STUDIEPLAN. Fagskoleutdanning i Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser. Januar 2011

Transkript

1 STUDIEPLAN Fagskoleutdanning i Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Januar 2011 Studieplanen er laget med utgangspunkt i Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del. Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag AOF Telemark og Vestfold Side 1

2 Innhold 1.0 Innledning Mål for fagskoleutdanningen Opptakskrav Utdanningstilbudets organisering og vurderingsform Modulinndeling som deltidsstudium: Arbeidsformer Ansvar for egen læring Bruk av it`s learning som læringsplattform Teoretiske studier Praksis Fordypningsoppgaven Oppgaveseminar Vurderings- og eksamensordningen Modulvurdering Obligatoriske oppgaver i teorimodulene Vurdering av praksis Fordypningsoppgave Avsluttende vurdering Karakterskala Vitnemål Innhold i utdanningen: Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Modul 1 Felles innholdsdel Modul 2 Nevrologiske sykdommer, skader og følgetilstander Modul 3 Hjerneslag Modul 4 Rehabilitering Modul 5 Fordypning i Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Praksis: AOF Telemark og Vestfold Side 2

3 Vedlegg: 1. Obligatorisk litteratur 2. Anbefalt litteratur 3. Program for praksis 4. Vurderingsskjema for praksis 5. Retningslinjer for praksisrapportskriving 6. Vurderingskriterier for praksisrapport 7. Retningslinjer for arbeid med fordypningsoppgave 8. Mal for fordypningsoppgave 9. Vurderingskriterier for fordypningsoppgaven 10. Karaktergradene i fagskolestudiet AOF Telemark og Vestfold Side 3

4 Fagskoleutdanning i Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser Deltidsstudium ved AOF Telemark og Vestfold. 1.0 Innledning Helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i, og utdanningene må reflektere samfunnsutviklingen. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning, samt heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i stor endring. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. I Samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr. 47 ( )) legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. De siste 10 årene har antall yngre tjenestemottakere i omsorgstjenesten økt kraftig. Det sees en sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer. Èn av 20 mottakere av hjemmetjenester er en yngre person som har en nevrologisk lidelse som sitt hovedproblem. Dette kan være multippel sklerose, hjerneslag, parkinsons sykdom og hjerneskader etter for eksempel ulykker. Sykdommene medfører ofte endringer på det kognitive plan. Gruppen har et gjennomsnittlig fysisk funksjonsnivå som ligger mellom sykehjemsbeboere og andre hjemmetjenestemottakere. Behov knyttet til livsfase, familiesituasjon og sosialt liv er også sentralt. Dette krever en annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. AOF Telemark og Vestfold Side 4

5 Som en del av Omsorgsplan 2015 arbeider Helsedirektoratet med en Nevroplan. Til grunn for planen ligger en erkjennelse av at det er behov for å se nærmere på om dagens omsorgstjeneste i tilstrekkelig grad er tilrettelagt, dimensjonert og utformet for disse brukerne. Det fokuseres også på tiltak for økt kunnskap og kompetanse blant pårørende, beslutningstakere og tjenesteytere i omsorgstjenesten med og uten fagkompetanse. Utviklingen av nevroplanen sees i sammenheng med den videre oppfølgingen av samhandlingsreformen. Hjelpen vi yter avhenger av vår kompetanse og erfaring. Skal samhandlingsreformen lykkes forutsettes det at det må arbeides med helsepersonellets kompetanse i sektoren. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenesten i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere viktige virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene i kommunehelsetjenesten ivaretas og fanges opp på lik linje med behovene i spesialisthelsetjenesten. Videreutdanning er formalisert tilleggsutdanning ved fagskoler, høgskoler og universiteter og skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og framtidas utfordringer både for samfunnet generelt og helse- og sosialsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning og hvor de ansatte må få tilført ny kunnskap. Med denne tilleggskompetansen kan man bidra til oppbygging av et faglig godt tilbud i kommunene og ved sykehusene i tråd med sentrale føringer. I lys av dette ønsker AOF Telemark og Vestfold å bygge opp et fagskoletilbud innenfor området omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser. Mange omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere har ytret ønske om en videreutdanning basert på i hovedsak tradisjonell klasseromsundervisning kombinert med nødvendig veiledet praksis. Med denne studieplanen ønsker AOF Telemark og Vestfold å imøtekomme disse ønskene. AOF Telemark og Vestfold har tatt utgangspunkt i nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del. Det eksisterer i skrivende stund ingen nasjonal plan/veileder for fagskoleutdanning i omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser, og AOF Telemark og Vestfold har ved hjelp av sitt kontaktnettverk innenfor kommunehelsetjenesten samt innenfor Helse Sørøst utarbeidet denne studieplanen. AOF Telemark og Vestfold Side 5

6 2.0 Mål for fagskoleutdanningen Videreutdanning i omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser har som overordnet mål å utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende mål: Kunnskapsmål: Ha kunnskap om hjernen og hjernens funksjoner Kunne gjøre rede for de vanligste nevrologiske lidelsene samt konsekvenser for brukerens helse og livssituasjon Ha kunnskap om spesielle forhold rundt aldring og nevrologiske lidelser Ha grundig kunnskap om følgetilstander av nevrologiske lidelser samt hvordan møte disse utfordringene på en faglig god måte Ha kunnskap om organisering av tjenestene til mennesker med nevrologiske lidelser samt nasjonale politiske føringer Ha kompetanse til å møte de sammensatte behov for pleie og omsorg som mennesker med nevrologiske lidelser har Ferdighetsmål: Kunne bidra til å iverksette en aktiv prosess innen rehabilitering og delta aktivt i mobilisering og rehabilitering Kunne anvende teoretisk kunnskap i praksis samt begrunne sine vurderinger på et faglig, etisk og juridisk grunnlag og reflektere over kontinuerlig forbedring av egen praksis Kunne legge til rette for brukers og pårørendes medvirkning for å kunne tilpasse hjelpen til individuelle behov Kunne henvise til informasjon og fagstoff som grunnlag for kvalitetsbevisst og reflektert yrkesutøvelse Generell kompetanse: Ha forståelse for at menneskesyn har konsekvenser for yrkesutøvelse overfor mennesker med nevrologiske lidelser AOF Telemark og Vestfold Side 6

7 Ha forståelse for hva det innebærer å få en nevrologisk lidelse Ha forståelse for hvordan diagnosen kan virke inn på pasienten, familien og det sosiale nettverket både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt. Vise respekt for mennesker med nevrologiske lidelser, deres erfaringer og livssituasjon, og ta utgangspunkt i dette i samhandling med brukeren Ha forståelse for ulike tilnærmingsmåter i møte med mennesker med nevrologiske lidelser Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor egen sektor, samt inngå i tverrfaglig samarbeid som bidrar til utvikling av god praksis 3.0 Opptakskrav For opptak til utdanningen, og eventuelt til enkelte moduler, kreves fullført og bestått videregående opplæring fra studieretning for helse- og sosialfag. I tillegg anbefales minst ett årsverk relevant yrkespraksis etter videregående opplæring. Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Følgende punkter vil da vektlegges: -omfang av yrkespraksis -relevans av utdanning -søkerens egenvurdering jamfør egenerklæringsskjema. Studiet er delt inn i moduler. Det er mulig for studenten å søke fritak for en eller flere moduler dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende moduler fra tidligere. 4.0 Utdanningstilbudets organisering og vurderingsform. Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som et deltidsstudium over 2 år. Undervisningen er tilrettelagt med en kveld pr. uke med 4 timer (fra kl ) pluss 1 dag pr. mnd kl I løpet av studietiden på to år vil planen for fagskoleutdanningen bestå av 5 moduler, hvorav en modul med felles innholdsdel, tre fagspesifikke moduler og en fordypningsmodul. 4.1 Modulinndeling som deltidsstudium: Felles innholdsdel: 14 uker deltid, tilsvarer 7 uker fulltid De fagspesifikke modulene til sammen: 54 uker deltid, tilsvarer 27 uker fulltid Fordypningsmodulen: 16 uker deltid, tilsvarer 8 uker fulltid Til sammen: 84 uker deltid, tilsvarer 42 uker fulltid Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. Praksisen avvikles parallelt med teoriopplæringen. Modulene tas normalt i rekkefølge. AOF Telemark og Vestfold Side 7

8 Oversikt over fordelingen av timer pr. modul i forhold til selvstudium og obligatoriske skoleaktiviteter: Moduler Timer Fag Modul 1 14 uker 12 fagskolepoeng Modul 2 22 uker 14 fagskolepoeng Modul 3 22 uker 14 fagskolepoeng Modul 4 10 uker 8 fagskolepoeng Modul 5 16 uker 12 fagskolepoeng Totalt 60 fagskolepoeng 80 t undervisning 46 t gruppearbeid 100 t selvstudie 130 t undervisning 60 t gruppearbeid 130 t selvstudie 130 t undervisning 60 t gruppearbeid 130 t selvstudie 60 t undervisning 35 t gruppearbeid 80 t selvstudie 240 t veiledet praksis fordelt på modul 3 og 4 60 timer hospiteringspraksis 10 t undervisning 4 t veiledning 250 t gruppearbeid/ selvstudium/arbeid med fordypningsoppgave Totalt 1605 timer 1. Grunnelementer i helse- og sosialfaget a. Innledende tema b. Etikk c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 2. Samfunnsfaglige emner a. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk b. Sosiologi og psykologi 1. Hjernen og hjernens funksjoner 2. Nevrologiske sykdommer og skader 3. Fysiske, psykososiale og kognitive konsekvenser/følgetilstander 4. Bearbeiding og mestring 1. Hjerneslag 2. Å rammes av hjerneslag,- fysiske, psykososiale og kognitive konsekvenser/følgetilstander 3. Å leve livet etter slaget 1. Deltakere i rehabiliteringsprosessen 2. Rehabilitering og habilitering 3. Samfunnets tilbud og ressurser Avslutningsoppgave med selvvalgt fordypningstema. Trekke inn stoff fra de ulike modulene og knytte til praksis AOF Telemark og Vestfold Side 8

9 4.2 Arbeidsformer Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder. Denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Utdanningen legger derfor vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene, og skal være nært til studentenes egne erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ, og tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse, samt økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Videre skal arbeidsformene som benyttes bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Fagskoleutdanningen bygger på grunnutdanning fra videregående opplæring for helse- og sosialpersonell. Vi anbefaler minst ett års relevant yrkespraksis i tillegg. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier og praksisstudier for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i kollokviegrupper. Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Hensikten er at studentgruppene skal være: -produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper -utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk -redskap for egen vekst og utvikling Ansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø, og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Fagansvarlig sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet Bruk av it`s learning som læringsplattform Som et supplement til tradisjonell klasseromsundervisning vil studentene gis tilgang til å kunne benytte It`s learning som en læringsplattform. Studentene vil få tilgang til og tilbud om opplæring i it`s learning. It`s learning er et enkelt og oversiktlig AOF Telemark og Vestfold Side 9

10 kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. På it`s learning vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker. It`s learning gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter Teoretiske studier I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper og forelesninger. Det opprettes kollokviegrupper, hvor arbeidet er obligatorisk og forpliktende. Resultater fra gruppene presenteres i plenum. Det gis veiledning i gruppene. Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vil derfor vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige som område for prosjekt og arbeid i gruppene. Det arbeides med disse temaene i grupper, og resultatet legges frem for medstudentene. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet Praksis Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig del av studiet for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. I studiet vil praksis strekke seg over 10 uker med 30 timer pr. uke fordelt på 8 uker praksis i kommunene og 2 uker hospiteringspraksis ved særlig relevante praksisplasser. AOF Telemark og Vestfold har ansvaret for å sørge for relevante praksisplasser. Det må sikres at studentene får mulighet til å møte brukere med de aktuelle diagnosene på praksisstedet. Dette ivaretas ved samtaler mellom aktuelle praksissteder og studiekonsulent fra AOF Telemark og Vestfold på forhånd. Praksis skal gi rom for faglig utvikling og refleksjon og være veiledet. Dette medfører at det på hvert praksissted må finnes en praksisveileder med relevant fagbakgrunn for fagskoleutdanningen. Relevant fagbakgrunn for denne fagskoleutdanningen kan være sykepleier eller fysioterapeut. Faglærerne ved AOF Telemark og Vestfold følger også opp studentene i praksis. Hospiteringspraksis er observasjonspraksis og ikke veiledet praksis. Praksisperioden avsluttes med at studentene utarbeider en praksisrapport, som skal vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis karakter på praksisrapporten, og karakteren teller 30 % av sluttkarakteren. Fullført praksis skal etterfølges av en vurdering av studenten. Denne skal bl.a. gi svar på om studenten har de faglige og personlige kvalifikasjoner som er nødvendig AOF Telemark og Vestfold Side 10

11 for å kunne arbeide innen fagfeltet. Dersom sluttvurderingen viser at slike nødvendige kvalifikasjoner er for svake, vil studenten ikke få praksis bestått. Fravær utover 10 % av praksistiden fører til Ikke bestått praksis. AOF Telemark og Vestfold vil sørge for praktisk tilrettelegging for at studenter med langvarig, legalt fravær utover 10 % av praksistiden kan gjennomføre praksis innenfor normert studietid. Aktuell tilrettelegging må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men kan for eksempel bestå i organisering av praksis i helger, utsatt eksamen eller liknende Fordypningsoppgaven Arbeidet med fordypningsoppgaven foregår parallelt med undervisning i resten av studiet. Innen fastsatt tidspunkt i modul 4 må studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde foreløpig problemstilling med begrunnelse og litteraturoversikt samt fremdriftsplan. Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet Det oppnevnes veileder og det gis inntil 10 timers veiledning pr. besvarelse. 4 timer veiledning er obligatorisk. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningstidspunkt hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd Oppgaveseminar I tillegg eller som alternativ til individuell veiledning kan det arrangeres oppgaveseminarer etter nærmere avtale. På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere. 5.0 Vurderings- og eksamensordningen Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens mål og innhold samt arbeids- og læringsformer. 5.1 Modulvurdering Det settes en modulkarakter for hver modul som avsluttes. På slutten av hver modul leverer studentene et individuelt skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering av modulen. Studentene skal få utlevert tema for oppgave tidlig i modulen slik at studentene har god tid til å arbeide med oppgaven. Vurdering av den enkelte modul fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet samt annet faglig arbeid. I tillegg vil faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene samt samarbeid med medstudenter og lærere være tellende. En egen modulvurdering av avsluttende fordypningsmodul gjøres også selv om denne i hovedsak vil utgjøre den skriftlige delen av eksamen. 5.2 Obligatoriske oppgaver i teorimodulene Studentene danner kollokviegrupper som under teorimodulene arbeider med oppgaver. Oppgavene gis i form av en situasjonsbeskrivelse eller annen tekst. AOF Telemark og Vestfold Side 11

12 Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av de helsefaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra emner i den gjeldende modulen. Besvarelsen skal synliggjøre hvilke kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet legges frem i plenum for de andre studentene. 5.3 Vurdering av praksis Praktisk dyktighet: Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår kontinuerlig. Halvveis i praksisperioden gjøres en midtveisvurdering. Etter praksisperioden skal det utarbeides en skriftlig vurdering. Både i midtveisvurderingen og i sluttvurderingen benyttes vurderingsskjema for praksis (vedlegg 4). Vurderingsskjemaet gjenspeiler målene for praksis som er beskrevet under pkt I vurderingen skal det legges vekt på om studenten har innfridd målene for praksismodulen. Studenten har rett til å delta i vurdering av egen praktisk dyktighet. Karakter for praktisk dyktighet vurderes til Bestått/Ikke bestått. Praksisrapport Etter praksis skal praksisrapport leveres. Rapporten fra praksismodulen vurderes etter karakterskalaen A - F med A som beste resultat og F som ikke bestått. Vurderingen gjøres av ekstern og intern sensor. I vurderingen skal det legges vekt på om studenten har innfridd mål og hovedmomenter for praksismodulen samt fulgt retningslinjer for skriving av praksisrapport. 5.4 Fordypningsoppgave For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsmodulen må studenten ha gjennomført praksis med godkjent resultat. I tillegg må studenten ha levert bestått kravene i teorimodulene. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave) etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven utarbeides fortrinnsvis i grupper på inntil 4-5 studenter. I vurderingen av fordypningsoppgaven skal det legges vekt på mål og hovedmomenter fra teorimodulene. Fordypningsoppgaven vurderes etter skalaen A - F, med A som beste resultat og F som ikke bestått. Karakteren på skriftlig del av fordypningsoppgaven kan justeres en karakter opp eller ned, avhengig av i hvilken grad studenten mestrer å forsvare oppgavens faglige innhold og nivå i forbindelse med muntlig eksaminering. Besvarelsene sensureres av en ekstern og en intern sensor. Vurderingskriterier for fordypningsoppgaven: Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: -Faglig rettet: Oppgaven skal gjenspeile problemområder innenfor den aktuelle fagskoleutdanningen. Kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. -Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. AOF Telemark og Vestfold Side 12

13 -Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. -Selvstendighet: Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. -Oppgavelikhet: Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. -Omfang: Besvarelsen skal være på ca ord (+/- 10 %) etter utlevert mal. -Innlevering: Besvarelsen leveres til skolens ekspedisjon i 2 eksemplarer innen fastsatt tid. 5.5 Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av: -Modulvurderingene -Praksisrapport -Fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen For fullført studium utstedes vitnemål. Dersom studenten har tatt enkelte moduler, eller ikke har fullført /bestått hele utdanningen, utstedes det modulbevis. 5.6 Karakterskala Ved eksamen, modulvurdering og praksisoppgave benyttes bokstavkarakterer, med karakterskalaen A, B, C, D, E, og F der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått benyttes ved vurdering av praktisk dyktighet. 5.7 Vitnemål Vitnemål gis som dokumentasjon for bestått og fullført fagskoleutdanning. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende emner, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterer som er oppnådd samt synliggjøre bestått/ikke bestått for praktisk dyktighet. Ved fastsetting av hovedkarakteren, teller praksisoppgaven 30 % og fordypningsoppgaven 70 %. På vitnemålet skal også fagfelt samt tittel på fordypningsoppgave framgå. 6.0 Innhold i utdanningen: Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser For opptak til utdanningen, og eventuelt til enkelte moduler, kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og sosialfag. Det anbefales minst ett årsverk relevant yrkespraksis etter videregående opplæring. Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Utdanningstilbudet består av følgende fem teorimoduler i tillegg til praksis. AOF Telemark og Vestfold Side 13

14 6.1 Modul 1 Felles innholdsdel - 14 uker deltid Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet: 1a. Innledende tema Studieteknikk Helse- og sosialfagenes historie og utvikling IKT 1 b. Etikk Menneskerettighetene Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer Verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn Verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling Yrkesetikk Etiske dilemmaer, etikk og moral, holdninger 1 c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning Tverrkulturell kommunikasjon Kommunikasjon i små grupper og organisasjoner Roller: bruker helse-og sosialarbeider pårørende Oppøving av evne til samarbeid 2. Samfunnsfaglige emner: 2 a. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk: Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Lovverket innenfor helse- og sosialsektoren Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling 2 b. Sosiologi og psykologi: Familien som sosial og kulturell institusjon Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold Makt avmakt Utviklingsteorier livsløpet AOF Telemark og Vestfold Side 14

15 Emosjoner, behov og motivasjon Gruppepsykologi og nettverksteori Mål for modul 1 Hovedmål: Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om og utvikle en felles forståelse for referanserammen for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Denne skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. Kunnskapsmål ha kunnskap om helse- og sosialfagenes historie og utvikling gjøre rede for helse- og sosialtjenestens oppbygging og funksjon og velferdsstatens utvikling kjenne til private helse- og sosialtjenester, samt frivillige organisasjoner drøfte betydningen av et sammenhengende og helhetlig tilbud, uavhengig av forvaltningsnivå ha kunnskap om offentlig forvaltning, planlegging og organisering av rehabiliteringstiltak kunne vurdere hvilke utfordringer som ligger i samhandlingen med mennesker med ulik kommunikasjonsevne, ulikt funksjonsnivå og flerkulturell bakgrunn kunne gjøre rede for helse og sykdomsbegrepet og et helhetlig menneskesyn kunne gjøre rede for Maslows behovsmodell og ulike utviklingsteorier kunne forklare begrepene kvalitetssikring, intern kontroll og kvalitetsutvikling og forstå betydningen av kvalitetssikring innen helse- og sosialsektoren Ferdighetsmål bruke kunnskap om studieteknikk og gruppedynamikk i eget studiearbeid praktisere yrkesutøvelsen på en profesjonell måte overholde taushetsplikten og praktisere opplysningsplikt og opplysningsrett på en faglig korrekt måte arbeide i tråd med de yrkesetiske retningslinjene og kunne drøfte etiske problemstillinger kunne kommunisere med bruker, pårørende og samarbeidspartnere på en trygg og tillitsvekkende måte gjøre rede for gjeldende lover og forskrifter i helse- og sosialsektoren og utøve arbeidet i tråd med dette vurdere ulike veiledningsteorier og kunne veilede brukere og pårørende i ulike situasjoner Generell kompetanse være bevisst på egne holdninger og kunne diskutere disse forstå betydningen av og ta et medansvar for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid AOF Telemark og Vestfold Side 15

16 drøfte ulike livssyn, sentrale normer og verdier i samfunnet, og kjenne til de utfordringene helse- og sosialsektoren står overfor i dagens samfunn kunne reflektere over etiske og behandlingsmessige aspekter Arbeidskrav Innlevering av individuelt skriftlig arbeid. Vurderingsform Individuelt skriftlig arbeid vurderes med karakteren A-F. I tillegg gis det en skriftlig tilbakemelding fra faglærer. Litteratur Kari Krüger Grasaas, Jørn Stordalen, Marit Sjursen Leif A. Helgesen Grete Marie Skau Etikk og kommunikasjon Høyskoleforlaget 2009 ISBN: Sosiologi og psykologi Høyskoleforlaget 2010 ISBN: Gode fagfolk vokser Cappelen Akademiske Forlag 2008 ISBN: Helse- og omsorgsdepartementet Stortingsmelding 47. Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid Helse- og omsorgsdepartementet av 19. juni Modul 2 Nevrologiske sykdommer, skader og følgetilstander - 22 uker deltid 1. Hjernen og hjernens funksjoner Storhjernens funksjon Lillehjernen og hjernestammens funksjon 2. Nevrologiske sykdommer og skader Multippel sklerose Symptomer, forløp, behandling og observasjoner Parkinsons sykdom Symptomer, forløp, behandling og observasjoner Epilepsi Symptomer, forløp, behandling og observasjoner ALS - amyotrofisk lateralsklerose AOF Telemark og Vestfold Side 16

17 Symptomer, forløp, behandling og observasjoner Tumor cerebri Symptomer, forløp, behandling og observasjoner Traumatiske hjerneskader Aldring og nevrologiske sykdommer 3. Fysiske, psykososiale og kognitive konsekvenser/ følgetilstander Gjennom disse tre hovedområdene skal følgende tema belyses: Endringer i bevegelsesapparatet Smerter Kognitive endringer Fatigue Angst og depresjon Selvbilde og selvstendighet Isolasjon Normalisering og stigmatisering Afasi Dysartri Kommunikasjon/alternativ kommunikasjon Synsproblemer/synsfeltutfall Ernæring Dysfagi Eliminasjon Familien Seksualitet Søvnproblematikk 4. Bearbeiding og mestring Å leve med kronisk sykdom Livskvalitet Kriser og tap Omsorg Læring og mestring Vilje og motivasjon Veiledning Makt og myndiggjøring Innsikt, bevisstgjøring og strategier Sorg og sorgfaser AOF Telemark og Vestfold Side 17

18 Mål for modul 2 Hovedmål: Studentene skal ha grunnleggende forståelse for hva det innebærer å få en nevrologisk lidelse. De skal vite hvordan en slik diagnose kan virke inn på pasienten, familien og det sosiale nettverket, både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt. Videre skal studentene ha innsikt i de vanligste nevrologiske sykdommer, skader og følgetilstander. De skal ha kunnskap om symptomer og behandlingsformer, samt forståelse for ulike tilnærmingsmåter i møte med mennesker med nevrologiske lidelser. Kunnskapsmål kunne gjøre rede for de vanligste nevrologiske sykdommer, skader og følgetilstander ha kunnskap om kriser og kriseteori kjenne til de ulike brukerorganisasjonene og nytten av disse ha kunnskap om spesielle forhold rundt aldring og nevrologiske lidelser kjenne til relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger knyttet til nevrologiske lidelser Ferdighetsmål kunne anvende kunnskap om tilnærmingsmåter i møte med mennesker med nevrologiske sykdommer kunne kommunisere med og tilrettelegge for mennesker som er rammet av kognitive- og kommunikasjonsvansker kunne iverksette tiltak i forhold til ulike konsekvenser av sykdom eller skade kunne reflektere over egen faglig praksis og justere denne etter veiledning kunne ta kontakt med og samarbeide med andre yrkesgrupper for å møte brukerens sammensatte behov kunne bidra til å styrke brukerens mestringsressurser Generell kompetanse ha forståelse for hva det innebærer å få en nevrologisk lidelse, samt diagnosens innvirkning på familie og omgivelser ha forståelse for følelsesmessige reaksjoner forbundet med det å få en nevrologisk lidelse ha forståelse for endret selvbilde i forbindelse med nevrologiske lidelser være bevisst egne holdninger i arbeid med mennesker med nevrologiske lidelser kunne bidra til god praksis gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer Arbeidskrav Innlevering av individuelt skriftlig arbeid. AOF Telemark og Vestfold Side 18

19 Vurderingsform Individuelt skriftlig arbeid vurderes med karakteren A-F. I tillegg gis det en skriftlig tilbakemelding fra faglærer. Litteratur Eva Gjengedal, Berit R. Hanestad Å leve med kronisk sykdom Cappelen Akademisk Forlag ISBN: Utvalgte kapitler: Kap 1: Livskvalitet, helse, stress og mestring Kap 2: Kronisk smerte, lidelse og håp Kap 3: Kroppslighet og empowerment Kap 10: Å leve med nevrologiske lidelser Unni Knutstad (red) Sykepleieboken 3 Akribe Forlag2008 ISBN: Utvalgte kapitler: Kap 9 Sykepleie til pasienter med sykdommer i sentralnervesystemet 43 sider Marit Kirkevold m.fl Geriatrisk sykepleie Gyldendal Norsk Forlag 2008 ISBN: Utvalgte kapitler: Kap 32 Parkinsons sykdom Anette Kjærsgaard Dysfagi - er det et spørgsmål om ernæring og overlevelse? Artikkel i Ergoterapeuten (dk) august 2002 Knut Engedal og Torgeir Bruun Wyller Aldring og hjernesykdommer Akribe Forlag AS 2003 ISBN-13: Utvalgte kapitler: Kap 15 Parkinsons sykdom hos gamle - en sykdom med både motoriske og nevropsykiatriske symptomer Del 6 Epilepsi Arnstein Finset og Jan Magne Krogstad Hodeskade Cappelen Akademisk Forlag 2002 ISBN: I70 sider Anne Helset Underveis med MS AOF Telemark og Vestfold Side 19

20 Hefte utgitt av Aldring og helse, Nasjonalt kompetansesenter 2010 Helsedirektoratet Handlingsplan for personer med nevrologiske lidelser, "Nevroplan 2015" Under utarbeidelse, foreligger 2011 Olav Dalland Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 ISBN: Kjersti Sortland m. fl. Ernæring. Mer enn mat og drikke. Fagbokforlaget 2007 ISBN: Kapittel 13 Når næringsinntaket blir for lite Grete Marie Skau Gode fagfolk vokser Cappelen Akademiske Forlag 2008 ISBN: I tillegg til oppgitte litteratur vil det suppleres med forelesningsnotater/presentasjoner fra de ulike lærerne for å dekke innholdet i studiet. Dette legges ut på It`s learning. 6.3 Modul 3 Hjerneslag - 22 uker deltid 1. Hjerneslag Symptomer, behandling og observasjoner TIA Hjerneinfarkt Hjerneblødning 2. Å rammes av hjerneslag,- fysiske, psykososiale og kognitive konsekvenser/ følgetilstander Motoriske vansker Kognitive vansker Afasi Dysfagi Ernæring Synsvansker Hjerneslag i ulike aldre og livsfaser Kommunikasjon/alternativ kommunikasjon Sensoriske vansker AOF Telemark og Vestfold Side 20