Flere eksemplarer av dette heftet kan fås ved henvendelse til Redd Barna eller Norsk Fosterhjemsforening (NFF). ISBN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flere eksemplarer av dette heftet kan fås ved henvendelse til Redd Barna eller Norsk Fosterhjemsforening (NFF). ISBN 82-7481-074-0"

Transkript

1 1

2 Kildehenvisningene er samlet til slutt i hver artikkel. For nærmere informasjon, ta kontakt med den organisasjonen som har utarbeidet artikkelen (se s ). Flere eksemplarer av dette heftet kan fås ved henvendelse til Redd Barna eller Norsk Fosterhjemsforening (NFF). ISBN

3 FORORD Smerten vi ikke ser «Adjø, sa reven, her er min hemmelighet. Den er meget enkel. Man ser bare godt med hjertet. Det som er vesentlig, er usynlig for øynene» Fra Antoine de Saint-Exupéry: Den lille prinsen Dette heftet inneholder faktakunnskap om barn og unge som lever i spesielle livssituasjoner i Norge i dag. Det handler om vanlige barn med uvanlige erfaringer som ofte blir usynliggjort. I virkeligheten hører barna til i flere av og kanskje flere enn de tolv gruppene det handler om her. Felles for barna er at de har med seg tunge livserfaringer som usynlig bagasje. De bærer en smerte vi ikke ser. Det trengs mer forskningsbasert kunnskap, men den kunnskapen som presenteres her, viser at vi vet mer enn nok til å handle nå. Denne faktasamlingen med lett tilgjengelig kunnskap er først og fremst laget for folkevalgte og faglige beslutningstakere på alle forvaltningsnivåer. Det er dere som har muligheter til å påvirke «usynlige» barns hverdag blant annet gjennom politisk vilje til å gjennomføre konkrete tiltak som kan gi hvert barn den gode oppveksten som det fortjener. Barna trenger talspersoner for å få den hjelpen de har krav på i kampen om oppmerksomhet og offentlige ressurser. Det er velferdssamfunnets og alle voksnes ansvar og oppgave å sørge for at alle barn skal ha like muligheter for et godt liv og deltakelse i samfunnet. Vanlige barn med uvanlige livserfaringer er ikke ofre. Men de trenger ekstra god omsorg og hjelp for å bli handlekraftige aktører i sine egne liv. Se dem nå. Ni frivillige organisasjoner på barnevernsområdet står bak denne faktasamlingen: AdoptivForeldreForeningen (AFF), Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO), Frelsesarmeens Sosialtjeneste, Landsforeningen for Barnevernsbarn (LfB), Norges Røde Kors, Norsk Barnevernsamband, Norsk Fosterhjemsforening (NFF), Redd Barna og Voksne for Barn (VfB). Vi har også fått god hjelp av Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) og Landsforbundet mot Stoffmisbruk (LMS). Utviklingen og utgivelsen av dette heftet er finansiert med Ekstramidler fra Helse og Rehabilitering. Prosjekteiere underveis har vært Norsk Fosterhjemsforening (NFF) og Redd Barna. Referansegruppa har bestått av Marit Egge (AdoptivForeldreForeningen), Kaja Hegg (Redd Barna), Kathinka Steenstrup (Norges Røde Kors) og Gro Eriksen (Norsk Fosterhjemsforening). Ordmor Lisbeth Nilsen har hatt ansvaret for utviklingen og forløsningen av faktasamlingen. Oslo, mars 2002 Lisbeth Nilsen redaktør og prosjektleder 3

4 Innhold FORORD s. 3 BARN AV FANGER s. 5 BARN I ISOLERTE TROSSAMFUNN s. 7 BARN SOM ER ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE s. 9 BARN OG UNGE I BARNEVERNET s. 12 BARN I BARNEVERNSINSTITUSJONER s. 16 BARN I FOSTERHJEM s. 18 BARN SOM ER ADOPTERT s. 21 BARN MED PSYKISKE PROBLEMER s. 24 BARN AV PSYKISK SYKE FORELDRE s. 27 BARN SOM ER UTSATT FOR OVERGREP s. 30 BARN AV RUSMISBRUKERE s. 34 BARN I FATTIGE FAMILIER s. 37 ORGANISASJONENE s. 40 4

5 Foreningen for Fangers Pårørende (FFP): BARN AV FANGER De skjulte straffede «For noen barn er barndommen også en dom.» Til enhver tid er det ca barn i Norge som har foreldre med omsorgsrett i fengsel; dette utgjør ca barn i løpet av et år. Barn med en eller begge foreldre i fengsel er en sammensatt gruppe. De er fra forskjellige samfunnslag, og har alt fra nær og god kontakt med den forelderen som sitter i fengsel, til ingen kontakt. Ifølge en landsomfattende kartlegging fra 1994, var det kun 38 prosent av barna som kom på besøk i fengselet. 77,5 prosent av barna hadde telefonkontakt med den fengslede forelderen. Det er ingen grunn til å tro at tallene er dramatisk endret siden den gang. Skyld og skam Barn av fengslede er en usynlig og spesielt utsatt gruppe. Fordi det å ha et familiemedlem i fengsel er belagt med skyld og skam, er denne gruppen barn spesielt usynlige. Stigmaet knyttet til det å ha et familiemedlem i fengsel er så sterkt at om lag halvparten av barna ikke en gang får vite om at en av foreldrene er fengslet. Barn av fanger er spesielt utsatt på grunn av skammen, og fordi den gjenværende omsorgspersonen gjerne opplever en krise når nåværende eller tidligere partner fengsles. Arrestasjonen kan for tilstedeværende barn oppleves spesielt traumatisk. Selve tapet av den som fengsles kan medføre psykiske og fysiske problemer for barna. Ulike former for tilpasningsproblemer forekommer ofte. Barnet må venne seg til tapet av en viktig person og tilpasse seg et helt nytt familiemønster. Barn av fengslede kan ha: angst og andre psykiske problemer skyldfølelser identitetsproblemer fysiske plager (f.eks. magesmerter, hørselsproblemer, spiseforstyrrelser) økt utsatthet for mobbing Barnas livssituasjon Barna blir også de største taperne i forhold til sosiale og økonomiske konsekvenser av fengslingen, og de omveltninger dette fører til i de pårørendes liv. Ikke minst gjelder dette for de barna som av økonomiske grunner tvinges til å flytte. Det viste seg i den landsomfattende kartleggingen at relativt få av barna og deres gjenværende forelder kom i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Det er grunn til å tro at dette har sammenheng med, at så mange av barna ikke er informert om at mamma eller pappa er fengslet. Fanger i fengsler med høyt sikkerhetsnivå har normalt 20 minutters telefontid i uken: Telefonkontakt kan være et tveegget sverd. Innsatte fortalte om gråtende barn på telefonen som savnet mor eller far, krangling blant søsken om hvem som skulle ha hvor mye av de tilmålte 20 minuttene osv. 5

6 Likevel opplevde alle telefonen som et verdifullt redskap for å kunne holde kontakten med barna. De barna som straffes aller hardest, er utvilsomt barn av utenlandske statsborgere. Det tas ikke tilstrekkelig hensyn til barnas behov. Utenlandske statsborgere blir normalt utvist etter soning, og de har ikke permisjoner. Brorparten av fangebefolkningen i Norge er menn. Erfaring viser at kontakten mellom far og barn ikke blir vektlagt i utvisningssaker. Besøk i fengsel For mange barn er besøk i fengsel den eneste muligheten til å opprettholde kontakten med den fengslede forelderen. Barnets rett til slik kontakt er fastsatt i barnelovens 44: «Barn har rett til samvær med begge foreldre, selv om de lever hver for seg.» Dersom den fengslede av foreldrene skal leve sammen med barnet etter fengselsoppholdet, er det av avgjørende betydning for barnet å kunne opprettholde meningsfull kontakt med den fengslede forelderen gjennom hele soningstiden. Av betydning for barnets opplevelse av besøket i fengselet er blant annet besøksfasiliteter, holdninger hos de ansatte, forutsigbarhet i forhold til besøket og reisevei til fengselet. Avhengig av barnets alder og modenhetsnivå, ser Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) det som viktig at barnet høres av de involverte parter. Dette kan øke barnets opplevelse av mestring og redusere skadevirkningene. Det er store variasjoner i ulike anstalters forhold til kontrolltiltak ved barnebesøk. Enkelte anstalter lemper på kontrolltiltakene ved barnebesøk når dette anses forsvarlig. Barnet er derfor prisgitt praksis i den enkelte anstalten der forelderen er. Vi ser i disse dager lovendringer som åpner for en dramatisk økning av kontrollen overfor besøkende i fengslene. Forutsigbarhet hevdes gjerne å være viktig for å trygge barn. Stikkprøvekontroll, visitasjon og bruk av narkotikahund i kontroll av besøkende vil spesielt være uheldig for fangers barn, en allerede utsatt og sårbar gruppe. Slike tiltak kan føre til at barna ikke vil besøke den fengslede forelderen, og derfor mister den viktige kontakten. Kilder Bjercke, E. m.fl.: Forholdene for barn som opplever at den ene eller begge foreldrene blir fengslet. En utredning av en arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet, 1994 Barn med frihetsberövade föräldrar. Utg. av Kriminalvårdsstyrelsen, Norrköping 1998 Foreningen for Fangers Pårørende: Uttalelse fra Foreningen for Fangers Pårørende vedrørende barns situasjon med foreldre i fengsel. FFP-notat Lov om barn og foreldre (barneloven) Nygren, Pär: Kommentarer til noen vanlige generelle spørsmål i forbindelse med barn som har foreldre i fengsel. Grunnlagsmateriale til workshop om "Fangers barn" 4. desember

7 Redd Barna: BARN I ISOLERTE TROSSAMFUNN Guds utvalgte barn? «Det er umulig å velge en retning i livet, når du ikke vet hvilke valgmuligheter du har.» Det finnes barn og unge som vokser opp i isolerte trossamfunn som i stor grad skjermer seg mot storsamfunnets normer og levesett. Trossamfunn I 1999 var det ca medlemmer av registrerte og uregistrerte trossamfunn med statstilskudd (utenfor Den norske Kirken). I tillegg var det ca medlemmer i trossamfunn utenfor Den norske Kirken som ikke mottok tilskudd. Statistikken omfatter alle trossamfunnene, både de som er åpne i forhold til storsamfunnets normer og de som beskytter seg mot storsamfunnets påvirkning. Hvor mange av medlemmene som er barn mellom null og 18 år, sier ikke statistikken noe om. Redd Barna har drevet et pilotprosjekt for barn og unge som har brutt ut av isolerte trossamfunn. I perioden har vi hatt kontakt med ca. 150 personer fra ulike trossamfunn har. Ifølge våre erfaringer, deler mange av ungdommene som har brutt ut de samme opplevelsene, uavhengig av hvilket trossamfunn de har tilhørt. Brudd på barns rettigheter Ifølge Redd Barnas erfaringer rapporterer barn som har brutt ut av isolerte trossamfunn om ensomhet, og at det var strenge regler for hva de fikk lov å delta i. «Vi ble isolert fra samfunnet utenfor. Jeg fikk ingen felles kultur med mine jevnaldrende.» «Selv om jeg nå har egen familie, føler jeg meg ofte veldig ensom fordi jeg ikke kan ha kontakt med mine foreldre og søsken.» «Å være innenfor menigheten er som å leve i et romskip. Innesperret og isolert. Å bli utstøtt er som å bli sendt ut i verdensrommet, en altfor overveldende frihet.» Erfaringene fra prosjektet har gitt innsyn i en autoritær barneoppdragelse som bryter med det norske samfunnets demokratiske grunnverdier. Mange forteller at de ikke skulle ha en egen vilje, men være ydmyke og selvutslettende. De som har brutt ut av isolerte trossamfunn, har opplevd å bli fratatt tankefriheten og sin frie samvittighet. De har også skyldfølelse overfor familien og Gud. «Vi skulle aldri være stolte av eller fornøyd med oss selv.» «I min oppvekst ble selvfølelse, uavhengighet og stolthet sett på som synder. Jeg skulle være ydmyk, og egen vilje ble visket ut.» De som har brutt ut av isolerte trossamfunn er også forvirret fordi storsamfunnets normer og regler er ukjente for dem. De har også opplevd ikke å bli trodd eller forstått når de forteller sin historie. 7

8 «Så og si alle impulser fra omverdenen ble sensurert eller filtrert, og oppsetsighet ble slått hardt ned på.» «Folk på sosialkontor, leger og andre forstår ikke hva vi snakker om. Vi blir ofte avvist. Hva skal vi si for at de skal forstå?» Mange forteller om ensomhet etter at de har forlatt eller er utstøtt fra et trossamfunn, fordi de mister all kontakt med sin familie og sitt tidligere nettverk. De kommer ofte i identitetskriser fordi de må gi avkall på det de kjenner, og ikke har noe å sette i stedet. De kan slite med selvmordstanker eller ha forsøkt å begå selvmord. Mange har vokst opp med en overbevisning om at de var utvalgt av Gud, og at dommedag var nær. Da skulle de ta over. Mange har langvarig dødsangst og frykter djevelen fordi de har gått ut eller er utstøtt av trossamfunnet. «Vi skulle bli verdens nye ledere, etter dommedag.» «Det hang liksom i lufta at Gud ville straffe oss som falt fra.» De som selv blir foreldre, sliter med å vite hvordan de skal oppdra sine barn. «De trodde på en streng barneoppdragelse hvor fysisk og psykisk straff var akseptert, og viste til bibelord som bekreftet dette. Som mamma har jeg måttet finne ut hva jeg skal gjøre i stedet for å slå.» Flere av de som GO-ON-prosjektet har hatt kontakt med, har ingen eller mangelfull skolegang. «Jeg gikk på privatskole som tilhørte sekten. Der var alt preget av religion.» «Vi hadde hjemmeundervisning. Det var viktigere å analysere bibeltekster enn å lære matematikk og naturfag.» «Det var forbudt å lese verdslige bøker.» Utfordringer I Norge, som i en rekke andre land, er religionsfrihet ansett som en av de mest grunnleggende menneskerettighetene. Mange, bl.a. foreldre, skoleledere, lærere og menighetsledere, mener at religionsfrihet for foreldre innebærer at de har en ubegrenset rett til å bestemme over sine barns religiøse oppdragelse. Hjelpeapparatet fokuserer heller ikke på religiøs bakgrunn, selv om de ansatte ellers kan stille spørsmål om de mest intime forhold i en familie. Området særpreges av at det hverken finnes forskning eller systematisk kunnskap om barns oppvekst i isolerte trossamfunn i lys av barns rettigheter. Kilder Tro og livssyn som grunnlag for tilskudd og offentlige funksjoner. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rapport,

9 Norges Røde Kors og Redd Barna: BARN SOM ER ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Alenebarn «Det jeg husker best nå, så mange år etterpå, var hvor rart og trist det var å dra uten å ta farvel.» I statistikken og debatten heter barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller nære omsorgspersoner, enslige mindreårige asylsøkere. Vi velger å kalle dem det de er: alenebarn. Alenebarna kommer i det alt vesentlige fra land i krig eller hvor det hersker borgerkrigsliknende tilstander. De landene det er kommet flest barn fra de siste årene, er Somalia, Jugoslavia, Irak og Sri Lanka. Tall og trender 556 asylsøkere under 18 år kom alene i Fra januar og til utgangen av september 2001 er 358 alenebarn blitt registeret. Figuren under viser utviklingen gjennom 1990-tallet. Enslige mindreårigen asylsøkere i perioden : Kilde: SSB Når barna kommer til Norge, har de gjennomlevd en reise de færreste av dem visste hvor eller hvordan skulle ende. De dro uten noen garantier overlatt til mennesker de ikke kjente, men som de likevel måtte stole blindt på. Alle reiste med frykt i bagasjen. Ved ankomst blir de heldigste møtt av slektninger, mens andre blir forlatt på en benk, i en togkupé eller utenfor en politistasjon. De fleste av oss har sluppet å ta den type valg som foreldre eller slektninger til alenebarna har måttet. Vi har ikke bare sluppet å ta valget, vi har også sluppet å oppleve barn i situasjoner som gjør slike valg nødvendige. Ventetid Ved ankomst til Norge blir asylsøkerne innkvartert på et av Norges tre transittmottak; det gjelder også de som kommer alene. Der blir de helsesjekket, og politiet foretar undersøkelser for å kunne fastslå at identiteten som oppgis er riktig. De blir også intervjuet om sine motiver og grunner til å søke asyl. Politiets undersøkelser og intervjuet legges til grunn for behandlingen av asylsøknaden. 9

10 Det er egne mottak for alenebarna, men det er uklart hvem som har oppfølgingsansvar mens de bor i mottaket. Til tross for sin utsatte og sårbare situasjon, har de ikke samme rettigheter som norske barn uten foreldreomsorg. Barnevernet er fraværende, og vergeordningen fungerer ikke tilfredsstillende. Det er politisk enighet om at alenebarna skal prioriteres, både når det gjelder rask saksbehandling og bosetting; blant annet er det satt en grense på tre måneder for bosetting etter søknadsbehandling. Det er også åpnet for at alenebarna kan bosettes i kommunene før oppholdstillatelse er gitt. Likevel opplever mange at de blir boende i mottak svært lenge, noen opp til to år. Grunnen er at ingen kommune har sagt seg villig til å ta imot dem. I 1999 måtte hvert tredje barn (34 prosent) vente mer enn ni måneder fra ankomst til bosetting. I 2000 var denne andelen steget, og 57 prosent av alenebarna bodde over ni måneder i mottak. I første halvdel av 2001 har halvparten av alenebarna vært i mottak i over ni måneder. Per oktober 2001 levde 340 alenebarn sine liv i mottak. Tid er et knapphetsgode for barn og unge som skal ta igjen tapene atskillelse, krig, flukt og fattigdom har påført dem. Alenebarna er spesielt sårbare på grunn av tøffe opplevelser i fortid og mangel på nære voksne rundt seg. Å bli "sittende" i mottak kan forsterke sårbarheten og ensomhetsfølelsen, gi en følelse av svik og oppleves som om ingen vil ha dem. Møte med mytene Det er mange forestillinger knyttet til alenebarna. Den offentlige debatten har først og fremst dreid seg om hvorvidt de er reelt foreldreløse, eller om de har far og mor i hjemlandet. Og hvis de har foreldre, har de fått betegnelsen"ankerbarn" barn som er sendt til et vestlig land med forventning om at det vil utløse en rett for foreldre og søsken til å komme etter. Ankerbarn-teorien er en myte, ikke en realitet som kan verifiseres med tall. I treårsperioden var det bare fire prosent av alenebarna i Norge som ble gjenforent med sine foreldre eller søsken. Søkelyset på det rettslige grunnlaget for opphold vært så kraftig at det har vært vanskelig å se barna. Hvilke motiver det offisielle Norge tillegger dem, har fått større gyldighet enn deres egen virkelighet. En annen myte knyttet til alenebarna er at man importerer ungdomskriminalitet og asosialitet. Det er ingen ting som tyder på at alenebarna er kriminelle når de kommer til Norge. Hvis de likevel havner i kriminalitet, kan det være fordi deres ubeskyttethet blir benyttet av etablerte miljøer eller gjenger. Den beste beskyttelsen mot en slik utvikling er å forankre alenebarna gjennom tilstrekkelig omsorg. 10 Hva hindrer bosetting? Kommunene har lenge argumentert med at tilskuddet fra staten ikke har dekket reelle utgifter knyttet til å bosette flyktningbarn uten foreldre. Dette er imidlertid blitt endret, og ved bosetting av alenebarn får kommunen utbetalt det vanlige integreringstilskuddet på kroner fordelt over fem år. I tillegg kommer et tilskudd på kroner per år for hvert alenebarn fram til fylte 20. Utgifter til ulike bosettingstiltak med støtte og oppfølging utløser dessuten refusjon fra fylkeskommunen når utgiftene overstiger egenandelen på kroner. I andre saker er egenandelen

11 Hva trenger alenebarna? Alenebarna trenger at den vilkårligheten de er blitt utsatt for erstattes av rettigheter. Derfor er en godt fungerende vergeordning viktig. Alenebarna trenger at ensomhet erstattes av deltakelse. Derfor er integrering i vanlige ungdomsmiljøer viktig. Alenebarna trenger at usikkerhet erstattes av framtidshåp. Derfor er kvalifisering og utdanning viktig. Alenebarna trenger at brudd erstattes av sammenheng. Derfor er kontakt med hjemlandet, med slekt og venner, viktig. Alenebarna er "overlevere". De har erfaringer som få jevnaldrende kan vise til, og har vist vilje og evne til å klare seg i sammenhenger der andre har gått til grunne. De har fått oppveksten sin torpedert. Det eneste de ber oss om er å gi dem en ny sjanse. Kilder Egge, M. og Jackbo, A.: Forlatt eller ivaretatt? Fafo-rapport Norges Røde Kors: Årsrapport

12 BARN OG UNGE I BARNEVERNET Barnevernsbarn trenger ekstra god omsorg Det handler om barn som mottar hjelpetiltak etter lov om barneverntjenester, barn i barnevernsinstitusjoner og barn i fosterhjem. Dem kan du lese om på de neste sidene. Her finner du felles faktakunnskap om de tre gruppene. Lov om barneverntjenester Barn som trenger det, skal få hjelp av barnevernet i den kommunen der barnet bor. Oppgavene er hjemlet i lov om barneverntjenester. Formålet med loven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernet skal bl.a. holde seg orientert om forholdene for barn og unge, finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer, samarbeide med andre deler av helse- og sosialtjenesten og frivillige organisasjoner, motta meldinger om omsorgssvikt, utføre undersøkelser og gjennomføre tiltak. Fylkesnemnda for sosiale saker er et frittstående statlig organ, og avgjør alle tvangssaker, omsorgsovertagelse ved samtykke, samværssaker, i noen tilfeller plasseringssted og ved krav om tilbakeføring. Fylkesmannen har tilsyn med barnevernstjenesten i kommuner og fylkeskommuner. Barne- og familiedepartementet har det overordnede ansvaret på statlig nivå. Barnevernsundersøkelser Barnevernet startet i alt undersøkelser i forhold til barn i løpet av Dette er nær 500 flere saker enn året før. Av de undersøkelsene som ble avsluttet i 2000, resulterte over halvparten av sakene i at barnevernet satte i verk tiltak for barnet. I en av fem saker (19 prosent) ble omsorgssvikt/mishandling oppgitt som grunn for meldingen som førte til undersøkelse. 20 prosent gjaldt atferdsavvik hos barnet. Forhold i hjemmet og særlige behov lå til grunn for undersøkelsene i vel halvparten av tilfellene (52 prosent). Kjennetegn ved barnas familier I NOVAs undersøkelse (Andenæs 2002) av 109 barnevernsbarn kommer det fram at det er en nær sammenheng mellom barnevernstiltak og fattigdom. Av de 109 barna er det bare 13 som bor sammen med mor og far. De aller fleste bor sammen med mor. En stor andel av familiene har trygd eller sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Ellers vises en overrepresentasjon av mangelfull utdanning. Over halvparten av barna har flyttet fire ganger eller mer. Halvparten av barna lever i familier der det er eller har vært vold eller konflikter mellom foreldrene eller omsorgspersonene. Barnevernsbarna har hatt helt andre belastninger med hensyn til, alkohol, stoffmisbruk og alvorlige psykiske lidelser enn jevnaldrende. I Norge vil de aller fleste barn hatt kontakt med barnevernet over til dels lang til før plassering utenfor hjemmet finner sted. Barn som mottar hjelpetiltak Barnevernlovens hovedmålsetting er at man skal sette i verk hjelpetiltak i hjemmet for å forebygge og forhindre omsorgsovertakelse. Barna skal primært bli værende hos foreldrene, og det stiller store krav til kvaliteten på hjelpetiltakene. Hvis ikke tiltakene er gode nok 12

13 for barnet i den sviktende omsorgssituasjonen, kan det bidra til at barnet fungerer mye dårligere når det blir tatt under omsorg. I kommunene arbeides det med alternative måter å hjelpe barn og foreldre på, f.eks. gjennom nærmiljøtiltak og styrking av foreldres omsorgskompetanse. Barn med barnevernstiltak i løpet av året, etter alder og tiltak Tiltak I alt (1) Alder eller uoppgitt Barn i alt (2) Økonomisk stønad Barnehage Støttekontakt Tilsyn Besøkshjem/avlastningshjem Hjemkonsulent/avlastning i hjemmet Avlastningsinstitusjon Fritidsaktiviteter Utdanning/arbeid Bolig Foreldre-/barn plasser (inkl. mødrehjem) Medisinsk undersøkelse og behandling Behandling av barn med særlige behandlings- og opplæringsbehov Beredskapshjem Fosterhjem(utenom familien) Fosterhjem(familieplassering) Forsterka fosterhjem Barnevernsinstitusjon Bo-/arbeidskollektiv Rusmiddelinstitusjon Barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon Psykiatrisk institusjon/avdeling Andre tiltak (1) Medregnet barn med uoppgitt alder. (2) Hvert barn kan ha flere tiltak. Summen av tiltakene er derfor større enn taltet på barn som har fått hjelp. Kilde: SSB. Barnevernsstatistikk

14 Barn med barnevernstiltak per År Barn i alt Omsorgstiltak Hjelpetiltak med tiltak fra (barn under (barn med barnevernet omsorg) hjelpetiltak) Kilde: SSB Barn under omsorg Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan bl.a. treffes dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen, dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet, eller dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Det kommunale barnevernet forbereder alle tvangssaker, f.eks. omsorgsovertakelse. Bruk av tvang må vedtas av fylkesnemnda for sosiale saker. Antall barn med tiltak fra barnevernet er fordoblet siden I alt barn mottok hjelpetiltak fra barnevernet i løpet av år Åtte av ti mottok bare hjelpetiltak. Vel barn var under omsorg av barnevernet i løpet av Åtte av ti var plassert i fosterhjem. De andre hadde enten institusjonsplass eller andre omsorgs-tiltak utenfor hjemmet. 14

15 Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og grunn til å iverksette tiltak Grunn til å iverksette tiltak (1) I alt (2) Alder eller uoppgitt Vanskjøtsel Fysisk mishandling Psykisk mishandling Seksuelle overgrep/incest Foreldres psykiske helse Foreldres rusmisbruk Foreldres manglende omsorgsevne Foreldre døde Barnet funksjonshemmet Barnets rusmisbruk Barnets atferd (sos. avvik, kriminalitet) Forholdene i hjemmet, særlige behov Annet grunnlag Uoppgitt grunnlag (1) Det kan være flere grunner til å iverksette tiltak. Summen av grunnene er derfor større enn antall barn i alt. (2) Medregnet barn med uoppgitt alder. Kilde: SSB. Barnevernsstatistikk 2000 Ettervern Dersom et barn er plassert i fosterhjem som omsorgstiltak, vil dette gå over til å være et hjelpetiltak når ungdommen fyller 18 år. Mange av dem som har tiltak etter fylte 18, er unge som har fått forlenget en fosterhjems- eller institusjonsplassering. Målsettingen med ettervernstiltak er at ungdommen skal bli i stand til å klare seg selv. Ifølge barnevernloven kan ungdom som selv ønsker det, få oppfølging fram til de fyller 23 år. Kilder Andenæs, Agnes: Det mangfoldige barnevernet. Formidlingskonferanse arrangert av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA, Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet og det fylkeskommunale barnevernet Resultatene fra prosjektet vil bli publisert i løpet av Se Lov om barneverntjenester av Statistisk sentralbyrå: Barnevernsstatistikk pr Les mer om de eldste barnevernsbarna på Teksten er utarbeidet av redaktøren. 15

16 Landsforeningen for barnevernsbarn (Lfb): BARN I BARNEVERNSINSTITUSJONER «Jeg bor på barnehjem hvor bor du?» Barn som trenger det, kan plasseres utenfor hjemmet som et frivillig hjelpetiltak eller etter vedtak om omsorgsovertakelse (se side 12). Barn i barnevernsinstitusjoner barn og unge i Norge bor i barnevernsinstitusjoner (januar 2001). Nesten halvparten av dem er der på frivillig hjelpetiltak i samarbeid med foreldrene. Av de som bor i barnevernsinstitusjoner, er 855 gutter og 637 jenter. 55 prosent er mellom 14 og 17 år, og 21 prosent er over 18 år. I år 2000 var det registrert i alt 183 barnevernsinstitusjoner med til sammen plasser. Det dreier seg om barnehjem, ungdomshjem, kombinerte barne- og ungdomshjem, institusjoner for foreldre og barn (mødrehjem/familiehjem), bo- og arbeidskollektiver, akutt- og utredningsinstitusjoner og andre typer institusjoner. Det offentlige eier og driver 57 prosent av de registrerte barnevernsinstitusjonene. Private, organisasjoner og stiftelser eier resten. Når det gjelder årsaker til plassering i barnevernsinstitusjon, se Barn og unge i barnevernet, side 14. Institusjon som omsorgsalternativ Tidligere var det vanlig at barn som ble flyttet i barnehjem ble værende der til de var voksne og kunne klare seg selv. I dag er det oftest slik at barna blir på institusjon i en kortere periode. Ifølge Statistisk sentralbyrå har 627 barn og unge (av i alt 1502) vært på institusjon lenger enn 12 måneder. Det er uansett lang tid i et ungt menneskes liv. Hvilke barn og unge blir på institusjon over lengre tid og hvorfor? Barn som er utsatt for omsorgssvikt, kan ha store problemer. De kommer til uttrykk på forskjellige måter, f.eks. gjennom passivitet, tilbaketrekking, resignasjon eller aktiv fiendtlighet og utagering. Noen barn har problemer av en slik art og i et slikt omfang at det er vanskelig forenlig med rollen som et barn i en biologisk familie eller fosterfamilie. I slike tilfeller kan et institusjonsopphold over en lengre periode være hensiktsmessig. Eksempler på dette kan være barn med store psykiske skader, der det kreves mer systematisk faglig arbeid for å hjelpe dem enn vi kan forvente i et fosterhjem. Når barn er så aggressive at de skader seg selv, ting i omgivelsene og kanskje andre, kan også institusjon være et bedre alternativ. Fordeler ved en institusjon kan være at barnet får større valg av og variasjon i foreldrefigurer. Sterke strukturer, rutiner og klar grensesetting kan oppfattes positivt av barn som kommer fra hjem med stor usikkerhet og lite fasthet. Det å leve i en gruppe med flere jevnaldrende kan også være positivt hvis ungdommen som gruppe er alliert med de positive kreftene på institusjonen. Institusjon eller fosterhjem? Å plassere et barn utenfor barnets hjem betyr en total endring av barnet eller ungdommens livssituasjon. Ikke bare må barnet eller ungdommen forholde seg til nye omsorgspersoner, men også til nye omgivelser, vaner og rutiner. 16 Det er oftest en svært dramatisk opplevelse å bli plassert på barne- eller ungdomshjem, selv om foreldrene og ungdommen har samtykket i plasseringen. De fleste er derfor enige om at fosterhjem er det beste alternativet og i hvert fall for små barn. Praksis har i mange år vært at man skal prioritere plassering i fosterhjem.

17 Det har med tiden kommet flere motforestillinger mot å plassere barn og unge i institusjon. Det er visse trekk ved institusjonen som gjør det vanskelig å erstatte et vanlig familieliv, f.eks. gjennomtrekk blant personalet og mindre grad av forpliktende fellesskap der barna ikke så lett lærer å ta ansvar. Barn i institusjon får ofte for liten trening i å skaffe seg og opprettholde kontakt med andre jevnaldrende utenfor sitt nærmeste miljø. Og de får ikke se de vanlige familierollene utspille seg i dagliglivet. Foreldrerollene er erstattet av mer skiftende omsorgspersoner uten klar rolledeling. Holdninger og handlinger Begrepene "barnevernsbarn" eller "barnehjemsbarn" kan bidra til stigmatisering gjennom ensidige medieoppslag, statistikk og holdninger ellers i samfunnet. Barnevernsbarn har ressurser, kreativitet og evner på lik linje med andre barn. Bak faguttrykk som "atferdsvansker" og "relasjonsskader" gjemmer det seg ungdommer med en sår og vanskelig fortid. De har rett til å bli hørt og respektert i arbeidet med å etablere en verdig og trygg framtid. Landsforeningen for barnevernsbarn (Lfb) mener at alle barnevernsbarn har krav på å vite hvilke rettigheter de til en hver tid har. Mange har i løpet av sitt korte liv vært innom flere institusjoner og fosterfamilier. For barn og unge under omsorg bør tiltakene alltid være styrt av det bærende prinsippet om mest mulig stabilitet og kontinuitet, samtidig som "overgangene" gjøres forståelige og forutsigbare for barnet eller ungdommen. For at de det gjelder skal bli hørt, må man ta "ungdommens perspektiv" i betraktning når tiltak om plassering skal utformes. I en institusjon bør brukermedvirkning i realiteten bety medbestemmelse. Det er viktig at barn og unge får være med i en prosess som er tilrettelagt deres forutsetninger og behov. Arbeidet med å utforme et ettervern må begynne lenge før ungdommen er 18 år. Tilbudet på institusjonene bør være differensiert og tilpasset den aktuelle livsfasen ungdommen er i. Det må legges til rette for et ettervern som inkluderer skole, jobbtrening og andre tiltak som kan forberede ungdommen på et selvstendig liv utenfor institusjonen. (Se også side 14.) I mangelen på egnede fosterfamilier, blir mange barn og unge i dag plassert på institusjon som eneste løsning. Som resultat av manglende tiltak i hjemmet (før det er for sent), blir flere barn enn nødvendig plassert utenfor hjemmet. Kilder Bunkholdt, Vigdis og Sandbæk, Mona: Praktisk barnevernsarbeid. 4. utg. Gyldendal Akademisk 1998 Dine rettigheter og Klar for å bo alene. Hefter utgitt av Landsforeningen for barnevernsbarn. Lov om barneverntjenester av Statistisk sentralbyrå: Barnevernsstatistikk pr Les mer om de eldste barnevernsbarna på 17

18 Norsk Fosterhjemsforening (NFF): BARN I FOSTERHJEM Fosterbarn er som andre barn forskjellige «Mine fosterforeldre er opptatt av hvordan jeg har det. Jeg er mye mer enn en jobb for dem. De kan si: Hvordan gikk det på prøven i dag? Har du hatt en fin dag? Vi er stolte av deg! Er det noe du vil prate om? Nei, det får du ikke lov til! Vi bryr oss om deg!» Det bor barn i fosterhjem i Norge (pr. 31. desember 2000). Fosterbarn er barn som av forskjellige årsaker ikke kan bo hos sine foreldre. Barna bor i kortere eller lengre perioder i fosterhjem. Fosterbarn er fra 0 til 23 år. Fra 18 til 23 år kan unge som selv ønsker det, fortsette å bo i fosterhjem. Hva er et fosterhjem? Fosterhjem er private hjem som tar imot barn til oppfostring. Det kan være etter vedtak om omsorgsovertakelse eller plassering foretatt av barnevernstjenesten som hjelpetiltak, uten omsorgsovertakelse, men med samtykke av foreldrene. Det er ca fosterhjem i Norge. Fosterforeldre rekrutteres av barnevernstjenesten, og de fleste har ikke kjennskap til barnet fra tidligere. Fosterforeldrene kan også være i slekt med barnet, som besteforeldre, tanter og onkler, eller de kan være voksne som barnet og foreldrene kjenner. Alle fosterhjem skal godkjennes spesielt for barnet av barneverntjenesten i den kommunen der barnet bor. Beredskapshjem er privathjem som tar imot barn i en krisesituasjon som et alternativ til institusjonsplassering. Barn og unge bor der midlertidig og i kortere perioder som en overgangsordning til mer varige omsorgstiltak. Når barn har ekstra behov til omsorg, kan det settes i verk forsterkningstiltak i fosterhjemmet for kortere eller lengre perioder. Et forsterket fosterhjem er fosterhjem som mottar støttetiltak og/eller økonomiske ytelser som i vesentlig grad går ut over det som blir beskrevet i avtaleskjemaet mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten. Forsterkningstiltakene kan bestå av forhøyet arbeidsgodtgjøring, veiledning, avlastning og støttekontakt, og er ofte en kombinasjon av disse. Barn i fosterhjem 31. desember 2000 I alt Alder Barn i fosterhjem i alt Barn i fosterhjem utenom familie Barn i fosterhjem der fosterforeldrene er i slekt med barnet Barn i forsterkede fosterhjem Barn i beredskapshjem Kilde: SSB 18

19 Lov om barneverntjenester åpner for å plassere barn utenfor hjemmet uten at fylkesnemda for sosiale saker fatter vedtak om å overta omsorg for barnet (se side 12). Det er derfor flere barn plassert utenfor hjemmet enn tallet på barn under omsorg. Plasseringen kalles da hjelpetiltak. Ved utgangen av 2000 bodde ca barn i fosterhjem som hjelpetiltak. I alt barn var under omsorg av barnevernet, og omkring av dem bodde i fosterhjem. Hvorfor fosterhjem? Når barn ikke kan bo sammen med foreldrene sine, er plassering i fosterhjem det mest brukte alternativet. Bak dette ligger et ønske om at barn som har vært utsatt for omsorgssvikt skal få oppleve et familieliv med stabile og omsorgsfulle voksne rundt seg. Dette skal gi utviklingsmuligheter gjennom positive personlige opplevelser og erfaringer med andre mennesker noe som kan motvirke effekten av tidligere negative samspill, og dermed korrigere noen av de problemene som kan ha utviklet seg. I alt 80 prosent av barn og unge som er plassert utenfor hjemmet, bor i fosterhjem. Hvem er fosterbarna? Fosterbarn med spesielle behov kan være barn og unge med fysisk og psykiske funksjonshemninger med annen etnisk bakgrunn som har vært utsatt for russkader i svangerskapet som har vært utsatt for seksuelle overgrep og/eller mishandling Det er noen flere gutter enn jenter som er fosterbarn. Kjønnsfordelingen er imidlertid mindre skjev i barnevernet enn i det psykososiale hjelpeapparatet for øvrig. Forklaringen er trolig at barn først og fremst henvises til barnevernstjenesten på grunn av svikt og problemer hos foreldrene, heller enn bekymringsfulle forhold ved dem selv. Det er først og fremst i ungdomsalderen at barnas egen atferd blir en selvstendig henvisningsgrunn til barnevernet. Guttene i fosterhjem er mer problembelastet enn jentene. Det gjelder både når de blir plassert, underveis i plasseringsforløpet og i voksen alder. En forklaring på disse kjønnsforskjellene kan være at gutter som strever, oftere viser dette med utadvent atferd, ved at de tilpasser seg dårlig, er bråkete og krevende. Jenter som strever, viser dette oftere med innadvendt atferd; de tilpasser og jobber for å være flinke. Det jentene sliter med kan komme til syne gjennom tristhet og tilbaketrekking fra sosial aktivitet, eller de kan utvikle ulike vegringstilstander eller depresjoner. Det er en tendens til at barn er stadig eldre når de plasseres fosterhjem. I 1995 var to av fem barn 14 år eller eldre ved plassering. Barnets alder ved plassering virker inn på selve hensikten med fosterhjemsoppholdet. Flere undersøkelser viser en høy forekomst av problemer hos fosterbarn. Fire av fem barn har ved plassering forsinket utvikling eller skjevutvikling: kognitivt, språklig, emosjonelt eller sosialt. Hvorfor trenger fosterbarn spesiell oppmerksomhet? Fosterbarn har en annerledes historie med seg enn barn som vokser opp i sin opprinnelsesfamilie. "Store" barn flytter inn i en ny familie og skal bli kjent med og tilpasse seg denne. Barnet skal også bli kjent med et nytt nærmiljø, begynne på ny skole/barnehage og finne seg nye venner. Barnet har opplevd brudd i relasjon til nære omsorgspersoner. Barnet har som oftest vært utsatt for sviktende omsorg. 19

20 Små barn som kommer tidlig i fosterhjem, kan også ha med seg en historie som gjør at de stiller med spesielle forutsetninger. Barnet kan ha vært utsatt for rusmisbruk i svangerskapet, eller vært utsatt for tidlige belastninger knyttet til dårlig omsorg og brutte relasjoner. Dette gjør at barnet kan ha med seg en sårbarhet, noe som gjør at dets omsorgspersoner og barnet selv kan ha behov for ekstra oppfølging gjennom oppveksten. Ungdommer som har bodd i fosterhjem og nærmer seg voksen alder har en annerledes fortid enn mange andre barn. Det der derfor viktig at ungdom som ønsker det kan fortsette å bo i fosterhjemmet, eller flytter på hybel og får oppfølging fra fosterforeldrene i perioden fra 18 til 23 år. Ungdom som har vært under barnevernets omsorg, opplever ofte at de blir overlatt til seg selv for tidlig. Samvær med foreldre De fleste fosterbarn har samvær med sine foreldrene. Samvær skal bidra til at barnet opplever kontinuitet og stabilitet i livet. Noen barn ønsker mer samvær med foreldrene mens andre kan oppleve samvær som en belastning. Barnevernstjenesten skal opprette skriftlig samværsavtale ut fra fylkesnemndas vedtak når dette foreligger. Avtalen skal utarbeides i samråd med foreldrene og fosterforeldre. Samvær kan foregå i fosterhjemmet, hos barnets foreldre eller på nøytralt sted. I noen tilfeller skal det føres tilsyn ved samvær for å sikre barnet. Det er viktig at barnet høres i sitt syn på samvær, og når det fyller 12 år har det rett til å uttale seg i slike spørsmål. Kilder Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet, skriftserienr. 3/1998 Bunkholdt, Vigdis: Fra rekruttering til tilbakeføring. Universitetsforlaget 1999 Gulliksen, Øystein: Fosterhjemshåndboka. 2. utg. Kommuneforlaget 2000 Havik, Toril og Backe-Hansen, Elisabeth: Kunnskapsstatus for fosterhjemsarbeidet. Lov om barneverntjenester, Redd Barna: Hallo er det noen der? Unge anrop fra en annen virkelighet Sturla, Falck og Havik, Toril (red.): Barnevern og fylkesnemnd. Kommuneforlaget

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Rapporter og evalueringer

Rapporter og evalueringer Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge 11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge Anne Mette Bjerkan og Marit Sitter Sammendrag Totalt mottok 47 280 pasienter behandling i psykisk helsevern for barn og unge i løpet av 2006. Dette er

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Vårt prosjekt Kompetansemidler fra Husbanken Midt-Norge Prosjektperiode: høst 2009 nyttår

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/7129-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Bosetting av flyktninger 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla

Detaljer

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse 1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet?

Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Til alle som leser faglitteratur!

Til alle som leser faglitteratur! November 2010 Til alle som leser faglitteratur! Odin Bok og Papir er fagbokhandelen i Molde. Vår viktigste oppgave er å forsyne studenter, lærekrefter og regionens næringsliv med den faglitteratur de trenger

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg

Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg Det iverksettes oftere barnevernstiltak overfor innvandrerbarn enn til "norske" barn. Særlig gjelder dette andregenerasjonsinnvandrere.

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

INNTAKSINTERVJU. Barn med atferdsvansker

INNTAKSINTERVJU. Barn med atferdsvansker INNTAKSINTERVJU Barn med atferdsvansker Intervjuer: Intervjudato: Barnets navn: Født: Kjønn: 1 Gutt 2 Jente Fungerende mors navn: Fungerende mors familieforhold til barnet: 1 Biologisk mor 2 Adoptivmor

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

Barne- og familietjenesten 2012

Barne- og familietjenesten 2012 Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer