STUDIEPLAN. Fagskoleutdanning i Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser. Januar 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN. Fagskoleutdanning i Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser. Januar 2011"

Transkript

1 STUDIEPLAN Fagskoleutdanning i Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Januar 2011 Studieplanen er laget med utgangspunkt i Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del. Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag AOF Telemark og Vestfold Side 1

2 Innhold 1.0 Innledning Mål for fagskoleutdanningen Opptakskrav Utdanningstilbudets organisering og vurderingsform Modulinndeling som deltidsstudium: Arbeidsformer Ansvar for egen læring Bruk av it`s learning som læringsplattform Teoretiske studier Praksis Fordypningsoppgaven Oppgaveseminar Vurderings- og eksamensordningen Modulvurdering Obligatoriske oppgaver i teorimodulene Vurdering av praksis Fordypningsoppgave Avsluttende vurdering Karakterskala Vitnemål Innhold i utdanningen: Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Modul 1 Felles innholdsdel Modul 2 Nevrologiske sykdommer, skader og følgetilstander Modul 3 Hjerneslag Modul 4 Rehabilitering Modul 5 Fordypning i Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Praksis: AOF Telemark og Vestfold Side 2

3 Vedlegg: 1. Obligatorisk litteratur 2. Anbefalt litteratur 3. Program for praksis 4. Vurderingsskjema for praksis 5. Retningslinjer for praksisrapportskriving 6. Vurderingskriterier for praksisrapport 7. Retningslinjer for arbeid med fordypningsoppgave 8. Mal for fordypningsoppgave 9. Vurderingskriterier for fordypningsoppgaven 10. Karaktergradene i fagskolestudiet AOF Telemark og Vestfold Side 3

4 Fagskoleutdanning i Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Deltidsstudium ved AOF Telemark og Vestfold. 1.0 Innledning Helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i, og utdanningene må reflektere samfunnsutviklingen. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning, samt heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i stor endring. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. I Samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr. 47 ( )) legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. De siste 10 årene har antall yngre tjenestemottakere i omsorgstjenesten økt kraftig. Det sees en sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer. Èn av 20 mottakere av hjemmetjenester er en yngre person som har en nevrologisk lidelse som sitt hovedproblem. Dette kan være multippel sklerose, hjerneslag, parkinsons sykdom og hjerneskader etter for eksempel ulykker. Sykdommene medfører ofte endringer på det kognitive plan. Gruppen har et gjennomsnittlig fysisk funksjonsnivå som ligger mellom sykehjemsbeboere og andre hjemmetjenestemottakere. Behov knyttet til livsfase, familiesituasjon og sosialt liv er også sentralt. Dette krever en annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. AOF Telemark og Vestfold Side 4

5 Som en del av Omsorgsplan 2015 arbeider Helsedirektoratet med en Nevroplan. Til grunn for planen ligger en erkjennelse av at det er behov for å se nærmere på om dagens omsorgstjeneste i tilstrekkelig grad er tilrettelagt, dimensjonert og utformet for disse brukerne. Det fokuseres også på tiltak for økt kunnskap og kompetanse blant pårørende, beslutningstakere og tjenesteytere i omsorgstjenesten med og uten fagkompetanse. Utviklingen av nevroplanen sees i sammenheng med den videre oppfølgingen av samhandlingsreformen. Hjelpen vi yter avhenger av vår kompetanse og erfaring. Skal samhandlingsreformen lykkes forutsettes det at det må arbeides med helsepersonellets kompetanse i sektoren. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenesten i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere viktige virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene i kommunehelsetjenesten ivaretas og fanges opp på lik linje med behovene i spesialisthelsetjenesten. Videreutdanning er formalisert tilleggsutdanning ved fagskoler, høgskoler og universiteter og skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og framtidas utfordringer både for samfunnet generelt og helse- og sosialsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning og hvor de ansatte må få tilført ny kunnskap. Med denne tilleggskompetansen kan man bidra til oppbygging av et faglig godt tilbud i kommunene og ved sykehusene i tråd med sentrale føringer. I lys av dette ønsker AOF Telemark og Vestfold å bygge opp et fagskoletilbud innenfor området omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser. Mange omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere har ytret ønske om en videreutdanning basert på i hovedsak tradisjonell klasseromsundervisning kombinert med nødvendig veiledet praksis. Med denne studieplanen ønsker AOF Telemark og Vestfold å imøtekomme disse ønskene. AOF Telemark og Vestfold har tatt utgangspunkt i nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del. Det eksisterer i skrivende stund ingen nasjonal plan/veileder for fagskoleutdanning i omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser, og AOF Telemark og Vestfold har ved hjelp av sitt kontaktnettverk innenfor kommunehelsetjenesten samt innenfor Helse Sørøst utarbeidet denne studieplanen. AOF Telemark og Vestfold Side 5

6 2.0 Mål for fagskoleutdanningen Videreutdanning i omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser har som overordnet mål å utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende mål: Kunnskapsmål: Ha kunnskap om hjernen og hjernens funksjoner Kunne gjøre rede for de vanligste nevrologiske lidelsene samt konsekvenser for brukerens helse og livssituasjon Ha kunnskap om spesielle forhold rundt aldring og nevrologiske lidelser Ha grundig kunnskap om følgetilstander av nevrologiske lidelser samt hvordan møte disse utfordringene på en faglig god måte Ha kunnskap om organisering av tjenestene til mennesker med nevrologiske lidelser samt nasjonale politiske føringer Ha kompetanse til å møte de sammensatte behov for pleie og omsorg som mennesker med nevrologiske lidelser har Ferdighetsmål: Kunne bidra til å iverksette en aktiv prosess innen rehabilitering og delta aktivt i mobilisering og rehabilitering Kunne anvende teoretisk kunnskap i praksis samt begrunne sine vurderinger på et faglig, etisk og juridisk grunnlag og reflektere over kontinuerlig forbedring av egen praksis Kunne legge til rette for brukers og pårørendes medvirkning for å kunne tilpasse hjelpen til individuelle behov Kunne henvise til informasjon og fagstoff som grunnlag for kvalitetsbevisst og reflektert yrkesutøvelse Generell kompetanse: Ha forståelse for at menneskesyn har konsekvenser for yrkesutøvelse overfor mennesker med nevrologiske lidelser AOF Telemark og Vestfold Side 6

7 Ha forståelse for hva det innebærer å få en nevrologisk lidelse Ha forståelse for hvordan diagnosen kan virke inn på pasienten, familien og det sosiale nettverket både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt. Vise respekt for mennesker med nevrologiske lidelser, deres erfaringer og livssituasjon, og ta utgangspunkt i dette i samhandling med brukeren Ha forståelse for ulike tilnærmingsmåter i møte med mennesker med nevrologiske lidelser Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor egen sektor, samt inngå i tverrfaglig samarbeid som bidrar til utvikling av god praksis 3.0 Opptakskrav For opptak til utdanningen, og eventuelt til enkelte moduler, kreves fullført og bestått videregående opplæring fra studieretning for helse- og sosialfag. I tillegg anbefales minst ett årsverk relevant yrkespraksis etter videregående opplæring. Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Følgende punkter vil da vektlegges: -omfang av yrkespraksis -relevans av utdanning -søkerens egenvurdering jamfør egenerklæringsskjema. Studiet er delt inn i moduler. Det er mulig for studenten å søke fritak for en eller flere moduler dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende moduler fra tidligere. 4.0 Utdanningstilbudets organisering og vurderingsform. Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som et deltidsstudium over 2 år. Undervisningen er tilrettelagt med en kveld pr. uke med 4 timer (fra kl ) pluss 1 dag pr. mnd kl I løpet av studietiden på to år vil planen for fagskoleutdanningen bestå av 5 moduler, hvorav en modul med felles innholdsdel, tre fagspesifikke moduler og en fordypningsmodul. 4.1 Modulinndeling som deltidsstudium: Felles innholdsdel: 14 uker deltid, tilsvarer 7 uker fulltid De fagspesifikke modulene til sammen: 54 uker deltid, tilsvarer 27 uker fulltid Fordypningsmodulen: 16 uker deltid, tilsvarer 8 uker fulltid Til sammen: 84 uker deltid, tilsvarer 42 uker fulltid Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. Praksisen avvikles parallelt med teoriopplæringen. Modulene tas normalt i rekkefølge. AOF Telemark og Vestfold Side 7

8 Oversikt over fordelingen av timer pr. modul i forhold til selvstudium og obligatoriske skoleaktiviteter: Moduler Timer Fag Modul 1 14 uker 12 fagskolepoeng Modul 2 22 uker 14 fagskolepoeng Modul 3 22 uker 14 fagskolepoeng Modul 4 10 uker 8 fagskolepoeng Modul 5 16 uker 12 fagskolepoeng Totalt 60 fagskolepoeng 80 t undervisning 46 t gruppearbeid 100 t selvstudie 130 t undervisning 60 t gruppearbeid 130 t selvstudie 130 t undervisning 60 t gruppearbeid 130 t selvstudie 60 t undervisning 35 t gruppearbeid 80 t selvstudie 240 t veiledet praksis fordelt på modul 3 og 4 60 timer hospiteringspraksis 10 t undervisning 4 t veiledning 250 t gruppearbeid/ selvstudium/arbeid med fordypningsoppgave Totalt 1605 timer 1. Grunnelementer i helse- og sosialfaget a. Innledende tema b. Etikk c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 2. Samfunnsfaglige emner a. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk b. Sosiologi og psykologi 1. Hjernen og hjernens funksjoner 2. Nevrologiske sykdommer og skader 3. Fysiske, psykososiale og kognitive konsekvenser/følgetilstander 4. Bearbeiding og mestring 1. Hjerneslag 2. Å rammes av hjerneslag,- fysiske, psykososiale og kognitive konsekvenser/følgetilstander 3. Å leve livet etter slaget 1. Deltakere i rehabiliteringsprosessen 2. Rehabilitering og habilitering 3. Samfunnets tilbud og ressurser Avslutningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Trekke inn stoff fra de ulike modulene og knytte til praksis AOF Telemark og Vestfold Side 8

9 4.2 Arbeidsformer Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder. Denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Utdanningen legger derfor vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene, og skal være nært til studentenes egne erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ, og tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse, samt økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Videre skal arbeidsformene som benyttes bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Fagskoleutdanningen bygger på grunnutdanning fra videregående opplæring for helse- og sosialpersonell. Vi anbefaler minst ett års relevant yrkespraksis i tillegg. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier og praksisstudier for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i kollokviegrupper. Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Hensikten er at studentgruppene skal være: -produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper -utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk -redskap for egen vekst og utvikling Ansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Fagansvarlig sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet Bruk av it`s learning som læringsplattform Som et supplement til tradisjonell klasseromsundervisning vil studentene gis tilgang til å kunne benytte It`s learning som en læringsplattform. Studentene vil få tilgang til og tilbud om opplæring i it`s learning. It`s learning er et enkelt og oversiktlig AOF Telemark og Vestfold Side 9

10 kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. På it`s learning vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker. It`s learning gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter Teoretiske studier I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper og forelesninger. Det opprettes kollokviegrupper, hvor arbeidet er obligatorisk og forpliktende. Resultater fra gruppene presenteres i plenum. Det gis veiledning i gruppene. Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vil derfor vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige som område for prosjekt og arbeid i gruppene. Det arbeides med disse temaene i grupper, og resultatet legges frem for medstudentene. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet Praksis Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig del av studiet for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. I studiet vil praksis strekke seg over 10 uker med 30 timer pr. uke fordelt på 8 uker praksis i kommunene og 2 uker hospiteringspraksis ved særlig relevante praksisplasser. AOF Telemark og Vestfold har ansvaret for å sørge for relevante praksisplasser. Det må sikres at studentene får mulighet til å møte brukere med de aktuelle diagnosene på praksisstedet. Dette ivaretas ved samtaler mellom aktuelle praksissteder og studiekonsulent fra AOF Telemark og Vestfold på forhånd. Praksis skal gi rom for faglig utvikling og refleksjon og være veiledet. Dette medfører at det på hvert praksissted må finnes en praksisveileder med relevant fagbakgrunn for fagskoleutdanningen. Relevant fagbakgrunn for denne fagskoleutdanningen kan være sykepleier eller fysioterapeut. Faglærerne ved AOF Telemark og Vestfold følger også opp studentene i praksis. Hospiteringspraksis er observasjonspraksis og ikke veiledet praksis. Praksisperioden avsluttes med at studentene utarbeider en praksisrapport, som skal vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis karakter på praksisrapporten, og karakteren teller 30 % av sluttkarakteren. Fullført praksis skal etterfølges av en vurdering av studenten. Denne skal bl.a. gi svar på om studenten har de faglige og personlige kvalifikasjoner som er nødvendig AOF Telemark og Vestfold Side 10

11 for å kunne arbeide innen fagfeltet. Dersom sluttvurderingen viser at slike nødvendige kvalifikasjoner er for svake, vil studenten ikke få praksis bestått. Fravær utover 10 % av praksistiden fører til Ikke bestått praksis. AOF Telemark og Vestfold vil sørge for praktisk tilrettelegging for at studenter med langvarig, legalt fravær utover 10 % av praksistiden kan gjennomføre praksis innenfor normert studietid. Aktuell tilrettelegging må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men kan for eksempel bestå i organisering av praksis i helger, utsatt eksamen eller liknende Fordypningsoppgaven Arbeidet med fordypningsoppgaven foregår parallelt med undervisning i resten av studiet. Innen fastsatt tidspunkt i modul 4 må studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde foreløpig problemstilling med begrunnelse og litteraturoversikt samt fremdriftsplan. Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet Det oppnevnes veileder og det gis inntil 10 timers veiledning pr. besvarelse. 4 timer veiledning er obligatorisk. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningstidspunkt hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd Oppgaveseminar I tillegg eller som alternativ til individuell veiledning kan det arrangeres oppgaveseminarer etter nærmere avtale. På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere. 5.0 Vurderings- og eksamensordningen Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens mål og innhold samt arbeids- og læringsformer. 5.1 Modulvurdering Det settes en modulkarakter for hver modul som avsluttes. På slutten av hver modul leverer studentene et individuelt skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering av modulen. Studentene skal få utlevert tema for oppgave tidlig i modulen slik at studentene har god tid til å arbeide med oppgaven. Vurdering av den enkelte modul fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet samt annet faglig arbeid. I tillegg vil faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene samt samarbeid med medstudenter og lærere være tellende. En egen modulvurdering av avsluttende fordypningsmodul gjøres også selv om denne i hovedsak vil utgjøre den skriftlige delen av eksamen. 5.2 Obligatoriske oppgaver i teorimodulene Studentene danner kollokviegrupper som under teorimodulene arbeider med oppgaver. Oppgavene gis i form av en situasjonsbeskrivelse eller annen tekst. AOF Telemark og Vestfold Side 11

12 Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av de helsefaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra emner i den gjeldende modulen. Besvarelsen skal synliggjøre hvilke kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet legges frem i plenum for de andre studentene. 5.3 Vurdering av praksis Praktisk dyktighet: Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår kontinuerlig. Halvveis i praksisperioden gjøres en midtveisvurdering. Etter praksisperioden skal det utarbeides en skriftlig vurdering. Både i midtveisvurderingen og i sluttvurderingen benyttes vurderingsskjema for praksis (vedlegg 4). Vurderingsskjemaet gjenspeiler målene for praksis som er beskrevet under pkt I vurderingen skal det legges vekt på om studenten har innfridd målene for praksismodulen. Studenten har rett til å delta i vurdering av egen praktisk dyktighet. Karakter for praktisk dyktighet vurderes til Bestått/Ikke bestått. Praksisrapport Etter praksis skal praksisrapport leveres. Rapporten fra praksismodulen vurderes etter karakterskalaen A - F med A som beste resultat og F som ikke bestått. Vurderingen gjøres av ekstern og intern sensor. I vurderingen skal det legges vekt på om studenten har innfridd mål og hovedmomenter for praksismodulen samt fulgt retningslinjer for skriving av praksisrapport. 5.4 Fordypningsoppgave For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsmodulen må studenten ha gjennomført praksis med godkjent resultat. I tillegg må studenten ha levert bestått kravene i teorimodulene. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave) etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven utarbeides fortrinnsvis i grupper på inntil 4-5 studenter. I vurderingen av fordypningsoppgaven skal det legges vekt på mål og hovedmomenter fra teorimodulene. Fordypningsoppgaven vurderes etter skalaen A - F, med A som beste resultat og F som ikke bestått. Karakteren på skriftlig del av fordypningsoppgaven kan justeres en karakter opp eller ned, avhengig av i hvilken grad studenten mestrer å forsvare oppgavens faglige innhold og nivå i forbindelse med muntlig eksaminering. Besvarelsene sensureres av en ekstern og en intern sensor. Vurderingskriterier for fordypningsoppgaven: Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: -Faglig rettet: Oppgaven skal gjenspeile problemområder innenfor den aktuelle fagskoleutdanningen. Kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. -Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. AOF Telemark og Vestfold Side 12

13 -Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. -Selvstendighet: Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. -Oppgavelikhet: Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. -Omfang: Besvarelsen skal være på ca ord (+/- 10 %) etter utlevert mal. -Innlevering: Besvarelsen leveres til skolens ekspedisjon i 2 eksemplarer innen fastsatt tid. 5.5 Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av: -Modulvurderingene -Praksisrapport -Fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen For fullført studium utstedes vitnemål. Dersom studenten har tatt enkelte moduler, eller ikke har fullført /bestått hele utdanningen, utstedes det modulbevis. 5.6 Karakterskala Ved eksamen, modulvurdering og praksisoppgave benyttes bokstavkarakterer, med karakterskalaen A, B, C, D, E, og F der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått benyttes ved vurdering av praktisk dyktighet. 5.7 Vitnemål Vitnemål gis som dokumentasjon for bestått og fullført fagskoleutdanning. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende emner, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterer som er oppnådd samt synliggjøre bestått/ikke bestått for praktisk dyktighet. Ved fastsetting av hovedkarakteren, teller praksisoppgaven 30 % og fordypningsoppgaven 70 %. På vitnemålet skal også fagfelt samt tittel på fordypningsoppgave framgå. 6.0 Innhold i utdanningen: Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser For opptak til utdanningen, og eventuelt til enkelte moduler, kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og sosialfag. Det anbefales minst ett årsverk relevant yrkespraksis etter videregående opplæring. Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Utdanningstilbudet består av følgende fem teorimoduler i tillegg til praksis. AOF Telemark og Vestfold Side 13

14 6.1 Modul 1 Felles innholdsdel - 14 uker deltid Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet: 1a. Innledende tema Studieteknikk Helse- og sosialfagenes historie og utvikling IKT 1 b. Etikk Menneskerettighetene Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer Verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn Verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling Yrkesetikk Etiske dilemmaer, etikk og moral, holdninger 1 c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning Tverrkulturell kommunikasjon Kommunikasjon i små grupper og organisasjoner Roller: bruker helse-og sosialarbeider pårørende Oppøving av evne til samarbeid 2. Samfunnsfaglige emner: 2 a. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk: Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Lovverket innenfor helse- og sosialsektoren Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling 2 b. Sosiologi og psykologi: Familien som sosial og kulturell institusjon Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold Makt avmakt Utviklingsteorier livsløpet AOF Telemark og Vestfold Side 14

15 Emosjoner, behov og motivasjon Gruppepsykologi og nettverksteori Mål for modul 1 Hovedmål: Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om og utvikle en felles forståelse for referanserammen for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Denne skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. Kunnskapsmål ha kunnskap om helse- og sosialfagenes historie og utvikling gjøre rede for helse- og sosialtjenestens oppbygging og funksjon og velferdsstatens utvikling kjenne til private helse- og sosialtjenester, samt frivillige organisasjoner drøfte betydningen av et sammenhengende og helhetlig tilbud, uavhengig av forvaltningsnivå ha kunnskap om offentlig forvaltning, planlegging og organisering av rehabiliteringstiltak kunne vurdere hvilke utfordringer som ligger i samhandlingen med mennesker med ulik kommunikasjonsevne, ulikt funksjonsnivå og flerkulturell bakgrunn kunne gjøre rede for helse og sykdomsbegrepet og et helhetlig menneskesyn kunne gjøre rede for Maslows behovsmodell og ulike utviklingsteorier kunne forklare begrepene kvalitetssikring, intern kontroll og kvalitetsutvikling og forstå betydningen av kvalitetssikring innen helse- og sosialsektoren Ferdighetsmål bruke kunnskap om studieteknikk og gruppedynamikk i eget studiearbeid praktisere yrkesutøvelsen på en profesjonell måte overholde taushetsplikten og praktisere opplysningsplikt og opplysningsrett på en faglig korrekt måte arbeide i tråd med de yrkesetiske retningslinjene og kunne drøfte etiske problemstillinger kunne kommunisere med bruker, pårørende og samarbeidspartnere på en trygg og tillitsvekkende måte gjøre rede for gjeldende lover og forskrifter i helse- og sosialsektoren og utøve arbeidet i tråd med dette vurdere ulike veiledningsteorier og kunne veilede brukere og pårørende i ulike situasjoner Generell kompetanse være bevisst på egne holdninger og kunne diskutere disse forstå betydningen av og ta et medansvar for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid AOF Telemark og Vestfold Side 15

16 drøfte ulike livssyn, sentrale normer og verdier i samfunnet, og kjenne til de utfordringene helse- og sosialsektoren står overfor i dagens samfunn kunne reflektere over etiske og behandlingsmessige aspekter Arbeidskrav Innlevering av individuelt skriftlig arbeid. Vurderingsform Individuelt skriftlig arbeid vurderes med karakteren A-F. I tillegg gis det en skriftlig tilbakemelding fra faglærer. Litteratur Kari Krüger Grasaas, Jørn Stordalen, Marit Sjursen Leif A. Helgesen Grete Marie Skau Etikk og kommunikasjon Høyskoleforlaget 2009 ISBN: Sosiologi og psykologi Høyskoleforlaget 2010 ISBN: Gode fagfolk vokser Cappelen Akademiske Forlag 2008 ISBN: Helse- og omsorgsdepartementet Stortingsmelding 47. Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid Helse- og omsorgsdepartementet av 19. juni Modul 2 Nevrologiske sykdommer, skader og følgetilstander - 22 uker deltid 1. Hjernen og hjernens funksjoner Storhjernens funksjon Lillehjernen og hjernestammens funksjon 2. Nevrologiske sykdommer og skader Multippel sklerose Symptomer, forløp, behandling og observasjoner Parkinsons sykdom Symptomer, forløp, behandling og observasjoner Epilepsi Symptomer, forløp, behandling og observasjoner ALS - amyotrofisk lateralsklerose AOF Telemark og Vestfold Side 16

17 Symptomer, forløp, behandling og observasjoner Tumor cerebri Symptomer, forløp, behandling og observasjoner Traumatiske hjerneskader Aldring og nevrologiske sykdommer 3. Fysiske, psykososiale og kognitive konsekvenser/ følgetilstander Gjennom disse tre hovedområdene skal følgende tema belyses: Endringer i bevegelsesapparatet Smerter Kognitive endringer Fatigue Angst og depresjon Selvbilde og selvstendighet Isolasjon Normalisering og stigmatisering Afasi Dysartri Kommunikasjon/alternativ kommunikasjon Synsproblemer/synsfeltutfall Ernæring Dysfagi Eliminasjon Familien Seksualitet Søvnproblematikk 4. Bearbeiding og mestring Å leve med kronisk sykdom Livskvalitet Kriser og tap Omsorg Læring og mestring Vilje og motivasjon Veiledning Makt og myndiggjøring Innsikt, bevisstgjøring og strategier Sorg og sorgfaser AOF Telemark og Vestfold Side 17

18 Mål for modul 2 Hovedmål: Studentene skal ha grunnleggende forståelse for hva det innebærer å få en nevrologisk lidelse. De skal vite hvordan en slik diagnose kan virke inn på pasienten, familien og det sosiale nettverket, både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt. Videre skal studentene ha innsikt i de vanligste nevrologiske sykdommer, skader og følgetilstander. De skal ha kunnskap om symptomer og behandlingsformer, samt forståelse for ulike tilnærmingsmåter i møte med mennesker med nevrologiske lidelser. Kunnskapsmål kunne gjøre rede for de vanligste nevrologiske sykdommer, skader og følgetilstander ha kunnskap om kriser og kriseteori kjenne til de ulike brukerorganisasjonene og nytten av disse ha kunnskap om spesielle forhold rundt aldring og nevrologiske lidelser kjenne til relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger knyttet til nevrologiske lidelser Ferdighetsmål kunne anvende kunnskap om tilnærmingsmåter i møte med mennesker med nevrologiske sykdommer kunne kommunisere med og tilrettelegge for mennesker som er rammet av kognitive- og kommunikasjonsvansker kunne iverksette tiltak i forhold til ulike konsekvenser av sykdom eller skade kunne reflektere over egen faglig praksis og justere denne etter veiledning kunne ta kontakt med og samarbeide med andre yrkesgrupper for å møte brukerens sammensatte behov kunne bidra til å styrke brukerens mestringsressurser Generell kompetanse ha forståelse for hva det innebærer å få en nevrologisk lidelse, samt diagnosens innvirkning på familie og omgivelser ha forståelse for følelsesmessige reaksjoner forbundet med det å få en nevrologisk lidelse ha forståelse for endret selvbilde i forbindelse med nevrologiske lidelser være bevisst egne holdninger i arbeid med mennesker med nevrologiske lidelser kunne bidra til god praksis gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer Arbeidskrav Innlevering av individuelt skriftlig arbeid. AOF Telemark og Vestfold Side 18

19 Vurderingsform Individuelt skriftlig arbeid vurderes med karakteren A-F. I tillegg gis det en skriftlig tilbakemelding fra faglærer. Litteratur Eva Gjengedal, Berit R. Hanestad Å leve med kronisk sykdom Cappelen Akademisk Forlag ISBN: Utvalgte kapitler: Kap 1: Livskvalitet, helse, stress og mestring Kap 2: Kronisk smerte, lidelse og håp Kap 3: Kroppslighet og empowerment Kap 10: Å leve med nevrologiske lidelser Unni Knutstad (red) Sykepleieboken 3 Akribe Forlag2008 ISBN: Utvalgte kapitler: Kap 9 Sykepleie til pasienter med sykdommer i sentralnervesystemet 43 sider Marit Kirkevold m.fl Geriatrisk sykepleie Gyldendal Norsk Forlag 2008 ISBN: Utvalgte kapitler: Kap 32 Parkinsons sykdom Anette Kjærsgaard Dysfagi - er det et spørgsmål om ernæring og overlevelse? Artikkel i Ergoterapeuten (dk) august 2002 Knut Engedal og Torgeir Bruun Wyller Aldring og hjernesykdommer Akribe Forlag AS 2003 ISBN-13: Utvalgte kapitler: Kap 15 Parkinsons sykdom hos gamle - en sykdom med både motoriske og nevropsykiatriske symptomer Del 6 Epilepsi Arnstein Finset og Jan Magne Krogstad Hodeskade Cappelen Akademisk Forlag 2002 ISBN: I70 sider Anne Helset Underveis med MS AOF Telemark og Vestfold Side 19

20 Hefte utgitt av Aldring og helse, Nasjonalt kompetansesenter 2010 Helsedirektoratet Handlingsplan for personer med nevrologiske lidelser, "Nevroplan 2015" Under utarbeidelse, foreligger 2011 Olav Dalland Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 ISBN: Kjersti Sortland m. fl. Ernæring. Mer enn mat og drikke. Fagbokforlaget 2007 ISBN: Kapittel 13 Når næringsinntaket blir for lite Grete Marie Skau Gode fagfolk vokser Cappelen Akademiske Forlag 2008 ISBN: I tillegg til oppgitte litteratur vil det suppleres med forelesningsnotater/presentasjoner fra de ulike lærerne for å dekke innholdet i studiet. Dette legges ut på It`s learning. 6.3 Modul 3 Hjerneslag - 22 uker deltid 1. Hjerneslag Symptomer, behandling og observasjoner TIA Hjerneinfarkt Hjerneblødning 2. Å rammes av hjerneslag,- fysiske, psykososiale og kognitive konsekvenser/ følgetilstander Motoriske vansker Kognitive vansker Afasi Dysfagi Ernæring Synsvansker Hjerneslag i ulike aldre og livsfaser Kommunikasjon/alternativ kommunikasjon Sensoriske vansker AOF Telemark og Vestfold Side 20

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering

Detaljer

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Helse, aldring og aktiv omsorg AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: AOF Fredrikstad, Sarpsborg, Askim Helse, aldring og aktiv omsorg Dato for vedtak: 15.08.2013 Fagskolepoeng:

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Organisering og omfang... 1 3 Læringsutbytte... 1 4 Krav for å kunne få et praksissted godkjent...

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Godkjent i NOKUT Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Region 1:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Målgruppen er blant annet hjelpepleiere, helsefagarbeidere

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011 Innledning Denne nasjonale planen,

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Utgitt:

Detaljer

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg Revidert utkast 25. mars 2010 25. mars 2010 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Videreutdanning i ELDREOMSORG

Videreutdanning i ELDREOMSORG november 2002 Videreutdanning i ELDREOMSORG for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 Videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer IS-1221 ISBN 82-8081-062-5 Utgitt av

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13 Tel:

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering

juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering Videreutdanning i rehabilitering for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Juli 2004 Bestillingsnummer IS-1187 ISBN 82-8081-046-3 Utgitt av Sosial-og

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring oktober 2008 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1599 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning

Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Side 1 Innhold Kapittel 1 Generell informasjon... 5 1.2

Detaljer

Studieplan. for. Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune

Studieplan. for. Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 1 for Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Godkjent av NOKUT 21.mai 2008 Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 2 Innledning Drammen

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3.

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Fagskolen i Troms Studieplan for fagskoleutdanning i HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Planen bygger på Nasjonal plan for Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg", NUFHO februar 2011. Læringsutbyttebeskrivelse

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser. AOF Haugaland Desember 2012

Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser. AOF Haugaland Desember 2012 Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser AOF Haugaland Desember 2012 Utdanningssted: Utdanningstilbud: AOF Haugaland Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Dato for vedtak: 3. desember 2012

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten. for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring

Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten. for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring desember 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1395 Videreutdanning/fagskoleutdanning

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Arbeidshefte Kurs i nasjonale fag Høst 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning...

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer