Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Transkript

1 Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert Paleografi_ Sammenlignende studier av skrift/skrifttyper. Palimpsest_ En pergamentside, -bok eller annet skrivemateriale der det er skrevet over en skrift som er gjort usynlig. Tidligere skrift er skrapt vekk, kalket over eller lignende, og så har noen skrevet en annen tekst i stedet. Den opprinnelige teksten kan ofte leses ved hjelp av moderne teknologi som f.eks. laserstråler. Begrepet brukes ofte metaforisk for blandinger av det gjennomsiktige og det ugjennomsiktige, for sedimentering og skrift- sjikt (det kan foregå en slags overskriving ). I middelalderen ble antikkens ikke-kristne tekster ofte brukt som skrivemateriale for kristne tekster. Det er bevart en palimpsest der en tekst av romeren Cicero ca. 300 år etter hans levetid ble fjernet for å gi plass til kirkefader Augustins kommentarer til Salmenes bok i Bibelen (Bouquiaux-Simon 2004 s. 47). En middelalderprests notater til en preken om Jonas og hvalen har blitt funnet i en palimpsest, antakelig brukt for å huske hovedpoengene før presten gikk på prekestolen (Barbier 2000 s. 37). Det finnes også tilfeller der papyrus ble brukt til å lage palimpsester. År 215 e.kr. ble en papyrusrull som inneholdt 2. sang av Homers epos Iliaden, behandlet med en våt svamp slik at skriften nesten forsvant helt. Deretter ble det skrevet et regnskap på papyrusen (Bouquiaux-Simon 2004 s. 47). Begrepet palimpsest brukes også om noen former for intertekstualitet. Den franske 1800-tallsdikteren Gérard de Nerval lagde en teori om palimpsest som han presenterte i historien Angélique (1854) (Bonnet 1975 s. 67). Fortellingen består av tolv brev og handler ytre sett om en kvinne som flykter til Italia med sin elsker. Den amerikanske bildekunstneren og poeten Jen Bervin så å seie skriv dikt ved hjelp av korrekturlakk. I boka Nets frå 2004 har ho lagt til grunn 60 av 1

2 Shakespeares i alt 154 sonettar. Ho har lagt kvitt over store delar av Shakespeares tekst, men ikkje meir enn at den utraderte teksten skin igjennom. Nokre få ord og setningsfragment står fram, i kraftigare skrift, på ein slik måte at desse framheva elementa blir meiningsberande i seg sjølv. Det oppstår faktisk nye dikt, på ein og same gong bundne til og frigjorde frå tradisjonens skrift. Dei nye dikta blir løyste ut frå den opphavlege konteksten, men alltid slik at Shakespeares fulle tekst kling svakt med i bakgrunnen, dersom vi ser nøye etter. Eller lyttar godt, så å seie på fleire frekvensar samtidig. (Paal-Helge Haugen i Klassekampens bokmagasin 4. mai 2013 s. 12) Pamflett_ (_sjanger) En tekst om et aktuelt emne der forfatteren henvender seg til alle i offentligheten og appellerer til dem. Kortere enn en hel bok, eller en kort bok. Ikke innbundet, ligner et hefte. Unescos definisjon av en pamflett inneholder denne formuleringen: Non-periodic printed publication of at least 5 but not more than 48 pages exclusive of the cover pages (Unesco). En pamflett er ofte et polemisk, stridbart skrift, en slags kamplitteratur som vil påvirke direkte den intellektuelle og offentlige debatten (Denis 2000 s. 91). Pamfletter kjennetegnes ofte ved verbal voldsomhet (Denis 2000 s. 91). Ofte et kampskrift, der forfatteren kritiserer, angriper, etterlyser og anbefaler noe, med en klar hensikt for hva som skal oppnås. Ifølge den franske forfatteren Yves Agnès er en pamflett et satirisk skrift som angriper på en voldsom måte regjeringen, en institusjon, en høytstående person osv. (Agnès 2002 s. 307). Pamfletten kan være utformet som et åpent brev. Forfatteren av en pamflett framtrer vanligvis som en person uten myndighet fra noen til å ta ordet. Hans eneste motivasjon er å få fram sannheten og avsløre løgnen. Forfatteren håper at sannheten vil bli hørt av noen, som om han kastet en flaskepost i havet. Hennes/hans innsats framstår som heroisk, som om han var en profet som talte i ørkenen (Marc Angenot gjengitt fra Denis 2000 s. 92). Ofte vil pamflettforfatteren avsløre hvordan institusjoner og maktinstanser perverterer sannheten og samfunnets gode verdier, samt perverterer selve språket. Maktinstansene får ord til å bety det motsatte av det de egentlig betyr (s ). Den sanne pamflettist er alltid en motstander av regimet skriver en forsker angående den franske revolusjon (Didier 1989 s. 69). Pamfletten er eit politisk, moralsk eller religiøst nidskrift som gjennom skarp satire og polemikk vil blottstille og diskvalifisere motpartens sak og som person. Den er av tysk opphav og skriv seg frå reformasjonen. Pamfletten er anti- 2

3 essayistisk fordi den er konstaterande, ikkje søkjande. Den ber i seg ei sanning så innlysande at argument knapt trengst. Pamfletten blir eit vitnesbyrd. (Grepstad 1997 s. 510) En pamflett har blitt beskrevet metaforisk som forfatterens kropp-mot-kropp-kamp med sin motstander (Didier 1989 s. 69). Det er investert stor energi og kampvilje i en pamflett. Den er som en duell. Likevel er ikke en pamflett skrevet for evigheten, men i prinsippet lagd for å gjøre seg gjeldende i en kort periode. Den er ofte skrevet i hast og med lidenskap, forakt eller hat, altså uten rolig refleksjon (s. 69). Tittelen ligner ofte på et slagord, og teksten kan være hardtslående på grensen til det injurierende. Protestantiske pamfletter ble under reformasjonen trykt og spredt over hele Tyskland, ofte med fra 4 til 16 sider (Gilmont 2003 s. 32). Eksempler: Voltaire: Om lesingens skrekkelige farer (1765) Voltaire ga også ut mange andre pamfletter Knut Hamsun: Lars Oftedal (1889) Raoul Hausmann: Pamflett mot den weimarske livsoppfatning (1919) en dadaists angrep på borgerskapet og dets politiske dannelsesideal Louis-Ferdinand Céline: Bagateller for en massakre (1937) Arne Skouen: Rettferd for de handicappede: Et foreldre-synspunkt på velferdsstat og samfunnsmoral (1966) denne teksten er på ca. 70 sider, og passer derfor ikke med Unescos definisjon, men har likevel blitt kalt en pamflett Thorvald Steen: En fallskjerm til folket (1995) et forsvar for innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen: Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet (1997) Nina Witoszek: Verdens beste land: En pamflett (2009) Magnus Marsdal: Mye å miste: Offentlig sektors pensjon (2009) Mimir Kristjánsson: De superrike (2011) In the 17th century, pamphlets were the radical new form of communication, popular and widespread due to the combination of the printing press, higher literacy levels and [lifting of censorship]. As a history of pamphlets published in

4 states, a pamphlet, being of a small portable bulk, and of no great price, and of no great difficulty, seems adapted for every one s understanding, for every one s reading, for every one s buying capacity and ability. (Mark Knights sitert fra pdf; lesedato ) Da den franske kong Ludvig 16. på slutten av 1780-tallet på grunn av en statlig finanskrise gjorde innrømmelser overfor sine kritikere, innbød han samtidig alle kloke og kunnskapsrike personer til å diskutere løsninger på krisen. Dette innebar ingen opphevelse av sensuren i landet, men førte likevel til en flom av pamfletter og andre småskrifter. Innholdet i disse skriftene var med på å drive fram den franske revolusjon. De skapte et revolusjonært meningsklima, siden nesten alle skriftene var skrevet av regimemotstandere (Wilke 2000 s ). Under den franske revolusjon ble det skrevet enorme mengder pamfletter, ikke minst fordi den politiske utviklingen skiftet fra måned til måned. Blant dem som skrev pamfletter var Honoré Gabriel Riqueti de Mirabeau, Jacques Pierre Brissot, Jean-Paul Marat, Benoît Camille Desmoulins, Jacques René Hébert, Antoine Rivarol, Pierre Augustin Caron de Beaumarchais, marki de Sade, Pierre Choderlos de Laclos og André Chenier (Didier 1989 s. 69). Noen avislignende foretak under den franske revolusjon ble drevet av enkeltpersoner og disse avisene kan like gjerne kalles periodiske pamfletter (J. Godechot sitert fra Didier 1989 s. 71). Dette gjelder f.eks. Marats Folkets venn. Bernard Bailyns bok The Ideological Origins of the American Revolution (1967) reconstructed the political culture of ordinary Americans from four hundred or so pamphlets bearing on the Anglo-American conflict which were published in the thirteen colonies between 1750 and (Tosh og Lang 2006 s. 287) Den østerrikske journalisten og sionisme-ideologen Theodor Herzl publiserte pamfletten Jødestaten i Sionismen var for Herzls vedkommende en konsekvens av antisemittismen. Den jødiske nasjonalismen rundt århundreskiftet vokste frem som en følge av at de europeiske nasjonalismene var i ferd med å gjøre forholdene ulevelig for europeeren par exellence Nietzsches karakteristikk av jøden. [ ] Et eget kapittel i Jødestaten er viet innføringen av syv-timersdagen. (Aftenposten 17. februar 1996 s. 7) Forfatteren og kvinnesakskvinnen Marta Steinsviks pamflett Frimodige ytringer som hun ga ut på eget forlag i 1946 [ ] var en flengende kritikk av rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig i Norge (Morgenbladet januar 2012 s. 36). Ikke alle bruker begrepet om polemiske eller duellerende tekster. Den britiske historikeren David Starkey skriver om England i renessansen. Da Elizabeth 1. ble kronet, skrev en referent om handlingene i de ulike festspillene som ble holdt til ære for dronningen. Referenten var rett bak dronningen hele veien, og observerte, 4

5 lyttet og noterte i notatboken sin. Resultatet av arbeidet hans ble raskt samlet i pamfletten Hennes majestet dronningen reiser gjennom London City til Westminster. (Starkey 2011 s. 369) Den fransk-sveitsiske filmregissøren Jean-Luc Godards pamflett Familiesirkelen: Inntrykk av helheten (1947) er et angrep på hans egen familie, og består av tegninger, kommentarer og sitater. Familiemedlemmer blir framstilt karikert som snegler. Når bloggposten, tidsskriftartikkelen og avisinnlegget blir for trangt for folk med sterke meninger, skriver de en pamflett. (Morgenbladet april 2010 s. 37) Panegyrikk_ Lovtaler og ros, f.eks. i dedikasjoner i bøker. Verket kan f.eks. være skrevet som en bønn om støtte hos en mektig person. Panegyrikk kan gjennomsyre et helt verk. Jacques-Bénigne Bossuet: Panegyrikk om sankt Bernard (1653) Pantomime_ (_sjanger, _drama) Fra gresk for det som etterligner alt. Skuespill der det ikke sies et ord, men kun brukes bevegelser og annen mimikk som uttrykksform (i tillegg til klær, kulisser og lignende). Pantomime er teatrets urform [ ] gjennom masker (som beskytter og abstraherer, altså avindividualiserer) og kroppsbevegelser, gjennom iscenesatte gester vises karakterer og karakteregenskaper, livssituasjoner og menneskelig atferd, naturelementer og -prosesser [ ] I den augustinske tidsalderen gjorde mimene Pylades og Bathyllus ca. år 22 f.kr. pantomimekunsten svært populær [ ] neste høydepunkt i pantomimekunsten leder til det 16. århundre, til Commedia dell arte, den italienske improvisasjons- og typekomedien. (Hartmut Vollmer i aisthesis.de/leseprobe/ pdf; lesedato ) I Frankrike ble på 1800-tallet far og sønn Jean-Gaspard-Baptiste Deburau og Charles Deburau kjent som ypperlige mimeskuespillere. Den franske skuespilleren Marcel Marceau ble på 1900-tallet verdensberømt for sin pantomime i rollen som klovnen Bip. 5

6 Den østerrikske dikteren Hugo von Hofmannsthal ga ut Eleven: Pantomime i Også østerrikerne Richard Beer-Hofmann og Hermann Bahr skapte pantomimetekster i samme periode. Pappalitteratur_ (_sjanger, _sakprosa) Bøker om å være far, skrevet av fedre. Eksempler: Eivind Blikstad: Når menn blir fedre (1990) Alf Tande-Petersen: Det ble en gutt (1992) Finn Bjelke: Pappa for første gang (2002) Per Asbjørn Risnes: Verdens beste pappa (2003) Levi Henriksen: De siste meterne hjem: 31 fortellinger om å være far (2007) Klaus Sonstad: Far på ferde (2007) Andreas Ekström: Hemliga Pappan (2007) basert på en "pappa-blogg" Per Asbjørn Risnes jr.: Pappa kan alt!: Hemmelig håndbok for verdens beste far (og bestefar) (2007) Lars-Ludvig Røed: Pappaboka (2009) Peder Kjøs: God pappa: En håndbok (2009) Kjetil Bergman Olsson: Daddy cool: Kunsten å være pappa (2010) Dagens pappabok-skribenter er langt fra like klønete [som Alf Tande-Petersen], og de fleste har sluttet å spy når de skifter bleier. Likevel preger vitsene fremdeles sjangeren, og av en eller annen grunn brukes det langt større plass på gulp, spy og bæsj enn i de såkalte mammabøkene. [ ] Pappabokforfatterne går langt i sin metaforbruk når de prøver å gjøre graviditet og spedbarnsstell forståelig for mannfolk. Jan Størksen skrev sågar sin Soneforsvar med barn i hus (2007) med et gjennomgående fotballspråk. [ ] kulturhistoriker Kårleiv Vågslid [ ] pløyde deretter gjennom det han kunne finne av norske pappabøker, noe som endte med hovedfagsoppgaven Pater Familias eller bleieskiftarbeider? (2005). I mange av bøkene gjøres det et stort poeng av at far er annerledes enn mor, og at han nettopp derfor er uunnværlig. Flere av forfatterne bruker begrep som maskulin omsorg, 6

7 hva nå det måtte bety, sier Kårleiv Vågslid. Han dybdeintervjuet i tillegg en gruppe vanlige småbarnsfedre (les: ikke pappabokforfattere), og fant ut at disse var langt mindre opptatt av å snakke om foreldreroller som kjønnede. Et fåtall av dem delte bøkenes interesse for farskap på egne premisser, og tanken om menn og kvinner som vesensforskjellige foreldre. - De fleste menn er relativ oppegående, og når de går til det skritt å kjøpe seg ei bok for å lese om barna sine, synes jeg de fortjener at emnet omhandles mer seriøst. Pappabøkene kan fungere hvis målet er å le, men ikke hvis du vil bli klokere på barna dine, sier Vågslid, som dessuten mener de fleste bøkene dreier seg mer om pappaen enn om barnet, og derfor er som selvutviklingsbøker å regne. (Marta Breen i Dagbladet 6. juli 2009 s. 48) Der gamle dagers fedre gjemte seg bak avisa, ligger den moderne far på alle fire og leker hele ettermiddagen. Dagens oppvoksende generasjon er dermed den første som har begge foreldrenes fulle oppmerksomhet, så lenge de befinner seg under samme tak. [ ] - I pappabøkene gjør forfatteren ofte et nummer av at han leker mye med ungene, og dette med lek og fysisk aktivitet er en viktig del av diskursen om den moderne far. Jeg er usikker på om det er slik dagens fedre er i virkeligheten, eller om det er slik vi vil at omverden skal oppfatte oss. Dette handler nok litt om status, sier kulturhistoriker Kårleiv Vågslid. [ ] Mellom alle leketips og gulpevitser, finner vi faktisk spor av alvor i alle de norske pappabøkene. Men om du er på jakt etter den seriøse pappadebatten bør du heller prøve Internett. (Marta Breen i Dagbladet 6. juli 2009 s. 49) Parabase_ (_litterær_praksis) En del av et skuespill der replikkene er vendt direkte til publikum. F.eks. ved at koret i en gresk komedie henvender seg til tilskuerne. En slags digresjon der en figur i et skuespill forteller publikum om sine tanker, meninger, følelser, intensjoner. Den greske komedieforfatteren Aristofanes brukte ofte dette virkemidlet. Parafrase_ En tekst som er en forenklende omskrivning av en annen, vanskeligere tekst. Professor i klassisk filologi Øivind Andersen beskriver aktiviteter som foregikk i antikkens skoler: En annen skriftlig øvelse var parafrasen. Elevene fikk seg forelagt en forbilledlig tekst de arbeidet jo bare med mønstertekst som det var verdt å beskjeftige seg med. De skulle så uttrykke det samme i andre ord. De var 7

8 klar over den vanskeligheten at originalen da allerede kunne (burde) ha lagt beslag på den beste måten å si tingene på. Men problemet var mer prinsipielt enn praktisk. Og som Quintilian [en antikk retoriker] sier, der fins dog også en plass for det nest beste (10.5.5f). Parafrasen kunne gå ut på å utbrodere maksimalt, eller forkorte maksimalt, å endre stilnivået eller syntaksen (f.eks. eliminere eller flette inn direkte tale), å gå fra vers til prosa eller omvendt, og på mer avansert nivå, å snu innholdet på hodet, eller å utarbeide svar, motstykke og fortsettelse. Alt dette ble naturligvis også fremført muntlig. (Andersen 1998 s. 10) Parallell-lesing_ (_lesepraksis) Det er sjelden jeg leser én bok i ett strekk, vanligvis er det heller ti samtidig, flekkvis og oppstykket (litteraturkritiker Silje Bekeng i Klassekampen 15. desember 2012 s. 45). Parallellkorpus_ En samling av forskjellige oversettelser av samme tekst. Parallellpublisering_ (_spredningspraksis) Publisering av det samme innholdet både analogt (f.eks. på papir) og digitalt (f.eks. på Verdensveven). Paranomosia_ (_litterær_praksis) Fonologisk kvasi-identitet. Eksempel: A pun is its own reword. ( reword i stedet for reward ) Det er en av den rumensk-jødiske dikteren Paul Celans foretrukne stilfigurer (Hamacher og Menninghaus 1988 s. 96). 8

9 Paraspill_ (_dataspill) Et (data-)spill som er et vedlegg til et annet produkt og peker mot dette andre produktet. Chris Miller og Phil Lords film Det regner kjøttboller ble i 2010 utgitt i Blue-rayutgave med et matkrigspill og et sing-a-long-innslag blant ekstramaterialet. Parentes_ved_uoversettelighet_ (_oversettelsespraksis) Det å sette originalord i parentes etter et ord eller uttrykk som oversetteren opplever som uoversettelig (Ladmiral 1979 s. 221). For eksempel slik: og en slik filosofisk idé beskriver hun som naturlig (naturwüchsig) for personer som Slike parenteser stykker ikke opp teksten på samme måte som fotnoter. Leseren kan selv slå opp på ordet i en ordbok for å finne ut hvilke ulike meninger det kan ha. Parnass_ Ordet stammer fra det greske fjellet Parnassos der musene og kunstnerguden Apollon holdt til. Ordet ble senere brukt om det viktige/opphøyde ved kunst eller en gruppe kunstnere som var svært anerkjente i samfunnet. Paronomasia_ (_litterær_praksis) Et slags ordspill. Forening i samme setning av ord som uttales likt eller nesten likt, men som har helt forskjellig betydning (Nayrolles 1987 s. 52). Pasjonsspill_ (_sjanger, _drama) Spillene var religiøse, men løsrevet fra kirkerommet og plassen rundt kirken, med handling som foregikk i gater og på åpne plasser i eller rundt byen eller landsbyen. 9

10 Pasjonsspill har blitt spilt minst 200 steder i Europa, og blant disse i ca. 80 landsbyer i Østerrike og i Bayern i Tyskland (Goldner et al. 1980; upaginert). Pasjonsspillene i middelalderen var folketeater der vanlig folk både var tilskuere og deltok som statister. I et pasjonsspill i Luzern i Sveits skal 4000 mennesker ha deltatt i spillet (Faulstich 1996 s. 192). Det mest kjente pasjonsspillet er spillet i Oberammergau i Bayern i Tyskland. Det ble gjenetablert som tradisjon fra 1600-tallet av (Grabert, Mulot og Nürnberger 1983 s. 46). I 1634 ble det oppført fordi befolkningen i landsbyen hadde lovet å framføre Jesu lidelse og død hvis de overlevde pesten i år Den eldste bevarte teksten til spillet er fra 1662, og er basert på to pasjonsspill: ett fra tallet og ett fra 1500-tallet. Ved Oberammergau-spillet i 1860 ble det innført verselinjer i teksten. Det vanlige ble etter hvert at spillet ble oppført hvert 10. år, og enkelte roller ble æres-embeter blant familiene i Oberammergau. I år 1900 deltok 550 personer i spillet (Harenberg 1987 s. 101). De fleste skuespillerne er vanlige mennesker, bønder og håndverkere fra trakten som i den lange perioden mellom spillene nøye lærer og øver på sine roller. Noen av dem har sine roller på livstid. Alt er grunnlagt på frivillig og gratis innsats. I 1630-årene ble landsbyen Oberammergau rammet av pest. En landsbyforsamling lovet den 27. oktober 1633 å framføre et pasjonsspill hvert tiende år hvis Oberammergau ble kvitt pesten. Et historieverk forteller at etter dette løftet til Gud og hverandre døde ikke lenger noen i landsbyen av pest, heller ikke de som allerede var synlig smittet (gjengitt fra Goldner et al. 1980; upaginert). Det første pasjonsspillet i Oberammergau ble framført i Det eldste bevarte teatermanuskriptet stammer fra 1662 og inneholder 1121 vers. Dette ble snart utvidet til over 2000 vers, og var midt på 1700-tallet oppe i 9145 vers. I årene skapte benediktineren Ferdinand Rosner von Ettal en tekst med psykologisk dybde der djevelen var en av aktørene sammen med allegoriske skikkelser som grådighet, sjalusi og fortvilelse (Goldner et al. 1980; upaginert). På begynnelsen av 1800-tallet arbeidet presten Othmar Weis for å fornye teksten som ble framført under Oberammergau-spillet. Han fornyet hele dramaet gjennom å basere seg tett på evangeliene, noe den tidligere, mer barokkinspirerte teksten ikke hadde gjort. Alle demoner og allegoriske tolkninger av Jesu lidelseshistorie forsvant ut. Midt på 1800-tallet bearbeidet presten J. A. Daisenberger teksten ytterligere, som resulterte i at pasjonsspillet ikke lenger var et spill av bønder for bønder. På 1800-tallet ble spillet i Oberammergau berømt i hele verden, og fikk besøkende blant kirkeledere, adel, politikere og forfattere (Goldner et al. 1980; upaginert). I 1811 komponerte Rochus Dedler musikk til spillet i Oberammergau. Tidligere hadde det vært spredte sanger, f.eks. med gregoriansk kormusikk, under framføringene, men nå ble det skapt originalmusikk. Dedler tok hensyn til at 10

11 musikerne i Oberammergau var amatører som bare kunne øve i sin fritid (Goldner et al. 1980; upaginert). Et hefte laget til framføringen av et Donauisk pasjonsspill på slutten av middelalderen viser at dette spillet foregikk over to dager og med 142 skuespillere. Heftet har 88 blad og har kommentarer og utvidelser av spill-regissører på og 1600-tallet. Pasjonsspillet består av 42 akter. For å vekke publikums medlidenhet har piningen av Jesus under forhørene og på korset vært svært livaktige og dramatiske (Faulstich 1996 s. 191). I noen pasjonsspill ble det integrert djevel- og helvetesspill med scener som viste djevelen som motspiller til Jesus. Slike skrekkscener var populære i befolkningen (Faulstich 1996 s. 192). Fram til år 1514 kjenner vi ikke til at noen kvinner har hatt sentrale roller i noe pasjonsspill, ikke engang i rollen som Maria. I 1710 forsøkte pave Clemens 11 forgjeves å hindre at kvinner hadde roller i pasjonsspill (Faulstich 1996 s. 203). Den skotske regissøren Norman Stones film Man Dancin (2003) handler delvis om et pasjonsspill, og filmens handling kan også tolkes som et pasjonsspill: Set in a Catholic parish in Glasgow, it is something of a modern British Passion Play. Man Dancin tells the story of young man who has been released from prison in Northern Ireland for gun-running and returns home wanting to settle down. His previous gangster connections, as well as a corrupt police official, are still putting pressure on him. However, he has learned something about theatre in prison and helps the priest who is putting on a play of Jesus Passion in the parish hall. The film shows how contemporary Catholic and Christian stories can be put on film, not simply as a religious movie, but one that can be entertaining for a wide audience. ( lesedato ) Patent_ (_sjanger, _sakprosa) Rettigheter som en organisasjon utsett til oppgaven, gir til en oppfinner. Patentet fungerer som et monopol på produksjon av og fortjeneste fra oppfinnelsen. Dette skjer ikke bare for oppfinnerens del, men fordi det ansporer både oppfinneren og andre til å forbedre eller lage nye oppfinnelser som samfunnet har nytte av. Muligheten til å få patent gjør at personer kan være villige til å investere enorme summer og drive langvarig eksperimentering og produktutvikling. Pengene vil sikres for dem som faktisk har oppfunnet og framstilt produktet. Det første patentlignende dokumentet er fra år 1449 da engelskmannen John of Utynam fikk forføyningsrett og juridisk eiendomsrett til framstilling av farget glass 11

12 (Meinel 1997 s. 68). Utynam fikk rettighetene for 20 år, og det er fortsatt vanlig at en patent ikke varer evig. Fordi samfunnet var interessert i at kunsten å lage farget glass ikke døde ut, ble Utyman pålagt følgende plikt: The patentee is obliged to teach his trade. I Italia var det allerede fra ca tallet et patentbyrå i Venezia. Det ble blant annet gitt patent til Filippo Brunelleschi på oppfinnelsen av en slags kranbåt som kunne laste tung gjenstander, f.eks. marmorblokker (Meinel 1997 s. 70). Venezia hadde behov for enorme mengder marmor til praktbygg i byen. Det finnes en egen type tekster patentlitteratur som inneholder patentbeskrivelser. Samling av patenter i egne bøker, tidsskrifter og offisielle kunngjøringsblad (lysningsblad) begynte i 1877 (Meinel 1997 s. 72). Britiske eksempler på slik blad var Commissioners of Patents Journal og Illustrated Journal of the Patent Office. Noen blad kom ut hver uke, men var ikke kumulative, dvs. det var bare nye patenter som var tatt med i hvert nye blad. Dermed var det vanskelig for en vitenskapsmann å få full oversikt over hva som fantes av oppfinnelser innen vedkommendes fag. Det er stor bredde hva slags varer og produktet som kan patenteres. I våre dager er det patent på bl.a. mange typer programvare. Patos_ Sterke følelser hos tilskuere eller lesere, vekket av det høytidelige eller sentimentale i f.eks. et kunstverk. Pedagogisk_dataspill_ (_dataspill, _sjanger) Lære om farger, tall, trafikk, politiske systemer, valgkamper, land Såkalte epistemic games skal hjelpe spillerne til å lære å tenke som erfarne byplanleggere, ingeniører, arkitekter osv. Det amerikanske selskapet Games2Train har lagd spill for det de kaller Digital Game Based Learning. I 1971 utviklet historielæreren Don Rawitsch ved Carleton College i Minnesota det tekstbaserte dataspillet Oregon Trail til sine elever, for å lære dem om bosettingen av det vestlige USA (Lischka 2002 s. 149). MIT og John Belchers Supercharged! (2002) er et 3D-læringsspill der players fly through and navigate around electric and magnetic fields demarked with field lines. 12

13 Educators note that students have difficulty grasping core concepts of electromagnetism because they run counter to their own real world experiences, yet playing a game that requires mastery of those principles in order to win may give them an intuitive grasp of how they work that can be fully developed in the classroom. Supercharged! builds on existing visualization and simulation techniques in science education to create compelling gaming experiences. Supercharged! is a 3-D action/racing game designed in conjunction with Professor John Belcher, a Physics professor at MIT who has been researching the use of digital visualization tools in supporting learning in electromagnetics (Wolf og Perron 2003 s. 35). I Supercharged! skal spilleren forestille seg å være a student in a college physics class. The class begins with an old (and we later find out, evil) physics professor showing a crackly black-and-white educational film on electromagnetism through an old mm film projector. The projector is struck by lightning and the students are mysteriously sucked inside, trapped in the depths of the projector s ancient circuitry. Drawing on themes from 1950s science fiction films, the game puts the player in control of a small metallic space pod which had adopted the properties of a charged particle. The player eventually learns to navigate by placing electromagnetic charges throughout the environment and indirect kind of motor control, in which the player learns to describe her environment by changing it. [...] Each of these obstacles affects the player s movement, according to laws of electromagnetism. The goal of Supercharged! is to help learners build stronger intuitions for how charged particles interact with electric and magnetic fields and use the laws of electromagnetism to solve novel problems in a variety of contexts. [...] As Eric Zimmerman and Katie Salen argue, the process of gameplay can be thought of as observing a situation, making a decision, observing the results, and then continuing to make new decisions based on the outcomes of earlier decisions. These stages closely mirror the scientific method of constantly revising hypotheses through experimentation. (Wolf og Perron 2003 s ) Pekebok_ (_sjanger) Barnebok lagd for at barnet skal peke på bildene. Ordet kan også brukes om en voksenbok som brukes til peking på gjenstander for å få hjelp i fremmede land og kulturer. Også kalt vrimlebok fordi det på sidene vrimler av gjenstander og personer å finne og peke på. Eksempler på bøker med vrimle i tittelen er Rotraut Susanne Berners Vår-Vrimlebok og Natt-Vrimlebok. 13

14 Penn_ På 1600-tallet og utover erstattes gåsefjæren som skriveredskap i økende grad av metallpenner (Stiennon 1995 s. 34). Thor Hanson i boka Feathers: The Evolution of a Natural Miracle (2011) forsøker å skrive kapittelet om fjærpenner med en penn han har laget selv. (Morgenbladet juni 2011 s. 34) Performativ_lesing_ En hypertekstleser har mange navigeringsvalg i teksten. Den enkelte leser velger i prinsippet fritt sin egen rekkefølge mellom enkeltdokumentene/nodene og skaper dermed tekstens orden. Beat Suter taler derfor om performativ lesing, en lesing som bare lar seg beherske ved hjelp av en engasjert utspørring av det forhåndenværende tekstmaterialet (Suter 1999 s. 37). Ifølge Suter omfatter den performative lesingen leserens (med-)arbeid, avgjørelser om leserekkefølge, aksjoner (klikking, avspilling o.l.) (1999 s. 65). Perifrase_ (_litterær_praksis) En (poetisk) omskrivning. Eksempel: Rosenes by (for Molde). Innebærer ofte å si noe på en omstendelig måte. Perikope_ De delene av Bibelen som leses under gudstjenestene. Periodika_ Publikasjoner som gis ut i deler, som regel med nummer eller kronologisk betegnelse (Davidsen 1995 s. 248). Omfatter bl.a. aviser, tidsskrifter og årbøker. 14

15 Peripeti_ Fra gresk for omvending. En avgjørende vending i et skuespill, særlig brukt om et avgjørende omslag fra framgang til motgang. Persona_ (_litterær_praksis) Fra latin for maske. En organiserende bevissthet eller en identitets-ikledning. En identitet eller annet selv som en dikter/forfatter bruker for å uttrykke følelser og meninger som ikke nødvendigvis er hans egne. Poetens har frihet til å tre inn i en annen bevissthet og kropp enn sin egen og skrive lyrikk ut fra denne andre bevisstheten (Hamburger 1985 s. 85). Personaen gir dikteren et perspektiv å presentere virkeligheten fra (Platz-Waury 1978 s. 264). I hele verket til den tyske dikteren Rainer Maria Rilke er det en stadig fram-ogtilbake-veksling mellom personaen for aristokraten og personaen for pariaen (Hamburger 1985 s ). I lange diktverk som T. S. Eliots The Waste Land og Ezra Pounds Cantos er det mange personaer, mangfoldiggjort og foranderlige i tid og rom (Hamburger 1985 s. 157), et helt arsenal av bevisstheter. Ifølge Ruth Nevo er det i The Waste Land (1922) no point of view, no single style, idiom, register, or recurrent and therefore linking linguistic device which could define a subject, in the sense of a dominant speaking or projecting persona (Nevo i Bloom 1985 s. 97). Pound brukte selv betegnelsen persona (Fraser 1960 s. 64). Den portugisiske dikteren Fernando Pessoa er berømt for sin mange personaer i diktene sine. Disse identitets-ikledningene forringer ikke opplevelsen av oppriktighet og sannhetsvilje i hans dikt, men blant annet å vise den hele identitet i hans mangfoldige jeg-muligheter (Hamburger 1985 s. 198). Pessoa kunne finne på å si ting som I dag snakker du ikke med Fernando Pessoa, men med Álvaro de Campos. Bernardo Soares er Fernando Pessoa-heteronym (Pessoa kalte sine mange fiktive dikterpersonligheter heteronymer) og forfatter av Uroens bok (skrevet , utgitt i 1982). (Morgenbladet november 2007 s. 28) Den amerikanske sykehusvaktmesteren og forfatteren Henry Darger skrev i årene det som sannsynligvis er verdens lengste roman. Fantasy- og science fiction-romanen Realms of the Unreal omfatter sider. I dette illustrerte gigantverket bruker Darger mange høyst forskjellige personaer. Personer ved navn Darger skifter ikke bare militær side i romanens krigerske handling, men yrke og identitet. Navn som Judas Darger, Dargin og Henry Dargerina dukker opp. En professor Hendro Dargar presenteres som the eminent geologist and authority on 15

16 forest fires, earthquakes, and vulcanology. Den biografiske Darger siterer fra vitenskapelige verk og legger ordene i munnen på Hendro. Den engelske lyrikeren Philip Larkin stiller ofte en persona mellom seg selv og leseren, en persona som ligner en besteborger og som har fått noen kritikere til å hevde at Larkin representerer selvtilfredshet og innskrenkethet (Platz-Waury 1978 s. 223). Persona kan også brukes om visse karakterer/personer i filmer, sånn som i Todd Haynes film om Bob Dylan kalt I m Not There (2007), der helt ulike skuespillere, og blant dem en kvinne, spiller Dylans identiteter. Persona brukes også om en oppdiktet personprofil som brukes på noen nettsider for å gi informasjon på en personlig måte. Persona er også et begrep innen Carl Gustav Jungs psykologi, men med en helt annen betydning. Personifikasjon_ (_litterær_praksis_) Eller personifisering. Når noe abstrakt (f.eks. egenskaper eller ideer) får menneskelige egenskaper eller menneskeskikkelse. En type metafor. Eksempler: Døden skred fram over slagmarken, Nåden rakte ut en hånd til henne, Panikken har hvitt hår, Tiden leger alle sår. En type metafor der noe abstrakt ikles menneskeham. Time has stolen my youth : A personification is a metaphor. As such it has a source domain, in this case theft, and target domain, in this case time. (Lakoff og Turner 1989 s. 38) Skuddet passerte to millimeter over hodet hans, og et øyeblikk så han døden i øynene. Per Fugellis bok Døden, skal vi danse? (2010) handler om sykdom, alderdom og død. Tittelen inneholder en personifikasjon. I begynnelsen av Thomas Kyds drama The Spanish Tragedy (ca. 1587) og på slutten av hver av de fire aktene får vi se Hevnen som personifikasjon. Personifikasjon tilsvarer det som dekkes av den retoriske termen prosopopeia. Dette kan innebære at taleren legger sine ord i munnen på en annen (fraværende) person. Det kan også være at døde ting eller en idé blir framstilt som levende og til stede. 16

17 Personlig_hjemmeside_ (_sjanger, _digital) Blant de kulturelle ytringsformene som Internett ledet til på 1990-tallet, var produksjon av personlige hjemmesider. Da Verdensveven (webben) ble allemannseie, hundreds of thousands of individuals built their own home pages on their personal machines, or by using server space rented from Internet service providers. Individual home page construction became like the cultivation of suburban front gardens a means of self-presentation and a new form of folk art (William J. Mitchell i Lunenfeld 2000 s. 115). Å lage en personlig hjemmeside er for skaperen av sida f.eks. en måte til å realisere ekspressive identitetsuttrykk, inngå emosjonelle allianser og prøve å finne klarhet i sin livssituasjon (SPoKK 1997 s ). Min nettside er en dublett av mitt selv, i mange tilfeller til og med den kreative oppfinnelsen av et nytt selv, en ny identitet som jeg hittil har skjult for meg og for andre og som nå i mitt fravær interagerer medialt med andre mennesker. (Münker og Roesler 1997 s. 65) Vi får aldri direkte tilgang til personen som har skapt hjemmesida: Petit_ (_sjanger) Fransk for liten. Et kort, underholdende aviskåseri (Aarønæs 2007 s. 72). Ofte en underfundig og ironisk skissepreget tekst. Petit-forfatteren begynner gjerne med noe kjent og aktuelt, og gir deretter teksten sin egen vri. Teksten bør slutte på en uventet måte, med et overraskende poeng. Hva er så en petit? En kort, men også lang, kommenterende, smått oppslått, ofte humoristisk, personlig og poengtert betraktning om hva som helst. Slike spalter finner vi i mange av landets aviser, fra de lokale Firda og Gudbrandsdølen til riksavisene. Dagens Næringsliv har sin Slik lever vi nå, Dagsavisen sin Innfall og A-magasinet sin Siste ord. I Dagbladet har man kjempet for å beholde spalten På kornet. [ ] Hans Fredrik Dahl trekker frem hvordan forfatterne brukte 17

18 allusjoner til å komme med sleivspark til de tyske okkupantene. - Makrellen er så fin og fet i år, skrev Borgen og siktet til de tusen tyskerne som døde under senkningen av krysseren Blücher. Under pseudonymet Bjørn Stallare skrev også Arne Skouen satirisk om okkupasjonsmakten, der de fete gestapister vagget oppover Parkveien til sin daglige lunsj. Tekstene ble smuglet ut fra Sverige og trykt i Norsk Tidend i London. [ ] Petitene hans kom gjerne fra sommerstedet på Jomfruland, og kunne handle om en enbent måke. [ ] Hvis det satiriske elementet er treffende nok, er en velskrevet petit mye mer politisk effektiv enn en halvgod politisk kommentar [ ]. Professor Roksvold mener sjangeren kan fungere bevisstgjørende i enkeltsaker fordi den gjør narr av holdningene våre. (Morgenbladet februar 2014 s. 38) Arne Skouen : Under pseudonymet Bjørn Stallare skrev han skildringer fra krigens Norge i Norsk Tidend, og senere i Dagbladet. Arne Hestenes : Skrev petiter i Dagbladet under pseudonymet Plut. [ ] Gerd Sætre Færden : Skrev på Bysiden i Dagbladet under pseudonymet tufse. [ ] Én kvinnelig petitskribent var i alle fall Gerd Sætre Færden, som under pseudonymet tufse skrev petitdikt på Bysiden på og 1970-tallet. De kom senere ut i bokform [ ] Reidar Anthonsen : Skrev i Dagbladet under pseudonymet Satyr. Johan Borgen : Som Mumle Gåsegg skrev han petiter i Dagbladet under krigen. De ble senere utgitt i bokform under tittelen Far, mor og oss. (Morgenbladet februar 2014 s ) Pilotsesong_ (_film) Første sesong i en TV-serie, ofte produsert med lavt budsjett og dårligere kvalitet enn etterfølgende sesonger. Episodene i de etterfølgende sesongene av TVserien blir kun produsert hvis episodene i pilotsesongen får gode seertall og blir populær. Sammen med regissøren David Fincher, presenterte Kevin Spacey [TV-serien] House of Cards for samtlige amerikanske TV-stasjoner. Alle var interesserte, men ville ikke investere i prosjektet før det ble laget en såkalt pilot en første episode der alle karakterene og plottet beskrives. En pilot er dyr og krevende, den skal helst slutte med en cliffhanger som åpner TV-stasjonenes lommebøker. [ ] Det sies at unge folk ikke klarer å konsentrere seg. Hvordan kan det da ha seg at de kan se en hel sesong av en TV-serie de liker på et døgn tre ganger lengden av en opera? (Dagbladet 19. januar 2014 s ) Piratkopi_ 18

19 Ulovlig kopiert og utgitt utgave (piratutgave) av et verk. Kopiene kan noen ganger sammenlignes med dagens datavirus i sin undergravende effekt (Chartier 1997 s. 56). Piracy was so pervasive in early modern Europe that best-sellers could not be blockbusters as they are today. Instead of being produced in huge numbers by one publisher, they were printed simultaneously in many small editions by many publishers, each racing to make the most of a market unconstrained by copyright. Few pirates attempted to produce accurate counterfeits of the original editions. They abridged, expanded, and reworked texts as they pleased, without worrying about the authors intentions. (Darnton 2008) På 1600-tallet drev trykkeribedriften Elzevir i Amsterdam mye med piratkopiering (Chartier 1997 s. 57). De betalte da ingenting til forfatteren, og kunne by bøkene fram til den billigste prisen på markedet (Chartier 1997 s. 58). Etter fredsslutningen i 1648 ble Tyskland delt i nesten 2000 områder, derav ca. 300 territorialstater (Barner et al s. 41). Det fantes ingen overordnet tysk myndighet, og ingen kunne forhindre at en bok som var forbudt i én småstat, ble trykt i en annen. Herskerne i mange av smårikene utnyttet ofte situasjonen. De lot trykke piratkopier av verk i sine stater, slik at import av og dermed økonomisk utlegg til viktige bøker ikke ble nødvendig (s. 41). Hvis en forfatter hadde rett til sitt åndsverk i en liten tysk eller italiensk stat, kunne vanligvis en forlegger i de andre statene uten hindringer trykke verket og ikke gi forfatteren eller den første boktrykkeren noen kompensasjon (Chartier 1997 s. 58). På 1780-tallet arbeidet filosofene Kant og Fichte for å utvide sitt rettighetsområde. Dorothe Engelbretsdatters bok Sjælens sang-offer indeholdende 42 gudelige Sange paa de fornemste Fester, tillige med andre sær himmelske Sange, saa og om Syndernis Forladelse og Fortrøstning paa Guds Naade mod Fortvilelse og Utaalmodighed (1678) var den første boka av en norsk forfatter som ble trykt i Norge. Så populær var Sjælens sang-offer at den samme Mickel Thommesøn [trykkeren i Christiania] like godt trykket et nytt opplag, denne gangen uten forfatterens samtykke, og på samme tid dukker det opp en piratutgave i København. Den legitime andreutgaven utkom København i 1681, hvorav i dag kjennes i hvert fall tre eksemplarer. [ ] På tittelbladet til 1685-utgaven av Sjælens sang-offer opplyses det at boken er Nu femte gang oplagt / dog kun tredie gang med Authors Ville, og i forordet trues det med en bot på 100 (!) riksdaler (hvorav den ene halvparten skal gå til nærmeste hospital og den andre til angiveren) for dem som trykker, lar trykke eller antreffes med andre eksemplarer av boken enn dem av forfatteren autoriserte. Dette er før opphavsrettighetenes tid, og den eneste måten å stoppe piratkopieringen var å skaffe seg forfatterprivilegium. Det fikk da 19

20 også Engelbretsdatter i 1682, og i 1692 dessuten skattefrihet på livstid. (Morgenbladet juni 2011 s. 41) I Tyskland på 1700-tallet forsvarte ofte de som lagde piratkopier seg med at deres bøker ble billigere og dermed lettere tilgjengelig for publikum enn originalutgavene, slik at piratutgaver bidro til folkeopplysning og demokrati (Barner et al s. 74). Den franske dikteren Pierre Augustin Caron de Beaumarchais komedie Figaros bryllup (1786) ble publisert uten hans vilje (Chartier 1997 s. 59). Den franske forfatteren Michel Houellebecqs roman Underkastelse (2015; fransk tittel Soumission) skapte allerede før den kom på markedet store kontroverser. Den forespeiler en muslimsk maktovertakelse, idet et parti kalt Muslimsk Brorskap vinner det franske presidentvalget i 2022 [ ] Piratutgaver av boka har versert på internett og har skaket opp franske politikere og kommentatorer. (Dagbladet 7. januar 2015 s. 2) Ironisk barnebok ble bestselger takket være piratkopiering [ ] En merkelig tittel har sneket seg opp i toppen på bestselgerlista til nettbokhandelen Amazon. Merkelig, fordi den ikke er å få tak i før 14. juni. Og merkelig, fordi det dreier seg om en amerikansk barnebok med ordet fuck i tittelen. Nå er boka kanskje mer en parodi på en barnebok, eller en barnebok for voksne, som forfatteren selv kaller den. Adam Mansbach laget bildeboka Go the Fuck to Sleep etter et utbrudd på Facebook i juni i fjor [ ] Boka har kjapt blitt et fenomen på Twitter og i sosiale medier, skriver New York Times. Det skyldes etter all sannsynlighet illojale bokhandlere, som har fått boka tilsendt som pdf-dokument i forkant av lanseringen. E-poster med pdf-dokumentet har siden blitt videresendt i hopetall. [ ] - Kopiene har mangedoblet seg siden galskapen startet. Med en PDF, kan du lage så mange kopier du vil, og folk har bare fortsatt å videresende det, sier Ibrahim Ahmad, redaktør hos forlaget Akashic Books til avisa The Bay Citizen. Han forteller at de prøver å forhindre videre spredning av boka. Men alt tyder på at pdf-utgaven kun har fungert som reklame for den kommende papirutgaven. For øyeblikket er forhåndssalget så høyt at boka er den nest mest solgte på Amazon.com. ( /; lesedato ) Plagiat_ På latin betydde plagiarius en som stjal en annen manns slave (Jeandillou 1994 s. 120). 20