RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Transkript

1 RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2016 Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Renate Hauge Sund, Eksamenskoordinator Silje Marie Skeie, Seniorrådgiver Rapport: 02/2016

2 Innhold Rapport om studiegjennomføring 2016 RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING Innledning Datainnsamling Oversikt over forkortelser brukt om studieprogram i rapporten Studenttall Samlet studenttall Studenttall fordelt på studieprogram Instrumentfordeling Kvinneandel Studieprogresjon Avvik fra normal studieprogresjon Kandidatstudier Mastergradsstudier Videreutdanning Doktorgradsutdanning Frafall og mulige årsaker til frafall Karakterfordeling Vurderingsresultater på kandidatstudiene Satslære Musikkforståelse Digital kompetanse for musikere Karakterstatistikk for emner med A-F som karakteruttrykk Hovedinstrument Støtteemner Karakterfordeling på mastergradsstudiene Emner med bestått/ikke bestått som karakteruttrykk Emner med A-F som karakteruttrykk Karakterfordeling på videreutdanningsstudiene Oppsummering og vurdering Studenttall, instrumentfordeling, kvinneandel og studieprogram Studieprogresjon Resultatstatistikk emner med karakter og med bestått/ikke bestått Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

3 Vedlegg

4 1. Innledning Rapport om studiegjennomføring 2016 I henhold til system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 4.1) skal det årlig gjennomføres en vurdering av utviklingen av studenttall, studiepoeng, studiegjennomføring og resultater. Med bakgrunn i denne vurderingen skal det anbe fales eventuelle tiltak. Dette krever en oversikt over følgende punkter for de siste fem år: studenttall fordelt pr studium, hovedinstrument og kjønn avlagte studiepoeng antall uteksaminerte fordeling av karakterer per emne Det ble også gjennomført en kartlegging av alle avvik fra normert studiegjennomføring for utvalgte kull, med utgangspunkt i antall som startet studiet (se vedlegg 6) Datainnsamling Tallmaterialet som presenteres i rapporten er hentet ut fra DBH 1 og FS 2. Det må tas forbehold om at tallene i FS er dynamiske og endrer seg over tid. Tallene fra FS er likevel 100 % pålitelige på det tidspunkt de er hentet ut. Det foretas i tillegg en manuell opptelling av antall heltidsstudenter hvert semester. I denne opptellingen telles de studentene som har utsatt eksamen kun som enkeltemnestudenter, og ikke som heltidsstudenter. Denne opptellingen gir et mer realistisk bilde av antall heltidsstudenter på NMH og er et viktig nøkkeltall for å sammenlikne hvordan NMH ligger an i forhold til antallet heltidsplasser vi tilbyr. I denne rapporten omtales dette som reelle heltidsstudenter Oversikt over forkortelser brukt om studieprogram i rapporten Kandidatstudier KAUT-FM KAUT-IJ KAUT-KL KAUT-OP KAKP KAKM KAMP KADI KAFR UTBA Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz Kandidatstudiet i utøving klassisk Kandidatstudiet i utøving klassisk, Opera 2. avdeling Kandidatstudiet i komposisjon Kandidatstudiet i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kandidatstudiet i dirigering Det frie kandidatstudiet Påbygningsstudium i utøving på bachelornivå Masterstudier MAUT MADIUT MADI MAMP MAMT MAKM MAKP Masterstudiet i utøving Diplomstudiet i utøving Masterstudiet i dirigering Masterstudiet i musikkpedagogikk Masterstudiet i musikkterapi Masterstudiet i kirkemusikk Masterstudiet i komposisjon 1 DBH Database for statistikk om høyere utdanning 2 FS Felles Studentsystem for universiteter og høyskoler 4

5 MAUM MAAT UTMA Masterstudiet i utøvende musikkteknologi Masterstudiet i anvendt musikkteori Fordypningsstudiet i utøving på masternivå klassisk Videreutdanningsstudier VUKM 1 og 2 Årsstudium i kirkemusikk 1 og 2 MUSHEL Musikk og helse PPU Praktisk-pedagogisk utdanning VUADM Administrasjon og ledelse VUENSLED 1 og 2 Ensembleledelse 1 og 2 VUKOMP Komposisjon VUANMUST Anvendt musikkteori VUMUSTEK Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere VUMIN Minoritetskulturer i musikkundervisningen VUKUL Kultur, kritikk og kommunikasjon VUKULENT Kulturelt entreprenørskap MUSIKK 1 Videreutdanningen Musikk 1 2. Studenttall 2.1. Samlet studenttall Nedenfor følger en oversikt over alle semesterregistrerte studenter, reelt antall heltidsstudenter og antall studieplasser for perioden til Antall studieplasser ved NMH har steget med ca. 7 % i perioden Studenttall Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Studenttall DBH Reelt antall heltidsstudenter 3 Antall studieplasser Tabell 2.1. Studenttall DBH er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Reelt antall heltidsstudenter er opptalt manuelt. Studenttall fra DBH er antall semesterregistrerte studenter som NMH rapporterer inn hvert år. Antall semesterregistrerte studenter vil alltid ligge noe høyere enn det reelle antallet heltidsstudenter som studerer ved Norges musikkhøgskole til daglig. For NMHs ressursdisponering og forventet studiepoengproduksjon er det viktigere å se på reelt antall heltidsstudenter, med andre ord hvor stor del av en heltidsstudieplass en student opptar hvert år. Denne opptellingen gjøres manuelt. De ulike datasettene gir ulik informasjon om studenttallet på NMH, men tilfredsstiller henholdsvis eksterne og interne behov. I tabell 2.1. viser studenttall fra DBH at antall studenter er høyest i høstsemesteret. Dette skyldes hovedsakelig at noen studenter har utsatt eksamen til høstsemesteret. Disse studentene blir regnet som aktive studenter i høstsemesteret, selv om de kun avlegger eksamen uten å følge ordinær undervisning. Det er også slik at enkelte studenter slutter på 3 Antall reelle heltidsstudenter per år er et gjennomsnitt for vår og høst. Antallet for de ulike semestrene vil derfor variere på samme måte som studenttallet fra DBH (litt flere studenter på høsten enn på våren). 5

6 studiet i løpet av første høstsemester og velger å gjøre noe annet. Dette kan medvirke til de noe lavere tallene på vårsemesteret Studenttall fordelt på studieprogram I vedlegg 1 finnes en fullstendig og detaljert oversikt over studenttall på NMHs studieprogram for perioden sortert etter utdanningsnivå og sammenliknet med studiedimensjoneringsplanen fra Studenttallene er hentet fra DBH. Tallene inkluderer alle studenter som er semesterregistrert på de ulike studieprogrammene. I 2015 ligger antall studenter noe under dimensjoneringsplanen på årsstudiet i musikk og helse (-21), kandidatstudiene i utøving klassisk (-13), kandidatstudiet i komposisjon (-8), kandidatstudiet i folkemusikk (-4) og videreutdanning i anvendt musikkteori (-4). Årsaken til at årsstudiet i musikk og helse ligger 21 studenter under dimensjoneringsplanen kan forklares med at det i 2013 ikke ble tatt opp deltidsstudenter på studiet. I 2015 ligger antall studenter over dimensjoneringsplanen på mastergradsstudiet i utøving (26), mastergradsstudiet i pedagogikk (13), mastergradsstudiet i komposisjon (6), mastergradstudiet i musikkterapi (6) og det frie kandidatstudiet (6). Dette kan forklares med man har tatt in flere studenter på mastergradsstudiene for å fylle opp ledige studieplasser Instrumentfordeling Studiedimensjoneringsplanen fra 2011 angir veiledende tall for instrumentfordeling for opptak og tilpasning av ressurser. Samlet sett er det relativt godt samsvar mellom fordelingen av studenter på ulike hovedinstrument og dimensjoneringsplanen. De siste tre årene har det ligget utfordringer knyttet til å få nok kvalifiserte søkere på instrumentene trompet og obo. Det har lenge vært utfordringer med å rekruttere studenter på harpe, men dette snudde etter ansettelsen av en harpeprofessor i I 2014/2015 har man tilsammen 10 studenter på harpe noe som er 7 studenter over dimensjoneringen. I 2014/2015 har NMH 13 studenter mer enn dimensjoneringsplanen tilsier på sang. På folkemusikk-instrumenter ligger studenttallet 5 lavere enn dimensjoneringen tilsier mens på improvisert musikk/jazz instrumenter ligger studenttallene 15 over dimensjoneringen. Nedenfor følger en oversikt over antall studenter fordelt på hovedinstrument for perioden 2010/ /2015. Tallene gjelder følgende studieprogram: kandidatstudiet i utøving 4, musikkpedagogikk og kirkemusikk samt master-/diplomstudiet i utøving 5 og kirkemusikk. Utvekslingsstudenter er tatt med i oversikten fra og med 13/14. I kolonnen til høyre oppgis veiledende tall for instrumentfordeling. Instrument 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Vedtatt studiedimensjonering 2011 Akkordeon Bandoneon Blokkfløyte Inkludert påbygningsstudiet i utøving, UTBA (ettårig) 5 Inkludert fordypningsstudiet i utøving på masternivå, UTMA (ettårig) 6

7 Instrument 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Vedtatt studiedimensjonering 2011 Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fiolin Fløyte Gitar Harpe Horn Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel Sang Saksofon Slagverk Trombone Trompet Tuba Fele/ Hardingfele Trekkspill Folkefløyte Folkesang Jazz-akkordeon Jazz-bass Jazz-fløyte Jazz-fiolin Jazz-gitar Jazz-piano Jazz-sang Jazz-saksofon Jazz-slagverk Jazz-trombone Jazz-trompet Jazz-tuba Samlet på folkemusikk 73 på improvisert musikk/ jazz Tabell Antall studenter fordelt på instrument. Tallene er generert fra Input1-listene som brukes til å beregne arbeidsplaner og ressursfordeling. 7

8 2.4. Kvinneandel Diagrammet nedenfor viser andel kvinnelige studenter for perioden Tallene er fra høstsemestrene: 100% 90% 80% Andel kvinnelige studenter 70% 60% 50% 40% 62% 63% 57% 53% 56% 57% 53% 57% 52% 52% 45% 44% 46% 47% 46% 30% 20% 10% 0% Kandidatstudiene Master Videreutdanning Totalt Diagram Diagram utarbeidet med bakgrunn i tall hentet fra DBH. I grafene som er inndelt etter studienivå er utvekslingsstudenter samt udefinerte kategorier utelatt. I total andel kvinnelige studenter er utvekslingsstudenter samt enkeltemnestudenter også inkludert. Kjønnsfordelingen ved NMH er stabil og de kvinnelige studentene utgjør 50% av det samlede studenttallet ved NMH i Kvinneandelen på masterstudier ligger på 52 % mens på kandidatstudiene ligger kvinneandelen på 46 % i På videreutdanning har kvinneandelen gått opp fra 2013 og 2014 og ligger nå på 63 % som er omtrent samme nivå som i Til tross for relativt jevn kjønnsfordeling totalt sett er det store variasjoner i kjønnsfordeling på de ulike programmene. På master- og diplomstudier trekkes kvinneandelen opp av musikkterapistudiet som har en kvinneandel på 81%. Masterstudiet i dirigering og komposisjon har en særs lav kvinneandel med 0% kvinner. Kvinneandelen er lav på kandidatstudiet i utøvende jazz (18%), komposisjon (25%) og dirigering (20%). Innenfor videreutdanningene er kvinneandelen spesielt høy på årsstudiet i musikk og helse (88%) og Live Electronics (75%). I 2015 er det også en relativt høy andel kvinner på ensembleledelse (67%). Dette viser en økning i kvinneandel på ensembleledelse fra tidligere år hvor kvinneandelen har ligget på mellom 43 og 55 %. For en mer detaljert oversikt over kvinneandel på ulike studieprogram de siste fem årene se vedlegg Studieprogresjon Nedenfor følger en oversikt over antall avlagte studiepoeng per heltidsstudent i perioden , samt antall uteksaminerte kandidater: Resultat Mål Studiepoeng pr. reelle heltidsstudent ,4-8

9 Antall nye studiepoeng pr. egenfinansiert 52,4 49,7 56,5 55,6 53,2 heltidsekvivalent pr. år (DBH-tall) - Samlet antall reelle heltidsstudenter Antall uteksaminerte kandidater Tabell Avlagte studiepoeng. Tallene er hentet fra Årsrapport og Årsplan og Budsjett Tallene viser studiepoeng pr. reelle heltidsstudent. I beregningen er ikke studiepoengproduksjon fra enkeltemnestudenter og studenter på samarbeidsprogram med Barratt Due musikkinstitutt tatt med. I tabellen er det gjort en beregning av gjennomsnittlig studiepoengprod uksjon pr reelle heltidsstudent. Denne beregningen gir et mer korrekt bilde av studiepoengproduksjonen enn de tallene som rapporteres til DBH, men er samtidig en noe forenklet beregning basert på studiepoengproduksjon pr kalenderår delt på gjennomsnittlig antall studenter for vår og høst. Studiepoengproduksjonen kommer som hovedregel først 1-2 år etter at studentene har begynt, og studiepoengproduksjonen per heltidsstudent vil derfor være noe lav med denne beregningsmåten så lenge studenttallet er i vekst. Tallene viser stabil produksjon av studiepoeng pr. reelle heltidsstudent. I 2015 ligger tallet på 55, 4 noe som er litt lavere enn de tre foregående årene der tallet har ligget stabilt på 56 studiepoeng Avvik fra normal studieprogresjon Nedenfor følger en oversikt over studieprogresjonen blant studenter som begynte sine kandidatstudier ved NMH i perioden , mastergradsstudier i perioden samt videreutdanningsstudier i perioden Samtlige av disse kullene skal ha fullført studiet innen juni 2015 i henhold til normal studieprogresjon. I tabellene brukes følgende betegnelser om studentenes status på NMH: Aktiv - studenten er fortsatt aktiv som student ved NMH. Fullført på normert tid studenten fullførte sitt studium på 4 år (kandidatstudier), 2 år (mastergradsstudier) eller 1 år (videreutdanninger). Fullført - studenten har fullført sitt studium. Sluttet - studenten har sluttet underveis i studiet. Inndratt/utgått studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Overgang studenten har gått over fra et studieprogram til et annet, f.eks. fra kandidatstudiet i musikkpedagogikk til kandidatstudiet i utøving. 6 Diagram 2.6.a. viser en samlet framstilling av andel studenter som fullfører på normert tid for kandidatstudiene og mastergradsstudiene i perioden Studenter som har gått fra kandidatstudiet i utøving til 2. avdeling opera er tatt med i tallene for det kullet de startet. De er ikke registrert som overgang. Det samme gjelder studenter som tas opp på fordypningsstudiet i utøving (UTMA) og som går over til mastergradsstudiet i utøving. 9

10 Fullført på normert tid - fordelt på avslutningsår 60% 56% 50% 50% 49% 46% 51% 51% 43% 40% 38% 33% 31% 30% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 2.6.a. % andel fullført på normert tid Kandidatstudier Tallene for kandidatstudiene viser en positiv tendens. For studentkullet som avsluttet i 2015 ser vi en fullføring på normert tid hos 56 % av studentmassen. Ett semester senere er tallet steget til 61 % og det er forventet at ytterligere studenter fullfører i løpet av våren Av de totalt 478 studentene som startet på kandidatstudiene i perioden , har 48 % fullført på normert tid. Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar 2016 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % % 7 6 % 0 0 % % % % 5 5 % 0 0 % Kandidatstudier % % % 7 8 % 1 1 % % % % 2 2 % % % % % 2 2 % % SUM % % % 23 5 % 32 7 % Tabell a. Tall hentet fra vedlegg 2.(Påbyggingsstudiet i utøving på bachelornivå er ikke medregnet). Videre følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte sine studier ved NMH i perioden fordelt på de ulike kandidatstudiene. I kolonnen lengst til høyre vises hvor mange studenter som er aktive per i dag, og kan forvente å fullføre sitt studium. Ved å se på kolonnen for sluttet/inndratt/utgått kan man se andelen studenter man kan forvente ikke vil fullføre studiet sitt. 7 Med forbehold om noe feilregistrering i FS året Tallene tyder på at en del studenter som faktisk aldri har startet kan være registrert som «sluttet». 10

11 Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % KAUT-KL og KAUT-OP % % % 16 6 % 11 4 % KAUT-FM % 8 53 % 4 27 % 0 0 % 3 20 % KAUT-IJ % % % 0 0 % 0 9 % KAMP % % % 5 6 % 9 10 % KAKM % % 9 30 % 1 3 % 5 17 % KAKP % % 1 4 % 0 0 % 3 13 % KAFR % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % UTBA % % 5 29 % 0 0 % 2 12 % KADI % 4 67 % 0 O % 1 17 % 1 17 % SUM % % % 28 5 % 24 5 % Tabell b. Samlet oversikt for studenter som startet i perioden Tallene er hentet fra vedlegg 2. Summen skiller seg noe fra summen i tabell a. Dette skyldes at det i den tabellen er sortert på startår og at studentene på UTBA derfor faller utenfor kategorien da disse studentene kun har ett års studie. I tabellen over er studenter på UTBA tatt med, utvekslingsstudenter er ikke tatt med. Tallene viser at NMH fortsatt har utfordringer med den totale gjennomføringen som ligger på 63 %. Det frie kandidatstudiet (KAFR) og kandidatstudiet i komposisjon (KAKP) har høyest gjennomføringsgrad med henholdsvis 100 % og 83 % fullførte studenter. Kandidatstu diet i kirkemusikk (KAKM) og kandidatstudiet i folkemusikk (KAUT- FM) har lavest gjennomføringsgrad med henholdsvis 50 % og 53 % fullførte studenter. I underkant av en tredjedel av studentene som startet på kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM) og påbyggingsstudiet i utøving (UTBA) har sluttet eller fått studieretten inndratt. På det frie kandidatstudiet (KAFR), kandidatstudiet i dirigering (KADI) og kandidatstudiet i komposisjon (KAKP) har derimot under 5 % av studentene sluttet eller fått inndratt studieretten sin Mastergradsstudier Tallene viser at 43 % av mastergradsstudentene med avslutningsår i 2015 gjennomførte studiet på normert tid. Andelen masterstudenter som har fullført på normert tid for hele perioden er 41 %. I tallene nedenfor er det ikke tatt høyde for at enkelte studenter har en planlagt individuell studieprogresjon som strekker seg over mer enn to år. Studieprogram Studieprogram Mastergradsstudier Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % % 0 0 % 2 3 % % % % 1 1 % 5 6 % % % % 1 1 % 4 4 % % % % 1 1 % % 11

12 Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % 9 11 % 4 5 % % SUM % % % 7 2 % % Tabell a. Tall hentet fra vedlegg 2. (Påbyggingstudiet i utøving på masternivå er medregnet). Videre følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte sine studier ved NMH i perioden , fordelt på de ulike mastergradsstudiene. Kolonnen lengst til høyre viser hvor mange studenter som er aktive per i dag. Studieprogram Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % MADIUT % % 1 8 % 0 0 % 2 15 % MAUT % % % 3 1 % % MADI % 7 70 % 2 20 % 0 0 % 1 10 % MAKP % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % MAUM % 4 80 % 0 0 % 0 0 % 1 20 % MAAT % 7 64 % 4 36 % 0 0 % 0 0 % MAMP % % 3 13 % 0 0 % 9 38 % MAMT % % 4 9 % 0 0 % 1 2 % MAKM % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % UTMA % 1 5 % % 4 20 % 0 0 % SUM % % % 7 2 % % Tabell b.Tallene er hentet fra vedlegg 2 og viser studenter med oppstart fra Av de 387 studentene som startet på mastergradsstudiene i perioden har 74 sluttet eller fått studieretten inndratt. Dette utgjør 19 %. Totalt sett er 14 % av studentene som startet i denne perioden fremdeles aktive mens 65 % har fullført sitt studium. På Fordypningsstudiet i utøving (UTMA) har 76 % falt fra i løpet av perioden. 100 % av studentene som startet på mastergradsstudiet i kirkemusikk (MAKM)og mastergradstudiet i komposisjon (MAKP) fullførte studiet i denne perioden. Det er knyttet en usikkerhet til om de aktive studentene vil fullføre studiet sitt, og om de med inndratt studierett ønsker å komme tilbake for å fullføre. I tillegg forekommer det også at studenter slutter uten å gi en formell tilbakemelding om det. Disse blir stående som aktive inntil de får sin studierett inndratt Videreutdanning Videre følger en oversikt over antall studenter som startet på NMHs videreu tdanningsstudier i perioden Studieprogram Aktive februar Antall startet Fullført Sluttet inndratt 2015 Ant % Ant % Ant % VUADM % % 8 6 % 12

13 Studieprogram Antall startet Fullført Sluttet inndratt Aktive februar 2015 MUSHEL OG MUSHELD % % % VUKOMP % 5 14 % 1 3 % VUKM 1 OG % % 6 13 % VUANMUST % % 2 8 % PPU OG PPUD % % % VUENSLED 1 OG % % 1 1 % VUKUL % % 0 0 % VUKULENT % 6 14 % 0 0 % MUSIKK % 0 0 % 0 0 % VUMUSTEK % 9 19 % 2 4 % VUMIN % 4 80 % 0 0 % SUM % % 53 7 % Tabell Samlet oversikt for studenter som startet i perioden Tallene er hentet fra vedlegg 2. Musikk 1, Kulturelt entreprenørskap, Musikk og helse og Komposisjon har alle over 80 % studenter som gjennomfører påbegynt studium. Anvendt musikkteori og Minoritetskulturer i musikkundervisningen skiller seg ut som studiene som har lavest fullføringsandel med 44 % og 20 % i denne perioden Doktorgradsutdanning NMH startet med doktorgradsutdanning i 1998, og har siden da tatt opp nye stipendiater hvert år bortsett fra i Doktorgraden kan enten tas over tre år på fulltid eller over fire år der 25 % institusjonsrelatert arbeid per år inngår. Tabellen under viser antall tatt opp og antall fullført i startkullene fra 2002 og fram til Årskull Antall startet Antall fullført Antall sluttet Aktiv feb Totalt (65 %) 5 (10 %) 12 (25 %) Tabell a. Tall hentet fra FS Student samlebilde Tabell b. viser en oversikt over antall avlagte doktorgrader i perioden Avlagte doktorgrader Tabell b. Tall hentet fra FS rapport , mars (KUST er ikke inkludert i beregningene.) 13

14 2.7. Frafall og mulige årsaker til frafall Tabellene b. og b. viser et frafall på 26 % på kandidatstudiene og 19 % på mastergradsstudiene. Studenter som slutter har ingen plikt til å melde fra om hva som er årsaken til at de velger å avslutte sitt studium. Vi har derfor ingen formell oversikt over dette. I 2015 og 2016 ble det gjennomført et kartleggingsarbeid for å undersøke årsaker til forsinket og manglende gjennomføring. Resultatene fra dette arbeidet er oppsummert i en egen rapport (se vedlegg 6). Videre oppsummeres noen hovedtrekk fra denne kartleggingen. I kandidatstudiekullene med start 2008 og 2009 var det i gjennomsnitt 20 % av studentene som hadde sluttet. Kartleggingen viste at rundt 37 % av de studentene som sluttet gjorde det i løpet av 1. studieår. Årsakene til frafall ellers var variert. 23 % hadde nesten fullført og manglet kun få studiepoeng, 17 % hadde sykdom eller helseproblemer. Det var i gjennomsnitt ca. 24 % av kandidatstudentene med start 2008 og 2009 som fullførte forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Disse fordelte seg på ulike grunner, men 39 % hadde uplanlagte eller ulegitimerte årsaker til forsinkelse, 28 % hadde planlagte forsinkelser som permisjoner og tilrettelegginger mens 26 % var forsinket grunnet sykdom. I samme kartleggingsarbeid ble det funnet at 19 % av mastergradsstudentene i studiekullene 2010 og 2011 hadde sluttet. 37 % hadde ingen spesiell grunn/årsak til at de sluttet. 27 % hadde sykdom som årsak og 27 % hadde fått jobb. Av mastergradsstudentene i studiekull 2010 og 2011 var det ca. 36 % av studentene som fullførte forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Disse fordelte seg på ulike grunner. 40 % hadde uplanlagte og ulegitimerte forsinkelser, 27 % hadde planlagte forsinkelser som permisjoner og tilrettelegginger mens 25 % hadde sykdom årsak til forsinkelse. Forsinkelser som skyldes sykdom eller planlagte endringer i studieprogresjonen som følge av permisjoner eller tilrettelagt studieløp er noe vi bør regne med. Det er de ulegitimerte årsakene vi bør ha fokus på når vi jobber med å forbedre studieprogresjonen. 3. Karakterfordeling Statistikk om karakterfordeling er en del av NMHs kvalitetssikringssystem. Ut av tallmaterialet kan vi blant annet lese gjennomsnittskarakter for ulike emner samt se på strykprosent. Materialet presenteres på utdanningsnivåene kandidat, master og videreutdanning. Fokus er rettet mot obligatoriske emner som mange studenter følger. Emner med A-F som karakteruttrykk vurderes etter følgende vurderingskriterier (jfr. studieplaner ved NMH): Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Vurderingsresultater på kandidatstudiene 14

15 Tabellen under viser antall kandidater som er oppmeldt i alle emner på bachelornivå, antall møtt, antall ikke bestått og antall som ikke er ferdig med emnet. Tabellen omfatter både emner med karakteruttrykk fra A-F og bestått/ikke bestått. Andelen som møter til eksamen er stabilt høy på over 90 % og andelen som ikke består av antall møtt er stabilt lav og ligger under 5 %. Til sammen er det 13 % av studentene som ikke møter opp eller stryker. Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte Ant Ant % Ant % Ant % 2009/ % 57 2 % % 2010/ % % % 2011/ % % % 2012/ % % % 2013/ % % % 2014/ % % % Tabell 3.1.a. Tallene er hentet fra FS-rapport karakterstatistikk Tabell 3.1.b. viser statistikken for på seks av støtteemnene som er obligatoriske for et stort antall studenter på kandidatstudiene. EMNE Resultater for høst 2014/ vår 2015 KODE Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått + ikke møtt av oppmeldte Gehør GEHØR % 9 % Satslære SATS % 11 % Musikkforståelse EXMUS % 29 % Digital kompetanse for musikere DIG % 23 % Ensembleledelse ENSLED % 0 % Bruksklaver BRUKLA % 5 % Tabell 3.1.b. Tallene er hentet fra FS-rapport Resultatfordeling vurderingsenhet og/eller periodevurdering inkludert konteeksamen. Tabellen over viser at emnene Satslære, Musikkforståelse samt Digital kompetanse for musikere hadde over ti prosent ikke møtt/ ikke bestått. Disse emnene vil derfor utdypes i de neste kapitlene Satslære Det finnes flere ulike varianter av emnet Satslære, og det er i denne sammenheng tatt utgangspunkt i emnekoden SATS10. Satslære SATS10 Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte 2010/ % 11 % 2011/ % 9 % 15

16 2012/ % 9 % 2013/ % 49 % 2014/ % 11 % SUM % 17 % Tabell Tallene er hentet fra FS-rapport Karakterstatistikk, tallene inneholder kun tall fra ordinær eksamen Tallene fra viser at en høy prosent studenter fikk «ikke bestått» i emnet. Karakterutrykket for emnet ble for studieåret endret fra A F til bestått/ikke bestått. Det er mulig dette kan ha hatt en innflytelse på vurderingen i emnet. Ved ny eksamen (kontinuasjon) i september 2014 fikk atten av tjueto studenter bestått i emnet. I 2014/2015 var det kun 2 studenter som ikke bestod eksamen av de som møtte. I tillegg til disse 2 var det 4 studenter som ikke møtte opp. Andel bestått for 2014/2015 er slik sett betraktelig bedre enn i 2013/ Musikkforståelse Emnet musikkforståelse er obligatorisk og ligger i 1. studieår for kandidatstudiene. Emnet består av to skriftlige deleksamener i tillegg til to obligatoriske aktiviteter. Alle delene kan tas uavhengig av om de andre delene er bestått, dvs. at man kan gå opp til deleksamen 2 før deleksamen 1 er bestått, men emnet som helhet blir ikke bestått før alle aktiviteter og eksamener er bestått. Dette forklarer hvordan prosenttallet for antall studenter som ikke har bestått emnet kan være høyere (29%) enn i andre emner. Refleksjonsnotat er en oppsummering av en prosjektuke i bransjekunnskap og tilbys kun i én prosjektuke i løpet av studieåret. Det samme gjelder for kurset i folkemusikk. Studenter får derfor ikke mulighet til å bestå et manglende kurs før neste prosjektuke året etter. Videre følger en tabell som viser antall oppmelde, møtt og ikke bestått i d e ulike arbeidskravene/eksamener i faget Musikkforståelse (EXMUS10) for 2014/2015. Musikkforståelse EXMUS10 Arbeidskrav Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte Eksamen % 14 % Eksamen % 15 % Refleksjonsnotat % 14 % Folkemusikk kurs % 11 % Sum totalt % 14 % Tabell Tallene er hentet fra FS-rapport Resultatfordeling periode:2014høst-2015 vår. Tallene viser at det er ca. 14% som ikke består/ikke møter til hver av de ulike deleksamenene. Av de som møter er det gjennomsnittlig 9% som stryker. Sammenlignet med fjorårets tall fra 2013/2014 ser vi at færre stryker/ikke møter til refleksjonsnotat. I fjor var det 21 % som ikke bestod/ikke møtte til dette arbeidskravet. I 2013/2014 var det videre kun 6 % som ikke bestod/ikke møtte til eksamen 2, mens i år har dette tallet økt til 15 % ikke bestått/ikke møtt. Totalt er det 29 % som ikke møter/består faget som helhet. Dvs. at det er ulike studenter som ikke består/ikke møter til ulike arbeidskrav og dermed flere studenter sammenlagt som ikke består faget som helhet. 16

17 Digital kompetanse for musikere Det obligatoriske emnet Digital kompetanse for musikere (DIG10) for 1. årsstudenter på kandidatstudiene har i løpet av de siste årene gjennomgått en fornyelsesprosess med mer stabil bemanning og mer formaliserte arbeidskrav. Fra og med startkull 2013 endret emnet navn fra musikkteknologi til digital kompetanse for musikere (DIG10). Strykprosenten har vært varierende gjennom perioden, men i snitt stryker ca. ¼ av studentene. Årsaken til at antall oppmeldte er høyere enn antall 1. årsstudenter er en følge av at mange stryker når de skulle ha tatt det, og må ta emnet om igjen året etter. For kullet som fullførte dette emnet i 2015 var det 23 % av studentene som ikke bestod/ikke møtte. Flesteparten av disse var studenter som ikke møtte. Tabellen nedenfor viser strykprosent for MUSTEK10/ DIG10 i perioden Musikkteknologi/ Digital kompetanse for musikere MUSTEK10 8 DIG10 Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte 2010/ % 24 % 2011/ % 25 % 2012/ % 28 % 2013/ % 19 % 2014/ % 23 % SUM % 24 % Tabell Tallene er hentet fra FS-rapport Karakterstatistikk, tallene inneholder kun tall fra ordinær eksamen 3.2. Karakterstatistikk for emner med A-F som karakteruttrykk Hovedinstrument I løpet av perioden har ingen strøket i hovedinstrument på kandidatstudiene. 97 % av kandidatene har fått enten karakteren A, B eller C, og gjennomsnittskarakteren ligger på B. Under følger en tabell som viser hovedinstrumentkarakterfordeling for de enkelte kandidatstudiene i perioden Vedlegg 3 gir en oversikt over gjennomsnittskarakterer i emnet hovedinstrument på kandidatstudiene (1. og 2. avd.) for perioden Gjennomsnittskarakterene er regnet ut på følgende måte: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2 og E = 1. Tallene er rundet opp til nærmeste desimal. Gjennomsnittskarakter Studieprogram Utøving klassisk 1. avd. 4,0 Utøving klassisk 2. avd. 4,0 Utøving jazz/improvisert musikk 1. avd. 4,1 Utøving jazz/improvisert musikk 2. avd. 4,3 Utøving folkemusikk 1. avd. 4,4 Utøving folkemusikk 2. avd. 4,6 8 Høst og vår inkludert kont. 17

18 Musikkpedagogikk 1. avd. 3,9 Musikkpedagogikk 2. avd. 3,9 Kirkemusikk 1. avd. 3,5 Kirkemusikk 2. avd. 3,0 Samlet 4,0 Tabell Tallene er hentet fra vedlegg 3. Samlet karaktergjennomsnitt for hovedinstrument på kandidatstudiene ved NMH ligger på B, det samme som i de foregående rapportene om karakterfordeling Støtteemner I dette avsnittet presenteres resultatene for de tre støtteemnene Gehørtrening, Satslære og Musikkhistorie/Musikkforståelse for perioden Tabell viser karakterfordeling for støtteemnene i prosent for hele perioden. For oversikt over karakterfordelingen for hvert enkelt år, se vedlegg 4. Prosentvis fordeling av karakterer støtteemner % 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 47% 41% 34% 32% 27% 23% 22% 19% 14% 14% 9% 7% 6% 3% 1% A B C D E Gehørtrening Satslære Musikkhistorie/ musikkforståelse Tabell Tallene er hentet fra vedlegg 4. Emnet SATS10 er ikke med i dette tallmaterialet da emnet har karakterutrykk bestått/ikke bestått. Det er verdt å merke seg at Gehørtrening og spesielt Musikkhistorie/Musikkforståelse og har et høyere karaktersnitt enn Satslære. 70 % av studentene får A eller B i emnet Musikkhistorie/Musikkforståelse mens 36 % får A eller B i Satslære Karakterfordeling på mastergradsstudiene Emner med bestått/ikke bestått som karakteruttrykk På master-/diplomstudiet i utøving, dirigering og kirkemusikk vurderes alle emner med bestått/ikke bestått etter at studieutvalget i juni 2009 vedtok at utøvende masterarbeid skulle vurderes med bestått/ikke bestått. Masterstudiet i utøving er studiet med flest studenter på masternivå. Som beskrevet i kapittel 2.6 og 2.7, blir % av disse studentene forsinket i studieforløpet sitt. Det er derfor viktig å 18

19 følge med på gjennomføringsgraden på de tre obligatoriske emnene på studiet: Masterarbeid, Repertoarstudier og Musikken i perspektiv. Musikken i perspektiv har gjennom flere år pekt seg ut som et emne der svært mange enten ikke møter til eksamen eller stryker. Emnet har forandret seg mye de siste årene, og er i kontinuerlig utvikling. Tabellen nedenfor viser antall oppmeldte, antall møtte og strykprosent for MUSPER70 i perioden : MUSPER70 Musikken i perspektiv oppmeldte møtt til eksamen ikke bestått blant antall møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte 2010/ % 51 % 2011/ % 53 % 2012/ % 21 % 2013/ % 35 % 2014/ % 40 % TOTALT % 40 % Tabell a. Tallene er hentet fra FS-rapport Resultatfordeling vurderingsenhet. I 2014/2015 var det ingen av de fremmøtte som ikke bestod, men andelen studenter som ikke møter opp er fremdeles høy, nærmere 40 %. For Masterarbeid og Repertoarstudier ser vi at ca. 20 % har ikke møtt av antall oppmeldte. Det er 10 studenter i begge fag som ikke møter, men det er stort sett ingen som stryker disse emnene dersom de har møtt. Emner Oppmeldte møtt til eksamen ikke bestått blant antall møtt Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte Masterarbeid (UTMAST) / % 2011/ % 2012/ % 2013/ % 2014/ % Repertoarstudier (REPSTUD) 2010/ % 2011/ % 2012/ % 2013/ % 2014/ % Tabell b. Tallene er hentet fra FS-rapport Karakterstatistikk Emner med A-F som karakteruttrykk I dette avsnittet ser vi på Masterarbeid med bokstavkarakterer; hovedemne i master musikkterapi og master i musikkpedagogikk. 9 Tallet inkluderer alle utøvende masterarbeid med emnekoder fra UTMASTER

20 Karakterfordeling masterarbeid Høst 2011-Vår % 40% 35% 41% 38% 30% 25% 20% 15% 22% 31% 30% 25% 10% 5% 0% 6% 5% 3% 0% A B C D E Musikkterapi Musikkpedagogikk Diagram Tallene er hentet fra FS-rapport Resultatfordeling vurderingsenhet Tallmaterialet viser at 63 % av musikkterapistudentene og 44 % av musikkpedagogikkstudentene har fått karakteren A eller B i perioden høst 2011 vår På musikkterapi er snittet 3,7, og på musikkpedagogikk er det 3,3. Det vil si at snittet på masterarbeid på begge studier ligger et sted mellom C og B. Dersom en student stryker og går opp til ny vurdering er det siste karakter som blir stående i statistikken. Diss e tallene sier derfor ingenting om antall stryk, men de forteller oss om alle som har bestått i perioden Karakterfordeling på videreutdanningsstudiene I dette avsnittet ser vi karakterfordeling på hovedeksamenene som avlegges ved de ulike videreutdanningene. Komposisjon har i perioden gått over fra gradert vurdering til bestått/ ikke bestått og det er ikke hensiktsmessig å fremstille tallene i en graf basert på tall fra de siste fem år. Oversikt over karakterfordeling samt bestått/ ikke bestått i komposisjon fins i vedlegg 5. 20

21 Karakterfordeling videreutdanningsstudier % 50% 40% 30% 20% 10% 0% 52% 33% 25% 26% 22% 20% 13% 7% 1% 0% A B C D E Administrasjon og ledelse Musikk og helse Diagram Tallene er hentet fra vedlegg 5 I emnet Administrasjon og ledelse er eksamensresultatene svært gode. 99 % av studentene får enten A, B eller C som karakter på eksamen og ingen stryker eller får karakterutrykk E. På årsstudiet i Musikk og helse får 53 % karakter A eller B på eksamen og 7 % får E. Karakterfordeling videreutdanningsstudier % 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 43% 37% 37% 26% 18% 13% 13% 6% 4% 2% A B C D E PPU: pedagogikk PPU: fagdidaktikk Diagram Tallene er hentet fra vedlegg 5 I emnene PPU pedagogikk og PPU fagdidaktikk får ca. 55 % av studentene som står på eksamen A eller B. Mellom 1 og 2 studenter har ikke bestått de siste årene. 21

22 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13 % Karakterfordeling videreutdanningsstudier % 20 % 19 % 60 % 33 % 7 % 8 % 0 % A B C D E 14 % Anvendt musikkteori Kirkemusikk I og II Diagram Tallene er hentet fra vedlegg 5 Videreutdanningen i Anvendt musikkteori har svært få uteksaminerte og resultatene baserer seg derfor på få kandidater. 60 % av studentene som avlegger eksamen får karakteren C. I emnet Kirkemusikk I og II fordeler eksamenskarakterene seg relativt jevnt ut over skalaen. 77 % av studentene får karakter A, B eller C i emnet Kirkemusikk I og II. 4. Oppsummering og vurdering 4.1. Studenttall, instrumentfordeling, kvinneandel og studieprogram Høsten 2015 hadde NMH 601 studieplasser men kun 583 reelle heltidsekvivalenter. Samtidig ser vi at studenttallet går opp fra tidligere år. Studenttallet høsten 2015 er det høyeste tallet for NMH noen sinne. Når man ser på studenttall fordelt på studieprogram ser vi en liten skjevhet i forholdet mellom studenttall på bachelornivå og masternivå. I 2015 var det noe færre studenter på bachelor/kandidatstudier (23) og noen flere studenter på masternivå (52) enn det dimensjoneringsplanen skulle tilsi. Dette skyldes i hovedsak at vi har hatt fyldigere ventelister til masterstudiene og at det har blitt tatt opp flere masterstudenter for å fylle ledige studieplasser. Det kan tenkes at forholdstallet mellom bachelor- og masternivå bør vurderes neste gang studiedimensjoneringsplanen skal revideres. Det er et relativt godt samsvar mellom instrumentfordeling og dimensjoneringsplanen. Likevel er det en utfordring å få nok kvalifiserte søkere på trompet, obo og folkemusikk-instrument. Her ligger studenttallene noe under dimensjoneringsplanen. På sang og improvisert musikk/jazz instrumenter ligger studenttallene over dimensjoneringsplanen med henholdsvis 13 (sang) og 15 studenter (improvisert musikk/jazz instrument). Den samlede kvinneandelen blant NMHs studenter ligger stabilt på 50 %, men kjønnsfordelingen er ujevn på de ulike studieprogrammene. Musikk og helse, og mastergradsstudiet i musikkterapi har spesielt høy kvinneandel på 88% og 81 %. På mastergradstudiet i dirigering og komposisjon er kvinneandelen så lav som 0 %. Kvinneandelen er også lav på kandidatstudiet i jazz (18 %), kandidatstudiet i dirigering (20 %) og kandidatstudiet i komposisjon (25 %). Totalt sett er kvinneandelen høyest på 22

23 videreutdanningene (63 %), noe lavere på mastergradsstudier (52 %) og lavest på kandidatstudiene (46 %) Studieprogresjon Rapporten viser en relativt stabil studiepoengproduksjon pr. reelle heltidsstudent de siste fem årene. I 2015 ligger tallet på 55 noe som er et studiepoeng lavere enn de foregående årene hvor produksjonen har ligget på 56. Antall uteksaminerte kandidater i 2015 ligger på 164. Dette tallet har vært over 180 de tre siste årene. På kandidatstudiene viser rapporten en positiv tendens når det kommer til fullføring på normert tid. 56 % av studentene med start i 2011 fullførte på normert tid. Dette er den høyeste andelen fullført på normert tid på fem år. I perioden er det det frie kandidatstudiet (100%) og kandidatstudiet i komposisjon (83%) som har høyest andel fullførte studenter totalt. Kandidatstudiet i kirkemusikk og kandidatstudiet i folkemusikk har lavest gjennomføringsgrad i denne perioden med henholdsvis 50% og 53% fullførte studenter. På mastergradsstudiene viser rapporten at 43 % av studenter med start i 2013 fullførte på normert tid. Totalt i perioden er det 41 % av mastergradsstudentene som fullførte på normert tid. I disse tallene er det ikke tatt høyde for at enkelte mast ergradsstudenter har planlagt en individuell studieprogresjon som strekker seg over mer enn to år. I samme periode er det mastergradsstudiet i komposisjon og mastergradsstudiet i kirkemusikk som har høyest gjennomføringsgrad med 100 % studenter som fullførte sitt studium. Fordypningsstudiet i utøving (UTMA) har klart lavest gjennomføringsgrad med kun 5 % fullførte studenter i perioden etterfulgt av mastergradsstudiet i musikkpedagogikk som har 50 % fullførte studenter i perioden. På videreutdanningene i perioden har musikk1, kulturelt entreprenørskap, musikk og helse og komposisjon alle over 80 % studenter som gjennomfører sitt studium. Anvendt musikkteori og minoritetskulturer i musikkundervisningen har lavest gjennomfør ingsgrad i denne perioden. Studieutvalget ba etter studiegjennomføringsrapporten 2015 om en grundigere gjennomgang av frafallet i enkelte årskull med mål om å finne årsaker til frafall. Denne gjennomgangen viste at den største andelen som sluttet på kandidatstudiene, sluttet i løpet av første studieår. Videre peker kartleggingen på ulike årsaker til frafall og forsinkelse som nye veivalg, tilrettelegginger, permisjoner og sykdom samt en stor andel ubegrunnede årsaker til forsinkelse/frafall. NMH bør se videre på hvordan man kan få flere i den sistnevnte gruppen til å gjennomføre. For en mer detaljert oversikt se vedlegg 6. Siden en god del av studentene som blir forsinket eller slutter mangler emner, vil det være aktuelt å se på valgemner og emner med høy andel ikke bestått/ikke møtt for å bedre oppmøte og resultat på eksamen. Det vil også være viktig å videreføre arbeidet med oppfølging av studenter som ikke holder tritt med studieprogresjonen Resultatstatistikk emner med karakter og med bestått/ikke bestått Resultatstatistikken fra NMH viser at studentene i gjennomsnitt får gode karakterer. På bachelornivå benyttes det sjeldent karakteruttrykk lavere enn C på hovedinstrument. Allerede gjennom opptaksprøvene må studenter ved NMH vise et høyt nivå som utøver, noe som kan forklare den høye gjennomsnittskarakteren på hovedinstrument. Karaktersnittet kan 23

24 også forklares med svært god oppfølging av hver enkelt student gjennom en-til-en undervisning. For kandidatstudier studieåret er det emnet EXMUS10 - musikkforståelse som viser høyest andel ikke møtt/ikke bestått. Her er det også en stor andel av de som møter som ikke består. Emnet består av 4 ulike arbeidskrav (to deleksamener og to kurs) som alle må være fullført for å bestå emnet som helhet. Dette kan være en medvirkende årsak til at dette emnet har en høyere andel ikke bestått/ikke møtt enn andre fag. DIG10 digital kompetanse for musikere, viser også en høy prosent ikke møtt/ikke bestått på eksamen. Hovedvekten av disse er studenter som ikke møter til eksamen. På masternivå er det stor sett gode resultater med unntak av det obligatoriske emnet musikken i perspektiv. Emnet har gjennom flere år skilt seg ut med høy strykprosent og det gjøres tiltak for å forbedre gjennomføringsprosenten på emnet hvert år. En av utfordringene med emnet er at det består av obligatoriske aktiviteter som gjennomføring av moduler, laber og prosjektuke i tillegg til et avsluttende skriftlig arbeid. Mange at studentene på utøverstudiet har relevante prosjekter eksternt i tillegg til studiene, og dette gjør at de har behov for å bruke mer enn normert to semester på å fullføre emnet. Master i musikkpedagogikk og musikkterapi viser tilfredsstillende tall. Andelen studenter som oppnår gode resultater er noe høyere for musikkterapi enn for musikkpedagogikk. En forklaring kan være at det er en større andel deltidsstudenter på master musikkpedagogikk enn på master musikkterapi. Videreutdanningsstudiene viser jevnt over gode resultater, men med noe lavere snitt på anvendt musikkteori og kirkemusikk 1 og 2. Dette kan forklares med at det er få studenter på disse utdanningene og at hver karakter derfor gir et mye høyere utslag i statistikken/gjennomsnittet. 24

25 Vedlegg Vedlegg 1 Fullstendig oversikt over studenttall og kvinneandel på studieprogram for perioden Utøving klassisk (inkludert opera 2. avd. 2014) Kandidatstudier Dimensjoneringsplan Høst Høst Høst Høst Høst 2011 Studenttall Kvinneandel 52 % 50 % 44 % 50 % 52% Utøving IJ Studenttall Kvinneandel 27 % 16 % 28 % 19 % 18% Utøving folkemusikk Studenttall Kvinneandel 67 % 58 % 58 % 60 % 55% Det frie kandidatstudiet Studenttall Kvinneandel 50 % 60 % 43 % 33 % 33% Kirkemusikk Studenttall Kvinneandel 32 % 38 % 38 % 46 % 59% Komposisjon Studenttall Kvinneandel 20 % 19 % 29 % 24 % 25% Musikkpedagogikk Studenttall Kvinneandel 47 % 52 % 53 % 56 % 52% Dirigering Studenttall Kvinneandel 20 % 27 % 38 % 31 % 20% Påbygningsstudium i Studenttall 1 6 Inkludert i KAUTKL utøving Kvinneandel 100 % 100 % Totalt Studenttall Kvinneandel 46 % 44 % 46 % 47 % 46% Vedlegg 1a tall fra DBH og dimensjoneringsplanen

26 Master utøving Diplom utøving Masterstudier Fordypningsstudiet i utøving Master dirigering Master kirkemusikk Master komposisjon Master anvendt musikkteori Master musikkpedagogikk Master musikkterapi Master utøvende musikkteknologi Totalt Rapport om studiegjennomføring Dimensjoneringsplan Høst Høst Høst Høst Høst Høst 2011 Studenttall Kvinneandel 54 % 55 % 60 % 52 % 48 % 49% Studenttall Kvinneandel 100 % 71 % 60 % 33 % 40 % 67% 8 Inkludert i 5 7 Studenttall MAUT Kvinneandel 40 % 43 % 63% Studenttall Kvinneandel 38 % 33 % 33 % 50 % 33 % 0% Studenttall Kvinneandel 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0% Studenttall Kvinneandel 0 % 50 % 25 % 25 % 33 % 0% Studenttall Kvinneandel 20 % 14 % 14 % 0 % 17 % 20% Studenttall Kvinneandel 75 % 77 % 73 % 73 % 79 % 60% Studenttall Kvinneandel 80 % 81 % 68 % 75 % 79 % 81% Studenttall Kvinneandel 0 % 20 % 40 % 40% Studenttall Kvinneandel 58 % 57 % 56 % 53 % 52 % 52% Vedlegg 1b - tall fra DBH og dimensjoneringsplanen

27 Ensembleledelse I + II Anvendt musikkteori Komposisjon Videreutdanning Årsstudium kirkemusikk I+II PPU heltid og deltid Administrasjon og ledelse Minoritetskulturer i musikkundervisningen Musikk og helse heltid og deltid Live Electronics Jazzkomposisjon Totalt Rapport om studiegjennomføring Dimensjoneringsplan Høst Høst Høst Høst Høst Høst Studenttall Kvinneandel 55 % 53 % 55 % 50 % 43 % 67% Studenttall Kvinneandel 40 % 57 % 100 % 25 % 60 % 0% Studenttall Kvinneandel 60 % 43 % 20 % 56 % 25 % 20% Studenttall Kvinneandel 59 % 50 % 50 % 36 % 50 % 57% Studenttall Kvinneandel 59 % 48 % 54 % 48 % 47 % 56% Studenttall Kvinneandel 60 % 67 % 68 % 65 % 76 % 60% Studenttall 4 6 Ikke igangsatt/ ingen tatt opp Kvinneandel 75 % Studenttall Kvinneandel 85 % 71 % 83 % 78 % 83 % 88% Studenttall Kvinneandel 29 % 17 % 43 % 67 % 38 % 75% Studenttall 4 2 Kvinneandel 50 % 50% Studenttall Kvinneandel 66 % 55 % 60 % 56 % 57 % 63% Vedlegg 1c tall fra DBH og dimensjoneringsplanen Tall fra dimensjoneringsplanen viser tall omregnet til heltidsstudenter. Tallene i denne tabellen er gjort om til antall studenter uavhengig av hel- eller deltidsstudier. 27