Lars F. Norum og Christine Gaarder, Gastrokirurgisk avdeling, Nils Oddvar Skaga, Anestesiavdelingen, Ullevål Universitetssykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lars F. Norum og Christine Gaarder, Gastrokirurgisk avdeling, Nils Oddvar Skaga, Anestesiavdelingen, Ullevål Universitetssykehus"

Transkript

1 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 383 TRAUMATISKE COLORECTALSKADER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS - ET TREÅRSMATERIALE T Digranes*, NO Skaga**, C Gaarder* *Gastrokirurgisk avdeling, **Anestesiavdelingen, Ullevål Universitetssykehus (UUS) Bakgrunn: Primær sutur eller reseksjon med primær anastomose rapporteres hyppig som trygg behandling ved colorectalskader. Stomi bør forbeholdes pasienter med rectumskader, omfattende ledsagende skader samt lang tid fra skadetidspunkt til behandling. Vi ønsket å undersøke våre behandlingsresultater i denne pasientgruppen ved UUS. Materiale og metode: I perioden 1/8-00 til 31/7-02 ble det påvist colon og rectumskader hos totalt 33 traumepasienter. To pasienter ble ekskludert pga. massive skader og ikke colonrelatert mors kort tid etter innkomst. Data er hentet fra traumeregisteret ved UUS og ved gjennomgang av journaler. Resultater: Stumpt traume var skademekanismen hos 24 av 31 pasienter. Tre av rectum- og 14 av colonskadene er klassifisert som Organ Injury Scale (OIS) grad I, tilfeldig oppdaget ved tidlig laparotomi av annen årsak. Disse ble behandlet med sutur av serosa med ukomplisert postoperativt forløp. De resterende 14 pasienter med OIS grad 2 er karakterisert nedenfor: Pasient Colon OIS ISS Skademek Indikasjon Tid t el.d Behandling Komplikasjon Stomi Tilbake 1 II 35 penetr. protokoll <3t prim.sutur - 2 II 9 penetr. protokoll <3t prim.sutur - 3 II 5 penetr. protokoll <6t prim.sutur - 4 III 18 penetr. DPL <24t prim.anast sårruptur 5 IV 27 penetr. protokoll <6t stomi - 8 mnd 6 V 16 penetr. protokoll <3t DCS mors<48t 7 II 19 stump. CT 9d Hartman - 6 mnd 8 II 34 stump CT 6d ileost./colost. - stomi 9 III 17 stump DPL <3t prim.anast - 10 IV 57 stump UL <9t prim.anast mors 9d 11 IV 54 stump CT <12t DCS. - 2 mnd Rectum 12 III 18 penetr. protokoll <6t Hartman - stomi 13 III 45 stump protokoll <24t stomi - stomi 14 V 66 stump DPL <3t stomi - stomi Primær sutur eller anastomose ble utført hos 6 av pasientene med colonskade. En pasient med primær anastomose døde etter 9 dager og obduksjonen viste patent anastomose. Av 3 pasienter som fikk anlagt stomi, er 2 blitt lagt tilbake. Den ene av to pasienter som fikk utført hemostatisk nødkirurgi (DCS) døde etter 48 timer av sepsis. Den andre pasienten fikk neste dag 3 stomier som ble lagt tilbake etter ca. 8 uker. Alvorlig rectumskade medførte permanenet stomi hos våre 3 pasienter. Konklusjon: Materialet er lite. Vi hadde imidlertid ingen komplikasjoner direkte relatert til primærsutur eller reseksjon med primær anastomose hos de 6 pasientene som fikk denne behandlingen.

2 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 384 TYNNTARMSKADER VED STUMPE TRAUMER Lars F. Norum og Christine Gaarder, Gastrokirurgisk avdeling, Nils Oddvar Skaga, Anestesiavdelingen, Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn: Skader på tynntarm og tynntarmsmesenterie foreligger hos 1-2 % av pasienter med stumpe bukskader og er med få unntak forårsaket av høyenergitraume. Pasientene med tynntarmskader er som oftest multitraumatisert og har andre ledsagende bukskader. Mortaliteten i denne pasientgruppen er rapportert høyere enn for andre pasienter med tilsvarende skadegrad. Den høye mortaliteten tilegges forsinket diagnostikk og behandling av tynntarmskadene, som kan være vanskelige å erkjenne. Vi ønsket å undersøke behandlingsresultatene for denne pasientgruppen ved Ullevål Universitetssykehus (UUS). Metode: Vi har gått gjennom journalene til 33 pasienter fra traumeregisteret, UUS, kodet med stumpt påført tynntarmskade fra august 2000 til og med juli Resultater: Materialet besto av 12 kvinner og 21 menn, median alder 35.5 år, range 8-81 år. Det var 26 trafikkskader, seks fallskader og en klemskade. Det var ingen voldstraumer. Vi fant 23 pasienter med mesenterieskader, seks pasienter med serosarifter og 12 pasienter hadde perforasjoner. Åtte pasienter hadde skade på flere områder av tynntarmen. Tjueseks pasienter hadde skade på andre bukorganer: lever(11), milt(10), colon(9), diaphragma(4), bukvegg(2), pancreas(1), ventrikkel(1) og nyre(1). Tjueni pasienter hadde andre assosierte skader: thoraxskader(17), hodeskader(9) og frakturer(18). Ingen pasienter hadde isolert skade på tynntarm. Seks pasienter ble operert umiddelbart på skadestue, 23 pasienter ble operert innen åtte timer, fire pasienter ble operert senere enn ett døgn etter ankomst, hvorav to døde. Vårt materiale er for lite til å vise statistisk forskjell i overlevelse korrelert opp mot operasjonstidspunkt. Av de 33 pasientene døde 12 (mortalitet 37 %). Antatt hoveddødsårsak var: hjerneødem(7), ARDS (3), multiorgansvikt (1) og sepsis (1). Diskusjon: Alle pasientene hadde ledsagende skader. Den høye mortaliteten er korrelert med alvorlige assosierte skader, særlig intracranialt og intrathoracalt. I dette materialet ble fire av 33 skader erkjent mer enn ett døgn etter skadetidspunkt. Det kan ikke utelukkes at deres utkomme ble forverret av sen diagnostikk. Nær 90 % av pasientene ble imidlertid operert innen åtte timer etter ankomst UUS, og sammenlignet med andre materialer er det et godt resultat. Konklusjon: Ved stumpe bukskader, særlig ved høyenergiskader, skal man mistenke tynntarmskade. Ingen undersøkelser kan med sikkerhet utelukke tynntarmskade. Disse pasientene bør følges nøye klinisk med gjentatte undersøkelser og terskelen for eksplorativ laparotomi bør være lav.

3 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 385 ANGIOGRAFIENS PLASS I BEHANDLINGEN AV LEVERSKADER C Gaarder, PA Næss*, NE Kløw**, T Eken***, J Pillgram-Larsen****, T Buanes Gastrokirurgisk avdeling, *Barnekirurgisk avdeling, **Radiologisk avdeling, ***Traumeregisteret, ****Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus Bakgrunn: Intervensjonsradiologi er blitt innført som et mindre invasivt alternativ og som supplement til kirurgi, for å kontrollere blødning ved leverskader. Blødninger ved leverskader er hovedsakelig venøse, og studier viser at 60-80% har stanset på laparotomitidspunktet. Målet med angiografi er å identifisere og stanse arteriell blødning. Dette vil kunne bidra til å redusere antall laparotomier samt være verdifullt supplement til hemostatisk nødkirurgi med pakking. Vi ønsket å evaluere vår behandling av leverskader etter innført protokoll med bruk av angiografi. Metode: Terapeutisk angiografi som ledd i behandling av leverskader ble lagt til eksisterende behandlingsalgoritme ved UUS fra august Alle pasienter med leverskader er blitt inkludert og fulgt prospektivt i perioden 1/ / (gruppe2) og sammenliknes med de to foregående år(gruppe 1). Data er hentet fra Traumeregisteret, UUS, og ved gjennomgang av journaler. Resultater: Pasienter som døde kort tid etter ankomst akuttmottak eller i løpet av 24 timer av massive skader uten relasjon til leverskaden, ble ekskludert fra videre analyse (16 pasienter i gruppe1 og 10 pasienter i gruppe2). Gruppe Alder, år AIS(lever) DPL Operert Liggetid, d Mortalitet 1, n=68 30,7 2,4 18(24) 37(54) 11,6 11 (16) 2, n=63 30,0 2,6 6(10)* 23(37)* 11,5 2 (3)* *Statistisk forskjellig (p<0.05) fra gruppe 1 I tillegg til at signifikant flere pasienter kunne behandles ikke-operativt i gruppe 2 var gjennomsnitt AIS for leverskaden hos de ikke-operativt behandlete signifikant høyere i gruppe 2 (2,16 vs 2,53) enn i gruppe 1. Det ble i henhold til protokoll utført angiografi hos 17 av 40 ikke-operativt behandlete pasienter. Av disse ble åtte pasienter embolisert. Hos åtte av totalt ti pasienter ble angiografi utført i henhold til algoritme i forbindelse med hemostatisk nødkirurgi med pakking av leverskade. Angiografi førte til embolisering hos fem av disse pasientene. Embolisering fant sted før laparotomi hos en pasient og etter pakking hos fire pasienter. En av disse pasientene fikk utført leverreseksjon i hemodynamisk stabil fase fire dager etter pakking. Årsaken var nekrose i tilknytning til skadet område med begynnende sepsis. I tillegg fikk en pasient utført nefrectomi i stabil fase etter embolisering av alvorlig leverskade. Angiografi var negativ hos en pasient overflyttet fra annet sykehus som var blitt transfusjonskrevende etter ikke-terapeutisk laparotomi. Av 23 pasienter laparotomert i gruppe 2 ble således angiografi utført hos til sammen ti pasienter og embolisering ble utført hos seks av disse pasientene. Vi har ikke registrert komplikasjoner direkte relatert til angiografi-prosedyren. Konklusjon: Terapeutisk angiografi synes å øke sikkerheten rundt ikke-operativ behandling av alvorlige leverskader. Prosedyren fremstår som et verdifullt supplement til hemostatisk nødkirurgi. Ved å oppnå hemodynamisk stabilitet raskest mulig, reduseres risiko for komplikasjoner og annen nødvendig kirurgi tolereres bedre.

4 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 386 OPPFØLGING ETTER INTERVENSJONSRADIOLOGISK EMBOLISERING AV PASIENTER MED MILTSKADE KAN KONTRASTFORSTERKET UL ERSTATTE CT? JB Dormagen, O Meyerdirks, *C Gaarder,** PA Næss, A Drolsum, NE Kløw Radiologisk avdeling, *Gastrokirurgisk avdeling, **Barnekirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus UUS Bakgrunn: Intervensjonsradiologisk embolisering blir i økende grad benyttet som ledd i ikke-operativ behandling av miltskader. CT er vanlig i oppfølgingen av miltskader. CT innebærer imidlertid høy strålebelastning, noe som er bekymringsfullt hos unge traumepasienter. Vi ønsket å undersøke om funn ved kontrastforsterket UL (KFU) i oppfølging av stumpe miltskader er sammenlignbare med CT-funn og klinikk. Metode og materiale: I perioden september 2003 til mars 2004 ble 16 pasienter med miltskade fulgt prospektivt med til sammen 22 KFU-undersøkelser (utført dager etter embolisering). Både KFU-prosedyren og CT-protokollen var standardisert. Perisplenisk væske, subkapsulær og intraparenchymal patologi samt kontrastansamlinger ble registrert. Ved gjentatte undersøkelser hos samme pasient ble endringer i funn registrert. I gruppen der CT ble utført parallelt (gruppe 1) ble UL-funn og CTfunn sammenliknet. I gruppen der CT ikke ble utført som kontroll (gruppe 2), ble enkle spørsmål besvart av pasientene før UL-undersøkelsen. Resultater: Hos de seks pasientene i gruppe 1 ble det utført til sammen 11 KFUundersøkelser. Fem pasienter ble undersøkt i løpet av de tre første døgnene etter embolisering og en pasient etter åtte dager. Man konstaterte full overensstemmelse mellom KFU og CT. Fire av pasientene utviklet miltinfarkter etter embolisering. Hos en pasient ble det ved gjentatte UL-undersøkelser etter ufullstendig initial embolisering påvist økende subkapsulært hematom og luft i milten både ved KFU og CT. Klinikk ga mistanke om blødning, og pasienten ble reembolisert fem dager etter første embolisering. Han utviklet infeksjonstegn, fikk drenert perisplenisk væskelokulament som viste seg ikke å være infeksiøst. Pasienten kom seg på antibiotikabehandling. Kontroll med KFU ble utført etter 9-12 uker hos tre av pasientene. Undersøkelsen viste tilbakegang av alle forandringer. Hos de ti pasientene i gruppe 2 ble det utført til sammen 11 KFU-undersøkelser. Hos to pasienter ble kontroll utført etter henholdsvis åtte og 12 uker. Hos ni pasienter ble KFU utført 6-15 måneder etter embolisering. Ingen av pasientene anga subjektivt besvær på kontrolltidspunktet. Restforandringer i milt ble sett hos fem av pasientene. Milten var liten hos fem pasienter (<10cm i diameter). Et kronisk hematom og et miltinfarkt i bedring ble påvist. Konklusjon: Kontrastforsterket UL synes lovende i oppfølgingen etter embolisering av miltskader, både for å kartlegge perfusjonsforhold og for å følge utviklingen i skadet område. Alle klinisk betydningsfulle komplikasjoner ble erkjent både ved CT og kontrastforsterket UL.

5 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 387 BEHANDLINGSRUTINER VED STUMPE MILTSKADER HOS BARN P. A. Næss, C. Gaarder* Barnekirurgisk avdeling, *Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus Bakgrunn: Stumpe miltskader hos barn kan behandles ikke-operativt i mer enn 90% av tilfellene. Disse skadene er sjeldent forekommende i Norge. Dette medfører at de kirurgiske avdelinger får liten erfaring med behandling av denne pasientgruppen. Ut fra opplysninger gitt i forbindelse med overflytting av barn med miltskader til Ullevål universitetssykehus (UUS), synes det å være store variasjoner i hvor lenge barn hospitaliseres etter isolerte miltskader. Hvor hyppig radiologiske undersøkelser utføres, og hvor lang tid pasientene pålegges restriksjoner i aktivitetsnivå etter skaden, synes også å variere betydelig. Vi ønsket derfor å evaluere vår behandling av denne pasientgruppen. Metode: Pasienter (<14 år) med miltskade etter stumpt traume innlagt direkte i UUS i perioden 1/1-00 til 31/1-04 ble inkludert. Data er hentet ved gjennomgang av journaler. Resultater: 15 barn med miltskade verifisert ved CT-undersøkelse ble innlagt direkte i UUS i denne perioden. Alle pasientene ble vellykket ikke-operativt behandlet for miltskaden. Tre pasienter ble ekskludert fra videre analyse på grunn av multiple ledsagende skader som forlenget sykehusoppholdet. Av de resterende 12 pasientene var ti gutter og to piker. Hyppigste skademekanisme var fall (6) etterfulgt av sykkelvelt (2) og akeulykker (2). En 12 år gammel pike ble hemodynamisk ustabil kort tid etter innkomst, ble transfundert og gjennomgikk deretter vellykket intervensjonsradiologisk embolisering av miltarterien. De øvrige pasientene var hemodynamisk stabile etter innleggelse. Gruppen og behandlingsopplegget er ytterligere beskrevet i tabellen under. Alder, Liggetid, døgn Ultralydktr., antall Red. aktivitet, uker år Gjennomsnitt (spredning) (1-13) (3-9) (0-4) (3-6) Resultatet av ultralydskontrollene i etterforløpet influerte ikke på behandlingsopplegget. Det er ikke registrert senblødninger eller andre komplikasjoner hos noen av pasientene. Konklusjon: Ikke-operativ behandling av stumpe miltskader hos barn kan gjennomføres med kort liggetid og med få ukers redusert aktivitet etter utskrivelse. Rutinemessig radiologisk kontroll anbefales ikke.

6 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 388 STIKKSKADER I BUK-EN 3 ÅRS REGISTRERING. B. Solheim, T. Gaarder, Gastrokirurgisk avd., N.O. Skaga. Anestesiavdelingen Ullevål universitetssykehus. BAKGRUNN: I tiårsperioden ble gjennomsnittlig 40 pasienter behandlet årlig for stikkskader ved Ullevål universitetssykehus (UUS). Selv om forekomsten av vold i Norge er moderat i forhold til i en rekke andre land, kan den se ut til å være økende. Vi ønsket derfor å se på antall skader behandlet ved UUS i perioden 2000 til 2003, alvorlighetsgrad, diagnostikk og behandlingsresultater. MATERIALE: Alle pasienter med stikkskader i thorax og/eller abdomen behandlet ved UUS i perioden 1/ til 31/ ble inkludert. Data vedrørende skademekanisme, fysiologisk status, undersøkelser, akuttbehandling, diagnoser og skadegrad målt ved ISS(Injury Severity Score) er hentet fra Traumeregisteret. Utfyllende opplysninger er retrospektivt hentet fra journal. Initial evaluering innebærer at sår eksploreres og dersom penetrasjon av peritoneum ikke kan utelukkes, gjøres laparotomi. Ved usikker penetrasjon til pleura og ved funn på røntgen thorax legges thoraxdren. Stikk mot flanke og rygg undersøkes med CT. Hemostatiske nødkirurgiske prosedyrer utføres ved utblødd pasient. RESULTATER: Av totalt 141 pasienter med stikkskader mot truncus var 15(11%) kvinner og 126(89%) menn. Median alder var 28,2 år for kvinner og 29,0 for menn. Skademekanismen var hos 108(76%) pasienter voldstraumer, 18(13%) selvskader og resten ikke tilsiktede ulykker. Til sammen 37() pasienter krevde større kirurgi. Hemostatiske nødprosedyrer ble utført hos åtte pasienter i akuttmottak. Fem (3,5%) av disse pasientene døde kort tid etter ankomst. Alle fem fikk utført nødthoracotomi og hos tre nødlaparotomi. Resterende pasienter ble utskrevet i live. Totalt 33(23%) pasienter ble laparotomert. Hos 29 av disse var peritoneum penetrert. Av de laparotomerte hadde 17 intraabdominal skade. Fem pasienter hadde skader i flere bukorganer. Gjennomsnittlig ISS for hele gruppen var 7 (1-75), for de som overlevde 6 (1-35) og for de som døde 42 (25-75). KONKLUSJON: Frekvensen av stikkskader i truncus ser ut til å være svakt stigende. De fleste skadde er unge menn, utsatt for vold. En liten gruppe har store skader, og 3,5% dør. En av fire pasienter laparotomeres. Kun halvparten av disse har behandlingstrengende skader, men nesten 90% har perforasjon av peritoneum, som medfører eksplorativ laparotomi.

7 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 389 EMBOLISERING SOM LEDD I IKKE-OPERATIV BEHANDLING AV MILTSKADER C Gaarder, JB Dormagen*, NE Kløw*, NO Skaga**, J Pillgram-Larsen***, T Buanes, PA Næss# Gastrokirurgisk avdeling, *Radiologisk avdeling, **Anestesiavdelingen, ***Thoraxkirurgisk avdeling, #Barnekirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus Bakgrunn: Operativ behandling av multitraumatisert pasient med miltskade resulterer oftest i splenectomi med tap av miltens immunologiske funksjon. Ikke-operativ behandling anbefales hos stabil pasient med påvist miltskade uten annen laparotomikrevende skade. Anbefalingen gjelder uavhengig av skadegrad og grad av hemoperitoneum. Ikke-operativ behandling er rapportert vellykket hos 50-60% av pasienter med miltskade, men risiko for terapikrevende senblødning øker med økende skadegrad og angis til ca 20% ved OIS (Organ Injury Scale) grad III, 33% hos grad IV og 75% hos grad V skader. Terapeutisk angiografi synes å være effektiv både som akutt hemostatisk prosedyre og som profylakse mot senblødning. Terapeutisk angiografi som ledd i behandling av miltskader, ble lagt til eksisterende behandlingsalgoritme ved Ullevål universitetssykehus (UUS) fra 1. august Metode: Alle pasienter med miltskade innlagt i UUS etter innføring av intervensjonsradiologisk embolisering ble inkludert og fulgt prospektivt i perioden 1/ / (Gruppe 2). Denne pasientgruppen ble sammenlignet med pasienter innlagt med miltskade i to-årsperioden før innføring av terapeutisk angiografi (Gruppe 1). Data er hentet fra Traumeregisteret, UUS og ved gjennomgang av journaler. Resultater: Både i Gruppe1 og i Gruppe 2 ble 86 pasienter behandlet for miltskade. Pasienter som døde i løpet av 24 timer av massive skader uten relasjon til miltskaden, ble ekskludert fra videre analyse (13 pasienter i gruppe1 og 13 pasienter i gruppe 2). Gruppe Alder,år AIS(milt) DPL Operert Splenectomi/ splenorafi n/n Liggetid, d Mortalitet 1, n=75 31,8 2,7 24(32) 37(49) 24 /2 10,8 11 (15) 2, n=75 29,9 3,0 11(15)* 15(20)* 14* /1 8,6 5 (7)* *Statistisk forskjellig (p<0.05) fra gruppe 1 Angiografi ble utført hos totalt 34 pasienter og resulterte i embolisering hos 31 pasienter. Prosedyren ble utført akutt eller påfølgende dag i henhold til protokoll hos 29 pasienter. To av disse pasientene ble senere splenectomert, en for mistenkt senblødning og en i forbindelse med utpakking av leverskade. Blødning som følge av mislykket primær embolisering førte til reangiografi med ny embolisering hos en pasient etter 5 dager. Angiografi ble utført mer enn ett døgn etter skade hos 5 pasienter (dag 2-11) som ble overflyttet fra annet sykehus, og 4 av disse fikk utført embolisering. Konklusjon: Antall DPL (Diagnostisk Peritoneal Lavage), laparotomier og splenectomier er lavere etter innføring av terapeutisk angiografi som ledd i ikkeoperativ behandling av miltskader ved UUS. I denne gruppen ble hele 80 % av pasientene behandlet ikke-operativt.

8 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 390 TRAUMATISKE DIAFRAGMASKADER VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS (UUS), ET 2-ÅRS MATERIALE. 1 Bernardshaw SV, 2 Skaga NO. 1 Gastrokirurgisk avdeling, 2 Anestesiavdelingen, Ullevål universitetssykehus. Bakgrunn. Traumatisk diafragmarupturer er assosiert med høyenergiskade i thorax, buk og/eller bekken.diagnosen kan være vanskelig å stille, og skaden blir ofte oversett ved initial diagnostikk. Vi rapporterer forekomst og erfaringer ved behandlingen av traumatisk diafragmatisk ruptur (TDR) basert på et materiale fra Traumeregisteret UUS. Pasienter og metoder. I perioden tom ble 1666 traumepasienter registrert. Retrospektiv analyse av 19 (12 stump og 7 penetrerende) pasienter med TDR som ble lagt inn i traumemottaket i studieperioden ble vurdert med tanke på initiale undersøkelser, behandlingstyper, organ skade omfang og videre forløp. Resultater. Tabellen beskriver pasientenes demografiske data. Trafikkulykker dominerte i gruppen av stumpe traumer (71%), mens knivstikk var dominerende (63%) ved penetrerende traumer. 74% av pasientene ble innlagt direkte til traumemottak. 37% av pasientene fikk utført nødtorakotomi, nødlaparotomi eller begge deler på skadestuen. 68% fikk innlagt thoraxdren og 37% fikk utført diagnostisk peritoneal lavage (med 21% patologiske funn). Mortaliteten skyldes hovedsakelig blødning og/eller ledsagende hodeskade. Tre pasienter av stumpe traumer og 1 pasient med penetrerende traume døde enten ved innkomst eller kort tid etter innkomst i mottaket. Laparoskopiske eller thorakoskopiske reparasjoner ble ikke utført i denne perioden. Stump (n=11) Penetrerende(n=8) p* p** Median alder(range) 37 (17-77) år 41 (20-56) år 0,46 Menn Kvinner ,23 Median liggedøgn 3 (0-79) 1 (0-25) 0,54 Median Hb ved innkomst 11,7 (3,3-13,3) 11,9 (5,8-15,7) 0,38 Syst. blodtrykk (mm Hg) 85 (0-160) 132 (0-177) 0,46 Blodgass - median ph 7,31 (7,0-7,46) 7,29 (6,89-7,40) 0,45 Median RTS 6 (0-8) 7 (0-8) 0,56 Median ISS 43 (18-75) 30 (17-51) 0,21 ISS > % 50 % 0,02 Overall mortalitet 6 (55%) 2 (33%) 0,35 RTS Revised Trauma Score ISS Injury Severity Score * Pearson chi-square ** Fisher`s exact test Konklusjoner. Antall TDR per år er stigende sammenlignet med tidligere rapporter fra samme sykehus 1,2,3. Identifisering av diafragma ruptur er vanskelig og kan bli oversett initialt. Primær behandling er nødvendig for å unngå langtids sekvele. Mortaliteten skyldes andre årsaker enn TDR. 1. Solheim K. Closed diaphragmatic rupture. Injury 1972; 4: Næss F, Nesbakken A, Pilgram Larsen J et.al. Diafragmaskader. Tidsskr Nor Lægeforen 1991; 111: Arak T, Solheim K, Pilgram Larsen J. Diaphragmatic injuries. Injury1997; 28: 113-7

9 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 391 PANCREASSKADER UTREDNING OG BEHANDLING Spesifisitet og sensitivitet av S-MRCP J Skattum*, C Gaarder*, PA Næss*, JC Hellum**, JT Geitung**, B Solheim*, E Trondsen*, BA Bjørnbeth*, Trond Buanes* *Kirurgisk avdeling, **Radiologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Pancreasskader er sjeldne, og forekommer ofte sammen med skade av andre bukorganer. Komplikasjonsfrekvensen ved stumpe pankreasskader med distal gangskade (Organ Injury Scale grad III), er nylig rapportert så høyt som 60,6 %, og det er øket mortalitet hos pasienter som opereres mer enn 24 timer etter skadetidspunktet (1). I utredningen er det viktig å avklare om pancreasgangen er skadet eller ei, da en overrevet hovedgang indiserer laparotomi, oftest med distal reseksjon av pancreas. MRCP og ERCP gir i prinsippet samme informasjon om pancreasgangen, men sensitivitet og spesifisitet for påvising av gangskade med MRCP er i liten grad kartlagt. Sekretinstimulering av vann og HCO 3 sekresjonen fra pancreas under MRCP (S- MRCP) antas å øke diagnostisk treffsikkerhet. Metode: Fra 2000 har S-MRCP blitt utført ved mistanke om alvorlig pancreasskade så ofte det har latt seg gjøre praktisk. I denne perioden har totalt 16 pasienter blitt utredet og behandlet, seks av disse fikk utført S-MRCP i løpet av de første 24 timer etter skaden. Alle ble også underøkt med CT abdomen. 13 pasienter hadde en stump bukskade, to var skuddskader og en var påført knivstikk. Resultater: S-MRCP viste inntakt pancreasgang hos fem pasienter. Ingen av disse ble laparotomert, og kombinert radiologisk/klinisk oppfølging dokumenterte at hovedgangen i pancreas var intakt. To pasienter fikk påvist en sannsynlig totaloverrivning av pancreasgangen ved CT, og begge disse ble behandlet med distal reseksjon, da skaden ble verifisert per operativt hos begge. Den ene ble operert på bakgrunn av CT funn og klinikk så raskt at S-MRCP ikke lot seg gjennomføre. Den andre ble undersøkt preoperativt med S-MRCP, som verken påviste gangskaden eller fremstilte gangsystemet i pancreas/lever. Diskusjon: Pasienttallet er meget begrenset, men spesifisiteten ved S-MRCP for påvising av en intakt pancreasgang ser ut til å være god (100 % hos fem pasienter).hos den ene pasienten med gangskade, var S-MRCP falsk negativ, og sensitiviteten ved S- MRCP er åpenbart et problem. Hos denne pasienten var CT i overensstemmelse med laparotomifunnet. Det er rimelig å tenke seg at væske-innholdet i pancreasgangen var lekket ut hos pasienten med overrevet gang, slik at MR-fremstillingen ble mislykket, og sekretinstimuleringen bidro ikke med tilstrekelig øket væskeflow i gangen til å fremstille lekkasjen på skadestedet. Omvendt: Hos tre av de fem pasientene med intakt hovedgang, var CT tilsynelatende falsk positiv. Derfor synes CT og S-MRCP å gi komplementær informasjon. Konklusjon: Vår begrensede erfaring tyder på at CT er beste rutineundersøkelse ved alvorlige pancreasskader, da risikoen for å overse alvorlige funn synes minst. S-MRCP er en supplerende undersøkelse som kan bidra til å unngå unødvendige operasjoner hos pasienter med kliniske funn som tillater konservativ behandling. Litteratur: 1. Lin et al: Management of Blunt Major Pancreatic Injury. J Trauma 2004; 56:

10 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 392 TRANSFUSJONSPRAKSIS VED STORE TRAUMER Johan Pillgram-Larsen 1), Hans Erik Heier 2), Berit Gran 2), Morten Hestnes 3), Nils Oddvar Skaga 3). 1) Thoraxkirurgisk avdeling, 2) Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin, 3) Anestesiavdelingen, Ullevål Universitetssykehus (UUS), 0407 OSLO. For å analysere transfusjonspraksis i traumatologien ble forbruket av blodprodukter analysert anonymisert mot hgb og data fra Traumeregisteret UUS. Første halvår 2002 ble innlagt 323 pasienter hvor Traumeteamet ble alarmert. Alder var 1-89 år; median 30; 33,9±1. Injury Severity Score (ISS): 1-75; median 9; 14,8±14. Tjueåtte pasienter døde (8,7%). ISS hos disse: 16-75; median 40,5; 42,1±16. Fullstendige laboratoriedata forelå hos 307 pasienter. Vanlig trigger for transfusjon av erytrocytter til traumepasienter ved UUS er hgb <9g/100ml og behov for volum, uavhengig av kjønn og alder. Massiv transfusjon er definert som 10 erytrocyttenheter i løpet av 24 timer. Åttiåtte pasienter (27,2%) fikk transfusjon, herav 69 første døgn (78,4%). Seksten transfunderte pasienter døde (18,2%), alle blant de 69. Femten pasienter fikk massiv transfusjon, enheter; median 14; 21±3; i alt 349 enheter. Syv av disse pasientene (46,7%) døde. Laveste hgb hos transfunderte pasienter: 3,3-11,3 g/100ml; median 7,6; 7,5±1. Høyeste hgb etter transfusjon: 7,8-14,3; median 9,5; 9,8±1 g/100ml. Tre pasienter fikk transfusjon uten at hgb forelå. Av de 235 ikketransfunderte pasienter døde 12 (5,1%). Fem pasienter med laveste hgb 9 g/100 ml fikk erytrocytter første døgn. En mann på 27 år var klinisk livløs, utblødd, og fikk 4 enheter før behandling ble avsluttet. En mann på 76 år som døde, fikk 3 enheter før transfusjoner ble holdt tilbake. To overlevende fikk 2 enheter initialt på hgb >9 g/100ml og flere transfusjoner senere. De hadde normalt blodtrykk ved innleggelsen. Skadeomfanget var bestemmende for transfusjon hos disse. En mann på 32 år var hypotensiv, fikk 2 enheter på hgb 10,3 g/100ml som steg til 12,1 og ingen transfusjoner senere. Han var mistolket til å ha signifikant blødning. Dette er den eneste av 88 transfunderte pasienter (1,1%) hvor registrerte data tilsier at blod ikke skulle vært gitt. Noen høye hgb-verdier etter transfusjon hos andre pasienter tyder imidlertid på overtransfusjon. I alt ble det på et halvt år til multitraumepasienter de første 10 dager post traume gitt 851 enheter erytrocytter (12,1% av totalforbruket ved UUS); 51,5 enheter trombocytter (6,1% av totalforbruket) og 150 enheter Octaplas (16,6% av totalforbruket). Det ble gitt 100 enheter O Rh(D)- (neg.) erytrocytter, tilsvarende 11,8% av forbrukte erytrocytter i perioden. Syttiåtte av disse ble gitt som kriseblod uten forlikelighetstesting. Da 6% av norske blodgivere har blodtype O Rh(D)-, utgjorde forbruket av O Rh(D)- erytrocytter til traumepasienter et overforbruk av O Rh(D)- blod på 49 enheter. Overforbruket av O Rh(D)- blod til andre pasienter ved UUS var 230 enheter og dermed en vesentlig større belastning på forsyningen av blod. Transfusjonspraksis ved traumebehandling på UUS synes overveiende å skje i samsvar med internasjonalt anbefalte retningslinjer. Traumebehandlingen utgjør en mindre belastning på transfusjonstjenestens ressurser enn forventet.

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Økende antall traumepasienter til UUS: Hvem er de, og hvorfor kommer de?

Økende antall traumepasienter til UUS: Hvem er de, og hvorfor kommer de? Økende antall traumepasienter til UUS: Hvem er de, og hvorfor kommer de? Studentoppgave av Tomas Linhart, kull H-03, UIO Høsten 2008 Background: Ullevål University Hospital is a level I trauma center,

Detaljer

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell (traumekoordinator

Detaljer

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014 NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Hva er utfordringene for traumebehandlingen i Norge? Betydningen

Detaljer

Norsk traumatologi de siste 15 år, og de neste 15. Johan Pillgram-Larsen Oslo universitetssykehus Ullevål

Norsk traumatologi de siste 15 år, og de neste 15. Johan Pillgram-Larsen Oslo universitetssykehus Ullevål Norsk traumatologi de siste 15 år, og de neste 15. Johan Pillgram-Larsen Oslo universitetssykehus Ullevål Moderne traumatologi Annen Verdenskrig Koreakrigen Viet Nam krigen 1964-1975 Viet Nam era Prehospital

Detaljer

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Frå: Styringsgruppeleiar Møtedato: 27. februar 2013 Sak 17/13 «Raude responsar» - pasientar som har kome med kriterium kirurgisk og

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Når traumesykehuset er evigheter unna. Når traumesykehuset er evigheter unna...og jeg vet om en god kirurg i nærheten- HVA DA? Svein Arne Monsen Medisinsk systemansvarlig Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset HF Side 1 Helse Nord har helt

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING. Lillehammer 11. februar 2011

INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING. Lillehammer 11. februar 2011 INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING Lillehammer 11. februar 2011 Utredning og behandling av magetarmblødninger Venøse Øsofagusvariser Arterielle Ulcus ventriculi og duodeni Tumores

Detaljer

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Alvorlige skader hos den gravide pasienten Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Generelt!! Forandringer i struktur og funksjon kan influere evbalueringen

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Se på: Isolerte ortopediske skader på LA Kasuistikk bekkenskade Amputasjoner Isolerte

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert

Detaljer

Patient Blood Management (PBM)

Patient Blood Management (PBM) Patient Blood Management Bedre pasientbehandling med riktig bruk av blodprodukter og alternativer til transfusjon Norunn Ulvahaug Fagansvarlig bioingeniør Patient Blood Management (PBM) Definisjon: Evidensbasert

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Traumesystemet i Helse Vest inklusiv Pasientflyt multitraumepasienter. Best nettverksmøte 10.11.2010 1

Traumesystemet i Helse Vest inklusiv Pasientflyt multitraumepasienter. Best nettverksmøte 10.11.2010 1 Traumesystemet i Helse Vest inklusiv Pasientflyt multitraumepasienter. Best nettverksmøte 10.11.2010 1 Om meg Navn: Kurt Andersen Stilling: Traumekoordinator HUS / Helse Vest Utdanning: Ambulansearbeider

Detaljer

Multitraume. Pieter Oord Seksjonsoverlege traumatologi Stavanger Universitetssjukehus

Multitraume. Pieter Oord Seksjonsoverlege traumatologi Stavanger Universitetssjukehus Multitraume Pieter Oord Seksjonsoverlege traumatologi Stavanger Universitetssjukehus The Golden hour The Golden hour Et tidsvindu etter et traume der man har muligheten til å forebygge død. Opprinnelig

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Sjekkliste traumesystem SSHF

Sjekkliste traumesystem SSHF Sjekkliste traumesystem SSHF pr. 17. mars 2014 Område SSF Kommentar SSA Kommentar SSK Kommentar Overordnet Støtte fra sykehusledelse (HF) og lokal ledelse Dedikert personell (traumekoordinator, min 50%

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Kompetanse i radiologisk avdeling Radiografer CT Komplekst utstyr Kunnskap og opplæring nødvendig Høyt

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

Post traumatisk hydrocephalus

Post traumatisk hydrocephalus Post traumatisk hydrocephalus Hege Linnerud Fredø Overlege Nevrokirurgisk avdeling OUS,Ullevål Fritekst... fritekst... fritekst Post traumatisk hydrocephalus Pasient 1 62 år gammel mann 1980 ICH, operert

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster 1 Hilde Rolandsen Anne auline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 Anskaffelsen Riksrevisjonens rapport ~420 millioner over 4 år + forutsetninger og

Detaljer

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult og obskur GI-blødning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-blødning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er så beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun påvises ved kjemisk prøve: Positiv

Detaljer

Columnaskader. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs. Hospital

Columnaskader. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs. Hospital Columnaskader Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs Hospital Brudd i ryggsøylen Brudd i thoracolumbal columna Høyenergetiske skader Tenk på brudd i ryggen!! Fall fra høyde Trafikkulykker Idrett Vær

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF 30. april 2013 www.sthf.no/kpu Saksliste 1. 2. 3. 4. 5. Godkjenning av referat fra 9. april 2013 Saker fra klinikkene Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007 Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I.3.5.3-7

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I.3.5.3-7 Prosedyre Dokument ID: Gyldig til: 28.11.2015 Side 1 av 6 ENDRING FRA FORRIGE VERSJON: Ny. Tilpasset foretaksovergripende prosedyrer for blodbestilling. HENSIKT Gi brukere av InterInfo en generell informasjon

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Bildediagnostikk av traumatisk diafragmaruptur

Bildediagnostikk av traumatisk diafragmaruptur Oppgave 11. semester, Medisinstudiet UiO Forfatter stud.med. Erik K. Skjellegrind, Ullevål universitetssykehus Veileder Professor NilsEinar Kløw, Ullevål universitetssykehus 1 Innhold Forord...3 Abstract...4

Detaljer

AKUTT ABDOMEN. Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med

AKUTT ABDOMEN. Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med AKUTT ABDOMEN Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med Definisjon Akutte magesmerter med opp til 7 dagers varighet Ikke avklart mht. årsak Bredt spektrum av potensielle diagnoser selv

Detaljer

Erfaringer etter ett år

Erfaringer etter ett år Kommunal ø-hjelp døgnopphold i Halden & Aremark Erfaringer etter ett år Institusjonsoverlege Anders Schönbeck Helsehuset for Halden & Aremark anders.schonbeck@halden.kommune.no Helsehuset i Halden Nov

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

«Prosjekt Hoftepost»

«Prosjekt Hoftepost» «Prosjekt Hoftepost» Inspirasjon og Idé- grunnlaget Trine Sjøberg og Katja Lund. Bakgrunn for og intensjonen med.. Veien frem mot åpningen av hofteposten. Mottak av pasienter ved hofteposten Bakgrunn for

Detaljer

Nybilanatomi. Trond Boye Hansen

Nybilanatomi. Trond Boye Hansen Nybilanatomi Paramedic / Trafikkulykkesforsker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ulykkesgransker Statens Havarikommisjon for Transport Bilens konstruksjon og passiv sikkerhet Har det noen betydning for

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Ambulansejournalen livsviktig!

Ambulansejournalen livsviktig! Ambulansejournalen livsviktig! Kjetil G. Ringdal Stiftelsen Norsk Luftambulanse Akuttmedisin 2010, Lillestrøm Traumesystem Traumeregistrering Prehospitale data Traumesystem Rett pasient levert til rett

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade 5. årsoppgave i stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Student: Helle Walseth Nilsen

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

HØYENERGIFRAKTURER I PROKSIMALE HUMERUS HOS MULTITRAUMATISERTE PASIENTER

HØYENERGIFRAKTURER I PROKSIMALE HUMERUS HOS MULTITRAUMATISERTE PASIENTER 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 329 HØYENERGIFRAKTURER I PROKSIMALE HUMERUS HOS MULTITRAUMATISERTE PASIENTER Olga Zaikova, Olav Røise, Jan Erik Madsen Ortopedisk senter, Ullevål

Detaljer

Tidsbruk for traumepasienter på Helgeland

Tidsbruk for traumepasienter på Helgeland Tidsbruk for traumepasienter på Helgeland - fra skade til ankomst traumesenter 5. års oppgave i stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved UiT Norges arktiske universitet Student: Kine Olafsen Dybos MK-10

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Ortogeriatriske problemstillinger

Ortogeriatriske problemstillinger Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon

Detaljer

- Fremme helse og livskvalitet. NKT-Traume Att. Torben Wisborg. Høringsutkast revidert nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2015

- Fremme helse og livskvalitet. NKT-Traume Att. Torben Wisborg. Høringsutkast revidert nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2015 - Fremme helse og livskvalitet NKT-Traume Att. Torben Wisborg Deres ref: Vår ref: 2015/1525-16214/2015 Berit Haaland, tlf 52732032 Haugesund, 01.06.2015 Høringsutkast revidert nasjonal traumeplan Traumesystem

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Traumemottak -en forskjell på liv og død

Traumemottak -en forskjell på liv og død Traumemottak -en forskjell på liv og død Peter Majak ass.lege, kir. avd STHF Omfanget 99 mennesker mistet livet grunnet trafikkulykker 1. halvår 2007 40 meget alvorlig skadet 4000 moderat skadet Verste

Detaljer