INNHOLD: VEDLEGG s 35

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD: VEDLEGG s 35"

Transkript

1 INNHOLD: FORORD s 1 DEL I - FORARBEID OG PROSJEKTPLAN BESKRIVELSE AV PROSJEKTET s 2 Om prosjektet Bakgrunn Mål Finansiering Organisering Arbeidsmodell I DEL II - GJENNOMFØRING ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER MED KONSEKVENSER FOR PTU s 6 Organisatoriske endringer i Oslo Kommune Organisatoriske endringer i SKBO PTU blir TU HENVENDELSER OG OPPDRAG s 7 Om oppdragene Forsøk på å kategorisere tiltakene BRUKERE OG BIDRAGSYTERE s 10 Brukere Bidragsytere/medarbeidere ARBEIDET I FAMILIENE/TILTAKENE s 12 Innhold i arbeidet Arbeidet i familiene Hva vi har vært opptatt av i PTU/TU Ideologisk og faglig forankring Arbeidsmodell II Arbeidsverktøy ADMINISTRASJON OG ØKONOMI s 16 Administrasjon og drift Interne møter Internt samarbeid Eksternt samarbeid Eksterne møter Vekst Markedsføring Økonomi Annen aktivitet Avdekking av kritikkverdige forhold i hjelpeapparatet DEL III - MÅLOPPNÅELSE OG RESULTATER MÅLSETNING FOR PROSJEKTET s 19 Måloppnåelse Utvikle tiltak og tjenester rettet mot familier, barn og unge som ikke får tilstrekkelig adekvat hjelp innenfor rammen av dagens hjelpeapparat. Måloppnåelse Utvikle, vedlikeholde og utnytte en allsidig, praksisorientert kompetanse. Måloppnåelse undersøke om det er et betalingsvillig marked EVALUERINGER s 19 Brukernes vurderinger Oppdragsgivernes vurderinger Interne evalueringer under veis DEL IV - ERFARINGER OG REFLEKSJONER TUNGE HJELPETILTAK s 22 PTU/TUs bidrag til Oslos barneverntilbud BÆRENDE IDÉER VED PROSJEKTET s 22 Skreddersøm Handlekraft gjennom å gjøre ressurser og praksisorientert kompetanse tilgjengelig Fag- og tiltaksutvikling gjennom nettverksbygging og vice versa Bringe forskjelligartet kompetanse sammen for å løse nye oppgaver Samarbeidskompetanse Kostnadseffektivitet BEHOV BESKRIVELSE OG s 24 FORSTÅELSE Behov er ikke en permanent tilstand VÅRT MØTE MED DE MEST UTSATTE FAMILIENE s 25 Nød og fattigdom BRUKERNES MØTE MED HJELPEAPPARATET s 25 Noen eksempler på at alt ikke fungerer like godt FRA AVMAKT OG MISTILLIT TIL UTVIKLING s 27 Våre strategier Store og små enheter - og andre forskjeller SUKSESSKRITERIER HVA VIRKER - OG HVORFOR s 28 Forutsetninger før oppstart I arbeidet Krav til ansatte Kjennetegn på endring/utvikling Brukerorientering Samarbeidskompetanse Hva virker ikke Det store kvalitetssikringsspørsmålet SAMARBEID MED OPPDRAGSGIVERNE s 29 DEL V UTFORDRINGER VIKTIGE ELEMENTER FOR TUs FREMTID s 31 Økonomi Tjenestetilbud Kvalitet Vekst Fra gründervirksomhet til produktiv og endringsvillig organisasjon Videreutvikling Evaluering SAMMENDRAG s 33 VEDLEGG s 35

2

3 1 FORORD Forarbeidet til Prosjekt Tiltaksutvikling (PTU) startet som et frivillig samarbeid mellom Bymisjonsvirksomhetene Nanna Maries Hjem, Heggeli barnehjem og Robust. Hensikten var å bli kjent med hverandres arbeid og tenkning, og å reflektere sammen over den virkelighet vi så fra hvert vårt ståsted. Vi var opptatt av å løfte frem feltet barn, unge og familier i Bymisjonen, samtidig som vi undersøkte hvordan våre felles erfaringer kunne komme til uttrykk gjennom videre fagutvikling på dette området. Arbeidet i PTU ble en direkte forløper for sammenslåingen av de tre ovennevnte virksomheter til FORUS Kirkens Bymisjons senter for barn, unge og familier. Omtrent samtidig fant bydelsreformen i Oslo sted, noe som bl.a. førte med seg at barnevernets førstelinjetjeneste fikk større oppgaver og direkte økonomisk ansvar for alle tiltak. PTU ble vurdert å ha nådd sine mål før prosjektperioden var over, og prosjektet ble avsluttet og etablert som en del av senterets ordinære tiltak under navnet TiltaksUtvikling (TU). I rapporten brukes forkortelsene PTU om selve prosjektperioden og TU om perioden etter sommeren Ved generelle betraktninger forekommer betegnelsen PTU/TU. Det har vært krevende og givende å drive dette arbeidet, og vi vil gjerne få takke alle bidragsytere som har stilt opp med sin arbeidskraft og kompetanse. En spesiell takk rettes til Scheiblers Legat, som gjennom finansiering av prosjektet, har gjort dette arbeidet mulig. Nordstrand 28. februar 2007 Johnny T. Ritlef prosjektleder/områdeleder FORUS

4 2 DEL I FORARBEID PROSJEKTPLAN BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Om Prosjektet Prosjekt Tiltaksutvikling (PTU) ble etablert i årsskiftet som et samarbeidsprosjekt mellom Nanna Maries Hjem, Heggeli barnehjem og Robust, som eies og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO), og som er sentrale aktører innenfor feltet barn, unge og familier. Hensikten var å utvikle tiltak og tjenester rettet mot familier, barn og unge som ikke fikk tilstrekkelig hjelp innenfor rammen av det øvrige hjelpeapparat. Ved å utnytte den samlede kompetanse ved alle tre virksomhetene, anså vi det ville bli mulig å skreddersy fleksible opplegg i forhold til familiens eller brukerens behov etter bestilling fra barneverntjeneste, sosialkontor eller andre oppdragsgivere. Prosjektet gikk over tre år, 2002, 03 og 04 og ble finansiert av Scheiblers Legat. Kostnader knyttet til det direkte klientarbeidet ble belastet oppdragsgiver. Bakgrunn: I januar 2001 ble det etablert en arbeidsgruppe bestående av lederne og én representant fra hver av de tre virksomhetene samt Rådgiver Terje Kaupang fra fellesadministrasjonen i SKBO. Arbeidet ble koordinert av konsulent Johnny Ritlef. Utgangspunktet for arbeidet var å bringe virksomhetene sammen og undersøke muligheten for samarbeid om fremtidige utviklingsprosjekter. Virksomhetenes beskrivelse av behov og utfordringer var omfattende og mangfoldig, men hadde noen felles trekk: Mange brukere faller mellom to stoler. Det kan dreie seg om familier med omfattende problematikk og hjelpebehov som ikke kan ivaretas innenfor én enkelt virksomhet, eller som har behov som ikke passer inn i eksisterende tilbud. Et problem syntes også å være de forskjellige hjelpeinstansers vanskeligheter med å samhandle. Det er vanskelig å få tiltak tilpasset brukernes hjelpebehov. Det må utvikles mer fleksible tilbud. Overganger er spesielt vanskelig for mange brukere. Det kan være når brukeren skal tilbake til hverdagen etter et institusjonsopphold eller behandlingstilbud, eller overganger når brukeren beveger seg mellom de forskjellige instansene i hjelpeapparatet. Stabil tilgang til kvalifisert personale med tilstrekkelig kompetanse synes å være et problem. Kompetanse finnes, men det kan være et problem å få tilgang til den og utløse den. Vi har innenfor våre virksomheter opparbeidet en samlet kompetanse og en fleksibel arbeidsform som vi gjerne vil utnytte bedre og inkludere i vårt helhetlige barnevernsarbeid. Med utgangspunkt i dette arbeidet og disse beskrivelsene ble det besluttet å etablere Prosjekt Tiltaksutvikling.

5 3 Mål 1. Utvikle tiltak og tjenester rettet mot familier, barn og unge som ikke får tilstrekkelig adekvat hjelp innenfor rammen av dagens hjelpeapparat. 2. Utvikle, vedlikeholde og utnytte en allsidig, praksisorientert kompetanse. Idéen var å utvikle nye tiltak og drive fagutvikling og kompetansebygging gjennom å bringe forskjellig kompetanse sammen for å løse nye oppgaver. Et vesentlig tilleggsmoment var å undersøke om det var et betalingsvillig marked for denne type fleksible tiltak. Finansiering Prosjektet ble finansiert av Scheiblers Legat som ga garanti for dekning av kostnader inntil i 2002, i 2003 og i Organisering Prosjektet sto på tre ben, ett på hver av virksomhetene ROBUST omsorgsstasjon for barn og unge, Nanna Maries Hjem familiesenter og Heggeli barnehjem. Robust Prosjekt NMH HB Andre aktører og samarbeidspartnere Prosjektet hadde en styringsgruppe bestående av: Institusjonssjef Gunnar Nodland (Robust - omsorgsstasjonen for barn og unge) Institusjonssjef Birgitte Lange (Nanna Maries Hjem - familiesenter) Institusjonssjef Linda Berge (Heggeli barnehjem) Konsulent Gerd Rønsen (Primærmedisinsk Verksted) Prosjektgruppa besto av: Konsulent Liv Stærfelt (Robust)

6 4 Konsulent Randi Hvalshagen (NMH) Konsulent Marianne Strandskogen (NMH) Ass. Institusjonssjef Kari Waage (HB) Konsulent Johnny Ritlef (Robust) Prosjektleder (PL), konsulent Johnny Ritlef (Robust), fungerte som leder av prosjektgruppa og som sekretær for styringsgruppa. Prosjektleders arbeid ble satt til å utgjøre 50 % stilling. De øvrige gruppemedlemmers arbeid ble satt til å utgjøre 50 % stilling samlet. Totalt 1 stilling ble finansiert av prosjektmidler. Prosjektgruppa utgjorde tiltaksteamet som vurderte henvendelser, utviklet de enkelte tiltak samt fungerte som faglig resursgruppe. Alle ansatte ved de tre virksomhetene, inkludert medlemmene i prosjektorganisasjonen, utgjorde kompetansenettverket (KN). I tillegg kunne det hentes kompetanse fra eksterne aktører (E) utenfor prosjektorganisasjonen, både innenfor og utenfor SKBO. Det ble oppnevnt en tiltaksansvarlig (TA) i hvert enkelt tiltak med hovedansvar for koordinering og gjennomføring av arbeidet. TA ble rekruttert primært fra prosjektgruppens medlemmer, men kunne også tilhøre det øvrige kompetansenettverket. Tiltakene ble bygget opp med varierende antall medarbeidere (M) under ledelse av tiltaksansvarlig. Alle bidragsytere i det konkrete klientarbeidet ble fristilt i en prosentandel av sin stilling av virksomheten og betalt av PTU med inntjente midler, eller kostnadene ble unntaksvis dekket av prosjektmidler. KN TA KN TA M M KN TA Prosjektgruppe KN TA M KN TA PL KN TA M M M KN TA E KN KN TA PL KN TA E M = Prosjektleder = Kompetansenettverk = Tiltaksansvarlig = Eksterne aktører = Medarbeider

7 5 4. Arbeidsmodell Henvendelser - Prosjektleder mottok og registrerte henvendelser. Tiltaksmøte - Tiltaksteamet (prosjektgruppa) møtte oppdragsgiver og evt. brukere i et tiltaksmøte der saken ble belyst, og forskjellige tilnærminger diskutert. Beslutningsmøte - Prosjektgruppa fattet beslutning om hvorvidt dette er en sak der prosjektet kan bidra positivt, utformet tiltak, og fordelte tiltaksansvar. Tilbud - En kort beskrivelse og kostnadsberegning av tiltaket ble utarbeidet av prosjektleder og presentert for oppdragsgiver sammen med kontraktsforslag. Kontrakt Det ble inngått kontrakt for et begrenset tidsrom (fase 1), som ble avsluttet med evaluering og evt. avtale om videreføring. Tiltakene ble bygget opp gjennom tre faser: Fase 1 Her ble det etablert kontakt og tillit samtidig som behov ble kartlagt. Dersom det eksisterte et akutt hjelpebehov, ble tiltak i forhold til dette prioritert. Igangsetting av spesielle tiltak ble planlagt i samråd med familien og avklart med oppdragsgiver. (Varighet 2-3 mnd.) Fase 2 - I løpet av denne perioden ble de enkelte tiltakene bygd opp og organisert; kontakter ble tatt, samarbeidsavtaler inngått, miljøarbeidere ansatt etc. Samtidig fortsatte arbeidet fra fase 1 med de mest påtrengende hjelpebehovene. (Varighet 1-3 mnd.) Fase 3 Fortløpende arbeid med alle enkelttiltak på plass. Justeringer og endringer fortatt fortløpende i samarbeid med familie og oppdragsgiver. (Varighet etter avtale). Det var ikke tette skott mellom fasene, og hvis forholdene tilsa det, kunne man forbigå fase 2. Det gjennomføres evaluering og planlegging i hvert tiltak etter hver fase. I fase 3 ble det evaluert minimum hver 6. måned. Brukerne deltok i evalueringene, med enkelte unntak. I de tilfeller ble de intervjuet av prosjektmedarbeiderne før evalueringsmøtet. Kostnadskalkyle og kontrakt ble utarbeidet for hver fase.

8 6 DEL II GJENNOMFØRING ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER MED KONSEKVENSER FOR PTU Organisatoriske endringer i Oslo Kommune To store endringer i Oslo Kommune fikk både direkte og indirekte betydning for prosjektet. Bydelsreformen i Oslo 2004 førte med seg at byen ble omorganisert fra 25 til 15 bydeler. Dette førte naturlig nok til store organisatoriske og personalmessige endringer i barnevernets 1.-linjetjeneste. Bl.a. tok det lang tid å sette sammen nye barneverngrupper og gjennomføre alle flytteprosessene. Det hersket mye usikkerhet om stillinger og omplasseringer, og nye grupper skulle etableres og finne sin arbeidsform. Dette opptok mye av barneverntjenestens tid særlig i første halvår Når vi henvendte oss for å tilby våre tjenester, var svaret ofte at de ikke kunne prioritere slikt, fordi de skulle flytte, lederstillinger var ikke avklart eller den interne organiseringen var ikke på plass. - En bydel sa opp to prosjektoppdrag med begrunnelse at de ikke kunne ha avtaler med private aktører med seg inn i den nye organisasjonen. Omorganisering av barnevernet med overføring av ansvar og økonomi til bydelene for utvikling av lokale tiltak og kjøp av plasser og tjenester etter stykkprisprinsippet, førte med seg at Heggeli barnehjem og Nanna Maries Hjem familiesenter ikke lenger ble en del av det fylkeskommunale tilbudet, men måtte drives med stykkprisfinansiering. Økonomiske prioriteringer fikk, etter vår erfaring, større betydning ved etablering av barnevernstiltak. Barneverntjenesten ble pålagt å utvikle lokale tiltak samtidig som de måtte fullfinansiere alle tiltak innen for egen budsjettramme. Organisatoriske endringer i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Sommeren 2003 ble det besluttet å organisere Robust, Nanna Maries Hjem og Heggeli barnehjem i et felles senter som fikk navnet: FORUS Kirkens Bymisjons senter for barn, unge og familier. Ordet FORUS er fremkommet slik: Forebygging Omsorg Respekt Utvikling Samarbeid Bakgrunnen for sammenslåingen ligger dels i en ideologisk og faglig vurdering med erfaringer fra Prosjekt Tiltaksutvikling og prosessen rundt dette, og dels i et behov for å møte nye utfordringer som følge av de kommunale omorganiseringer. Senteret ble formelt åpnet i november Prosjektleder for PTU fikk tittelen områdeleder for område Forebyggende arbeid med ansvar for Robust, PTU, og de senterovergripende oppgavene budsjett og utvikling. PTU blir TU Våren 2004 ble det i FORUS vurdert at PTU hadde oppnådd de ønskete resultater, og det ble besluttet å avvikle prosjektet og etablere tiltaket som en del av senterets ordinære tilbud. Prosjektgruppa ble oppløst etter sommeren, navnet ble endret til TiltaksUtvikling (TU), og på nyåret ble det utlyst to nye stillinger; én fag- og tiltakskonsulent og én sosialkonsulent. Disse ble besatt i mai 2005 av henholdsvis Monica Lundstrøm (barnevernpedagog og

9 7 familieterapeut) og Zahra Meshkat (sosionom og familieterapeut). Høsten 2005, ble det ansatt en miljøterapeut, Rajan Chinnappen (vernepleier) som til da hadde arbeidet i 50 % stilling på timebasis i ett av de store tiltakene, og høsten 2006 ble det p.g.a. arbeidsmengden vedtatt å utlyse ytterligere en sosialkonsulentstilling. Denne ble besatt av Anne Lise Haugsrud (førskolelærer med videreutdanning i barnevern og erfaring fra institusjonsbasert utredningsarbeid). Disse utgjør ved utgangen av 2006, sammen med områdeleder Johnny Ritlef, TUs tiltaksteam. HENVENDELSER OG OPPDRAG Om oppdragene PTU/TU har til sammen hatt 63 henvendelser av forskjellig karakter. Dette har gitt 32 oppdrag. To av oppdragene ble avviklet i oppstartfasen. Ett ble overført Heggeli barnehjem og familiebaser for oppvekst og i ett tilfelle ble en mor akutt psykisk syk og innlagt på sykehus, mens barna ble plassert hos far i et annet fylke. Tre av oppdragene ble avsluttet tidligere enn forventet. To ble sagt opp av barneverntjenesten med begrunnelsen at de ikke kunne ta med avtaler med private aktører over i ny organisasjon etter bydelsreformen, og ett ble avviklet da det ble avdekket at en ansatt hos en samarbeidspartner konkret motarbeidet tiltaket utenfor arbeidstid. Oppdragene har stor geografisk spredning og bare 4 bydeler har ikke benyttet seg av våre tjenester. Under følger en oversikt over oppdrag fordelt på bydel korrigert i.f.t. bydelsreformen i 2004: Bydel Antall saker Prosentvis Alna 6 18,8 % Bjerke 0 0,0 % Frogner 1 3,1 % Gamle Oslo 1 3,1 % Grorud 2 6,3 % Grünerløkka 2 6,3 % Nordre Aker 4 12,5 % Nordstrand 5 15,6 % Sagene 0 0,0 % St. Hanshaugen 1 3,1 % Stovner 0 0,0 % Søndre Nordstrand 5 15,6 % Ullern 1 3,1 % Vestre Aker 0 0,0 % Østensjø 2 6,3 % Utenbys 0 0,0 % Andre *) 2 6,3 % Antall oppdrag % *) Andre betyr ett oppdrag fra Natthjemmet/Myrsnipa og en henvendelse via Heggeli barnehjems familiebaseavdeling (begge Bymisjonsvirksomheter).

10 8 I snitt har hver annen henvendelse ført til et oppdrag. Oppdragene har variert i lengde fra 4 døgn til 5 år, med et snitt for avsluttede oppdrag på 13,2 mnd. Pr var 11 saker ikke avsluttet, men 4 av disse var planlagt eller vedtatt avsluttet i løpet av januar Oppdragenes og tiltakenes karakter har variert sterkt: Oversikt over hjelpetiltakenes karakter Antall Prosentvis Omfattende hjelpetiltak knyttet til alle barna eller hele familien % Oppfølging og ettervern 5 16 % Kartlegging, utredning, trening 5 16 % Bistand ved sykdom 2 6 % Veiledning fosterhjemsgruppe 1 3 % Bistand samvær 1 3 % Akutt avlastning 1 3 % Videreformidlet til Heggeli barnehjem oppvekst 1 3 % Antall tiltak % Som vi ser, er halvparten av tiltakene omfattende og sammensatte og rettet mot hele familiesystemer. Det har hendt at oppdragene har blitt mer omfattende underveis i arbeidet. Vi har i denne tabellen tatt hensyn til den mest omfattende bestilling i sakene. De fleste sakene preges av sammensatt problematikk. For å gi et mest mulig korrekt bilde har vi gjort en oppstilling av de problemområdene som totalt har vært sterkest representert i sakene: Betydelig innslag av problematikk hos brukerne Forekomst i antall oppdrag I prosent (sum > 100 %) Bekymring for omsorgssituasjon/-kompetanse % Psykiatri % Nevrologiske og nevrobiologiske diagnoser (ADHD, narkolepsi, og ME) 9 28 % Multiproblemer som generell omsorgssvikt, samlivsprobl, psykiske lidelser, økonomi, bosituasjon, kulturrelaterte probl, samhandling med omgivelsene etc % Utviklingsforstyrrelser 8 25 % Atferdsvansker, rus, kriminalitet ungdommen selv 7 22 % Vold, sikkerhetsproblematikk i familien 8 25 % Kronisk sykdom, sorg, dødsfall, drap, selvmord 7 22 % Krigstraumer, naturkatastrofer 3 9 % Bistand grunnet mangel på offentlig tilbud 2 6 % Fysiske funksjonshemminger (Blind Bevegelseshemmet CP) 2 6 %

11 9 Det dreier seg om alvorlige problemområder som stort sett opptrer flere samtidig i de enkelte saker. Brukernes kulturelle bakgrunn Antall Prosentvis Norsk 10 31,0 % Europeisk / vestlig 4 12,5 % Ikke-vestlig 14 44,0 % Blandet vestlig / ikke-vestlig 4 12,5 % Totalt ,0 % Forsøk på å kategorisere tiltakene Når vi ser tilbake på arbeidet gjennom fem år, ser vi at tiltakene nokså tydelig lar seg dele inn i tre kategorier som vi har kalt: Enkle hjelpetiltak Hjelpetiltak som krever spesiell kompetanse Tunge hjelpetiltak. Selv om vi har brukt mest tid på, og viet mest oppmerksomhet til de tunge hjelpetiltakene, betyr ikke det at de andre tiltakene nødvendigvis har mindre alvorlig problematikk, er enkle å arbeide med eller er av kortvarig karakter. Enkle hjelpetiltak For at vi skal kalle et tiltak for enkelt hjelpetiltak, må følgende være tilstede: Tiltaket skal være nokså entydig definert Det skal omfatte en begrenset aktivitet eller problemstilling Det skal ha begrenset varighet Det krever ikke nødvendigvis spesiell kompetanse eller erfaringsbakgrunn enn det som er vanlig innenfor vårt fagområde Eksempler på slike tiltak har vært: Veiledning av tre fosterhjem, som hadde hvert sitt barn fra samme familie Bistand i samvær der det eksisterte en begrunnet frykt for vold og kidnapping Akuttplassering av ungdom i privat familie i fire døgn p.g.a. konflikt med biologisk familie samt voldstrussel Opprette vertsfamilie hver annen uke i fire måneder for to gutter med far i turnusarbeid og mor innlagt på sykehus Disse eksemplene viser at problematikken i de enkle hjelpetiltakene ikke nødvendigvis har vært enkel. Det var heller ikke uten videre lett å fremskaffe tilbudet. Allikevel tilfredsstiller disse oppdragene kriteriene ovenfor. Vi anser at 7 av tiltakene har hørt til denne kategorien. Tiltak som krever spesiell kompetanse Kriterier for at tiltaket skal tilhøre denne gruppen er følgende: Problematikken må være alvorlig Oppdraget er av en slik art at det bare kan utføres av et fåtall i vårt nettverk, eller vi må hente inn spesialkompetanse utenfor vårt system Tiltaket krever spesielle egenskaper eller erfaringer hos den eller de som skal utføre oppdraget Eksempler på slike tiltak har vært:

12 10 Oppfølging av ungdom med alvorlig atferdsproblematikk som rus, vold og kriminalitet. Ved ett tilfelle innebar dette oppsøkende arbeid i 6 mnd. før kontakt med en ungdom kunne etableres og terapeuten kom i posisjon til å begynne arbeidet. Kartlegging og delutredninger til bruk for barneverntjenesten ved vurdering av omsorgsovertagelse. Treningsopplegg for foreldre etter PMT-metode, Webster Stratton-program eller Marte Meo-opplegg som deler av et større hjelpetiltak Vi anser at spesialkompetansen vi har etterspurt, i høy grad også har dreid seg om personlige egenskaper hos den ansatte, f. eks. når det gjelder arbeid med utagerende og truende ungdom. 9 av sakene har tilhørt denne kategori tiltak. Tunge hjelpetiltak Vi har valgt å beskrive våre tunge hjelpetiltak slik: Noen forutsetninger som må være til stede: Det er alvorlig bekymring for barnas /ungdommenes omsorgssituasjon og utvikling Familien har omfattende og komplekse problemer Problemene berører alle, eller de fleste personer, i familien og nettverket I tillegg må arbeidet sies å være spesielt ressurskrevende, og har gjerne flere av disse kjennetegnene Sakene er spesielt arbeids- og tidkrevende for hjelpeapparatet De har stort volum og i perioder høy intensitet De har lang varighet Tiltakene retter seg mot flere personer eller hele familiesystemet De består av flere elementer Familiene har ofte flere hjelpere og/eller hjelpeinstanser Det kan være andre kompliserende faktorer f. eks. forhold knyttet til språk og kultur eller familienettverk I denne gruppen finner vi noen familier som er i permanent krise, som kanskje vil trenge hjelp på en eller annen måte hele, eller store deler av, livet, og som står i fare for å reprodusere omsorgssvikt i flere generasjoner. Ansatte i hjelpeapparatet synes kanskje de har arbeidet mye for lite resultater og er i noen saker preget av oppgitthet. På den annen side kan familiene fortelle historier om å bli misforstått og om ikke å få det de har behov for. Mange er frustrert over sin livssituasjon og har stor slitasje i forhold til hjelpeapparatet. Historier om en strøm av hjelpere som kommer og går uten at noe endrer seg, er mange. Enkelte har store problemer med å orientere seg i hjelpeapparatet. Denne type beskrivelser kjennetegner halvparten av oppdragene PTU/TU har hatt, altså 16 tiltak. BRUKERE OG BIDRAGSYTERE Brukere Oppdragene har i høy grad vært knyttet til både barn og voksne i familiene: Personer som har blitt berørt av PTU/TUs arbeid Direkte omfattet av oppdraget Totalt berørt av arbeidet Antall barn og unge i familiene Antall voksne i familiene Totalt

13 11 Som vanlig er det mange flere som berøres av et hjelpetiltak enn bare den, eller dem, bestillingen omfatter. Vi har i oppstillingen over kun tatt med kjernefamiliens medlemmer og biologiske foreldre- og søskenrelasjoner som blir direkte berørt av vårt arbeid. I noen saker finnes større familienettverk som har blitt berørt mer indirekte. Plassering utenfor hjemmet (alle 82 involverte barn og unge) Antall I prosent (sum > 100 %) Barn og unge som er, eller har vært, plassert utenfor hjemmet % Barn og unge som vurderes, eller har vært vurdert, plassert utenfor hjemmet % Totalt antall plassert eller vurdert plassert utenfor hjemmet % Antall plassert utenfor hjemmet på anbefaling fra PTU/TU 6 7 % Oversikten understreker alvorligheten i sakene i og med at 59 % av alle berørte barn og unge har vært plassert, eller vurdert plassert utenfor hjemmet. Det påpekes at 6 barn (7 %) ble plassert utenfor hjemmet i tråd med TUs anbefalinger. Ser vi det bare i forhold til utvalget som ble direkte omfattet av oppdraget, er andelen 10 %. Dette viser at TU hele tiden primært har hatt et barnefokus i sitt arbeid. Bidragsytere/medarbeidere Det har vært et betydelig antall bidragsytere i PTU/TUs arbeid. Hver enkelt sak skreddersys og bemannes ut fra hensynet til behov. Deltakerne i prosjektgruppa og Tu-teamet er inkludert i oversikten. Totalt antall verv i PTU/TU (noen har hatt flere) 84 Totalt antall bidragsytere i PTU/TU 51 Antall konsulenter/familieterapeuter 23 Antall miljøterapeuter/-arbeidere 25 Andre (tolk og besøkshjem) 3 Antall deltagere fast ansatt i FORUS 20 Antall deltagere ekstravakter i FORUS 4 Antall deltagere rekruttert utenfor FORUS 27 Antall tiltaksansvarlige utenfor FORUS 4 Alle timeansatte har fått veiledning av tiltaksansvarlig i det enkelte team. Det har vært en utfordring å bygge opp og utvide kompetansenettverket i takt tilgangen på oppdrag.

14 12 ARBEIDET I FAMILIENE/TILTAKENE Innhold i arbeidet Tiltaksansvarlig har alene, eller sammen med én i kompetansenettverket, gått inn i familien. Med utgangspunkt i familiens beskrivelse av sitt hjelpebehov, er tiltaket bygd opp gjennom tre faser, etter hvert ofte bare to faser, og tilpasset fortløpende familiens vekslende behov. Tiltakene har vært meget forskjellige, men de fleste har som basis bestått av: Jevnlige samtaler som har holdt hjelperne à jour med familiens daglige liv og endring i hjelpebehov. Samtalene har vært et forum for veiledning av foreldre og planlegging av tiltak. Det har vært ønskelig at samtalene skulle utvikle seg til å ha en mer terapeutisk funksjon, slik at de på sikt kunne bidra til endring, og at familiene ble bedre i stand til å mestre egne problemer og utfordringer. Praktisk hjelp og bistand Noen eksempler har vært; hjelp i kontakt med hjelpeapparatet og offentlige instanser som barnevern, sosial-og trygdekontor, boligkontor, boligbygg, UDI, politi og advokater - samarbeid med skole, kontakt med lege, tannlege hjelp til søknader etc, hjelp med økonomi; fra planlegging av forbruk til opprydding i inkassosaker. Ved to anledninger har vi vasket ned en leilighet, som vi anså var helsefarlig å bo i. Tiltak rettet mot barna/ungdommene Eksempler har vært; hjelp til skolearbeid, avlastning, opplevelser og stimulering, miljøarbeid i hjemmet og nærmiljøet, aktivitet for å forhindre kriminalitet og rusmisbruk, oppfølging av skole/spesialskole og barnehage, finne fritidstilbud og følge opp disse, formidling og oppfølging av kontakt med idrettslag, tilknytning til spesialtiltak (for eksempel aktivitetsgruppe i regi av en polititjenestemann), samtaler av oppdragende eller terapeutisk karakter etc. Hva vi har vært opptatt av i PTU/TU Selv om sakene vi har arbeidet med har vært svært forskjellige, har vi tilstrebet en helhetlig tenkning rundt fenomener og problembeskrivelser. Alt er kjente problemstillinger og metoder. Vi har bestrebet oss på kvalitet i gjennomføringen; å gjøre det vi sier vi skal gjøre og gjøre det grundig. Vi har alltid involvert familiene i valg av strategi og tiltak og aldri initiert noe foreldrene ikke har vært enige i. Dette har vi ment har vært like viktig både når det gjelder å vise respekt for våre brukere og når det gjelder kvalitet og resultater i arbeidet. Generelt Vi har vært opptatt av å se og høre menneskene. Mange vi har møtt, har opplevelser av ikke å bli sett, ikke å bli trodd og ikke å bli spurt. Vi har brukt mye tid på å vise at vi er genuint interessert i dem vi skal forsøke å hjelpe. Det har bl.a. betydd at vi har lyttet mye til dem, hørt deres historie og forsøkt å bidra til å oppgradere historien i løpet av prosessen. Vi mener det er nødvendig å møte folk der de er, noe som burde være en selvfølge. Det betyr at vi har måttet være ekstra nøye i vår forståelse av folks ståsted, tenkemåte og forståelse av egen situasjon nå vi formulerer strategier og mål. Som regel har dette betydd å legge lista lavt nok til at folk har hatt mulighet til å mestre og mulighet til å se det selv. Empowermenttenkning har vært overordnet i vårt arbeid. Det er et hovedmål å bidra til myndiggjøring; hjelpe menneskene å erobre eller gjenerobre makten over egen tilværelse. Mange vi har møtt, har hatt betydelig behov for hjelp, men det er alltid noe de klarer selv, og det er uhyre viktig å ikke frata noen ansvar, eller bidra til lært hjelpeløshet.

15 13 Rammer rundt familien Skal man endre og utvikle seg, er det nødvendig å stå på et solid fundament. De grunnleggende behov, må være dekket og det må være et minimum av forutsigbarhet i livssituasjonen. Hos familiene som har krevd tunge hjelpetiltak, har disse betingelsene ikke vært til stede. Vi har valgt å ikke reservere oss mot noe type hjelpearbeid. Dette har ført til at vi har måttet bruke mye tid på å hjelpe folk å etablere et forutsigbart fundament. Alle må ha en beboelig bolig og forutsigbar minimumsinntekt som dekker familiens mest grunnleggende behov. Dernest er det viktig at voksne er i arbeid, får voksenopplæring eller språkkurs. Alle som har krav må sikres trygdeytelser eller andre økonomiske kompensasjoner de har rett til. For barna er det nødvendig med adekvat skole eller barnehagetilbud og et minimum av fritidstilbud. De som trenger det, må få nødvendige behandlings- eller særtiltak enten det er av medisinsk, psykiatrisk eller pedagogisk karakter. Dette har vær mer arbeidskrevende enn vi i utgangspunktet tenkte, men i ettertid har vi vurdert at dette har vært absolutt nødvendig for utvikling i de mest utsatte familiene. Det har også gitt oss viktig kunnskap om hjelpeapparatet. I dette arbeidet har behovet for tydelig koordinering, logistikk og struktur vært spesielt stort. Vi har møtt liten forståelse i hjelpeapparatet når det gjelder familiers behov for bedre boligstandard. Men langsiktig arbeid har ført til at de familiene vi har arbeidet lengst med, alle har flyttet til en bedre bolig. I den grad familiene har hatt tilgjengelig nettverk, har vi bestrebet oss på å få dette aktivert. Ofte finnes det lite familie og nettverk tilgjengelig, og hjelperne kommer lett i svært tette relasjoner til familiene. Dette har vært en krevende problemstilling for flere ansatte, og vi har måttet arbeide med avviklingen av relasjoner over tid. Omsorgssituasjonen Vi har ønsket å forsikre oss om at totalsituasjonen barna lever under har hatt preg av trygghet og forutsigbarhet, og at ingen har vært utsatt overgrep. I de tilfellene vi har vært usikre på dette, har vi skrevet bekymringsmelding til barneverntjenesten. Ved enkelte tilfeller har vi kontaktet barnevernvakt og politi. Mye arbeid har vært knyttet til forholdet mellom foreldre og barn/ungdom med styrking og forsterkning av foreldrefunksjonen som innhold. I noen tilfeller har vi jobbet med problemer knyttet til helse og kosthold. Ofte har vi drevet trening av ferdigheter med barna primært lek og sosiale ferdigheter samt språk. I noen saker har det vært nødvendig å gi barn opplevelser som vanlige norske barn får og veilede foreldre i barneoppdragelse Parforholdet Ofte har forholdene i familiene vært konfliktfylt også mellom ektefellene. Vi har vært opptatt av å avklare forholdets status. Skal man fortsette å bo sammen, eller er man tjent med å etablere seg hver for seg. I enkelte tifeller har vi tilbudt parterapi. Akutte kriser eller trusler Erfaring viser at begrepet akutt krise ikke alltid betyr en her-og-nå situasjon, og at det ikke sjelden er hjelperen som kommer i krise og får at sterkt behov for å foreta seg noe. Vi har

16 14 derfor generelt ønsket heller å gjøre noe klokt enn raskt. I en familie med alvorlige, kontinuerlige voldsepisoder, rykket vi flere ganger ut selv, samtidig som vi tilkalte politi. Endringsarbeid Endring og utvikling har vært et hovedmål i de fleste saker fra dag én. Det har vært mye nødvendig ryddearbeid å gjøre, og det har bl.a. ført til at vi har hatt færre rene terapisamtaler enn vi kunne ønske oss. Til gjengjeld har flere av samtalene funnet sted i naturlige situasjoner; hjemme mens man rydder, i bil på vei til og fra møter, på en kafé, på Grønmo søppelfyllplass etc. Vi tenker i ettertid at den naturlige formen og variasjonen snarere har styrket tiltaket enn svekket det Ideologisk og faglig forankring Fast ansatte i prosjektgruppe og TU-team har gjennomgående hatt høy utdanning og lang erfaring. Vi har også i høy grad rekruttert medarbeidere vi anser som faglig kompetente. Vårt arbeid har vært sterkt praksisorientert, og vi har ønsket å ha en åpen teoretisk referanseramme, uten at vi har beskrevet denne nærmere. Vi har vært genuint opptatt av å hjelpe dem som har vært vanskelige å nå - og hentet motivasjon og inspirasjon primært fra Bymisjonens visjon;.. at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vår åpne teoretiske referanseramme kan nærmest kalles en økologisk tilnærming med hovedvekt på systemteori og relasjonsorientering. Utover dette anvendes grunnteori innenfor psykologi, pedagogikk og sosialt arbeid og teori fra mer spesifikke områder som familieterapi, miljøterapi, flerkulturell forståelse, organisasjon og ledelse, veiledning, krisearbeid, prosjektarbeid m.m. Også når det gjelder teori, har vi vært opptatt av å få ting til å samvirke, og har gjerne anvendt metoder med opphav i forskjellige teoretiske tradisjoner innefor samme tiltak, der vi har ment at det gagner brukerne. Arbeidsmodell Arbeidsmodellen ble gjennomført nokså strikt i prosjektperioden. I den senere tid har vi vært noe mer fleksible. Noen foreldre synes det er vanskelig å møte hele tiltaksteamet. Vi har da møtt dem med en eller to ansatte og gjennomfører tiltaksmøtet i fullt tiltaksteam bare med oppdragsgiver. Fase 2 i arbeidsmodellen har blitt mer og mer utydelig og i flere saker falt bort den senere tid. Dette har også sammenheng med at vi har fått mye erfaring med å iverksette tiltak samtidig som vi har opparbeidet et betydelig nettverk. Det har altså blitt lettere å skaffe til veie det vi trenger i det enkelte tiltak. Ut over dette vurderes modellen som hensiktsmessig og brukes fortsatt. Skjematisk, og noe forenklet, kan modellen fremstilles slik: Henvendelse til (prosjekt)leder Tiltaksmøte - Fokus på behov noen tanker om tiltak Forslag til konstruksjon av fase 1 kostnadsberegning Avtale / kontrakt for fase 1

17 15 FASE 1 - innhold Praktisk Prosess Samarbeid utad Imøtekomme akutt hjelpebehov Snakke med alle familiemedlemmer Lytte til familiens historier La familien uttrykke sine behov / hjelpe dem å uttrykke behov Gjøre seg tilgjengelig Praktisk bistand Kartlegge hjelpebehov hos Etablerere relasjoner til brukere Legge grunnlag for tillit / kvalifisere oss for familiens tillit Forutsigbarhet holde det en lover ikke love mer enn man kan holde Containing Behovsdekking - Hjelpe og gå sammen med Refleksjon (med familiemedlemmer) og i PTUgruppa / veiledning (ikke forstå Mulig samarbeid med hjelpeapparat, skole, barnehage (sammen med familien) Ansvarsgruppe, samarbeidsmøter med BVT enkelte eller alle familiemedlemmer Få oversikt over og påbegynne arbeidet med endring og optimalisering av ytre rammebetingelser for fort ikke handle for fort (kjøpe krisa) - ikke lukke prosesser - ha litt is i magen) Familiens historie blir tykkere behovsforståelsen mer kompleks Så spiren til håp Etablere god samarbeids-relasjoner til oppdragsgiver og andre aktører Evaluering av fase 1 - Oppdragsgiver, familie/bruker og PTU/TU Forslag til konstruksjon av fase 2 kostnadsberegning Avtale / kontrakt for fase 2 FASE 2 - innhold Praktisk Prosess Samarbeid utad På det praktiske plan Bevegelse i riktig retning (det Samarbeid med Iverksette de planlagte tiltak skjer noe) hjelpeapparat, (igangsette fritidstilbud, behandlingstiltak, leksehjelp, avlastning, ADL Øke familiens myndighet, status og gjennomslagskraft ved å opptre utad sammen med familien (og mange av samfunnets institusjoner) trening, stimuleringstiltak, opplevelser, parterapi etc) Bedre omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter Ansvarsgruppe, samarbeidsmøt Tiltak rettet mot Forsterke foreldreautoritet bl.a. er med BVT rammebetingelser (skole, ved bruk av miljøarbeidere barnehage, jobb, helse, språk) Bistand - Veilede og gå sammen med - arbeidsdeling Strategi for å møte Containing hjelpebehov som oppstår Tykkere historie underveis Refleksjon (med Gjøre seg tilgjengelig familiemedlemmer og i PTUgruppa Praktisk bistand samarbeid / veiledning) Lytte til familien Videreutvikle tillitsfulle relasjoner / samarbeidsrelasjoner Evaluering av fase 2 - Oppdragsgiver, familie/bruker og PTU/TU Forslag til konstruksjon av fase 3 kostnadsberegning

18 16 Avtale / kontrakt for fase 3 FASE 3 - innhold Praktisk Prosess Samarbeid utad Følge opp igangsatte tiltak evaluering, justering og endring - nye mål Endringsarbeid fokus på myndiggjøring (empowerment) og kvalifisering - Resultatorientering Samarbeid med hjelpeapparat, (og mange av Strategi for å møte hjelpebehov som oppstår underveis Optimalisere omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter Stabilisere systemet samfunnets institusjoner) Ansvarsgruppe, Tilstrekkelig tilgjengelighet Veilede og støtte samarbeidsmøt Praktisk bistand samarbeid Refleksjon (med familiemedlemmer er med BVT Lytte til familien og i PTU-gruppa) Evaluering av fase 3 - Oppdragsgiver, familie/bruker og PTU/TU Forslag til plan kostnadsberegning - avtale om neste evaluering (max 6 mnd.) Avtale / kontrakt ikke tidsbegrenset - 1 mnd. oppsigelse Arbeidsverktøy I løpet av prosjektperioden har det blitt utviklet noen arbeidsverktøy: Kontraktsoppsett Infoskriv om generell og spesiell kostnadskalkyle Mal for kostnadskalkulering i enkeltsaker Oversikt over alle henvendelser og saker Mal for arbeidsplan i enkeltsaker Statusoversikt over alle saker Mal for TU-møter Ansvarsfordeling internt Faktureringsgrunnlag Skjema for intern fordeling av lønnsmidler Skjema for kostnadsdekning (avgiftsfri) knyttet til avlastningsordninger (Se vedlegg) ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Administrasjon og drift Dagens aktivitetsnivå krever en del administrasjon. Med flere saker på forskjellig nivå, og flere i oppstartfasen, nedlegges mye tid i kontakt med oppdragsgivere og mye arbeid med priskalkyler og kontrakter. Bemanning av tiltakene og personaladministrasjon av fem ansatte og ca tjue timeansatte er også arbeidskrevende. På tross av dette har vi etter hvert funnet frem til rutiner og arbeidsformer vi mener er meget hensiktsmessige. Arbeidsredskap og rutiner for inntak, tiltaksmøter, kostnadsberegning og kontraktsinngåelse har fungert greit. Utfakturering gjennom SKBOs regnskapskontor, og intern avregning mellom avdelingene i FORUS har også fungert uproblematisk.

19 17 Interne møter Styringsgruppemøter det har vært avholdt 4 ordinære styringsgruppemøter pr år i prosjektperioden. Møtene opphørte sommeren Prosjektgruppemøter F.o.m. høsten 2002 ble disse avholdt ukentlig. Fra 2005 heter dette forumet TUmøte. En gang i måneden har tiltaksansvarlige utenfor prosjektgruppen/tiltaksteamet blitt innkalt til en statusgjennomgang i sine saker. Tiltaksmøter Ved nye henvendelser, har oppdragsgiver og foreldre blitt innkalt til tiltaksmøte som da har erstattet deler av prosjektgruppe-/tumøtet. Det har vært avsatt en time til gjennomgang av sak og en time til tiltaksdrøfting i prosjektgruppa/tiltaksteamet. TUmøter - I tillegg til tiltaksmøter og konstruksjon av tiltak, fungerer de ukentlige TUmøtene som driftsforum for alle tiltakene. Det gis ukentlig statusrapport på alle aktive saker. 1-2 saker belyses spesielt ukentlig, og det tas stilling til akutte situasjoner det må bestemmes noe eller gjøres noe i forhold til. Dette er en modell som fungerer med et volum inntil aktive saker. Dersom det totale antall aktive saker øker ut over dette nivå, må vi omorganisere dette forumet. Veiledning - I prosjektperioden hadde vi ikke veiledningstilbud med ekstern veileder. I engasjerte vi Psykolog Elisabeth Askeland som fast veileder med fokus på sak og kvalitetssikring av vårt arbeid. Fra 2007 vil Heini Ringel (integrativ terapeut og rådgiver) stå for et veiledningstilbud med vekt på prosessen i TU-teamet. Internt samarbeid Prosjektgruppa/TUteamet har over tid, utviklet en effektiv og hensiktsmessig arbeidsform. Det har vært høy aktivitet med fokus på klientarbeidet. Vi har kjent noe slitasje gjennom det høye arbeidspresset i perioder, og vi vil investere mer i TUteamet når det gjelder kvalitative verdier som refleksjonstid, egenutvikling og samarbeid, primært gjennom innføring av prosessveiledning fra Mange av sakene har vært tunge og kompliserte. I de mest krevende sakene har det vært to personer om å dele hovedansvar og dekke opp for hverandre som sikkerhet ved sykdom. Eksternt samarbeid Samarbeidet med oppdragsgivere kan oppsummeres slik: I saker hvor oppdragsgivere og utøvere har hatt felles forståelse og gjensidig tillit, har samarbeidet gått lett og gitt resultater. I saker der felles forståelse i mindre grad har vært til stede, har oppdragsgivers kontrollbehov blitt forsterket, og det har blitt brukt uforholdsmessig mye tid til samarbeid og kommunikasjon. Vi har også sett at godt samarbeid mellom hjelperne, påvirker brukernes tillit til hjelpetiltakene, og brukerne kan i større grad selv være en samarbeidende aktør. Vårt mål har vært at vi skal kunne samarbeide med alle oppdragsgivere. For å utvikle vår samarbeidskompetanse har vi: informert bedre i forkant for at oppdragsgiver skal få realistiske forventninger, og søkt å avklare hvilke betingelser som må være til stede for at vi skal kunne gjøre et tilfredsstillende arbeid lagt ned tid og energi i kontinuerlig informasjon til, og samarbeid med, oppdragsgiver for å gi den innsikt og kontrollmulighet de føler de trenger gjort konkrete avtaler om rapportering, kommunikasjon og samarbeidsfora forsøkt å sette oss i oppdragsgivers sted.

20 18 Eksterne møter PTU/TU har deltatt i ansvarsgruppe i alle saker med den møtevirksomhet dette har medført, som regel møte hver uke. Utover dette har det vært arrangert sporadiske samarbeidsmøter med oppdragsgiver, og i tillegg har vi deltatt i en del fagmøter, oftest tverrfaglige møter ved skoler. Vekst PTU/TU har hatt en kontinuerlig vekst i hele perioden. Oppdragsgivere refererer til egne erfaringer med oss eller andre fornøyde oppdragsgivere, som motivasjon for å henvende seg med nye oppdrag. Vi har vurdert dette som en gunstig ringer i vann effekt som har ført til kontrollert vekst og gode betingelser for å opprettholde tilfredsstillende kvalitet i arbeidet. Markedsføring Ved prosjektets oppstart ble en kort prosjektbeskrivelse sendt alle barneverntjenester i Oslo. Dels grunnet den naturlige veksten i oppdrag, og dels grunnet høy intensitet knyttet til klientarbeidet, har det ikke blitt prioritert å lage brosjyremateriell eller drive annen markedsføring. Dette har vært en svakhet, som vil bli prioritert i Økonomi I 2002 var tilskuddet fra Scheiblers Legat kr På grunn av prosjektets egen inntjening ble av dette beløpet ikke utløst, men overført som en garanti til I årene har PTU/TU vært selvfinansiert. Omsetningen har økt hvert år og var i ,2 mill. Annen aktivitet TU har i bidratt i ROBUSTs satsing mot familievold. TUansatte har deltatt i to team som har engasjert seg i voldssaker som primært ble henvist fra voldsteamene ved Klemetsrud barneverntjeneste. Alle TU- og ROBUSTansatte har deltatt i et opplærings- og veiledningsprogram i regi av Alternativ til Vold. Avdekking av kritikkverdige forhold i hjelpeapparatet TU har ved tre anledninger avdekket noe vi mener har vært alvorlig svikt i det offentlige hjelpeapparatet. Dette har blitt synliggjort gjennom to innslag i Østlandsendingen TV og ett brev til en bydelsdirektør. TV innslagene førte til etterspill på direktørnivå i en bydel og en etat.

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Trening på tørt land og dypt vann!

Trening på tørt land og dypt vann! Trening på tørt land og dypt vann Amfibiambisjoner i kvalifisering og arbeidsformidling Jarle Stave Botnen Seksjonsleder ESIS Bydel Grorud Bydel Grorud Målgrupper for satsinger Bydel Grorud er en liten

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet 1 SAMHANDLING MELLOM BUP OG BARNEVERN OSF BRUSETKOLLEN AS ASSISTERENDE INSTITUSJONSSJEF ELIN FLATEBØ ASKER BUP, BUPA, VESTRE VIKEN HF SEKSJONSLEDER JØRGEN BLOM! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging Styve Gard Hjemmebasert oppfølging Styve Gard ble etablert av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste i 1989. Kirkens Sosialtjeneste er en privat, ideell stiftelse som blant annet driver barnevernstiltak flere

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Bakgrunn En ide fra samarbeidsmøter mellom ledere på barnevernvakta, St.Hansgården og den gang ungdomsklinikken, i dag kalt akutt ambulant enhet Et faktum at

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no

Detaljer

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Innhold 1. Innledning 1.1. Due-tiltaket 1.2. Vedrørende retningslinjene 1.3. Bakgrunnen for utvidelsen av DUE-tiltaket 2. Faglige rammer 2.1. Idegrunnlag 2.2.

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Prosjekteier...

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1 Valuta for pengene? Det norske barnevernet Eyvind Elgesem Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Side 1 Side 2 En begynnelse? 1997-2011 Vifte av evidensbaserte og forskningsunderbygde tiltak

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Årsrapport 2010. Værnesregionen barneverntjeneste

Årsrapport 2010. Værnesregionen barneverntjeneste Årsrapport Årsrapporten gir en oversikt over aktivitet i og en status på økonomi og bemanning. Virksomhetsområde er en fellestjeneste for kommunene Selbu, Tydal, Meråker, Frosta og Stjørdal. Tjenesten

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer