når front er opptatt. Definert hvilken plass som tar e-post hver dag. Byggesaksbehandlere i tilknytning. Oversikt over hvem som gjør hva hos byggesaksbehandlerne. Jevnlige oppfølgingsmøter for å videreutvikle seg. Medbestemmelse i alle nye tiltak eller endringer. Noen områder hver enkelt går litt dypere inn i. ansiktet utad 5

6 Tenestetorget i Vinje God prosess Det har vært en spennende og utviklende prosess der vi har hatt muligheten til å påvirke og være en del av utviklingen. Vi har virkelig følt at det vi har kommet med, er blitt tatt på alvor og senere blitt en del av prosjektet. Tekst og foto: Jørn Wad IMPONERT: Å, så fint å kunne få et kartutsnitt sånn rett over bordet, sier en av vinjebuene som er innom. Signe Marie Kittelsaa (t.v.). Sigrid Vinjerui Lid hjelper så gjerne. Grete Brårmo er medlem av Fagforbundet, og har jobbet på Tenestetorget siden Hun er fornøyd med at de nå har fått et moderne, lyst og trivelig tjenestetorg inne i kommunehuset fra 60-årene. Nå mener hun at de ansatte møter innbyggerne slik de skal møtes i en moderne kommune. Følger med i tida Vi ønsker å utvikle oss og ha muligheter til å endre kommunikasjonsformer og service, slik befolkningen forventer av oss i dagens kommunikasjonssamfunn. Derfor har vi vært opptatt av å utvikle gode hjemmesider, være til stede på facebook og twitter, og i det hele tatt følge opp de utfordringene som vi blir stilt overfor, sier Brårmo. Dette har jo også noen ressursmessige sider, skyter tjenestetorgsjef Sten Andersen inn. Han syns dette bør være en prioritert oppgave, men påpeker samtidig at kommunikasjon via nettet har en kostnadsside både når det gjelder etablering av kommunikasjonen, og ikke minst når det gjelder å følge den opp. Vi skal tross alt gjøre dette parallelt med alle de andre oppgavene vi har, slår han fast.

7 Tenestetorget i Vinje En meningsfylt hverdag Therese Lofthus arbeidet i flere år i reiselivsbransjen før hun begynte i Vinje kommune for et par år siden. Hun syns det er positivt at kommunehuset har fått bygningsmessige endringer som gjør Tenestetorget til en enhet, og at de har tett kontakt med bygge saksbehandlerne, som får mange henvendelser daglig. Lofthus er også opptatt av at innbyggerne skal forstyrre dem som jobber der. Det er jo derfor vi er her, ikke sant? Dersom vi ikke kunne leve med den delen av jobben, hadde vi nok ikke søkt oss hit. Vi har fått være med på å bygge opp en tjeneste og ikke minst en hverdag som vi alle finner meningsfylt. At vi kan gi befolkningen den servicen de har krav på, er i seg selv en positiv side ved jobben, smiler hun. INGEN SKRANKER: Allerede fra begynnelsen ble det lagt opp til å fjerne skrankene mellom oss og publikum, forteller tjenestetorgsjef Sten Andersen. FORNØYDE BRUKERE: Strategien har vært vellykket. Nå har vi mer fornøyde brukere, sier konsulent Birgit Skinnarland. MED PÅ LAGET: Vi har hele tida vært en integrert del av prosessen, understreker Sigrid Vinjerui Lid. GOD ATMOSFÆRE: Se, så fint det har blitt her i inngangspartiet! Det skaper en positiv stemning allerede før folk kommer inn til oss, sier Grete Brårmo. SOSIALE MEDIER: «Me er der de er», heter det i annonsen som forteller at Vinje kommune er til stede i alle kanaler. Hjemmeside, facebook og twitter er en del av hverdagen. Og tjenestetorgsjefen står for oppdateringene. ansiktet utad 7

8 Faglig innspill 8 ansiktet utad

9 Faglig innspill Servicetorg bra bare for innbyggerne? Servicetorgene i kommunenorge har feiret ti-års jubileum mange steder. Hvor vellykket har ordningen vært? Er den en fordel for innbyggerne, men et slit for de ansatte? Servicetorgene skulle samle alle offentlige tjenester under ett tak og forenkle innbyggernes kontakt med det offentlige Norge. Utfordringen med å etablere offentlige servicetorg med både statlige og fylkeskommunale tjenester til stede, har vært en større utfordring for kommunene enn de først trodde. Det viste seg at staten ikke alltid var like interessert i samarbeid om en felles førstelinje. Skatteetaten er ikke lenger til stede fysisk i alle kommuner, men har satset tungt på elektroniske tjenester. Nav ønsket fortrinnsvis egne førstelinjer for å bygge opp egen merkevare. Dermed har mange kommuner endt opp med kommunale servicetorg med islett av stat og fylke. Forum for offentlig service er en interesseorganisasjon med nesten 200 offentlige etater som med lemmer. Forumet har i dag et styre med represen tanter fra store statlige etater og ulike kommuner, og har som mål å være pådriver for bedre offentlig service i Norge. Det handler om hvordan tjenestene leveres, ikke bare at de leveres faglig korrekt. Servicetorgene har representert en forandring i kommunene ved at service som fagområde er blitt synlig. Ikke bare heter den nye virksomheten noe med service, men service er også blitt et tema på stadig flere møter og i flere fora. Likevel kan vi generelt si at suksess eller mangel på sådan er avhengig av flere faktorer. 1. Forankring i ledelsen er naturlig nok basisen for å etablere og drive et godt servicetorg. Ledelsen må utnytte mulighetene som ligger i å ha en samordnet førstelinje, og sørge for at servicetorget får de riktige tjenestene og ressursene overført. 2. De ansatte må ha fullmakt til å ta beslutninger. Med det menes at alle servicetorg må ha «varer i hylla», slik at de virkelig kan hjelpe innbyggerne i de sakene de kommer med. Hvis de ansatte bare må peke og henvise kunden videre, er det lite effektivt og lite kundevennlig. 3. Ferdigheter hos de ansatte er alfa og omega. Det er helt nødvendig å kunne mye om mangt. Ofte er de ansatte ved et servicetorg generalister og ikke spesialister. De har ofte mer kompetanse om kommunens samlede tjenestetilbud enn noen andre i kommunen. De leverer tjenestene med servicefaglige ferdigheter. Et servicetorgs suksess er avhengig av at de ansatte både kan tjenestenes innhold og kan levere innholdet på en servicefaglig god måte. Form og innhold som hånd i hanske. Det ene fungerer ikke uten det andre hvis målet er å skape gode «sannhetens øyeblikk». Uten at det kan dokumenteres med hundre prosent sikkerhet, tyder mange undersøkelser på at innbyggerne i Norge opplever servicetorgene i kommunene som en forbedring. Blant annet har Forbrukerrådet gjort serviceundersøkelser som viser at kommunene har fått bedre tilgjengelighet, informasjon og service. Men vi er ikke ferdig; det er stadig mye mer å gjøre. Det er forsket på faren for utbrenthet og slitasje i serviceyrker, og konklusjonene er jevnt over de samme. I yrker der ansatte må by på seg selv og bruke sine egne følelser og personlighet for å skape gode relasjoner til kundene, er faren for å bli utbrent svært stor. Det handler også om at den enkelte må vise stor grad av vilje til endring og tilpasning fordi oppgaver og rutiner endres hurtig. Det er selvfølgelig flere forskjeller på en kommune og privat sektor, men sett fra en førstelinje, er den største at kommunene ikke selger tjenester eller produkter. Til kommunen kommer innbyggerne gjerne når de har en rettighet, en plikt eller opplever at saks behandlingen i deres sak er utført på en kritikkverdig måte. En ansatt i et kommunalt servicetorg har ikke like mange virkemidler å ta i bruk som en ansatt i privat sektor for å gjøre «sannhetens øyeblikk» til et godt møte. Vi har få tilleggstjenester vi kan by på, og vi kan sjelden si som Øystein Sunde «Skal det være noe mer før vi stenger?» rett og slett fordi vi ikke har < Ingrid Trømborg, styreleder i Forum for offentlig service og kommunikasjons og servicesjef i Fredrikstad kommune. ansiktet utad 9

10 Faglig innspill noe å gi. Kravene til likebehandling innenfor et gitt regelverk er grunnleggende. Det å jobbe på et servicetorg, er utfordrende på flere vis. Og etter ti års erfaring, kan vi si noe om effekter både på kort og lengre sikt. De fleste servicetorg har en blanding av generalister og spesialister. Å være generalist med bred kompetanse, er krevende. En kommune har flere hundre ulike tjenester, og det skjer stadig endringer i regelverk og prosedyrer. Det å holde seg oppdatert og kompetent på en så bred og omfangsrik portefølje, krever blant annet oppdaterte databaser med god tjenesteinformasjon og et tett samarbeid med alle seksjoner i kommunen. Mange servicetorg er innredet som åpne landskap slik at lokalet skal være oversiktelig og innbydende, og de ansatte skal se hverandre og kunne bistå hverandre effektivt. En negativ konsekvens ved dette, kan være støy og opplevelsen av å jobbe på utstilling. Likevel er trolig en enda større stressfaktor at de ansatte har svært liten kontroll over egen arbeidshverdag. Dagen styres fortrinnsvis av kundenes tilstrømning og spørsmål. Dette er både det mest spennende ved yrket, samtidig som det kan oppleves som slitsomt. Det er nødvendig å følge opp saker og ferdigstille disse innen fristens utløp, og når fristene ikke kan holdes fordi pågangen er for stor, kan det oppleves frustrerende. Samtidig er det viktig å understreke at opplevelsen av å få energi gjennom møtene med innbyggerne, er grunnleggende for å trives i et servicetorg over tid. Service er et fag. Service handler om å lese akkurat denne kunden slik at du kan sette inn de riktige virkemidler og tiltak for å levere tjenesten best mulig. Å praktisere sitt fag på en profesjonell måte, er like viktig for en ansatt i et servicetorg som for en hvilket som helst annen yrkesgruppe. Det er et stykke fram for å oppnå anerkjennelse for service som fag. Servicetorget ses fortsatt som det mest egnede stedet for å plassere vikarer og ufaglærte. Når rådmenn forstår hvilken ressurs og kapasitet som fins i servicetorget og bruker denne strategisk for å kartlegge hva innbyggerne faktisk etterspør, vil dette kunne endres. Ansatte i servicetorg og i andre brukerstyrte virksomheter opplever ofte et krysspress mellom det innbyggerne ønsker og trenger og det kommunens ledelse og virksomheter kan by på. Her har fagetatene et ansvar. De må være tydelig på hva tjenestene faktisk innebærer, også når kvaliteten må reduseres. Da gjør de oppgavene lettere for de ansatte i førstelinja. Servicetorgene er verdens beste idé! De forenkler innbyggernes kontakt med det offentlige og gjør det med serviceholdninger og engasjement. Men det er samtidig viktig å se på erfaringene som er gjort de siste ti årene, og som blant annet viser at flere kommuner har redusert ressursene i servicetorgene sine med den konsekvens at ansatte opplever å bli utbrent og utslitt. Så hva må til? For at ansatte skal kunne levere gode tjenester og skape gode «sannhetens øyeblikk», må de ha variasjon i arbeidshverdagen sin. De må kunne trekke seg vekk fra fronten for å gjøre andre oppgaver, de må kunne besvare henvendelser i ulike linjer, og de må ikke minst ha tid til å holde kompetansen ved like og få påfyll. Det handler enkelt sagt om ressurser. Det er viktig at servicetorget tar på alvor de utfordringene selve oppdraget skaper for deres fellesskap og arbeidsmiljø. Siden de jobber så tett og er avhengig av hverandre, er det å trives sammen en viktig faktor. Det å ha det gøy sammen, det å gi hverandre tilbakemeldinger, det å få og ta ansvar for den daglige driften vil bety mye for trivselen. Den jobben de ansatte i kommunale servicetorg gjør, endrer faktisk virkeligheten litt for de menneskene som er i kontakt med dem. Er man bevisst på dette, skjønner man også hvor meningsfullt oppdraget faktisk er. Sett fra mitt ståsted: Det viktigste i det offentlige Norge! Service handler om å lese akkurat denne kunden slik at du kan sette inn de riktige virkemidler og tiltak for å levere tjenesten best mulig. 10 ansiktet utad

11 Tillit er viktig både for brukerne av offentlige tjenester og dem som jobber der Faglig innspill I temaheftet for Seksjon kontor og administrasjon i 2012 konsentrer vi oss om service. Temahefter er et ekstra faglig tilbud fra oss. Det kan brukes som et oppslagsverk og gi nyttige tips i ditt arbeid. Dette temaheftet er nok først og fremst rettet mot dere som sitter i servicetorg og informasjonsskranker. Likevel tror jeg at dere alle vil finne stoff her som kan være nyttig. De fleste av oss som jobber i offentlig sektor, vil ha kontakt med brukere i arbeidet sitt, eller vi blir opp fattet som representanter for vår arbeidsgiver. Da er det nyttig å ha fokus på det å yte service og å opptre korrekt. Alle ansatte har også et ansvar som representanter for den arbeidsplassen de har, enten dette er et Nav-kontor, en kommune eller et sykehus. Tilliten til tjenestene er det dere som forvalter. Får brukeren en god følelse av å bli fulgt opp og ivaretatt, øker også tilliten til forvaltningen. Dette er viktig for brukeren, men også for oss som jobber i forvaltningen. Med stor tillit vil det bli en enda tryggere arbeids plass. Presset for å konkurranseutsette og privatisere tjenesten blir mindre hvis den blir oppfattet som kvalitativt god. Det kan vi bidra til ved å holde en faglig god standard og ha et godt servicetilbud. Fagforbundet jobber på mange områder for å bygge opp en god offentlig sektor med høy grad av tillit hos brukerne. Dette gir seg mange utslag, og seksjonene har ansvaret for den faglige delen av dette arbeidet. Vi presser på for at arbeidsgiver skal gi gode faglige oppdateringer, for det er først og fremst hos arbeidsgiver at ansvaret for den faglige oppdateringen ligger. Likevel er det også viktig for Fagforbundet å gi dere et faglig tilbud, som muligheten til å gå på fagkurs, ta fagskoleutdanninger eller høgskoleutdan ninger. Vi ønsker med det å bidra til at dere kan få faglig påfyll og ta en videreutdanning hvis dere ønsker det. En god mestring av jobben gir også bedre trivsel. Dette aspektet er det viktig å ta med seg, både for arbeidsgiver og oss ansatte. Jeg vil ønske dere lykke til med bruken av dette temaheftet. Gerd Eva Volden, leder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet 11

12 Bruk sjarmen Ansatte i førstelinjen kan bli utsatt for vold og trusler på arbeidsplassene sine. Skru på sjarmen, og bruk den som våpen mot dem som truer eller er aggressive, er rådet fra Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen. Teks og fotot: Per Flakstad Illustrasjon: Tora Marie Norberg Olav Resaland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen har holdt kurs for forbundets medlemmer i hvordan vanskelige personer kan håndteres. De mener det er viktig å forsøke å snu en negativ opplevelse til noe positivt. Det er viktig å ha rutiner på hvordan eventuelle konfliktsituasjoner skal håndteres. Det er også viktig å bruke tid på å evaluere episoder, slik at rutinene hele tiden forbedres, sier de. Bruk avviksmeldinger aktivt. Dokumentasjon og rutiner gir de ansatte en trygghetsfølelse som gjør at de kan mestre vanskeligere situasjoner mye bedre enn de klarer hvis de framstår som usikre, sier Resaland og Kleiven. Skal vinne situasjonen Det viktigste er å redusere muligheten for konflikter eller farlige situasjoner. Nesten alle løsninger dreier seg om kommunikasjon. Hvis du klarer å vise at du har respekt for et annet menneske, og at du forsøker å sette deg inn i hans eller hennes situasjon, så vil du klare å håndtere det meste, sier Olav Resaland. Bruk sjarmen; det er ikke galt å flørte litt. Maren Eline Kleiven definerer en god flørter som en person som får andre til å føle seg trygge og sjarmerende. Folk som opptrer aggressivt og truende er gjerne ofte selv redde og sinte. Hvis du klarer å få dem til å føle seg tryggere, vil de som regel roe seg i alle fall såpass at det går an å snakke fornuftig sammen. Da er du allerede kommet langt i å løse situasjonen. Prøv å være til stede i situasjonen, bruk litt tid, og gi gjerne et kompliment til den andre. Det fins alltid noe pent du kan si til en annen. Men husk: Du må være ærlig. Du blir fort avslørt hvis du har sagt noe du ikke mener, sier Kleiven. Humor kan også være et middel som får folk til å slappe av og roe seg ned. Men si for all del ikke noe som kan virke respektløst eller sårende. Da har du gjort det ti ganger verre for deg selv. Min hovedregel er at du skal behandle folk slik du ønsker at dine nærmeste skal bli behandlet av andre. Du skal vinne situasjonen, ikke diskusjonen, sier Kleiven. Ikke lov mer enn du kan holde Du kan ikke både snakke og lytte på en gang. En som snakker hele tiden er ofte en dårlig lytter, mener Olav Resaland. Gi heller folk litt tid, slik at de får tømt seg. Vis at du hører etter og er interessert i det de sier. Da forsvinner ofte mye av aggresjonen de har bygget opp. Samtidig er det viktig å være tydelig. Det er din jobb å forsøke å oppklare vrangforestillinger eller misforståelser. Lov aldri mer enn du har mulighet til å holde. Det fins ikke noe så frustrerende som å få beskjed om noe som etterpå viser seg ikke å være riktig. Da har du bare skaffet deg et enda større problem, sier Resaland. Han anbefaler også at du gir informasjon om videre saksgang, eller hjelper folk videre i systemet med saken ved å fortelle dem hvordan de skal gå fram. Hvis det er mulig, bør du avslutte samtalen på en hyggelig måte, gjerne med et håndtrykk. 12 ansiktet utad

13 Aggressive brukere Gode råd om vanskelige møter Kontaktetablering: Forsøk å framstå som en trygg person som folk kan ha tillit til. Vis respekt for den andre, tenk over kulturforskjeller og andre forhold som kan ha betydning for hva du sier. Presenter deg ordentlig. Håndhils hvis det er naturlig å gjøre det. Møtet: Vis forståelse og empati uten å love noe du ikke kan holde. Forklar hva som skal skje. Vær tålmodig. Hold ditt eget temperament i sjakk. Ha øyekontakt uten å stirre. Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Vær en aktiv lytter, og vis at du er interessert. Det kan løse opp stemningen å snakke om noe annet enn selve saken. Du kan godt være åpen og personlig, men aldri privat. Avslutning: Tilstreb et godt sisteinntrykk. Ikke gi noen forventninger som ikke kan oppfylles. Gi informasjon om videre behandling. Hvis dere er på et kontor, følg den andre ut. Avslutt med et håndtrykk. ansiktet utad 13

14 Faglig innspill Realkompetanse, hva er det? Hva er egentlig real kompetanse? Mange stiller dette spørsmålet, særlig når de vil ha høyere lønn, komme inn på et studium som de ikke har formalkompetanse til, eller til å få fram hva de faktisk kan i et jobbintervju. Realkompetanse defineres ulikt etter hva man skal bruke det til. Her er to eksempler: «Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom lønna eller ulønna arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annan måte.» Dette sitatet er hentet fra Samordna opptaks hjemmeside. Der er realkompetansen ment å bruke til opptak på høgskoler og universitet for dem som ikke har formalkompetanse til å komme inn. Her er noen definisjoner på forskjellen mellom realkompetanse og formalkompetanse: «I forbindelse med fagutdanning benyttes gjerne begrepene formalkompetanse og realkompetanse i relasjon til visse standarder. Det første, formalkompetanse, er knyttet direkte opp til bestemte utdanninger, og en eventuell autorisasjon, mens det andre refererer til de standarder som ligger i livets krav. I alle tilfeller er kompetansen noe som oppnås gjennom læring, men den konkrete læringen kan være forankret til forskjellige livserfaringer til utdanninger, og arbeidserfaring eller personlige initiativ. I tilknytning til dette snakkes det gjerne om skolelæring, yrkeslæring og selvlæring. De skolelærde har vanligvis en formalkompetanse og dermed forhåpentlig også en realkompetanse. De yrkeslærde har vanligvis realkompetanse, men ikke nødvendigvis formalkompetanse på basis av en bestemt utdanning. De «selvlærde» kan ha realkompetanse, men sjelden formalkompetanse.» NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. 14 ansiktet utad

15 Faglig innspill Realkompetanse fås gjennom praksis eller kortere kurs, mens formalkompetanse får du gjennom læring i skolesystemet. Det siste kan også inn bære praksis, som eksempel kan nevnes ulike fagbrev som gis gjennom en kombinasjon av skole og praksis. Ansiennitet er ikke realkompetanse For å komme inn på en høgskole eller et universitet uten formell kompetanse, kreves det at du er over 25 år og har relevant realkompetanse. Så har vi realkompetanse i forhold til lønn. Dette varierer i forhold til de ulike tariffområdene. I arbeidslivet er det slik at du i utgangspunktet får lønn etter den kompetansen du har når du blir tilsatt. Etter hvert år i stillingen opparbeider du deg ansiennitet som det gis automatisk lønnsopprykk for. Det vanligste er et opprykk annethvert år, men her kan tariffavtalene ha forskjellige bestemmelser. Det går også fram av tariffavtalen hvor stort lønnstillegget skal være. Ved å være på samme arbeidsplass over lengre tid, gis det tillegg som skal kompensere for at du får økt forståelse for arbeidsprosessene, og for lang og tro tjeneste. Det er derfor lett å forveksle ansiennitet og realkompetanse. Lønna kan også øke gjennom de forhandlinger som skjer hvert år i hovedoppgjør og mellomoppgjør. Å være kompetent kan defineres som følgende: «Å være kompetent vil si å fylle en stilling eller inneha de nødvendige kvalifikasjoner som kreves for å ivareta bestemte oppgaver.» Denne beskrivelsen ble gjort i heftet Læring i og av praksis. Arbeidshefte om praktisk læring (2006: 6) skrevet av Marit Tveraabak og Sofie Normann. Kompetent er du når du starter i en stilling. I alle fall mener arbeidsgiver det, ellers hadde det neppe blitt noen ansettelse. Altså et slags nullpunkt. Her kan den ansatte ha en formal utdanning eller være ufag lært. Bedømmelsen er at du er kompetent og får jobben. Fra nyansatt til erfaren Fra første dag i jobben vil du begynne å få erfaring. Her starter opparbeiding av realkompetanse. Denne erfaringen kommer først og fremst gjennom prakti seringen av oppgavene. Etter en tid vil arbeidet bli enklere fordi du får større oversikt. Dette kan merkes ved at du går fra å ha en sam handling der du som nyansatt er avhengig av kollegaene, til å bli en likeverdig aktør. Denne utviklingen vil fortsette med at du gjør jobben raskere, og dermed kan ta på deg flere oppgaver. Etter en stund vil du mestre oppgavene godt. Ved opptak til høgskole eller universitet, er det som her er beskrevet definert som realkompetanse. Gjennomføring av kurs arrangert av arbeidsgiver eller etter eget ønske, kan også være en del av realkompetansen hvis den brukes i jobben. Realkompetanse og lønn Realkompetanse kan også oppnås utenfor arbeidsforholdet. Mange har verv i frivillige organisasjoner og vil kunne tilegne seg kompetanse som styrker arbeidstakers evne og mulighet til å gjøre jobben sin, og ikke minst utvide arbeidsomfanget. Det er viktig å ta dette med i vurderingen av realkompetansen. Hvordan kan du så få lønnskompensasjon for nett opp realkompetanse ut over det du får som ansiennitetstillegg? Det kan illustreres på følgende måte: Kurs/opplæring Kan selv bidra til opplæring Kan bidra til utvikling av oppgavene Ansatt år 0 Ansatt år 12 Realkompetanse Dersom du ønsker å kreve tillegg for realkompetanse, kan du ta kontakt med tillitsvalgt for å få oversikt over hvilke muligheter som fins. 1. Lønn blir fastsatt når du blir ansatt i en stilling, hvor kompetanse og tidligere praksis blir vurdert. Realkompetanse vil være en del av dette. 2. Lønnstillegg for realkompetanse du har, eller har opparbeidet deg i arbeidsforholdet, kan også tas opp med arbeidsgiver, eller i lokale lønnsforhandlinger. Tillitsvalgte må fremme krav på vegne av medlemmene det gjelder, og jobbe for at resultatet skal bli best mulig. 3. I hovedtariffoppgjøret annethvert år jobber Fagforbundet for at det skal gis automatisk lønnskompensasjon for formal- og realkompetanse. Det er altså flere muligheter for å få lønnstillegg for realkompetanse. Det er derfor viktig at tillits valgte og arbeidsgiver blir enige om hva som skal regnes som realkompetanse, og hvor store lønns tilleggene skal være. Fredrik Hellstrøm, administrativ leder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet ansiktet utad 15

16 Sykkelveier og kollektivtrafikk Suksess med servicetorg Askim var en av de første kommunene i Østfolds som innførte et servicetorg. Neste år feirer det sitt tiårsjubileum. Og tilbakemeldingene fra både brukerne og de ansatte er svært positive. Tekst: Sissel Fantoft Foto: Eivor Eriksen OGSÅ SAKSBEHANDLING: De ansatte ved service kontoret i Askim har også et saksbehandleransvar, og kan trekke seg tilbake til egne kontorer når de trenger å fordype seg, sier avdelingsleder Grethe Iversen. I rådhuset i Askim yrer det av liv fra morgen til kveld. Her fins både kino, kafé og bibliotek, bystyresal og møtefløy, i tillegg til Nav, boligkontor og Service torget. Vi kaller det for «Det offentlige rom». Kafeen er veldig populær. Der samles blant annet flere pensjonist grupper til ukentlige treff. Og så ligger det en lese krok med dagens aviser der, forteller Grethe Iversen, som er avdelingsleder for Servicetorget. Når en bruker ønsker å henvende seg til Askim kommune eller Nav, er det første han eller hun møter et hyggelig menneske bak skranken i Servicetorget. Vi møter alle med høflighet og respekt. Og det at det er så mange mennesker her, gjør nok at det er enklere å komme til oss. Det er jo ingen som kan vite hva saken gjelder, siden så mange instanser er samlet på samme sted, fortsetter hun. Bakgrunnen for at det ble opprettet, var et ønske om å etablere ett sted hvor folk kunne få hjelp med 16

17 Servicetorget i Askim alle offentlige tjenester. Servicekonsulent Liv Moen var med i forprosjektet som utredet mulighetene. Parallelt med etableringen av Servicetorget lå det også et ønske om å organisere kommunen i en totrinnsmodell ved å redusere antall mellomnivåer i organisasjonen. Resultatet ble at vi fikk Servicetorget i rådhuset, og modellen har vært den samme siden, med bare noen små justeringer, forteller hun. På nett Da Servicetorget skulle bemannes, ble ansatte rundt omkring i de forskjellige kommunale etatene oppfordret til å søke. I mange andre kommuner blir folk bare flyttet over fra andre stillinger når Servicetorget blir etablert, men vi søkte selv på stillingene våre, og vi som søkte hadde jo lyst til å jobbe her, sier Moen, som kom fra en stilling i barnehageetaten. Grethe Iversen jobbet tidligere i helse- og sosialetaten. Vi ble ansatt noen måneder før Servicetorget åpnet, slik at vi hadde litt tid til å bli kjent med hverandre og organisasjonen først. Og til forskjell fra servicekontorene i mange andre kommuner, som ofte i realiteten er et sentralbord, har vi også Vi er brukernes øyne innad i kommunen, samtidig som vi er kommunens ansikt utad. Servicekonsulent Liv Moen saksbehandlingsansvar. Vi har egne kontorer lenger inn i lokalene der vi kan trekke oss tilbake og få ro når vi trenger å fordype oss litt, sier Iversen. Tilbyr en lang rekke tjenester De som kontakter oss begynner ofte med å si «dere som kan alt!», og vi gjør så godt vi kan. Vi hjelper dem med å komme i kontakt med de rette instansene i kommunen, sier Iversen. Vi har en finger med i mange prosjekter som berører publikum, og har også en del administrative oppgaver, som TT-kort, barne hage opptak, SFO, utleie av idrettsanlegg, gymsaler, salg av billetter til kultur arrangementer, utlån av krykker, salg av søplesekker, eiendomsinfo til meklerne, og så lager vi en del kart som vedlegg til byggesøknader, forteller Moen. Vi har også vårt elektroniske servicetorg på nettet som vi bruker mye, blant annet til å chatte med brukerne. Vi bruker dessuten Facebook aktivt, forteller Iversen. Preventiv effekt Nav holder til i de samme lokalene, men har sitt eget telefonnummer og egne skranker. < ØNSKET JOBBEN: Vi har selv søkt på stillingene ved servicekontoret, og det er jo fordi vi hadde lyst til å jobbe her, sier Anne Berg. BYTTER PÅ: Vi bytter på å sitte i skranken, en halv dag om gangen, og det fungerer veldig bra, forteller Terje Søimer. ansiktet utad 17

18 Servicetorget i Askim Servicetorget i Askim Åpnet 22. april i Inntil videre tilknyttet saksbehandlertjenester innenfor byggesak, boligkontor, skjenkebevilling, tolketjeneste og Nav. Bemannet med avdelingsleder og seks servicekonsulenter. Betjener også et elektronisk servicetorg der de kan chatte med brukerne. Bruker facebook aktivt. Samlokalisert med biblioteket og Nav. I starten kjøpte vi en del tjenester av Servicetorget. De håndterte blant annet spørsmål om frikort og reiseregninger. Men av økonomiske årsaker tok vi etter hvert over det ansvaret selv, sier avdelingsleder for Nav, Anne K. Berg. Når folk ringer til Servicetorget, får de oppgitt telefonnummeret til Nav. Service torget har også ansvaret for kølappsystemet til Nav, og folk kan levere papirer til Nav, som for eksempel syke meldinger. Ventesonen til Nav ligger like bak skranken til Servicetorget. Her står vanligvis radioen på. Vi har fått installert spesielle høyttalere som sprer en «lyddusj» over ventesonen slik at lyder fra dem som sitter i samtale med saksbehandlere blir dempet. Vi har også pc-er som til gratis bruk, og de kan også skrive ut skjemaer og søknader gratis her, forteller Iversen. Det ideelle ville kanskje ha vært at vi samarbeidet på tvers av Servicetorget og Nav, men de mange taushetsbelagte sakene setter en stopper for det. Men samlokaliseringen er en stor fordel. Vi er mange mennesker sammen i ett miljø, og både brukerne og vi har lett tilgang til andre tjenester på huset. Alarmen vår er koblet til Servicetorget, så hvis det oppstår vanskelige situasjoner hos oss, kommer de oss til unnsetning, sier Berg. Det at såpass mange mennesker jobber sammen i åpne lokaler har også en preventiv effekt, mener Liv Moen. Hvis noen er veldig aggressive, er det lettere å håndtere dem her enn hvis vi hadde sittet spredt på hvert vårt kontor rundt omkring i kommunen. Positiv respons Sju personer jobber i førstelinja ved Servicetorget, mens Nav har tre skranker. Vi har et veldig godt arbeidsmiljø her, folk trives, og det er veldig liten utskifting av ansatte. Her har vi det morsomt sammen på jobb, og tilbakemeldingene fra brukerne forteller at de også syns at det er hyggelig å komme hit. I tillegg til den positive responsen vi får direkte fra brukerne, har vi også gjennomført undersøkelser som viser at folk er generelt fornøyd med at de får alt på ett sted, sier Iversen. Samlokaliseringen gjør det dessuten lettere å dele på kunnskapen de ansatte besitter. Kanskje vi kan opplyse om et skjema brukerne ikke visste at de trengte i forbindelse med en søknad, slik at de sparer en bomtur. Det er jo ikke alt det er så lett å vite på forhånd. Skal du for eksempel på helsereise fordi du lider av revmatisme eller har psoriasis, er det til Rikshospitalet du skal søke, og det er jo ikke så veldig opplagt i utgangspunktet, sier Moen. Hjelper med nesten alt Servicetorget får henvendelser om alt mellom himmel og jord, og medarbeiderne føler det av og til som om de jobber i opplysningen. I forrige uke ringte det noen som skulle ha bryllup, så da regnet jeg med at de var på jakt etter et lokale de kunne leie av kommunen. Men nei, lokale hadde de, men de trengte hjelp til alt det andre, som brudekjole, blomster og så videre. Akkurat dét kunne jo ikke vi hjelpe med, men ellers strekker vi oss så langt vi kan. Vi er brukernes øyne innad i kommunen, samtidig som vi er kommunens ansikt utad, sier Moen. Siden Servicetorget holder til samme sted som kinoen, biblioteket og kafeen, er det mange som er godt kjent i lokalene når de selv kanskje trenger hjelp fra kommunen eller Nav. DELER KUNNSKAP: Sam lokaliseringen gjør det enklere å dele kunnskap som hver enkelt ansatt sitter med, sier Liv Moen som står med kommunens HMS-pris som servicetorget fikk i ansiktet utad

19 Servicetorget i Askim Det er fint at dette ikke er et sted du først kommer til når du har problemer. Jeg tror det gjør det enklere å komme hit når det først er behov for det. Og de som absolutt ikke vil snakke med oss direkte eller på telefon, kan chatte via internett i stedet, sier Moen. torget, i tillegg til bystyre salen og en møtefl øy. Så her er det mennesker og liv dagen lang, i mot setning til ved mange andre råd hus som er ganske publikumstomme, sier Søimer. Bytter på Ute i skranken er det servicekonsulent Terje Søimer som holder fortet denne dagen. Jeg syns at Servicekontoret fungerer veldig bra. Vi bytter på å sitte i skranken, en halv dag om gangen, og det er en stor fordel. Når vi ikke sitter her, kan vi ta telefoner og få gjort andre oppgaver, for her får vi ikke gjort annet enn å ta imot folk, sier han. Vi jobber hele tida med å forbedre oss, både for brukerne og oss selv. Dette er nesten som et Folkets Hus, med bibliotek, kino, kafeteria, Nav og Service ALLVITERE: De som kontakter oss begynner ofte med å si «dere som kan alt», forteller Grethe Iversen. ansiktet utad 19

20 Service i et lederperspektiv Service til folket I dag diskuterer landets kommuner hvordan de kan tilby innbyggerne en døgnåpen forvaltning. For 20 år siden tenkte ingen den tanken. Innbyggernes servicebehov er i stadig endring. Tekst og foto: Silje Midttun Vi må hele tida streve etter å tilpasse oss dagens samfunn, og forme vår organisasjon i tråd med inn byggernes ønsker, sier Arve Varden, rådmann i Høy anger kommune og leder av fagforeningen for rådmenn og andre ledere som er medlemmer i Fagforbundet. VIKTIG SERVICE: Når toppene signaliserer at service er viktig, vil det også vise seg i førstelinjen. Derfor er det viktig at både kommunale ledere og politikere er opptatt av service til innbyggerne, mener Arve Varden. Ny organisasjon i gamle bygg Rådhusene i Norge er ofte gamle bygninger, firkan tete klosser der en liten resepsjon møter deg ved inn gangsdøra, og der de ansatte før i tida satt på hvert sitt kontor. I dag vil vi at rådhuset skal være lett tilgjengelig for alle, og servicetorget bør fortrinnsvis ligge på gateplan. Gamle rådhus er ikke alltid like godt egnet til den moderne organisasjonen, sier Varden. Nytt eller gammelt rådhus er likevel ikke forklaringen på god eller dårlig service. Bygningsmessige og økonomiske utfordringer er ofte vikarierende argumenter i debatten om kommunal service. Tanken om servicetorg begynner å bli noen år, og en kommune bør derfor klare å yte god service uavhengig av både bygningsmasse og økonomi. Et bra tilbud i førstelinja er ikke noen tung investering, fortsetter han. Service helt til topps Heller ikke kommunestørrelsen har noen vesentlig betydning, mener rådmannen, som selv jobber i en liten kommune og har høye ambisjoner for eget servicetorg. Det som derimot er helt vesentlig, er et godt samspill mellom politikerne og kommunens ansatte. Service må forankres på toppen. 20 ansiktet utad

Er servicetorg bare bra for innbyggerne?

Er servicetorg bare bra for innbyggerne? Er servicetorg bare bra for innbyggerne? Siden 2002 Siden 1995 80- tallet - NPM Brukerbehov Effektivitet 90- tallet 1992-96: Prosjekt Offentlige Servicekontor 1999-2000: Ett sted, ett telefonnummer

Detaljer

Den menneskelige faktor i elektronisk forvaltning

Den menneskelige faktor i elektronisk forvaltning Den menneskelige faktor i elektronisk forvaltning Utfordringer mellom servicekultur og forvaltningskultur Ingrid Trømborg Kommunikasjons- og servicesjef Fredrikstad kommune Styreleder i Forum for offentlig

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

KOMMUNIKASJON og KONFLIKTHÅNDTERING

KOMMUNIKASJON og KONFLIKTHÅNDTERING Hvordan forebygge vold og trusler ved KOMMUNIKASJON og KONFLIKTHÅNDTERING Vold og trusler på arbeidsplassen Maren og Olav 25.05.2011 Maren Eline Kleiven og Olav Resaland 1 Kommunikasjonsformer Verbal:

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Snitt Strand barnehage. Snitt Sortland

Snitt Strand barnehage. Snitt Sortland Resultater - medarbeiderundersøkelsen 2014, per. 25.03.14 : 13 svar av 13 ansatte, 100 % : 732 svar av 932 ansatte, 79 % : 45 r Organisering av arbeidet Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hvordan

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier.

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier. Lokal lønnspolitikk Bakgrunn; Lønnspolitikken er en del av Etnedal kommunes samlede arbeidsgiver- og personalpolitikk. Hovedtariffavtalen i kommunal sektor ligger til grunn for all lønnsfastsettelse i

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

NAV og OSK. 2 sider av samme sak? Hvordan påvirker NAV kommunenes planer om servicekontorer?

NAV og OSK. 2 sider av samme sak? Hvordan påvirker NAV kommunenes planer om servicekontorer? NAV og OSK 2 sider av samme sak? Hvordan påvirker NAV kommunenes planer om servicekontorer? Spørreundersøkelse 2007 om servicetorg og forholdet til NAV 1 Formål med undersøkelsen Få svar på hvilke kommuner

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

Vi samarbeider! Askim kommune og NAV. via Servicetorget, boligkontoret og

Vi samarbeider! Askim kommune og NAV. via Servicetorget, boligkontoret og Vi samarbeider! Askim kommune og NAV via Servicetorget, boligkontoret og biblioteket Askim En kraftkommune 70m2 og tre kraftverk i Norges største elv Den spede begynnelse. Servicetorget i Askim åpnet i

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING 1 Innhold 1 MÅL OG PRINSIPPER... 3 2 SENTRALE VIRKEMIDLER I DET LOKALE LØNNSSYSTEMET I NAV FORVALTNING... 3 2.1 Lønn ved utlysning av stilling... 3 2.2 Lønn ved tilsetting...

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møte nr. 2/2014 MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget holder møte den 10.06.2014 klokka 09:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen Varaordfører

Detaljer

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune Innholdsfortegnelse Forord s. 03 Hva er Nav? s. 04 Når kan Nav være til hjelp? s. 04 Før,

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Gran kommune 2 HJELP TIL Å TA DE RIKTIGE VALGENE Hvorfor etiske retningslinjer? Etikk i Gran kommune handler om at vi som kommune skal stå for de valgene

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Anita Nyberg 2011 SPINT

Anita Nyberg 2011 SPINT SPINT Disposisjon 1. Kort om SPINT 2. Oppfølgingssamtalen etter presentasjonen 3. Spint-oppgaver 4. Erfaringsdeling SPINT = spontan interaksjon LK06 sier at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan Hattfjelldal Kommune Informasjonsplan Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Dato: 25.06.2014 Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: post@hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Servicetorget 10 år etter og 10 år fram? Historien om offentlig service, døgnåpen forvaltning og Det Digitale Østfold

Servicetorget 10 år etter og 10 år fram? Historien om offentlig service, døgnåpen forvaltning og Det Digitale Østfold Servicetorget 10 år etter og 10 år fram? Historien om offentlig service, døgnåpen forvaltning og Det Digitale Østfold En dør inn, ett telefonnummer Servicetorg = Verdens beste idé Forenkle kontakten mellom

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer